Lønnsomhetsundersøkelser

BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1969 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

FORORD Budsjettnemnda for fiskenæringen offentiggjør med dette resutater fra sine ønnsomhetsundersøkeser for 1969 for «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». Undersøkesene er basert på regnskaper fra eiere av et utvag av sike fartøyer. Sike ønnsomhetsundersøkeser har Budsjettnemnda foretatt for samtige år fra og med 1966. Resutatene er hvert år bitt framagt for forhandingspartene - staten og Norges Fiskarag - i de årige forhandingene om støtte ti fiskenæringen i form av foreøpige medinger. Resutatene for de to første årene er ikke bitt offentiggjort på grunn av at fartøyutvagene da var reativt små. For senere år har undersøkesene fått et så reativt stort omfang, at Budsjettnemnda med samtykke av partene i støtteforhandingene, har funnet at resutatene gjennom offentiggjørese bør komme et større pubikum ti kjennskap. For 1968 utarbeidet og pubiserte såedes nemnda en meding for første gang. Den meding for 1969 som nå pubiseres, bygger på resutatene i den foreøpige meding som be framagt for forhandingspartene i apri 1970. Den er imidertid ført ajour med regnskapsmateriae som er mottatt og/eer bearbeidet etter at arbeidet med den foreøpige meding be avsuttet. Medingen er det inn i tre hoveddeer. I de I er det redegjort for Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeide, og om fartøymasse, utvag og benyttede definisjoner m.v. I de I har en i den grad det har vært muig, forsøkt å få fram og anaysere de viktigste data fra driftsresutatene for 1969. I den siste deen - de I - har en forsøkt å peke på hovedtrekkene i utvikingen fra 1968 ti 1969 sik de går fram av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser.

Som vedegg I-I ti medingen har en tatt med tabeverk som reativt detajert viser gjennomsnitt og spredning m.v. for driftsresutatene i 1969. Sammen med teksttabeene danner dette materiaet hovedgrunnaget for vurderingene i medingen. Den dagige eder av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser har siden juni 1967 vært konsuent Steinar Sandvik, Fiskeridirektoratet. Han har også stått for arbeidet med denne meding. Oso/Bergen, desember 1970. Erik Homb. Per L..Nfiete

5 INNHOLD DEL I Side. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeide................... 9 2. Fartøymasse 1969............................................... I 3. Fartøyutvaget 1969............................................. 15 4. Innhenting av regnskapsdata..................................... 17 5. Beregningsprinsipper og definisjoner m.v............................ 20 a) Fartøygrupper og størresesgrupper...................... 20 b) Driftsintensitetsmå....................................... 20 - Sum anta driftsdøgn............................... 20 - Sum anta døgn i sjøen................................. 20 - Anta mannsukeverk... 21 - Anta årsverk......................................... 21 - Arbeidstid pr. mann pr. døgn... 21 c) Inntekter... 21 d) Kostnader...,......................... 21 e) Lønnsevne........................................ 26 f) Beregnet godtgjørese ti mannskapet........................ 26 g) Fiskerott......................................... 27 h) Bokførte avskrivninger på fartøy............................ 27 DEL I 6. Regnskapsmateriaet 1969........................................ 28 7. Driftsresutatet 1969............................................. 32 a) Fartøystørrese og ader................................... 32 b) Motorenes ader og motorstyrke............................ 35 c) Fartøyenes driftstid...................................... 37 d) Bemanning- arbeidsinnsats.............................. 38 e) Driftsinntekter........................................... 40 f) I(ostnader.............................................. 41 g) Lønnsevne.............................................. 42 h) Mannskapets inntekter................................... 44 i) Inntektenes reative sammensetning og kostnadenes reative andeer av totae bruttoinntekter........................... 45 j) Avskrivninger........................................... 47 k) Rederienes driftsresutater...,................... 49 DELIII 8. Enkete hovedtrekk i utvikingen fra 1968 ti 1969................... 51 9. Vurderinger foretatt på grunnag av utvagene 1968 og 1969... 54 a) Utvagenes representativitet............................... 55 b) Variasjoner i fartøyenes reative inntektsnivå................. 56 10. Suttmerknader................................................. 57 VEDLEGG I-I Tabeverk. Føgende standard betegneser er brukt i tabeene: oppgave manger eer ta ikke beregnet =nu Ø = ubetydeig, mindre enn 1h av den brukte enhet

Tekniske data og data om driftsintensitet. VEDLEGG I Side Tabe a. Anta fiskefartøyer i fartøygruppe 01-11 fordet etter kjenningsengde ~.............................................. 60 Tabe b. Anta fiskefartøyer i fartøygruppe 12, 13 og 14 fordet etter engste engde............................................. 60 Anta fiskefartøyer i de enkete fartøygrupper fordet etter: Tabe 2. Fartøyenes byggeår....................................... 62 Tabe 3. Motorens byggeår........................................ 64 Tabe 4. Motorstyrke (HK)........................................ 66 Tabe 5. Driftstid i dager.......................................... 68 Tabe 6. Anta årsverk utført om bord.............................. 70 Tabe 7. Arbeidstid om bord....................................... 72 I samtige tabeer er medtatt gjennomsnittene i de enkete fartøygrupper for de respektive størreser.

7 Driftsresutater 1969. Gjennomsnitt pr. fartøy. VEDLEGG I Tabe. Enkete hovedta- gjennomsnitt for de enkete grupper og hovedgrupper og for massen under ett............................ 76 Tabe 2. Skrei-, vårtorsk-, seifiske og snurrevadfiske. Fartøyer fra Finnmark, Troms og Nordand i størresen 40-59 fot..................... 7B Tabe 3. Bankfiske. Fartøyer fra Troms i størresen 60 fot og over........ 79 Tabe 4. Reketråing m.v. i Nord-Norge. Fartøyer fra Finnmark, Troms, Nordand og Nord- og Sør-Trøndeag i størresen 40-59 fot..... BO Tabe 5. Skrei-, sei- og sidefiske m.v. Fartøyer fra Nord- og Sør-Trøndeag i størresen 40-69 fot..................................... B Tabe 6. Kyst- og bankinefiske med kombinasjoner og snurrevadfiske med kombinasjoner. Fartøyer fra Møre og Romsda og Sogn og Fjordane i størresen 40 fot og over.................................. B2 Tabe 7. Sidetråing, aene eer kombinert med fiske eer fisk, skittfisk, reker og hjeping. Fartøyer fra Hordaand og Rogaand i størresen 60-79 fot............................................... B3 Tabe B. Reketråing m.v. i Sør-Norge. Fartøyer fra Hordaand og sørover i størresen 40-59 fot........................................ B4 Tabe 9. Ringnotsnurpere i størresen BO fot engste engde og over....... B5 Tabe O. Fiske på fjerne farvann- Grønand og Newfoundand. Fartøyer fra Møre og Romsda..................................... B6 Tabe I. Sidetråere, hekktråere og fabrikkskip over 200 brt............. B7 Tabe2. Gjennomsnittige totae kostnader i de enkete grupper og hovedgrupper fordet på de enkete kostnadsposter - prosent........ BB Tabe3. Gjennomsnittige inntekter og kostnader i prosent av totae bruttoinntekter................................................ 90 Tabe14. Avskrivningsprosenter. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffesesverdi.............................. 92 Side

g VEDLEGG I Driftsresutater 1969. Spredning i de enkete grupper. Anta fiskefartøyer i de enkete fartøygrupper fordet etter: Side Tabe. Totae bruttoinntekter..................................... 94 Tabe 2. Totae kostnader.......................................... 96 Tabe 3. Tota ønnsevne.......................................... 98 Tabe 4. Tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet..................... 100 Tabe 5. Lønnsevne pr. årsverk... 102 Tabe 6. Arbeidsgodtgjørese pr. årsverk... 104 Tabe 7. Oppgitt fiskeott.... 106 I samtige tabeer er medtatt gjennomsnittene i de enkete fartøygrupper for de respektive størreser.

DEL I. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEIDE. Som et edd i omeggingen av forhandingene om statsstøtte ti fiskenæringen be det i 1964 inngått en hovedavtae for fiskenæringen meom Norges Fiskarag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtae be underskrevet av partene den 3. jui 1964. I hovedavtaen heter det i 5 : «Bere gningsmateriae.» «Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda ska ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarag. Det ska tas sikte på å stie opp årige totaregnskap og totabudsjett for næringen. Departementet vi i samråd med Norges Fiskarag sørge for å utrede spørsmået om beregningen av ønnsevnen under normae fangstforhod for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt. Departementet vi videre i samråd med Norges Fiskarag få gjennomført best muig driftsøkonomiske undersøkeser for et representativt utvag av sike fartøyer.» Som medemmer av Budsjettnemnda for fiskenæringen be ved Kranprinsregentens resousjon av 15.1.1965 oppnevnt: Underdirektør, senere avdeingsdirektør Paa Bog, Statistisk Sentrabyrå, formann. Byråsjef Inger Kastrud, Fiskeridepartementet. Kontorsjef Per L. 1\iete, Fiskeridirektoratet.

10 Sekretær, nå generasekretær Arnuv Niidtgaard, Norges Fiskarag. Fisker Hege Hanssen, Norges Fiskarag. Som varamann for avdeingsdirektør Paa Bog og varaformann i nemnda oppnevnte Fiskeridepartementet den 31.3.1965 byråsjef Erik Homb, Statistisk Sentrabyrå. Som varamann for kontorsjef Per L. Miete oppnevnte Fiskeridepartementet konsuent Arthur Hom, Fiskeridirektoratet. For de øvrige medemmer er der ikke oppnevnt varamenn. Byråsjef Erik Homb har fungert som formann fra våren 1969 da avdeingsdirektør Paa Bog trådte ut av nemnda innti videre. Budsjettnemnda for fiskenæringen fikk føgende mandat: «Budsjettnemnda ska ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene om statsstøtte ti fiskenæringen. Hvert år ska nemnda egge fram:. Resutatene av driftsøkonomiske undersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som driver heårsfiske. 2. Totaregnskap og totabudsjett for fiskenæringen. Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eer etter anmodning fra Fiskeridepartementet eer Norges Fiskarag også ska kunne egge fram annet materiae som kan være av betydning for forhandingene.» Det dagige arbeide med de i punkt 1 i mandatet nevnte driftsøkonomiske undersøkeser er overatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. Dette kontor fungerer såedes som sekretariat for nemnda i forbindese med de driftsøkonomiske undersøkeser. I den anedning har kontoret hitti fått seg tidet 4 stiinger som er knyttet ti Budsjettnemndas arbeide - 2 saksbehanderstiinger og 2 assistentstiinger. I forbindese med spesiee arbeider er det dessuten nyttet ende sakkyndig hjep utenom sekretariatet. Videre har Norges Fiskarag ytt verdifu bistand under innsamingen av regnskapsdataer m.v. Statistisk Sentrabyrå har stått for det vesentigste av arbeidet med det i mandatets punkt 2 nevnte totaregnskap for fiskenæringen. Sike regnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med 1965.

11 2. FARTØYMASSE 1969. De driftsøkonomiske undersøkeser ska, som nevnt innedningsvis, omfatte «vanig godt drevne og ve utstytte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». En sik definisjon skier ikke uten videre ut de reevante fartøytyper og driftsformer. I den pubiserte meding for 1968 1 ) er det gjengitt en de av de generee vurderinger som Budsjettnemnda har agt ti grunn for bes1utningene med hensyn ti hvike fartøyer og fiskerier /fiskerikombinas joner som ønnsomhetsundersøkesene burde omfatte. For dem som er spesiet interessert, viser en ti denne medingen. Av de mer spesifikke, men, som omtat i 1968-medingen, ikke het absoutte krav Budsjettnemnda har satt ti fartøyene for å komme med i undersøkesene, kan nevnes at fartøyene i undersøkesesåret måtte: 1. ha drevet fiske i minst 30 uker i året, 2. ha motor ikke edre enn 25 år, 3. ha drevet nærmere spesifiserte fiskerier eer fiskerikombinasjoner. For hvert av disse fiskerier eer fiskerikombinasjoner måtte det være en tieggsforutsetning at fartøyene a) har det utstyr og den motorstyrke som er vanig for vedkommende fiskeri eer fiskerikombinasjon, b) var fra bestemte geografiske områder og c) Var i bestemte størreseskategorier 2 ). Budsjettnemnda fant det dessuten mest hensiktsmessig å konsentrere undersøkesene i første omgang ti fartøyer over 40 fot. Årsaken ti dette er at det å framskaffe tistrekkeig med reevante og påiteige ønnsomhetsdata for den store masse av mindre fartøyer så raskt at de kan bearbeides og være av verdi i forbindese med støtteforhandingene, foreøpig ikke har vært praktisk gjennomførbart. Nemnda fant at en etter hvert måtte prøve å framskaffe ønnsomhetsta for de mindre fartøyer ved hjep av andre metoder enn for fartøyene over 40 fot. I Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1969 har en stit de samme krav ti fartøyene for å komme med i massen som i 1968- undersøkesene. Den eneste endring en har foretatt, er å ta i bruk fartøyets engste engde i stedet for kjenningsengde som ett av utvegeses- 1) BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN - Lønnsomhetsundersøkeser for fiskefartøyer over 40 fot, Bergen, mai 1970. 2) For detajer vedrørende disse punkter - se senere, tabe 1, side 13.

12 kriteriene for ringnotsnurperne. For de øvrige fartøyene har en nyttet kjenningsengde, henhodsvis bruttotonnasje, som tidigere. Årsaken ti at en har gjort denne endring for ringnotsnurpernes vedkommende, er at en har sikrere oppysninger om engste engde enn om kjenningsengde for de større fartøyene. Forskjeen meom disse to engdeangivesene for de større fartøyene kan bety en de i forbindese med passeringen i fartøygruppene, mens den ikke har noen særig praktisk betydning for de mindre fartøyene. En oversikt over hvike fartøystørreser og fiskerierjfiskerikombinasjoner som Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1969 omfatter, er medtatt i tabe 1, side 11. Nemnda har i forbindese med undersøkesen for 1968 pekt på at det vie være ønskeig med en fustendig ny kartegging av driftstid, fiskerier og fiskerikombinasjoner for samtige registrerte fiskefartøyer hvert år. Bare da kan en være noenunde sikker på at en i massen av «vanig godt drevne og veutstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt», får med de fartøyene som etter de kriterier nemnda har satt opp, hører hjemme der. Dette er imidertid en så arbeidskrevende operasjon at ne1nnda av praktiske grunner ikke har kunnet gjennomføre en sik ny kartegging hvert år. I stedet har en tatt sikte på å gjennomføre en kartegging hvert annet år. En sik fustendig kartegging be foretatt for 1966 og 1968. I undersøkesen for 1969 har en etter dette bygget på det karteggingsarbeide som be foretatt for 1968 for ae fartøygruppene, bortsett fra for ringsnotsnurperne (gruppe 12), de store inefartøyene (gruppe 13) og tråerne (gruppe 14). For disse sistnevnte gruppene har en ved hjep av oppysninger fra sagsagene og data som Fiskeridirektoratet sitter inne med, forsøkt å bygge opp en «riktig» masse av sike fartøyer. For gruppene O 1-11 har nemnda tatt utgangspunkt i de primærdataene en under karteggingen for 1968 fikk fra fiskenemndene i de enkete kommuner. Ved hjep av oppysninger som en fikk inn under ønnsomhetsundersøkdsene for 1968, og data fra Register over merkepiktige norske fiskefarkoster, har en så kommet fram ti en «justert» masse av fiskefartøyer som i 1969 faer under de nevnte grupper. Under dette karteggingsarbeidet har en vært noe empeig i kravet om at fartøyene må ha en driftstid på 30 uker eer mer for å komme med 1 massen. Årsaken ti dette er bant annet at det kan skydes tifedigheter at enkete av fartøyene hadde en driftstid på mindre enn 30 uker

13 Tabe. Oversikt ove1 jartøygr~tpperingen i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser 1969. Fartøygruppe Kystområde Fartøystørrese1) Fiskerier/ fiskerikombinasj oner 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Finnmark.... Troms Troms Nordand.... Finnmark, Troms og Nordand. Nord- og Sør-Tr.ag Nord- og Sør-Trøndeag... Møre og Romsda Møre og Romsda Sogn og Fjordane.... Hordaand og Rogaand... Hordaand og sørover... Hee andet.... Møre og Romsda.... Hee andet.... 40-59 fot 60 fot og over 40-59 fot 40-59 fot 40-59 fot 40-69 fot 40-59 fot 50 fot og over 40 fot og over 60-79 fot 40-59 fot 80 fot og over Ae 200 BRT og over Skrei-, vårtorsk-, seifiske og snurrevadfiske. Bankfiske med kmnbinasjoner i Troms. Skrei-, torsk-, seifiske og snurrevadfiske. Skrei-, torsk-, seifiske og snurrevadfiske. Reketrå i Nord-Norge. Ren reketrå. Reketrå med kombin.asjoner. Skrei-, sei- og sidefiske - diverse kombinasjoner i Nord- og Sør-Trøndeag. Snurrevad med kombinasjoner. Kyst- og bankfiske med kombinasjoner og fiske på fjerne farvmm (ikke Grønand og Newfoundand). Pigghåfiske med kombinasjoner. Sidetrå, ren eer kombinert med tråing etter fisk og skittfisk og reker. Hjeping. Reketrå i Sør-Norge. Ren reketrå. Reke- og makrefiske med kombinasjoner. Ringnotfiske. Gruppe 1-80- 99 fot Gruppe 2-100-119 fot Gruppe 3-120-139 fot Gruppe 4-140 fot og over. Linefiske på fjerne farvann - Grønand og Newfoundand. Bunn tråing. Sidetråere. Hekktråere. Fabrikkskip. 1) For fartøygruppe 01- har en for 1969 nyttet kjmmingsengde 1.mder størresesgrupperingen, mens en for gruppe 12 har nyttet engste engde. For 1968 nyttet en kjenningsengde som størreseskriterium også for ringnotsnurperne.

14 i karteggingsåret 1968. En har derfort vært nødt ti å foreta en vurdering av de fartøyene som i 1968 var «grensetifee». De som en antok for vanigvis å ha en driftstid på mer enn 30 uker har en tatt med i massen for 1969. Nemnda kom ti sutt fram ti en fartøymasse på i at 2 055 enheter for 1969 mot 919 enheter i 1968. Dette gir en totaøkning i massen av heårsdrevne fiskefartøyer på ve 7 prosent. I tabe 2, side 51, har en satt opp massens fordeing på de enkete fartøygrupper. Bant annet på grunn av at en, som nevnt, har empet noe på kravet ti driftstidens engde, er økningen for enkete fartøygrupper vesentig større enn for massen i gjennomsnitt; se bant annet gruppe 01, 04, 05, 06 og 09. Dette har sammenheng med at det i disse gruppene var reativt mange «grensetifee» i 1968. For ringnotsnurpernes vedkommende har en registrert en nedgang fra i at 388 fartøyer i 1968 ti 356 fartøyer i 1969. Endringene innenfor de enkete størresesgrupper som framkommer i tabe 2, er neppe het ree. Som nevnt tidigere har en for ringsnotsnurperne gått over ti å egge ti grunn engste engde mot før kjenningsengde. Dette har ført ti at en har fått med i massen noen få mindre ringnotsnurpere som tidigere be uteukket fordi de hadde en kjenningsengde på under 80 fot. Enkete av ringsnotsnurperne som i 1968 hørte hjemme i gruppe 12-1 ( 80-99 fot) er for 1969 kommet over i gruppe 12-2 ( 00-119 fot) ; en ignende forskyvning oppover har en også hatt fra gruppe 12-2. Den totae avgangen i massen av ringsnotsnurpere over 80 fot må etter dette være itt større enn det som framgår av tabeen. Hvor stor kan en ikke si med sikkerhet, og heer ikke kan en si sikkert hvor stor avgangen faktisk har vært fra de enkete størresesgruppene. For de store inefartøyenes vedkommende og for tråerne har en het sikre data å bygge på for så vidt angår massen. Derfor skue de registrerte endringer for disse to gruppene være ree. På grunn av at hovedmengden av de dataene som nemnda bygget på i karteggingsarbeidet, ikke refererte seg ti 1969, men ti 1968, måtte en regne med at det i den definerte massen av fiskefartøyer for 1969 og dennes fordeing på undergrupper finnes en de unøyaktigheter. En er imidertid av den oppfatning at totataet, og også fordeingen av fartøyene på de enkete gruppene, stort sett var i samsvar med de faktiske forhod i fiskenæringen i 1969.

Tabe 2. Oversikt ove1 masse av heå1 sd1 evne fiskefartøyer ove1 40 fot 1968 og 1969. Fartøygruppe 15 Fartøymasse 1968 1969 Prosentvis endring 01 Finnmark o o 89 108 21,3 02 Troms o o o o o 49 50 2,0 03 Troms o o 103 115 11,7 04 Nordand o o 255 316 23,9 05 Nord-Norge o o o o o o 235 280 19,1 Ren reketråing o.. 206.. Reketrå mfkomb..... 74.. 06 Trøndeag o 64 88 37,5 07 VIøre og Romsda o o 36 38 5,6 08 VIøre og Romsda o o o o 133 139 4,5 09 Sogn og Fjordane... 52 77 48,1 10 Hordaand og Rogaand... 74 46 37,8 I Sør-Norge o o o 365 362 0,8 Ren reketråing... 148 144 2,7 Reketrå mfkomb... 217 218 0,5 12 Ringnotsnurpere o o o 388 356 8,2 80-99 fot o 101 64 --;-. 36,6 100-119 fot o o 114 89 --;-. 21,9 120-139 fot o o o. o 114 173 17,3 140 fot og over o o o f 89 f 13 Store inefartøyer o o o 27 29 7,4 14 Tråere o o 46 51 10,9 Sicetråere o o o 20 23 15,0 Hekktråere... 21 23 9,5 Fabrikkskip o o o o o 5 5 - Hee massen o o o o 919 2 055 7,2 3. FARTØYUTV ALGET 1969. Med utvag mener en i det føgende de fartøyer som trekkes ut fra den definerte fartøymasse og som Budsjettnemnda har bedt om regnskaper for. Under trekkingen av dette utvaget har Budsjettnemnda hatt føgende tre forhod å ta hensyn ti:. Arbeidskapasiteten ved Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeer og statistikk, som er overatt det dagige arbeidet med de driftsøkonomiske undersøkeser. 2. Ønskeigheten av å oppnå så representative utvag som muig for de enkete fartøygrupper.

16 3. De forskjeige former for bortfa bant de utvagte fartøyene, f.eks. på grunn av at en ikke kommer i kontakt med fartøyeierne, at fartøyene på tross av innhentede oppysninger aikeve ikke hører med i massen, at eierne nekter å sende inn regnskaper eer at de av forskjeige grunner ikke makter å sende inn de ønskede oppysninger o.s.v. Fiskeridirektoratet har bare kort tid ti disposisjon for revisjon og bearbeiding av regnskapene fra disse kommer inn ti de ferdige resutater må egges fram for partene i støtteforhandingene. 1\![ed den arbeidshjep som står ti rådighet, har en regnet med at det vie være muig å bearbeide ca. 550-600 regnskaper, hvorav ca. 450 av en sik kvaitet at de kan tas med i gjennomsnittsberegninger m.v. Disse har en da måttet fordee på de forskjeige grupper på en riktigst muig måte rent statistisk sett. 1\ed de erfaringene en etter hvert har fått, er det på forhånd rimeig å forvente en svarprosent på omag 65. 1\ed godt organisert purringsarbeide samt riktig oppagte oppysnings- og presentasjonskampanjer er det sannsynigvis muig å oppnå en noe høyere svarprosent. For 1969 måtte en på den andre siden imidertid regne med ende ekstra bortfa på grunn av den anvendte karteggingsmetode. Dessuten be regnskapsskjemaene en de omarbeidet fra tidigere år (se herom senere), noe som en også måtte forutse vie føre ti at en de fartøyeiere vie oppfatte skjemaene som vanskeigere enn før og dermed vie unnate å gi de ønskede oppgaver denne gangen. Endeig har en denne gang også n1åttet regne med at innføringen av merverdiavgift («moms») fra 1. 1.1970 kunne komme inn som et forstyrrende eement. På denne bakgrunn fant en å 1nåtte trekke et minst ike stort utvag som i 1968 for å få inn tistrekkeig mange regnskaper ti bearbeiding. I Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser er det driftsresutatene (ønnsevne totat og pr. mann, gjennomsnittig godtgjørese pr. mann m.v.) i de enkete gruppene ( fiskerierjfiskerikombinasjoner og eventuee størreses grupper innenfor hver av disse) som det knytter seg størst interesse ti. Gjennomsnitt m.v. for hee massen av heårsdrevne fiskefartøyer har foreøpig hatt mindre interesse. Av denne grunn er det av stor betydning å oppnå for hver enke gruppe et deutvag som nemnda finner tistrekkeig stort, absoutt sett, ti at det kan forsvares å foreta gjennomsnittsberegninger for gruppen. I ønnsomhetsundersøkeser for 1969 har Budsjettnemnda på samme måte som for 1968 tatt

17 sikte på å ha minst 20 nyttbare fartøyregnskaper ti disposisjon i hver gruppe. Dersom en regner med en svarprosent på omag 60, og at ca. 90 prosent av de innsendte regnskaper kan nyttes, må hver gruppe være representert med minst 40 fartøyer i utvaget. På grunn av at nemnda i 1969-undersøkesene under karteggingen og utvagstrekkingen har spittet gruppe 05, reketrå i Nord-Norge, og gruppe 12, ringnotsnurpere over 120 fot, i to, omfatter undersøkesene to fere grupper enn i 1968. På samme måte som for 1968 har en tatt sikte på et utvag på minst 33 Ys prosent av massen i hver gruppe. I de tifeer massen i en gruppe er mindre enn 40, har en automatisk tatt hee massen med i utvaget. I enkete grupper har en for å komme opp i minimumsutvaget på 40 enheter måttet trekke et tieggsutvag utover 33yg prosent av massen. For at en skue være sikret størst muig sammenignbarhet meom undersøkesene for 1968 og 1969, har en i utvaget for 1969 tatt med samtige fartøyer som var med i utvaget i 1968, dersom de da ikke av en eer annen grunn var gått ut av massen. Dette trinn i utvagstrekk!ingen ga i at 694 fartøyer fordet på de forskjeige gruppene. De resterende fartøyer be uttrukket enten ved at en tok med hee massen, eer ved hjep av en såkat «Random Samping Numbers»-tabe. Det totae utvag for 1969 be etter dette bestående av i at 901 enheter som fordeer seg på de enkete grupper og hovedgrupper sik som oppsatt i tabe 3, side 18. Sammenigner en utvagene for 1968 og 1969, ser en at utvaget er økt med ve 1 O prosent. En vesentig de av denne økning fordeer seg på gruppe 04, 05 og 12, mens utvagene i de øvrige grupper er stort sett uendret i forhod ti 1968. Utvagsprosenten totat er for 1969 43,8 mot 42,6 året før. For ytterigere detajer vises det ti tabeen. 4. INNHENTING A V REGNSRAPSDATA. I midten av desember 1969 be eierne av de 901 utvagte fiskefartøyer tiskrevet og bedt om regnskapsoppgaver for fartøyene. Disse eierne fikk tisendt regnskapsskjemaer og en rettedning om hvordan de skue utfyes. Utsendesestidspunktet- midten av desember- be vagt fordi en regnet med at de aer feste fartøyeiere befinner seg hjemme ved juetider, og såedes vi bi oppmerksom på Budsjettnemndas forespørse reativt raskt.

