Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp. Sykehuset i Østfold
|
|
- Bendik Holmen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innovasjonspartnerskap Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold
2 Innovasjonspartnerskapet Nyskapende pasientforløp Sykehuset Østfold (SØ) ønsker å invitere næringslivet til et innovasjonspartnerskap for å utvikle løsninger/tjenester som gjør det mulig å innhente, bearbeide og dele informasjon i et pasientforløp. Dette innebærer å: Designe, utvikle, teste og innføre løsninger/tjenester der pasienten selv kan ta del i eget sykdomsforløp, gi nødvendig sanntidsinformasjon til, og kommunisere med, helsetjenesten hjemmefra. Utvikle, teste og ta i bruk analyse-, planleggings- og oppfølgingsverktøy som gir økt forutsigbarhet og beslutningsstøtte for helsepersonell og pasienter.
3 Bakgrunn Den norske helse- og omsorgstjenesten står overfor betydelige kapasitetsutfordringer. De kommende årene vil et økt antall pasienter og eldre med behov for helsetjenester, og en reduksjon i tilgang på helsepersonell, legge et økt press på helse- og omsorgstjenesten. I dag opplever pasienter mangelfull oversikt og usammenhengende behandlingsforløp med flere ulike behandlere, manglende informasjon, lange ventetider. Enkelte opplever også tid på korridoren. Helsepersonell på sin side klager over ressursmangel, og at de sinkes av IKT-systemer som ikke snakker sammen. For å imøtekomme noen av utfordringene vi står oppe i, og overfor, er det et stort behov for å utvikle og ta i bruk tilrettelagt teknologi og sette pasientens behov i sentrum for utviklingsarbeidet. I utvikling av fremtidens løsninger og tjenester skal vi sette pasienten langt bedre i stand til å medvirke i utformingen av tjenesten, delta i valg av egen behandling og ta en aktiv rolle i å mestre eget liv.
4 Kreft som case - med mulighet for å bredde til andre sykdomsgrupper Kreft er en stor belastning, både for de kreftrammede og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fortsatt er kreft en av de hyppigste dødsårsakene i verden. Kreftdiagnostisering og behandling utgjør en betydelig andel av ressursbehovet i helsetjenesten. Alt tyder på at denne belastningen vil stige etter som antall nye tilfeller øker og flere lever med kreft. Ved kreftsykdom er god kommunikasjon mellom pasient/pårørende og helsetjenesten av svært stor betydning. Pasienten er på sykehus for å få behandling, men mellom og etter behandlingen er pasienten overlatt til seg selv hjemme. For dem handler denne tiden ofte om å følge ordre og å holde ut, og å håndtere utrygghet og bekymring. Mange ringer fastlege/sykehus med spørsmål. Noen går ned i vekt, får infeksjoner og generelt nedsatt allmenntilstand, noe som kan medføre tilleggsbelastninger og sykehusinnleggelser.
5 Aktørbilde Aktøroversikt og systemutfordringer
6 fra samtaler med pasienter 1. GJØR MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV 2. SE MEG OG MINE INDIVIDUELLE BEHOV
7 1. GJØR MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV Tro på verdien av egeninnsats motivasjon
8 Jeg gikk fra dyp depresjon til å få skikkelig kampvilje da legen sa tydelig at hun hadde tro på at jeg skulle klare det. - Kvinne, 48 år Du kan også gjøre noe! - Mann, 54 år Nordmenn er ikke så flinke til å søke kunnskap. To dager etter at jeg fikk bekreftet mistanke gikk jeg til kreftforeningen, så på youtube og ringte kjente med samme krefttype. - Mann, 54 år Da jeg var inne til behandling snakket jeg ikke med noen, tok på meg headset uten å høre på musikk og satt med en bok uten å lese. Ville slippe å forholde meg til de andre syke. - Kvinne, 48 år Jeg opplever at den offentlige helsetjenesten gir tåkete informasjon, mens den private gir nakne fakta. - Mann, 68 år I stedet for all den voldsomme omsorgen trenger vi å få guts til å stå i ting, til å sloss! - Kvinne, 48 år motivasjon Tro på verdien av egeninnsats
