Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015
Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse. Eldre faller oftere og tar lengre tid å gjenvinne sitt funksjonsnivå lder er en signifikant prediktor for fall Multifaktorielle fallforebyggende programmer er effektive for eldre over 65 år som har falt arum og Bergland, Høgskolen i Oslo, 2010
Bakgrunn Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre skyldes fall. Med omtrent 9000 hoftebrudd per år kan det beregnes at hoftebruddene koster det norske samfunnet omtrent tre milliarder kroner årlig. Ubehagelige opplevelse med fall fører gjerne til redsel for nytt fall, med tilbake-trekning, sosial isolasjon og manglende aktivitet som resultat. Mangel på sosial kontakt og stimulans kan føre til raskere utvikling av kognitiv svikt. Kognitiv svikt kan føre til glemsomhet, manglende ko-ordinasjon og mindre oppmerksomhet overfor risiko, som igjen kan øke sannsynligheten for fall. Fallulykker og angsten for fallulykker er ofte er starten på en negativ spiral for dem som rammes. en negative spiralen må snus til en mulighets-sirkel, ved hjelp av forebyggende tiltak, innovative grep og fornuftig bruk av teknologi. Fallforebygging i kommunen -kunnskap og anbefalinger, Helsedirektoratet 2013
efinisjoner efinisjon av fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet lavere nivå, uavhengig av årsak og om det foreligger skade som følge av fallet. efinisjon av skade Kutt som krever suturer Perifert venekateter som blir dratt ut og må legges inn igjen Skrubbsår og hudavskraping som krever behandling Forstuelser Mistanke om brudd og brudd lle hodeskader
Mål Redusere antall pasientskader Bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhetsarbeid Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenestene
ette er hva vi ønsker oss. Tiltaksplan Kartlegge fallrisiko Iverksette tiltak følge opp Forebygge fall - i Vestre Viken HF
Planlegg Utfør Studer Korriger Utvikling av fagprosedyren fall forebygging i sykehus Kunnskapssenteret som koordinerende Hjelp fra bibliotek Mye lesing Inn fra sidelinjen kom pasientsikkerhetskampanjen Fra 2 fagprosedyre/retningslinje til en prosedyre
Forutsetninger for forebygging av pasientfall Undervisning/opplæring/involvering av ansatte Forbedringsarbeid Kommunikasjon/dokumentasjon Forbedringsarbeid Fallanalyse (fall review) nalyse av målinger Byggetekniske tiltak Fysiske forhold
en optimale tiltakspakken? 1. Risikovurdering 1. Vurder følgende pasient/bruker for fallrisiko ved første møte eller innleggelse: 1. lder over 65 år 2. Sykdommer og/eller tilstander som medfører økt risiko for fall 2. Skrøpelighet, nedsatt mobilitet og akutte eller kroniske helseproblemer (syn, gangfunksjon, inkontinens, kognitiv svikt, depresjon, frykt for å falle, innemiljø) 2. Standardtiltak for alle pasienter med fallrisiko 3. Ytterligere utredning (tverrfaglig) 4. Ytterligere individuelle tiltak
ndre tiltak i kommunehelsetjenesten: Intervensjoner rundt fall forebygging Styrke og balanse trening Medisin gjennomgang Tryggingstiltak i hjemmet for høyrisiko for fall Bruk av brodder Multifaktorielt fallprogram med lege, sykepleier, ergo - og fysioterapeut Tiltak i kommune Fall risikovurdering x 1 pr. år (alle over 65 år og særlig etter 1 fall med skade og nedsatt balanse/styrke) Gjennomgang x 1 pr. år ift syn, trening og medisinering Gjennomgå hvert fall for evt. nye tiltak Lage egen sjekkliste? arum og Bergland, Høgskolen i Oslo, 2010
2. Standardtiltak for alle med fall risiko: Legemiddelgjennomgang Huskeliste på rom Tilsyn etter behov Toalettbesøk eller annen bistand (telefon) Pasient og pårørende informasjon Opprettholde aktivitet og trening Balanse og styrke
3. Ytterligere utredning (tverrfaglig) Målet er: å identifisere individuelle fallrisikofaktorer og hvilke av disse kan påvirkes. Vurder å foreta en tverrfaglig fallrisikoutredning som bør inkludere elementer som: Bakenforliggende sykdom Balanse/forflytningsevne Kognisjon tferd Syn Ernæring Utredningen bør gjøres i et tverrfaglig samarbeid mellom lege, sykepleier og fysioterapeut. ndre relevante yrkesgrupper som ergoterapeut og ernæringsfysiolog bør også inkluderes dersom disse er tilgjengelig.
4. Ytterligere individuelle tiltak Planlegg, iverksett og evaluer effekten av individuelt tilpassede tiltak som er identifisert etter den tverrfaglige utredningen Ved fall bør ytterlige fallforebyggende tiltak vurderes. Vurdering av fallrisiko og tilpassede tiltak skal følge epikrise eller annet overføringsnotat når pasienter med forhøyet fallrisiko overføres til hjemmetjeneste, sykehjem, sykehus eller annen helseinstitusjon.
Erfaringer fra andre Pilot fra Leiknes (institusjon) Fall protokoll Undervisning til alle ansatte Risiko vurdering Målsetting for forbedring
Måned: UGUST Ingen fall Enhet: GSR 2013 Fall i seksjon Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag 1 Fredag 2 Lørdag 3 Søndag 4 X X 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Med skade 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Måned: UGUST Ingen fall Enhet: GSR 2014 Fall i seksjon Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Lørdag 2 Søndag 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Med skade Med skade 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Med skade Med skade Målinger GSR
oen grafer fra GSR
Har dette noe nytte? Kan vi se noen forbedringer i egen avdeling? Kunnskap om fall forebygging Engasjert personal Kommunikasjon (tavlebruk) Synergi/fallskade rapport