HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 100/11 Inntekstfordeling og aktivitet 2012 Saksbehandler Reidun Rømo Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2011/18 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende fordeling av basisramme 2012 og forventer følgende aktivitetsbaserte inntekter for 2012: (Tall i tusen) STO HMR HNT RMN APO RHF HMN Basisramme ISF-inntekt Polikliniske refusjoner Sum ramme og aktivitetsbasert inntekt a) Aktivitet somatikk Helse Midt-Norge har en aktivitetsbestilling fra eier på DRG-poeng. Styret for Helse Midt-Norge vedtar en fordeling for 2012 som vist i tabell: (Tall i tusen) STO HMR HNT RHF Sum DRG-Poeng b) Aktivitet psykisk helsevern Basert på inntektsramme fordelt til helseforetakene har styret følgende forventning til nivå polikliniske konsultasjoner i 2012: Polikliniske konsultasjoner STO HMR HNT Sum Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge c) Aktivitet Rusbehandling Midt-Norge HF: Basert på inntektsrammen tildelt Rusbehandling Midt-Norge forventer styret en aktivitetsøkning på 3000 konsultasjoner til konsultasjoner i Resultatkrav Styret for Helse Midt-Norge vedtar et budsjett 2012 for foretaksgruppen med et resultat på 166,5 mill kr, fordelt pr foretak jf tabell STO HMR HNT RMN APO RHF HMN ,5 mill kr 165 mill kr 166,5 mill kr

2 Eventuelle endringer i forutsetninger for beregning av pensjon kan medføre endringer i resultatkravene. 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2012 Stjørdal Gunnar Bovim Adm. dir

3 SAKSUTREDNING: Sak 100/11 Inntektsfordeling og aktivitet 2012 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 57/11 Langtidsplan og budsjett Helse Midt-Norge Styresak 43/11 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Styresak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2012 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet for Regjeringens signalområder for 2012 fokuserer på kvalitet og pasientsikkerhet. Prioriterte fagområder er kreftbehandling, hjerneslag og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. I tillegg innføres samhandlingsreformen i Regionale helseforetak skal i samarbeid med kommunene implementere denne reformen. Helse Midt-Norge har en ramme på vel 15,36 mrd kroner til fordeling i Som tidligere år er det fortsatt en vekst i rammen i forhold til året før. Nominelt har rammen økt med 5,4% fra Korrigert for prisøkning er økningen 2,2%. Dette er i hovedsak relatert til aktivitetsøkning og dekning av økte pensjonskostnader som er videreført fra Revidert nasjonalbudsjett (RNB) Foretakenes forvaltning av samlet ramme er viktig for hvordan utfordringene i spesialisthelsetjenesten løses. På tross av en økning har vi gjennom Strategi 2020 og andre vedtak behov for en omlegging fra drift til investering. Dette gir en omstillingsutfordring for driften i foretaksgruppen. I sak 57/11 LTB ble det skissert en samlet utfordring på 365 mill kr for Til grunn for dette var forutsetninger knyttet til samhandlingsreformen basert på regjeringens forslag til økonomiske virkemidler og en videreføring av aktivitet på samme nivå som i I fremlagt forslag til inntektsfordeling og aktivitetsforventning for 2012 er utfordringsbildet for Helse Midt- Norge endret i forhold til LTB. Årsaker til dette er at forslag til statsbudsjett har lagt til grunn at samhandlingsreformen innføres over en lengre tidsperiode. Konkret har dette gitt HMN en bedring i utfordringsbildet på 50 mill kr. I tillegg gir nye regionale og nasjonale innkjøpsavtaler en redusert kostnad på om lag 20 mill kr. Prosjekt knyttet til nytt økonomi og logistikksystem ser ut til å få en kostnad i 2012 som er omlag 30 mill kr lavere enn forutsatt i LTB isolert sett for Anskaffelsen vil skje over noe lengre tid en forutsatt i LTB slik at deler av kostnaden skyves ut til 2013.

4 Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. Ny finansieringsmodell innføres gradvis over en periode på 4 år der 20% av omstillingen effektueres for hvert av de to første årene, med påfølgende 30% for hvert av de to neste årene, jf sak 70/11. I sak 86/11 har styret vedtatt en metode for konsekvensutredning som skal legges til grunn i endringsprosesser i foretaksgruppen. Inntektsfordeling med tilhørende aktivitetsforventning er en årlig prosess. Planer for videreføring av arbeidet med å nå målene i Strategi 2020 og LTB vil bli lagt frem med tilhørende konsekvensutredning. Saken er inndelt i 8 kapitler. I kapittel 2 følger administrerende direktørs samlede vurdering av inntektsrammer og utfordringsbildet. Kapittel 3 omhandler inntektsrammer til HMN fra eier. Omtalen er gruppert i basisramme, ISFinntekt, polikliniske inntekter og samhandlingsreformen. I kapittel 4 beskrives forslag til inntektsfordeling 2012 mellom helseforetakene. Inntektsfordelingen er omtalt i forhold til basisramme, særfinansiering og aktivitetsbaserte inntekter. Kapittel 5 omhandler aktivitet I kapitlet beskrives aktivitet somatikk i forhold til både sørge-for begrepet og samlet produksjon av helsetjenester i foretakene. Det beskrives forslag til en ordning som skal bidra til at mål om 0 fristbrudd og gjennomsnittlig ventetid tilsvarende 65 dager blir nådd. I tillegg drøftes aktivitetsforventning til psykisk helsevern og rusbehandling. I kapittel 6 omtales forslag til resultatkrav i Kapittel 7 drøfter utfordringsbildet og helseforetakenes svar på protokoll fra foretaksmøte 30. juni I kapittel 8 omtales budsjett for det regionale helseforetaket. 2. Administrerende direktørs samlede vurdering Helse Midt-Norge har en viktig oppgave i å forvalte ressursene i spesialisthelsetjenesten på best mulig måte for pasientene og befolkningen. Forslag til Statsbudsjett legger til rette for en fortsatt vekst i aktiviteten. Samhandlingsreformen introduseres i Det er vår vurdering at dette arbeidet går bra og at vi har en realistisk innføring av reformen som bedrer utfordringsbildet for foretaksgruppen. I arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i 2012 vil administrerende direktør legge stor vekt på Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer og oppfølging av disse i helseforetakene. LTB viser at også 2013 og påfølgende år vil bli krevende. I tilknytning til LTB vedtok styret lavere opptrapping av satsingsområder i 2012 og ikke nedbetaling av driftskreditt med 100 mill kr. Dette, samt at ytterligere kostnader nå er skjøvet ut i tid, medfører at også 2013 vil bli krevende. Omprioritering fra drift til investering er i tråd med Strategi 2020 og er en kontinuerlig prosess. Det er derfor viktig at foretakene kommer raskt i gang og kvantifiserer langsiktig omstilling og prosesser som gir effekt og støtter opp om behovet for redusere kostnadene til løpende drift i 2013 og årene fremover.