9 1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) HANDLE AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON Forstå (informasjonen) Pasienten har behov for støtte til å ta gode valg, og som føles riktig for en selv. Uttalelser fra helsepersonell har stor betydning. Pasientene trenger tydelig informasjon som de forstår. Enkel informasjon gjør pasientene bedre i stand til å ta valg, samt ta et større ansvar selv. Stort spenn i behovet for å søke informasjon på egenhånd. Det er mange kilder og ulike innganger til å forstå, noen evner å bruke det målrettet,- andre ikke. Nordmenn er ikke så flinke til å søke kunnskap. To dager etter at jeg fikk bekreftet mistanke gikk jeg til kreftforeningen, så på youtube og ringte kjente med samme krefttype. - Mann, 54 år Først må du forstå sykdommen din, så fornøye den, så kan du fortelle barna - Mann, 54 år «Det er betryggende å vite at man kan ringe og sende sms. Det gir trygghet. Det kunne vært fint å ha alt informasjonsmateriell og aktuell informasjon elektronisk.» - Mann, 65 år
10 1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON HANDLE Akseptere og finne motivasjon Det er ulikt når og om pasienten aksepterer livet med kreft. Graden av aksept påvirker valg av mestringsstrategier behovet for å ha samtaler med pasienter og fagpersonell valg av aktivitets/treningstilbud Sykdommen har lagt seg som et trykk i brystet, men ikke i tankene - Kvinne, 34 år Det vanskeligste er å akseptere sykdommen - Mann, år, Lindrende enhet Jeg snakker med andre som har klart seg godt gjennom kreftbehandlingen for å få inspirasjon - Mann, 54 år
11 1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON HANDLE Akseptere og finne motivasjon Enkelte pasienter ønsker utelukkende å forholde seg til friske mennesker, de ønsker ikke å se det syke i andre. Pasienten opplever at de må ta et stort ansvar selv for å holde motivasjonen oppe. Det verste med kreften er usikkerhet rundt hvordan dette skal gå, og kone som har samme kreftform. - Mann, 70 år Jeg snakker med andre som har klart seg godt gjennom kreftbehandlingen for å få inspirasjon - Mann, 54 år
12 1. GJØRE MEG I STAND TIL Å TA ANSVAR OG VÆRE AKTIV FORSTÅ (INFORMASJON) AKSEPTERE OG FINNE MOTIVASJON HANDLE Bli myndiggjort og handle Pasienter med god kompetanse på egen sykdom og kunnskap om hvordan de kan påvirke, tar ansvar og er mer aktive. Pasientene opplever at deres egeninnsats og egeninitiativ er viktig, at de påvirker utviklingen av sin egen helse og opplevde livskvalitet. Pasientene opplever i liten grad at helsetjenesten oppfordrer dem til å ta egenansvar. Det er et potensiale til å dulte pasientene til å ta gode valg i forhold til kost og fysisk aktivitet. I stedet for all den voldsomme omsorgen trenger vi å få guts til å stå i ting, til å sloss! - Kvinne, 48 år Jeg gikk fra dyp depresjon til å få skikkelig kampvilje da legen sa tydelig at hun hadde tro på at jeg skulle klare det. - Kvinne, 48 år Du kan også gjøre noe! - Mann, 54 år
13 2. SE MEG OG MINE INDIVIDUELLE BEHOV
14 2. SE MEG OG MINE INDIVIDUELLE BEHOV Pasientene har et gjennomgående behov for å bli sett i møte med helsepersonell, å oppleve at de blir møtt med respekt og unngå følelsen av å være et samlebånd. Venting i forutsigbare situasjoner er ikke det vanskeligste for pasientene, men venting i situasjoner der utsiktene er uklare eller når man venter på et prøvesvar er krevende. Pasientenes opplevelse av å være pasient stemmer ikke overens med sykehusets definisjon av pasientperioden og sykehusets ansvarsområder. I starten rekker ikke pasientene å forstå og ta inn over seg hva som skjer. Budskap og informasjonsmateriell kommer bardust på. I etterkant opplever pasientene at de fortsatt er kreftsyke, men de har ikke status som pasient lengre. For pasienter i et pakkeforløp er behovet for å bli sett og hørt størst i etterkant av behandling. Gjennom diagnoseog behandlingsforløpet går ting så raskt og koordinert at de opplever å bli ivaretatt. Alles fokus er på å fjerne kreften, og pasientene er ikke forberedt på i hvor stor grad sykdom og behandling utfordrer deres identitet i tiden etter behandling.
