"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?
|
|
- Oddbjørn Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 "En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? 1
2 Bakgrunn for valg av tema Menn en stor pasientgruppe ble 83% menn bypassoperert - menn rammes ofte fra 50 års alderen, fleste er i gruppa år (Folkehelseinstituttet, 2013) Hyppigste årsaken til redusert livskvalitet og uførhet er hjerte- og karsykdommer (Mæland, 2006) Mangel på kunnskap og mestringsstrategier hos pasienten kan medføre problemer etter bypasskirurgi (Christiansen, 2013) Fokus på helse og livskvalitet kan bidra til bedre mestring etter gjennomført bypasskirurgi (Bjørsland, Wilde- Larsson, & Kvigne, 2012) 2
3 Bakgrunn at hjertesykdom og aortakoronar bypasskirurgi (CACB) følelsesmessig oppleves som en alvorlig livshendelse at det finnes kjønnsforskjeller hvor menn i sterkere grad enn kvinner knytter yrkesaktivitet til helse og livskvalitet at mennene uttrykker følelser sterkere enn sykepleiere tradisjonelt har oppfattet 3
4 Bakgrunn ønske om å belyse og beskrive menns forståelse, håndtering av følelser og forventninger og opplevelser Egne erfaringer og egen forforståelse av pasientgruppen, stemmer det? Vi vet at hjertesykdom og behandlingen av bypasskirurgi hos kvinner og menn oppleves som en alvorlig livshendelse hvordan opplever mennene det egentlig? Er det slik vi sykepleiere tror? Hva gjør mennene i stand til å forholde seg til hjertesykdom, bypasskirurgi og livet videre? Hvilken betydning har sykepleiernes informasjonsformidling og helseveiledning og hvordan oppleves den for mennene? 4
5 Metode Kvalitativ studie med hermeneutisk design Individuelle semistrukturerte intervjuer Intervjumaterialet ble analysert med meningsfortetning og kategorisering 5
6 Hensikten med studien Undersøke hvordan yrkesaktive menn opplever helse og livskvalitet den første tiden etter bypasskirurgi og hvilke forhold som kan ha betydning for helse og livskvalitet. 6
7 Formålet Tydeliggjøre pasientperspektivet Få større innsikt og forståelse for mennenes opplevelser og erfaringer etter bypasskirurgi Øke kompetansen og bidra til å forbedre kvaliteten på sykepleien til denne pasientgruppen 7
8 Inklusjonskriterier - et bilde av pasienten Yrkesaktive menn til og med fylte 62 år Forundersøkt med koronar angiografi Påvist nyoppdaget aterosklerotisk hjertesykdom Behandlet med bypasskirurgi Søkt Hjerterehabilitering på Feiringklinikken 8-10 uker etter bypasskirurgi 8
9 Utvalget 7 yrkesaktive menn Alder år Ulik sosiodemografisk bakgrunn Operert på Feiringklinikken 4 menn og Ullevål sykehus 3 menn 9
10 Tidsperspektivet som ble undersøkt Første tiden etter bypasskirurgi postoperativt 3-5 dager på sykehus 8-10 uker i hjemmesituasjon 10
11 Resultat Hovedfunn presenteres ut fra to hovedkategorier og underkategorier 11
12 Hovedkategori 1 Å bli hjertesyk endret synet på livet Kunnskap var nødvendig for å oppnå forståelse, trygghet og mestring: følelser i forhold til ny livssituasjon, nytt perspektiv på livet jobbtilhørighet 12
13 Hovedkategori 2 Ny kunnskap og gode relasjoner ga trygghet medvirkning og mestring under operasjonsoppholdet i sykepleier og pasientrelasjonen utreise og hjemmesituasjonen 13
14 Følelser Tidl. forskning: noen reflekterte over det som hadde skjedd før diagnosen hjertesyk andre mente det var feil å stoppe opp å tenke bagatelliserer problemene, ville ikke overreagere, ønsket kontroll over følelser, tok sykdommen lite innover seg, angstfylt og skummelt (Lilleaas, 2013) Min studie: å bli hjertesyk opplevdes som et sjokk - rommet en mengde følelser som de ga uttrykk for - snakket om vanskelige temaer - ved å fortelle om vanskelige følelser medførte dette til lettere å ta kontroll over situasjonen - erkjennelse og formidling av håp tro på seg selv - ga mestring og motivasjon 14