18 Tabe 3. Oversikt over utvag i Budsjettnemndas ønnsomhets~mde1 søkese1. 1968 og 1969. FARTØYGRUPPE UTVALG 1968 UTVALG 1969 Prosentvis endring i Absoutt I pst. av Absoutt I pst. av utvag anta masse anta masse 01 Finnmark o o. o. o 40 44,9 40 37,0-02 Troms o 40 81,9 40 80,0-03 Troms o o. 40 38,8 40 35,1-04 Nordand... 85 33,3 106 33,4 24,7 05 Nord-Norge... 78 33,3 109 38,9 39,7 Ren reketråing...... 69 33,5. Reketrå mfkomb..... 40 54,1.. 06 Trøndeag... 40 62,5 40 45,5-07 Møre og Romsda.. 36 100,0 38 100,0 5,6 08 Møre og Romsda.. 44 33,3 47 33,8 6,8 09 Sogn og Fjordane.. 40 76,9 40 51,9 - O Hordaand og Ro gaand o 40 54,0 40 87,0 11 Sør-Norge o o 122 33,3 121 33,4 0,8 - Ren reketråing.. 50 33,3 48 33,3 4,0 Reketrå mfkomb. 72 33,3 73 33,5 1,4 12 Ringnotsnurpere... 138 35,5 160 44,9 15,9 80-99 fot... 40 39,6 40 62,5-100-119 fot... 40 35,1 40 44,9 - } 58 33,3 40 35,1 } 37,9 120-139 fot... 140 fot og over.. f 40 44,9 13 Store inefartøyer.. 27 100,0 29 100,0 7,4 14 Tråere... 46 100,0 51 100,0 10,9 Sidetråere... 20 100,0 23 100,0 15,0 Hekktråere... 21 100,0 23 100,0 9,5 Fabrikkskip... 5 100,0 5 100,0 - Totat utvag... 816 42,6 901 43,8 10,4 En satte ikke noen bestemt tidsfrist for innsending av oppgavene, men en gjorde oppmerksom på at en måtte ha dem.snarest muig dersom en skue kare å bearbeide oppysningene ti støtteforhandingene begynte. Ved innhentingen av regnskapsdataene for 1969 fra de utvagte fartøyer har nemnda for ae fartøyer, bortsett fra for tråerne, benyttet to sett oppgaveskjema som er spesiet utarbeidet for bruk i Budsjettnemndas undersøkeser: 1. Resutatskjema. 2. Redskapsskjema - en type skjema for snurpenøter og en type for de øvrige redskaper. For tråernes vedkommende har en benyttet det regnskapsskjema som Fiskeridirektoratet bruker i sine ordinære ønnsomhetsundersøkeser.

19 For 1968 ba en fartøyeierne også om å sende inn kopi av oppgjørsskjema C som sendes skattemyndighetene. Det resutatskjemaet som be benyttet det året var som en føge av dette noe enkere enn resutatskjemaet for 1969. Fra resutatskjemaet har en for 1969 hentet ae nødvendige data for de enkete fiske-/fangstoppgjør. Dette er oppysninger som tidigere år be hentet fra oppgjørsskjema C. Videre har en fra resutatskjemaene både i 1968- og 1969-undersøkesene, hentet ae de andre nødvendige inntekts- og kostnadsdata, samt tekniske oppysninger om fartøyene. Oppysninger om redskapsbehodninger og -utgifter har en hentet fra redskapsskj emaene. I enkete tifee har de utvagte fartøyer sendt inn kopier av sine egne regnskaper. Noen av disse har vært i en sik stand at en ikke har funnet det nødvendig å be om at Budsjettnemndas egne skjemaer be utfyt. I stedet har en bedt om eventuee nødvendige tieggsoppysninger for at regnskapene skue kunnes nyttes i undersøkesene. De innsendte skjema har stort sett vært godt utfyt. Datakvaiteten i materiaet for 1969 er stort sett bedre enn i de tidigere års undersøkeser. Dette skydes vesentig at en som nevnt har gått bort fra å å nytte C-skjemaene som grunnag for enkete data. C-skjemaenes kvaitet har nemig vært svært varierende, at etter den praksis som de enkete kommuners ikningsmyndigheter tiater med hensyn ti utfying av skjemaene. Når det gjeder redskapskostnadene har en i undersøkesene for samtige år hatt en de vansker. Det virker som om redskapseierne bare i iten utstrekning skier meom vanig vedikehod og nyanskaffeser av redskaper. Svært ofte finner en f.eks. at reativt store nyanskaffeser av garn er ført som feesutgifter, i stedet for å bi aktivert og gjort ti gjenstand for avskrivninger over fere perioder. På grunn av disse forhod har Budsjettnemnda, for å unngå at redskapskostnadene be urimeig store, vært nødt ti å foreta enkete skjønnsmessige vurderinger (se herom senere). For 1969 har staten ytt oppgavegiverne en godtgjørese på kr. 250, pr. fartøyregnskap som be innsendt i tifredsstiende stand. Godtgjøresen er ment å være en kompensasjon for det merarbeide oppgavegiverne er bitt påført ved utfying og innsendese av de nødvendige regnskapsdata. Samme godtgjørese har vært gitt i tidigere år.

20 5. BEREGNINGSPRINSIPPER OG DEFINISJONER M.V. En ska i dette kapitte redegjøre for de definisjoner og beregningsmåter en har benyttet for enkete poster i ønnsomhetsundersøkesene for 1969. De forskjeige posters nummer i gjennomsnittstabeene i vedegg I er anført i parentes. a) Fartøygrupper () og størresesgrupper (2). Fartøygruppene og størresesgruppene i resutattabeene er i samsvar med gruppeinndeingene i tabe, side 11. I tiegg forekommer enkete <dat-grupper» som gir gjennomsnitt m.v. for samegrupper av fartøyer som er i samme størreseskategorier og som samtidig har en reativt ensartet drift. Gjennomsnittene i <dat-gruppene» er beregnet som veide gjennomsnitt, idet en har benyttet de enkete gruppers reative vekt i den aktuee masse av fiskefartøyer som vektor. b) Driftsintensitetsmå ( 3). Det er fere forskjeige måter å måe et fartøys driftsintensitet og driftseffektivitet på. I undersøkesene har en imidertid ikke hatt aneding ti å innhente særig detajerte oppysninger om disse forhod. En har derfor heer ikke hatt særige muigheter ti å foreta en særig dyptgående anayse av driftsintensitet m.v. De størreser som, i hvert fa i en viss grad, kan gi uttrykk for intensiteten, og som en har innhentet oppy:minger om, er:. Sum anta drifts døgn ( 3. ). For hvert fiske (sesong) er taet regnet fra og med den dag fartøyet iføge oppysninger på resutatskjemaene begynte sesongen ti og med den dag det iføge skjemaene avsuttet sesongen. Enkete fartøyer har i stedet for data for begynnese og sutt av den enkete sesong eer anta driftsdøgn for den enkete sesong oppgitt «hee året» som driftstid. I samsvar med den praksis smn Fiskeridirektoratet har nyttet i andre undersøkeser, har en, dersom ikke andre oppysninger har tisagt noe annet, vagt å fastsette disse fartøyers driftstid i året ti 300 dager. 2. Sum anta døgn i sjøen ( 3.2.). Disse data er tatt direkte fra den enkete fartøyeiers oppgaver for de enkete sesonger.

21 3. Anta mannsukeverk ( 3.3). Taet gjeder anta mannsukeverk utført i det samede anta driftsdøgn. 4. Anta årsverk ( 3A). I beregningen av anta årsverk er det også tatt med tid meom sesongene, tid med fiskestopp m.v., d.v.s. det er forutsatt heårsdrift. Anta årsverk er også et uttrykk for den veide gjennomsnittige bemanning om bord i fartøyene i øpet av året. 5. Arbeidstid pr. mann pr. døgn, timer ( 3.5.). Taet er regnet ut på grunnag av ansagsvise oppgaver for det enkete fartøy, og gjeder arbeidstid under seve fisket. c) Inntekter ( 4). Denne post omfatter brutto fangstinntekter ( 4.1 ) og inntekter fra annen virksomhet ( 4.2). Sistnevnte post («Andre inntekter») omfatter tifedige inntekter som fartøyene kan ha hatt i 1969. Tifedige fraktinntekter, ristorno og renteinntekter er f.eks. poster som ofte forekommer. I et særskit punkt ( 10.2) har en oppgitt hvor store gjennomsnittige renteinntekter fartøyene i de enkete grupper hadde. I de tifeer renteinntekter ikke er oppgitt, er det beregnet en renteinntekt på 3 prosent av gjennomsnittig rentebærende kapita (gjennomsnitt av bankinnskott) pr.. januar og 31. desember. I undersøkesene er i post 4.2 også inkudert utbetate ekstraordinære støttemider ti rederiene på grunn av de feisåtte sidefiskeriene. For de fartøygruppene hvor dette er aktuet, har en oppgitt i punkt 10.1 hvor store disse støttebeøp var i gjennomsnitt pr. fartøy. d) Kostnader (5). Budsjettnemnda ska, som tidigere nevnt, bant annet foreta beregninger av ønnsevnen under normae fangstforhod for «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». Lønnsevnen (se herom senere) er et driftsresutatbegrep. Størresen ska henføres ti en enket periode (år), og den refererer seg ti det enkete fartøys driftsøkonomiske resutat i denne periode. Dette innebærer at en 1nå forsøke å tafeste de reee kostnader fartøyeierne bir påført ved å bruke fartøyet med utstyr i en bestemt periode. Enkete kostnadsposter har det vært svært vanskeig å få reevante oppysninger om. Fiskernes regnskapsoppgaver er oftest preget av at deres regnskaper er agt opp for å tjene skattemessige og/eer andre

22 finansiee formå. Budsjettnemnda har derfor for noen kostnadsposter vært nødt ti å foreta egne beregninger eer ansag. 1. Kapitasit på fartøy. Kapitasitet er sammensatt av to komponenter - avskrivninger. Vedikehodskostnader (5.13 ). vedikehod og På grunn av vedikehodskostnadene for fartøyet kan variere svært meget fra år ti år, har en regnet tre-års gjennomsnitt for denne post. En har for 1969 i de aer feste tifeer mottatt oppgaver fra rederne over vedikehodet i årene 1967, 1968 og 1969. I 1967- og 1968- taene er så priskorrigerte (omregnet ti11969-prisnivå), og tre-års gjennomsnitt er beregnet. Priskorreksjonene er foretatt etter en indeks konstruert på grunnag av ønnsutvikingen og utvikingen i sosiae utgifter, overtidsgodtgjørese m.v. for mekaniske verksteder tisuttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Dette har vært det mest påiteige uttrykk for prisutvikingen som Budsjettnemnda har kunnet finne. Tisvarende metode er benyttet også i de tidigere års undersøkeser. Beregnede avskrivningskostnader (5.14). Som avskrivningsgrunnag ( 12.1) er nyttet gjenanskaffesesverdier i 1969 av de fartøyene som inngår i undersøkesene, d.v.s. en beregnet verdi av hva fartøyene vie koste nye i 1969. Dette er i samsvar med det som kan anses for å være «riktigst» dersom en ønsker å få en aktue verdi for kapitasitet. Dermed skue dette prinsipp også gi et mest muhg reaistisk uttrykk for driftsresutatet. Gjenanskaffesesverdien er også best å gå ut fra dersom en ønsker et sammenigningsgrunnag meom forskjeige bedrifter (i dette tifee meom forskjeige fartøyer og/ eer fartøygrupper). A finne fram ti reaistiske avskrivningssatser har vært et av de vanskeigste probemer som Budsjettnemnda har stått overfor. Da avskrivningene er en av de mest dominerende kostnadspostene for fiskefartøyene, er det av største betydning å bruke best muig funderte satser. Budsjettnemnda har mer eer mindre kontinuerig vært opptatt av avskrivningsspørsmået med sikte på dette. Det bakgrunnsmateriaet som har stått ti disposisjon har imidertid vært meget spinket og ite tifredsstiende, og det har hitti ikke ykkes å komme fram ti satser som nemnda som hehet har funnet tifredsstiende.

23 I mange av et tifredsstiende grunnmateriae har nemnda hitti ikke hatt annen utvei enn å benytte rent foreøpige satser som er beregnet på nokså spedt grunnag med ti des skjønnsmessige korrigeringer. tabe 4 nedenfor har en gjengitt de satser som en har vagt å anvende i 1969-undersøkesen. Dette er de samme satser som er nyttet i undersøkesene for 1968. Budsjettnemnda understreker sterkt at det fremdees knytter seg så stor usikkerhet ti avskrivningssatsene at de, som nevnt, kun må betraktes som foreøpige. Tabe 4. Benyttede avsk?'ivningssatse?' jo?' fiskefa?'tøye'i' i Budsjettnemndas ønnsomhets~tnde?'søkese?' 1969. Hovedkomponenter Avskrivnings- Avskrevet over satser Skrog med overbygg m.v. a) Trefartøyer under 80 fot.... 4,6% 22 år b) Trefartøyer over 80 fot.... 5,0 )) 20 )) c) Ståfartøyer 1 )............... 3,8 )) 26 )) Motm a) Ringnotfartøyer, heårsdrevne tråere 1 ) ine båter på fjerne farvann og bankinebåter over 80 fot.... 8,3 )) 12 >) b) Andre fartøyer.... 6,7 )) 15 )) Eectr onisk ~ttstyr.... 12,5 )) 8 )) Hydrauisk utstyr 1 ) 10,0 )) 10 )) 1 ) For de edre dampdrevne sidetråerne som en positivt vet ska utrangeres om kort tid, har en foretatt avskrivninger på grunnag av en ansått omsetningsverdi og en antatt gjenværende brukstid som rederne har oppgitt. 2 ) For fabrikktråerne har en nyttet den samme evetid/avskrivningssats for fabrikkutstyret m.v. som for det hydrauiske utstyret. Det er muig at dette medfører en overvurdering av evetiden for fabrikkutstyret, og at de beregnede avskrivninger for denne kategori av fartøyer dermed bir noe for små. Budsjettnemnda har med henbikk på senere års undersøkeser ti hensikt å foreta en revurdering av den hitti benyttede framgangsmåte. 2. Kapitasit på redskaper. Også når det gjeder kapitasitet på redskapene er en i nemnda i tvi om en er kommet fram ti fut ut tifredsstiende og reaistiske beregningsprinsipper. I det føgende ska en summere opp de beregningsmetoder en har fugt 1969-undersøkesene. Disse er stort sett de samme som en har anvendt de foregående års undersøkeser.

Vedikehod (5.10). 24 I. NØTER TIL SILD-, LODDE OG MAKRELLFISKE. En har ført opp de vedikehodskostnader som er oppgitt av fiskerne. Avskrivninger (5.11 ). Dersom fartøyet har fisket med bare en not i 1969, er avskrivningen beregnet ti 50 prosent av tota anskaffesessum. Har fartøyet fisket med to eer fere nøter, er avskrivningskostnadene beregnet ti 50 prosent av en veid gjennomsnittig anskaffesesverdi for samtige benyttede nøter. Som vektor har en i disse tifeer benyttet brukstiden i øpet av året for hver not. For enkete fartøyer har det, på grunn av mangende eer åpenbart uriktige oppysninger, vært nødvendig å særbehande oppgavene. Vedikehod (5.10). II. NØTER, IKKE ~MED UNDER I, OG GARN. Også for disse redskapstyper har en ført opp de vedikehodskostnader som fiskerne sev har oppgitt. Avskrivninger (5.11). I noen tifeer er tibehør ti redskaper f.eks. tauverk, båser, kaber m.v. inkudert i de oppgitte anskaffesesverdier for redskapene. Som avskrivningsgrunnag ( 12.2) er det da ført opp tota anskaffesessum for redskapsbehodning pr.. januar 1969 puss kjøpesummen for nye redskaper i 1969. I tifee tibehør ti redskaper er oppgitt ekspisitt, har en kommet fram ti avskrivningsgrunnaget ved å egge sammen anskaffesesverdi for behodning av redskaper og tibehør pr.. januar 1969 og kjøpesum for nye redskaper og tibehør ti redskaper i 1969. Er det åpenbart at tibehør ti redskaper ikke er medtatt måte, har en gjort føgende tiegg i avskrivningsgrunnaget a) Fartøyer hjemmehørende i Vesteråen/Senja b) Andre fartøyer på noen for garn: 50 pst. 30» For å komme fram ti årets avskrivninger på redskapene har en så dividert med den normae evetiden i anta år sik den er oppgitt av fiskerne på de enkete redskapsskjema.

25 111. PAKOSTNINGER PA LINEJ TRALJ ]UKSAJ SNURREVAD ETC. For disse redskapene har det vært meget vanskeig å komme fram ti påiteige uttrykk for redskapssitasjen - representert ved avskrivninger. Devis skydes dette mangende data, men den vesentigste årsak igger i det at fiskerne bare i iten utstrekning skier meom nyanskaffeser (som burde aktiveres for avskrivning over fere år) og påkostet vedikehod for disse redskapstyper. En har derfor vagt å føre opp som samet redskapskostnad summen av påkostninger i året, d.v.s. kjøpesummen for nye redskaper i 1969 og oppgitt påkostet vedikehod i øpet av året. I tifee tibehør ti iner ikke er medtatt i redskapsoppgavene har en -for å komme fram ti de samede redskapskostnadene for denne redskapstype - økt de oppgitte redskapskostnader med 50 prosent. I tabeene er det under 5. O - «Vedikehod på redskaper» - i de feste tifeer ført opp det redskapsvedikehod som fiskerne har oppgitt, mens resten av påkostningene på redskaper er ført under 5.11 - «Avskrivninger på redskaper». Denne posteringsmåte gir ikke atid det korrekte bide av fordeingen av de totae påkostninger på vedikehod og avskrivninger for de aktuee redskapstyper, men av praktiske årsaker har en ikke kunnet gjøre dette på noen annen måte. 3. Renteberegninger. Verdigrunnaget for renteberegningen for fartøyet ( 13.1) er en ansått omsetningsverdi for dette i 1969. For redshftper ( 13.2) er grunnaget den gjennomsnittige bokførte verdi av nøter, garn og tibehør ti redskaper med en oppgitt evetid på n1er enn ett år pr.. januar og 31. desember 1969. Det er ikke regnet renter på trå, ine, juksa etc. og heer ikke på behodninger som ikke er oppført som aktiva. For andre aktivaposter ( 13.3) er grunnaget gjennomsnittet av bokførte beøp pr.. januar og 31. desember 1969. For å komme fram ti egenkapitaen har en fra den beregnede totae gjennomsnittige kapitaverdi trukket gjennomsnittet av den oppgitte gjed pr.. januar og 31. desember 1969. Kakuatoriske renter på egenkapitaen (5.16) er satt ti 5Y4 prosent. Dette er Y4 prosent mer enn den sats en har nyttet i de tidigere års undersøkeser. Denne økning i satsen har sammenheng med den endring i den norske diskonto som be foretatt i oktober 1969.

26 Gjedsrenter ( 5.15) er ført opp med de beøpene som er oppgitt regnskapene. e) Lønnsevne ( 6). Lønnsevne i at ( 6.1) er definert som sum inntekter minus sum kostnader inkusive renter på ånekapita og kakuatoriske renter på egenkapita. Lønnsevne pr. mannsukeverk ( 6.2) og pr. årsverk ( 6.3) er framkommet ved å dividere den totae gjennomsnittige ønnsevne i gruppen med det totae gjennomsnittige anta mannsukeverk og årsverk i gruppen. Lønnsevnen beregnet etter denne metode gir et uttrykk for hvor mye virksomheten egentig kan betae ti innsatsfaktoren arbeidskraft. f) Beregnet arbeidsgodtgjørese ti mannskapet (7). I fiskerinæringen praktiseres det som kjent forskjeige avønningssystemer at etter hvike fiskerier som drivesj etter fartøystørresen og etter hvor på kysten fartøyene hører hjemme. Det grunneggende prinsipp er imidertid prosent- eer ottsystemet som går ut på at hver fisker har en bestemt prosent eer en ott av deingsfangst (bruttofangst minus nærmere definerte feesutgifter). Denne prosentsatsen eer otten kan variere at etter om mannskapet eier redskaper, hoder proviant sev o.s.v. Arbeidsgodtgjørese i at ( 7.) er en størrese som gir uttrykk for den totae arbeidsgodtgjørdse ti bemanningen om bord på fartøyet. Denne størrese omfatter såedes ikke bare ordinære ma:nnskapsotter og -prosenter, men også eventuee hyrer og ekstraotter, og proviant dekket av rederiet aene. Den inkuderer også eventuee proviantutgifter ført som feesutgifter i sesongoppgjørene. I de tifeer mannskapet eier redskaper og får en fees arbeids- og redskapsgodtgjørese har en måttet foreta en tinærmet beregning av den særskite arbeidsgodtgjørese. En har da gått fram på føgende måte: Fra den fees arbeids- og redskapsgodtgjørese har en trukket mannskapets beregnede kostnader i forbindese med redskapshodet. I disse beregnede redskapskostnader har en også indudert 51;4 prosent kakuatoriske renter av mannskapets egenkapita (denne egenkapita er satt ik bokført verdi av mannskapets redskaper minus eventue gjed). Den deen av den fees arbeids- og redskapsgodtgjørese som bir igjen når de nevnte beregnede redskapskostnader er trukket fra har

27 en betraktet som arbeidsgodtgjørese. Dersom mannskapets redskaper har gitt en kapitaavkastning utover 514 prosent vi dette på grunn av beregningsmåten være inkudert i arbeidsgodtgjøresen. Det har ikke vært muig å skie dette ut særskit. For å komme fram ti beregnet arbeidsgodtgjørese pr. årsverk (7.2) har en dividert den totae beregnede gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese ti mannskapet i de enkete grupper med det veide gjennomsnittige anta årsverk (post 3.4) i vedkommende fartøygruppe. For enkete fartøyer har det på grunn av feisåtte fiskerier vært utbetat minsteotter fra garantikassene direkte ti fiskerne. I post 9. i gjennomsnittstabeene har en tatt med hvor meget disse garantiutbetaingene har vært i gjennomsnitt pr. fartøy i de enkete gruppene. Ved å dividere dette beøpet med det veide gjennomsnittig anta årsverk (post 3.4) kommer en fram ti gjennomsnittig garantiutbetaing pr. årsverk ( 9. 2). Vi en finne fram ti den totae veide gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese pr. årsverk må en egge sammen post 7.2 og post 9.2. g) Fiskerott ( 8). Den i tabeene oppgitte fisker ott i året ( 8) er et u veid gjennomsnitt av den utbetate årsott ti de vanige fiskerne på de enkete fartøyer. Denne fiskerott er, i den grad det har vært muig, bitt korrigert for kapitakostnader og -inntekter og proviant etter samme retningsinjer som gjennomsnittig godtgjørese pr. årsverk, se ovenfor pkt. f. Fiskerotten beregnet på denne måte gir uttrykk for hva en vanig fisker har hatt i samet arbeidsinntekt i 1969 dersom han har stått om bord i fartøyet hee driftsperioden. Den er såedes å betrakte som en «maksimaott» for dem av de vanige fiskerne som har stått om bord hee året. For å komme fram ti den totae utbetaing ti en vanig fisker, må en på samme måte som for arbeidsgodtgjørese pr. årsverk, egge ti eventuee utbetainger fra Garantikassene. h) Bokførte avskrivninger på fartøy ( 11). Den bokførte avskrivning på fartøyet i gjennomsnittstabeene er gjennomsnittet for de fartøyer som har oppgitt avskrivninger i regnskapsoppgavene. Denne post er medtatt for at en ska kunne foreta en sammenigning meom hvike avskrivninger fiskerne sev har regnet med og de avskrivningskostnader som Budsjettnemnda har kakuert med i undersøkesene.

