HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2017/9 Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under: Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB 3 244 167 1 741 410 5 280 269-499 371 10 765 217 Basisramme særfinansiering 583 882 293 693 884 686 24 303 1 311 802 3 098 365 Sum basisramme 3 828 049 2 035 103 6 164 954 24 303 1 811 173 13 863 582 Kvalitetsbasert finansiering (KBF) 25 770 14 710 42 720 83 200 Sum basisramme og KBF 3 853 819 2 049 813 6 207 674 24 303 1 811 173 13 946 782 Poliklinikk HF 163 874 90 219 185 016 439 109 ISF-inntekt - aktivitetsforventning 1 612 971 782 513 2 563 371 144 356 5 103 211 Sum aktivitetsbasert inntekt 1 776 845 872 731 2 748 387-144 356 5 542 320 Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt 5 630 664 2 922 544 8 956 062 24 303 1 955 529 19 489 102 Øremerkde midler 12 699 10 330 225 515 199-248 742 Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. 5 643 363 2 932 874 9 181 577 24 501 1 955 529 19 737 844 2. Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S (2017-2018). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett 2018-2023 og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018 Stjørdal 02.11.2017 Stig Slørdahl Adm. dir

SAKSUTREDNING: Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1 Forslag til særfinansiering 2018 Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S (2017-2018) Styresak 52/17 Langtidsplan og budsjett 2018-2023 Styresak 21/17 Langtidsplan og budsjett 2018-2023 - Prinsipper og forutsetninger HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2018 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2018. Fremlagt forslag til statsbudsjett legger til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Helse Midt-Norge har en samlet ramme på vel 19 mrd. kroner til fordeling i 2018. Det er lagt til grunn en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år som er i tråd med forventninger i langtidsplan og budsjett. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. 2. Mål og prioriteringer 2018 Styringskrav og mål for 2018 beskrevet i forslag til statsbudsjett for 2018 samles om følgende hovedområder. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen For å redusere ventetider og antall fristbrudd, tar regjeringen i bruk flere virkemidler. Det er et mål at helseforetakene bruker resultatene fra monitorering av pakkeforløpene til systematisk forbedring og kvalitetsarbeid. Helsedirektoratet har startet arbeidet med en rekke pakkeforløp innen psykisk helsevern og rusbehandling med sikte på implementering av de første i 2018. Ordningen med fritt behandlingsvalg videreføres. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det skal også i 2018 være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. 2

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Det forventes et mer systematisk arbeid for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Uønsket variasjon skal reduseres. Det er et mål å stimulere til utvikling av en kvalitetsorientert ledelse og etablere systemer som skal bidra til en sikkerhetsfokusert og lærende kultur. De regionale helseforetakene skal redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Personell, utdanning og kompetanse Helseforetakene både regionalt og lokalt må ha oppmerksomhet og kunnskap om framtidige behov for kompetanse og personell i sykehusene, og legge planer for hvordan disse best kan møtes. Sykehusenes behov for kompetanse og personell må også sees i sammenheng med behovene i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Utdanningen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Forskning og innovasjon Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasient nær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering eller utfasing av behandlingstiltak som viser seg å ikke ha god nok effekt. Forskningsprosjekter skal vurderes både ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere skal inkluderes aktivt i utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av behandling, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Samordning på tvers av regionene Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak de senere årene for å sikre felles løsninger for hele spesialisthelsetjenesten. For å sikre fortsatt utvikling av felles løsninger for spesialisthelsetjenesten, har departementet bedt de regionale helseforetakene sørge for at de felleseide nasjonale foretakene har rammebetingelser som sikrer en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Departementet tilrår å videreføre dagens styringsmodell som det organisatoriske rammeverket for framtidig utvikling av pasientens helsetjeneste. Som en del av mandatet utredet Kvinnsland-utvalget også eierskap til og forvaltning av bygg for de ulike organisasjonsmodellene som skulle vurderes. Departementet foreslår å utrede en ordning med innføring av internhusleie innenfor det enkelte helseforetak. Internhusleie kan innføres innenfor dagens styringsregime og organisering. Departementet mener at modellen som fordeler basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bør revideres, og foreslår å sette ned et offentlig utvalg. Departementet understreker samtidig at dette er en modell for fordeling av basisbevilgningen fra staten til helseregionene. 3