5 Administrerende direktør vil komme tilbake til dette i forbindelse med LTB Forslag til inntektsfordeling for 2012 gir helseforetakene inntektsrammer, aktivitetsforventning og et utfordringsbilde som vurderes som håndterbart i forhold til effektiviseringsbehov og kostnadsreduksjon i Forslag til statsbudsjett inneholder en vekst i aktivitet som også vil kunne virke positivt på foretakenes handlingsrom i På bakgrunn av forslag til statsbudsjett og forskyving av kostnader til senere år gir fremlagt budsjett et utfordringsbilde for sykehusforetakene som er noe lavere enn vedtatt i LTB. Foreslåtte inntektsrammer og resultatkrav gir et beregnet effektiviseringskrav for regionen samlet på om lag 1,6%. Dette er noe lavere enn lagt til grunn i LTB og gir rammer for 2012 som vurderes som realistiske. Foretakene har levert planer for tiltak i forhold til restutfordring beskrevet i LTB og foretaksmøte 30. juni Administrerende direktør vurderer likevel utfordringsbildet som svært krevende og vil ikke anbefale å øke omstillingskravet for derved å øke investeringsmulighetene. I de senere år har HMN årlig budsjettert med overskudd. Dette skyldes behovet for å skaffe likviditet til å gjennomføre planlagte investeringer og forutsetter en vridning fra drift til investering. Forslag til samlet resultatkrav for foretaksgruppen i 2012 er et overskudd på 166,5 mill kr. 3. Inntekter 2012 Prop 1 S ( ) I budsjettforslag for 2012 Prop. 1 S ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en ramme på 15,4 mrd kr. Dette innebærer en økning på 2,2 % fra 2011 når vi tar hensyn til prisjusteringen. Økningen er i hovedsak knyttet til aktivitetsøkning og en videreføring av bevilgning i RNB 2011 knyttet til økte pensjonskostnader. I rammen er det innarbeidet en generell pris- og lønnsjustering på 3,1 % i Det er lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandling på 1,4 % på nasjonalt nivå fra anslag for Innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, laboratorier og radiologi er det lagt opp til en samlet vekst på 6,5 prosent fra anslag for 2011 til Videre er det innenfor pasientbehandling omfattet av ISF-ordningen lagt til rette for en vekst på 1,1 % på nasjonalt nivå fra anslag for 2011 til Dette er imidlertid etter fradrag for økt pasientbehandling i kommunene, jf. samhandlingsreformen. Fradraget er beregnet å utgjøre om lag 0,8 % av ISF- aktiviteten. I forslag til statsbudsjett for 2012 er HMN tildelt en basisramme på 11,8 mrd kr jf tabell 3.1 nedenfor. Dette er en økning på totalt 601,7 mill kr sammenlignet med bevilgning i 2011, hvorav 346 mill kr er knyttet til prisjustering. Økning for øvrig skyldes i hovedsak økt basisramme på 107,2 mill kr som en følge av aktivitetsveksten, samt en økning på 236,7 mill kr knyttet til videreføring av tilskudd til kompensasjon før økte pensjonskostnader i RNB Sistnevnte representerer altså ingen reell økning sammenlignet med samlet bevilgning i For øvrig er basisrammen økt med 4,55 mill kr som en følge av oppdatering av befolkningstall i inntektsmodellen. I forbindelse med samhandlingsreformen og overføring av oppgaver og midler til kommunene er det foretatt en reduksjon av rammen til Helse Midt-Norge på 80,4 mill kr i tilknytning til utskrivningsklare pasienter, samt et trekk på 8,2 mill kr knyttet til øyeblikkelig hjelp.

6 Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jf statsbudsjett 2012 Kap/ post Beskrivelse Bevilgning 2011 Forslag Statsbudsjett 2012 Nominell endring Basisbevilgning Basisramme Tilskudd til turnustjeneste * Differensiert arbeidsgiveravgift Tilskudd til FOU og komp sentre Raskere tilbake* MRSA, smittevern *** Hab,Rehab og tiltak for rusmiddelavhengige Utviklingsområder innen PH og rus* Fagenehet for tvungen omsorg Andre tilskudd (barn som pårørende)* Helseregister * Bevilgning ekskl ISF og poliklinikk ISF inntekt *** Estimat ny ISF (omlegging fra pol.kl) Posedialyse Polikliniske inntekter Sum bevilgning inkl ISF/poliklinikk inntekt * Omtalt i statsbudsjett men ikke spesifisert med beløp for HMN. Beløp vil evt fremgå i oppdragsdokument fra eier ** Kap/post foreslås videreført til rusmestringsenheten og vil evt bli stilt til disposisjon for HMN i oppdragsdokument *** Videreført i basisrammen. Flyttet fra kap/post til ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2012 er det lagt opp til at aktiviteten i DRG-poeng skal økes med 1,1 % i forhold til prognose for 2011 basert på aktivitet i første tertial Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud, tilsvarende 0,8% av ISF-aktiviteten. Med bakgrunn i dette har HOD foreløpig lagt til grunn et målkrav på DRG- poeng i 2012 (sørge for), og en aktivitetsbasert finansiering på 2,976 mrd kr. Av dette utbetales 2,26 mrd kr fra HOD og 715,6 mill kr kommer som inntekt fra kommunene i tilknytning til ordningen kommunal medfinansiering. Det er videre lagt til grunn en enhetspris for ett DRG -poeng på kr, og hhv 40 % og 20 % ISF refusjon. Det er lagt opp til 20 % ISF- refusjon for DRG- poeng ( poeng) relatert til samhandlingsreformen og kommunal medfinansiering. De regionale helseforetakene får dermed 40 % ISF- refusjon for pasientbehandling som ikke er omfattet av kommunal medfinansiering. For pasientbehandling omfattet av kommunal medfinansiering utbetales 20 % ISF- refusjon fra HOD og den resterende 20 % kommer som inntekt fra kommunene. Innføring av kommunal medfinansiering medfører at ISF reduseres med totalt 5,037 mrd kr på nasjonalt nivå. For HMN antas innføring av kommunal medfinansiering å ha liten betydning for budsjett i 2012 fordi det vil ta tid før kommunene vil etablere alternativer til sykehusbehandling.

