Prestasjonsmåling i byggenæringen Workshop #2 6. november 2014 BNL, Næringslivets hus, Oslo
Agenda Tid Tema Ansvar 10.00-10.10 Velkommen, kort runde rundt bordet, presentasjon av deltagerne Rannveig 10.10-10.30 Oppsummering av workshop #1 En overordnet vurdering av aktørenes behov for prestasjonsmåling 10.30-10.50 Innledning til gruppeoppgave 1, Prosjektnivå: Presentasjon av Construction Industry Institute's "10-10 programme" 10.50-11.30 Gruppearbeid 1: Vurdering av hvor egnet CIIs verktøy er opp mot norske forhold (en gruppe per skjema/fase) Lunsj JAL og OJK BAN 11.40-12.00 Presentasjon av gruppearbeid 1. Diskusjon. BAN 12.00-12.10 Innledning til gruppearbeid 2: Skisse til hovedprosjekt. JAL 12.10-12.40 Gruppearbeid 2: Tilbakemelding på forslag til struktur for hovedprosjektet. 12.40-12.55 Presentasjon i plenum JAL 12.55-13.00 Oppsummering og avslutning BAN SMB JAL
Hensikt med workshop #2 Demonstrere hvordan et potensielt verktøy for prestasjonsmåling kan se ut Tilbakemeldinger fra deltagerne: Ser vi noen "quick win" ved å innføre CIIs "10-10 programme" allerede nå? Og hva kan vi trekke med oss fra dette verktøyet inn mot hovedprosjektet? Innspill på hvordan et hovedprosjekt bør struktureres, finansieres og gjennomføres
Oppsummering av workshop #1
Våre målsetninger Forprosjektets målsetning: Legge grunnlaget for gjennomføringen av et hovedprosjekt, herunder lage en realistisk plan for gjennomføringen Hovedprosjektets (foreløpige) målsetninger: Utvikle et felles og helhetlig målesystem for prestasjonsmåling i byggenæringen Utvikle felles verktøy for prestasjonsmåling på ulike nivå Utvikle et opplegg for kompetanseheving innen prestasjonsmåling og prestasjonsforbedring
Hovedinntrykk fra workshop #1 Vi skal bruke "prestasjon" i stedet for "produktivitet" Prestasjonsmåling er kanskje det viktigste temaet for bransjen akkurat nå og i den nærmeste fremtiden. Viktig å forbedre omdømmet og konkurranseevnen til byggenæringen. Prestasjonsmåling må ligge til grunn for målrettet forbedringsarbeid. Vi må forstå og overvinne hindringene for målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi må utfordre rammebetingelsene. Verktøyene må være praktiske og ikke kreve mye arbeid for registrering av data. I størst mulig grad benytte eksisterende data. Viktig å etablere felles begrepsapparat og begrepsbruk. Kompetanseheving er sentralt.
Hovedinntrykk fra workshop #1 Starte så enkelt som mulig Bruke nok tid i denne fasen Måle langs hele verdikjeden Hensynta kvalitet og kompleksitet Robuste og enkle parametre Bruke som konkurransegrunnlag Hovednøkkeltall som: Kroner / m2? Kundetilfredshet? Verdiskapning pr årsverk?