28 DEL I 6. REGNSKAPSMATERIALET 1969. Som tidigere nevnt tiskrev Budsjettnemnda eierne av et utvag på i at 901 fartøyer, eer nesten 44 prosent av hee den kartagte masse. Etter et ti des omfattende purrings- og oppføgingsarbeide oppnådde nemnda kontakt med i at 522 eer 57,9 prosent av disse 901 fartøyene. Med kontakt mener en her enhver kontakt, fra det å ha sendt inn nyttbare regnskaper ti det å meddee at de av en eer annen grunn ikke har kunnet eer viet sende inn de ønskede oppgaver. Ser en på hvordan etaberingen av kontakt for ae grupper under ett fordeer seg over tid, finner en at en i januar oppnådde første kontakt med i at 166 fartøyer, i februar med 166 og i mars med 129 fartøyer. Etter utgangen av mars fikk en kontakt med ytterigere 61 fartøyer. Reativt fordeer kontaktene seg etter dette med henhodsvis 31,8 prosent i hver av månedene januar og februar, 24,7 prosent i mars og 11,7 prosent etter utgangen av mars. Som ventet varierer bidet noe fra fartøygruppe ti fartøygruppe. De mindre fartøyene har vanigvis reativt enke egenskaper, og er derfor i stand ti å sende inn de ønskede oppgaver reativt raskt. De større fartøyene har tisvarende kompiserte regnskapsoppegg, og trenger derfor forhodsvis engre tid ti regnskapsavsutningen. Denne forskje gjenspeies tydeig i tidspunktene for «første kontakt». I gruppe O 1-11 (se tabe, side 11), fikk en såedes første henvendese i januar og februar fra i at 281 fartøyer eer ca. 66 prosent av samtige fartøyer som en kom i kontakt med. For ringnotsnurperne, de store inefartøyer og tråerne (gruppe 12, 13 og 14) kom en i kontakt med bare 51 fartøyer eer ca. 33 prosent i disse to månedene, mens hee 106 eer ca. 67 prosent sendte inn sine oppgaver i mars eer senere. Budsjettnemnda er kar over at det for svært mange fartøyeiere er vanskeig å sende inn de ønskede oppgaver på et tidigere tidspunkt, men nettopp dette forhod skaper store probemer med å få inn et tistrekkeig stort anta

29 regnskaper for bearbeidese og anayse før de årige støtteforhandingene tar ti. Den totae oppsutning 1 ) om undersøkesene varierer også fra fartøygruppe ti fartøygruppe. I gruppene O 1-05 igger oppsutningen på ca. 40-50 prosent i 1969. For reketråerne i Sør-Norge og ringnotsnurperne er oppsutningen omag 60 prosent, mens det for tråernes vedkommende er registrert en oppsutning på om ag 80 prosent. Denne høye kontaktprosenten fra tråerne skydes sannsynigvis vesentig at disse i henhod ti konsesjonsvikårene er piktig ti hvert år å sende inn ti Fiskeridirektoratet sine regnskaper. Den aveste kontaktprosent har en registrert bant fartøyene som i 1969 drev bankinefiske med kombinasjoner i 1\øre og Romsda. Av de 47 fartøyene som var med i utvaget, er en kommet i kontakt med bare 14 eer i underkant av 30 prosent. Tabe 5, side 31, viser en detajert oversikt over svarprosentene i de enkete gruppene. En har stort sett nyttet det samme oppegg for purring og oppføging som for det foregående år. Innsatsen er imidertid bitt ytterigere intensivert. Ti tross for dette er oppsutningen om undersøkesen gått ned fra ca. 69 prosent i 1968 ti ca. 58 prosent i 1969. Nedgangsprosenten er stort sett den samme for samtige grupper, bortsett fra for tråerne (gruppe 14) som i 1969 viser en større oppsutning enn tidigere. En har ikke hatt anedning ti å undersøke årsakene ti nedgangen, men de momenter som en har pekt på i kapitte 4 må antas å ha vært medvirkende årsaker. Av tabe 5 går det også fram at en har måttet registrere 1 O 1 fartøyer, eer 19,3 prosent av de 522 som en har fått kontakt med, som bortfa. Disse er ikke kommet med i noen av de resutatberegninger som er foretatt. I 1968-undersøkesen var det tisvarende ta 100, eer 17,7 prosent av det totae anta fartøyer som en kom i kontakt med. På bakgrunn av de ovennevnte ta ser det ikke ut ti at uempene ved å bygge på en kartegging som igger et år tibake i tiden ( 1968), har vært så store som nemnda fryktet. En har heer ikke i forbindese med undersøkesene for 1969 hatt anedning ti å undersøke de bakenforiggende årsakene ti bortfaene noe særig inngående. Men den hyppigste årsak har vært at fartøyene ikke har hatt en tistrekkeig ang driftstid ti at de kan betegnes som 1) Her nyttet i betydningen anta kontrakter- også «negative»- se foregående side.

30 heårsdrevne i 1969. Tabe 5, side 31 gir en detajert oversikt over bortfaene i de enkete grupper. Av de 522 fartøyer en har fått kontakt med, gjenstår det etter det foranstående 421 som har sendt inn og fått bearbeidet sine regnskaper sik at en har kunnet ta resutatene med i denne medingen. Fartøyene fordeer seg på de enkete fartøygrupper sik som vist i tabe 5 under koonnen «Anta benyttede regnskaper». På grunn av at enkete fartøyer ikke har drevet de fiskerier/fiskerikombinasjoner i 1969 som Budsjettnemnda antok, og på grunn av at noen fartøyer viste seg ikke å høre hjemme i de størresesgrupper som de var bitt registrert i, måtte ti sammen 34 fartøyer fyttes fra en fartøygruppe ti en annen under bearbeidingen. Koonnen «Overfytninger>> i tabe 5 viser hvoredes disse fordeer seg på de enkete grupper. Under innsamingen av regnskapsmateriaet har en fått noen få tibud om regnskaper fra fartøyeeiere som opprinneig ikke var trukket ut ti å deta i undersøkesene. Da en fryktet for at enkete grupper vie få en noe for dårig representasjon, ba en disse eiere sende inn oppgaver på samme vikår som for de ordinært uttrukne fartøyene. En har forsøkt å vurdere disse tieggsfartøyene individuet. Dersom deres karakteristika er funnet ikke å avvike noe vesentig fra de øvrige fartøyers i de respektive grupper, er de bitt inkudert i undersøkesen. I at gjeder dette 11 fartøyer, hvorav 1 O er ringnotsnurpere over 100 fot. I denne medingen er det såedes presentert et materiae som bygger på driftsresutatene for i at 432 fartøyer. Av disse er 86 ringnotsnurpere, 14 inefartøyer som drev fiske ved Grønand og Newfoundand, 12 sidetråere, 18 vanige hekktråere, 4 fabrikkskip og 297 andre fartøyer som drev forskjeige fiskerier. Det presenterte utvag utgjør 47,9 prosent av de uttrukne utvag og ca. 21 prosent av massen av heårsdrevne fiskefartøyer i 1969. Når det gjeder utvagets absoutte og reative fordeing på de enkete fartøygrupper, vises det for øvrig ti tabe 5, side 31. Utvagenes absoutte størrese har svært stor betydning for materiaets statistiske utsagnskraft, spesiet når en arbeider med så små masser og utvag som Budsjettnemnda har vært nødt ti å gjøre i disse ønnsomhetsundersøkeser. Prinsipiet har en, som tidigere nevnt, tatt sikte på å få med minst 20 fartøyer i hver gruppe som en er interessert i å foreta gjennomsnittsberegninger m.v. for. Dette har ikke ykkes for ae grupper, hverken i 1968-undersøkesen eer 1969-undersøkesen. For

Tabe 5. Oversikt over svarprosenter, presentert utvag m.v. 1969. Fartøygruppe Trukket utvag Reative ta Anta Overfytninger Ant. Presentert utv. Anta Regi- benyt- <<Ekstra- Presen- kon- i pst. av: kon- strert te de fart- tert takter i takter bortfa regn- øyer>> utvag pst. av Kart- Trukskaper + trukket agt ket utvag masse utvag 01 Finnmark... 02 Troms... 03 Troms... 04 Nordand... 05 Nord-Norge... Ren reketrå... Reke mfkomb.. 06 Trøndeag... 07 Møre og Romsda. 08 Møre og Romsda. 09 Sogn og Fjordane. O Hordaand og Rogaand... 11 Sør-Norge... Ren reketrå... Reke mfkomb.. 12 Ringnotsnurpere. 80-99 fot.. 100-119 fot.. 120-139 fot.. 140 fot og over. 13 Store inefartøyer. 14 Tråere... Sidetråere... Hekktråere... Fabrikktråere. I at... 40 19 6 13 2-14 47,5 13,0 35,0 40 19 18-17 47,5 34,0 42,5 40 16 3 13 - - - 13 40,0 11,3 32,5 106 65 16 49 2 - - 47 46,4 14,9 44,3 109 56 O 46 12 13-47 51,4 16,8 43,1 69 38 6 32 6 5-31 55,1 15,0 44,9 40 18 4 14 6 8-16 45,0 21,6 40,0 40 17 5 12 - - 13 42,5 14,8 32,5 38 21 2f 19 - - - 19 55,3 50,0 50,0 47 14 4 O - - 11 29,8 7,9 23,4 40 31 5 26 - - - 26 77,5 33,8 65,0 40 31 3 28-28 77,5 60,9 70,0 121 76 14 62 12 13 63 62,8 17,4 52,1 48 33 6 27 5 7-29 68,8 20,1 60,4 73 43 8 35 7 6-34 58,9 15,6 46,6 160 97 19 80 5 3 O 86 60,6 24,2 53,8 40 25 8 17 4 - - 13 62,5 20,3 32,5 40 24 4 20-2 3 25 60,0 28,1 62,5 40 23 4 19-5 23 57,5 20,2 57,5 40 25 3 22-2 25 62,5 28,1 62,5 29 19 5 14 - - - 14 65,5 48,8 48,3 51 41 8 33 - - 34 80,4 68,6 68,6 23 17 6 11 - - 12 73,9 52,2 52,2 23 19 18 - - - 18 82,6 78,3 78,3 5 5 4 - - - 4 100,0 80,0 80,0 901 522 101 421 34 34 11 432 57,9 21,0 47,9 (.).:) 1--'-

32 å få et visst inntrykk av eventuee endringer i de presenterte utvags utsagnskraft, har en i tabe 6, side 33, satt opp en oversikt som viser anta presenterte fartøyer i de enkete grupper i 1968 og 1969. Ved fere anedninger har det vært reist spørsmå om hvorvidt det i fiskenæringen er sik at noen fartøyer atid har de reativt sett beste resutater, eer om et fartøy kan ha godt resutat eet ene året, og dårig det neste. For å få muigheter ti å undersøke dette forhod noe nærmere forsøkte en, som nevnt i kapitte 3, i størst muig grad å ta med i 1969-utvaget fartøyer som også var med i 1968-undersøkesen. Av de i at 432 fartøyene som inngår i 1969-undersøkesene er i at 282, eer ca. 65 prosent, fartøyer som be medtatt i gjennomsnittsberegninger m.v. i undersøkesene for 1968. Disse fartøyers fordeing på de enkete fartøygrupper er satt opp i tabe 6 under koonnen «gjengangere». De resterende 150 fartøyer er enten fartøyer som ikke var med i utvaget for 1968, fartøyer som en ikke fikk kontakt med i forbindese n1.ed 1968-undersøkesene, eer fartøyer som av en eer annen grunn måtte registreres som bortfa i 1968. 7. DRIFTSRESULTATER 1969. En ska i det føgende kapitte forsøke å peke på de viktigste informasjoner en har fått gjennom Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for så vidt angår de heårsdrevne fartøyers tekniske data og driftsintensitet, og deres inntekter, kostnader og ønnsevne m.v. i 1969. a) Fartøystørrese og ader. Det er som nevnt tidigere i medingen, en forutsetning at fartøyene som ska inngå i ønnsomhetsundersøkesene, er i bestemte størresesgrupper at etter hvike fiskerier eer fiskerikombinasjoner de har drevet og hvor på kysten de hører hjemme. Vedegg I, tabe a og b, viser størresesfordeingen for de fartøyer som er med i de enkete grupper i 1969-undersøkesen. For gruppe 01-11 har en nyttet kjenningsengde som grupperingskriterium, mens en for gruppene 12-14 har nyttet engste engde. Denne forskje har sammenheng med de forhod som en har nevnt i kapitte 2, side 11 f.f. I tiegg er det i gjennomsnittstabeene 2-11 i vedegg II tatt med gjennomsnittig kjennings- og engste engde for ae fartøygrupper.

Fartøygruppe Tabe 6. Presentert utvag 1968 og 1969. 1968 1969 Anta. Disse i Anta. Hvorav Presente~t fartøyer 1 t fartøyer 1 utvag 1 presentert to~=~t~ presentert <<Gjen- <<Nye>> pst. av utvag g utvag gangere>> fartøyer totautvag Absoutt endring i anta fartøyer i presentert utvag 01 Finnmark.... 02 Troms.... 03 Troms.... 04 Nordand.... 05 Nord-Norge.... Ren reketråing.... Reketråing mfkomb...... 06 Trøndeag.... 07 Møre og Romsda.... 08 Møre og Romsda.... 09 Sogn og Fjordane.... O Hordaand og Rogaand.... I Sør-Norge.... Ren reketråing.... Reketråing mjkomb.... 12 Ringnotsnurpere.... 80-99 fot.... 100-119 fot.... 120-139 fot.... 140 fot og over.... 13 Store inefartøyer.... 14 Tråere.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip.... 45 81 92 20 19 18 17 54 30 15 16 20 20 30 29 41 40 18 26 48 12 7 O 3 47,5 45,0 42,5 63,5 57,7 40,0 55,6 45,5 75,0 72,5 66,4 82,0 55,6 66,2 45,0 65,0 82,8 44,4 43,5 35,0 47,6 60,0 47 63 86 34 14 17 13 47 31 16 13 19 I 26 28 29 34 13 25 23 25 14 12 18 4 30 48 48 15 9 14 9 34 19 I 9 14 9 20 15 23 25 7 14 13 14 8 5 7 3 17 15 38 19 5 3 4 13 12 5 4 5 2 6 13 6 9 6 I O I 6 7 I 35,0 42,5 32,5 44,3 43,1 44,9 40,0 32,5 50,0 23,4 65,0 70,0 52,1 60,4 46,6 53,8 32,5 62,5 57,5 62,5 48,3 68,6 52,2 78,3 80,0 2-7-18 15 5 4 7 3 9 4-7-12 6 6 5 2 5 8 V;) V;) Sum.... 473 58,0 432 282 150 47,9-7-41

34 Ovennevnte tabeer viser at det i gruppene 01, 03, 04, 05, 07 og 11 er en utpreget konsentrasjon av fartøyene i nedre de av størresesgruppen. Dette skue tyde på at det størresesmessig er det øvre sjikt av samtige fartøyer som driver vedkommende fiskeri/fiskerikombinasjon som faer innenfor de vagte størresesgrenser. De gjennomsnittsog. spredningsta for ønnsevne m.v. som er presentert i denne medingen kan derfor sannsynigvis bare tas som representative for de aktuee størresesgruppene og ikke som representative for de medtatte fiskerier eer fiskerikombinasjoner i sin hehet. En vi for øvrig gjøre oppmerksom på at det i medingen er kommet med to fartøyer, ett i gruppe 01 og ett i gruppe 06, som overskrider disse gruppers øverste størresesgrense. Disse er tatt med fordi de driver nøyaktig de fiskerier/fiskerikombinasjoner som Budsjettnemnda har att inngå i disse grupper, samtidig som størresesgrensene ikke overskrides vesentig. For detajer om gjennomsnittsstørrese og størresesfordeingen i de enkete fartøygruppene viser en ti tabeverket. Budsjettnemnda har ikke satt noe bestemt krav ti fartøyenes ader for å komme med i ønnsomhetsundersøkesene. For å få et inntrykk av fiskefåtens ader har en imidertid i vedegg I, tabe 2, satt opp en ~ordeing av fartøyene i de enkete gruppene etter opprinneig byggeår. En har også i tabeen tatt med gjennomsnittsaderen for fartøyene i de forskjeige gruppene samt anta ombyggede fartøyer. Denne tabe viser at av de i at 432 fartøyene som i 1969 var med i undersøkesen, var i at 42 eer ca. 9,7 prosent bygget før 1920, 87 (20,1 prosent) i perioden 1920-1939, 70 (16,2 prosent) i perioden 1940-1949, 116 (26,9 prosent) i 1950-1959 og 117 (27,1 prosent) i 1960 og senere. Den veide gjennomsnittige ader for samtige fartøyer som var med i Budsjettnemndas masse av heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot i 1969 var 21,4 år. Etter de oppysninger som Fiskeridirektoratet sitter inne med var hee 153 eer ca. 35,4 prosent av de 432 bitt ombygget i større eer mindre grad. I virkeigheten var nok dette taet noe høyere fordi en har erfaring for at en he de av de foretatt ombygginger ikke bir innrapportert på' foreskreven måte. En bør i denne forbindese også ha kart for seg at begrepet «ombygging» er meget vidt, og ikke atid gir det, samme uttrykk for en ree økning i «kvaiteten» av fartøyet. En ombygging av en gamme kvabåt ti f.eks. inebåt for Grønandsfiske

35 etter torsk eer ti ringsnotsnurper betyr som oftest en angt større «kvaitetsforbedring» enn en mindre forenging av et fartøy i 40-50 fots-størresen. Aderssammensetningen og gjennomsnittsaderen varierte, som det framgår av tabeen, reativt sterkt fra gruppe ti gruppe. Høyest gjennomsnittsader hadde de rene reketråerne fra Nord-Norge (gruppe 05 - ren reketrå) med 29,4 år, mens f.eks. hekktråerne bare var 3,1 år i gjennomsnitt. Den veide gjennomsnittige ader for ringnotsnurperne (gruppe 12) var 19,1 år og for de store inefartøyene (gruppe 13) 16,4 år. Tabeen viser tydeig at gruppene av mindre fartøyer i Sør-Norge består gjennomgående av noe edre fartøyer enn de tisvarende størresesgrupper i Nord-Norge. En ska i denne forbindese være kar over at disse forskjeer i aderen på fartøyene på angt nær atid gir uttrykk for reee forskjeer i kvaitet. Heer ikke kan de beregnede gjennomsnitt gi særig gode hodepunkter for bedømmese eer vurdering av fartøyenes totae evetid som fiskefartøyer. Forskjeer i økonomisk utviking fra distrikt ti distrikt og fra fiskeri ti fiskeri, tidspunkt for utviking av «nye» fiskerier, muigheter for å kunne anskaffe og anvende fut brukbare edre fiskefartøyer ti et bestemt fiskeri o.s.v. vi atid kunne skjue seg bak sike ta som presenteres i tabe 2. Videre vi det noen ganger kunne anskaffes edre båter som ved ombygginger er fut tjenige rent teknisk, og som samtidig kan være vesentig rimeigere i anskaffese enn nykontraheringer. Dette siste er det som devis er årsaken ti at fartøyene som detok i ringnotfiske og i inefiske ved Grønand og Newfoundand hadde en etter forhodene høy gjennomsnittsader. Det at hee 54,7 prosent av ringnotsnurperne og 64,3 prosent av inefartøyene var ombygget, bekrefter disse forhod. De data som Budsjettnemnda sitter inne med om bygge- og ombyggingsår for fartøyene som er med i undersøkesene, gir såedes aene ikke særig gode muigheter for å foreta anayser av f.eks. i hviken grad fiskefåten er for gamme, om i hviken grad der eksisterer et fornyesesbehov o.s.v. Ti sike anayser trenger en angt mer detajerte oppysninger om de enkete fiskefartøyer. b) Motorenes ade1 og moto1 styrke. I kapitte 2 er det oppyst at ingen fartøyer med motor edre enn 25 år skue tas med i masse eer utvag dersom ikke spesiee forhod ti-

36 sa at de burde være med. Normat skue derfor ingen fartøyer med motor bygget i 1944 eer tidigere komme med. Det er imidertid et faktum at edre tungbygde motorer ofte kan være av en reativ god kvaitet. Ved godt vedikehod kan disse mto rene ha en vesentig engre teknisk og økonomisk evetid enn de nyere mer ettbygde og hurtigøpende motorer. Dessuten er det ikke ae fis kerier eer fiskerikombinasjoner som setter ike store krav ti motorenes driftssikkerhet m.v. Av disse årsaker har en funnet det forsvarig å ta med i det bearbeidde materiae i at 36 fartøyer med motor edre enn 25 år. For adersfordeingen av disse motorene viser en ti vedegg I, tabe 3. Av tabeen går det fram at de aer feste av fartøyene med reativt game motorer, drev reketråing eer reketråing med kombinasjoner. I gruppe 05 hadde i at 11 fartøyer motor edre enn 25 år, og i grupr:e 11 var taet 7. Årsaken ti at det var så vidt game motorer i disse gruppene, er at det ti disse fiskerier svært ofte er bitt kjøpt inn edre, forhodsvis ve utstyrte fartøyer som ikke har vært hensiktsmessige i de fiskerier som de tidigere har drevet. Ti reketråing har de imjdertid teknisk sett vært tifredsstiende, og de er framfor at rimeigere i anskaffese enn nye fartøyer. Eers egger en merke ti at av de i at 432 fartøyene som er med i det presenterte utvag, hadde 269 eer ve 62 prosent motorer bygget i 1960 eer senere, atså motorer som i 1969 var 9 år eer yngre. Av disse var det igjen 170 eer nesten o/3 bygget i 1965 og senere. Lavest gjennomsnittsader for motorene hadde hekktråerne med 2,9 år, fabrikkskipene med 3,8 år, fartøyene i gruppe 03 med 4,5 år og bankinefartøyene fra Troms samt de største ringnotsnurperne, begge grupper med en gjennomsnittsader for motorene på 5,0 år. Den ave gjennomsnittsader for motorene på ringnotsnurperne og tråerne har sammenheng med at disse fartøytypene driver det en kan kae «nye» fiskerier som det på grunn av forhodsvis gunstige driftsresutater har vært investert etter måten sterkt i i øpet av de siste årene. For de andre gruppene med av gjennomsnittsader på motorene har driftsresutatene også vært etter måten gunstige. Derfor har en i disse mer «tradisjonee» fiskerier også fått en de nykontraheringer. Dessuten har de fartøyeierne som har edre fartøyer på forskjeige måter forsøkt å modernisere disse, b.a. ved å skifte ut edre motorer. Den totae veide gjennomsnittige ader for motorene var i 1969 ca.

37 8,5 år. En vi i denne forbindese på nytt gjøre oppmerksom på at denne gjennomsnittsader ikke sier noe om motorenes faktiske økonomiske eer tekniske evetid. For sike anayser må en ha data om motorenes utskiftningstidspunkt, og sike data har ikke Budsjettnemnda hatt ti disposisjon. For ytterigere detajer om motorenes ader viser en ti tabeen. Sev om Budsjettnemnda ikke har satt noe krav ti motorstyrke for at fartøyene ska kunne komme med i massen av heårsdrevne og veutstyrte fartøyer, har en i vedegg I, tabe 4, tatt med en oversikt over gjennomsnittig motorstyrke og motorenes størresesfordeing innenfor de enkete fartøygrupper i undersøkesen. Denne tabeen viser at det er ganske stor spredning i motorstyrke i de enkete grupper. Dessuten gjenspeier taene over de enkete gruppers gjennomsnittige motorstyrke både fartøystørrese og arten av de fiskerier eer fiskerikombinasjoner fartøyene vanigvis driver. Såedes hadde f.eks. fartøyene som drev ren reketråing og reketråing med kombinasjoner gjennomgående de svakeste motorene; gjennomsnittet var ve 77 HK i gruppe 05 og 115 HK i gruppe 11. For ringnotsnurperne varierte den gjennomsnittige motorstyrke fra ve 308 HK i den minste gruppen ( 80-99 fot) ti nesten 1 020 i gruppen «ringnotsnurpere- 140 fot og over». c) Fartøyenes driftstid. Den gjennomsnittige driftstid for fartøyene i de enkete grupper, hovedgrupper og totat er oppsatt i vedegg I, tabe 5 (anta dager) og vedegg I, tabe 1 (anta uker). Den førstnevnte tabe viser også spredning-sta for de forskjeige gruppene. Den individuee behanding av grensetifeene (jfr. side 19) har ført ti at i at 13 fartøyer med en driftstid på under 21 O dager ( 30 uker) er bitt tatt med i det bearbeidede materiae. Av disse 13 fartøyene var det 4 i gruppen 03 - skrei m.v. i Troms, og 4 ringnotsnurpere. Fees for samtige av fartøyene med under 30 ukers driftstid er at de har en tid på fiske ike oppunder minimumsgrensen for «heårsdrift», samtidig som de har en begrunnese som gjør det rimeig å regne dem som heårsdrevne ti tross for at driftstiden har vært så av. Det kan f.eks. være at avtaksvansker har skapt probemer (gruppe 03) eer at et fiskeri ikke hadde den varighet som forventet (gruppe 12). Tabeen viser en tendens ti opphoping av fartøyer i intervaet 300

38-319 dager. Totataet på 124 fartøyer i dette intervaet er sannsynigvis noe for høyt. En av årsakene ti denne konsentrasjon er at mange fartøyer ikke oppgir dato for sesongenes begynnese og sutt eer anta driftsdøgn, men i stedet oppgir «hee året» som driftstid. I samsvar med den praksis som Fiskeridirektoratet har fugt i andre undersøkeser, har en satt disse fartøyenes driftstid ti 300 dager. De fartøyene som oftest oppgir «hee året» som driftstid, er de som driver typiske kystfiskerier med everanser på eer i nærheten av hjemstedet etter en-dagsturer på sjøen. Bant disse forekommer ofte f.eks. reketråere og fartøyer som driver snurrevadfiske. I reaiteten har disse fartøyene sannsynigvis den samme spredning i driftstiden som de øvrige fartøyene, nemig fra om ag 21 O dager og oppover. Den veide gjennomsnittige driftstiden for hee massen av fiskefartøyer som omfattes av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, var i 1969 278 dager eer nesten 40 uker. Dersom en regner at det går bort gjennomsnittig om ag 4 uker ti ferieavviking for hee mannskapet og om ag 4 uker i forbindese n1ed jue- og påskehøytidene, skue rederiene gjennomsnittig ha om ag 4 uker ti ste og vedikehod av fartøy og redskaper. Driftstiden varierer en god de, ikke bare fra fartøy ti fartøy, men også fra fartøygruppe ti fartøygruppe. Såedes hadde gruppen med gjennomsnittig kortest driftstid, gruppe 03 skrei m.v. i Troms, et gjennomsnitt på bare 231 dager eer 33 uker, mens inefartøyene som fisket på Grønand og Newfoundand (gruppe 13) hadde 323 dager eer ve 46 uker i gjennomsnittig driftstid. Ringnotsnurperne hadde i 1969 en gjennomsnittig driftstid på 274 dager, med en variasjon fra 25 7 dager for fartøyene i størresen 00-119 fot ti 290 dager for fartøyene i størresen 140 fot og over. d) Bemanning - arbeidsinnsats. Et typisk trekk ved de norske fiskerier er at fiskefåten består vesentig av reativt små fartøyer som driver fiske på kysten og de nære kystbanker. Dette gir seg også utsag i bemanning om bord. For å gi en tamessig oversikt over disse forhod, har en i vedegg I, tabe 6, tatt med en oppstiing som viser fiskefartøyene i utvaget fordet etter anta årsverk utført om bord. Videre viser tabeen gjennomsnittene for gruppene og for massen under ett.