15 Betydningen av yrkesaktivitet Viktigheten av å returnere til jobb fra de fikk beskjed om hjertesykdom og i tiden etter som en «rød tråd» Motiverte for å gjenoppta jobb, gjenspeilet seg i alle faser Uavhengig av utdannelse, type yrke og alder for å gjenoppta jobb Viktig i forhold til sosialt liv, kollegaer/venner, ga en generell følelse av kontroll og mestring Ved intervjutidspunkt høy motivasjon og positivitet Å returnere til jobb medførte positiv innstilling og opplevelse av helse og livskvalitet - motivasjon til raskere restitusjon - styrket livskvalitet Sykmeldingsperioden opplevdes tung, «pyton», «trasig» og tap av kontroll 5 av 7 hadde manuelt arbeid Manuelt arbeidende og høyere utdannelse opplevde like høy grad av mestring og en positiv retning på livet der yrkesaktivitet var av stor betydning. 15
16 Tidligere forskning sammenfallende med min studie Motiverte for hjerterehabilitering - medvirkende faktor for å komme tilbake til jobb (Grimsmo, 2009) De som visste de kunne returnere tilbake opplevde livet som meningsfylt og følelse av kontroll (tidl.forsk: forbindelse mellom pasientkontroll og retur til jobb (Bergvik,2011) Hadde jobb å returnere til kom seg raskere på tross av sykmeldingsperiode før og etter bypasskirurgi (Grimsmo, 2009) 16
17 Betydning av kunnskap og forståelse - opplevelse av sammenheng (OAS/sence of coherence) fra å få vite om sin hjertesykdom til tiden hjemme utvikling av forståelse - utvikling av empowerment (istandsetting, styrke) bidro til kunnskapsutvikling av helse og livskvalitet, trygghet og fornøydhet - faglig kvalitet og tillit i pasientsykepleierforholdet og god kommunikasjon - standardisert informasjon ble oppfattet mindre relevant og interessant, ønske om pasientsentrert informasjon - lengden på operasjonsoppholdet var avgjørende - hva de var i stand til å ta til seg/orket - nok med å «eksistere» de første dagene, enkle gjøremål, «fulgte programmet» - kunnskap om hva som kunne forventes ga trygghet og mestring - mestring medførte medvirkning, å takle den ukjente situasjonen ga kontroll over eget liv og krefter til å møte nye og ukjente utfordringer 17
18 Relasjonens betydning sykepleier-pasientforholdet Stort ønske om individuell sykepleie Fremhevet kvaliteter hos sykepleier: tilstedeværelse evne til å formidle kunnskap vennlig atmosfære omtanke tillit dialog valgmuligheter motiverende ansvarliggjørende støttende Sykepleiere de hadde et bedre forhold til hadde kvaliteter som: medmenneskelighet, trygghet, støttende/oppmuntrende/pådriver, bli sett, respektert, ivaretatt, motiverende holdning, viste ro og glede over jobben, inkluderte pårørende Nonverbal kommunikasjon like viktig som verbal 18
19 Relasjon familie og venner Under operasjonsoppholdet - pårørende viktig - få muligheten til samme informasjon medførte felles forståelse ga trygghet og styrket mennenes sårbarhet under oppholdet og tiden hjemme Næreste familie og venner var viktig - Mennene snakket med få og nære familiemedlemmer om det som berørte de : kone/samboer, ekskone, mor, bror bestekompis. 19
20 Konklusjon Økt kunnskap om menns forståelse og håndtering av sykdom og behandling Få og gode relasjoner og komme tilbake på jobb var av stor betydning for disse yrkesaktive menns helse og livskvalitet. Mennene uttrykte like sterke følelser som kvinner i krevende sykdomssituasjon Mennene fremhevet trygghet i sykepleier-pasientrelasjonen Individuell pasientinformasjon var et avgjørende suksesskriterie for motivasjon og mestring der sykepleierne bidro til pasientsentrert informasjon 20
21 TAKK FOR MEG 21
MASTEROPPGAVE. Masterstudiet i Helse og empowerment 2015. En ny livssituasjon
MASTEROPPGAVE Masterstudiet i Helse og empowerment 2015 En ny livssituasjon Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter bypasskirurgi? Gro Wuttudal Kjøren Fakultet for helsefag
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerMotivasjonens grunnstoffer
Motivasjonens grunnstoffer Resultater fra en kvalitativ studie om deltakelse i rehabilitering ROS - Rehabilitering med oppfølgingssamtaler Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist Nasjonal behandlingstjeneste
DetaljerErfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017
Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Det nærmer seg slutten av utvekslingsoppholdet. Det er sikkert både vondt og godt. Jeg håper dere har hatt et utbytterikt og kjekt opphold. Tenker
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerHVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN?
HVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN? Bjørg Christiansen 1, Vigdis Holmberg 2, Torunn Erichsen 3, André Vågan 4 1 professor,institutt for sykepleie
DetaljerPårørendes møte med helsevesenet
8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerFamiliers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)
Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerVik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder
Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Andreas Stensvold Avdelingssjef kre/avdelingen Sykehuset Øs7old 15.3-18 Kre9konferansen 2018 Halvor Wilberg Den store lille mannen som
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner
PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Treningskontaktrollen Del 1. Linda Barøy Disposisjon - Tildeling av treningskontakt - Noen eksempler - Etablering av
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerHvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse
< kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
DetaljerLivsstilskurs kan det gi varig endring?
Livsstilskurs kan det gi varig endring? Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 15.09.16 LHL-klinikkene Feiring Spesialfysioterapeut og idrettspedagog Cesilie Meling Stenbakken Helse- og treningsrådgiver
DetaljerSPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus
SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur
DetaljerSykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
DetaljerSigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer
Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer Verdier
DetaljerINFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET
INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET Formålet med dette intervjuet er å hente informasjon, som skal brukes til å produsere en dokumentar-film.
DetaljerHjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan
Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of
DetaljerKurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS
Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerFagkveld om psykisk helse
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerEvalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?
Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø
DetaljerPendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE
Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerHJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK
ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerRing oss på tlf eller send en epost til
Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med en som forstår. Ring oss på tlf. 948 17 818 eller send en
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)
Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerSpesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan
Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk
DetaljerDagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt
Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme - Dagen i dag, kan bli vår beste dag Gunn Eva S. Myren Stipendiat Senter for omsorgsforskning Midt - Norge Jeg ser min guldfisk Med sorg i sinde Og tænker,ak
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerLikemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
DetaljerKontinuitet i helse- og omsorgstjenesten
Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerBarriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;
Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerKompetanse i pasientopplæring
Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet
DetaljerBrukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester
Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerHva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse
Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Sven Liang Jensen, Mette Haaland-Øverby, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen og Nina Helen Mjøsund
DetaljerBakgrunnsinformasjon til filmteam
Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består
DetaljerI arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega
I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig
DetaljerBrukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018
Innhold Pasient: Poliklinikk/dagpost (antall svar: 116)... 2 Pasient: Sengepost (antall svar: 15)... 4 Pårørende: Mottak (antall svar: 14)... 6 Pårørende: Poliklinikk/dagpost (antall svar: 147)... 9 Pårørende:
DetaljerÅ navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere
Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle
DetaljerBelastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar
Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerKoRus vest-bergen Reidar Dale
HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt
DetaljerHvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?
Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerKommunikasjon med alvorlig syke
PALLIATIVE FAGDAGER SUNNIVA SENTER 2017 KOMMUNIKASJON MED ALVORLIG SYKE Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Kommunikasjon med alvorlig syke Vi kommuniserer hele tiden.. Vi i helsevesenet er interessert
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerInnovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold
Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold Innovasjonspartnerskapet Nyskapende pasientforløp Sykehuset Østfold (SØ) ønsker å invitere næringslivet til et innovasjonspartnerskap
DetaljerSluttrapport Extrastiftelsen
Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Munn- og halskreftforeningen Prosjektnavn: «Munnhuleprosjektet» Prosjekt ID: 1589 Prosjektnummer: 2010/3/0222 Kapittelinndeling Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerSamhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS
United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.
DetaljerÅ leve med Duchennes muskeldystrofi i familien
1 Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien v/ Tone Sætrang Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og cand.san Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag OUS Har en bistilling ved EMAN
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerForslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet
Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi
DetaljerI arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega
I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerLandsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Er det andre som meg?», som
DetaljerFORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp
FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp Sammen for bedre Oslohelse Avdelingen Forsterket rehabilitering Aker
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
DetaljerIdentifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg
Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger
Detaljer