40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet i Norge Gjennomsnittlig byggavling over de siste 10 årene er 365 kg/daa Det er imidlertid store variasjoner i avling, blant annet mellom år, ulike lokaliteter og sorter, men også mellom naboer Det er mange avgjørelser som tas i korndyrkinga i vekstsesongen, og de fleste vil ha betydning for avling og kvalitet I gjennomsnitt for forsøkene i verdiprøving (uten soppbekjempelse) de siste 10 årene er avlingen 527 kg/daa på Østlandet og 473 kg/daa i Midt-Norge Avlingene i forsøk vil alltid ligge over det en oppnår på et helt skifte, fordi de ofte er plassert på en gunstig del av skiftet, og nesten aldri på vendeteiger eller lignende Men en ser også at enkeltforsøk kan ha avlinger over 50 % høyere enn gjennomsnittet i forsøksserien Dette gjelder i alle kornarter Det er svært mye som påvirker avlingen, både naturgitte faktorer og faktorer som korndyrkeren styrer Det er forskjell på jordarter i næringstilstand, ph og, dreneringsgrad, hvor utsatt den er for skorpedannelse mm Veksttidas lengde, arrondering, hellingsgrad og hellingsretning er også forhold som er gitt Ei jord i god hevd er utgangspunktet for en god avling Det vil si at grøftetilstanden er tilfredsstillende, likeså ph- og den generelle næringstilstanden Kornprodusenten legger videre føringer for avlingen ved ulike valg: Vekstskifte, sort, jordarbeiding som legger til rette for god rotutvikling, justering av gjødsling og planteverntiltak avhengig av den enkelte vekstsesong, vanning, innhøstingstidspunkt mm Værforholdene det enkelte år er i tillegg avgjørende for resultatet Temperatur og nedbørsforhold påvirker etablering, risiko for skorpedannelse, busking, videre vekst, legde, sjukdommer og innhøsting Fasiten på hva som er de optimale valgene har en aldri før etter sesongen I prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» som er finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri, har en de to siste årene hatt forsøk der en ser på avlingspotensialet i bygg Feltene er lagt på skifter der avlingsnivået normalt er høyt, slik at de naturgitte forholdene ligger til rette for høye avlinger De fleste forsøkene er anlagt i Edel (6-rad), en sort som kan gi svært høye avlinger i praksis, men som også kan skuffe veldig Edel er utsatt for sjukdommer og har en dårlig stråkvalitet Begge forsøksårene har det vært plassert felt i Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Hedmark Landbruksrådgiving og Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag I tillegg har det begge årene vært anlagt to felt på Apelsvoll, ett i Edel og ett i sorten Toria (6-rad) Toria har tidlighet omtrent som Edel I verdiprøvingen viste sorten like lovende avlingsresultater som Edel gjorde Ingen av frøfirmaene har markedsført Toria Forsøksårene har vært vanskelige år for korndyrking Under ugunstige forhold med mye nedbør, vannmettet jord og mye jordpakking, sliter bygget mest av kornartene Forsøkene hadde noe lavere avlingsnivå og var noe mer ujevne i 2011 enn i 2012 I forsøkene inngår faktorene gjødsling og plantevern En tar utgangspunkt i gjødslingsplanen, og på noen forsøksledd tilleggsgjødsles det med 2 eller 4 kg N/ daa i buskingsfasen I kombinasjon med de tre gjødslingsmengdene setter en inn økende intensitet med vekstregulering og bekjempelse av sopp Forsøksplanen er vist i tabell 1 Leddene 13 15 ble bare utført i feltene som har vært plassert på Apelsvoll
Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) 41 Tabell 1 Avlingspotensial i bygg, forsøksplan Ledd Gjødsling BBCH 30-31 BBCH 30-31 BBCH 39-45 BBCH 62-65* 1 Gjødslplan 2 + 2 kg N 3 + 4 kg N 4 Gjødslplan 5 + 2 kg N 6 + 4 kg N 7 Gjødslplan 60 g Acanto Prima 8 + 2 kg N 60 g Acanto Prima 9 + 4 kg N 60 g Acanto Prima 10 Gjødslplan 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 11 + 2 kg N 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 12 + 4 kg N 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro Korn 13 Gjødslplan 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro 14 + 2 kg N 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro 15 + 4 kg N 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro * Kun i forsøkene på Apelsvoll Resultater fra feltene i 2011 og 2012 Gjødsling I tabell 2 er avlinger og meravlinger for ulike tiltak i feltene i 2011 og 2012 presentert Tabellen viser også forventet avling, det vil si den avlinga som