Videre arbeid basert på innspillene fra workshop #1 Sluttbrukerne må også inkluderes i prestasjonsmålingen. Identifisere viktige nøkkeldata som verktøyene må fange opp. Sentrale elementer i forprosjektets sluttleveranse Definisjonsavklaringer Kategorisering av prestasjonsmål/-indikatorer på ulike nivå Datafangst Prioritering: Hvilke prestasjonsmål og nivå starter vi med? Eksempler på hvordan ulike datasett kan kobles for å gi ny innsikt Forslag til "quick wins" Forslag til plan for hovedprosjektet
Prestasjonsmåling på flere nivå - hver for seg og sammenkoblet Bransje Sluttbruker Prosjekt Bedrift Prosess
Prestasjonsmåling på ulike tidspunkt Input Prosess/Aktivitet Output Korttids effekter Langtids effekter
Agenda Tid Tema Ansvar 10.00-10.10 Velkommen, kort runde rundt bordet, presentasjon av deltagerne Rannveig 10.10-10.30 Oppsummering av workshop #1 En overordnet vurdering av aktørenes behov for prestasjonsmåling 10.30-10.50 Innledning til gruppeoppgave 1, Prosjektnivå: Presentasjon av Construction Industry Institute's "10-10 programme" 10.50-11.30 Gruppearbeid 1: Vurdering av hvor egnet CIIs verktøy er opp mot norske forhold (en gruppe per skjema/fase) Lunsj JAL og OJK BAN 11.40-12.00 Presentasjon av gruppearbeid 1. Diskusjon. BAN 12.00-12.10 Innledning til gruppearbeid 2: Skisse til hovedprosjekt. JAL 12.10-12.40 Gruppearbeid 2: Tilbakemelding på forslag til struktur for hovedprosjektet. 12.40-12.55 Presentasjon i plenum JAL 12.55-13.00 Oppsummering og avslutning BAN SMB JAL
Gruppearbeid 1 Introduksjon til CIIs "10-10 programme"
Hva er dette? CII har tilbudt benchmarking i USA i 25 år Virksomhetene som aktivt benytter ordningen har mye høyere prestasjoner enn bransjesnittet En forenklet ordning, kalt 10-10 program, er nå innført Denne tilbys internasjonalt, gjennom BA 2015/Prosjekt Norge også her i landet (med ønske om utvidelse til hele Norden) B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Hvordan virker det? Brukes ved avslutning av prosjektfaser (de fem fasene vises på neste side) Tre typer prosjekter; bygg, infrastruktur og industri Nettbasert grensesnitt Prosjektleder fyller ut noen få faktapunkter om prosjektet Prosjektdeltakere fylles ut sine vurderinger av ulike forhold ved prosjektet Man får en prosjektrapport tilbake som sammenlikner det mot andre relevante prosjekter B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
BM vs. helse/idrett Benchmarking, ved sin synliggjøring av prestasjoner (gode og dårlige) kan virke skremmende Fremfor å leve lykkelig uvitende eller med ubekreftede antakelser gjøres forhold kjent Måling/fakta er grunnsteinen i andre sektorer : Helsesektoren er 100% avhengig av faktabasert diagnose for å kunne behandle/forbedre Idrett uten måling er langrenn på idealtid, en gren som aldri har motivert noen til å bli en eneste prosent bedre Og benchmarking på tvers av landegrenser flytter konkurransen fra kretsmesterskap og NM til VM B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Prosjektfasene Tidligfase: Start identifiseringen av ett enkelt prosjektkonsept og etableringen av et dedikert prosjektteam Slutt finansieringsbeslutning om detaljplanlegging og bygging av prosjektet Prosjekteringsfase: Start begynnelsen av detaljprosjektering Slutt komplettering av alle planer og spesifikasjoner for prosjektet Anskaffelsesfase: Start utvikling av en anskaffelsesplan for hovedutstyr og en liste over store/viktige utstyrselementer Slutt alt materiell og utstyr har blitt levert til byggeplassen Byggefase: Start etableringen av fundament eller annen plattform for bygging Slutt fullført bygging Driftsettelsesfase: Start ferdigstillelse av anlegget Slutt overføring av eierskap til bruker/operatør for normal drift B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
