LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -



Like dokumenter
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

#Oslofølelsen GET A BIKE / BREAK FREE / OSLO OPEN BY LALA TØYEN OG GLADA. #Oslofølelsen. Katrine Lone Bjørnstad (Lala) Francesco Sabaini (Glada)

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN

Mulighetsstudie Bærheim

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK ( )

Sykkelbyen Sandefjord

Byen slik den er og slik den blir. Etatsdirektør Ellen de Vibe Deichmanske bibliotek, Oppsal

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Fornebu fra planer til ferdig by

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Bypakke Nedre Glomma

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Kvalitet i bygde omgivelser

Fillan Mobilitetsvurderinger

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Hva skjer i Stavanger?

Områderegulering for Konnerud sentrum

Furuset_ Fra drabantby til by

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018


FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Nye byruter for sykkel

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid

Høring til plan for sykkelveinettet i Oslo

Oslo Venstre og sykkelsatsing

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Trollåsveien. 3. Gang- og sykkelforbindelsene

Grensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport. Internt notat

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

Majorstuen knutepunkt og sporområde

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/385 Camilla Skjerve-Nielssen 614.1

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Kolsås Bergkrystallen

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Kommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom

Planprogram for Oksenøyveien nord Høringsmøte 25. september 2018

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Grønn mobilitet på Lierstranda - Fjordbyen

Oslo vokser Boligutbyggingen

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)

IDEELL FORENING FOR ALLMENNYTTIGE TRANSPORTSYSTEMER (IDFAT) PRESENTERER FIRE TRANSPORTSYSTEMER FOR OPPLEVELSER OG MOSJON

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks Bergen Bergen, 24.april 2013

Vedlegg til Konseptanalyse

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

SON. Innspill til planprogram. Gnr137/ Bnr 2 og 64 m.fl. s.1. Brødrene Thomassen prosjekt AS Innspill til planprogram

Transkript:

LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN -

del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out - butikk del 3:breivoll alnaelva plan utviklingstrinn

introduksjon til hovinbyen Looptopia er en sykkelstrategi for Hovinbyen. Fremtiden kommer syklende, og i Hovinbyen er sykkelen selve navet i byplanleggingen. Den bilbaserte planleggingen på 1900-tallet har fått enorme konsekvenser for hvordan byen ser ut i dag. Mange av Hovinbyens utfordringer, med barrierer, støy og dårlige forbindelser, skyldes bilbasert planlegging. Sykkelen vil bli like viktig for 2000-tallets planlegging som det bilen var for 1900-tallet. Hva blir konsekvensene av å la sykkelen være førende for planleggingen? Hvordan ser sykkelbasert byer, bygninger og uterom ut? Looptopia tar sykkelen på alvor. Vi har valgt å prioritere sykkelen og gode sykkelforbindelser i Hovinbyen, og mener at med en god sykkelinfrastruktur, vil vi få en god og bærekraftig by. Sykkelen som fremkomstmiddel har mange fordeler, både for individet og for byen. Folkehelseeffekten av å bruke sykkel fremfor bil er stor. Økt sykkelandel gir lavere CO2-utslipp, bedre luftkvalitet, mindre bråk og en mer tilgjengelig by for alle. Sykkelveier og sykkelparkering er dessuten både billigere og mindre plasskrevende enn bilveier og bilparkering. En syklende by er dessuten tettere enn en bilbasert by, som gjør det lettere å spare dyrkbar mark og verdifulle natur- og rekreasjonsområder. Ifølge utkastet til ny sykkelstrategi for Oslo kommune som Spacescape har utarbeidet, har Oslo et stort potensiale som sykkelby. Det er en lav andel av befolkningen som sykler i dag, og de fleste som sykler, gjør dette til og fra jobb. Avstandene i Oslo er korte, og mange av bilreisene er under 3 km. Det betyr at mange av reisene godt kan gjennomføres med sykkel istedenfor bil. Hovinbyen i dag er preget av store infrastrukturtiltak, gamle industriområder og store barrierer. Området oppleves som enormt og uoversiktlig, selv om det egentlig er korte avstander mellom de ulike bydelssentrene. Som syklist henvises man ofte til store omveier. Størsteparten av Hovinbyen ligger på et platå over Oslo sentrum, før landskapet reiser seg mot nord og sør. De tre knutepunktene Helsfyr, Økern og Breivoll, ligger innenfor de samme 10 høydemeterne. Sykkelandelen i Hovinbyen er lav, mellom 1% og 6 %. il sammenligning har Grünerløkka en sykkelandel på 15%, og hele Oslo 8%. Dette skyldes lav sykkelvennlighet, et usammenhengde sykkelnett og dårlig informasjon om det eksisterende sykkelnettet, samt at tettheten i området idag er lav. De korte avstandene og en vennlig topografi, gjør at potensialet for en kraftig økning i andelen syklister i Hovinbyen, er svært stort.