7 3.2 Poliklinisk virksomhet Innenfor poliklinisk virksomhet er det i budsjettforslaget lagt til rette for en vekst på 6,5 % utover anslått nivå i Dette omfatter som nevnt også poliklinisk radiologi- og laboratorietjenester. Sammenlignet med 2011 er det i 2012 lagt inn en økning på 76 mill kr i polikliniske inntekter hvorav 10 mill kr er prisjustering. Deler av økningen skyldes videreføring av RNB 2011 på 17,5 mill kr og er således ingen reell økning sammenlignet med Økningen for øvrig er på 48 mill kr knyttet til generell aktivitetsvekst, samt en vridning fra døgn til dag med tilhørende overføring av midler fra basisramme kap 732 post 74 på 5,7 mill kr. Den reelle aktivitetsøkningen er dermed på om lag 42 mill kr. 3.3 Samhandlingsreformen I 2012 skal regionale helseforetak i samarbeid med kommunene implementere samhandlingsreformen i tråd med gjeldende regelverk og Nasjonal helse og omsorgsplan. Aktuelle områder er samarbeidsprosjekter med kommunene om lokale tilbud, utdanning, kompetanseutvikling og forskning. Det skal inngås avtaler om kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter dagens behandling i sykehus, og etablere lokalmedisinske senter. De lovpålagte avtalene mellom kommuner og helseforetak skal legge til rette for helhetlige pasientforløp og avklare arbeidsdeling mellom helseforetak og kommuner. Kravet om omstilling fra sykehus og døgnbehandling innen det psykiske helsevernet til økt vekt på distriktspsykiatriske senter og ambulant og poliklinisk behandling understøtter samhandlingsreformens målsettinger. Utskrivningsklare pasienter Det flyttes 80,4 mill kroner fra Helse Midt-Norges rammer som overføres til kommunene i Midt- Norge slik at kommunene kan bygge opp tjenester for å håndtere utskrivningsklare pasienter. Kommunene får plikt til å betale 4000 kr fra første dag dersom kommunene velger å ikke ta imot utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering Innføring av kommunal medfinansiering for medisinske opphold og konsultasjoner i 2012 medfører at ISF nasjonalt reduseres med mill. kroner og at kommunene tilføres mill. kroner. For HMN utgjør dette 715,6 mill kr. Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene Det innføres en plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det tas sikte på å innføre plikten i Dette er en oppgaveoverføring, og midler skal gradvis tilføres kommunene fra RHF i perioden Beløpet som overføres i opptrappingsperioden forutsettes innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra Finansieringsmodell for ordningen innebærer at 50 pst. av midlene flyttes fra RHF til kommunene som øremerket tilskudd etter søknad og den andre halvparten som en fast ramme etter objektive kriterier. For Helse Midt-Norge betyr dette at vel 18,6 mill kroner er trukket fra ramme 2012 og at helseforetakene skal til sammen sette av tilsvarende beløp som tilføres konkrete prosjekter gjennom krav til direkte bidrag fra HF.

8 4 Inntektsfordeling 2012 Inntektsfordelingen er gjort i henhold til finansieringsmodell vedtatt i styresak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. Basisrammer til somatisk sektor og psykisk helsevern fordeles gjennom Magnussen-modellen til de tre sykehus- foretakene. Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) finansieres som tidligere gjennom særfinansiering. ISF- inntekten fordeles med utgangspunkt i aktivitetsforventningen til sykehus- foretakene. Polikliniske inntekter fordeles i henhold til ny finansieringsmodell men med en innfasing på 20%. Utover basisramme og aktivitetsbasert inntekt får HFene øremerket tilskudd som vist i tabell 4.1 samt tabell 3.1. Tabell 4.1 gir en oppsummering av inntektsfordelingen. Tabell 4.1 Inntektsfordeling 2012 (Tall i tusen) STO HMR HNT RMN APO RHF HMN Basisramme Særfinansiering Sum basisramme ISF-inntekt Polikliniske refusjoner Sum ramme og estimert ISF og poliklinikk Fagenhet tvungen omsorg Utviklingsområde inne psykisk helsevern og rus Andre tilskudd (barn som pårørende) Sum bevilgning, jf Prop 1 S ( ) Gjestepasientinntekt Innføring av Magnussen-modellen ble gjort for å rette opp tidligere skjevfordelinger mellom foretakene. Overgangen til Magnussen-modellen gir derfor omfordeling av basisrammer mellom HF-ene i forhold til fordelingen i budsjettet for I styresak 70/2011 ble disse omfordelingseffektene synliggjort og beregnet til en nedgang i basisramme på 133,3 millioner kroner for Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og en økning på 98,0 og 35,3 millioner henholdsvis til St. Olavs hospital HF (StOlav) og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). I priser blir dette henholdsvis 137,5, 101,0 og 36,4 millioner. Dette er så store omfordelingseffekter at styret vedtok at modellen skulle implementeres over 4 år med 20 prosent virkning de to første årene og 30 prosent virkning de to neste (styresak 70/2011). Omstillingsstøtten vil altså utgjøre 80 prosent av omfordelingseffektene presentert ovenfor per HF. I tabell 4.2 presenteres en oversikt over basisrammer og særfinansiering for Tabellen viser også endring i rammer i forhold til Alle beløp er i 2012-priser. Det er i tråd med forslag til statsbudsjett lagt inn en generell prisstigning på 3,1 prosent fra 2011 til Tabell 4.2 Oversikt over basisrammer og særfinansiering for HF-ene i HMN Tall i 1000 kroner. (Tall i tusen) STO HMR HNT RMN APO RHF HMN Sum basisramme 2011 (2012-priser) Fordeling basisramme 2012: Basisramme somatikk og PHV Omstillingsstøtte (80 % av 133' i 2012-kr) Tilbakeholdt ramme PHV og fristbrudd/ventetid Særfinansiering Fusjonsstøtte HMR Resultatkrav Sum basisramme Endring inntekt Prosentvis endring 1,76 % 1,71 % 1,78 % 2,24 % 0,00 % 7,21 % 2,39 %

