Jeg føler meg bedre rustet Pasienters erfaringer med den psykoedukative gruppekomponenten i MBT Ingrid Tande Ditlefsen (Cand. Psychol.) Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO Vår 2016 Veiledere: Elfrida Kvarstein, Agnes Andenæs og Helene A. Nissen-Lie
Bakgrunn/relevans Fortsatt behov for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt behandling av borderline (emosjonelt ustabil) PF, som forbindes med høyt lidelsestrykk, høy burden of disease, og tradisjonelt sett har vært ansett for vanskelig å behandle Behov for å øke kunnskapsbasen rundt mentaliseringsbasert terapi (MBT) for denne gruppen
Bakgrunn Det foreligger få studier som ser spesifikt på psykoedukasjon for borderline De få som finnes gir indikasjoner på at psykoedukasjon kan gi selvstendig terapeutisk effekt for borderlinevansker, og påvirke alliansen positivt (Zanarini & Frankenburg, 2008; Strønen, 2014; Banerjee, Dugand, Huband & Watson, 2006) Psykoedukasjon er en vanlig komponent i de fleste spissede, empirisk støttede behandlingsformer for borderline-vansker (inkl. DBT, TFT og SFT) (Biskin & Paris, 2012; Groot et al., 2008) Det er ingen tidligere intervjustudier (kvalitative studier) av psykoedukasjon for borderline Det er ingen tidligere studier som har sett spesifikt på denne komponenten i MBT
Målsetning for denne studien Å undersøke den subjektive erfaringen til deltakerne i en psykoedukativ gruppekomponent i et mentaliseringsbasert terapiprogram (MBT)
Hovedproblemstilling Hvilke erfaringer har pasienter selv med å delta i en psykoedukativ gruppe, i begynnelsen av et poliklinisk MBT-program?
Metode Fenomenologisk hermeneutisk tilnærming (IPA) med perspektiver fra annen metodelitteratur (Smith, Flowers & Larkin, 2009, Haavind, 2000; Kvale & Brinkmann, 2009 og Malterud, 1996). Design Individuelle, semi-strukturerte dybdeintervjuer av rundt en times varighet Utvalget Rekruttering via informasjonsskriv til alle pasienter som avsluttet psykoedukativ gruppe siste år (ca 40 aktuelle pas, 5 grupper) Var fremdeles i MBT programmet 12 meldte seg og ble alle inkludert i studien (8 kvinner, 4 menn)
Analyse Dataanalyse i to hovedrunder (jf. Haavind, 2000): 1. Åpen, induktiv analyse av hele materialet, med det brede forskningsspørsmålet om pasientenes erfaring 2. Ny smalere refleksjonsrunde, basert på funnene fra den første runden, med følgende to forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte beskriver pasientene å få utbytte? 2. Hva kan være utfordringer?
Resultater presentes under fem hovedtemaer: 1) Fordeler ved å være i en gruppe 2) En ny selvforståelse 3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv 4) Et godt grunnlag for terapien videre 5) Utfordringer for å få utbytte - Noen underoverskrifter for å synliggjøre poenger
1) Fordeler ved å være i en gruppe En kilde til mindre skam Bedre læringsutbytte
1) Fordeler ved å være i en gruppe Det bidrar jo hvert fall til at du føler deg ikke helt... Det er jo veldig mye... For meg sa er det veldig mye skam involvert (Mm) i a bruke sa nne ma ter a følelsesregulere pa. (Mm) Det er veldig skamfullt, og bidrar jo... Det gjør jo vondt verre ofte, (Mm) men da bidro jo... Na r alle omtrent gjør det, i et rom, sa føler man seg ikke sa alene om det, man føler seg ikke... (Ja) Det løfter skammen litt da, om ikke annet
2) En ny selvforståelse En opplevelse av å forstå seg selv bedre Mer aksept Mer håp
2) En ny selvforståelse... det var liksom greit a vite at okei, det er noe som kan gjøres, og jeg kan jobbe med det, (Ja) og da var jeg litt sa nn der yes, det er faktisk ha p, jeg fikk veldig mye den der... (Ja) Hva skal man si, jeg opplevde den psykopedgruppa, at jeg ble veldig sa nn positiv, (Ja) jeg sa ha p, for framtida, (Ja) ehm... Det virket nesten litt sa nn der som jeg var nyforelska
3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv Hjelp til å regulere følelser Hjelp til å håndtere relasjoner til andre