IKT Departementet vektlegger at IKT-utviklingen framover, også i de regionale helseforetakene, skal ha et nasjonalt perspektiv. De regionale helseforetakene skal understøtte nasjonale tiltak og prosesser i regi av Direktoratet for e-helse, og delta i arbeidet med bl.a. Helseplattformen og den nasjonale oppfølgingen av én innbygger én journal som ledes av Direktoratet for e- helse. Det er behov for økt samordning og gjennomføringsevne på IKT-området i de regionale helseforetakene for å nå målene med én innbygger én journal. Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. 3. Inntekter 2018 Prop 1 S. (2017-2018) I budsjettforslag for 2018 Prop 1 S. (2017-2018) er Helse Midt-Norge tildelt en samlet bevilgning på 19,84 mrd. kroner. Forslag til statsbudsjett legger til rette for en generell vekst i pasientbehandling på om lag 2 %. Innenfor pasientbehandling omfattet av ISF-ordningen er det lagt til rette for en vekst på om lag 1,6 % i 2018. Det er foreslått å videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som innebærer at samtlige inntekter reduseres med 0,5 %. Helseregionene får tilbakeført en andel av trekket gjennom en kompensasjon i basisrammen. ABE-reformen gir likevel et netto trekk i bevilgningen. Også enhetsprisen for DRG er redusert med 0,5 % som følge av ABE-reformen, og er i tillegg underregulert med 0,4 %. Dette pålegger regionen større effektivisering I forslag til statsbudsjett for 2018 er HMN tildelt en basisramme på 13,3 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 nedenfor. Dette representerer en økning på 175,5 mill. kroner sammenlignet med 2017. Økningen skyldes i hovedsak økt ramme til aktivitetsvekst, nye legemidler samt midler som er flyttet fra øremerket post og over i basisrammen. I tillegg er det lagt inn et trekk i rammen knyttet til pensjon samt legemidler som er flyttet over til ISF-ordningen. Det skal gjennomføres en NATO øvelse, Trident Juncture, i 2018 med en anslått kostnad for helseforetakene på om lag 50 mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den ordinære basisrammen. Oppdatering av kvalitetsindikatorene i modellen for kvalitetsbasert finansiering har gitt HMN en reduksjon i rammen til kvalitetsbasert finansiering (KBF) på 6,4 mill. kroner i forhold til tildelingen for 2017. De øremerkede midlene er redusert med 115,7 mill kr, hvor 93 mill kr er flyttet og lagt i basisrammen. Dette gjelder blant annet midlene til Raskere tilbake. Den reelle reduksjonen i øremerkede midler er 23 mill kr. 4

Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jf. forslag til statsbudsjett 2018 Forslag Statsbudsjett Prop 1 S (2017-2018) Realendring 2017-2018 Basisramme 13 863 582 175 544 1,3 % Kvalitetsbasert finansiering 83 200-6 402-7,1 % Øremerkde midler 248 742-115 670-31,7 % Aktivitetsbasert inntekt 5 640 457 110 827 2,0 % Samlet bevilgning 19 835 981 164 299 0,8 % 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2018 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,6 % over anslått nivå for 2017. Prognosen for 2017 er basert på aktivitet per første tertial 2017. Innenfor somatikken har HOD foreløpig lagt opp til en vekst i DRG-poeng på 3,2 % i forhold til statsbudsjett for 2017. Finansieringsansvaret for flere legemidler ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2017. Legemidlene skal fra 2018 inkluderes i ISF-ordningen, og forklarer 1,5 % av den totale veksten i DRG-poeng. 0,3 % av veksten er knyttet til Raskere tilbake som nå er en del av ISF-ordningen. Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til 43 515 kr. For den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det foreløpig ikke beregnet en enhetspris, men er estimert til å ligge på om lag 2 357 kr. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet omfatter fra 2017 refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi- og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. 3.3 Kvalitetsbasert finansiering I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene hvor 500 millioner ble fordelt mellom helseregionene basert på prestasjoner i nasjonale kvalitetsindikatorer. Prestasjonene måles på sykehus/hf-nivå og aggregert opp til RHF-nivå. Ordningen foreslås videreført i 2018. Det er foreslått bevilget totalt 530,3 mill. kroner. Helse Midt-Norge har fått 83,2 millioner av midlene. I forhold til fordeling av midlene i 2017 er Helse Midt-Norges andel redusert med 6,4 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at de andre regionale helseforetakene har bedret sine indikatorer knyttet til pasientopplevelse relativt til Helse Midt-Norge. Samtidig har Helse Midt-Norge fortsatt en høyere andel av KBF enn hva vi ville hatt ved ordinær fordeling i Magnussen-modellen, og beløper seg til 5,6 mill kr nå for 2018. 5