39 Det gjennomsnittige veide anta årsverk utført om bord i de fartøyene som i 1969 kan betegnes som heårsdrevne, var iføge ønnsomhetsundersøkesene 6,1, varierende fra 2,0 årsverk for fartøyene som drev ren reketråing i Sør-Norge (gruppe 05) ti 38,2 årsverk for fabrikkskipene. Det veide gjennomsnittige anta årsverk igger så avt, nettopp fordi fiskefåten domineres av mindre fartøyer med etter måten iten gjennomsnittig bemanning. For gruppene på Vestandet som drev bankinefiske med kombina sjoner (gruppe 08 og 09) var det gjennomsnittige anta årsverk utført om bord ve 7, varierende på de enkete fartøyer fra i underkant av 3 ti ve 11 årsverk. For ringnotsnurperne varierte den gjennomsnittige bemanning fra 9,4 årsverk i den minste gruppen ti 12,5 i den største, og med et veid gjennomsnitt for ae gruppene av snurpere på 11, 1 årsverk. Et annet og typisk trekk ved det norske fiske er at fiskerne har en forhodsvis ang arbeidstid pr. døgn sammenignet med f.eks. industriarbeiderne. I tabe 7 i vedegg I har en gitt en oversikt over fiskernes arbeidstid. I Budsjettnemndas utvagsundersøkeser for 1969 stite en føgende spørsmå: «Gjennomsnittig arbeidstid for mannskapet? Ansagsvis ca... timer pr. mann pr. døgn». Bare 309 eer ca. 70 prosent besvarte spørsmået sik at en kunne nytte svarene. Bant de 123 som ikke svarte var samtige 34 tråerne (gruppe 14) som er med i undersøkesene. Av de 309 som besvarte spørsmået tifredsstiende, oppga hee 119 eer ca. 38,5 prosent at de hadde en arbeidstid under fiske på 16 timer eer mer i gjennomsnitt. 113 eer ca. 36,6 prosent oppga å ha meom 13 og 15 timer i gjennomsnittig arbeidstid, 72 eer 23,3 prosent fra 1 O ti 12 timer, og bare 5 eer noe i overkant av 1 prosent oppga å ha en gjennomsnittig arbeidstid på under 10 timer pr. mann pr. døgn. Den gjennomsnittige arbeidstid for de enkete grupper varierte fra 12,3 timer for ringnotsnurperne som å avest, ti 18,2 timer for de store inefartøyene (gruppe 13). En egger for øvrig merke ti at de grupper av fiskefartøyer som hovedsakeig drev inefiske i en eer annen form, gjennomgående hadde engre arbeidstid enn fartøyer som drev andre fiskerier. Eksempevis kan nevnes at gruppe 09 - pigghåfiske med kombinasjoner i Sogn og Fjordane - oppga å ha en gjennomsnittig arbeidstid pr. mann pr. døgn under fiske på 17, 7 timer.

40 e) Driftsinntekter. Vedegg I, tabe 1, viser hvor sterkt de totae gjennomsnittige bruttoinntekter varierer fra gruppe ti gruppe. Såedes hadde fartøyene fra Nord-Norge som drev uteukkende reketråing gjennomsnittig bare ca. 69 000 kroner i bruttoinntekter, mens fa:brikkskipene hadde ve 5,6 mi kroner. Ser en på de fartøyene meom 40 og 60 fot som drev skreifiske m.v. i Nord-Norge (gruppe 01, 03 og 04), finner en at fartøyene fra Troms gjennomsnittig hadde de beste resutater i 1969 med en bruttoinntekt på ve 300 000 kroner. Det tisvarende resutat for fartøyene fra Finnmark var ca. 248 500 kroner; mens fartøyene fra Nordand kom opp i bare ve 185 500 kroner. For ringnotsnurperne varierte bruttoinntektene meom ca. 407 000 kroner i gjennomsnitt for den aveste størresesgruppen ( 80-99 fot) ti 1 83 2 000 kroner for den øverste ( 140 fot og over). Den totae veide gjennomsnittige bruttoinntekt for ae ringnotsnurperne var i 1969 ca. 1,03 mi. kroner. De variasjoner som finnes i totae bruttoinntekter forkares hovedsakeig ved den forskje som finnes i fartøystørrese, bemanning, driftsform og driftstid for de forskjeige fiskerier. Men bruttoinntektene varierer ikke bare etter fartøystørrese, bemanning og fiskerier. Også innenfor reativt ensartede grupper av fartøyer i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser varierte inntektene svært meget. Dette kommer bant annet kart fram i vedegg I, tabe 1. Det kan såedes nevnes at den aveste observerte bruttoinntekt bant fartøyene i gruppe O 1 - skrei m.v. i Finnmark - var bare ve 56 000 kroner, mens det fartøy som hadde høyest bruttoinntekt å på ca. 587 000 kroner. Bruttoinntektene for den øverste gruppen av ringnotsnurpere varierte fra 938 000 kroner ti ca. 3,1 mi. kroner. Den reative representasjon er, som det går fram av tabe 5, side 31, ikke den samme for ae grupper. Derfor kan ikke den totae fordeing av fartøyene i det presenterte utvaget på inntektsgrupper tas som het representativ for fordeingen av ae fartøyene i massen etter bruttoinntekter. En nevner ikeve at i det totae presenterte utvag for 1969 var det i at 117 eer ca. 27 prosent av fartøyene som hadde en bruttoinntekt på under 100 000 kroner. 175 eer 41 prosent å meom 100 000 og Y2 mi. kroner i bruttoinntekter, 53 eer ca. 12 prosent å meom Y2 og 1 mi. kroner, og 87 eer ca. 20 prosent av det presenterte utvaget hadde en bruttoinntekt på over 1 mi. kroner.

41 En så stor spredning i inntekter som Budsjettnemndas materiae viser, innebærer at en bør operere med reativt store utvag - absoutt sett - hvis en vi være sikker på å oppnå høy statistisk utsagnskraft. Da representasjonen som påvist i tabe 5, side 31, tvert om er av i enkete grupper, både absoutt og reativt, må det knytte seg temmeig stor statistisk usikkerhet ti mange av de beregnede gjennomsnittsresutater. Usikkerheten skue derfor tisi at en ikke kritikkøst anvender de inntektsdata som er presentert i denne meding. En bør hee tiden ha for øye de begrensninger som igger i materiaet, og som en har søkt å peke på ovenfor. f) Kostnader. På samme måte som for inntektene finner en temmeig store variasjoner fra gruppe ti gruppe når det gjeder kostnadene. Såedes hadde fartøyene som drev en ren reketråing i 1969 (gruppe 05 og 11) gjennomsnittig bare ca. 46 000 kroner i totae kostnader, mens fabrikkskipene hadde nesten 3,3 mi.kroner. Ringnotsnurperne hadde i 1969 gjennomsnittig ve 3/4 mi. kroner i totakostnader, varierende fra ca. 406 000 kroner for gruppen 80-99 fot ti ca. 1,15 mi. kroner for gruppen 140 fot og over. De veide gjennomsnittige kostnadene for fartøyene som drev skrei m.v. i Nord-Norge (gruppe 01, 03 og 04) var ca. 113 000 kroner, for dem som drev diverse kombinasjoner på Vestandet (gruppe 07, 08 og 09) ve 165 000 kroner og for massen som hehet ve 267 000 kroner. Innenfor de enkete grupper finner en ikke så stor spredning i kostnadene, jfr. vedegg I, tabe 2, som for inntektene. Av dette skue en kunne sutte at Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser burde være mer utsagnskraftig når det gjeder de gjennomsnittige kostnader i de enkete grupper enn når det gjeder inntektene. Imidertid ska en være kar over at det knytter seg ende usikkerhet ti enkete kostnadsposter på grunn av beregningstekniske forhod. Dessuten har oppysningene fra enkete oppgavegivere vært devis mangefue. Disse to forhod kan ha hatt en viss innvirkning på enkete beregnede kostnadsposter, f.eks. redskapskostnadene og vedikehodskostnadene for fartøyene. Ikke ae kostnadsposter veier ike meget for gruppene. Dette kommer kart fram av b.a. tabe 12 i vedegg I. Denne tabe viser b.a. at de beregnede avskrivningskostnader for fartøyet er den absoutt

42 største kostnadspost for de feste grupper. Såedes utgjør avskrivningene f.eks. 23 prosent av totakostnadene i gruppe 02, og 25 prosent av de gjennomsnittige totakostnader for ringnotsnurperne. Likeve varierer avskrivningskostnadens ande av totakostnadene en god de. I f.eks. gruppe 03 - skrei m.v. i Troms -- var prosentandeen bare 14, mens de utgjorde 40 prosent av totakostnadene for fartøyene fra Hordaand og Rogaand som drev sidetrå med kombinasjoner ( gruppe O) og for rene reketråere i Sør-Norge (gruppe 11 ). Posten «vedikehod på fartøy» utgjorde også en stor ande av totakostnadene, varierende fra O prosent i gruppe O, som å avest, ti 21 prosent for fartøyene fra Nord-Norge som drev ren reketråing. Vedikehod og avskrivninger på fartøy er, som det framgår av det foranstående, ti sammen meget tyngende kostnadsposter i et fartøys driftsregnskap. Av de 21 grupper som en opererer med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, var det bare 2 grupper hvor disse kostnader ti sammen utgjorde mindre enn 30 prosent av gruppens gjennomsnittige totakostnader. I 6 grupper å de meom 30 og 40 prosent, i 7 meom 40 og 50 prosent og i de resterende 6 gruppene utgjorde de mer enn 50 prosent av totakostnadene. Lavest ande utgjorde de nevnte kostnadene i gruppe 01 med 28 prosent, og høyest i gruppe 05 - ren reketrå i Nord-Norge - med 60 prosent av totakostnadene. Drivstoffkostnadene er en annen kostnadspost som veier reativt sterkt. Den varierte fra 7 prosent av totakostnadene i gruppe O og 03 ti hee 26 prosent av totakostnadene for sidetråeme. Som det framgår av tabeen er posten «eid arbeidshjep» ubetydeig for samtige grupper bortsett fra for fartøyene i Nord-Norge som drev skreifiske med kombinasjoner (gruppe 01, 03 og 04). I gjennomsnitt for disse gruppene utgjorde denne kostnadspost hee 18 prosent av de gjennomsnittige totakostnadene. Årsaken ti dette er at disse fartøyene i utstrakt grad nytter ønnet arbeidshjep ti bant annet egning av ine og ti søying og ossing av fangst. For ytterigere detajer viser en ti tabeverket. g) Lønnsevne. Lønnsevnen beregnet etter den metode som er beskrevet i kapitte 5e, side 26, gir som nevnt uttrykk for hvor mye virksomheten egentig gir ti innsatsfaktoren arbeidskraft. Tabeene 1-11 i vedegg I gir b.a.

43 gjennomsnittstaene totat, pr. årsverk og pr. mannsukeverk i de enkete grupper og hovedgrupper, mens tabe 3 og 5 i vedegg III gir spredningsta for gruppene for henhodsvis tota ønnsevne pr. fartøy og ønnsevne pr. årsverk. Høyest gjennomsnittig ønnsevne pr. fartøy i 1969 hadde fabrikkskipene med nesten 2,4 mi. kroner, mens fartøyene som drev ren reketråing (gruppe 05 og 11), som å avest i tota ønnsevne, bare hadde ca. 23 000 kroner. For ringnotsnurperne varierte den gjennomsnittige totae ønnsevne fra ve 18 000 kroner i den minste gruppen ( 80-99 fot) ti nesten 700 000 kroner i den største ( 140 fot og over), med et veid gjennomsnitt for ae ringnotsnurperne på ve 280 000 kroner. Den totae ønnsevne innenfor de enkete grupper og hovedgrupper varierte nokså sterkt på samme måte som inntektene og kostnadene. Tabe 3 vedegg III viser dette kart. Av tabeen går det også fram at for en god de av fartøyene var ønnsevnen nu eer mindre. Dette vi si at dersom fartøyeierne først skue sørge for kostnadsdekning, så vie det ikke bi noen godtgjørese ti arbeidskraften i det hee tatt. Av de 432 fartøyene som er med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1969 hadde i at 48 eer ve 11 prosent negativ ønnsevne. Hee 19 av disse var ringnotsnurpere, og dette var igjen ca. 22 prosent av ae snurperne som var med i utvaget. Fartøyenes totae ønnsevne egner seg imidertid ite for sammen igninger grupper og fartøyer imeom. Lønnsevne pr. årsverk og pr. mannsukeverk er adskiig mer veegnet. Årsaken ti dette er at driftstiden, og spesiet bemanningen, varierer så sterkt fra fartøy ti fartøy og fra gruppe ti gruppe. Størst gjennomsnittig ønnsevne pr. årsverk hadde fabrikkskipene i 1969 med ve 62 500 kroner, mens ringnotsnurperne i størresen 80-99 fot å avest med en ønnsevne i underkant av 2 000 kroner pr. årsverk. Den veide gjennomsnittige ønnsevne pr. årsverk for ae «vedrevne og veutstyrte fartøyer som nyttes ti fiske året rundt» var i 1969 22 859 kroner. Av tabeen går det i tiegg fram at de mindre fartøyene i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser i Nord-Norge gjennomgående hadde høyere ønnsevne enn de tisvarende fartøyene fra de sørige deer av Norge. Ser en på ønnsevne pr. mannsukeverk, har også fabrikkskipene de beste resutater med 1 422 kroner, mens de minste ringnotsnurperne

44 bare hadde en ønnsevne pr. mannsukeverk på 52 kroner. Jevnt over å ønnsevnen pr. mannsukeverk på fra 250 kroner ti 500 kroner. Gruppe 01, 02, 03, de største ringnotsnurperne og samtige tråere over 200 BRT å ikeve ti des betydeig over disse resutater. På grunn av at fartøyenes inntekter og kostnader er grunnaget for beregninger av ønnsevnen, vi de usikkerhetsmomenter som en har nevnt foran under e) og f) også gjøre seg gjedende når det er tae om tota ønnsevne og ønnsevne pr. årsverk og pr. mannsukeverk. h) Mannsrapets inntekter. I kapitte 5f, side 26 f.f., er det redegjort for hva en i disse undersøkesene egger i begrepene arbeidsgodtgjørese ti mannskapet - totat og pr. årsverk - og fiskerott. I vedegg I, tabe 1, og vedegg I, tabe 4, 6 og 7, er det vist hvordan inntektsforhodene var i 1969 for fiskerne om bord i fartøyene som undersøkesen omfatter. Den totae utbetaing ti mannskapet varierer sterkt med bemanningen på fartøyene. Denne størrese egner seg derfor ikke særig for sammenigninger fartøyer og grupper imeom. En vi derfor ikke drøfte disse dataene her. I stedet ska en kommentere arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk og fiskerott noe mer i detaj. Den veide gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese pr. årsverk for ae fartøyene som inngikk i undersøkesene var ca. 29 500 kroner i 1969. Høyest gjennomsnitt hadde de største ringnotsnurperne med 55 500 kroner, mens fabrikkskipene hadde nesten 49 000 kroner. Sidetråerne, hekktråerne, de store inefartøyene (gruppe 13) og inefartøyene fra Troms (gruppe 02) å også gjennomgående høyt med henhodsvis ca. 40 000, 48 500, 38 500 og 38 000 kroner i gjennomsnitt pr. fartøy. De øvrige gruppene å ti des betydeig under. Lavest å reketråerne i Nord-Norge med omag 16 000 kroner. Ser en på spredningen, finner en at av de 43 2 fartøyene som er med i undersøkesene, var det 45 (ca. 1 O prosent) som ga en arbeidsgodtgjørese på under 10 000 kroner, 124 (29 prosent) å på meom 10 000 og 20 000 kroner, 122 ( 28 prosent) meom 20 000 og 30 000 kroner, 111 ( 26 prosent) meom 30 000 og 50 000 kroner og resten, eer ca. 7 prosent, hadde en gjennomsnittig arbeidsgodtgjørese på over 50 000 kroner. Ae fartøyene med en arbeidsgodtgjørese pr. årsverk på over 45 000 kroner, unntatt 3, hørte ti bant ringnotsnurperne (gruppe 12), de store Hnefartøyene (gruppe 13) og tråerne (gruppe 14).

45 Fiskerotten) sik den er definert i disse undersøkeser, gir som nevnt i kapitte 5g, uttrykk for hvor meget en aminneig fisker har tjent dersom han har stått om bord i fartøyet i hee dets driftstid. På grunn av beregningstekniske forhod innehoder fiskerotten i de tifeene mannskapet eier redskaper i noen tifee også en netto kapitainntekt av disse redskaper (kapitaavkastning utover 5 Y4 prosent). Den gjennomsnittige fiskerott for 1969 for den masse av fiskefartøyer som omfattes av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, var 21 402 kroner, atså ca. 8 000 kroner mindre enn den gjennomsnittige arbeidsgodtgjørese pr. årsverk. Differansen skydes vesentig hyrer og ekstraotter m.v. som utbetaes f.eks. ti skipper, maskinist osv. Ringnotsnurperne hadde i 1969 en gjennomsnittig fiskerott på ve 27 000 kroner, varierende fra ve 15 500 kroner i den aveste størresesgruppen ti ca. 43 000 i den øverste. Også når det gjeder fiskerotten å fabrikkskipene høyest i 1969 med et gjennomsnitt på nesten 44 400 kroner. På samme måte som arbeidsgodtgjøresen viser fiskerotten at de mindre nord-norske fartøyene gjorde det stort sett bedre enn de tisvarende fartøyene i Sør-Norge i 1969. Tabe 7 i vedegg III viser spredningen av fiskerottene i de forskjeige gruppene. Av denne går det bant annet fram at der var 49 eer ve 11 prosent av fartøyene som ga en fiskerott på under 1 O 000 kroner, 141 (ca. 3 2 prosent) ga meom 1 O 000 og 20 000 kroner, 128 (ca. 29 prosent) meom 20 000 og 30 000 kroner, 111 ( 26 prosent) meom 30 000 og 50 000 kroner og 12 (ve 2 prosent) ga en fiskerott på over 50 000 kroner. i) Inntektenes reative sammensetning og kostnadenes reative andeer av totae b1 uttoinntekter. Av vedegg II, tabe 13, går det fram at fiskefartøyene stort sett hadde ae sine inntekter direkte fra fiske. Som gjennomsnitt for ae fartøyene utgjorde fiskeriinntekten i 1969 hee 98,8 prosent av totainntekten. Resten var renteinntekter, støtte på grunn av feisåtte fiskerier m.v. Andeene varierte noe fra gruppe ti gruppe. Såedes hadde f.eks. fartøyene fra Troms som drev skreifiske m.v. (gruppe 3) 99,8 prosent av inntektene fra fiske, mens ringsnotsnurpeme i størresen

46 80-99 fot fikk 4 prosent av totainntekten i form av «andre» inntekter. Fartøyenes kostnader tar en reativt stor de av totainntektene. På andsbasis er ca. 66 prosent av inntektene i 1969 beregnet ti å burde gå ti kostnadsdekning. For ringnotsnurperne i den aveste størresesgruppen, 80-99 fot, er de totae kostnader beregnet ti å utgjøre hee 95,6 prosent av disse fartøyers totainntekter i gjennomsnitt. Snurrevadfartøyene i Møre og Romsda (gruppe 07) kan nevnes som en motsetning. For disse utgjorde kostnadene bare 46,6 prosent av deres totainntekter. Av de enkete kostnadsposter er det, som tidigere nevnt ( s. 41-4 2), vedikehod og avskrivninger på fartøyene som veier tyngst i de feste grupper. For enkete grupper utgjorde såedes de beregnede avskrivninger på fartøyene meom 25 og 30 prosent av totainntektene i 1969, mens vedikehodskostnadene kom opp imeom 10 og 15 prosent av inntektene. Fordi avskrivningskostnadene i det vesentigste bør betraktes som driftsuavhengige faste kostnader, vi disse tee reativt sterkt i år med særig ave fangstinntekter og for fartøyer som av en eer annen grunn har gjort det dårig i et bestemt år. Sike forhod har nok gjort seg gjedende i 1969 for eksempe for de minste ringnotsnurperne og for reketråerne. For noen kostnadsposters vedkommende vi det være en viss sammenheng meom fiskeriinntektene og kostnadspostenes absoutte størreser. Dette er f.eks. tifee med drivstofforbruket. Sev om sammenhengen på angt nær er het kar og entydig, bekrefter materiaet at en i denne reasjon grovt sett kan dee fiskefåten inn i fire hovedgrupper etter den ande drivstoffet egger besag på av inntektene. Det er: 1. «Kort-distansefartøyene» Dette er de mindre fartøyene som har reativt kort vei ti fiskefetene. Bant disse fartøyene hører f.eks. gruppe 01, 03 og 04 (se tabe 1, side 13). For sike fartøyer utgjorde drivstoff-forbruket i 1969 ca. 3,5-4 prosent av fartøyenes inntekter. 2. «Lav-inntektsfartøyene». Dette er fartøyer som detar i fiskerier som tradisjonet gir reativt små fangstinntekter. Bant disse hører f.eks. reketråerne. For denne type fartøyer utgjorde drivstoff-forbruket fra ca. 7,5 ti ve 10 prosent av fartøyenes inntekter.

47 3. «.Af eom-distansefartøyene». Dette er de fartøyene som driver f.eks. kyst- og bankinefiske. I Budsjettnemndas undersøkeser er dette gruppe 02, 08 og 09 (se tabeen side 11). I 1969 utgjorde drivstoff-forbruket for disse fartøyene noe meom 5,5 og ve 7 prosent av inntektene. 4. «Lang-distansefartøyene». Dette er de fartøyer som har reativt ange kjøringer ti og fra fiskefetene, og også mye kjøring under seve fisket. Sike fartøyer er f.eks. de store inefartøyene, ringnotsnurperne og tråerne. For ringnotsnurperne utgjorde drivstofforbruket i 1969 om ag 7,5 prosent av inntektene, mens det tisvarende ta for sidetråerne var hee 15,6 prosent. j) Avskrivninger. I et regnskap kan det opereres med fere forskjeige avskrivningsbegrep at etter hvike behov de enkete regnskap ska fye. De regnskapsdata som Budsjettnemnda har mottatt, bærer preg av at de forskjeige fartøyeiere stort sett egger skattemessige hensyn ti grunn ved beregning av avskrivningene. I Budsjettnemndas undersøkeser, som først og fremst ska nyttes i forbindese med driftsøkonomiske anayser og vurderinger, har en derfor vært nødt ti å ta i bruk egne beregninger for å kunne komme fram ti de tinærmet «riktige» kostnadsmessige avskrivninger. Dette er gjort nærmere rede for i kapitte Sd, side 21 f.f. For å kunne foreta en sammenigning meom de beregnede og de bokførte avskrivninger har en i vedegg I, tabe 14, aget en oppstiing som viser begge disse i prosent av fartøyenes ansåtte gjenanskaffesesverdi. Denne oppstiing viser at de beregnede avskrivningskostnadene varierer meom 5,7 og 10,4 prosent av gjenanskaffesesverdien. Variasjonen framkommer som et resutat av at de forskjeige fartøyer ikke har samme oppbygging og sammensetning hva angår hovedkomponentene skrog, motor, eektronisk og hydrauisk utstyr. For ae disse hovedkomponentene har en nyttet forskjeige avskrivningssatser, jfr. teksttabe

48 4, side 23, noe som igjen gir seg utsag dersom en beregner en gjennomsnittig avskrivningssats for fartøyene i de enkete grupper. Som det framgår av tabeen igger de bokførte avskrivningssatser ti des betydeig under de beregnede. Dette har devis sin forkaring i den prinsipiee forskje som det er meom de vanigvis bokførte og de beregnede avskrivninger som en har pekt på ovenfor. De bokførte avskrivninger vi i meget sterk grad være infuert av forskjeige hensyn som rederiet finner å måtte ta; hensyn som i og for seg ikke har noe med driften å gjøre. Såedes vi f.eks. rederienes driftsresutater det enkete år, de mer generee beskatningsreger og de spesiee reger om tiatte avskrivninger på driftsmider i praksis være medbestemmende for hvike avskrivninger et rederi fører opp i sine forretningsregnskaper. De bokførte avskrivninger kan såedes variere fra år ti år at etter rederiets økonomiske utbytte i det enkete år. På grunn av skatteregene om f.eks. åpnings- og tieggsavskrivninger, vi som rege avskrivningene være størst når fartøyene er nye. Når et fartøy tiates avskrevet forretningsmessig på kortere tid enn den driftsøkonomiske evetid skue tisi, og når denne muighet samtidig utnyttes, vi dette føre ti at fartøyet i siste de av dets evetid ikke enger er noe forretningsmessig avskrivningsobjekt. De bokførte avskrivninger vi da være nu. I tiegg ti de ovenfor nevnte forhod finner en også at avskrivningsbegrepet ikke er het kart for mange som fører fartøyregnskaper. Såedes finnes det mange tifeer hvor avskrivningene settes ik det som 'Jetaes i renter og avdrag på fremmedkapita i det enkete år. Dette :ører da ti at fartøyer uten gjed ikke bir beastet noen avskrivninger det hee tatt, mens avskrivningene for fartøyene med store ån med kort nedbetaingstid får tisvarende høyere bokførte avskrivninger i nedbetaingsperioden. I undersøkesene har disse forhod ført ti en meget sterk variasjon i de oppgitte bokførte avskrivninger. Såedes hadde f.eks. fartøyene fra Sogn og Fjordane som drev pigghåfiske med kombinasjoner ( gruppe 09) en gjennomsnittig bokført avskrivningsprosent på bare 1,9, mens fabrikkskipene be avskrevet med hee 13,0 prosent i gjennomsnitt. Det synes som om de rederier som sev har godt utvikede regnskapssystemer, og de som ar f.eks. regnskapsbyråer eer banker føre sine regnskaper, svært ofte benytter de forretningsmessig tiatte avskrivningsmuigheter på en angt annen måte enn de øvrige.