9 Prosentvis økning på 2,2 % gjelder økt aktivitet og videreføring av bevilgningen i RNB 2011 knyttet til pensjon. Samtidig er rammen redusert relatert til samhandlingsreformen slik at den reelle endringen ikke er så stor som vist i tabell 4.2, jf også beskrevet i kap. 3. I sak 37/11 Endringer budsjett 2011 fikk St.Olav anledning til å bruke noe lengre tid på effektiviseringskravet for Konsekvensen av dette var at foretaket fikk en engangsinntekt på 40 mill kr mot en forpliktelse til en tilsvarende økt effektivisering fordelt på årene 2012 og 2013, samt at beløpet skulle tilbakebetales fordelt over to år. Budsjett for 2011 ble i forbindelse med dette endret, slik at engangsinntekten på 40 mill kr er inkludert i sum basisramme 2011 for St.Olav i tabellen over. I forbindelse med sak 37/11 fikk også daværende Helse Nordmøre og Romsdal en økonomisk støtte på 10 mill kr med bakgrunn i en økonomisk vanskelig situasjon. Basisrammen er økt for å gjøre foretakene i stand til selv å prioritere likviditet til mindre investeringer. MTU og mindre investeringer har i sin helhet vært budsjettert på RHF tidligere. Se nærmere omtale av endringen i kap. 6 Resultatkrav. Tabell 4.2 viser samlet tilbakeholdt basisramme for psykisk helsevern og somatikk. I finansieringen av psykisk helsevern holdes det tilbake en ramme på samlet 20 mill kr som foreslås knyttet til økt produktivitet innenfor poliklinikk. For ventetider og fristbrudd foreslås etablert en ordning som skal bidra til å sikre målene om 0 fristbrudd og en maksimal gjennomsnittlig ventetid på 65 dager. Ordningen utgjør samlet 32 mill kr og 840 DRG-poeng, hvorav 19,2 mill kr er basisramme og 12,8 mill kr er ISF-inntekt. Ordningen innebærer at halvparten av midlene utløses dersom foretakene 1. mars har innfridd krav om 0 fristbrudd og gjennomsnittlig ventetid ikke høyere enn 65 dager. Den andre halvparten utløses dersom det samme er oppfylt per 1. juni. Hvis dette ikke er tilfelle blir de tilbakeholdte midlene benyttet til kjøp av tjenester fra private tilbydere eller andre HF i og utenfor regionen. I LTB ble det forutsatt en fusjonsstøtte til HMR på 15 mill kr relatert til pukkelkostnader i forbindelse med sammenslåingen av de to tidligere helseforetakene i Møre og Romsdal. Denne foreslås nå å utgjøre 20 mill kr. I tillegg fremkommer omstillingsstøtten til HMR fra de to andre sykehusforetakene i forbindelse med innfasing av ny finansieringsmodell på egen linje i tabell 4.2. Det er beregnet et resultatkrav på 165 mill kr som foreslås tillagt RHF. I tillegg har Sykehusapotekene et krav til 1,5 mill kr i overskudd. Dette omtales nærmere i kap. 6. Basisrammen er økt fra Dette fordeler seg ulikt på foretakene. Størst prosentvis økning av foretakene får Rusbehandling Midt-Norge, mens HMR får høyest prosentvis økning av sykehusforetakene. En årsak til dette er overgang til ny finansieringsmodell. Modellen innfases med 20% i Dette gir en mindre omstilling tilsvarende kr 110 millioner. I tillegg får foretaket en fusjonsstøtte på 20 millioner kr. RHF har en økning primært knyttet til insourcing av ambulanse og vedtatt opptrapping i LTB Kostnader knyttet til drift av RHF er redusert med om lag 3 prosent fra Dette er beskrevet nærmere under omtale av RHFbudsjettet i kapittel 8. Særfinansieringen og aktivitetsbaserte rammer (ISF refusjoner og poliklinikk) beskrives i påfølgende underkapitler. Aktivitetsforventninger relatert til rammer i tabell 4.2 er nærmere beskrevet i kapittel Særfinansiering Ett av elementene i foretakets finansieringsmodell er særfinansieringen. I forbindelse med innføring av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) er særfinansieringen betydelig

10 redusert. Både som en konsekvens av at enkelte kostnadsulemper, slik som kapitalkostnader, kompenseres for gjennom kostnadsindeksen i modellen, men også som en konsekvens av et ønske om å redusere omfanget av særfinansieringen. I tilknytning til rullering av langtidsbudsjettet vil kriterier for særfinansiering, varighet samt prosess for eventuelle endringer bli drøftet. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Kriterier som ligger til grunn for særfinansiering er at det må være kostnadsulemper av vesentlig art som ikke kompenseres for gjennom kostnadsindeksen eller gjennom aktivitetsbasert finansiering. Spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver kan også vurderes særfinansiert. I den nye finansieringsmodellen er Rusbehandling fortsatt budsjettert under særfinansieringen. Tabell 4.3 viser prosentvis endring i særfinansieringen. Tabell 4.3 Endring i særfinansiering (Tall i tusen) SUM Særfinansiering 2011 (prisjustert) Særfinansiering Endring Endring i prosent -46,26 % Reduksjonen i særfinansiering på 2,4 mrd kr fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak innføring av ny finansieringsmodell hvor flere store poster nå fordeles i modellen ved at de hensyntas gjennom kostnadsindeksen. Reduksjonen gjelder blant annet finansiering av avskrivninger (kapitalkostnader) på 821 mill kr, regionsykehustilskudd på 349 mill kr og kompensasjon for økte pensjonskostnader på 580 mill kr. Rusbehandling Midt-Norge HF Ramme til Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) er vist i tabell 4.4. Tabell 4.4 Basisramme Rusbehandling Midt-Norge Basiramme Rusbehandling: ramme prisjustert Effektivisering Opptrapping Kompensasjon økte pensjonskostn Sum Inntekt knyttet til egenandeler er ikke inkludert i beregningene over. Anslagsvis kan dette utgjøre om lag 1 mill kr. I tillegg har RHF avsatt 3 mill kr til et samhandlingsprosjekt. RMN er i dialog med Trondheim kommune knyttet til dette. Prosjektet har som mål å styrke innsatsen i overgangen mellom behandlingen i spesialisthelsetjenesten og videre oppfølging i kommunen. Det er forutsatt en produktivitetsvekst tilsvarende 7,6 mill kr, 1 % tilsvarende 3,6 mill kr jf LTB og 4 mill kr jf protokoll fra foretaksmøte av 30. juni Utgangspunktet i LTB var en planlagt opptrapping til Rusbehandling i 2012 på 15 mill kr. Styret vedtok i forbindelse med LTB å halvere opptrapping av satsingsområder i For å sikre tilstrekkelig opptrapping av området foreslås også midler ved omprioriteringer innenfor rammen til RHF slik at samlet foreslått opptrapping til RMN er tilnærmet på nivå med forusetningen i LTB. Av dette er 2 mill relatert til foretakets utfordring knyttet til bortfall av gjestepasientinntekter. Det forutsettes at driften innrettes slik at dette håndteres innenfor rammen til neste år. I tillegg er det lagt inn 2 mill kr i kompensasjon for økte pensjonskostnader. Det vises til omtale av aktivitetsforventningen til RMN i kap Opptrappingen i 2012 tar høyde for en aktivitetsøkning utover vekst i forslag til statsbudsjett på 6,5%. Rammen forutsettes