4. Aktivitet 2018 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor rettet oppmerksomhet mot behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. Den gylne regel videreføres i forslag til statsbudsjett for 2018. Det er i aktivitetsforventningen til helseforetakene lagt opp til en større vekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn innenfor somatikken. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsbestillingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen forventninger til aktiviteten for helseforetakene. Spesialisthelsetjenester fra avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er virkemidler for å dekke sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten, selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i innsatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene fra disse omregnes og går inn i beregningsgrunnlaget for det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. 4.2 Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 For 2018 legges det opp til en aktivitet på til sammen 225 418 DRG-poeng, som er en vekst i forhold til prognose 2017 på 3,2 %. Veksten i DRG-poeng er i tråd med veksten i statsbudsjett. Den reelle veksten i aktiviteten er 1,6 % når økning knyttet til legemidler og raskere tilbake holdes utenom. For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2018, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), 225 418 DRG-poeng. I tillegg kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar for sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I tabell 4.1 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen fordelt på egne foretak og RHF. DRG-poengene fordeles ut til foretakene basert på befolkningens behov og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men må samtidig ivareta kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB. 1 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 6

Tabell 4.1 Sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2018 HMN RHF inkl. private HMR STO HNT Totalt Bestilling sørge for aktivitet 2018 6 395 70 968 113 812 34 243 225 418 Bestilling sørge for aktivitet 2017 6 395 72 227 109 623 34 588 222 833 Budsjett sørge for aktivitet 2017 6 395 70 152 108 884 34 926 220 357 Prognose sørge for aktivitet 2017 6 395 68 784 108 884 34 366 218 429 Endring budsjett 2017-bestilling 2018 0 816 4 928-683 5 061 Prosentvis endring budsjett 2017 bestilling 2018 0 % 1,2 % 4,5 % -2,0 % 2,3 % Prosentvis endring bestilling 2017-2018 0 % -1,7 % 3,8 % -1,0 % 1,2 % Prosentvis endring prognose 2017 bestilling 2018 0 % 3,2 % 4,5 % -0,4 % 3,2 % Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital HF vokser raskere enn ved de to øvrige foretakene. Fra 01.01. 2017 til 2018 øker befolkningen ved St. Olavs med 1,4 prosent mens veksten i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal er henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Samtidig øker andelen av pasientbehandling tilhørende befolkningen i Møre og Romsdal og Helse Nord- Trøndelag som foregår ved St. Olavs Hospital HF. Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital har redusert sin relative andel av forbruket av private helsetjenester. Til sammen gir disse faktorene grunnlag for en reduksjon i bestillingen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF på henholdsvis 1,7 og 1,0 prosent, samtidig som St Olavs Hospital får en vekst i bestillingen på 3,8 prosent. 4.3 Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2018 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på diagnoserelaterte grupper (DRG) med tilhørende kostnadsvekter. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Fra og med 2017 er den aktivitetsbaserte finanseringen for poliklinikk innenfor områdene psykisk helsevern og TSB lagt om fra et system basert på HELFO-takster, til Innsatsstyrt finansering (ISF). Poliklinisk aktivitet grupperes nå i DRG-er, og basert på vekting av DRG-ene blir det beregnet DRG-poeng. Høsten 2017 er det fortsatt noe usikkerhet til knyttet til grupperingsresultatene og kalibreringen av ordningen. I arbeidet med aktivitetsforventningen og er derfor fortsatt refusjonsberettigede konsultasjoner lagt til grunn som aktivitetsmål. Samtidig forventes det at DRG-poeng registrert i 2017 og 2018 vil kunne legges til grunn for oppfølging av aktiviteten i 2018. De siste årene har det pågått et arbeid for å etablere en modell for et nasjonalt aktivitetsmål for samlet aktivitet innenfor psykisk helsevern og TSB (poliklinikk og døgnopphold). Målsettingen har vært at dette samlemålet skal brukes til å måle oppfyllelse av den gylne regel. I 2017 har det vært gjennomført en pilot med bruk av data fra 1. tertial 2015 og 2016. Det foreligger foreløpig ingen konklusjon fra dette arbeidet. 7