49 k) «Rederienes» driftsresutatm. Sik tota ønnsevne og tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet er definert i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, vi «rederienes» 1 ) driftsresutater framgå som en differanse meom de ovennevnte to størreser. Dersom ønnsevnen er større enn arbeidsgodtgjøresen, går «rederiene» med driftsoverskudd, mens de går med driftsunderskudd dersom arbeidsgodtgjøresen overstiger ønnsevnen. I teksttabe 7, side 50, har en aget en oppstiing som viser hvor mange av fartøyene - absoutt og reativt - i Budsjettnemndas undersøkeser for 1969 som ved en sik differanseberegning som angitt ovenfor hadde henhodsvis driftsunderskudd og -overskudd. Denne tabeen viser at av de i at 432 fartøyene som er med, var det 335, eer 77,5 prosent, som hadde en ønnsevne som var mindre enn tota arbeidsgjørese ti mannskapet, og som derfor er beregnet å ha gått med større eer mindre driftsunderskudd. Bare 97 eer 22,5 prosent av utvaget er beregnet å ha gått med driftsoverskudd i 1969. Fordeingen av fartøyene varierer noe fra gruppe ti gruppe. Såedes hadde f.eks. samtige av de minste ringnotsnurperne ( 80-99 fot) og de rene reketråerne i Sør-Norge (gruppe 11) et beregnet driftsunderskudd. På den annen side hadde ae fabrikktråerne en ønnsevne som var større enn utbetaingene ti mannskapet, og er såedes beregnet å ha gått med driftsoverskudd. Når en vurderer disse resutater, bør en ha kart i erindringen de forbehod som en har tatt tidigere i denne medingen om f.eks. beregningen eer fastsettesen av de forskjeige kostnadsposter som inngår i ønnsomhetsundersøkesene. Såedes vi f.eks. en reduksjon av de benyttede kakuatoriske avskrivningsprosenter føre ti at de totae kostnader bir redusert, hviket igjen fører ti at fartøyene får en høyere beregnet ønnsevne, og fere kunne kornri?-e over fra underskuddsgruppen ti overskuddsgruppen. Beregningsmetoden får såedes i sin tur innfytese på forhodet meom fartøyene som hadde henhodsvis driftsoverskudd og -underskudd. Videre bør en huske på at arbeidsgodtgjøresen i noen tifeer kan innehode en kapitaavkastning utover 5 ~ prosent av redskaper eiet av mannskapet. Endeig bør en være kar over at oppstiingen i tabe 7 ikke sier noe om hviket nivå arbeidsgodtgjøresen og ønnsevnen i virkeigheten befinner seg på. Et fartøy med f.eks. 1) Her brukt i betydningen eierne av kapitainnsatsen - fartøy og redskaper.

50 43 000 kroner i ønnsevne pr. årsverk og 43 500 kroner i gjennomsnittig arbeidsgodtgjørese pr. årsverk vi være oppført bant de fartøyene som hadde driftsunderskudd, mens et fartøy med 15 000 kroner i ønnsevne og 14 000 kroner i arbeidsgodtgjørese vi være oppført med driftsoverskudd. Av ovenfor nevnte årsaker bør en ikke egge for stor vekt på de absoutte ta som er referert under dette kapitte. Taene synes imidertid å indikere at en stor de av den investerte kapita i den norske fiskefåte ikke forrentet seg eer ikke ga rimeig forrentning i vanig driftsøkonomisk forstand i 1969. Tabe 7. Anta jartøye1 i de enkete gruppe?' fordet ette?' fm hodet meom tota ønnsevne og tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet 1969. FARTØYGRUPPER Anta fartøyer med tota ønnsevne mindre enn tota arbeidsgodtgjørese Absoutt Reativt Anta fartøyer med tota ønnsevne større enn tota arbeidsgodtgjørese Absoutt Reativt 01 Skrei m.v. i Finnmark.... 02 Bankine m.v. i Troms.... 03 Skrei m.v. i Troms.... 04 Skrei m. v. i Nordand.... 05 Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå mjkomb.... 06 Div. komb. i Trøndeag.... 07 Snurrevad i Møre og Romsda.. 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda.... 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane.. O Sidetrå mjkomb. i Hordaand og Rogaand.... Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske m. v.... 12 Ringnotfiske.... 80-99 fot.... 100-119 fot.... 120-139 fot.... 140 fot og over.... 13 Line på fjerne farvann, Møre og Romsda.... 14 Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip.... 41 57 67 21 8 14 7 27 28 13 O 12 O 25 23 29 28 13 22 18 14 13 9 12 57,1 82,4 53,8 55,3 87,7 90,3 81,3 76,9 63,2 90,9 96,2 82,1 90,5 100,0 82,4 80,2 100,0 88,0 78,3 56,0 92,9 61,8 75,0 66,7 6 6 19 13 6 3 6 20 3 3 3 7 5 o 6 o 3 5 3 6 4 42,9 17,6 46,2 44,7 12,3 9,7 18,7 23,1 36,8 9,1 3,8 17,9 9,5 17,6 19,8 12,0 21,7 44,0 7,1 38,2 25,0 33,3 100,0 Anta fartøyer i intervaet.... 335 77,5 97 22,5

51 DEL I 8. ENKELTE HOVEDTREKK I UTVIKLINGEN FRA 1968 TIL 1Ø69. I tabe 8 har en satt opp enkete hovedta som viser hovedtendensene i utvikingen fra 1968 ti 1969 for de enkete fartøygrupper som er med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser. Denne tabe viser at gjennomsnittig for ae de veutstyrte fartøyene som driver fiske på heårsbasis, gikk driftstiden ned med ca. uke fra 1968 ti 1969. Anta årsverk gikk også ned. I 1968 var taet 7,1 mot 6,1 i 1969. De totae bruttoinntektene pr. fartøy gikk opp med ca. 3 prosent- fra ve 394 000 ti ve 406 500 kroner. Kostnadene gikk ned fra ve 272 000 ti ve 267 000 kroner eer med nesten 2 prosent i gjennomsnitt. En ska i denne forbindese være kar over at både kostnadsog inntektssiden er sammensatt av en voum- og en priskomponent, og variasjoner f!'a det ene året ti det andre kan skydes en eer begge av disse komponentene. En annen ting er at de registrerte reative forskyvninger meom de gruppene fartøymassen besto av i 1968 og 1969 - se b.a. teksttabe 2, side 15 -, har direkte innvirkning på de veide gjennomsnittsresutater. Det igger utenfor rammen av denne meding å drøfte hva de registrerte endringer i de uike grupper for øvrig skydes. En vi imidertid generet peke på at når gjennomsnittskostnadene for enkete fartøygrupper, b.a. for gruppe O - sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand og for gruppe 12 - ringnotsnurpere i størresen 80-99 fot, gikk _]}_ed fra 1968 ti 1969, kan dette skydes fere forhod. Det kan b.a. ha sammenheng med redusert aktivitet siste året for disse grupper med derav føgende nedgang i de kostnader som påvirkes mer eer mindre direkte av aktivitetsnivået. Reduserte fangstinntekter kan også ha gjort det nødvendig å foreta en redusering av kostnadspostene der det har vært muig. Også forventninger om reduserte inntekter i framtiden kan ha vært en

52 Tabe8. FARTØYGRUPPE Driftstid i uker 1968 1969 DRIFTSRESULTATER Hovedta jo1 de enkete ja1 tøy- Anta årsverk Totae bruttoinntekter 1968 1969 1968 1969 01 Skrei m.v. i Finnmark... 02 Bankine m.v. i Troms... 03 Skrei m.v. i Troms 04 Skrei m.v. i Nordand o 05 Reketrå i Nord- Norge... Ren reketråing Reketråing mfkomb.... 06 Div. komb. i Trøndeag o 07 Snurrevad i Møre og Romsda... 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane... O Sidetrå mfkomb. i Horda. og Roga. 11 Reketrå i Sør-Norge o. o Ren reketråing Reketråing/ makrefiske... 12 Ringnotfiske... 80-99 fot.. 100-119 fot.. 120-139 fot.. 140 fot og over. 13 Line på fjerne farvann Møre og R.da 14 Tråere over 200 BRT... Sidetråere... Hekktråere... Fabrikkskip... 39,9 38,3 37,0 41,0 35,1 33,0 39,0 39,0 40,6 38,1 40,3 39,0 40,9 35,9 43,3 38,3 42,4 43,1 39,4 43,1 39,9 38,6 42,1 40,9 43,0 42,3 42,6 43,3 43,3 41,9 5,0 4,5 222 100 248 762 12,7 11,9 861 456 852 427 5,6 5,6 292 630 301 935 4,9. 4,9 166 102 186 927 2,7 2,3 67 798 75 787 2,1 2,1 63 028 68 980 3,0 2,7 77 339 94 733 5,3 5,0 121 708 166 394 3,4 3,4 100 063 130 982 7,9 7,3 281 286 295 440 7,0 7,2 312 957 268 679 4,0 3,5 181 990 155 083 2,5 2,4 94 555 87 206 2,0 2,0 72 651 69 574 2,9 2,6 109 465 98 853 40,6 39,1 11,4 11,1 906 636 045 524 37,6 37,4 10,4 9,4 495 906 424 197 40,1 36,9 11,2 10,5 714 116 735 865 42,7 40,3 12,1 11,5 } 263 134 008 725 f 41,4 f 12,5 849 175 44,4 46,1 20,7 20,9 465 585 875 891............ 42,4 40,1 17,9 16,4 438 205 368 461 40,0 42,4 18,0 16,5 2 015 401 961 599 42,4 44,0 42,9 38,2 5 949 350 5 667 654 Gjennomsnitt o. o 40,6 39,7 7,1 6,1 394 358 406 668 medvirkende årsak ti den kostnadsreduksjon en har registrert i noen av fartøygruppene. Reduksjonen av gjennomsnittig bemanning og kostnadene, og økningen av inntektene førte ti en reativ sterk økning i gjennomsnittig

53 1968 OG 1969 g1 uppe1. Gjennomsnitt p1'. ja1'tøy. Totae kostnader Lønnsevne pr. årsverk Oppgitt maksima fiskeott i året 1968 1969 1968 1969 1968 1969 104 724 123 008 23 475 27 945 22 994 25 609 381 363 445 118 37 803 34 228 34 694 34 295 142 735 159 066 26 767 25 512 25 698 24 984 86 500 92 573 16 245 19 256 16 534 18 682 49 673 50 356 7 552 11 057 13 884 15 981 48 265 45 839 7 030 11020 14 776 16 099 52 489 62 919 7 201 11 783 12 100 15 051 83 662 118 273 7 178 9 624 11 437 13 355 52 783 61 036 13 906 20 572 17 112 21 040 165 961 201 878 14 598 12 817 18 128 18 192 156 568 160 813 22 341 14 984 21202 17 851 109 687 99 525 18 076 15 874 24189 21 750 53 916 53 703 15 728 13 960 19 144 19 130 45 374 46 377 13 639 11 599 18 115 18 623 59 730 58 546 17 150 15 503 19 845 19 420 743 380 764 578 14 321 25 541 23 499 27 092 501 945 405 713 581 966 15 618 15 554 643 875 598 473 6 272 13 085 19 889 21 821 792 269 944 326 } 26 348 18 882 } 30 286 25 263 f 153 313 55 669 43 004 1208 471 319 225 12 421 26 635 26 700 35 118............ 776 441 835 020 36 970 32 527 34 813 35 400 309 527 260 766 39 215 42 475 40 877 41 754 3 167 465 3 275 640 64 846 62 618 46 297 44 382 272 232 267 227 17 201 22 859 20 425 21 501 ønnsevne pr. årsverk. Denne, som bare var 17 20 kroner i 1968, steg såedes ti 22 859 kroner i 1969, atså med ca. 33 prosent. Fiskerotten. steg også, men bare fra 20 425 kroner ti 21 50 kroner. Årsaken ti at fiskerotten steg angt mindre enn ønnsevnen pr. årsverk er at fisker-,

54 otten hovedsakeig bestemmes ut fra fangstinntektenes størrese ti enhver tid, og bare i mindre grad påvirkes av kostnadene. Ser en på de enkete gruppene som er med i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser, finner en en god de avvik fra det beregnede totagjennomsnitt. For fartøyene fra Nord-Norge som drev reketråing og reketråing med kombinasjoner (gruppe 05 iat) steg eksempevis ønnsevnen med hee 4 7 prosent og otten med 15 prosent, mens ønnsevnen og fiskerotten gikk ned med henhodsvis 33 og 15 prosent i gjennomsnitt for fartøyene fra Sogn og Fjordane som drev pigghåfiske med kombinasjoner (gruppe 09). Eers egger en bq,rit annet merke ti at ønnsevnen pr. årsverk for ringnotsnurperne i størresen 100-119 fot gikk opp fra 6 272 kroner i 1968 ti 13 085 kroner i 1969, atså med nesten 110 prosent. Dette skydes i vesentig grad at gjennomsnittskostnadene i gruppen gikk ned - fra nesten 644 000 kroner i 1968 ti ca. 598 500 kroner i 1969 eer med ve 7 prosent. Inntektene gikk imidertid opp med bare 3 prosent. I tiegg ti disse to endringene, som begge virker ti å bedre ønnsevnen, gikk også den gjennomsnittige bemanning ned. For ytterigere detajer med hensyn ti utvikingene i ønnsevne m.v. fra 1968 ti 1969 viser en ti tabeen. 9. VURDERINGER FORETATT PA GRUNNLAG AV UTVALGENE 1968 OG 1969. Som nevnt i kapitte 3, side 15, har en i 1969-undersøkesen trukket utvaget på en sik måte at en i størst muig grad fikk med fartøyer som også var med i det bearbeidede materiae for 1968. Denne uttrekkin'gsmetode ska gi størst muig sammenignbarhet for resutatene fra år ti år. Dessuten gir den anedning ti, i en viss grad, å kontroere utvagenes representativitet. Utvagsmetoden ska også på noe engre sikt gi visse muigheter for å vurdere mer nøyaktig om det er de samme fartøyene innenfor den enkete gruppe som hvert år oppnår de reativt sett beste/dårigste resutater. I dette ~apitte! ska en meget kort behande de to ovennevnte probemstiinger, og forsøke å gjengi noe av det som synes å gå fram av ønnsomhetsundersøkesene for 1968 og 1969.

55 a) Utvagenes I'epresentativitet. En har beregnet gjennomsnittige totae bruttoinntekter for «gjengangere» og for andre fartøyer i de enkete grupper hver for seg i de to årene 1968 og 1969. Disse beregningene viser at der er en de avvik meom «gjengangere» og de andre i gjennomsnitts-resutatene. Men disse avvikene er, så vidt en kan se, i seg sev ikke signifikante for noen av de fartøygruppene som Budsjettnemnda har det fartøymassen inn i. Heer ikke er der en bestemt systematikk i avvikene; for noen grupper er gjennomsnittsinntektene for «gjengangerne» høyere enn for «andre» i 1968, mens det for samme gruppen var omvendt i 1969. Også de andre tenkeige kombinasjonsmuighetene er observert i utvaget for 1968 og 1969. Som en har vært inne på tidigere i medingen, er variasjonene i b.a. inntektene temmeig store sev innenfor reativt homogene fartøygrupper. De observerte forskjeer i gjennomsnittsresutatene for «gjengangerne» og for «andre» fartøyer kan derfor sannsynigvis fut ut forkares ut fra de statistiske tifedigheter som en bør regne med i utvagsundersøkeser hvor en arbeider med forhodsvis små utvag med store variasjoner i de undersøkte størreser, sik som i Budsjettnemndas undersøkeser for 1968 og 1969. På samme måte som for inntektene kunne en ha undersøkt eventuee forskjeer for de forskjeige kostnadsposter, for de totae kostnader og for ønnsevne m.v, Men da sike beregninger medfører et nokså stort merarbeide, har en ikke overkommet å gjøre dette foreøpig. Bortsett fra de forbehod som en har pekt på ovenfor, vi Budsjettnemnda rent generet bemerke at det ti de presenterte data knytter seg en god de rent statistisk usikkerhet. Også årsaken ti dette er vesentig at utvagene jevnt over en så små, og at spredningen i f.eks. inntektene i fiske er så stor. Budsjettnemnda vi i denne sammenheng videre også understreke at de framagte resutater bare refererer seg ti «vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som nyttes ti fiske året rundt» og bant disse bare fartøyer som har drevet sikt fiske eer sike fiskerikombinasjoner som er ført opp i oversikten i teksttabe 1, side 11. De resutater som er framagt i denne medingen, bør av ovennevnte grunner ikke anvendes i noen sammenheng uten at en har kart for seg disse begrensninger som igger i materiaet. Med de forbehod som er gjort ovenfor vi imidertid Budsjettnemnda

56 på bakgrunn av foretatte beregninger og vurderinger uttae som sin oppfatning at en gjennom utvagene for hvert av årene 1968 og 1969 skue ha funnet et etter måten godt uttrykk for hvordan driften har vært gjennomsnittig for de fartøygrupper som Budsjettnemnda i første omgang har vagt å konsentrere undersøkesene om. b) Variasjoner i fartøyenes reative inntektsnivå. Som en har vært inne på tidigere i medingen, reiser det seg noen ganger spørsmå om det er de samme fartøyene i bestemte fiskerier som gjennomgående oppnår de beste/dårigste fangstresutater. Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1968 be ikke tiretteagt med sikte på at også dette spørsmået skue vurderes. I oppegget for 1969 har en imidertid også tatt hensyn ti ønsket om å få denne probemstiing anaysert etter hvert. Foreøpig har en bare data fra 1968 og 1969 å bygge på. Før en kan svare sikkert på om samme fartøyer atid har de beste/dårigste resutater, bør en ha ti disposisjon observasjoner over fere år, hest også med en viss avstand i tid. Beregninger foretatt på grunnag av Budsjettnemndas materiae for 1968 og 1969 tyder imidertid på at det i hvert fa for enkete grupper var en positiv sammenheng meom høy/av fangstinntekt i 1968 og høy/ av inntekt i 1969. Dersom et fartøy i en bestemt gruppe hadde forhodsvis høy inntekt i 1968 (sammenignet med de andre fartøyene innenfor sa~me. gruppe), hc.dde det såedes stort sett også tisvarende høy inntekt i 1969. Spesiet er denne sammenheng nokså tydeig i føgende grupper: 04 Skrei m.v. i Nordand 05 Ren reketråing i Nord-Norge 06 Diverse kombinasjoner i Trøndeag 07 Snurrevad i Møre og Romsda 09 Pigghåfiske med kombinasjoner i Sogn og Fjordane 1 O Sidetråing med kombinasjoner i Hordaand og Rogaand 11 Ren reketråing i Sør-Norge 11 Reketråing med kombinasjoner i Sør-Norge For de øvrige fartøygruppene synes sammenhengen for årene 1968 og 1969 å være mindre markert, og derfor også mer usikker, Om den sammenheng en har funnet meom høy/av inntekt for årene 1968 og 1969 skydes tifedigheter eer om det faktisk er sik

57 at «gode» fartøyer stort sett atid oppnår de reativt sett beste resutater, må en som før nevnt vente med å få sikkert svar på ti en har data for fere perioder ti disposisjon. Dersom sike sammenhenger som er antydet ovenfor, etter hvert kan påvises, vi det i neste omgang kunne reises spørsmå om eventuee årsaker, herunder hvike sammenhenger som eventuet består meom fangstresutat og egenskaper ved fartøy, redskap, skipper og mannskap osv. Hitti har en imidertid sett det sik at det igger utenfor Budsjettnemndas naturige og primære arbeidsområde å finne fram ti sike årsaker og sammenhenger. Derimot har en sett det som en oppgave for Budsjettnemnda å forsøke å få påvist om det gjennomgående er sik at samme båter oppnår de beste/dårigste resutater. 10. SLUTTMERKNADER Som nevnt i kapitte I, side 10, ska Budsjettnemnda for fiskenæringen, iføge sitt mandat egge fram «resutatene av driftsøkonomiske undersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som driver heårsfiske». En har derfor sett det sik at det å anaysere og/eer vurdere de bakenforiggende årsaker ti de påviste ønnsomhetsta m.v. - f.eks. fiskepriser og fangstkvanta- i hvert fa foreøpig igger utenfor rammen av en sik ønnsomhetsundersøkese som presenteres i denne medingen. Budsjettnemnda har derfor i denne medingen i det vesentigste konsentrert seg om å trekke fram noen av de viktigste og mest iustrerende data om driftsforhodene i fiskerinæringen i 1969 sik de framkommer i den foretatte utvagsundersøkese. En har også forsøkt å peke på enkete utvikingstendenser fra 1968 ti 1969, men da uten å anaysere hva årsakene ti eventuee endringer kan ha vært. De feste med kjennskap ti fiskerinæringens strukturee og økonomiske probemer vi sannsynigvis savne i medingen en presentasjon og anayse av f.eks. hvordan prissubsidiene har virket inn på ønnsomheten for de enkete fiskefartøyene i de forskjeige fartøygruppene. Budsjettnemnda er kar over at en sik anayse av mange forskjeige årsaker vie være ønskeig. VIen på grunn av probemene med å få en tistrekkeig stor oppsutning om undersøkesene, har det dessverre ikke vært tirådeig å be om så detajerte oppysninger om f.eks. fangstsammensetningen m.v. som det vie være nødvendig å ha, dersom en skue gjennomføre sike beregninger.

VEDLEGG I TEKNISKE DATA OG DATA OM DRIFTSINTENSITET 1969

60 Tabe a. ANTALL FISKEFARTØYER I FARTØYGRUPPE Gjennomsnittig kjennings- ~ 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 01 Skrei m.v. i Finnmark... 4 6 3-02 Bankine m.v. i Troms... - - - - - 03 Skrei m.v. i Troms... 2 6 5 - - 04 Skrei m.v. i Nordand... 16 20 9 2-05 Reketrå i Nord-Norge... 23 18 6 - - Ren reketrå... 16 O 5 - - Reketrå mfkomb... 7 8 - - 06 Div. komb. i Trøndeag.. 4-2 4 07 Snurrevad i Møre og R.da 4 9 5-08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda... - - - 3 09 Pigghåfiske i Sogn og Fj.. 3 4 O Side trå mfkomb. i Hordaand og Rogaand - - - - 12 11 Reketrå i Sør-Norge... 21 23 12 7 - Ren reketrå... 14 O 5 - - Reketrå/makrefiske.. 7 13 7 7 - Anta fartøyer i intervaet 74 87 42 13 24 Tabe b. ANTALL FISKEFARTØYER I FARTØYGRUPPENE Gjennomsnittig engste ~e Lr:~~= et Fartøygruppe ~ 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 - 12 Ringnotfiske o o o. 2 11 13 12 11 80-99 fot o o 2 11 - - - 110-119 fot o - 13 12-120-139 fot o o. - - - 11 140 fot og over... - - - - - 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... - - - - - 14 Tråere over 200 BRT... - - 5 8 Sidetråere... Hekktråere... - - 4 7 Fabrikkskip o o - - - - - Anta fartøyer i intervaet.. 2 11 14 17 19

' 61 01-11 FORDELT ETTER KJENNINGSLENGDE engde i g1 uppene. 1969. 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90 og over - - - - - 3 2-3 - - - - - --, - - - - - - - - -- - - - - - - - - - - ~ ~ - - - - - - - - - - 8 - - - - - 45,5 47,6 88,0 48,0 47,0 45,5 45,5 57,3 47,1 4 - - - - 4 4 5-3 2 71,2 67,6 11 2 2 - - - - - - ---, - - - - - - - - - - - - - 66,1 48,2 45,9 49,6 21 9 8 3 3 14.. 12, 13 OG 14 FORDELT ETTER LENGSTE LENGDE engde i g1 uppene. 1969. 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180 og over _ Gjerinom- -- snittig kjenningsengde Gjennomsnittig engste engde 12 11 7 5 2 - - - - - - - - - - - - - 12 - - - - - - 11 7 5 2 - - 4 7 2 - - 5 6 4-5 - 2 4 2 - - 3 2 - - - - - 3 13 16 17 16 4 5 123,6.. 93,5 106,4 130,2 153,8 160,8 149,1 135,6 195,3..