smestad skoyen blindern nydalen bjorvika okern helsfyr bryn stovner furuset 1500 m 5 min m sykkel 500 m 5 min gange okern SUPERSYKKELBANE Forbinder Oslos ytre bydeler med sentrum. SYKKELLOOP Intern kommunikasjon mellom de ulike sentrene i Hovinbyen. SYKKELVEI Kortere turer i de ulike nabolagene. nordstrand breivoll skullerud helsfyr hauketo 180 BPM 35 KM/ 130 BPM 15 KM/ 100 BPM 7KM/ Kartet viser dagens hovedsykkelveinett og Hovinbyens plassering i byen. Hovinbyen ligger sentralt i hovedsykkelveinettet, og flere av sykkelveiene krysser området. Vi foreslår å oppgradere noen av de mest sentrale sykkelveiene til supersykkelbaner. Supersykkelbanene følger E6 nordøstover mot Groruddalen gjennom Hovinbyen, E18 vestover mot Lysaker og Fornebu, Maridalsveien nordover mot Nydalen, og E18 sydover mot Hauketo og Holmlia, samt langs ring 2 og ring 3 gjennom sentrum. -banekartet viser avstand fra de tre knutepunktene i Hovinbyen, Økern, Helsfyr og Breivoll. Mennesker er villige til å gå i 5 minutter før de kommer til et kollektivknutepunkt. Med en fart på 6 km/t, gir dette en radius på 500 m fra et knutepunkt, litt avhengig av topografien. De fleste sykler i ca 15 km/t. Dette gir en forflytning på 1500 m på 5 minutter, altså en tredobling av distansen. På sykkel er det ca 5 minutter mellom de ulike knutepunktene i Hovinbyen. Et godt utbygd sykkelnett gjør Hovinbyen mindre! Sykkelveinettet i Hovinbyen er delt i tre ulike typer sykkelvei: supersykkelbanen, sykkelloopen og sykkelveier. Supersykkelbanen kjennestegnes av høy fart og fungerer som en gjennomfartsåre som knytter Oslos ytre bydeler sammen med sentrum. Sykkelloopen er en loop som knytter Hovinbyens knutepunkter Økern, Helsfyr og Breivoll sammen. Den kjennetegnes av lavere fart, varierende opplevelser langs loopen og godt tilrettelagte forbindelser internt i Hovinbyen. Sykkelveiene er lokale forbindelser i de ulike nabolagene i Hovinbyen. De kjennetegnes av lav fart, har ikke eget veinett og knytter seg til både sykkelloopen og supersykkelbanene.

masterplan Masterplanen viser et ferdig utbygd Hovinbyen. Det første som tilrettelegges, er sykkelloopen og støttefunksjoner til denne. En godt utbygd sykkelinfrastruktur, vil i seg selv være en viktig generator for videre vekst. Utbyggingen skjer først og fremst i umiddelbar nærhet til loopen, med fortetting på Helsfyr, Valle og Løren, samt ny utbygging på Økern, Breivoll og Haraldrud. Økern, Helsfyr og Breivoll utvikles som knutepunkter med gode overganger mellom sykkel, gange og kollektivtransport. fokusomrade sykkelloop supersykkelbane sykkelvei tog t-bane looptopia bebyggelse planlagt bebyggelse eksisterende bebyggelse plasser / torg gronnstruktur vann

okern - helsfyr Planen viser sykkelloopen fra Helsfyr til Økern, gjennom grøntområdet på Valle Hovin. Det legges opp til varierte aktiviteter og opplevelser langs loopen. Helsfyr utvikles i tråd med eksisterende bebyggelse, med fokus på arbeidsplasser, utdannelse og noe boliger. Økern utvikles som det viktigste knutepunktet i Hovinbyen, med et variert tilbud av arbeidsplasser, boliger, næring, service og opplevelser. Det legges lokk over ring 3 mellom Økern og Løren. På lokket ligger det varierte sentrumsfunksjoner og boliger, mens det bak høyblokka bygges badeland og sykkelsenter. Variasjon i program skaper en bydel full av liv hele døgnet.