11 også å gi rom for økt innsats overfor gravide rusmisbrukere og andre prioriterte grupper. Aktivitetsbestillingen vil bli ytterligere konkretisert i styringsdokument for Org.nr Utover basisramme til RMN er øremerket tilskudd til utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus foreslått videreført i statsbudsjettet kap 734 post 72. Beløp er ikke spesifisert pr region og vil eventuelt bli stilt til disposisjon i oppdragsdokument fra HOD. Prisjustert beløp utgjør 1,4 mill kr. RMN har en utfordring knyttet til driftsresultat i 2011 og det er sentralt at foretaket kontinuerlig iversetter tiltak for å sikre et best mulig utgangspunkt for opptrappingen i Pasienttransport I særfinansieringen for 2012 er det satt av 439,5 mill kr til pasienttransport. Av dette er 22,5 mill kr satt av til regionalt oppgjørskontor for håndtering av enkeltoppgjør, samt 28,3 mill kr til Pasientreiser ANS som på vegne av alle regioner forestår selve refusjonen av enkeltoppgjør til pasientene. Sistnevnte budsjetteres på RHF. Prehospitale tjenester Til finansiering av ambulansedrift ved HF ene er det satt av 493,8 mill kr i I finansieringsgrunnlaget inngår både båt- og bilambulanser, og fordelingen mellom helseforetakene er basert på faktiske kostnader for kontrakter med eksterne aktører samt budsjetterte kostnader ved egen ambulansedrift. Særfinansiert beløp for 2012 tilsvarer særfinansiert beløp i 2011 prisjustert. I forslag til særfinansiering for 2012 er det videre satt av 129,5 mill kr til luftambulansen, hvorav 99,3 mill kr budsjettert på RHF går til Luftambulansen ANS. Det settes av 17,5 mill kr til luftambulanse og overføringsfly i Ålesund. Til bemanning av helikopter på Ørlandet og Rosten settes det av 12,7 mill kr i Reduksjonen i budsjettert beløp på RHF i forhold til 2011 skyldes en teknisk endring hvor bemanning av helikopter på Rosten legges som særfinansiering til HF. I tillegg er det i driftsbudsjett på RHF foreslått 24 mill kr knyttet til forberedelser og administrasjon av innsourcing av ambulansetjenesten fra Dette er i tråd med forutsetningene i LTB og gjelder i hovedsak utstyr til ansatte og kostnader til forberedelse og organisering av overtagelse av driften. FoU Helse Midt-Norge har vedtatt en målsetning om at 3 % av rammen skal avsettes til forskning. 2 % av rammen over det regionale budsjettet og 1 % av rammen over budsjett til HF. I tillegg skal regionen sikre seg ytterligere 1 % av rammen gjennom eksterne forskningsmidler. I budsjettet for 2012 er forskningsbudsjettet styrket med 35 mill kroner. Av dette settes 27 mill kr av på RHF og vil bli tilført samarbeidsorganet. Samlede midler til forskning utgjør noe i underkant av 300 mill kroner i 2012, hvorav 214 mill kr finansieres over basisrammen. I tillegg kommer aktivitet knyttet til nasjonale kompetansesenter som bruker en del av sin øremerkede bevilgning på 36,6 mill kroner til forskning. Se også omtale under kap. 8 om regionalt helseforetak.

12 Fusjonsstøtte HMR I forbindelse med etablering av nytt helseforetak er det foreslått et særfinansiert beløp på 20 mill kr til Helse Møre- og Romsdal som et engangsbeløp i 2012 for kostnader forbundet med fusjonen. Smittevern, MRSA og hivforebygging, I forslag til statsbudsjett for 2012 er øremerkede midler til MRSA flyttet fra kap 729 post 70 og videreført som en del av ordinær basisramme, kap 732 post 74. I særfinansieringen for 2012 forslås det derfor å videreføre finansieringen øremerket på regionalt nivå ved å legge den i særfinansieringen til St. Olavs. 4.2 Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF- inntekten, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom HF ene med utgangspunkt i deres andel av sørge- for DRG (inkludert det andre gjør for oss) som er beskrevet i kap 5, Aktivitet Nytt av 2012 er at det også holdes tilbake en sum ISF-inntekt på RHF tilsvarende DRG- poeng knyttet til problematikken omkring fristbrudd og ventetid. Endring i ISF-inntekt for øvrig knyttet til kjøp fra private er omtalt i mer detalj i kap 8 om omtale av budsjett 2012 for det regionale helseforetaket. Den totale ISF- inntekten som fordeles i finansieringsmodellen inkluderer den andel av inntekten som kommer fra kommunene knyttet til kommunal medfinansiering, 20 % ISF for DRG poeng, estimert til 715,6 mill kr i aktivitetsbestilling fra HOD. Tabell 4.5 Aktivitetsbasert inntekt 2012 (Tall i tusen) STO HMR HNT RMN RHF HMN ISF inntekt (inkl posedialyse) ISF-inntekt - handlingsrom fristbrudd og ventetid Polikliniske refusjoner Sum aktivitetsbasert inntekt Aktivitetsbasert inntekt Endring Prosentvis endring 2,7 % 2,5 % 3,7 % 29,3 % -15,0 % 2,3 % Som nevnt i kap 3.2, om poliklinisk virksomhet, skyldes deler av økningen innen poliklinisk virksomhet en videreføring av RNB Dette er ikke inkludert i tall for aktivitetsbasert inntekt for Den reelle endringen fra 2011 til 2012 er dermed ikke så stor som skissert i tabell 4.5 nedenfor. Omkring 17,5 mill kr av total økning på 77,5 mill kr i aktivitetsbasert inntekt skyldes videreføring av RNB Inntekt knyttet til polikliniske refusjoner er fordelt etter prinsipp hvor 20% av samlet bevilgning fordeles med utgangspunkt i behov somatikk og behov psykisk helsevern i henhold til innfasing av ny finansieringsmodell. 80% av polikliniske inntekter fordeles i henhold til nøkkel Opptrapping 2012 jf LTB I langtidsbudsjett var det lagt opp til en opptrapping på 200 mill kr innen ulike satsingsområder som IKT, MTU, forskning, rusbehandling og vedlikehold. Denne ble i lys av utfordringsbildet halvert til 100 mill kr. Det foreslås nå å ikke redusere opptrappingen så mye slik at samlet opptrapping blir 124 mill kr i Økningen på 24 mill i forhold til motsvares av en tilsvarende omprioritering av rammen til RHF. Opptrapping på 124 mill kr i 2012 foreslås fordelt som følger: 40 mill kr til IKT investeringer, 10 mill kr til investeringer i MTU, 20 mill kr til økte IKT- kostnader som en følge av nyinvesteringer, 5 mill kr til ordinært vedlikehold, 14 mill kr til Rusbehandling og 35 mill kr til forskning. Dette fremgår av tabell 4.6.