62 Tabe2. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt ~ r Før e 1920-1925- 1930-1935- 1920 1924 1929 1934 1939 01 Skrei m.v. i Finnmark... 2 - - 02 Bankine m.v. i Troms o o. - - - - - 03 Skrei m.v. i Troms... 2 - - 2 04 Skrei m.v. i Nord~and... 3 2 2-6 05 Reketrå i Nord-No.,rge o o 3 3 4 9 8 Ren reketrå.. :... 3 3 8 4 Reketrå mfkomb... - 2 4 06 Div. komb. i Trøndeag 2-07 Snurrevad i Møre og Romsda. 5 - - - 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o. o. o o o o. o t. 4 - - - - 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane. 6 - - 3 10 Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand... 5 4 11 Reketrå i Sør-Norge o 3 - - 9 9 Ren reketrå... - - - 5 3 Reketrå/makrefiske o 3 - - 4 6 12 Ringnotfiske. 7 5 3 2 80-99 fot 2 - - - 100-119 fot 4-120-139 fot o '. - - 140 fot og over. - - 3 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda. o. - - 2 - - 14 Tråere over 200 BRT... - - - 2 Sidetråere - - - 2 Hekktråere...,,... - - - - Fabrikkskip o.. - - - - - Anta fartøyer i intervaet... 42 9 17 23 38

GRUPPER FORDELT ETTER FARTØYENES BYGGEÅR. 1969. i gruppene. 63 1940-1945- 1950-1955 - 1960-1965 og 1944 1949 1954 1959 1964 senere Antaombygde fartøyer Gj.snittig aderår - 2 2 - - 7 2 16,2 - - - 2 9 5 5 9,2 - - 3 3 4 21,2 2 7 2 6 11 6 14 19,7 2 5 2 5 5 21 28,5-3 2 3 3 14 29,4 2 2 - - 2 2 7 26,1-2 - 3 2 6 24,7 - - 6 3 3 7 26,3-2 2 2-3 30,3 3 7 4 - O 29,0 9 5 - - 11 29,7 6 11 6 11 5 3 3 23,0 5 6 6 2 3 22,0 5 5 5 3 2-23,6 4 5 11 25 6 17 47 19,1 4 2 8 22,5-3 11 2 14 23,3-2 9 2 6 11 14,9 3 6 8 14 17,8-4 3 - - 5 9 16,4-4 2 5 19 11.. - 4 2 9 22,1 - - - - 3 15 3,1 - - - 3 3,8 17 53 50 66 45 72 153 21,4

64 Tabe 3. Før 1935 ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE GRUPPER Motorenes gjennom- 1935-1939 1940-1944 01 Skrei m.v. i Finnmark.... 02 Bankip.e m.v. i Troms.... 03 Skrei m.v; i Troms.... 04 Skrei m.v. i Nordand.... 05 Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå..... Reketrå mfkomb.... 06 Div. komb. i Trøndeag.... 07 Snurrevad i Møre og Romsda.... 08 Kyst- c;>g bankfiske i Møre og Romsda 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane... 10 Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rog~and....... 11 Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske.... 12 Ringnqtfiske.... 80--'-- 99 fot.... 100-119 fot.... 120---.-139 fot.... 140 fot og over.... 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda.... 14 Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip.... 3 2 4 5 2 3 2 2 3 2 ;4 [ ' 2 3 2 Anta fartøyer i intervaet.... 7 16 13

65 FORDELT ETTER MOTORENS BYGGEÅR. 1969. snittsader i gruppene. 1945-1950- 1955-1960- 1965 og 1949 1954 1959 1964 senere Gjennomsnittig motorader i gruppenår 2-4 7 - - 5 2 O - - 3 9 2 3 3 15 21 9 4 4 9 O 8 4 4 5 4 - - 4 6-2 3 t' 5-4 - 6 7-6 3 2 3 5 6 6 2 2 6 7 8 6 O 13 13 14 4 5 6 4 8 2 5 7 9 6 2 7 16 20 39-2 4 5 2 3 4 6 O 2 7 4 9 - - 5 18 7,0 5,0 4,5 7,6 15,9 17,0 13,0 11,2 9,8 7,0 12,7 10,7 12,6 11,9 13,0 7,7 9,7 8,4 8,2 5,0 - - - 3 11 4 2 2 4 20 4 2 2 - - - 2 16 - - - 3 28 40 59 99 170.. 3,0 18,3 2,9 3,8 8,5

66. Tabe4. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE GRUPPER Gjennomsnittig nwto1 - Motorstyrke HK Under 50-100- 150-200- 250-300- 50 99 149 199 249 299 399 Fartøygruppe 01 Skrei m.v. i Finnmark... 2 2 6 4 - - - 02 Bankine m.v. i Troms... - - - - 7 2 03 Skrei m.v. i Troms... 3 5 4 - - - 04 Skrei m.v. i Nordand o 3 13 15 9 7 - - 05 Reketrå i Nord-Norge... 15 16 O 4 2 - - Ren reketrå..... I I 6 3 - - - Reketrå mfkomb... 4 5 4 2 - - 06 Div. komb. i Trøndeag... 2 3 2 3-07 Snurrevad i Møre og Romsda - 5 9 4 - - 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda... o o o. - 3-4 09 Pigghåfiske i Sogn og Fj... 3 2 4 3 8 4 O Side trå mfkomb. i Hordaand og Rogaand.. - 3 7 2 7 8 I Reketrå i Sør-Norge o. o. o. I 17 18 12 2 2 Ren reketrå.... 3 I O 5 - - - Reketrå/makrefiske... 8 6 8 7 2 2 13 Ringnotfiske... o - - - - 3 2 12 80-99 fot o. o o - - - - 2 2 6 100-9 fot o - - - - - 5 120-139 fot... - - - - - - 140 fot og over - - - - - - - 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... - - - - - - - 14 Tråere over 200 BRT... - - - - - - - Sidetråere o o - - - - - - - Hekktråere... - - - - - - Fabrikkskip. o.' - - - - - - - --------------------- Anta fartøyer i intervaet... 37 65 76 45 43 5 33

67 FORDELT ETTER MOTORSTYRKE (HK). 1969. styrke i g1 uppene. - 400-500- 600-700- 800-900- 000-1250- 499 599 699 799 899 999 249 499. Gjennomsnittig 1500- motorog over styrke i gruppen. HK - - - - - - - - 3 2 3 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 15 13 9 8 6 4 11 3 - - - - - - - 6 8 4 - - - - 6 3 4 4 2 3 - - - 2 3 4 11 - - - - 12-2 11 2 4 3 2 5 2 - - - - 6-2 4-1 - -,- ------ - - - - - 22 17 14 19 9 6 27 4-113,8-380,6-119,7-124,6-77,2-71,1-94,0-169,1-117,9-257,3-189,5-204,5-115,2-100,2-125,1 2 625,6-308,5-467,0-621,5 2 017,6-032,1 8.. - 735,8. 5 084,2 3 662,5 O 257,7

68 Tabe 5. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennmnsnitt e r Mindre 210-220- enn 210 219 239 01 Skrei m.v. i Finnmark o o 3 02 Bankine m.v. i Troms... o o o. 2 03 Skrei ro. v. i Troms o o 4 4 04 Skrei ro. v. i Nordand '.o 2 4 6 05 Reketrå i Nord-Norge o o o o 2 5 6 Ren reketrå... 4 3 Reketrå mfkomb... 2 3 06 Div. komb. i Trøndeag o o 3 3 07 Snurrevad i Møre og Romsda o. 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda... 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane. o o. o o. 8 O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand 5 11 Reketrå i Sør-Norge. o 2 Ren reketrå... Reketrå-makrefiske o o. o o 12 Ringnotfiske o o o 4 4 5 80-99 fot o 2 2 110-119 fot o o. o o o. o. 3 2 2 120-139 fot o o o o 140 fot og over o o o o' 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda o 14 Tråere over 200 BRT. o o Sidetråere o o o o. o. Hekktråere o '. o o Fabrikkskip o. o o Anta fartøyer i intervaet... 13 23 45

69 GRUPPER FORDELT ETTER DRIFTSTID I DAGER. 1969. i g1 uppene. 240-260- 280-300- 320-340 og 259 279 299 319 339 over Gjennomsnittig driftstid for gruppendager 3-4 3 - - 268 2 8 4 - - 287 2 - - - 231 5 11 6 6 3 4 273 O 6 3 10 5-267 6 4 8 5-273 4 2 2 2 - - 251 2-2 3 - - 268-5 - 4 9-302 - 3 6-302 3 6 2 2 3 270 3 2 8 8-286 4 5 36 10 3 296-19 6 303 3 4 17 4 2 292 18 12 13 25 5-274 2-4 - 262 7 4 2 5 - - 257 6 2 5 8-282 4 4 6 8 3-290 - - 5 5 3 323 2 2 12 12 4 -.. 2-6 3 - - 281-2 5 7 3 297 - - 2-308 53 49 61 124 51 13 278

, 2 70 Tabe 6 ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTEGRUPPER Gjennomsnitt k ~ Under e O Skrei m.v. i Finnmark.... o 02 Bankine m.v. i Troms o. o. - 2 2-3 4-5 6-7 4 8 2 - - - 03 Skrei m.v. i Troms..,,....,.. - 6 6 04 Skrei m.v. i Nordand o o.' - 12 21 13 05 Reketrå i Nord-Norge'...,.. 3 43 - Ren' reketrå...,.. 30 - - Reketrå mjkomb... 2 13-06 Div. komb. i Trøndeag o 4 4 2 07 Snurrevad i Møre og Romsda - 13 6-08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda 3 2 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane o - 5 5 O Side trå mjkomb. i Hordaand og Rogaand o - 19 8 Reketrå i Sør-Norge o. o 4 57 2 - Ren reketrå... 1 27 - - Reketrå/makrefiske o o 2 30 2-12 Ringnotfiske ' o o o o - - - 80-99 fot - - 100-9 fot o - - - - 120-139 fot o ~. - - - 140 fot og over - _, - - 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... - - - - 14 Tråere over 200 BRT o - - - - Sidetråere. o o ---; - - - Hekktråere... - - - - Fabrikkskip o o. o - - - - Anta fartøyer i intervaet... 8 159 60 32

3,5 71' FORDELT ETTER ANTALL ÅRSVERK UTFØRT OMBORD. 1969. i gruppene. Gjennom-.-26 og snitt 8-9 10-12-13 14-15 16-20 21-25 over i - gruppen - - - - - - - 4,5 3 7 3 4 - - -,9 - - - - - - - 5,6 - - - - - - 4,9 - - - - - - - 2,3 - - - - - - - 2,1 - - - - - - - 2,7 2 - - - - - - 5,0 - - - - - - - 3,4 3 2 - - - - - 7,3 14 - - - - - 7,2 ~ - - - - - - - - - - - - - 2,4 - - - - 2,0 - - - - - - - 2,6 9 43 31 2 - - - 11,1 5 7 - - - - 9,4 4 21 ---J ' - - 10,5 12 11 - - - 11,5-3 20 2 - - - 12,5 - - - - 4 O - 20,9 - - O 17 2 4.. - - 3 8 - - 16,4 - - - 7 9 2-16,5 - - - - - - 4 38,2 32 54 34 16 21 12 4 6,1

1 Tabe 7. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt Under O O 12 O Skrei m, v. i Finnmark.... 02 Bankine m.v. i Troms.... 03 Skrei m.v. i Troms.... 04 Skrei m.v. i Nordand.... 05 Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå mfkomb.... 06 Div. komb. i Trøndeag.... 07.Snurrevad i Møre qg Romsda.... 08 Kyst- og bankfiske,i Møre og Romsda 09 Pigghåfi.Skei Sogn og Fjordane... O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand.... Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske.... 12 Ringnotfiske.... 80-99 fot.... 100-119 fot.... 120-139 fot... ',.... 140 fo,t og over...,.... 13 Line på ~jerne farvann Møre og Romsda.... 14 Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere... Fabrikkskip.....Antaffartøyer i intervaet.... 1 ) Dette er arbeidstid i timer mens fartøyene er i fiske. 2 2 5 3 3 12 6 2 3 2 2 3 3 4 2 31 - - - - 5-5 - 3-2 - 3-2 - - - 3 4 3 2-13 - - 3-2 - 7 - - - - - - - - - - 5 36

GRUPPER FORDELT ETTER ARBEIDSTID OMBORD. 1 ) 1969. i g'ntppene. 73 13 14 15 16 17-18 19 og over G' Jennomsnitt Uoppgitt i gruppen - 3 6-16,0 7 6-15,9-2 5 2-16,3 2 6 9 9 3-5 13,8 7 8 4 5 7-7 14,1 4 6 3 4 4-5 14,2 3 2 3-2 13,8 - - 3-3 13,2 4 5 2 - - 12,9 - - 3 2 2 16,4-2 2 2 6 3 17,7-4 7 4 5-7 15,5 3 8 12 O 8 11 14,7-4 8 3 2-7 14,4 3 4 4 7 6 4 14,9 3 2 6 2 2-44 12,3 - - - - 7 11,7 2-2 - 13 13,2 - - 11 11,7 - - 2 - - 13 12,5 - - - 4 4 5 18,2 - - - - - - 34.. - - - - - - 12 - - - - - - - 18 - - - - - - - 4 - ----- 21 37 55 42 61 16 123..

VEDLEGG I DRIFTSRESULTATER 1969 Gjennomsnitt pr. fartøy

Tabe. 76 Enkete hovedta - DRIFTSgjenn01nsnitt for de enkete Fartøygruppe Inntekter Kostnader Fra fiske Annet I at i at kr. kr. kr. kr. O Finnmark.... 248 476 286 248 762 123 008 02 Troms.... 848 704 3 723 852 427 445 118 03 Troms.... 301 344 591 301 935 159 066 04 Nordand.... 185 630 1297 186 927 92 573 05 Nord-Norge.... 75 198 589 75 787 50 356 Ren reketråing.... 68 770 210 68 980 45 839 Reketrå mjkomb.... 93 089 644 94 733 62 919 06 Trøndeag.... 159 993 6 401 166 394 118 273 07 Møre og Romsda.... 130 489 493 130 982 61 036 )8 Møre og Romsda.... 288 765 6 675 295 440 201 878 09 Sogn og Fjordane.... 264 567 4112 268 679 160 813 10 Hordaand og Rogaand.... 153 109 974 155 083 99 525 Sør-Norge.... 86 449 757 87 206 53 703 Ren reketråing.... 68 942 632 69 574 46 377 Reketrå mjkomb.... 98 014 839 98 853 58 546 12 Ringnotsnurpere.... 029 995 15 529 045 524 764 578 80-99 fot.... 407 257 16 940 424 197 405 713 100-119 fot.... 720 228 15 637 735 865 598 473 120-139 fot.... 995 255 13 470 008 725 792 269 140 fot og over.... 832 130 17 045 1849175 153 314 13 Store inefartøyer.... 854 261 21 630 875 891 319 225 14 Tråere............ Sidetråere.... 363 017 5 444 368 461 835 020 Hekktråere.... 943 301 18 298 961 599 260 766 Fabrikkskip.... 5 584 564 83 090 5 667 654 3 275 640 Gjennomsnitt-gruppe 01, 03 og 04.... 222 906 944 223 850 112 855 Gjennomsnitt-gruppe 07, 08 og 09.... 257 750 4 973 262 723 165 362 Gjennomsnitt-gruppe 01-11.... 186 269 885 188 154 107 723 Gjennomsnitt- hee massen.... 401 724 4 944 406 668 267 227

77 RESULTATER 1969 gtuppet og hovecgtuppe1' og fot massen 'uncet ett. Lønnsevne Arbeicsgodtgj ørese Oppgitt Anta Pr. maksima Anta Pr. Driftstid Pr. mannsårsverk i uker I at mannsårsverk årsverk ukeverk I at fiskerott uke verk kr. kr. kr. kr. kr. kr. 125 754 727 27 945 120 250 26 722 25 609 173 4,5 38,3 407 310 833 34 228 449 503 37 773 34 295 489 11,9 41,0 142 867 776 25 512 141 975 25 353 24 984 184 5,6 33,0 94 355 497 19 256 96 809 19 757 18 682 190 4,9 39,0 25 431 303 11 057 36 550 15 891 15 981 84 2,3 38,1 23 141 289 11 020 33 766 16 079 16 099 80 2,1 39,0 31 814 328 11 783 44 299 16 407 15 651 97 2,7 35,9 48 121 251 9 624 81 588 16 318 13 355 192 5,0 38,3 69 946 482 20 572 71 747 21102 21 040 145 3,4 43,1 93 562 296 12 817 150 499 20 616 18 192 316 7,3 43,1 107 886 388 14 984 147 203 20 445 17 851 278 7,2 38,6 55 558 389 15 874 80 268 22 934 21 750 143 3,5 40,9 33 503 332 13 960 47 375 19 740 19 130 101 2,4 42,3 23 197 267 11 599 39 351 19 676 18 623 87 2,0 43,3 40 307 366 15 503 52 675 20 260 19 420 O 2,6 41,9 280 946 641 25 541 416 130 37 489 27 092 438, 39,1 18 484 52 966 193 768 20 614 15 554 353 9,4 37,4 137 393 356 13 085 311 819 29 697 21 821 386 10,5 36,9 216 456 467 18 882 405 415 35 253 25 263 464 11,5 40,3 695 861 346 55 669 694 087 55 527 43 004 517 12,5 41,4 556 667 576 26 635 808 260 38 673 35 118 966 20,9 46,1.................. 533 441 808 32 527 651 969 39 754 35 400 660 16,4 40,1 700 833 001 42 475 798 683 48 405 41 754 700 16,5 42,4 2 392 013 422 62 618 870 633 48 969 44 382 682 38,2 44,0 110 995 600 22 199 111 140 22 228 21 414 185 5,0 37,6 97 361 350 14 531 137 718 20 555 18 515 278 6,7 39,7 80 431 468 18 280 96 134 21 849 19 472 172 4,4 39,6 139 441 571 22 859 179 940 29 498 21 501 244 6,1, 39,7

Tabe 2. DRIFTSRESULTATER 1969 Sk1'ei-, vå1 to1 sk-, seifiske og snurrevadjiske. Fa1 tøye1 fra Finnma1 k, Troms og NMdand i stør1'esen 40-59 fot. Gjennomsnitt p1. fa1 tøy. 78. Fartøygruppe ru. 01. Finn- 03 T 04. Nord-~ mark roms and I at 2. Størresesgruppe 40-59 fot 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn o. 268 231 273 263 3.2 Sum anta <;øgn i sjøen o o 163 158 160 160 3.3 Sum anta mannsukeverk... 173 184 190 185 3.4 Sum anta å:rsverk... 4,5 5,6 4,9 5,0 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer 16 16 14 15 --- 4. Sum inntekter... kr. 248 762 301 935 186 927 223 850 4.1 Herav fra fiske... >) 248 476 301 344 185 630 222 906 4.2 Herav fra annet... )) 286 591 297 944 -- 5. Sum kostnader o kr. 123 008 159 066 92 573 112 855 5.01 Drivstoff.... o >) 8 918 10 791 7 685 8 595 5.02 Agn, is, sat o... o. o >) 11 621 13 408 7 092 9 347 5.03 Leid arbeidshjep... >) 32 329 38 461 9 140 20 041 5.04 Teefon, havneavg. etc... >) 450 406 431 643 5.05 Sosiae utgifter... )) 3 835 2 474 652 679 5.06 Produktavgift... )) 2 506 2 881 849 2 201 5.07 Diverse assuranser... )) 405 359 419 403 5.08 Diverse uspesifiserte kostn.. >) 2 116 2 606 554 891 5.09 Assuranse på redskap... )) 409 580 189 316 5.10 Vedikehod på redskap... >) 7 884 10 282 8 762 8 910 5.11 Avskrivning på redskap... )) 7 775 16 784 13 099 12 818 5.12 Assuranse på fartøyet... )) 3 474 3 369 2 953 3 146 5.13 Vedikehod på fartøyet... )) 11 717 24 514 12 422 14 860 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet) >) 22 043 22 335 20 075 20 951 5.15 Betate gjedsrenter... )) 3 497 2 528 2 531 2 724 5.16 Kak. renter på egenkapitaen >> 4 029 6 290 3 719 4 330 -- 6.1 Lønnsevne i at ( 4 -;- 5)... kr. 125 754 142 867 94 355 110 995 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk. >) 724 776 497 600 6.3 Lønnsevne pr. årsverk... )) 27 945 25 512 19 256 22 199 -- 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at o. o o kr. 120 250 141 975 96 809 140 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) 26 722 25 353 19 757 22 228 ---- 8. Oppgitt maksima fiskerott i året... kr. 25 609 24 984 18 682 21 414 9.1 Garantiutbetaing i at... kr. - - 417 244 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk. >) - - 85 49 -- 10.1 Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier kr. - - 849 498 10.2 Renteinntekter... )) 286 591 308 364 -- 11. A~skr. på fartøyet (bokført).. kr. 19 396 22 219 15 077 17 466 -- 12.1 Avskr.grunnag fartøy... kr. 295 744 299 464 281 105 287 955 12.2 Avskr.grunnag redskap... )) 31 035 57 844 40 841 42 503 -- 13.1 Renteberegn. grunnag fartøy. kr. 134 929 131 712 104 033 116 128 13.2 Renteberegn.gr.ag redskap.. )) 10 351 26 545 18 327 18 482 13.3 Renteberegn.grunnag annet.. >) 13 696 28 023 13 636 16 717 -- 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj.... 50,8-47,6 51,2-48,0 51,1-47,0 51,1-47,3 14.2 Gj.snittig størrese, BRT... 26 24 24 24 15.1 Anta fartøyer presentert o 14 13 47 74 15.2 Anta fartøyer i trukket utvag.. 40 40 106 186 15.3 Anta fartø er i karta t masse.. 108 115 316 539

79 Tabe3. DRIFTSRESULTATET 1969 Bankfiske. Fa1 tøye1 f1 a Tmms i størresen 60 fot og over. Gjennomsnitt pr. fartøy.. 2. Fartøygruppe nr. Størresesgruppe 02. Troms 60 fot og over 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1 4.2 5. 5.01 5.02 5.03 5.04 5.05 5.06 5.07 5.08 5.09 5.10 5.11 5.12 5.13 5.14 5.15 5.16 6.1 6.2 6.3 7.1 7.2 8. 9.1 9.2 10.1 10.2 11. 12.1 12.2 13.1 13.2 13.3 14.1 14.2 15.1 15.2 15.3 Driftsintensitetsmå: Sum anta driftsdøgn............................... 287 Sum anta døgn i sjøen............................. 257 Sum anta mannsukeverk........................... 489 Sum anta årsverk................................. 11,9 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer..................... 16 Sum inntekter... kr -.-J--8=-c5-:-:2:---4-:-:2:-::7:--- Herav fra fiske.................................. >> 848 704 Herav fra annet................................. >> 3 723 Sum kostnader... kr. 445 118 Drivstoff....................................... >> 60 567 Agn, is, sat o................................... >> 54 963 Leid arbeidshjep................................ >> 2 697 Teefon, havneavg. etc............................ >> 6 879 Sosiae utgifter.................................. >> 4 982 Produktavgift................................... >> 8 413 Diverse assuranser............................... >> 3 784 Diverse uspesifiserte kostn........................ >> 9 673 Assuranse på redskap............................ >> 91 Vedikehod på redskap.......................... >> 42 646 Avskrivning på redskap.......................... >> 18 071 Assuranse på fartøyet............................ >> 19 081 Vedikehod på fartøyet.......................... >> 70 961 Avskr. på fartøyet (beregnet)..................... >> 102 235 Betate gjedsrenter.............................. >> 24 433 Kak. renter på egenkapitaen..................... >> 15 641 Lønnsevne i at (4 -:- 5)... kr. 407 310 Lønnsevne pr. mannsukeverk....................... >> 833 Lønnsevne pr. årsverk............................. >> 34 228 Arbeidsgoctgj. ti mannskapet i at... kr. 449 503 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> 37 773 Oppgitt maksima fiskerott i året.. :... kr. 34 295 Garantiutbetaing i at... kr.-i------ Garantiutbetaing pr. årsverk....................... >> Utbetaing p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. Renteinntekter.................................... >> 2 805 Avskrivning på fartøyet (bokført).................... k-r-., 1_1_1_7_3_9_ Avskr.grunnag fartøy... kr. 395 238 Avskr.grunnag redskap............................ >> 50 343 Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 800 068 Renteberegn.grunnag redskap...................... >> 19 206 Renteberegn.grunnag annet........................ >>_,. 1_2_1_0_8_4_ Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj........................... 93,3-88,0 Gj.snittig størrese, BRT.............................. 151 Anta fartøyer presentert............................. 7 Anta fartøyer i trukket utvag........................ 40 Anta fartøyer i kartagt masse........................ 49

80 Tabe4. DRIFTSRESULTATER 1969 Rekettåing m.v. i No1'd-No1 ge. Fattøyet jta Finnmatk, Tmms, N otdand og N otd- og Søt-T1 øndeag i støtresen 40-59 fot. Gjennomsnitt pt. ja1 tøy.. Fartøygruppe nr. 05. \05. Reketr. 05. Renreketr. m/komb. I at 2. Størresesgruppe 40-59 fot 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn o 273 251 267 3.2 Sum anta døgn i sjøen o o o 195 145 182 3.3 Sum anta mannsukeverk... 80 97 84 3.4 Sum anta årsverk o. o o o o o 2,1 2,7 2,3 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer o 14 14 14 -- 4. Sum inntekter... kr. 68 980 94 733 75 787 4.1 Herav fra fiske... )) 68 770 93 089 75 198 4.2 Herav fra annet o o. o )) 210 644 589 5. Sum kostnader o o kr. 45 839 62 919 50 356 5.01 Drivstoff o o )) 7 275 7 103 7 230 5.02 Agn, is, sat o.. o o )) 253 2 444 832 5.03 Leid arbeidshjep o o )) 45 4 064 1107 5.04 Teefon, havneavg. etc... )) 318 311 316 5.05 Sosiae utgifter o )) 40 264 99 5.06 Produktavgift... )) 640 851 696 5.07 Diverse assuranser... >) 157 341 206 5.08 Diverse uspesifiserte kostn. o )) 948 630 128 5.09 Assuranse på redskap... )) 52 101 65 5.10 Vedikehod på redskap o >) 109 3 252 675 5.11 Avskrivning på redskap... )) 2 422 9 337 4 250 5.12 Assuranse på fartøyet o )) 2 047 2 358 2 129 5.13 V ecikehod på fartøyet o )) 9 658 9 098 9 510 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet)... )) 17 733 17 373 17 638 5.15 Betate gjedsrenter... )) 951 2 271 300 5.16 Kak. renter på egenkapitaen... )) 2 191 2 131 2 175 6.1 Lønnsevne i at ( 4 -;- 5)... kr. 23 141 31 814 25 431 )) 289 328 303 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk... '.. 6.3 Lønnsevne pr. årsverk... >) 1L020 11 783 11 057 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at.. kr. 33 766 44 299 36 550 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) 16 079 16 407 15 891 8. Oppgitt maksima fiskerott i året.. kr. 16 099 15 651 15 981 9.1 Garantiutbetaing i at o kr. - - - - 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk o )) - - O. Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. - - - 10.2 Renteinntekter... >) 210 302 234 11. Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr. 9 098 8 493 8 938 12.1 Avskr.grunnag fartøy... kr. 249 007 230 589 244 139 12.2 Avskr.grunnag redskap o )) 2 725 24 857 8 574 13.1 Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 54 945 70 957 59 177 13.2 Renteberegn.grunnag redskap... >) 307 O 028 2 876 13.3 Renteberegn.grunnag annet... )) 6 342 15 745 8 827 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj.. o 50,6-45,5 49,1-45,5 50,2-45,5 14.2 Gj.snittig størrese, BRT... 22 21 22 -- 15.1 Anta fartøyer presentert o o 31 16 47 15.2 Anta fartøyer i trukket utvag o 69 40 109 15.3 Anta fartøyer i kartagt masse... 206 74 280

Tabe 5. DRIFTSRESULTATER 1969 Sk1 ei-, sei- og sidefiske m.v. Fa1 tøyer fra Nord- og Sør-Trøndeag i størresen 40-69 fot.. Gjennomsnitt pr. fa? tøy. 81. Fartøygruppe nr. 06. Trøndeag 2. 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1 4.2 Størresesgruppe Driftsintensitetsmå: Sum anta driftsdøgn............................... Sum anta døgn i sjøen............................. Sum anta mannsukeverk........................... Sum anta årsverk................................. Arb.tid pr. mann pr. døgh, timer..................... Sum inntekter...-... kr. Herav fra fiske.................................. Herav fra am1et................................. 40-69 fot 268 157 192 5,0 13 166 394 159 993 6 401 -------~--~~~~-----------------------------~----~~7~~ 5. Sum kostnader... kr. 118 273 5.01 Drivstoff....................................... >> 12 312 5.02 Agn, is, sat o................................... >> 395 5.03 Leid arbeidshjep................................ 200 5.04 Teefon, havneavg. etc............................ 2 557 5.05 Sosiae utgifter. :................................ 569 5.06 Produktavgift................................... 590 5.07 Diverse assuranser............................... 085 5.08 Diverse uspesifiserte kostn........................ 2 111 5.09 Assuranse på redskap............................ >> 763 5.1 O Vedikehod på redskap.......................... >> 202 5.11 Avskrivning på redskap.......................... 16 932 5.12 Assuranse på fartøy.............................. 4 395 5.13 Vedikehod på fartøyet.......................... >> 18 008 5.14 Avskr. på fartøyet (beregnet)..................... 35 303 5.15 Betate gjedsrenter.............................. 5 465 5.16 Kak. renter på egenkapitaen..................... >> 4 387 6.1 Lønnsevne i at (4-7- 5)... kr. 48 121 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk....................... >> 251 6.3 Lønnsevne pr. årsverk............................. >> 9 624-7-.-1- - Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at... :-.-.-..-.--::-kr-.-----=-81 588 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> 16 318 8. Oppgitt maksima fiskerott i året................... kr. 13 355 9.1 Garantiutbetaing i at... kr. 4 252 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk....................... >> 850 10.1 Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. 4 029 10.2 Renteinntekter.................................... >> 764 11. Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr. 23 558 12.1 Avskr.grunnag fartøy... kr. 482 524 12.2 Avskr.grunnag redskap............................ >> 83 154 13.1 Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 181 498 13.2 Renteberegn.grunnag redskap...................... >> 22 868 13.3 Renteberegn.grunnag annet........................ >> 31 176 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj........................... 59,6-57,3 14.2 Gj.snittig størrese, BRT.............................. 36 15.1 Anta fartøyer presentert............................. 13 15.2 Anta fartøyer i trukket utvag........................ 40 15.3 Anta fartøyer i kartagt masse........................ 80