3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv At det var en sa nn... følelsesmessig kurve, (Mm) som var at du kom, pa en ma te pa et slags sted til et sa nt point of no return (Ja) At... Med en gang du passerer det punktet sa vil du pa en ma te miste litt kontrollen, du vil miste litt oversikten, og begynne a... (Mm) ja, tulle da, som jeg liker a kalle det, og at man da... ma prøve a liksom kjenne etter, na r er det det skjer, og prøve a stoppe, a sette inn ma ter a stoppe det pa før det skjer. (Mm) Og det... er jo bare sa nn ja. (Ja) Og dette for meg som liksom har ga tt... Det tror jeg ikke jeg er alene om, (Nei) vært innom DPS, ikke sant, (Mm) vært innom forskjellige psykologer og sittet der og snakket seg i hjel om ting som har skjedd og sa nn. Og det a endelig fa noe konkret, ikke sant, det er jo det man har ga tt og lengtet etter, (Ja) sa nn... Hva kan jeg gjøre da? Jeg vil ikke bare sitte og snakke om det, Jo, det kan du gjøre, du kan prøve a... Okei, (Ja) og det gir en sa nn motivasjon, og sa nn okei, men da prøver vi a jobbe for det (Ja) og sa funker det jo
4) Et godt grunnlag for terapien videre Økt tillit og tilgjengelighet for behandlingen En opplevelse av at terapien blir enklere og tryggere En opplevelse av at terapien blir mer effektiv
4) Et godt grunnlag for terapien videre Det var jo veldig greit av det var mitt første møte med gruppeterapi da, (Mm), eller sa nn gruppe... Det hadde kanskje vært litt sa nn... Ikke drøyt kanskje, men... Litt rart a ga rett inn i den andre gruppa (Mm) og da sitte der, uten a ha vært i gruppe før, og høre pa det folk tar opp, og bare sitte der og ikke vite hvordan man skal forholde seg, eller, oppføre seg og sa nn. (Mm) Det er litt sa nn... God start pa en ma te, med det a være i en gruppe da
5) Utfordringer for å få utbytte Gruppesettingen opplevdes for krevende Konsentrasjonsvansker Vansker med oppmøte à Ønske om mer psykopedagogisk gruppe
5) Utfordringer for å få utbytte Det var bra a fa den undervisningen, men pa grunn av der jeg var sa var det... krevende a være der. (Ja) Sa... Ja, sa sa nn sett sa var det litt... Jeg skjønner at man ma ha det kurset i starten, eller sa tidlig som mulig (Mm) fordi... Men, pa en ma te sa... Sa tror jeg, for mange ogsa som, ikke sant, du har gruppe og sa har du den og sa har du ind... Det er tre ganger i uka, det er krevende. (Mm) Man er ny og sa, tror jeg det blir mye unødvendig... Eller, det blir mye fravær fra gruppa, (Ja) fordi folk ikke har kapasitet da (Ja), og det er veldig synd fordi... det er gull verd, og du fa r ikke den sjansen igjen
Oppsummering og konklusjon En komponent som kan oppleves meningsfull av pasientene selv, som mange ønsker seg mer av En komponent som kan oppleves som, og se ut til å kunne, virke terapeutisk i seg selv, blant annet gjennom Opplevelse av mindre skyld og skam Opplevelse av mer håp Økt opplevelse av agens og empowerment Hjelp til følelsesregulering og mentalisering En komponent som kan oppleves og se ut til å kunne virke fasiliterende på terapien videre, blant annet gjennom Kan gjøre at oppstart i annen gruppeterapi og videre terapi oppleves mindre utfordrende Mulig effekt på allianse, motivasjon, tillit (à Mindre risiko for dropout?) Gruppeformatet kan representere både fordeler og utfordringer for utfordrende for noen?
Implikasjoner Resultatene taler for relevansen av denne intervensjonen I MBT-programmet Mer generelt for denne pasientgruppen I seg selv Som en fasilitator for annen (gruppe)behandling De rapporterte utfordringene gir mulige implikasjoner for hvordan flere kan få nytte av tilbudet: Mer psykoedukasjon løpende i programmet? Oppfriskningskurs? Ha et blikk på gruppesammensetningen med tanke på likhet/ulikhet, inkl. kjønn Psykoedukasjon i individualformat som alternativ for noen pasienter og i noen kontekster? NB! Resultatene sier noe om en mulig opplevelse, som noen kan ha av denne gruppen vet ikke gjennom dette hvor stor andel av alle som deltar, hvem osv. Mulig spørsmål for videre forskning?
Kontaktinfo ingrid_td@hotmail.com