"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?"

Transkript

1 "En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? 1

2 Bakgrunn for valg av tema Menn en stor pasientgruppe ble 83% menn bypassoperert - menn rammes ofte fra 50 års alderen, fleste er i gruppa år (Folkehelseinstituttet, 2013) Hyppigste årsaken til redusert livskvalitet og uførhet er hjerte- og karsykdommer (Mæland, 2006) Mangel på kunnskap og mestringsstrategier hos pasienten kan medføre problemer etter bypasskirurgi (Christiansen, 2013) Fokus på helse og livskvalitet kan bidra til bedre mestring etter gjennomført bypasskirurgi (Bjørsland, Wilde- Larsson, & Kvigne, 2012) 2

3 Bakgrunn at hjertesykdom og aortakoronar bypasskirurgi (CACB) følelsesmessig oppleves som en alvorlig livshendelse at det finnes kjønnsforskjeller hvor menn i sterkere grad enn kvinner knytter yrkesaktivitet til helse og livskvalitet at mennene uttrykker følelser sterkere enn sykepleiere tradisjonelt har oppfattet 3

4 Bakgrunn ønske om å belyse og beskrive menns forståelse, håndtering av følelser og forventninger og opplevelser Egne erfaringer og egen forforståelse av pasientgruppen, stemmer det? Vi vet at hjertesykdom og behandlingen av bypasskirurgi hos kvinner og menn oppleves som en alvorlig livshendelse hvordan opplever mennene det egentlig? Er det slik vi sykepleiere tror? Hva gjør mennene i stand til å forholde seg til hjertesykdom, bypasskirurgi og livet videre? Hvilken betydning har sykepleiernes informasjonsformidling og helseveiledning og hvordan oppleves den for mennene? 4

5 Metode Kvalitativ studie med hermeneutisk design Individuelle semistrukturerte intervjuer Intervjumaterialet ble analysert med meningsfortetning og kategorisering 5

6 Hensikten med studien Undersøke hvordan yrkesaktive menn opplever helse og livskvalitet den første tiden etter bypasskirurgi og hvilke forhold som kan ha betydning for helse og livskvalitet. 6

7 Formålet Tydeliggjøre pasientperspektivet Få større innsikt og forståelse for mennenes opplevelser og erfaringer etter bypasskirurgi Øke kompetansen og bidra til å forbedre kvaliteten på sykepleien til denne pasientgruppen 7

8 Inklusjonskriterier - et bilde av pasienten Yrkesaktive menn til og med fylte 62 år Forundersøkt med koronar angiografi Påvist nyoppdaget aterosklerotisk hjertesykdom Behandlet med bypasskirurgi Søkt Hjerterehabilitering på Feiringklinikken 8-10 uker etter bypasskirurgi 8

9 Utvalget 7 yrkesaktive menn Alder år Ulik sosiodemografisk bakgrunn Operert på Feiringklinikken 4 menn og Ullevål sykehus 3 menn 9

10 Tidsperspektivet som ble undersøkt Første tiden etter bypasskirurgi postoperativt 3-5 dager på sykehus 8-10 uker i hjemmesituasjon 10

11 Resultat Hovedfunn presenteres ut fra to hovedkategorier og underkategorier 11

12 Hovedkategori 1 Å bli hjertesyk endret synet på livet Kunnskap var nødvendig for å oppnå forståelse, trygghet og mestring: følelser i forhold til ny livssituasjon, nytt perspektiv på livet jobbtilhørighet 12

13 Hovedkategori 2 Ny kunnskap og gode relasjoner ga trygghet medvirkning og mestring under operasjonsoppholdet i sykepleier og pasientrelasjonen utreise og hjemmesituasjonen 13

14 Følelser Tidl. forskning: noen reflekterte over det som hadde skjedd før diagnosen hjertesyk andre mente det var feil å stoppe opp å tenke bagatelliserer problemene, ville ikke overreagere, ønsket kontroll over følelser, tok sykdommen lite innover seg, angstfylt og skummelt (Lilleaas, 2013) Min studie: å bli hjertesyk opplevdes som et sjokk - rommet en mengde følelser som de ga uttrykk for - snakket om vanskelige temaer - ved å fortelle om vanskelige følelser medførte dette til lettere å ta kontroll over situasjonen - erkjennelse og formidling av håp tro på seg selv - ga mestring og motivasjon 14

