PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE?

Transkript

1 PSYKOLOGISK BEHANDLING AV SEKSUELLE PROBLEMER - HAR DET EN EFFEKT OG HVOR EFFEKTIVE ER NORSKE PSYKOLOGER TIL Å BEHANDLE? Professor Bente Træen, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo

2 INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF DISEASES FRA WHO: ICD-10 SEKSUELLE DYSFUNKSJONER F52.0 Mangel på eller tap av seksuell lyst F52.1 Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede F52.2 Sviktende genital respons F52.3 Orgastisk dysfunksjon F52.4 Prematur ejakulasjon F52.5 Ikke-organisk vaginisme F52.6 Ikke-organisk dyspareuni F52.7 Forsterket seksualdrift F52.8 Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikke skyldes organisk lidelse F52.9 Uspesifisert seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse

3 Forekomst av manifeste seksuelle problemer siste år Menn Kvinner Aldersgruppe Redusert lyst 6% 27 31% 45% Orgasme problemer 3% 14 21% 36% For tidlig utløsning 25%-36% For sen utløsning 6% 13% Genital smerte 1,5% 10% Erektil dysfunksjon 2% 34% Tørrhet i skjeden 15% 42%

4 1966: Masters & Johnson Opphisselse Platå Orgasme Avslapning 4 faser 1979: Kaplan Lyst Tenning Orgasme Trifasisk 1997: Whipple Forføring Sansing Overgivelse Refleksjon Syklisk 2001: Basson Intimitet Seksuell stimuli Mottakelighet Seksuell respons Fortsettelse Styrket intimitet Syklisk

5 Kvinnelig seksuell responssyklus, etter Basson (2001) Seksuelle stimuli I egnet kontekst Villighet Til å være mottagelig Motivasjon Spontan lyst iboende Seksuell tilfredsstillelse Med eller uten orgasme(r) Prosessering (biologisk/psykologisk) Tenning (subjektiv) Tenning/begjær Ulike grunner og incentiv til å samtykke til eller oppsøke sex Ikke-seksuelle gevinster Følelsesmessig intimitet Velvære Fravær av negative effelter (for eksempel smerte)

6 EFFEKTER AV SEKSUALTERAPEUTISKE INTERVENSJONER FOR SEKSUELLE PROBLEMER Rapport fra Kunnskapssenteret nr

7 SEKSUALTERAPEUTISKE BEHANDLINGER KAN HA POSITIV EFFEKT FOR PERSONER MED SEKSUELLE PROBLEMER

8 EFFEKTER For menn med erektil dysfunksjon hadde gruppebehandling positiv effekt alene eller som supplement til medikamentell behandling.

9 EFFEKTER For kvinner med mangel på eller tap av og orgasmesvikt, hadde seksualterapeutiske behandlinger, som kognitiv atferdsterapi, positiv effekt. Det var uklart om seksualterapeutiske intervensjoner hadde effekt på gynekologiske smertetilstander. Seksualfunksjonen ble bedre etter forholdsvis kortvarig seksualterapeutisk intervensjon for kvinner med underlivskreft.

10 EFFEKTER For par med seksuelle problemer var det bedring ved parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning supplert med seksualterapi

11 EFFEKTER For personer med alvorlig psykiske lidelse fant man positiv effekt av varierte seksualterapeutiske intervensjoner, for å fremme seksuell helse

12 EFFEKTER For kvinner og menn uansett seksuelt problem hadde selvhjelp i form av skriftlig eller audiovisuell informasjon (biblioterapi) en samlet moderat positiv effekt

13 EFFEKTER For menn med kreftdiagnoser er det ikke klart om tiltakene hadde positiv effekt. Det er mulig det er skadelig for denne gruppen.

14 HVOR MYE SEXOLOGISK TERAPI BEDRIVES BLANT NORSKE PSYKOLOGER? Vi spurte et representativt utvalg kliniske psykologer 70 år eller yngre som var medlemmer av norsk psykologforening. Online studie 47% oppslutning om studien

15 Andel kliniske psykologer som har sexologiske kurs eller utdanning (prosent) Profesjonsstudiet I Etter I og etter Nei Alle Alder år år år 56+ år Klinisk erfaring 0-4 år år år år Utdannet ved Universitetet i Oslo i Bergen i Trondheim i Tromsø i Norden utenfor Norden

16 Andel kliniske psykologer som rapporterer å spørre sine klienter om deres seksualitet (prosent) Alltid Som oftest Av og til En sjelden gang Alle Aldri Aldersgrupper år år år 56+ år Klinisk erfaring 0-4 år år år 20+ år

17 Hvilke tema knyttet til seksualitet norske kliniske psykologer rapporterer å spørre sine klienter om (prosent) Seksuell Seksuell Seksuelle Seksuell Negative orientering funksjon problemer tilfredsstillelse seksuelle opplevelser Positive seksuelle opplevelser Aldri/sjelden Av og til, ganske ofte Nesten alltid/alltid

18 Andel kliniske psykologer som rapporterer å henvise pasienter for seksuelle problemer (prosent) Aldri Sjelden Av og Ganske Neste Alltid til ofte alltid Alle Aldersgrupper år år år 56+ år År med klinisk erfaring 0-4 år år år 20+ år 17 34

19 Holdninger til seksualitet i terapi Tema i grunnutdanningen Temausikkerhet Pasientinitiativ Veiledningssituasjon Spontant tema Undervist tilstrekkelig om seksuelle problemer, identitet, og overgrep usikkerhet/ubehag/ når tema kommer opp i terapi Det er best å vente til klienten tar opp/kan oppleves invaderende Egen/klienters seksualitet tema i veiledning Tema kommer av seg selv i terapi

20 Holdningsdimensjoner Tema i grunnutdanningen Hvor ofte psykologen spør klienten om seksualitet i terapi (Beta) Tema usikkerhet 0.3 Pasientinitiativ 0.5 Veileder situasjon 0.2 Spontant tema -0,1 Kjønn Alder Antall år klinisk erfaring Note. Tematisering av seksualitet 1 = alltid, 7 = aldri

21 Seksuell orientering Hyppighet av å snakke om sex i terapi Seksuell Seksuelle Seksuell Negative funksjon problem tilfredshet seksuelle opplevelser Kjønn Alder År klinisk erfaring.2.2 Sexologisk utdanning -.1 Tema i grunnutdanning Temausikkerhet Pasientinitiativ Veiledningssituasjon Spontant tema.1.1 Positive seksuelle opplevelser

22 KONKLUSJONER Behandling nytter! Psykologer som opptrer som et team i terapirommet og som har fått veiledning om seksualitet spør mer om seksualitet i terapirommet. Over kjønn, alder og klinisk erfaring er holdninger til sex som tema viktig for å tematisere sex i terapi. Kunnskap om seksualitet er viktig. Man må satse på å forbedre undervisningen av psykologer i og etter utdanning. Psykologer bør fremme positive holdninger til seksualitet ettersom seksualiteten er helt sentral for menneskers følelsesliv.