Hva er attraktivitet? Hva gjør at noen byer vokser andre ikke? Er det noe de gjør selv eller er det bare flaks?
2
3
4
Et overordnet prinsipp. Folk skaper steder! - Arbeidsfolk og produksjon i fabrikkene og kontorene - Barn i barnehagen, unger på skolen - Dyr på beite og i båsen - Kunder i butikkene - Medlemmer i skolekorpset, speidere i speider n - Folk på sosiale møteplasser - Politikere i kommunestyret - Folk i skiløypene - Publikum på kulturarrangementer - Puls i hverdagen 5
Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere Bosetting FOLKEHELSE, LEVEKÅR, TRANSPORT, SKOLE, ELDREOMSORG, VANN OG AVLØP. Utvikling Gjennom å jobbe der Attraktivitet for næringslivet Bedrift Besøk Attraktivitet for besøk
Hvorfor kommer de som kommer? Og hvorfor reiser ikke de som blir? (Hvorfor kommer det altfor mange?!)
8
Forskning med cases fra fire fylker x fire kommuner pluss en region; Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark 9
Kortversjon Mennesker Handlinger, holdninger og verdier Næringsstruktur Transport Planer og penger Partipolitikk 10
Vi får lite opplæring i betydningen av fantasi og følelser i skoleverket og i planleggingen?
Komplett modell Flyttestrømmer Befolkning Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Modellen viser hva som påvirker flyttestrømmer endogent og eksogent Og at det prinsipielt er to som skaper et sted med folk Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Flyttestrømmer Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplasser Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Den definerer hva attraktivitet er! Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Bedriftsrettede virkemidler Til slutt sorterer den alle som kan påvirke stedets attraktivitet i fire temaer Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur «Stedets ånd» er derfor en bunnplanke som all annen utvikling må bygges oppå.
Skandinavisk interesse! Danskene har funnet åtte kulturlag som hver på sin måte kan påvirke viljen og evnen til vekst i virksomheter på et sted eller i en region! De åtte kulturlagene kan til sammen forklare 18 prosent av veksten i lokale virksomheter. Den lokale kulturen har derfor en klar betydning for steders vekst på linje med en rekke andre internt og eksternt Det svenske Næringsdepartementet ønsker å bruke vår modell for attraktivitet i sin policyutvikling for stedsutvikling
Studier av suksessrike kommuner, Nærings NM, m.m. Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan arbeidet på stedet er strukturert! Det er samspills-kulturen på stedet som betyr mest! Hva så med arkitekturen?!
Sektorsamfunnet velorganisert faglig utvikling for venstre hjernehalvdel. NÆRING HELSE KULTUR SAMFERDSEL PLAN-FAG
Tidlig 20.årh. Stedsutviklingsorganisering The times they are a changing.. (Bob Dyland) Sent 20.årh. Stedsutviklingsorganisering Det 21. årh. Stedsutviklingskultivering Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Corporation Share- Supplier Ny kunnskap holder Potential Supplier Supplier employee Joint Corporation venture Customer nye Sub ferdigheter contractor Customer Potential nye fagfolk customer Govern- 21st century ment Nye nettverk corporation Shareholder Supplier nytt fokus Community Competitor group Government Alliance R&D partner Potential customer SEKTOR(SILO)SAMFUNNET Stabilt Forutsigbart Store enheter Hierarkisk Administrative regimer BINDESTREKSAMFUNNET Famlende/utprøvende Kompromisser Mye dobbeltarbeid Prosjektregimer NETTVERKSAMFUNNET Fleksibelt Uforutsigbart Hurtige enheter Clusters/nettverk Relasjonelle regimer
Momenter for god stedsinnovasjon 1. Innovasjonsarbeid med endret fokus fra produkt til prosess 2. Kunnskap og interesse for relasjoner i nettverk 3. Viktig med relasjoner både innenfor og utenfor stedet 4. Ikke for tette eller lukkede relasjoner se opp for silodannelse! 5. En fordel å spille på lokal felleskultur hvis den finnes 6. Innovative nettverk må vokse innenfra og ut 7. men det kan legges til rette for vekst og utvikling 8. Innovative nettverk er både kunnskapsbasert og praksisnære 9. Ansikt-til-ansikt arenaer er nødvendig for å skape tillit 10. Arenaer på deltakernes premisser og med deltakernes styring 11. En infrastruktur som underbygger sosial kontakt, tillit og humør 12. Riktige aktiviteter, rett fasilitering og tett samhandling, ikke bare prat ( eller bygg )
Takk og lykke til! Lars Ueland Kobro <Se rapporter, dette foredraget og annet på www.telemarksforsking.no>