82 Tabe 6. DRIFTSRESULTATER 1969 Kyst-og bankinefiske med kombinasjoner og snurrevadfisce 1ned kombinasjoner. Fartøye1 fra Mø1 e og Romsda og Sogn og Fjorda-ne i stø?tesen 40 fot og over. Gjennomsnitt pr. fa? tøy.. Fartøygruppe nr. 07. Møre 08. Møre 09. Sogn I at og R.da og R.da og Fjord. Vest. 2. Størresesgruppe 50 fot 40 fot 40 fot. 40-59 fot og over og over og over 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn... 302 301 270 291 3.2 Sum anta døgn i sjøen o 175 192 162 180 3.3 Sum anta ma1msukeverk... 145 316 278 278 3.4 Sum anta årsverk o 3,4 7,3 7,2 6,7 3.5 Arb.tidp~. ma~npr. døgn, timer 13 16 18 16 -- 4. Sum inntekter...,... kr. 130 982 295 440 268 679 262 723 4.1 Herav fra fiske... )) 130 489 288 765 264 567 257 750 4.2 Herav fra annet... )) 493 6 675 4112 4 973 -- 5. Sum kostnader... kr. 61 036 201 878 160 813 165 362 5.01 Drivstoff o )) 7 417 21 162 14 538 17 097 5.02 Agn, is, sat o..... )) 446 18 761 19 868 16 357 5.03 Leid arbeidshjep... )) 283 35 476 206 5.04 Teefon, havneavg. etc... )) 681 2 393 792 955 5.05 Sosiae utgifter... )) 2 124 556 331 5.06 Produktavgift... )) 297 2 778 2 543 2 485 5.07 Diverse assuranser... )) 358 2 858 197 980 5.08 Diverse uspesifiserte kostn.. )) 923 4 815 2 880 3 646 5.09 Assuranse på redskap o. )) 31 710 162 442 5.10 Vedikehod på redskap... )) 3 821 11 856 4 069 8 293 5.11 Avskrivning på redskap.. )) 6 909 19 649 13 480 15 063 5.12 Assuranse på fartøyet... )) 2 359 9 466 7 277 5 554 5.13 Vedikehod på fartøyet... )) 11 789 32 838 35 765 30 577 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet) )) 19 400 57 169 46 811 48 378 5.15 Betate gjedsrenter... )) 1151 9 911 3 608 6 689 5.16 Kak. renter på egenkapitaen... )) 4 170 5 353 5 791 5 309 --- 6.1 Lønnsevne i at (4 -;-- 5) o kr. 69 946 93 562 107 886 97 361 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk )) 482 296 388 350 6.3 Lønnsevne pr. årsverk... )) 20 572 12 817 14 984 14 531 -- 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at o o o o o o o. kr. 71747 150 499 147 203 137 718 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) 21102 20 616 20 445 20 555 -- 8. Oppgitt maksima fiskerott i året... kr. 21 040 18 192 17 851 18 515 9.1 Garantiutbetaing i at... kr. 280 7 092 10 833 7 207 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk )) 82 972 505 076 10.1 Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier kr. - 5 146 341 1176 10.2 Renteimtekter... )) 477 556 727 596 ~ Avskr. på fartøyet (bokført). kr. 9 157 31 190 12 028 22 084 i2.i- Avskr.grunnag fartøy... kr. 284 519 786 814 631 882 664 695 12.2 Avskr.grunnag redskap o. o )) 10 162 89 084 26 176 58 204 13.1 Rente beregn. grunnag fartøy. kr. 84 309 249 534 176 383 202 637 13.2 Rente beregn. grunnag redskap )) 2 006 31 281 9 552 10 313 13.3 Renteberegn.grunnag annet, >> 16 756 43 707 26 975 34 602 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1-kj.... 50,8-47,1 76,7-71,2 74,1-67,6 72,0-66,5 14.2 Gj.snittig størrese, BRT... 24 77 68 66 15.1 Anta fartøyer presentert o. o 19 11 26 56

Tabe 7. DRIFTSRESULTATER 1969 Sidetråing, aene ee1 kontbine1 t med fiske ette1 fisk, skittfisk, reke1 og hjeping. Fa1 tøyer fra Hordaand og Rogaand i stø1tesen 60-79 fot. Gjennomsnitt pr. fartøy.. Fartøygruppe nr. 2. Størresesgruppe 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn.... 3.2 Sum anta døgn i sjøen.... 3.3 Sum anta mannsukeverk.... 3.4 Sum anta årsverk.... 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer.... 83 10. Horda. og Rogaand 60-79 fot 286 158 143 3,5 16 -~---~~~~~~---~~--~----------------------~~----~------ 4. Sum inntekter... kr. 155 083 4.1 Herav fra fiske.................................. >> 153 109 4.2 Herav fra annet................................. >> 974 5. Sum kostnader... kr. 99 525 5.01 Drivstoff....................................... >> 14 841 5.02 Agn, is, sat o................................... >> 887 5.03 Leid arbeidshjep................................ >> 95 5.04 Teefon, havneavg. etc............................ >> 623 5.05 Sosiae utgifter.................................. 303 5.06 Produktavgift................................... 493 5.07 Diverse assuranser............................... >> 988 5.08 Diverse uspesifiserte kostn........................ 768 5.09 Assuranse på redskap............................ 100 5.10 Vedikehod på redskap.......................... 3 185 5.11 Avskrivning på redskap.......................... >> 5 899 5.12 Assuranse på fartøyet............................ 5 172 5.13 Vedikehod på fartøyet.......................... 17 363 5.14 Avskr. på fartøyet (beregnet)..................... >> 40 413 5.15 Betate gjedsrenter.............................. >> 2 791 5.16 Kak. renter på egenkapitaen... _>> 4.,-6 -.,-0 _4 6.1 Lønnsevne i at (4-7- 5)... kr. 1 55 558 6.2 Løm1.sevne pr. mam1.sukeverk....................... >> 389 6.3 Løm1.sevne pr. årsverk............................. >> 15 874 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at... kr. 80 268 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> 22 934 8. Oppgitt maksima fiskerott i året... kr. 21 750 9.1 Garantiutbetaing i at... kr. 2 645 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk....................... >> 756 10.1 Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. 674 10.2 Renteinntekter.................................... >> 820 11. Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr. 12 832 12.1 Avskr.grunnag fartøy... kr. 569 939 12_._2 A_v_s_k---=r.g'--runnag redskap... >> 13 063 1 13.1 Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 125 818 13.2 Renteberegn.grunnag redskap...................... >> 2 881 13.3 Renteberegn.grunnag annet........................ >> 14 446 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj........................... 70,0-66,1 14.2 Gj.snittig størrese, BRT.............................. 54 15.1 Anta fartøyer presentert............................. 28 15.2 Anta fartøyer i trukket utvag........................ 40 15.3 Anta]] fartøyer i kartagt masse........................ 46

84 Tabe 8. DRIFTSRESULTATER 1969 Reket1 åing m.v. i Sø1'-No1'ge. Fa1'tøye1' frct Ho1'caand og SØ1'0Ve1' i stø1tesen 40-59 fot. Gj.snitt p1'. fa,j'tøy. -. Fartøygruppe nr. I. Ren I. Reketr., I. reketrå mfkomb. at 2. Størresesgruppe 40-59 fot 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn... 303 292 296 3.2 Sum anta døgn i sjøen o 156 125 137 3.3 Sum anta mam1sukeverk o. o. o 87 I O 101 3.4 Sum anta årsverk o 2,0 2,6 2,4 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer... 14 15 15 4. Sum inntekter o o kr. 69 574 98 853 87 206 4.1 Herav fra fiske... ) 68 942 98 014 86 449 4.2 Herav fra annet o. o o o ) 632 839 757 5. Sum kostnader o o o o kr. 46 377 58 546 53 703 5.01 Drivstoff o ) 7 498 9 396 8 641 5.02 Agn, is, sat o.. o o ) 322 500 429 5.03 Leid arbeidshjep o o ) 34 6 17 5.04 Teefon, havneavg. etc... ) 93 163 135 5.05 Sosiae utgifter o ) 57 21 35 5.06 Produktavgift... ) 672 963 847 5.07 Diverse assuranser o ) 100 541 366 5.08 Diverse uspesifiserte kostn.... ) 566 841 732 5.09 Assuranse på redskap... i) 3 28 18 5.10 V ecikehod på redskap... ) 2 746 3 323 3 093 5. Avskrivning på redskap o. o ) 2 761 4 336 3 709 5.12 Assuranse på fartøyet... ) 654 2 234 2 003 5.13 Vedikehod på fartøyet... ) 8 265 9 529 9 026 5.14 Avskr. på fartøyet (beregnet)... ) 18 397 21 981 20 555 5.15 Betate gjedsrenter... ) 884 462 232 5.16 Kae renter på egenkapitaen... ) 2 325 3 222 2 865 6.1 Lønnsevne i at ( 4 -;- 5)... kr. 23 197 40 307 33 503 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk... ) 267 366 332 6.3 Lønnsevne pr. årsverk o ) I 599 15 503 13 960 -- 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at.. kr. 39 351 52 675 47 375 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... ) 19 676 20 260 19 740 8. Oppgitt maksima fiskerott i året.. kr. 18 623 19 420 19 103 9.1 Garantiutbetaing i at... kr. 135 512 964 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk... ) 67 582 402 O. Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. - 318 191 10.2 Renteinntekter... ) 178 309 257 11. Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr. 7 724 10 800 9 576 12.1 Avskr.grii1ag fartøy... kr. 320 802 313 455 316 378 12.2 Avskr.grunnag redskap o ) 3 161 13 459 9 362 ~- Renteberegn.gnmnag fartøy... kr. 59 196 76 391 69 551 5 13.2 Renteberegn.gnmnag redskap o. ) 6 4 832 2 956 13.3 Renteberegn.grunnag annet o ) 644 I 533 9 190 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1-kj..... 48,1-45,9 54,5-49,6 51,9-48,2 14.2 Gj.snittig størrese, BRT... 23 28 26 15.1 Anta fartøyer pres~ntert... 29 34 63 15.2 Anta fartøyer i trukket utvag... 48 73 121 15.3 Anta fartøyer i kartagt masse... 144 218 362

Tabe 9. DRIFTSRESULTATER 1969 Ringnotsnu1'Pere i størresen 80 fot.. og over. Gjennomsnitt pr. fartøy.. Fartøygruppe nr. 12. Ringnotsnurpere 2. Størresesgruppe 85 80-99 1100-119,120-139,140 fot Ae fot fot fot og over 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn... 262 257 282 290 274 3.2 Sum anta døgn i sjøen o o. 203 173 185 260 204 3.3 Sum anta mannsukeverk... 353 386 464 517 438 3.4 Sum anta årsverk... 9,4 10,5 11,5 12,5 11,1 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer.. 12 13 12 13 13 4. Sum inntekter... kr. 424 197 735 865 008 725 1849 175 045 524 4.1 Herav fra fiske... )) 407 257 720 228 995 255 832 130 029 995 4.2 Herav fra annet... )) 16 940 15 637 13 470 17 045 15 529 -- 5. Sum kostnader... kr. 405 713 598 473 792 269 1153 314 764 578 5.01 Drivstoff o >) 33 144 56 496 79 409 128 467 77 627 5.02 Agn, is, sat o.......... o. )) 289 742 911 833 167 5.03 Leid arbeidshjep o o. >) 277 724 942 2 880 252 5.04 Teefon, havneavg. etc... )) 6 165 11 774 15 320 21 655 14 371 5.05 Sosiae utgifter... )) 7 172 10 116 10 441 14 486 10 783 5.06 Produktavgift... >) 4 057 7 164 10 018 18 196 10 277 5.07 Diverse assuranser... )) 3 646 5 789 7 594 12 004 7 535 5.08 Diverse uspesifiserte kostn. o )) 7 445 6 904 12 331 22 056 12 527 5.09 Assuranse på redskap... )) 8 874 13 683 16 987 20 212 15 509 5.10 Vedikehod på redskap o )) 23 863 52 695 79 240 117 872 72 305 5.11 Avskrivning på redskap o >) 89 414 112 093 119 170 135 276 116 077 5.12 Assuranse på fartøyet... )) 19 716 29 729 41 322 60 965 39 450 5.13 Vedikehod på fartøyet o >) 59 383 106 300 120 827 201 109 126 218 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet)... )) 120 267 147 918 199 640 275 726 191 460 5.15 Betate gjedsrenter... )) 13 518 19 870 54 809 54 096 38 472 5.16 Kak. renter på egenkapitaen.. )) 7 483 16 475 23 308 66 481 29 548 6.1 Lønnsevne i at (4 --;-. 5) o o kr. 18 484 137 393 216 456 695 861 280 946 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk... )) 52 356 467 346 641 6.3 L01msevne pr. årsverk o o. o >) 966 13 085 18 822 55 669 25 541 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at kr. 193 768 311 819 405 415 694 087 416 130 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... )) 20 614 29 697 35 253 55 527 37 489 -- 8. Oppgitt maksima fiskerott i året. kr. 15 554 21 821 25 263 43 004 27 092 9.1 Garantiutbetaing i at... kr. 18 986 9 439 11 013 6 720 10 980 9.2 Garantiutbetaing pr. mann... )) 2 020 899 958 538 845 10.1 Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. 14 325 7 877 7 525 4 612 8 107 10.2 Renteinntekter... )) 138 974 3 029 6 459 3 283 11. Avskrivning på fartøyet (bokført). kr. 59 738 97 863 167 593 256 602 153 020 12.1 Avskr.grmmag fartøy... kr. 1444 775 849 708 2 477 946 3 513 730 2 394 068 12.2 A vskr.grunnag.redskap o. o o >) 324 365 466 178 487 667 641 643 491 427 -- 13.1 Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 351 236 622 673 1107 406 2 000 878 073 631 13.2 Renteberegn.grmmag redskap... )) 45 243 110 286 115 624 149 217 110 033 13.3 Renteberegn.grunnag annet o )) 77 354 85 535 198 760 404 234 199 993 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj..... 93,8-106,4-130,2-153,8-123,6-88,5 102,5 122,0 145,0 117,9 14.2 Gj.snittig størrese, BRT... 130 197 292 437 275 -- 15.1 Anta fartøyer presentert... 13 25 23 25 86 15.2 Anta fartøyer i trukket utvag... 40 40 40 40 160 15.3 Anta fartøyer i kartagt masse... 64 89 114 89 356

86 Tabe O. DRIFTSRESULTATER 1969 Fiske på fjerne fa? vann - G1 ønand og Newfoundand. Fa1 tøye1 fra Møre og Romsda. Gjennomsnitt pr. fctrtøy.. 2. 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1 4.2 5. 5.01 5.02 5.03 5.04 5.05 5.06 5.07 5.08 5.09 5.10 5.11 5.12 5.13 5.14 5.15 5.16 6.1 6.2 6.3 7.1 7.2 8. 9.1 9.2 10.1 10.2. 12.1 12.2 13.1 13.2 13.3 14.1 14.2 15.1 15.2 15.3 Fartøygruppe nr. Størresesgruppe Driftsintensitetsmå: Sum anta criftsdøgn.... Sum anta døgn i sjøen.... Sum anta mannsukeverk.... Sum anta årsverk.... Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer.... Sum inntekter.................................. kr. Herav fra fiske................................ >> Herav fra annet............................... >> Sum kostnader.................................. kr. Drivstoff.... Agn, is, sat o...... Leid arbeidshjep.............................. >> Teefon, havneavg. etc.... Sosiae utgifter...-.... Produktavgift................................. >> Diverse assuranser............................. >> Diverse uspesifiserte kostn...................... >> Assuranse på redskap.......................... >> Vedikehod på redskap........................ >> Avskrivning på redskap.... Assuranse på fartøyet.... Vedikehod på fartøyet........................ >> A vskr. på fartøyet (beregnet)................... >> Betate gjedsrenter............................ >> Kak. renter på egenkapitaen................... >> Lønnsevne i at (4 -;- 5)... kr. Lønnsevne pr. mannsukeverk..................... >> Lønnsevne pr. årsverk........................... >> Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at... kr. Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >> Oppgitt maksima fiskerott i året... kr. Garantiutbetaing i at... kr. Garantiutbetaing pr. årsverk..................... >> Utb. p.g.a. feisåtte fiskerier... kr. Renteinntekter.................................. >> Avskrivning på fartøyet (bokført).................. kr. Avskr.grunnag fartøy... kr. Avskr.grunnag redskap.......................... >> Renteberegn.grunnag fartøy... kr. 'Renteberegn.grunnag redskap.................... >> Renteberegn.grunnag annet...................... >> Gj.snittig engde, fot..-kj...... Gj.snittig størrese, BRT.... Anta fartøyer presentert.... Anta fartøyer i trukket utvag.... Anta fartøyer i kartagt masse.... 13. Linefartøyer Ae 323 298 966 20,9 18 875 891 854 261 21 630 319 225 164 147 160 949 10 835 29 636 17 603 18 638 34 907 28 571 2 238 173 367 77 946 148 184 308 039 115 140 29 024 556 667 576 26 635 808 260 38 673 35 118 3 594 306 900 3 922 357 173 367 2 310 133 525 598 160,8-153,0 488 14 29 29

Tabe. DRIFTSRESULTATER 1969 Sidet1'åe1'e, hekktråere og fab1'iccscip. Gjennomsnitt pr. fartøy. 87. Fartøygruppe nr. 14. Tråere over 200 BRT 2. Størreses gruppe Side Hekk- Fabrikktråere tråere skip 3. Driftsintensitetsmå: 3.1 Sum anta driftsdøgn o 281 297 308 3.2 Sum anta døgn i sjøen... - - - 3.3 Sum anta mannsukeverk o 660 700 682 3.4 Sum anta årsverk... 16,4 16,5 38,2 3.5 Arb.tid pr. mann pr. døgn, timer.. o. - - - 4. Sum inntekter ' o kr. 368 461 961 599 5 667 654 4.1 Herav fra fiske... >) 363 017 943 301 5 584 564 4.2 Herav fra annet... >) 5 444 18 298 83 090 5. Sum kostnader o o kr. 835 020 260 766 3 275 640 5.01 Drivstoff o o o. >) 212 918 241 671 406 439 5.02 Agn, is, sat o.... o. >) 11 815 10 654 243 512 5.03 Leid arbeidshjep... >) 20 645 10 280 30 368 5.04 Teefon, havneavg. etc... >) 25 662 46 851 109 821 5.05 Sosiae utgifter ' o o >) 23 297 17 792 38 475 5.06 Produktavgift,,..,.,,,,..,.,... >) 13 713 19 431 55 951 5.07 Diverse assuranser... >) 7 305 8 513 48 972 5.08 Diverse uspesifiserte kostn.. o. >) 8 642 19 641 429 711 5.09 Assuranse på redskap... >) - - - 5.10 Vedikehod på redskap... >) - - - 5.11 Avskrivning på redskap... >) 135 942 190 008 371 346 5.12 Assuranse på fartøyet... )) 42 393 72 576 152 018 5.13 Vedikehod på fartøyet... >) 156 752 176 844 459 547 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet)... >) 138 796 308 697 644 300 1 ) 5.15 Betate gjedsrenter... >) 32 223 130 633 231 659 5.16 Kak. renter på egenkapitaen... >) 4 917 7 145 53 522 6.1 Lønnsevne i at ( 4 -;- 5) o o kr. 533 441 700 833 2 392 013 6.2 Lønnsevne pr. mannsukeverk... >) 808 001 422 6.3 Lønnsevne pr. årsverk o >) 32 527 42 475 62 618 7.1 Arbeidsgodtgj. ti mannskapet i at.. kr. 651 969 798 683 870 633 7.2 Arbeidsgodtgj. pr. årsverk... >) 39 754 48 405 48 969 8. Oppgitt maksima fiskerott i året.. kr. 35 400 41 754 44 382 9.1 Garantiutbetaing i at o kr. - - - 9.2 Garantiutbetaing pr. årsverk... >) - - - I O. Utbet. p.g.a. feisåtte fiskerier o kr. - - - 10.2 Renteinntekter... >) 97 520 42 009 I. Avskrivning på fartøyet (bokført)... kr. 102 500 281 722 036 050 12.1 Avskr.grunnag fartøy... kr. 331 667 3 891 667 7 950 000 12.2 Avskr.grunnag redskap o o. o >) 135 942 190 008 3,71 346 13.1 Renteberegn.grtmnag fartøy... kr. 419 167 2 375 000 4 975 000 13.2 Renteberegn.grunnag redskap... )) - - - 13.3 Renteberegn.grunnag annet o >) 47 696 141 050 401 213 14.1 Gj.snittig engde, fot 1.1.-kj.. o 149,1-131,5 135,6-120,2 195,3-183,3 14.2 Gj.snittig størrese, BRT... 395 332 936 ---- 15.1 Anta fartøyer presentert '... 12 18 4 15.2 Anta fartøyer i trudmt utvag... 23 23 5 15.3 Anta fartøyer i kartagt masse o 23 23 5" 1 ) Se fotnote 2 ti teksttabe 4, side 23.

88 Tabe2. GJENNOMSNITTLIGE TOTALE KOSTNADER I DE ENKELTE KOSTNADSPOSTER Kostnadsart 5. Sum kostnader o o Pst. Skrei m.v. i Nord-Norge O. 03. 04. Sum 100 100 100 100 5.01 Drivstoff o o o o o )) 7 7 8 8 5.02 Agn, is, sat o.. o )) O 8 8 8 5.03 Leid arbeidshjep o )) 26 24 O 18 5.04 Teefon, havneavg. etc... )) ø 5.05 Sosiae utgifter o )) 3 2 5.06 Produktavgift... )) 2 2 2 2 5.07 Diverse assuranser... )) ø ø ø ø 5.08 Diverse uspesifiserte kostn. )) 2 2 2 2 5.09 Assuranse på redskap o o >) ø ø ø ø 5.10 Vedikehod på redskap o. o o )) 7 6 9 8 5.11 Avskrivning på redskap o )) 6 11 14 11 5.12 Assuranse på fartøyet o. )) 3 2 3 3 5.13 Vedikehod på fartøyet )) o O 15 13 13 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet) )) 18 14 22 19 5.15 Betate gjedsrenter... >) 3 2 3 2 5.16 Kak. renter på egenkapitaen )) 3 4 4 4 Tabe2 forts. 11. Reketråing m. v. i Kostnadsart 10. Sør-Norge Ren Komb. Sum 5. Sum kostnader o o o. o o Pst. 100 100 100 100 5.01 Drivstoff o o >) 15 16 16 16 5.02 Agn, is, sat o.. o o o )) 5.03 Leid arbeidshjep o. o o o o )) ø ø ø ø 5.04 Teefon, havneavg. etc... )) ø ø ø 5.05 Sosiae utgifter o. o o >) ø ø ø ø 5.06 Produktavgift... )) 2 2 2 5.07 Diverse assuranser... )) ø 5.08 Diverse uspesifiserte kostn... )) 5.09 Assuranse på redskap o )) ø ø ø ø 5.10 Vedikehod på redskap o )) 3 6 6 6 5.11 Avskrivning på redskap o >) 6 6 7 7 5.12 Assuranse på fartøyet o )) 5 4 4 4 5.13 Vedikehod på fartøyet... )) 17 18 16 17 5.14 A vskr. på fartøyet (beregnet). >) 40 40 38 38 5.15 Betate gjedsrenter... >) 3 2 2 2 5.16 Kae renter på egenkapitaen )) 5 5 6 5

89 ENKELTE GRUPPER OG HOVEDGRUPPER FORDELT PÅ DE - PROSENT. 1969. 02. 05. Reketråing m.v. i Diverse komb. på Vestandet Nord-Norge 06. Ren Komb. Sum 07. 08. 09. Sum 100 100 100 100 100 100 100 100 100 14 16 I 14 O 12 I 9 O 12 4 2 9 12 O ø 6 2 ø ø ø ø ø 2 2 ø ø ø ø ø 2 2 2 2 ø 2 2 2 3 2 2 2 2 2 2 ø ø ø ø ø ø ø ø O 2 5 3 9 6 6 3 5 4 5 15 9 14 I O 8 9 4 5 4 4 4 4 5 5 4 16 21 14 19 15 19 16 22 19 23 39 28 35 30 32 28 29 29 5 2 4 3 5 2 5 2 4 3 5 3 4 4 7 3 4 3 12. Ringnotsnurpere 14. Tråere 80-99 1100-1191120-1391140 fot 13. Sum Side Hekk fot fot fot og civer Fabrikk 100 100 100 100 100 100 100 100 100 8 9 O 11 O 13 26 19 12 ø ø ø ø ø 12 7 ø ø ø ø ø 3 2 2 2 2 2 3 4 3 2 2 2 3 2 2 2 3 2 2 2 2 2 2 2 13 2 2 2 2 2 ø - - - 6 9 O O O - - - - 22 19 15 12 15 13 16 15 I 5 5 5 5 5 6 5 6 5 15 18 15 17 17 I 19 14 14 30 25 25 24 25 24 16 24 20 3 3 7 5 5 9 4 O 7 2 3 3 6 4 2 ø 2

90 Tabe3. GJENNOMSNITTLIGE INNTEKTER OG KOSTNADER Herav fra Kostnads- Sum Totae Fartøy Fartøygruppe inn- kosttekter Fiske Annet nader Assur- Vedike- Avanse ning skrivning 01 Skrei m.v. i Finnmark... 100,0 99,6 0,4 50,5 1,4 6,8 9,4 02 Bankine m.v. i Troms... 100,0 99,6 0,4 52,2 2,2 8,3 12,0 03 Skrei m.v. i Troms... 100,0 99,8 0,2 52,7 1,1 8,1 7,4 04 Skrei m.v. i Nordand... 100,0 99,3 0,7 49,5 1,6 6,6 10,7 05 Reketrå i Nord-Norge... 100,0 99,2 0,8 66,4 2,8 12,5 23,3 Ren reketrå.... 100,0 99,7 0,3 66,5 3,0 14,0 25,7 Reketrå mfkomb... 100,0 98,3 1,7 66,4 2,5 9,6 18,3 06 Div. komb. i Trøndeag... 100,0 96,2 3,8 71,1 2,6 10,8 21,2 07 Snurrevad i Møre og Romsda 100,0 99,6 0,4 46,6 1,8 9,0 14,8 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o 100,0 97,7 2,3 68,3 3,2 11,1 19,3 09 Pigghåfiske i Sogn og Fj... 100,0 98,5 1,5 60,0 2,7 13,3 17,4 O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand... 100,0 98,7 1,3 64,2 3,3 11,2 26,0 11 Reketrå i Sør-Norge... 100,0 99,1 0,9 61,6 2,3 10,4 23,6 Ren reketrå.... 100,0 99,1 0,9 66,7 2,4 11,9 26,4 Reketrå/makrefiske... 100,0 99,2 0,8 59,2 2,3 9,6 22,2 12 Ringnotfiske... 100,0 98,5 1,5 73,1 3,8 12,1 18,3 80-99 fot... 100,0 96,0 4,0 95,6 4,6 14,0 28,3 100-119 fot... 100,0 97,9 2,1 81,3 4,0 14,4 20,1 120-139 fot... 100,0 98,7 1,3 78,5 4,1 12,0 19,8 140 fot og over... 100,0 99,1 0,9 62,4 3,3 10,9 14,9 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... 100,0 98,8 1,2 70,3 4,2 7,9 16,4 14 Tråere over 200 BRT... 100,0............ Sidetråere............. 100,0 99,6 0,4 61,0 3,1 11,5 10,1 Hekktråere... 100,0 99,1 0,9 64,3 3,7 9,0 15,7 Fabrikkskip o 100,0 98,5 1,5 57,8 2,7 8,1 11,4 --------------- Gj.snitt-gruppe 01, 03 og 04.. 100,0 99,6 0,4 50,4 1,4 6,6 9,4 Gj.snitt-gruppe 07,08 og 09... 100,0 98,1 1,9 62,9 2,1 11,6 18,4 Gj.snitt-gruppe 01-11.... 100,0 99,0 1,0 57,3...... Gj.snitt - hee massen... 100,0 98,8 1,2 65,7......

