Strategi innspelsmøte FHS, 29. mai 2018. Til stades: Frå HVL: Randi Skår, Tne Jørgensen, Lillian Bruland Selseng, Svanaug Fjær, Anne Grethe Naustdal, Cecilie Thaule Løvlid, Tanja Hlum Frå : Karen Skretting Hvlid Frå BUP / Helse Førde: Gerd Trstad Innspelsmøtet vart innleia av dekan Randi skår med ein presentajsn av HVL sine kjerneppgåver, fakultetet sin faglege prfil g satsingsmårder g verrdna målsetjingar fr strategiarbeidet. Det er på førehand sendt ut infrmasjn både til interne g eksterne aktørar med følgjande spørsmål til innspelsmøtet: - Kva er dei mest sentrale kunnskap- g kmpetansebehva i reginen i framtida, g kva frventingar har de til krleis HVL g FHS kan møte desse gjennm sitt utdanning-, frsking-, utvikling- g frmidlingsarbeid? - Kva bør vere dei viktigaste målsetjingane fr FHS i strategiperiden 2018 2023 når det gjeld; Utdanning (t.d. fagleg prfil, studieprtefølje både på bachelr- g masternivå, rganisering g innretting av studietilbda sv.) Frskings- g utviklingsarbeid (prfil, kunnskapshl kva behv skal FU-verksemda vår svare på?) Samhandling (internt g eksternt) Nav var representert ved Karen Skretting Hvlid, rådgjevande verlege. Hvlid jbbar med utvikling av -kntr, særleg knytt til skjeringspunktet mellm g helse. Skretting la vekt på at er avhengig av eit gdt g tett samarbeid med næringslivet i reginen, både fr å få flk i arbeid, men gså fr at skal kunne rekruttere g utvikle sin eigen kmpetanse. Det er viktig fr at det blir utdanna flinke flk lkalt, frdi ein veit at denne kmpetansen i større grad blir verande lkalt. Sentralt i er at ein dei siste åra i større grad har flytta fkuset frå arbeidsevnevurdering g arbeidspraksis, til inkludering i rdinært arbeid. Ein har utvikla nye arbeidsmetdar med større vekt på inkluderingskmpetanse / ssialfagleg kmpetanse. (m.a. jbbspesialist/c-prduksjn). Nye arbeidsmetdar er utvikla i tråd med ei meir ressursrientert tilnærming i møte med brukarane. (sjå vedlagt presentasjn fr infrmasjn m Nav sine arbeidsppgåver). NAv lista pp følgjande frventningar til HVL:
Utdanning: - At utdanninga møter dei behva har til arbeidskraft - At utdanninga møter dei faglege trendane, slik at studentane er interessante fr - Legge til rette fr at fagtilsette g studentar får hspitere i - At måten ein jbbar på i skal påverke studieplanane Frskings- g utviklingsarbeid - At HVL kan bidra til utvikling g bruk av kunnskapsbasete arbeidsmetdar i. Følgje sine prsjekt ved å evaluere g utfrdre. treng fagleg støtte frå flk sm er gde på å tenkje kunnskaps- g frskingsbasert. HVL hentar fte data frå, ein ønskjer at HVL gså kan vere meir aktive inn i initierte prsjekt. Samhandling: - Innspel i utvikling av studieplanar - Finne viktige frskingsmråder Synleggjere g systematisere SgFj har gde resultat g blir sett nasjnalt mykje å spele på - Delta på kvarandre sine arenaer Vere tett på i diskusjnar kring samhandling kva skal vere prfilen felles ambisjnar - «Kunnskap veks når den blir delt» (HVL-slagrd) har mykje å lære av HVL når det gjeld å tenkje frskingsbasert g kunnskapsbasert. sine erfaringar kan gså vere nyttige fr HVL Spørsmål til sin presentasjn Spørsmål i høve til krleis inkluderingskmpetansen bør vektleggjast i studia, jf. dreiinga frå arbeidsevnevurdering til inkludering. Inkulderingskmpetansen er viktig g det er der den kunnskapsbaserte utviklinga ligg: - jbbar hardt fr å få denne kmpetansen inn i -kntra. - Gd metdikk sm faktisk visar resultat. Viktig at studentane kan nk m dette. - Det ssialfaglege frsvann litt i starten på refrma, men kmpetansen er avgjerande i arbeidet med å få flk i arbeid - Kva tenkjer kan vere viktige grep i utdanninga fr å gjere studentane meir budde på at ein sm ssinm i større grad skal jbbe med brukarane ute av kntret?
