Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017
Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer Skoler og eldreomsorg
Ytre krefter som Rogaland ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Rogalands vekst
Planlegge for å fjerne flaskehalser Tilrettelegge arealer Bygge ut kommunikasjoner Balansere utviklingen Høy vekst Lav vekst Planlegge for å stimulere vekst Skape attraktivitet for næringsliv Skape attraktivitet for bosetting
10 000 9 000 9 029 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 504 1 000 0 2017K2 2016K3 2015K4 2015K1 2014K2 2013K3 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Befolkningsvekst i Rogaland siste 12 måneder.
Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper 1,0 0,8 0,99 0,95 0,6 0,4 0,40 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Nasjonal vekst 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge stuper, langt mer enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper, Kan være på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
2,5 Lav SSBs 4M Faktisk Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. 2 1,5 1,98 1,71 Har vært synkende siden 2009. Kan synke ned til 1,5 som er normalt i Vest-Europa 1 0,5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 1,50 2022 2024 2026 2028 2030 Fruktbarheten i Norge
64 000 Fødte 62 000 61 992 Det ble født 61 992 barn i Norge i 2009. I 2017 ble det født 56 637. 2 260 færre enn i 2016. 60 000 58 000 56 000 54 000 52 000 58 897 56 637 50 000 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K4
Strukturell utvikling For Rogaland er det avgjørende: Hva skjer med oljebasert næringsliv?
Høyvekst: To scenarier for utvikling i Rogaland: Lavvekst: Innvandring og fruktbarhet som framskrevet i SSBs middelalternativ Oljenæringene holder seg stabile Innvandring synker til 0,2 prosent av folketallet Fruktbarheten synker til 1,5 Nedgang i oljenæringer på 3 prosent årlig 700000 Høyvekstscenariet har en vekst i folketallet i Rogaland på 128 000 Lavvekst har en vekst på 59 000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2000 376497 2003 2006 2009 2012 2015 472024 2018 2021 2024 2027 Lavvekst Høyvekst Faktisk 2030 2033 2036 2039 599765 531769
Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.
4,0 Bostedsattraktivitet 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for både bosetting og næringsliv Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
4,0 Rogaland har vært et attraktivt næringsfylke siden 2000. Veksten i næringslivet har vært høyere enn forventet. Men ikke attraktivt som bosted. Det har ikke blitt så mye innflytting som forventet. Bostedsattraktivitet 2000-2016 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Østfold Oslo Telemark Hedmark Oppland Vestfold Aust-Agder Troms Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Rogaland Akershus -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 2000-2016
4,0 3,0 Østfold Vi kan beregne hvor stort avvik et fylke kan ha fra den forventede utviklingen. Hvor mye kan attraktiviteten bety? Bostedsattraktivitet 2000-2016 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Oslo Telemark Hedmark Oppland Vestfold Aust-Agder Troms Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Rogaland Akershus -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 2000-2016
700000 Uten å legge inn urealistiske forutsetninger er usikkerheten om framtidig befolkningsvekst i Rogaland svært stor. 600000 500000 400000 300000 376497 472024 Lavvekst Normal 636084 494868 Lavvekst Lav Det kan bli 164 000 flere. Det kan bli bare 22 000. 200000 100000 Lavvekst Høy Høyvekst Normal Høyvekst Lav Høyvekst Høy 0 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000
600000 Antall 0-5 Antall 06-15 Antall 16-19 Antall 20-29 Antall 30-67 Antall 68+ I worst case scenario vil det bli: 500000 400000 52570 229237 97639 238290 10 000 færre barn i barnehagene 13 000 færre barn i skolene 5 000 færre på videregående 45 000 flere pensjonister 300000 200000 64503 25241 100000 62499 38773 0 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 60031 20709 49272 28927
Planlegge for å fjerne flaskehalser Tilrettelegge arealer Bygge ut kommunikasjoner Balansere utviklingen Høy vekst Lav vekst Planlegge for å stimulere vekst Skape attraktivitet for næringsliv Skape attraktivitet for bosetting
Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Areal og bygninger Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift Boligtomter, arealer og boliger Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Omdømme Gode kommunale tjenester, fritidstilbud. Kollektivtransport. Gode skoler. Omdømme som bosted Attraksjoner og aktiviteter, kultur. Gode transportløsninger. Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gode transportløsninger. Kompetanse fra institusjoner. Kompetente ansatte. Omdømme som næringssted Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, åpenhet, optimisme Gjestfrihet, service, Innovasjonsevne Risikovilje og vilje til vekst, optimisme Innovasjonsevne
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for a>rak?viteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor
Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
Samlet attraktivitet 2013-2017 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924-4,0-2,00-1,00 0,00 1,00 2,00 Samlet tillitsnivå 2017 Kommuner med et høyt nivå av tillit er mer attraktive
Universitetet i Stavanger Greater Stavanger Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen Innovasjon Norge Haugesund Sokndal Finnøy Bokn Karmøy Suldal Kvitsøy Rennesøy Randaberg Time Strand Sauda Karmøy Bjerkreim Lund Stavanger Sola Sandnes Eigersund Tysvær Utsira Klepp Gjesdal Det er mange aktører som skal spille sammen for at Rogaland som helhet blir et attraktivt fylke for næringsliv og bosetting. Det krever at disse aktørene har tillit til hverandre og trekker i samme retning. Det må være en utviklingskultur i hver enkelt kommune. NHO. LO. Næringsforeninger. Næringslivet.
Lykke til! Knut Vareide