I sentrumsområdene rundt Økern, Breivoll og Helsfyr er det høy funksjonstetthet og sykkelloopen vil fungere som shared space som syklister, bilister og gående må dele likt på. Her vil ulikt materialvalg, farger og detaljering signalisere lav fart eller retningsskifte. Loopen fungerer som hovedgate og publikumsfunksjoner knytter seg til denne. Flyt for syklistene sikres ved hjelp av synkroniserte lyskryss og LEDmerking av loopen.

shared space

Området mellom Valle og Hasle fylles med aktivitet, både idrett og urbant jordbruk. Parsellhager brukes til urban matproduksjon. Loopen knytter grøntområdene sammen med de omkringliggende bydelene og skaper nye forbindelser.

gangsti sykkelloop PARSELLHAGER 2,5 M 4,0 M

I boligstrøkene blir loopen en sykkelgate, med adskilte felt for gående og syklister. Biltrafikken omdirigeres til omkringliggende adkomstveier. Loopens bredde på 5,5 m gjør varelevering mulig. Byen er tett, men lav, og det finnes en liten privat sone foran hvert hus for å skape kontakt i gaten.

fortau sykkelloop fortau 1,0 M 2,5 M 0,25 M 5,5 M 0,25 M 2,5 M 1,0 M

helsfyr ensjo valle hovin SNI 1:2000 sykkelloop okern - helsfyr PROGRAM sentrumsfunksjoner bolig fart 40 km/t 10 km/t 15 km/t rytme intensitet av aktiviteter

HASLE okern grontdrag bolig sentrumsfunksjoner 20 km/t 5 km/t

valle hovin Av de ulike sentrene i Hovinbyen, er det Økern, Helsfyr og Breivoll som trekkes frem som knutepunkter. Økern, med sin sentrale plassering i området og med gode infrastrukturforhold, har et stort potensiale for utvikling som knutepunkt. Her blir tettheten høy, med en blanding av nye strukturer og transformasjon av eksisterende bygg. Variasjon i program, med arbeidsplasser, boliger og næring, skaper en bydel full av liv hele døgnet.

okern Av de ulike sentrene i Hovinbyen, er det Økern, Helsfyr og Breivoll som trekkes frem som knutepunkter. Økern, med sin sentrale plassering i området og med gode infrastrukturforhold, har et stort potensiale for utvikling som knutepunkt. Her blir tettheten høy, med en blanding av nye strukturer og transformasjon av eksisterende bygg. Variasjon i program, med arbeidsplasser, boliger og næring, skaper en bydel full av liv hele døgnet.

bike in/bike out - butikk Langs sykkelloopen finnes det flere bike in / bike out-butikker, hvor man kan sykle rett inn i boksen og plukke opp maten man har bestilt og betalt på smarttelefonen. Så mye som mulig av maten er produsert i Hovinbyen. Vi snakker virkelig kortreist mat, den har bare reist et par kilometer! I butikken veksler man inn sin tomme sykkelkurv i en kurv full av matvarer. Smidig og enkel handling, uten å gå av sykkelen.

breivoll Breivoll har svært gode forutsetninger for å utvikles som et klimavennlig knutepunkt i Hovinbyen. I 2022 har Breivoll både tog- og t-banestasjon, og som et av de tre knutepunktene langs sykkelloopen, tar det kort tid å forflytte seg med sykkel fra Breivoll til andre steder i Hovinbyen. I tillegg er beliggenheten nær Alnaelva svært attraktiv. På Breivoll tilrettelegges det for en tett, lav og bærekraftig by. Gatestrukturen er sammehengende, finmasket og bindes sammen av loopen. Handel og næring er plassert mellom kollektivknutepunktet og boligene, for at man enkelt skal kunne handle på vei hjem fra jobb.

trinn 1 trinn 2 trinn 3 I trinn 1 utvikles sykkelloopen, torget og forbindelsen til turstiene langs Alnaelva, for å sikre gode forbindelser både til og fra Breivoll. Breivoll stasjon, torget og området i umiddelbar nærhet til stasjonen bygges først, i en innenfra og ut-strategi fra loopen. Her finnes et variert handelstilbud i Caspar Storms vei, samt arbeidsplasser ved stasjonen. Rodeløkka Maskinverksted transformeres til et levende kulturhus med scener, øvingsrom og bibliotek. Dette vil øke nysgjerrigheten på hva Breivoll kan bli. I trinn to videreutvikles Breivoll langs loopen. Et variert boligtilbud med karrébebyggelse nord for Caspar Storms gate og townhouses og rekkehus med utsikt mot Alnaelva, tar form. Breivoll skole bygges på østsiden av Alnaelva, med gode forbindelser både til loopen og kollektivtilbudet. Det tilrettelegges for mer næringsbebyggelse mot vest. Resten av området utvikles, med både boliger og næringstilbud. I nord og vest, mot E6 bygges større nærings- og kontorbygg som støyskjerm mot boligområdene nærmere loopen.