- Praksisperiden er viktig i denne samanhengen, må vere medviten m å gje studentane innblikk i dette. Den ssialfaglege kmpetansen har fått større merksemd, nk sm gjev eit større handlingsrm fr å sikre utviklinga av kvaliteten i ssialfaget. Krleis utvikle den ssialfaglege kmpetansen kva kan vi bli betre på? : - Ein ser at nøkkelen ligg i frventninga til brukaren. Tru g håp m å kmma i jbb er det viktigaste fr å kmme i jbb. Det viktigaste ein gjer i er difr å styrke den enkelte sin mtivasjn fr arbeid, m.a. ved å ha frventningar til brukaren. Dette er nk prøver å innprente i behandlingsapparatet g ein jbbar n saman m å auke kmpetansen på dette feltet (prsjekt). Ikkje alle skal ha hjelp hjå jbbspesialist, g ikkje alle i Nav skal vere spesialist på dette, men alle skal ha denne kmpetansen. - HVL g bør ha ein arena der ein kntinuerleg kan diskutere den faglege utviklinga. BUP Bup var representert ved Gerd Trstad, klinisk ssinm ved BUP Sgndal. BUP har både barneverns- g ssinmstudentar i praksis hjå seg g hadde innspel knytt til frbetring av samarbeidet i praksisperiden. BUP pplev at høgskulen ikkje alltid kjenner praksisstaden gdt nk g ønskjer difr eit tettare samarbeid m praksisperiden. Eit av tiltaka fr at HVL skal halde tritt med krleis praksisplassane utviklar seg kan gjerast ved at fagtilsette hspiterer i BUP. Varigheit på utdanninga var gså eit tema sm BUP tk pp. BUP etterlyser eit system med mentrrdningar fr nyutdanna prfesjnsutøvarar, m.a.fr å ivareta den kunnskapsbaserte arbeidsmåten, men gså fr på mtivere til vidareutdanning. BUP ønskjer seg fleire pplæringsprgram med sertifisering, g dei har bruk fr meir kunnskap m frsking g utvikling av arbeidsmetdar. Her kan det vera eit ptensiale fr større samarbeid melm HVL g dei reginale kmpetansesentra, m.a. gså fr å få eit betre vidareutdanningstilbd lkalt. Diskusjn Om invlvering av studentar i prsjektarbeid. - - høgskulen må gså vere nysgjerrig på dei prsjekta sm set i gang. skal jbbe frskingsbasert g innvativ, g må vere pne fr at studentane kan bruke i sine studentarbeid. - HVL - TPS prsjekta er utviklingsarbeid i kntakt med praksisfeltet denne praksisfrma har dette ptensialet g kan gså danne grunnlaget fr studenten si bachelrppgåve.
Om mglegheita fr å bruke Nav sm praksisarena fr helsefaga. Har tenkt at dei saknar helsefagstudentane i praksis? - - Tenkjer det ligg mykje spennande her knytt til helsegevinstarbeidet g samarbeidet med DPS-ane. Mange av sine brukarar har ein helseprblematikk. - - gruppeppfølging er brukt i aukande grad i høve til å drive mtivasjnsarbeid. Det vil vere nyttig fr ein student å gå inn i denne gruppeppfølgingsprsessen sjå kva resultat det gjev - kva sm skjer med den einskilde sm deltek. Mtivasjnsarbeidet er viktig fr inkludering, treng gså hjelp til å evaluere g hjelp til å fredle det sm fungerer best. Kva skal kjenneteikne kandidatane våre? Krleis kan utdanningane ta tak i sitt fkus på å styrke brukaren gjennm frventningar g mtivasjn? - Frventningar til jbbhåp er viktig. Nav treng kandidatar sm er meir ffensive g uredde når det gjeld å ha frventingar til den enkelte trua på at brukaren kan. Utdanningsstrategi, nærleik til utdanningane er viktig fr praksisfeltet kan ein diskutere mglegheitene fr å etablere ein master lkalt? - Stre kmpetansebehv lkalt. Behv fr utvikling av kmpetansetilbd på høgare nivå på alle campus - Vanskeleg å nå g BUP sine målsettingar på bachelrnivå - Nav må trekkjast med tidlegare i utviklingsarbeid slik at vinklinga på utdanninga er meir relevant fr det arbeidet ein gjer i. HVL må vere tettare på g spegle dette betre i utdanningane Innvandring g flyktningar: - - Dette er eit kmplekst mråde sm framleis famlar litt på. Mykje leiting i høve til dei gde metdane kva sm fungerer best. - BUP ulikt krleis kmmunane jbbar med dette, men ein ser at det blir gjrt ein del pp mt helsestasjnane. - - arbeidslivet treng både rusmisbrukarar g flyktningar det er mangel på arbeidskraft Må gjere intrduksjnsprgrammet reelt i høve til å jbba aktivt med å blir ein del av samfunnet. (Visar til Glppen kmmune g utdanning av helsefagarbeidarar) HVL-strategi g synnergiar i HVL flkehelsemgrepet er dette mgrepet fr smalt, er velferd eit breiare g betre mgrep? - - flkehelsemgrepet handlar mykje m arbeidstilhøyrigheit. Svært breitt famnar m det meste frå arbeid til bruk av sykkelhjelm. slutt appell: Ber høgskulen hugse dei t mgrepa» ressursbasert» g «frventning» i sitt strategiarbeid knytt til utdanning, frsking g utvikling. Mange i er gde på å sjå heilskapen, g til å frstå dei
prblemstillingane brukarane møter når ein skal i jbb men manglar trua ein blir frt beskyttande verfr brukaren g frmidlar i større grad ei «ta vare på» g «passe på» halding, i staden fr å ta utgangspunkt i ressursane. I Nav ser ein dette litt gjennmgåande fr dei sm er utdanna i HVL ein manglar fkus på frventninga g fkus på ressursane.