13 Tabell 4.6 Opptrapping 2012 (Tall i tusen) Sum opptrapping Forslag nivå 2012 IKT investeringer MTU investeringer Etterslep vedlikehold - Økte IKT kostnader Ordninært vedlikehold Rusbehandling* Forskning SUM * Samlet bevilgning til RMN er på 387 mill kr 5. Aktivitet 2012 I det følgende beskrives aktivitetsforventningen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen føringer til innholdet i aktiviteten for foretakene. Forutsetningen for fordelingen er forslag til Statsbudsjett for 2012 og de føringer som styret for Helse Midt-Norge RHF (HMN) har lagt gjennom behandlingen av sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussenmodellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. Ny modell for fordeling av aktivitet mellom HF-ene innføres gradvis, og i 2012 vil derfor omfordeling tilsvare 20%. Se for øvrig kapittel Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Helse Midt-Norge (sørge for) I forslag til statsbudsjett for 2012 har HMN fått en bestilling på DRG-poeng ( inneværende år). I likhet med de to foregående år, er den polikliniske aktiviteten innen somatikk innregnet i forventningen om DRG-poeng produksjon (tabell 5.1). Tabell 5.1 Fordeling av DRG-poeng knyttet til spesialisthelsetjenester til Helse Midt-Norges befolkning (sørge for) i 2011 og 2012 År DRG-poeng DRG-poeng Pst endring 0,5 % I tilknytning til samhandlingsreformen er 0,8 % av antall DRG-poeng i aktivitetsbestillingen fra HOD til regionale helseforetak overført til kommunene knyttet til etablering av tilbud for øyeblikkelig hjelp. Aktiviteten i regionale helseforetak skal reduseres tilsvarende. I forhold til budsjett for 2011 har HMN en økning i antall DRG-poeng tilsvarende 0,5 %. Det er for 2012 satt av DRG-poeng til RHF. Dette er midler som skal dekke avtaler med private institusjoner og bruk av andre RHF sine avtaler med private institusjoner. Sammenlignet med 2011, er antallet DRG-poeng som er satt av til dette formålet redusert med (tabell 5.2). Sammenlignet med 2011, er kjøp fra foretak i andre regioner beholdt uforandret. 1 Endringene i antall DRG-poeng er primært knyttet til at avsetningen man opererte med i 2011, som utgjorde DRG-poeng og som var holdt tilbake hos RHF, i 2012 fordeles ut til HF-ene (se for øvrig omtale av ordningen handlingsrom fristbrudd og ventetider ). Denne endringen er holdt utenfor ved beregning av prosent endring i tabell 5.2. Den øvrige reduksjonen er i all hovedsak knyttet til endring i vektsettet i ISF fra 2010 til På grunnlag av endringene ble antallet DRG-poeng som Helse Midt-Norge RHF kjøper hos private institusjoner reforhandlet i løpet av 2011.

14 Tabell 5.2 Fordeling av DRG-poeng knyttet til behandling av pasienter bosatt i Helse Midt-Norge (sørge for) i 2012 og 2011 Egne foretak Foretak i andre RHF RHF Sum DRG-poeng HMN befolkning DRG-poeng HMN befolkning Pst endring 1,4 % 0,0 % -7,3 % 0,5 % Bruk av spesialisthelsetjenester generert av avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialistene og opptreningsinstitusjonene som Helse Midt-Norge har avtaler med produserer spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helse Midt-Norge. Selv om disse institusjonene ikke inngår i Innsatsstyrt finansiering (ISF), kan tjenestene som genereres omregnes og tas høyde for når man ser på det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. Handlingsrom fristbrudd og ventetider I forbindelse med målene om at fristbrudd ikke skal forekomme og at total gjennomsnittlig ventetid ikke skal være høyere enn 65 dager i 2012, holdes det av et antall DRG-poeng pr. HF, samt tilsvarende andel av ramme. Formålet med ordningen er å muliggjøre kjøp av tjenester for de aktuelle pasienter hos private tilbydere av spesialisthelsetjenester, andre HF i Helse Midt- Norge eller HF i andre regioner. Antallet DRG-poeng som holdes tilbake er avregnet iht. antall fristbrudd og antall pasienter som har ventet seks måneder eller lenger pr. fagområde og omsorgsnivå innen somatisk spesialisthelsetjeneste i den offisielle ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister (NPR) per I tillegg er det vurdert som sannsynlig at det nasjonale kravet om en gjennomsnittlig ventetid ned mot 65 dager i 2011, vil bli ytterligere innskjerpet i Oppdragsdokumentet fra Helseog omsorgsdepartementet for Det er derfor lagt på et 10% påslag på beregningene pr. HF (se tabell 5.3). Det vil bli to avregningstidspunkt for vurdering av måloppnåelse, henholdsvis 1. mars og 1. juni. Offisielle ventetidstall avviklede fra NPR for de nevnte tidspunkt vil bli lagt til grunn for avregningen. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for nærmere vurdering av måloppnåelse og tilbakeføring av ramme. Fordeling av tilbakeholdte DRG-poeng og ramme pr HF fremgår av tabell 5.3. Tabell 5.3 Handlingsrom fristbrudd og ventetid 2012 DRG-poeng Kr (1 000 kroner) Fristbrudd Ventetid 10% ekstra Totalt Avrunding Ramme ISF Totalt Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hosptial HF Nord-Trøndelag HF Totalt DRG-poeng er tilordnet ved å legge til grunn gjennomsnittlig korr.vekt pr. HF, hoveddiagnosegruppe (HDG) i ISF og omsorgsnivå for elektiv behandling gitt i For fagområder i ventetidsstatistikken fra NPR som ikke entydig tilhører en bestemt HDG, har gjennomsnittet for det aktuelle HF og omsorgsnivå blitt lagt til grunn for beregningen.