91 I PROSENT A V TOTALE BRUTTOINNTEKTER. 1969. poster Redskap Rentekostnader Kae Leid Betate Driv- Agn, is, Sosiae Ass ur- Vedike- Avskriv- rente på arbeids- Annet gjeds- stoff sat o.. utgifter anse hod ning på egen- hjep renter kapita 0,1 4,0 5,9 2,0 1,2 3,8 4,0 8,8 0,7 2,4 ø 5,0 2,1 1,8 2,9 7,1 6,4 0,3 0,6 3,5 0,2 3,4 5,6 2,1 0,8 3,4 4,4 12,7 0,8 2,7 0,1 4,7 7,0 2,0 1,4 4,1 3,8 4,9 0,3 2,3 0,1 2,2 5,6 2,9 1,7 9,5 1,1 1,5 0,1 3,1 0,1 1,6 3,6 3,2 1,4 10,5 0,4 ø ø 3,0 0,1 3,4 9,9 2,2 2,4 7,5 2,6 4,3 0,3 3,3 0,5 6,7 10,2 2,6 3,3 7,4 0,8 0,1 0,3 4,6 ø 2,9 5,3 3,2 0,9 5,7 0,3 0,2 ø 2,5 0,2 4,0 6,7 1,8 3,4 7,2 6,4 ø 0,7 4,3 0,1 2,4 5,0 2,2 1,3 5,4 7,4 0,2 0,2 2,4 0,1 2,0 3,8 3,0 1,8 9,6 0,6 0,1 0,2 2,5 ø 3,5 4,3 3,3 1,4 9,9 0,5 ø ø 2,4 ø 3,9 3,9 3,3 1,3 10,8 0,5 ø ø 2,3 ø 3,4 4,4 3,3 1,5 9,5 0,5 ø ø 2,5 1,5 6,9 11,1 2,8 3,7 7,4 0,1 0,1 1,0 4,3 2,1 5,6 21,1 1,8 3,2 7,8 0,3 0,1 1,7 5,0 1,9 7,2 15,2 2,2 2,7 7,7 0,1 0,1 1,4 4,3 1,7 7,9 11,8 2,3 5,4 7,9 0,1 0,1 1,0 4,4 1,1 6,4 7,3 3,6 2,9 6,9 0,1 0,2 0,8 4,0 0,1-9,2 1,5 6,1 8,8 8,6 0,6 0,9 6,0.................... - - 9,9 0,4 2,4 15,6 0,9 1,5 1,7 3,9 - - 9,7 0,4 6,7 12,3 0,5 0,5 0,9 4,9 - - 6,6 0,9 4,1 7,2 4,3 0,5 0,7 11,3 0,1 4,0 5,7 2,0 1,2 3,8 4,2 9,0 0,8 2,2 0,2 3,2 5,7 2,0 2,5 6,5 6,2 0,1 0,5 3,9........................................

92 Tabe4. A VSKRIVNINGSPROSENTER Be1'egnede og bokfm te avsk?'ivninger i pmsent av gjenanskaffesesve1'di. 1969. Fartøygruppe I I Avvik Beregnede Bokførte avskrivninger avskrivninger (I -;-- I) 01 Finnmark.... 7,5 6,6 0,9 02 Troms.... 7,3 8,0 0,7 03 Troms.... 7,5 7,4 0,1 04 Nordand.... 7,1 5,4, 7 05 Nord-Norge.... 7,2 3,7 3,5 Ren reketråing.... 7,1 3,7 3,4 Reketrå mfkomb.... 7,5 3,7 3,8 06 Trøndeag.... 7,3 4,9 2,4 07 Møre og Romsda.... 6,8 3,2 3,6 08 Møre og Romsda.... 7,3 4,0 3,3 09 Sogn og Fjordane.... 7,4 1,9 5,5 O Hordaand og Rogaand.... 7,1 2,3 4,8 11 Sør-Norge.... 6,5 3,0 3,5 Ren reketråing.... 5,7 2,4 3,3 Reketrå mfkomb.... 7,0 3,4 3,6 12 Ringnotsnurpere.... 8,0 6,4 1,6 80-99 fot.... 8,3 4,1 4,2 100-119 fot.... 8,0 5,3 2,7 120-139 fot.... 8,1 6,8 1,3 140 fot og over.... 7,8 7,3 0,5 13 Store inefartøyer.... 7,9 7,8 O, 14 Tråere.... Sidetråere.... 10,4 7,7 2,7 Hekktråere.... 7,9 7,2 0,7 Fabrikkskip 1 )......... 8,1 13,0 4,9 Gjennomsnitt.... 1 ) Se fotnote 2 ti teksttabe 4, side 23.

VEDLEGG I DRIFTSRESULTATER 1969 Spredning i de enkete grupper.

94 Tabe. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FAR- Gjennon"snitt i ------- Brutto Fartøy gru~ 0-25- 50-75- 100-150- 24 49 74 99 149 199 01 Skrei m.v. i Finnmark... - - 2 02 Bankine m.v. i Troms... - - - - - - 03 Skrei m. v. i Troms... - - - - 2-04 Skrei m. v. i Nordand o - 4-2 O 12 05 Reketrå i Nord-Norge o 3 13 11 8 8 4 Ren reketrå... 2 O 7 6 5 Reketrå mfkomb... 3 4 2 3 3 06 Div. komb. i Trøndeag... 3 3 07 Snurrevad i Yiøre og Romsda.. - 2 4 2 4 4 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o o - - - 2-09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane - 2 4-2 2 O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand... - 4 2 9 2 11 Reketrå i Sør-Norge o 16 12 16 13 4 Ren reketrå... 11 4 9 4 - Reketrå/makrefiske... o. - 5 8 7 9 4 12 Ringnotfiske o o o o. o o - - - - 80-99 fot o. - - - - - 100-119 fot o o - - - - - 120-139 fot o ' - - - - - - 140 fot og over o o - - - - - - 13 Line på fjerne farva1m Møre og Romsda... - - - - - - 14 Tråere over 200 BRT... - - - - - - Sidetråere... - - - - - Hekktråere... - - - - - - Fabrikkskip ' o - - - - - - Anta fartøyer i inntektsintervaet. 5 41 37 34 53 33

TØYGRUPPER FORDELT ETTER TOTALE BRUTTOINNTEKTER. g1 uppene. 1969. 95 200-300- 400-500- 750-000- 1250-1500- 750 299 399 499 749 999 249 499 749 og over Gj.snitt i gruppen 5 3 - - - - - - - - 2 3 7 4 - - 5 3 2 - - - - - 12 6 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 - - - - - - - - 248,8 852,4 301,9 186,9 75,8 69,0 94,7 166,4 131,0 4 2 - - - - - 3 7 4 2 - - - - - ~ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 295,4 268,7 155,1 87,2 69,6 98,9 4 6 4 17 18 9 5 5 16 036,0 3 3 2 3 - - - - 424,2 2 9 8 3 - - - 735,9-5 7 3 3 2 008,7 - - - - 2 3 2 4 14 849,2 - - - - - 2 2 9 875,9 - - - - 4 3 6 20.. - - - - 4 3 3 368,5 - - - - - - - 3 15 961,6 - - - - - - - - 4 5 667,7 ------ 47 28 14 25 28 18 11 13 45 405,9

96 Tabe2. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt i ~ 0-25- 50 75-100- 150-24 49 74 99 149 199 01 Skrei m.v. i Finnmark... - 2 2 2 4 3 02 Bankine m.v. i Troms o - - - - - - 03 Skrei m. v. i Troms... - 3 4 04 Skrei m. v. i Nordand... - 5 9 16 13 4 05 Reketrå i Nord-Norge o. o. o 3 23 14 5 2 - Ren reketrå... 3 16 11 - - Reketrå m/komb... - 7 3 4 2-06 Div. komb. i Trøndeag... 3 3-4 07 Snurrevad i VIøre og Romsda.. - 4 12 2-08 Kyst- og bankfiske i VIøre og Romsda o o o o o - - 2-4 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane.. 3 2 3 O O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand... - - 6 9 12 11 Reketrå i Sør-Norge... 4 29 20 9 - Ren reketrå... 2 16 11 - - - Reketrå/makrefiske o 2 13 9 9-12 - - - - - - - - Ringnotfiske o - 80-99 fot o - - - 100-119 fot - - - - - 120-139 fot o - - - - - 140 fot og over o o - - - - - - 13 Line på fjerne farvann VIøre og Romsda ' o. - - - - 14 Tråere over 200 BRT o - - - - - - Sidetråere... - - - - - - Hekktråere... - - - - - - Fabrikkskip o o o. o. - - - - - - - - Anta fartøyer i kostnadsintervaet 9 70 70 48 39 30

FARTØYGRUPPER FORDELT ETTER TOTALE KOSTNADER gruppene. 1969. 97 200-300- 400-500- 750-000- 1250-1500- 750 299 399 499 749 999 249 499 749 og over - - - - - - - - 2 4 6 5 - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - 5 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 8 7 34 13 17 6 - - 8 3 2 - - - - - - - 4 20 - - - - - - - 12 7 4 - - - - - - - 5 13 6 - - - - - 2 O - - - - 4 9 7 8-6 - - - 4 5 3 - - - - - - - 4 4 8-2 - - - - - - - - 4 ------ 12 15 15 43 23 26 24 2 6 Gj.snitt i gruppen 123,0 445,1 159,1 92,6 50,4 45,8 62,9 118,3 61,0 53,7 759,6 201,9 160,8 99,5 46,4 58,5 405,7 598,5 792,3 1153,3 319,2.. 835,0 260,8 3 275,6 266,5

98 Tabe 3. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt i ~ Mindre 751-17.26- -;-- 0-25- 50- enn --;--25 24 49 74 --;--100 7100 750 01 Skrei m.v. i Finnmark... - - - - 2 02 Bankine m.v. i Troms o. o. o. - - - - - - - 03 Skrei m. v. i Troms... - - - - - - 04 Skrei m. v. i Nordand o - - - 3 3 4 O 05 Reketrå i Nord-Norge... - - - 6 22 11 5 Ren reketrå... - - - 3 16 8 3 Reketrå mfkomb... - - - 3 6 3 2 06 Div. komb. i Trøndeag... - - 2 3 2 07 Snurrevad i Møre og Romsda. - - - - 7 4 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o - 2-09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane - - 2 5 2 2 O Sidetrå mfkomb, i Hordaand og Rogaand... - - 2 3 6 3 4 11 Reketrå i Sør-Norge... - - - 5 25 19 9 Ren reketrå... - - - 4 13 8 3 Reketrå/makrefiske... - - - 12 11 6 12 Ringnotfiske o 8 5 3 3 5 4 3 80-99 fot o 2 2 2-100-119 fot o o 2 2 2 120-139 fot... 4 2-2 - 140 fot og over o. o. o - - - - 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda o o - - - - - - - 14 Tråere over 200 BRT... - - - - - Sidetråere o o o o. o - - - - - - Hekktråere..,... - - - - - - Fabrikkskip o o o o - - - - - - --------------------- Anta fartøyer i ønnsevneintervaet... 9 7 7 25 78 51 39

99 FARTØYGRUPPER FORDELT ETTER TOTAL LØNNSEVNE g1 uppene. 1969. 75-100- 150-200- 250-300- 400-500- 750-000-1 og 99 149 199 249 299 399 499 749 999 over 2 3 4 - - - - - - - 3-6 6 - - 2 5 2 3 - - - - - 8 9 8 2 - - - - - - 3 - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - - 2 - - - - - - - - 4 3 - - - - - - - 2 2 - - - - - - 2 2 5 2 2 - - - - Gj.snitt i gruppen 125,8 407,3 142,9 94,4 25,4 23,1 31,8 48,1 69,9 93,6 107,9 3 5 2 - - - - - - - 3 2 - - - - - - - - - - - - - - - - 2 2 - - - - - - - - 6 3 3 3 5 8 5 8 8 6-2 - - - - - - 4 2 3 2 - - 2 - - - 5-3 2 - - - - 2 4 3 6 6 33,5 276,5 55,6 23,2 40,3 18,5 137,4 216,5 695,9 - - - 2 2 4 3 - - - - - 2 3 12 9 6 - - - - - 2 2 4 3 - - - - - - - 8 6 2 - - - - - - - - - 4.. 556,7 533,4 700,8 2 392,0 --------------------------------- 32 37 32 O 11 20 11 30 20 13 139,4

100 Tabe4. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FARTØY TIL MANN Gjennomsnitt i Tota arbeidsgodtgjørese ti mannskapet ( 000 kr.) 0-12,5-25,0-37,5-50,0-62,5-12,4 24,9 37,4 49,9 62,4 74,9 Fartøygruppe 01 Skrei m.v. i Finnmark.... 02 Bankine m.v. i Troms.... 03 Skrei m.v. i Troms.... 04 Skrei m.v. i Nordand.... 05 Reketrå i Nord-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå mfkomb.... 06 Div. komb. i Trøndeag.... 07 Snurrevad i Møre og Romsda.... 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda. 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane.... 10 Sidetrå mjkomb. i Hordaand og Rogaand.... 11 Reketrå i Sør-Norge.... Ren reketrå.... Reketrå/makrefiske.... 12 Ringnotfiske.... 80-99 fot.... 100-119 fot.... 120-139 fot.... 140 fot og over.... 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda.... 14 Tråere over 200 BRT.... Sidetråere.... Hekktråere.... Fabrikkskip.... 5 4 16 4 13 12 8 4 5 3 2 3 5 3 4 2 2 2 2 2 4 2 8 11 14 6 4 6 2 7 8 4 5 4 2 3 3 2 2 4 5 -------------~-----,-- 1------------------ Anta fartøyer i inntektsintervaet.... 7 36 35 31 28 20 12 5 7

101 GRUPPER FORDELT ETTER TOTAL ARBEIDSGODTGJØRELSE SKAPET g'rrttppene. 1969. 75,0-100,0-150,0-200,0-250,0-300,0-400,0-500,0-750,0-99,9 149,9 199,9 249,9 299,9 399,9 499,9 749,9 999,9 000,0 Gj.snitt og i over gruppen 2 6 2 - - - - - - 120,3 - - - 2 3 4 7 - - 449,5 2 3 5 2 - - - - - - 142,0 11 O O - - - - - - - 96,8 6 - - - - - - - - - 36,6 2 - - - - - - - - 33,8 4 - - - - - - - - - 44,3 - - - - - - 81,6 4 4 - - - - - - - 71,7 2 3 - - - - 150,5 5 3 6 2 - - - - 147,2 2 9 - - - - - - - 80,3 11 - - - - - - - - 47,4 4 - - - - - - - - - 39,4 7 - - - - - - - - 52,7 2 5 6 9 7 18 12 17 8 2 414,2 2 3 4 2 - - - - 193,8-2 5 2 9 6 - - - 311,8 - - 3 3 7 2 6-405,4 - - - - - 2 3 11 7 2 694,1 - - - - - - - 5 7 2 808,3 - - - - - - 13 14 6.. - - - - - - 9 2-652,0 - - - - - - - 4 12 2 798,7 - - - - - - - - - 4 870,6 ---------------------------------- 44 47 30 19 14 23 17 42 29 O 179,7

102 Tabe5. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FARTØY- Gjennomsnitt i ~ Mindre enn -;-10,0 -;-6,0- -;-1,0-0- 2,5-5,0-7,5- -;-10,0 -;- 5,0 2,4 4,9 7,4 9,9 01 Skrei m.v. i Finnmark... - - - - - - 02 Bankine m.v. i Troms o - - - - - - 03 Skrei m. v. i Troms... - - - - - - - 04 Skrei m. v. i Nordand... - - 3-4 05 Reketrå i Nord-Norge... - 5 8 4 5 2 Ren reketrå... - 2 6 4 3 - Reketrå mfkomb... - - 3 2-2 2 06 Div. komb. i Trøndeag... - - 3 3 - - 2 07 Snurrevad i Møre og Romsda. - - - 5-08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o - - 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane - 2 2 4-4 O Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand... 3 2-4 - 11 Reketrå i Sør-Norge o - 3 2 4 5 5 6 Ren reketrå... - 2 2 4 2 3 2 Reketrå/makrefiske... o. - - - 3 2 4 12 Ringnotfiske o o o 9 5 5 6 4 3 5 80-99 fot o o 3 2 2-100-119 fot o o o. 3 2 2 4 120-139 fot o t 3 3 2-140 fot og over o o. o. - - - - - 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... - - - - - - 14 Tråere over 200 BRT... 2 - - - - - - Sidetråere... - - - - - - Hekktråere... - - - - - - Fabrikkskip o - - - - - - - ------------------ Anta fartøyer i 1-13 ønnsevneintervaet o o o o 13 22 31 20 21 24

103 GRUPPER FORDELT ETTER LØNNSEVNE PR. ÅRSVERK g1 uppene. 1969. 10,0-12,5-15,0-17,5-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-12,4 14,9 17,4 19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9-2 - 2 3 3 - - - - 2 5 3 2-2 - 3 4 4 5 3 5 9 5 3 4-5 4 4 3 2 4 3-3 2-2 - - - - 2 - - - - - - 3-4 2-2 - - - 2 - - 2-2 4 2-2 4-3 3 6 5 7 5 7 6 2 - - 2-4 2 3 2 - - 4 5 3 3 4 4 - - 2 3-5 5 6 4 2 - - 2 - - - - - - - 3 2 - - - - 2 3 - - - - - 2 2-4 - 45,0- Gj.snittig og ønnsover evne 27,9 3 34,2-25,5-19,3-11,1-11,0-11,8-9,6 20,6-12,8-15,0 15,9-14,0-11,6-15,5 21 24,9-2,0 2 13,1 4 18,8 15 55,7 2 - - 3 3 - - 3 - - - - 2 6 5 5 - - - - 2 3 2 - - - - - - 3 4 3 - - - - - - - - - -------------------------- 26,6 13.. 2 32,5 7 42,5 4 62,6 24 29 19 21 45 37 34 23 15 41 19,9

104 Tabe 6. ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE FARTØY- ÅRS- Gjennomsnitt i ~ 0-2,5-5,0-7,5-10,0-12,5-15,0-2,4 4,9 7,4 9,9 12,4 14,9 17,4 01 Skrei m.v. i Finnmark o - - - - 2 02 Bankine m.v. i Troms o - - - - - - - 03 Skrei m.v. i Troms... - - - - - 04 Skrei m.v. i Nordand... - - 3 3 3 6 8 05 Reketrå i Nord-Norge o - 3 6 9 6 5 Ren reketrå...,... - 2 4 6 4 2 Reketrå mfkomb... - - 2 3 2 3 06 Div. komb. i Trøndeag o o. - - 3 2 3-07 Snurrevad i Møre og Romsda. - - - 4-08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o o. o - 2 3 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane - - 2 5 2 2 2 10 Sidetrå mfkomb. i Hordaand og Rogaand... - - 2-4 4 11 Reketrå i Sør-Norge o o. o. o - 4 3 7 6 5 Ren reketrå... - 4 2 4 2 Reketrå/makrefiske - - 3 4 4 12 Ringnotfiske o. - - - 3 5 80-99 fot o o. o o - - - 3 100-119 fot. o o o - - - - - 2 120-139 fot o o - - - - - - 140 fot og over o o - - - - - - - 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... - - - - - - 14 Tråere over 200 BRT... - - - - - - - Sidetråere... - - - - - - - Hekktråere...,... - - - - - - Fabrikkskip o o o - - - - - - - ------------------ Anta fartøyer i inntektsintervaet... - 2 16 27 27 33 35

105 GRUPPER FORDELT ETTER ARBEIDSGODTGJØRELSE PR. VERK g1 uppene. 1969. 17,5-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50,0-55,0-19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9 49,9 54,9 59,9 60,0 og over Gj.snittig arb.- godtgj. pr. årsverk 4 3 - - - - - - 3 3 7 2 2 - - - 5 2-2 - - - - 2 14 3 4 - - - - - 5 8 2 - - - - - 4 5 - - - - - 3 - - - - - - - 2 - - - - - - - 3 7 - - - - - - 2 - - - - - - 2 3 5 2 - - - - - 15,9 26,7 37,8 25,4 19,8 16,1 16,4 16,3 21,1 20,6 20,4 2 6 2 5-2 - - - - 8 11 13 3 2 - - - - - 3 4 6 2 - - - - - 5 7 7 - - - - - 3 O 14 9 8 5 8 5 4 O 2 2 -- - - - - 4 8 3 4 2 - - - 4 5 2 3-3 2 - - - 3 2 4 3 3 9 - - 3 2 2 4 3 - - - - - - 4 5 5 O 6 3 - - - 4 3 3 - - - - - - 2 2 7 5 - - - - - - 3 - - -------------------------- 29 65 57 35 33 20 23 11 8 11 19,7 37,3.. 22,9 19,7 20,3 20,6 29,7 35,3 55,5 38,7 39,8 48,4 49,0 25,7

106 Tabe 7. ~ ) e ANTALL FISKEFARTØYER I DE ENKELTE Gjennomsnitt i 0-2,5-5,0-7,5-10,0-12,5-15,0-2,4 4,9 7,4 9,9 12,4 14,9 17,4 01 Skrei m.v. i Finnmark o 02 Bankine m.v. i Troms... 03 Skrei m. v. i Troms... 04 Skrei m.v. i Nordand o 05 Reketrå i Nord-Norge... Ren reketrå... Reketrå mfkomb... 06 Div. komb. i Trøndeag... 07 Snurrevad i Møre og Romsda 08 Kyst- og bankfiske i Møre og Romsda o o o o 09 Pigghåfiske i Sogn og Fjordane O Side trå. mfkomb. i Hordaa.nd og Rogaand... I Reketrå i Sør-Norge o Ren reketrå... Reketrå/makrefiske... 12 Ringnotfiske o o o o. o. 80-99 fot o o 100-119 fot o o o. 120-139 fot o 140 fot og over o. o. o 13 Line på fjerne farvann Møre og Romsda... 14 Tråere over 200 BRT o o. Sidetråere... Hekktråere... Fabrikkskip o o o. o Anta fartøyer i inntektsintervaet o o o o - - - - - - - - - - - - - - - - - 3 3 2 9 6-3 7 8 6 6-2 4 6 4 3 - - 3 2 2 3 - - 3 3 2 - - - 3 2 - - - - 2 2 - - 2 5 3 4 - - 2-5 2-4 3 8 7 5 - - 4 2 4 2 - - 4 5 4 - - 4 5 4 8 - - 2 2 4 - - - 2-3 - - - - 4 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ------------------ - 2 17 30 33 39 35

107 FARTØYGRUPPER FORDELT ETTER FISKERLOTT gruppene. 1969. 17,5-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50,0-19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9 49,9 54,9 55,0-59,9 60,0- og over Gj.snittig fisker ott 4 3 2 - - - - - 2 2 5 5 2-2 4 2-2 - - 3 13 4 4 - - - - 2 8 3-2 - - - 3 5-2 - - - - 3 2 - - - - - - - - - - 3 7 - - - - - - - - - - 25,6 34,3-25,0 18,7-16,0-16,1-15,7-13,4-21,0 2-2 - - - - 2 5 2 - - - - - 18,1-17,9 3 7 2 4-2 - - 6 11 14 2 2 - - - 4 3 6 2 - - 2 8 8 - - - O O 12 7 8 6 3 6 - - - - - 6 4 6 2-3 4 3 2 3 - - 3 2 6 3 2 6 - - - - - - - - 21,8-19,1 18,6-19,4 2 27,1-15,6-21.8-25,3 2 43,0-5 2 2 3 - - 2 5 9 9 5 3-2 3 3 - - 2 5 6 4 - - - - 2 - -------------------------- - - - - - - 35,1 -.. - 35,4-41,8-44,4 34 68 60 37 32 22 11 9 2 21,4