15 Betydningen av yrkesaktivitet Viktigheten av å returnere til jobb fra de fikk beskjed om hjertesykdom og i tiden etter som en «rød tråd» Motiverte for å gjenoppta jobb, gjenspeilet seg i alle faser Uavhengig av utdannelse, type yrke og alder for å gjenoppta jobb Viktig i forhold til sosialt liv, kollegaer/venner, ga en generell følelse av kontroll og mestring Ved intervjutidspunkt høy motivasjon og positivitet Å returnere til jobb medførte positiv innstilling og opplevelse av helse og livskvalitet - motivasjon til raskere restitusjon - styrket livskvalitet Sykmeldingsperioden opplevdes tung, «pyton», «trasig» og tap av kontroll 5 av 7 hadde manuelt arbeid Manuelt arbeidende og høyere utdannelse opplevde like høy grad av mestring og en positiv retning på livet der yrkesaktivitet var av stor betydning. 15

16 Tidligere forskning sammenfallende med min studie Motiverte for hjerterehabilitering - medvirkende faktor for å komme tilbake til jobb (Grimsmo, 2009) De som visste de kunne returnere tilbake opplevde livet som meningsfylt og følelse av kontroll (tidl.forsk: forbindelse mellom pasientkontroll og retur til jobb (Bergvik,2011) Hadde jobb å returnere til kom seg raskere på tross av sykmeldingsperiode før og etter bypasskirurgi (Grimsmo, 2009) 16

17 Betydning av kunnskap og forståelse - opplevelse av sammenheng (OAS/sence of coherence) fra å få vite om sin hjertesykdom til tiden hjemme utvikling av forståelse - utvikling av empowerment (istandsetting, styrke) bidro til kunnskapsutvikling av helse og livskvalitet, trygghet og fornøydhet - faglig kvalitet og tillit i pasientsykepleierforholdet og god kommunikasjon - standardisert informasjon ble oppfattet mindre relevant og interessant, ønske om pasientsentrert informasjon - lengden på operasjonsoppholdet var avgjørende - hva de var i stand til å ta til seg/orket - nok med å «eksistere» de første dagene, enkle gjøremål, «fulgte programmet» - kunnskap om hva som kunne forventes ga trygghet og mestring - mestring medførte medvirkning, å takle den ukjente situasjonen ga kontroll over eget liv og krefter til å møte nye og ukjente utfordringer 17

18 Relasjonens betydning sykepleier-pasientforholdet Stort ønske om individuell sykepleie Fremhevet kvaliteter hos sykepleier: tilstedeværelse evne til å formidle kunnskap vennlig atmosfære omtanke tillit dialog valgmuligheter motiverende ansvarliggjørende støttende Sykepleiere de hadde et bedre forhold til hadde kvaliteter som: medmenneskelighet, trygghet, støttende/oppmuntrende/pådriver, bli sett, respektert, ivaretatt, motiverende holdning, viste ro og glede over jobben, inkluderte pårørende Nonverbal kommunikasjon like viktig som verbal 18

19 Relasjon familie og venner Under operasjonsoppholdet - pårørende viktig - få muligheten til samme informasjon medførte felles forståelse ga trygghet og styrket mennenes sårbarhet under oppholdet og tiden hjemme Næreste familie og venner var viktig - Mennene snakket med få og nære familiemedlemmer om det som berørte de : kone/samboer, ekskone, mor, bror bestekompis. 19

20 Konklusjon Økt kunnskap om menns forståelse og håndtering av sykdom og behandling Få og gode relasjoner og komme tilbake på jobb var av stor betydning for disse yrkesaktive menns helse og livskvalitet. Mennene uttrykte like sterke følelser som kvinner i krevende sykdomssituasjon Mennene fremhevet trygghet i sykepleier-pasientrelasjonen Individuell pasientinformasjon var et avgjørende suksesskriterie for motivasjon og mestring der sykepleierne bidro til pasientsentrert informasjon 20

