Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole

Like dokumenter
LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Vest-Agder fylkeskommune

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

% Vest-Agder zs 21m251.7 fylkeskommune "M, -, _

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Vest-Agder U; ( w fylkeskommune

Yrkesfaglig fordypning

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordyping

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord

Kokk hotell- og restaurantfag

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

Breivang videregående skole

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon

Breivang videregående skole

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

VG1 Restaurant og Matfag

Lokal læreplan i utdanningsvalg

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift. YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer matrosfaget.

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse

Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer motormannsfaget.

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Læreplan i produksjon, miljø og kvalitet felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Dette er en underside

Rammeplan. Prosjekt til fordypning

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Transkript:

O-S-51 Lokal læreplan YFF vg2 Reiseliv Versjon: Skrevet av: Elisabeth Nicolaisen Gjelder fra: 12.04.2018 Godkjent av: Eva Sparrman Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR Vg2 Reiseliv: 2RLA skoleåret 2017-2018 Formål med yrkesfaglig fordypning på Vg2 gi mulighet til å veksle mellom læringsarenaer og til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gi godt grunnlag for å velge lærefag, mulighet til å knytte kontakt med potensiell lærebedrift og relevant opplæring i forhold til framtidig yrkesutøvelse introdusere eleven for arbeidslivet og arbeidslivets regler gjøre det mulig for potensielle lærebedrifter å gi eleven nødvendig framovermelding med tanke på lære-/lærekandidatplass gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov gi mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter og mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå gi mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Omfang og struktur Timeramme for Yrkesfaglig fordypning er totalt 253 årstimer. 60-minutters enheter Yrkesfaglig fordypning i reiselivsfaget består av tre hovedområder Oversikt over hovedområdene:

Side : 2 av 6 Årstrin n Hovedområder fra VG3 VG2 VG3 Reiselivsfaget VG3 Resepsjonsfaget VG3 Salgsfaget Faget gjennomføres med praksisopplæring i bedrift 1 dag i uken etter oppsatt plan. Elevene kan velge yrkespraksis innen lærefagene Reiseliv, Resepsjon og Salg. Det gis muligheter for bytte av bedrift 2.halvår for elevene som ønsker å prøve ut flere bransjer Beskrivelse av hovedområdene Vg3 Reiselivsfaget Utdanner elever til å bli fagarbeidere innen reiselivsfaget. Vg3 Resepsjonsfaget Utdanner elever til å bli fagarbeider innen resepsjonsfaget i offentlige og private bedrifter. Vg3 Salgsfaget Utdanner elever til å bli fagarbeidere innen salg av varer og tjenester Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I opplæring i bedrift forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i Reiseliv, Resepsjon og Salgsfaget innebærer å kunne kommunisere og uttrykke seg muntlig med gjester, medarbeidere og samarbeidspartnere, og formidling av produkt og tjenester. Å kunne uttrykke seg skriftlig i Reiseliv, Resepsjon og Salgsfaget innebærer å kunne kommunisere med gjester, medarbeidere og samarbeidspartnere. Å kunne lese i Reiselivsfaget, Resepsjon og Salgsfaget innebærer å hente informasjon fra litteratur som grunnlag for kommunikasjon mellom gjest og vertskap. Å kunne regne i Reiseliv, Resepsjon og Salgsfaget innebærer å kunne gjøre beregninger knyttet til fagene. Eksempelvis valuta- og prisberegninger. Å kunne bruke digitale verktøy i Reiseliv, Resepsjon og Salgsfaget innebærer å kunne hente inn, handtere, produsere og lagre informasjon. Felles kompetansemål Yrkesfaglig fordypning Introduksjon til arbeidslivet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Side : 3 av 6 Være klar over arbeidsgivers styringsrett Beskrive arbeidstakers rettigheter og plikter Utføre arbeidet i samsvar med gjeldende krav til helse, miljø og trygghet på valgte opplæringsarena Arbeidslivets regler Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Etterleve krav til oppmøte Etterleve bedriftens regler for bruk av sosiale medier Etterleve/identifisere seg med kjernen i bedriftens kultur Vise gode holdninger Anvende språk, oppførsel og kleskode som forventes i yrkesrollen Representere bedriftens ansikt utad Kompetansemål hentes fra Vg3 læreplanene i de ulike lærefagene: Etter Vg3 opplæring i bedrift Reiselivsfaget (vedlegg 1) Etter Vg3 opplæring i bedrift Resepsjonsfaget (Vedlegg 2) Etter Vg3 opplæring i bedrift Salgsfaget (Vedlegg 3) Læreplanmål: Elevene får presentert læreplanmål de skal arbeide med i praksisperiodene og valgene fremkommer i hver praksisperiodes arbeidsplaner som er utarbeidet i samarbeid med skole, bedrifter og opplæringskontoret for Hotell, Restaurant og Reiselivsfag og I-Iære for bedriftene som har medlemskap i opplæringskontorene. Dokumentasjon: Den lokale læreplanen er en del av fagets dokumentasjon, og lagres i det elekroniske kvalitetssystemet. Arbeidsplaner i bedrift med valgte læreplanmål, dokumentasjon på gjennomføring av