Oppfyllelsen av den gylne regel med hensyn til aktivitet vil derfor bli målt i vekst i antall konsultasjoner og/eller DRG-poeng. Aktivitetsforventningene er videre utformet med basis i signalene i statsbudsjettet for 2018. Styringen av spesialisthelsetjenesten skal legge vekt på den gylne regel, som går ut på at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikken målt på helseregionnivå. Innenfor psykisk helsevern skal BUP (barne- og ungdomspsykiatri) og DPS (distriktspsykiatrisk senter) prioriteres. Tabell 4.2 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-voksne. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i 2018. Prognose Bestilling 2017 2018 Vekst St. Olavs Hospital HF 146 529 150 192 2,5 % Helse Møre og Romsdal HF 79 832 81 827 2,5 % Helse Nord-Trøndelag HF 50 149 51 403 2,5 % Sum Helse Midt-Norge 276 510 283 423 2,5 % Tabell 4.3 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-barn og unge. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i 2018. Prognose Bestilling 2017 2018 Vekst St. Olavs Hospital HF 53 507 54 845 2,5 % Helse Møre og Romsdal HF 46 061 47 213 2,5 % Helse Nord-Trøndelag HF 22 155 22 709 2,5 % Sum Helse Midt-Norge 121 724 124 767 2,5 % Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 2,5 pst i Helse Midt- Norge fra 2017 til 2018. Prognose 2017 er basert på faktisk volum per 1. tertial og periodisert poliklinisk aktivitet for 2016. Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 2,5 prosent i Helse Midt-Norge fra 2017 til 2018. Veksten på 2,5 % er i tråd med forutsetningene i forslag til statsbudsjett for 2018. Bestilt volum er beregnet med utgangspunkt i prognose for antall konsultasjoner i 2017. Det forventes at døgnaktiviteten holdes på om lag samme nivå i 2018, men at det skjer en vridning av aktivitet fra sykehus til DPS. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men det forutsettes at kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB blir ivaretatt. 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2018 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert 8

finansiering på nasjonal basis, basert på DRG-er og kostnadsvekter. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. ISF for poliklinikk TSB ble innført fra 2017. Se omtale i avsnitt 4.3 om psykisk helsevern. Det legges opp til en samlet økning i aktivitet på 2,5 %. Prognose 2017 er basert på faktisk volum per 1. tertial og periodisert poliklinisk aktivitet for 2016. I 2017 utgjør bestilt aktivitet hos private avtaleleverandører i overkant av 20 prosent av prognosert aktivitet for året. Det legges til grunn at antall konsultasjoner utført hos private avtaleleverandører holdes konstant fra 2017 til 2018. En samlet vekst på 2,5 % tilsier derfor en aktivitetsforventning svarende til 3,2 % hos helseforetakene. Tabell 4.4 viser tall for prognose for 2017 og forventet TSB-aktivitet i 2018. For døgnaktiviteten (antall utskrivinger) planlegger St. Olavs hospital HF med en økning (7 %), Helse Møre og Romsdal HF planlegger en økning i antall utskrivninger med 2,9 %, mens Helse Nord-Trøndelag HF i 2018 planlegger aktivitet på samme nivå som i 2017. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men det forutsettes at kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB blir ivaretatt. Tabell 4.4 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i TSB. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i 2018. Prognose Bestilling 2017 2018 Vekst St. Olavs Hospital HF 13 153 13 574 3,2 % Helse Møre og Romsdal HF 12 333 12 728 3,2 % Helse Nord-Trøndelag HF 7 324 7 558 3,2 % Private avtaler HMN 8 950 8 950 0,0 % Sum Helse Midt-Norge 41 760 42 810 2,5 % På grunn av eventuelle endringer i forestående justeringsforhandlinger med de private avtaleleverandørene høsten 2017, er det knyttet noe usikkerhet til aktivitetsforventningen i TSB. Forventningen vil bli kvalitetssikret og eventuelt korrigert etter at justeringsforhandlingene er avsluttet. 9

5 Inntektsfordeling 2018 Ved fordeling av regionens bevilgning er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 54,6 % basisramme, 28,4 % aktivitetsbaserte inntekter, 15,3 % særfinansiering, 0,4 % kvalitetsbasert finansiering (KBF) og 1,3 % i øremerkede tilskudd, se figur 5.1 under. Figur 5.1 Finansiering virksomheten i HMN 2018 Basisrammen til somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er fordelt til opptaksområdene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i henhold til finansieringsmodellen, samt på grunnlag av oppdaterte behovsindekser. En andel av pasientene i Midt-Norge behandles hos private. Basisrammen som skal gå til å dekke kjøp fra private trekkes ut av rammen for hvert opptaksområde, i henhold til det faktiske forbruke av private i hvert område. Opptaksområdets basisramme fratrukket ramme til bruk av private gir foretakenes basisramme. Foretakenes basisramme er videre justert for gjestepasientstrømmer internt i regionen innenfor somatikk, psykisk helsevern og TSB. I inntektsfordeling for 2018 foreslås det å endre nøkkel for fordeling av midler til selvadministrerte legemidler (H-resepter). Beregnet til 692 mill kr for 2018. Hittil er midlene fordelt i modellen i henhold til behov og kostnadsindeks. Det er ikke grunnlag for å fordeles midlene ulikt mellom foretakene mtp kostnadsnivå. Fordeling i 2018 legger derfor til grunn av midlene kun fordeles etter behovsandelene. Endringen innebærer en omfordeling av midler fra St. Olavs Hospital HF (21,3 mill kr) til Helse Møre og Romsdal HF (15,3 mill kr) og Helse Nord-Trøndelag HF (6 mill kr). Det foreslås å fortsatt særfinansiere rammen til ambulansetjenesten og pasienttransport, fordelt mellom sykehusforetakene. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. 10