CII sin portal: www.10-10program.org Norsk portal: www.prosjektnorge.no/index. php?subsite=benchmarking Denne inneholder foreløpig gammel versjon, men ny portal kommer snart B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Brukergrensesnittet (foreløpig på engelsk) B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Prosjektets kostnadseffektivitet (Total prosjektkostnad/kapasitet) Fase kostnadseffektivitet (Fasekostnad/kapasitet) 10-10 = 10 mål på innsatsfaktorer, 10 mål på resultater Eksempel på utsagnsbasert spørsmål 26. Grensesnittene mellom prosjektets interessenter ble godt ivaretatt. Sterkt uenig Nøytral Helt enig Planlegging Organisering Ledelse Kontroll Eksempler på mål på resultater Eksempler på mål på innsatsfaktorer Iverksette forbedringer B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Spørreskjemaene Praksisbasert Ja/Nei 5-punkt skala (helt enig sterkt uenig) Fasebasert Gir hjelp til pågående prosjekter Og læring mellom prosjekter Kvantitativt, men enkelt å besvare Forskningsbasert, empirisk testet B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Eksempel på spørsmål Tidligfasen: Grensesnittene mellom prosjektets interessenter ble godt ivaretatt Prosjekteringsfasen: Planene for innkjøp og leverandørstyring utgjorde en betydelig utfordring for dette prosjektet Anskaffelsesfasen: Foretrukne leverandører ble effektivt utnyttet til å strømlinjeforme anskaffelsesprosessen Byggefasen: Tilgangen på og kompetansen til fagarbeidere var tilstrekkelig Driftsettelsesfasen: Prosjektet opplevde et stort antall endringer i prosjektledelsen B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
10-10 mål på innsatsfaktorer Angitt i kvartiler (grønn = 25% beste, rød = 25% svakeste) Planlegging Organisering Kvalitet Bærekraftighet Ledelse Designeffektivitet Kontroll Personalressurser Leverandørstyring Sikkerhet Enkle Motiverende Gir innsikt B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Faseplaneffektivitet (uker/1.000 tonn/dag) Kapasitetseffektivitet Faseforbruk (NOK/uke) Prosjektets kostnadseffektivitet (NOK/tonn/dag) Fasekostnadseffektivitet (NOK/tonn/dag) Prosjektets planeffektivitet (uker/1.000 tonn/dag) 10-10 mål på resultater (6 av 10 vist) 35 000 12 000 90 30 000 25 000 26 400 10 000 8 000 8 000 80 70 60 20 000 15 000 10 000 5 000 6 000 4 000 2 000 50 40 30 20 10 49,00 0 50 0 180% 0 600 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 27,50 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 1,02 500 400 300 200 100 0 291 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
FAGRABEIDER I BYGGEFASEN/MILLION USD FAGRABEIDER I BYGGEFASEN/MILLION USD Noen resultater - sikkerhet Innsatsfaktorer (prosjektteamets vurdering) Resultater (ytelse - faktiske tall) Sammenhengen mellom prosjektets vurderinger av sikkerhet og faktisk ressursbruk på byggeplass SIKKERHET FAGARBEIDERE/ BYGGEKOSTNAD FAGARBEIDERE/BYGGEKOSTNAD Den halvdelen som er best på sikkerhet benytter 44% færre ressurser på byggeplass HØY SIKKERHET LAV B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
FULLTISSEKVIVALENT/MILLION USD FULLTISSEKVIVALENT/MILLION USD Noen resultater - prosjektering Innsatsfaktorer (prosjektteamets vurdering) Resultater (ytelse - faktiske tall) Sammenhengen mellom prosjektets vurderinger av arbeidsprosesser og faktisk ressursbruk i prosjekteringsfasen DESIGNEFFEKTIVITET PROSJEKTERINGSTEAMETS STØRRELSE/TOTAL PROSJEKTKOSTNAD TEAMSTØRRELSE/PRO SJEKTKOSTNAD Den halvdelen som har mest effektive prosjekteringsprosesser bruker 74% mer ressurser i prosjekteringsfasen HØY DESIGN- EFFEKTIVITET LAV B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Noen resultater - prosjektering DESIGNEFFEKTIVITET FASEFORBRUKSRATE FASEFORBRUKSRATE De forbruker likevel 61% mindre ressurser pr dag, men har lengre HØY prosjekteringsperiode DESIGN- EFFEKTIVITET LAV B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E
Gruppearbeid 1 Hvor godt egnet er CIIs verktøy sett i forhold til Prestasjonsmålingsprosjektets behov og forholdene i norsk byggenæring? Er det noe slikt dere kan tenke dere? Hva synes dere om omfanget på spørreundersøkelsen? Hva synes dere er mest relevant? Kan dette være en mulig "quick win" for Prestasjonsmålingsprosjektet?