21 TAKK FOR MEG 21

MASTEROPPGAVE. Masterstudiet i Helse og empowerment 2015. En ny livssituasjon

MASTEROPPGAVE. Masterstudiet i Helse og empowerment 2015. En ny livssituasjon MASTEROPPGAVE Masterstudiet i Helse og empowerment 2015 En ny livssituasjon Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter bypasskirurgi? Gro Wuttudal Kjøren Fakultet for helsefag

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Motivasjonens grunnstoffer

Motivasjonens grunnstoffer Motivasjonens grunnstoffer Resultater fra en kvalitativ studie om deltakelse i rehabilitering ROS - Rehabilitering med oppfølgingssamtaler Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Det nærmer seg slutten av utvekslingsoppholdet. Det er sikkert både vondt og godt. Jeg håper dere har hatt et utbytterikt og kjekt opphold. Tenker

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

HVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN?

HVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN? HVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN? Bjørg Christiansen 1, Vigdis Holmberg 2, Torunn Erichsen 3, André Vågan 4 1 professor,institutt for sykepleie

Detaljer

Pårørendes møte med helsevesenet

Pårørendes møte med helsevesenet 8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Andreas Stensvold Avdelingssjef kre/avdelingen Sykehuset Øs7old 15.3-18 Kre9konferansen 2018 Halvor Wilberg Den store lille mannen som

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Treningskontaktrollen Del 1. Linda Barøy Disposisjon - Tildeling av treningskontakt - Noen eksempler - Etablering av

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Livsstilskurs kan det gi varig endring?

Livsstilskurs kan det gi varig endring? Livsstilskurs kan det gi varig endring? Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 15.09.16 LHL-klinikkene Feiring Spesialfysioterapeut og idrettspedagog Cesilie Meling Stenbakken Helse- og treningsrådgiver

Detaljer

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer

Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer Verdier

Detaljer

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET Formålet med dette intervjuet er å hente informasjon, som skal brukes til å produsere en dokumentar-film.

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

Ring oss på tlf eller send en epost til

Ring oss på tlf eller send en epost til Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med en som forstår. Ring oss på tlf. 948 17 818 eller send en

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt

Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme - Dagen i dag, kan bli vår beste dag Gunn Eva S. Myren Stipendiat Senter for omsorgsforskning Midt - Norge Jeg ser min guldfisk Med sorg i sinde Og tænker,ak

Detaljer

Samarbeide med pårørende...?

Samarbeide med pårørende...? Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske

Detaljer

Kompetanse i pasientopplæring

Kompetanse i pasientopplæring Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse

Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Sven Liang Jensen, Mette Haaland-Øverby, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen og Nina Helen Mjøsund

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Bakgrunnsinformasjon til filmteam Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Brukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018

Brukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018 Innhold Pasient: Poliklinikk/dagpost (antall svar: 116)... 2 Pasient: Sengepost (antall svar: 15)... 4 Pårørende: Mottak (antall svar: 14)... 6 Pårørende: Poliklinikk/dagpost (antall svar: 147)... 9 Pårørende:

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen 1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care

Detaljer

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Kommunikasjon med alvorlig syke

Kommunikasjon med alvorlig syke PALLIATIVE FAGDAGER SUNNIVA SENTER 2017 KOMMUNIKASJON MED ALVORLIG SYKE Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Kommunikasjon med alvorlig syke Vi kommuniserer hele tiden.. Vi i helsevesenet er interessert

Detaljer

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig

Detaljer

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold

Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold Innovasjonspartnerskapet Nyskapende pasientforløp Sykehuset Østfold (SØ) ønsker å invitere næringslivet til et innovasjonspartnerskap

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Extrastiftelsen Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Munn- og halskreftforeningen Prosjektnavn: «Munnhuleprosjektet» Prosjekt ID: 1589 Prosjektnummer: 2010/3/0222 Kapittelinndeling Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien 1 Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien v/ Tone Sætrang Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og cand.san Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag OUS Har en bistilling ved EMAN

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som

Detaljer

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp Sammen for bedre Oslohelse Avdelingen Forsterket rehabilitering Aker

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger

Detaljer