Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Like dokumenter
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Stabil angina pectoris

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Stabil angina pectoris

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Stabil angina pectoris

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Stabil angina pectoris

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

NT-proBNP/BNP highlights

Ergometrisk stressekkokardiografi

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Det akutte hjertet på legevakten

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Preoperativ vurdering av hjertepasienten. Espen Holte St Olavs Hospital

HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Førerkortforskriftene

Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Ergometrisk stressekkokardiografi

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Storkarsykdom hos gamle

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Del Hjertesykdommer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Sykepleiere på OUS overtok oppgaver fra leger

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Aorta og mitralinsuffisiens

Når ting nesten går galt. Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Informasjon fra Ergospir

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hofte: Protesekirurgi og alternativer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Klonidin for delirium

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Hjertesvikt-en kasuistikk

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Hjertekarregisteret videre planer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Infiserte hemiproteser

Transkript:

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

.Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost

Disposisjon 1. Rask gjennomgang av pre-operativ vurdering Hva skal man tenke på? Hvilke undersøkelser skal evt utføres? Guidelines Flytskjemaer, Nyttig redskap eller forvirrende? 2. Tilsyn satt i system. Fører det til færre henvisninger?

These guideline recommendations reflect a consensus of expert opinion after a thorough review of the available, current scientific evidence and are intended to improve patient care.

2.1 Role of the Consultant...This ideally would include direct communication with the surgeon, anesthesiologist, and other physicians, as well as frank discussion directly with the patient and, if appropriate, the family. The consultant should not use phrases such as "clear for surgery.

Active cardiac conditions Alle skal vurderes og behandles før op Ustabilt koronart syndrom Ustabil angina Hjerteinfarkt siste 4 uker Dekompensert hjertesvikt NYHA IV, eller forverring uavhengig av NYHA-klasse Alvorlige arrytmier AV-blokk II/III VT, SVT, symptomgivende bradycardi Alvorlig klaffelidelse Aortastenose, middelgradient >40mm hg el AVA < 1.0 (Ikke ESC) Mitral stenose, symptomgivende

Clinical risk factors Ischemisk hjertesykdom Q-bølger i EKG Tidligere suspekte brystsmerter Kompensert hjertesvikt Cerebrovaskulær sykdom Diabetes mellitus Nyresvikt (ESC defienert som krea>170 el. GFR<60)

MET-skala 1 MET basalt stell. 4 MET Kort spasertur. Trappegang. Lett husarbeid. 10 MET Tungt fysisk arbeid. Svømming. Løping. Fotball etc

Kirurgisk risikovurdering

Lee Risk Index 1 poeng per risikofaktor 108 500 kir. Inngrep Ischemisk hjertesykdom Hjertesvikt Cerebrovasculær sykdom Diabetes mellitus Nyresvikt Høy-risiko kirurgi 1p = mortalitet 0,3% 2p = mortalitet 0,7% 3p = mortalitet 1,7% 4p = mortalitet 3,6%

Anamnese Møte med pasienten Symptomer på hjertesykdom? IHD, hjertesvikt, arytmi Symptomer på annen relevant sykdom? Diabetes, nyresvikt, kronisk lungesykdommer Funksjonsnivå? Godt samsvar mellom daglige gjøremål og VO2max Medikamenter? Røykeanamnese

Møte med pasienten Klinisk undersøkelse Auskultasjon av hjerte, lunger og halskar Abdominal undersøkelse Underekstremiter Halsvenestase? Ernæringsstatus? BT måles på begge armer

Supplerende pre-operativ evaluering Vurdering av coronarsykdom Hvile-EKG

Supplerende pre-operativ evaluering Belastningstest

Valg av belastningstest AEKG Myocardscintegrafi LBBB Digitalis-effekt på EKG VVH Redusert bevegelighet Stress-EKKO Som ovenfor ved mistanke om klaffelidelse i tillegg til coronarsykdom

Belastningstest Risiko Høy I.med Lav Ischemisk respons Ischemi ved < 4 MET, puls<100 el <75% av maxpuls ST-senkning > 1mm ST-elevasjon > 1mm Persisterende ischemi i 3min etter avsluttet test BT-fall > 10mm Hg Patologiske forandringer i > 5 EKG-avledninger Ischemi ved <6 MET, puls <130 el < 85% av maxpuls Ingen ischemi el ischemi utløst ved høy belastning

Pre-operativ angiografi

Pre-operativ revaskularisering CABG el PCI

Pre-operativ revaskularisering ESC har samme standpunkt, men sier det ikke like tydelig

Systematic Strategy of Prophylactic Coronary Angiography Improves Long-Term Outcome After Major Vascular Surgery in Medium- to High- Risk Patients Mario Monaco et al, JACC 2009 208 pts med RCRI >2 Gruppe A: Stresstest. Angiografert dersom pos. test. 40% revaskularisert Gruppe B: Alle angiografert. 58% revaskularisert (1 eller fleire kar med sign. st.)

Supplerende pre-operativ evaluering Vurdering av venstre ventrikkel

3 Faktorer er betydningsfulle Pasientens fysiske form Pasientens risikofaktorer Størrelsen på det kirurgiske inngrepet Kirurgisk stress Hemodynamiske endringer Blodtap Økt oksygenbehov i perifert vev Endringer i hemostasen

Oppsummering/konklusjon Anamnese, klinisk undersøkelse og EKG er som regel tilstrekkelig for å kunne gi en god preoperativ vurdering Ytterligere undersøkelser skal bare utføres hvis resultatene endrer behandlingsplanen De samme kardiologiske vurderingene gjelder egentlig uavhengig av det kirurgiske inngrepet

Pre-operativ vurdering satt i system. Færre henvisninger?

Samarbeid med karkirugisk seksjon På kar-kirugisk poliklinikk tar man stilling til: 1. Operasjon? 2. Behov for tilsyn?

Samarbeid med karkirugisk seksjon Hva kan hjerteseksjonen tilby? Et ønske om formalisert samarbeid En grundig pre-op vurdering Tilsyn til fast tid hver uke

Samarbeid med karkirugisk seksjon Pre-op vurdering gjøres på pasientens utredningsdag Kirurgisk journalopptak Blodprøver EKG Spirometri Tilsyn av anestesilege Evt tilsyn av lege tilknyttet hjerteseksjonen Mitt forslag er tirsdag kl 10 30. Ass.lege/overlege poliklinikk. Evt PMF. Ubenyttet time strykes med 1 ukes varsel