15 Som det fremgår av tabell 5.4 er veksten fra 2011 til 2012 ved hvert HF større enn det antallet DRG-poeng som holdes tilbake. De tilbakeholdte DRG-poengene kan dermed betraktes som en midlertidig tilbakeholding av deler av veksten fra 2011 til Aktivitetsforventning somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet, i form av DRG-poeng, mellom HF-ene i Helse Midt-Norge 3. Det skilles mellom tre kategorier. DRG-poeng knyttet til pasienter bosatt i HMN, som er behandlet på HF i HMN (del av sørge for poengene til HMN) DRG-poeng for pasienter bosatt i andre regioner, som er behandlet ved HF i HMN (ikke en del av sørge for poengene til HMN) DRG-poeng avsatt til å skape handlingsrom for håndtering av fristbrudd og lange ventetider. Disse holdes tilbake hos RHF, men tilbakeføres til de respektive HF ved innfrielse av mål, se eget punkt om dette (del av sørge for poengene). I tillegg kommer DRG-poeng knyttet til Pasienter bosatt i HMN som er behandlet ved HF i andre RHF (del av sørge for poengene til HMN: DRG-poeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med (del av sørge for poengene til HMN: DRG-poeng) Pasienter bosatt i Helse Midt-Norge som er behandlet ved private institusjoner som andre RHF har avtaler med (del av sørge for poengene til HMN: 85 DRG-poeng). DRG-poengene nevnt i de tre siste kulepunktene inngår som del av sørge for DRG-poengene til HMN, og utgjør totalt DRG-poeng, se tabell 5.2. For foretakene i HMN utgjør aktiviteten for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge for) i DRG-poeng. Inkludert i disse DRG-poengene er DRG-poeng knyttet til håndtering av fristbrudd og lange ventetider, se eget punkt. I tillegg kommer poeng som foretakene i HMN får fra sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I 2012 estimeres denne aktiviteten til DRG- poeng. Dette er samme nivå som i Tabell 5.4 gir en oppsummering av aktivitetsforventningen for 2012, uttrykt i DRG-poeng, for HF i HMN. 3 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG grupperingslogikk i forventningen til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis.

16 Tabell 5.4 Aktivitetsforventning for foretakene i HMN i Private HMNavtaler Private ikke- HMN-avtaler HF i andre regioner Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr a) Sum Helse Midt-Norge (sørge for), inkl. 20% omfordeling Magnussen-modell b) Pasienter tilhørende andre regioner Sum a) + b) Pst. endring ,3 % 0,0 % 0,7 % 1,8 % 1,4 % 0,5 % Handlingsrom fristbrudd og ventetider Sum a) + b) etter fratrekk handlingsrom fristbrudd og ventetider Kolonnene i tabellen viser produksjonsperspektivet mens radene viser sørge-for perspektivet. For å komme frem til det antall DRG-poeng som i fjorårets styresak om inntektsrammer og aktivitet (sak 89/10) benevnes som sum sørge for ved våre HF, kan man for det enkelte HF legge sammen antallet DRG-poeng på linjen Helse Midt-Norge (sørge for) med antallet DRG-poeng for det aktuelle HF-bostedsområdet under kolonnen HF i andre regioner. Sistnevnte DRG-poeng er de DRG-poengene som inngår i gjestepasientoppgjøret for det aktuelle HF. Konkret fremkommer summen ved å summere rosa celler for Helse Møre og Romsdal HF, gule celler for St. Olavs Hospital HF og grønne celler for Helse Nord-Trøndelag HF. Se også tabell 5.5. Totalt Tabell 5.5 Sum HFs produksjon for Helse Midt-Norges befolkning og kjøp av DRG-poeng fra HF i andre regioner, 2011 og 2012, samt endring St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord- Trøndelag HF RHF Sum DRG-poeng DRG-poeng Pst. endring 1,8 0,7 1,4-7,3 0,5 4 DRG-poeng produsert av private institusjoner er fordelt i henhold til fordelingen mellom HF-bostedsområdene i Interne pasientstrømmer mellom HF-ene er basert på pasientstrømmer (målt i prosent av HF-enes produksjon for befolkningen i de ulike HF-bostedsområdene i Helse Midt-Norge) i Endring i antallet DRG-poeng omfattet av private avtaler er primært knyttet til at avsetningen man opererte med i 2011, som utgjorde DRG-poeng og som var holdt tilbake hos RHF, i 2012 fordeles ut til HF-ene (se for øvrig omtale av ordningen handlingsrom fristbrudd og ventetider ). Denne endringen er holdt utenfor ved beregning av prosent endring i tabellen. Den øvrige reduksjonen er i all hovedsak knyttet til endring i vektsettet i ISF fra 2010 til På grunnlag av endringene ble antallet DRG-poeng som Helse Midt-Norge RHF kjøper hos private institusjoner reforhandlet i løpet av Endring i antallet DRG-poeng omfattet av private avtaler er primært knyttet til at avsetningen man opererte med i 2011, som utgjorde DRG-poeng og som var holdt tilbake hos RHF, i 2012 fordeles ut til HF-ene (se for øvrig omtale av ordningen handlingsrom fristbrudd og ventetider ). Denne endringen er holdt utenfor ved beregning av prosent endring i tabellen. Den øvrige reduksjonen er i all hovedsak knyttet til endring i vektsettet i ISF fra 2010 til På grunnlag av endringene ble antallet DRG-poeng som Helse Midt-Norge RHF kjøper hos private institusjoner reforhandlet i løpet av 2011.