15 Hvis jeg kunne velge, ville jeg fått cellegift hjemme for å slippe å se alle de andre syke når jeg kommer til behandling. - Kvinne, 48 år «Det er betryggende å vite at man kan ringe og sende sms. Det gir trygghet. Det kunne vært fint å ha alt informasjonsmateriell og aktuell informasjon elektronisk.» -Mann, 65 år
16 Eksempel på løsningsområde: avansert avstandsoppfølging Pasientene kan i større grad håndtere egen sykdom Ta prøver/målinger (f.eks. blodprøver, vekt, temperatur) i hjemmet for kontrollere egen helsetilstand Kunne dele nødvendig informasjon med helsetjenesten digitalt Kunne gjennomføre konsultasjoner digitalt Få støtte til å ta beslutninger/valg for å mestre sykdommen best mulig Helsepersonell kan i større grad følge opp pasienter mens de er hjemme Fange opp endringer i pasientens tilstand, og iverksette tiltak ved behov. Ved kritiske endringer bør helsepersonell motta varsler. Kunne gjennomføre konsultasjoner digitalt. Kunne gi pasienter mer individuell behandling basert på bruk av analyseverktøy (Eks. maskinlæring)
Rapport fra dialogmøte 1 Nyskapende pasientforløp
Rapport fra dialogmøte 1 Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold Mai 2018 HOVEDFUNN Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Hensikten med dialogmøtene s. 4 Samfunnsutfordring s. 6 Kreft som case s. 7
DetaljerRapport fra dialogmøte 1 og 2 Nyskapende pasientforløp
Rapport fra dialogmøte 1 og 2 Nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold Mai 2018 HOVEDFUNN Innholdsfortegnelse Innledning Samfunnsutfordring Pasientbehov Problemstilling Potensielle gevinster Deltakere
DetaljerVedlegg B. Behovsbeskrivelse til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»
Vedlegg B Behovsbeskrivelse til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» 1 Bakgrunn Den norske helse- og omsorgstjenesten står overfor betydelige kapasitetsutfordringer.
DetaljerVik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder
Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Andreas Stensvold Avdelingssjef kre/avdelingen Sykehuset Øs7old 15.3-18 Kre9konferansen 2018 Halvor Wilberg Den store lille mannen som
DetaljerInnovasjonspartnerskap «Nyskapende pasientforløp»
«Pasientens helsetjeneste» Innovasjonspartnerskap «Nyskapende pasientforløp» motivasjon Tro på verdien av egeninnsats - med kreft som use case Sykehuset Østfold bygg psykiatri og somatikk teknologi organisering
DetaljerOffentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen. Ingunn Olsen innovasjonssjef
Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen Ingunn Olsen innovasjonssjef Sykehuset Østfold Ca. 450 000 konsultasjoner pr. år Ca. 5000 medarbeidere 6,1 milliarder (budsjett 2017) To-struktur-modell
DetaljerVedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»
Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1 Kreft... 3 1.1. Hva er kreft... 3 1.2.
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerNÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme
NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme 2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerIngen mann skal i fremtiden lide eller dø av prostatakreft!
1 Formålet med strategiplanen: Formålet med strategiplanen er å informere om ambisjoner, målsettinger og arbeidsoppgaver som Prostatakreftforeningen har for sin virksomhet. Foreningens strategier og strategiarbeid,
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerDiamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad
Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
Detaljer«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912
«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerKOMMUNENS KREFTKOORDINATOR
KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerEt mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet
Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN Kreftreisen 2 Hva skal være førende for hvordan vi organiserer helsetjenesten og hvilke tjenester vi yter? Pasientenes behov og forutsetninger eller sektorens
DetaljerDen viktige hjemmetiden
Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerInnspill til ny folkehelsemelding
13.09.2018 Aktiv mot kreft Slemdalsveien 72 0373 Oslo *** Eldre- og Folkehelseminister Åse Michaelsen Helse- og omsorgsdepartementet. Innspill til ny folkehelsemelding Om Aktiv mot kreft vårt arbeid og
DetaljerIngunn Olsen, innovasjonssjef. «Slik blir du best på tjenesteinnovasjon» Gode råd fra Sykehuset Østfold
Ingunn Olsen, innovasjonssjef «Slik blir du best på tjenesteinnovasjon» Gode råd fra Sykehuset Østfold Noen fakta Sykehuset Østfold HF Ca. 454 000 konsultasjoner pr. år Ca. 5000 medarbeidere 6,1 milliarder
Detaljer2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING
2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding
DetaljerMatrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»
Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter» «Mine muligheter» er kjernedelen i samvalgsverktøyet. Her får pasienten all relevant informasjon om alle tilgjengelige og forsvarlige muligheter.