Tabell 5.1 Forslag til inntektsfordeling 2018 Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB 3 244 167 1 741 410 5 280 269-499 371 10 765 217 Basisramme særfinansiering 583 882 293 693 884 686 24 303 1 311 802 3 098 365 Sum basisramme 3 828 049 2 035 103 6 164 954 24 303 1 811 173 13 863 582 Kvalitetsbasert finansiering (KBF) 25 770 14 710 42 720 83 200 Sum basisramme og KBF 3 853 819 2 049 813 6 207 674 24 303 1 811 173 13 946 782 Poliklinikk HF 163 874 90 219 185 016 439 109 ISF-inntekt - aktivitetsforventning 1 612 971 782 513 2 563 371 144 356 5 103 211 Sum aktivitetsbasert inntekt 1 776 845 872 731 2 748 387-144 356 5 542 320 Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt 5 630 664 2 922 544 8 956 062 24 303 1 955 529 19 489 102 Øremerkde midler 12 699 10 330 225 515 199-248 742 Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. 5 643 363 2 932 874 9 181 577 24 501 1 955 529 19 737 844 Tabell 5.2 viser endring i basisramme og kvalitetsbasert finansiering fra inntektsfordeling 2017 til forslag til inntektsfordeling for 2018 for sykehusforetakene, korrigert for prisjustering. Sammenlignet med foreløpig inntektsfordeling har rammen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF økt med om lag 10 mill kr. Rammen til St. Olavs Hospital HF er redusert med om lag 50 mill kr fra foreløpig inntektsfordeling. Endringene fra foreløpig inntektsfordeling skyldes i hovedsak endret fordelingsnøkkel for legemidler i inntektsmodellen for Helse Midt-Norge, samt endring i basisramme i statsbudsjett ut over aktivitetsvekst forutsatt i foreløpig inntektsfordeling. Inntektsfordelingen for 2018 er oppdatert med faktiske pasientstrømmer i 2016. De viser at en større andel av pasientene i Møre og Romsdal, og til dels i Nord-Trøndelag, behandles ved St. Olavs Hospital HF og hos private. I tillegg er det færre pasienter fra Sør-Trøndelag som behandles hos private. Ved oppdatering av pasientstrømmer internt og til private gir dette en redusert ramme til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og tilsvarende økt ramme til St. Olavs Hospital HF, jf tabell 5,2. Effekten av ny fordelingsnøkkel for legemidler fremkommer av tabell 5,2, samt effekten av at TSB fra 2018 er fullt innfaset som en del av finansieringsmodellen. Andre endringer i tabell 5.2 er i hovedsak knyttet til endring i basisrammen i Statsbudsjettet og inkluderer blant annet midler til aktivitetsvekst og overført finansieringsansvar legemidler fra 2018. I tillegg er rammen redusert som følge av pensjon samt at finansiering av legemidler overført i 2017 delvis flyttes til ISF-ordningen. Særfinansiert ramme til Helse Møre og Romsdal er redusert med 29 mill kr hovedsakelig på grunn av at 2017 var siste år med særtilskudd HMR. Særfinansering til Helse Nord-Trøndelag HF økes med 1,4 mill kr på grunn av økt tilskudd til utdanning medisinstudenter og LIS. I tillegg er midler til ventetider/fristbrudd ikke videreført i 2018. St. Olavs Hospital HF sin særfinansiering reduseres med 8 mill kr. Reduksjonen skyldes i hovedsak ny fordeling av tilskudd til utdanning medisinstudenter, hvor de to andre sykehusforetakene er tildelt en 11