Presentasjon av gruppearbeid 1
Agenda Tid Tema Ansvar 10.00-10.10 Velkommen, kort runde rundt bordet, presentasjon av deltagerne Rannveig 10.10-10.30 Oppsummering av workshop #1 En overordnet vurdering av aktørenes behov for prestasjonsmåling 10.30-10.50 Innledning til gruppeoppgave 1, Prosjektnivå: Presentasjon av Construction Industry Institute's "10-10 programme" 10.50-11.30 Gruppearbeid 1: Vurdering av hvor egnet CIIs verktøy er opp mot norske forhold (en gruppe per skjema/fase) Lunsj JAL og OJK BAN 11.40-12.00 Presentasjon av gruppearbeid 1. Diskusjon. BAN 12.00-12.10 Innledning til gruppearbeid 2: Skisse til hovedprosjekt. JAL 12.10-12.40 Gruppearbeid 2: Tilbakemelding på forslag til struktur for hovedprosjektet. 12.40-12.55 Presentasjon i plenum JAL 12.55-13.00 Oppsummering og avslutning BAN SMB JAL
Innledning til Gruppearbeid 2 Gjennomgang av ulike potensielle gjennomføringsmodeller for Prestasjonsmålingsprosjektet
Forutsetninger/ønsker/behov "Har ikke troen på å definere et langvarig løp allerede fra starten!" Iterativt løp med beslutningspunkt for videre fremdrift Fortløpende justering av målsetninger "Keep it simple!"
Viktige spørsmål som må besvares i et hovedprosjekt Finnes Finnes det det andre eksisterende datakilder? datakilder? Kan vi gjøre noe for å forbedre makrotallene? Hva slags verktøy er det behov for på hvert nivå? Hva Hvilke bruker måltall bedriftene bruker i dag? bedriftene i dag? Hva Hva er slags de beste verktøy indikatorene er det behov på ulike for prestasjoner? på hvert nivå? Finnes det noen "quick wins"? Hvordan håndtere de viktigste hindringene/utfordringene? Hvordan få til effektiv datafangst? Har vi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å drive prestasjonsforbedring? Har vi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å drive prestasjonsmåling?
Forslag til gjennomføringsmodell Fase 1: Prosjekt- og sluttbrukernivå Etablere felles terminologi og begrepsapparat Vurdere eksisterende verktøy, systemer og databaser Testing og vurdering av CIIs "10-10 programme (og tilsvarende) Utvikle og teste måleparametre Utvikle og teste verktøy Fase 2: Bedrifts- og bransjenivå Vurdere eksisterende verktøy, systemer og databaser Teste ut og vurdere potensielle "Quick wins"? Videreutvikle felles terminologi og begrepsapparat Utvikle og teste måleparametre Utvikle og teste verktøy Fase 3: Arbeidsprosessnivå Vurdere eksisterende verktøy, systemer og databaser Teste ut og vurdere potensielle "Quick wins"? Videreutvikle felles terminologi og begrepsapparat Utvikle og teste måleparametre Utvikle og teste verktøy I parallell til alle fasene: Utvikle, implementere og videreutvikle et opplegg for kompetanseheving
Gruppearbeid 2 Tilbakemelding på forslaget til struktur for hovedprosjektet
Gruppearbeid 2: Ta stilling til følgende spørsmål Hva tenker dere om den forslåtte faseinndelingen med tilhørende aktiviteter? Gjennomføringsmodell Styringsgruppe: Hvem bør være med? Hvordan sikre størst mulig involvering av partnerne? Hvilket tidsaspekt er naturlig for fase 1? Hvordan ser dere for dere at Prestasjonsmålingsprosjektet skal finansieres? Hvem skal eie og drifte "Prestasjonsmålingsverktøyene" når de er ferdig utviklet?
Oppsummering og avslutning ved prof. Bjørn Andersen, NTNU
Takk for innsatsen!