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerDIGITALE TJENESTER I HJEMMET
DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerPasientforløp. Å leve med livstruende sykdom
Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister
DetaljerVedlegg A Behovsbeskrivelse til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»
Vedlegg A Behovsbeskrivelse til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Side 1 av 18 Innholdsfortegnelse Ordliste... 3 1 Innledning... 4 1.1 Anskaffelsens formål og
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerVelkommen til frokostmøte innovasjonspartnerskap nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold
Velkommen til frokostmøte innovasjonspartnerskap nyskapende pasientforløp Sykehuset i Østfold Forskningsparken Gaustadalleen 21 N-0345 Oslo norwayhealthtech.com The story behind Oslo Medtech established
DetaljerØyepoliklinikk - AMD-pasienter Vår 2017
Øyepoliklinikk - AMD-pasienter Vår 2017 Data: (i antall) Samlet vurdering av k Rapport laget: 06.mar.2017 Undersøkelsesperiode: 02.feb.2017-06.jun.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerStyreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :
Agenda Presentasjon om LPP Fakta om pårørende i dag Samhandlingsreformen Faller mellom to stoler Konsekvenser for pårørende Hvordan møte utfordringer Rådgivningstelefonen/ dilemmaer Spørsmål Landsforeningen
DetaljerFor alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen
For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til Litt informasjon Anita Vatland Arbeidet med å bistå pårørende i «systemet» i 3 år Pårørende selv Startet Pårørendeaksjonen
DetaljerKreftkoordinators årsrapport 2016
Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den
DetaljerSamhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?
Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerHvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse
< kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerInnhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2
n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin
DetaljerVirksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.
Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.September 2017 1 Oversikt Virksomhetsstyring med fokus på risikostyring Nasjonale
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerInnovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell
Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo
DetaljerSamvalg når pasienten er med og bestemmer
Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON
ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON INTRO Denne brosjyren er laget for å hjelpe deg som vurderer lungetransplantasjon, og familiene din. Her har vi samlet nyttig informasjon
DetaljerI arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega
I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig
DetaljerT E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom
T E L M A Felles telemedisinsk løsning på Agder Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom Roger Nodeland Virksomhet helsefremming og innovasjon Kristiansand kommune Innhold Om Telma-prosjektet
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerBrukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018
Innhold Pasient: Poliklinikk/dagpost (antall svar: 116)... 2 Pasient: Sengepost (antall svar: 15)... 4 Pårørende: Mottak (antall svar: 14)... 6 Pårørende: Poliklinikk/dagpost (antall svar: 147)... 9 Pårørende:
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerStyresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:
DetaljerHENVISNINGER! 2/11/2019
HENVISNINGER! TO INNGANGER TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN SOM ØYEBLIKKELIG HJELP PASIENTER SOM ER KOMMET INN SOM ØHJELP HAR PRIORITET DIREKTE ETTER PASIENT OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN 21B FØRSTE LEDD OG SKAL
Detaljer1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerAvansert hjemmesykehus
Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerSjef i eget liv, hele livet.
Trygg Trygghet er fravær av skade og død, men i like stor grad at man føler seg trygg. For å føle seg trygg må man være informert og forstå hva man kan forvente seg. I tillegg så er det viktig at man føler
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerÅ være pasient ved Seksjon for assistert befruktning, 2014/2015
Å være pasient ved Seksjon for assistert befruktning, 2014/2015 Rapport laget: 20.apr.2015 Responsrate: 100 I hvilken fikk du den informasjonen du trengte... (absolutte tall) Spørsmål I infoskrivet du
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging Agder 2.mars 2018 siw.helene.myhrer@helsedir.no Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2015-2020 Tre hovedpilarer Implementering
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerBrukerundersøkelse Palliativt kreftforløp
Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Onkologisk seksjon Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen
DetaljerPia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen
ØKONOMI VED SYKDOM ERFARINGER FRA KREFTLINJEN FAGDAGER ØKONOMISK RÅDGIVNING FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS 29.-30. MAI 2017 Kreftforeningen Litt om Bruker- og interesseorganisasjon Vi jobber for å forebygge
Detaljer