andel, samt særfinasierte elementer som ihht styringsdokument 2017 ikke skal videreføres i 2018. Tabell 5.2 Endring inntektsfordeling 2017 2018, ekskl. prisjustering (realendring) Endring inntektsfordeling 2017-2018 * HMR HNT STO Basisramme, somatikk, PH og TSB Pasientstrømmer og befolkning -35 900-16 538 54 037 Ny fordelingsnøkkel legemidler H-resept 15 297 6 028-21 325 Innfasing TSB i fin.mod - full effekt 2018-7 000 8 600-1 600 Andre endringer 22 740 13 509 24 987 Sum endring basisramme som, PH og TSB -4 863 11 598 56 099 Basisramme særfinansiering -28 587 1 760-8 702 Kvalitetsbasert finansiering (KBF) -2 984-2 965-453 Sum basisramme og KBF -36 434 10 394 46 944 * Endring ekskl. prisjustering (realendring) 5.1 Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten for somatikk, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge- for DRG. Fordelingen fremgår av tabell 5.1. 5.2 Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) har mange elementer i seg som kan bidra til høyere kvalitet i tjenesten og Helse Midt-Norge viderefører derfor insentivordningen til helseforetakene i regionen. Fordeling av tildelte KBF-midler i Helse Midt-Norge ved bruk av helsedirektoratets KBF-modell fremgår av tabell 5.1 over 5.3 Øremerkede midler Øremerkede midler er midler tildelt til spesielle formål over egen kap. og post i forslag til statsbudsjett. I forslag til statsbudsjett for 2018 er de øremerkede midlene samlet redusert med 115 mill kr, hvor 93 mill kr er flyttet og lagt i basisrammen. Dette gjelder blant annet midlene til Raskere tilbake. Den reelle reduksjonen i øremerkede midler er 23 mill kr. For 2018 foreslås det å endre praksis for hvordan midlene til resultatbasert forskning fordeles, i tråd med styresak 76/17 av 17.10.2017 og instruks fra HOD. Midler til resultatbasert forskning fordeles på regionene basert på forskningspoeng. Poengene måles på sykehus/hfnivå og aggregeres opp til RHF-nivå. Tidligere er midlene tildelt St. Olavs Hospital HF og felles forskningsutvalg (FFU), som har forvaltet og fordelt midlene videre til foretakene i Helse Midt- Norge. Nå foreslås det å fordele den den øremerkede bevilgningen til foretakene basert på produserte forskningspoeng. Det forutsettes at vedtak om fordeling av midlene fattes av det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetene/høgskolene i regionen. 12

Tabell 5.3: Fordeling av øremerkede midler 2018 Fordeling av øremerkede midler (1000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum 732.78 Tilskudd til forskning og komp.tjenester - Resultatbasert forskning 2 151 3 068 35 283 199 40 700 Basisdel forskning 41 900 41 900 Tilskudd nasjonale kompetansetjenester 37 300 37 300 732.70 Differensiert arbeidsgiveravgift 7 399 5 845 15 648 28 892 732.70 Tilskudd til turnustjeneste * 2 175 1 217 2 859 6 250 732.70 Legemiddelberedskap - 732.70 Medisinsk undersøkelse på barnehusene 974 200 1 826 3 000 734.72 Utviklingsområder innen PH og rus * 3 000 3 000 770.21 Forsøksordning tannhelsetjenesten* 4 500 4 500 734.71 Fagenehet for tvungen omsorg 83 200 83 200 Sum øremerkde midler 12 699 10 330 225 515 199-248 742 *)Beløp pr region ikke spesifisert i Prop 1 S, videreføres på samme nivå som 2017 inntil oppdragsdokument 2018 foreligger 5.4 Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. Særfinansieringen finansieres av basisrammen (kap 732.74) som er tildelt Helse Midt-Norge, og er den andelen av basisrammen som ikke fordeles i inntektsmodellen. Særfinansiering for 2018 er justert ned med 0,5 % i henhold til ABE-reformen, deretter prisjustert med 2,7 %. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Basisrammen til TSB fordeles som nevnt i finansieringsmodellen. I tillegg er noen elementer særfinansiert med totalt 243,4 mill. kroner. Av denne går om lag 225 mill. kroner til avtaler med private. Avtalene med private forvaltes av koordinerende enhet ved St. Olavs Hospital HF. Tabell 5.4 Ramme særfinansiering til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018 Særfinansiering TSB (tusen kr) HMR HNT STO RHF SUM Drift regional enhet, SAP 2 983 2 983 FoU-seksjon, regional enhet 7 864 7 864 LMS-seksjon, regional enhet 2 889 2 889 Drop-out/ NORSE 2 229 2 229 Rusmestringsenheter fengsel 796 796 1 592 Utlevering LAR, fengsel i regionen 479 479 Sum 796-17 241-18 036 Avtale private 225 310 225 310 Sum inkl private 796-242 551-243 347 13