17 Tiltak for bedre kvalitet Reduksjon av ventetid og eliminering av fristbrudd Helseforetakene skal ha en drift som sikrer at fristbrudd ikke forekommer og at ventetiden gjennom året er i henhold til gjeldende mål for Se for øvrig eget avsnitt om handlingsrom fristbrudd og ventetider. Kvalitet på pasientbehandlingen og økt pasientsikkerhet Kvaliteten på den behandlingen som tilbys pasientene skal være god og tjenestene skal være trygge. Brukerne skal involveres og ressursene skal utnyttes kostnadseffektivt. Helseforetakene skal arbeide målrettet mot disse målene. Overgang fra døgnbehandling til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner Som del av Helse Midt-Norge RHFs aktivitetsforventning til HF-ene er det sentralt at overgangen fra døgnbehandling til større bruk av dagbehandling og poliklinikk videreføres i Aktiviteten innen laboratorietjenester og radiologi Forslag til Statsbudsjett for 2012 legger opp til at de regionale helseforetak skal sikre tilstrekkelig kapasitet innen poliklinisk radiologi- og laboratorietjenester, slik at tilbudet er i henhold til behovet i befolkningen. Helse Midt-Norge RHF forutsetter at HF-ene i Helse Midt-Norge tilpasser kapasiteten på disse tjenestene etter behovet i befolkningen og prioriterer etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp ved alvorlig sykdom. Behandling av pasienter med kreftsykdom I henhold til nasjonale normer fra Helsedirektoratet, forutsettes HF-ene å følge de anbefalte føringer for forløpstider ved kreftbehandling. Anbefalingen er at henvisningen bør være vurdert innen fem virkedager, utredningen påbegynt innen ti virkedager og første behandling startet innen 20 virkedager. Målet er at 80 prosent av pasientene med kreftsykdom skal komme innenfor de foreslåtte forløpstidene. Behandling av hjerneslag I forslag til Statsbudsjett for 2012, understrekes det at Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling av hjerneslag, utarbeidet i 2010, skal være et viktig virkemiddel for å sikre likeverdig, kunnskapsbasert behandling og rehabilitering i hele landet. Det forutsettes at HF i Helse Midt-Norge følger de nasjonale retningslinjene og fortsetter arbeidet som viktige pågangsdrivere og premissleverandører for bedret behandling og rehabilitering for denne pasientgruppen. Samhandling I 2012 skal Samhandlingsreformen implementeres. I den sammenheng forutsettes det at HF-ene deltar aktivt i samarbeidsprosjekter med kommunene om etablering av lokale tilbud, utdanning/undervisning/kompetanseoverføring samt kompetanseutvikling og forskning. Når det gjelder prosessen med etablering av øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene, henstilles HF-ene til å delta i samarbeid med kommunene for å komme frem til løsninger som ser spesialisthelsetjenesten og kommunenes øyeblikkelig hjelp-tilbud i sammenheng. Sammensetningen av spesialisthelsetjenestetilbudet I planleggingen av aktivitet for driftsåret 2012, henstilles hvert av HF-ene til å gjøre en aktiv vurdering av hva som anses som et hensiktsmessig volum og sammensetning (døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner) av tjenestetilbudet innen hvert fagområde. I den anledning vil HF-ene bli bedt om å vurdere egen produksjon relativt til oversikter utarbeidet av

18 Helse Midt-Norge RHF som viser forbruket av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norges HFbostedsområder innen ulike fagområder. Referanseverdier for Helse Midt-Norge totalt og Norges gjennomsnitt vil også bli stilt til disposisjon. Oversikter som viser andelen det enkelte HF står for av sykehusoppholdene og konsultasjonene befolkningen i bostedsområdene bruker, vil også bli oversendt til HF-ene. Forbruk av avtalespesialistkonsultasjoner og opphold ved opptreningsinstitusjoner vil være inkludert i oversiktene. 5.3 Aktivitetsforventning psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern for 2012 er utformet på bakgrunn av forslag til statsbudsjett 2012 i Prop 1 S: Det er lagt til rette for en vekst i poliklinisk behandling på 6,5 %. For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet er det flyttet 5,7 millioner kroner fra basisbevilgning (kap. 732, post 74) til overslagsbevilgningen for poliklinisk virksomhet (kap. 732, post 77). Det er med andre ord både ønskelig og nødvendig å øke den polikliniske aktiviteten for å inntektsmessig kompensere for reduksjon i basisbevilgning i I tabell 5.5 er forventet økning i antall konsultasjoner kvantifisert for de tre helseforetakene. Samlet sett er det lagt opp til en vekst på 7 % i psykisk helsevern for barn og unge og 7 % i psykisk helsevern for voksne. Den forventede økningen er basert både på at produktiviteten øker (dvs at antall konsultasjoner per behandler går opp) og at det blir flere behandlere (økt bemanning i poliklinikkene). Det siste er primært tenkt som en vridning av bemanning fra døgnbasert virksomhet til poliklinisk virksomhet i hht signalene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den prosentvise økningen i poliklinisk aktivitet er lagt noe høyere enn veksten i Prop 1 S blant annet for å opprettholde inntektsnivået (jfr kulepunkt to over). I tabell 5.5 er økningen i konsultasjoner for det enkelte helseforetak kvantifisert. Fordelingen følger i all hovedsak andel befolkning i helseforetakenes opptaksområder, korrigert for behov i hht den nye inntekstmodellen. For poliklinikker for barn og unge er det imidlertid gjort en korreksjon ut fra at aktivitetsnivået (ift befolkning, korrigert for behov) er lavere i Helse Møre og Romsdal og i Helse Nord-Trøndelag, sammenliknet med St Olav. Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag har derfor fått en høyere prosentvis økning enn St Olav. Tabell 5.5 Forventet økning i antall konsultasjoner Polikliniske konsultasjoner Nivå 2010 Nivå 2011 Økning 2012 Nivå estimert - forventet - forventet Psykisk helsevern voksne Helse Møre og Romsdal HF St. Olav Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Totalt Psykisk helsevern barn og unge Helse Møre og Romsdal HF St. Olav Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Totalt