Side : 4 av 6 yrkespraksis gjennom loggføring, elevens arbeidsplan, pålagte arbeidsoppgaver, fortløpende evaluering vil administreres, dokumenteres og lagres digitalt i Fronterrom for klassen og elevene (Dokumenter vedlegg 4). Eleven skal ta vare på sin dokumentasjon både med tanke på et fremtidig læreforhold, men også i annen jobbsammenheng. Elevens arbeidsplan og det dokumenterte arbeidet underveis skal kunne legges frem når lærekontrakt blir inngått. Vurdering Eleven vurderes underveis gjennom oppgaver og observasjon. Det gis termin- og standpunktskarakterer i faget i samsvar med opplæringsloven. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringsloven kapittel 3. Det er skolen som har ansvaret for både underveisvurdering og for å sette standpunktkarakter som er sluttvurdering for Yrkesfaglig fordypning. Dersom Yrkesfaglig fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skolen samarbeide med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering. Tilbakemeldingsskjema og logger fra arbeidspraksis brukes i underveisvurdering samt i dialogmøte mellom skole, elev og bedrift. Grunnlaget for vurdering er elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemål i den individuelle opplærings- og arbeidsplanplan og valgte Vg3 mål innenfor programområdet gjeldende for praksisperiodene. Eleven skal gjøre rede for fagets innhold, oppgaver og arbeidsmetoder (hva, hvordan og hvorfor). Eleven formidler refleksjon og vurdering av egen egnethet og eget arbeid med faget etter egen arbeidsplan med læreplanmål for hver opplæringsperiode Eleven dokumenterer arbeidet underveis (innlevering av logger) og vurderer seg selv (egenvurdering). Eleven begrunner sitt yrkes- og utdanningsvalg i forhold til en helhetlig vurdering. Elevene får oppgaver relatert til praksisperiodene som leveres inn og blir tatt med i evalueringen av faget

Side : 5 av 6 Vurderingskriterier: Vurderingskriterier for felles kompetansemål: Introduksjon til arbeidslivet Arbeidslivets regler Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Eleven er i begrenset grad i stand til å utføre tilviste arbeidsoppgaver. Har høyt styrings og støttebehov og tar ikke initiativ til å utføre oppgaver. Er passiv og tar lite initiativ overfor kollegaer og kunder. Uregelmessig oppmøte og tar pauser uten avtaler. Eleven yter lite i forhold til logger og dokumentasjon fra praksisperioden Eleven utfører tildelte arbeidsoppgaver effektivt og tilfredsstillende, møter presis og forholder seg til avtalte pauser. Er positiv og imøtekommende i møte med kollegaer og kunder Elevens dokumentasjon er delvis i forhold til retningslinjer Utfører tildelte oppgaver med høy kvalitet og selvstendighet. Tar initiativ til å utføre ulike oppgaver ved ledig kapasitet. Justerer arbeidstid og pauser for å ta ansvar og oppnå maksimalt læringsutbytte. Opptrer som en dyktig medarbeider som har fokus på arbeidsoppgaver, samarbeid med kollegaer, og for å få kunden til å føle seg ivaretatt Øvrige vurderingskriterier fremkommer i grunnlaget for vurdering og elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemål i den individuelle opplærings-og arbeidsplanplanen og valgte Vg3

mål innenfor programområdet gjeldende for praksisperiodene. Side : 6 av 6 Godkjent: Tromsø, dato Eva Sparrman Rektor Ansvarlig Lærer Ansvarlig lærer Kryssreferanser Eksterne referanser