Ambulanse Fra og med 1.januar 2015 ble ambulansedriften integrert i sykehusforetakene. I tillegg ivaretar St. Olavs Hospital HF felles støttefunksjon for ambulansetjenesten- Rammen som fordeles mellom sykehusforetakene tilsvarer rammen for 2017 prisjustert. Samlet ramme til drift av ambulansetjenesten i 2018 er dermed på 763 mill. kroner. Tabell 5.5 Ramme til ambulansetjenesten 2018 (Tall i tusen) HMR HNT STO Felles støttefunksjon STO Ambulanse 361 175 189 661 219 257 15 997 786 090 Pasienttransport I særfinansieringen for 2018 er det satt av 483 mill. kroner til pasienttransport. Beløpet er videreført på samme nivå som 2017, justert for prisutvikling. Forskning, utdanning og innovasjon I forslag til særfinansiering for 2018 er midler til forskning og innovasjon samlet sett økt med 17 mill. fra 2017. Det er i henhold til vedtatt strategi for forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge lagt opp til en opptrapping på det regionale helseforetaket på 17 mill kr. I tillegg er øremerkede midler til forskning i statsbudsjett økt med 2,8 mill kr.. Samlede midler til forskning og innovasjon utgjør i 2018 528 mill. kroner (inkl. kvalitetsregister), hvorav 408 mill. kroner finansieres over basisrammen. Det settes av 161,4 mill. kroner til utdanning av medisinstudenter i 2018. Dette er samme nivå som for 2017, prisjustert. Av denne rammen tildeles Helse Nord-Trøndelag 5 mill. kroner til forberedelse knyttet til mottak av studenter i 2018, samt 1 mill kr til LIS. Helse Møre og Romsdal HF tildeles 1 mill kr til LIS. St. Olavs Hospital HF tildeles et tilskudd til utdanning av medisinstudenter på 159,4 mill kr. Klinisk farmasi Sykehusapotekene i Midt-Norge får en basisramme på 24,3 mill. kroner. Dette er samme nivå som for 2017, prisjustert. I tillegg legges det opp til en årlig opptrapping av klinisk farmasi med 2 mill. kroner jf. sak 52/17 LTB 2018-2023. Økningen forventes skje ved at helseforetakenes andel av finansieringen økes. SNR OU og planlegging For 2018 foreslås det å videreføres tilskudd på 16,7 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i tilknytning til arbeid med organisasjonsutvikling (OU) og planlegging mot nytt sykehus. I tillegg gis det 8,4 mill kr til planarbeid ved Ålesund sykehus. Fusjonsstøtte Særtilskuddet tilknyttet fusjon av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF ble trappet ned i 2017 med 50 %. I 2018 blir tilskuddet trappet ned med ytterligere 50 %, og fases da ut. Nedtrapping er i henhold til avtale mellom styret i Helse Midt-Norge og styret for Helse Møre og Romsdal HF. SUM 14

Medikamentfritt tilbud Helse Møre og Romsdal HF tildeles 6,1 mill. kroner i midler til regionalt prosjekt på Vegsund DPS. Døgntilbud til mennesker med utviklingshemming/autisme og psykiske lidelser Det foreslås å videreføre tilskudd på 12 mill kr til St. Olavs Hospital HF for etablering av et regionalt døgntilbud for utredning og behandling av mennesker med utviklingshemning/autisme og psykiske lidelser. Poliklinisk gjestepasientoppgjør lab St. Olavs Hospital får særfinansiert 40 mill kr som er knyttet til interne strømmer innenfor poliklinisk lab. Beløpet videreføres fra 2017 prisjustert. Helse Midt-Norge har i statsbudsjett for 2018 fått en økning/kompensasjon i basisrammen på 57,244 mill kr knyttet til omlegging av takstene for lab på kap 732 post 77. Beløpet er foreløpig holdt tilbake på RHF da det ikke er klart hvordan denne skal fordeles på helseforetakene. Effekten av endringer i takstene er foreløpig ikke beregnet. Helse Midt- Norge RHF forventer å ha tallgrunnlag klart i løpet av 2017. Målet er å ha en fordeling klar til helseforetakenes styringsdokumenter for 2018. Regionale IKT-prosjekt I forslag til særfinansiering for 2018 er det satt av 123,8 mill. koner til driftsfinansierte regionale IKT-prosjekt. Midlene ligger som en del av det særfinansierte beløpet på det regionale helseforetaket. Budsjettert beløp for 2018 er noe lavere enn vedtatt Langtidsplan og budsjett for 2018-2023. I tillegg er det lagt opp til regionale IKT-investeringer på 341,8 mill. kroner som gir et samlet budsjett til IKT på regionalt nivå på 465,5 mill. kroner jf Styresak 86/17 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF Helseplattformen Programmet Helseplattformen er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen med en felles ambisjon om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon i tråd med det nasjonale målbildet om en innbygger en journal. Helseplattformen er skilt ut fra regionale IKT prosjekt i egen enhet. I forslag til særfinansiering for 2018 er det lagt inn 159,2 mill. kroner. Helseplattformen blir driftsfinansiering i 2018 og har ikke investeringer i 2018. Regionalt helseforetak (RHF) Basisrammen som ligger på RHF går til dekning av kjøp av private helsetjenester, regionale IKT-prosjekt, Helseplattformen, tilskudd til nasjonale felleseide helseforetak og brukerorganisasjoner, forskning og innovasjon, utviklingsmidler og prosjektmidler til foretakene, og er i praksis regionale felleskostnader. I tillegg går en mindre andel av basisrammen til drift av det regionale helseforetaket. I tråd med Langtidsplan og budsjett for 2018-2023 er det satt av en basisramme på 1,811 mrd. kroner for Helse Midt-Norge RHF som inkluderer en ramme på 283 mill. kroner til Helseplattformen og Hemit/regionale IKT-prosjekter. 15

Det vises for øvrig til sak 86/17 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF for nærmere beskrivelse av budsjett for 2018 for regionalt helseforetak. 6 Krav til resultat I forslag til statsbudsjett for 2018 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. I henhold til finansstrategi og langtidsbudsjett 2018-2023 er ansvaret for vurdering av investeringsbehov lagt til det enkelte helseforetak. Som en konsekvens av det må det enkelte foretak i lys av sine investeringsplaner og tilgjengelige likviditet vurdere behov for resultat i 2018. Utgangspunktet for fastsettelsen av kravet til resultat for 2018 skal være de investeringsplaner og resultat som ble vedtatt for 2018 i LTB 2018-2023, se tabell 6.1. Endringer i forutsetningene fra langtidsbudsjettet kan gi behov for en justering av investeringsplaner eller resultat, for eksempel knyttet til pensjon. Tabell 6.1 Resultat 2018 fra LTB 2018-2023 LTB 2018-2023 (tusen kr) STO HMR HNT APO HEMIT RHF Sum HMN Resultat 2018 231 889-86 704 7 049 4 737 0-4 162 152 808 Pensjonskostnaden for 2018 er basert på anslag fra KLP pr juni 2017, og viser en reduksjon i kostnadene sammenlignet med budsjett 2017. Reduksjonen er håndtert gjennom redusert bevilgning i forslag til statsbudsjett for 2018. Justeringen av reduserte pensjonskostnader fordeles mellom sykehusforetakene i henhold til finansieringsmodellen, og det kan derfor være et avvik mellom redusert inntekt til pensjon og faktisk kostnadsreduksjon. I den grad det er vesentlige avvik vil det være aktuelt å justere resultatkravene i sykehusforetakene. Den endelige pensjonskostnaden for 2018 blir kjent når det foreligger oppdaterte anslag fra KLP i januar 2018. Dersom det blir vesentlige endringer i pensjonskostnaden for 2018 i forhold til det som er forutsatt i budsjett kan det bli aktuelt å justere resultatene for 2018. Krav til resultat på det regionale helseforetaket settes lik finansresultatet og skal inngå som en del av handlingsrommet til å gjennomføre investeringer. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar samlet resultatbudsjett 2018 samt krav til resultat pr foretak og for foretaksgruppen samlet i styremøte primo februar 2018. 7 Administrerende direktørs vurdering Helse Midt-Norge er opptatt av å tilby sine pasienter tjenester av god kvalitet også i årene fremover. Helse Midt-Norge har for 2018 fått vel 19 mrd. kroner i ramme. Det er viktig at vi 16

forvalter disse midlene på en slik måte at vi både når våre mål i 2018 og samtidig setter oss i stand til å løse de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. Foretaksgruppen må effektivisere og ha fokus på kontinuerlig forbedring for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. Nivå på årlig effektivisering videreføres i tråd med langtidsbudsjettet. Helseforetakenes egne prioriteringer kommer i tillegg. Administrerende direktør vurderer rammene i årets budsjett som krevende, noe som understøtter behovet for kontinuerlig arbeid med forbedring. 17