er utgangspunkt for gjødslingsplanen på skiftet Meravlingene for gjødsling er forskjellen mellom avlingene ved gjødsling etter gjødslingsplan og avlingene når det er gitt tilleggsgjødsling Det må presiseres at meravlingene ved + 4 kg N/daa er avlingsdifferansen mellom tilleggsgjødsling med 4 kg N/daa og 2 kg N/ daa Alle tall for meravling knytta til gjødsling er i gjennomsnitt for alle plantevernbehandlinger Tabell 3 viser sammendrag av resultater for 9 felt i 2011-2012 og figur 1 viser sammendrag for hovedeffektene de to årene Det er stor variasjon mellom feltene med hensyn til hvilke innsatsfaktorer som har gitt størst avlingsøkning Vekstsesongen 2011 hadde mye nedbør på forsommeren, og på 3 av feltene var det betydelige meravlinger for tilleggsgjødsling Store nedbørmengder ga sannsynligvis nedvasking og noe utvasking av næring Feltene på Apelsvoll ga avlinger over det som var forventet, og det var betydelig meravling for tilleggsgjødsling Forventet avling i gjødslingsplanen for feltet i Nord-Trøndelag var 520 kg/daa, men ved en feil ble det gjødslet til et avlingsnivå på 320 kg/daa Det ble stor meravlinger for tilleggsgjødsling med 2 kg N/daa i feltet, mens ytterligere 2 kg N ikke ga noen økonomisk gevinst Feltene i SørØst og i Hedmark ga små eller ingen meravlinger for tilleggsgjødsling i 2011 Feltet i SørØst hadde lavt avlingsnivå på grunn av dårlig jordstruktur/fuktige forhold, og kornplantene fikk tilstrekkelig nitrogen med grunngjødslinga I feltet i Hedmark ble det mye legde, og tilleggsgjødsling økte legdeproblemene Tilleggsgjødsling i dette feltet ga nedgang i avlinga
42 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Tabell 2 Opplysninger om plassering av felt, såtider og forventet avling i 2011 og 2012, samt avling i kg/daa for ledd uten tilleggsbehandlinger, meravling for tilleggsgjødsling (gjennomsnitt av plantevernbehandlinger) og meravling for ulike plantevernbehandlinger (gjennomsnitt for gjødslingsledd) Avling uten Meravling kg/daa Forventet tilleggs- Acanto Delaro v/ Delaro v/ avling behandlinger + 2 kg N/ + 4 kg N/ Moddus Prima, skyt blomstr Felt Sort Sådato kg/daa* kg/daa daa daa** 30 ml 60 g 75 ml 75 ml 2011 Apelsvoll Edel 19/4 450 551 +61-6 +2 +46 +34 +12 Apelsvoll Toria 19/4 450 559 +11 +48 +35-3 +1-3 SørØst Edel 28/4 600 352 +8 +5-16 +75 +35 Hedmark Edel 26/4 600 401-31 -47 +108 +70 +36 N-Trlag Edel 320** 483 +43 +6-29 +89 +7 2012 Apelsvoll Edel 10/5 450 598 +42 +30 +1 +28 +40 +19 Apelsvoll Toria 10/5 450 667 +37 +34 +1 +2 +30 +36 SørØst Edel 3/5 500 476 +9-35 -9 +64 +79 Hedmark Edel 3/5 580 596 +21-28 +16 +106 +79 N-Trlag Edel 520 797 +6-2 -94 +84 +19 * Grunnlag for gjødslingsplan ** se tekst Sesongen 2012 var også preget av mange nedbørsdager Men i de fleste tilfeller (lokale unntak) var det ikke store nedbørsoverskudd som skulle tilsi utvasking av gjødsel før aksskyting I 2012 ga ekstra gjødsling med 2 kg N/daa økt avling i de to feltene på Apelsvoll, og en øking av tilleggsgjødslinga med ytterligere 2 kg ga tilsvarende avlingsøkning som for de første 2 kg med nitrogen Avlingsnivået i disse feltene var betydelig høyere enn forventet i gjødslingsplanen I de tre øvrige feltene ga ekstra gjødsling dette året en usikker effekt Det er en tendens i alle feltene til en liten meravling for tilleggsgjødsling med 2 kg N/daa, men en liten negativ effekt av ytterligere gjødsling Det var noe legde ved sterkeste gjødsling i Hedmark-feltet Feltet i Nord-Trøndelag hadde svært høyt avlingsnivå, men i dette feltet ga tilleggsgjødsling ikke noen sikker meravling Dette kan skyldes at tilleggsgjødslinga ble utført noe seinere enn planlagt og at det var lite nedbør i mai og fram til St Hans Tilleggsgjødsling har ført til høyere proteininnhold i kornet (tabell 3) Proteininnholdet har økt med 0,6 prosentenheter for tilleggsgjødsling med 2 kg nitrogen, og ytterligere 0,5 prosentenheter for de neste 2 kg nitrogen i gjennomsnitt for 9 felt i 2011-2012 Det gis ikke tillegg eller trekk i pris for proteininnhold i bygg, økingen av proteininnholdet har dermed ingen verdi for korndyrkeren dersom kornet ikke blir brukt til eget kraftfôr Plantevern Meravlingene som er vist for plantevernbehandlingene i tabell 2 er differansen mellom de ulike tiltak, i gjennomsnitt for alle gjødslingsmengder For eksempel er meravlingen for bruk av Acanto Prima lik avlingen for Moddus + Acanto Prima fratrukket avlingen for Moddus (gjsnitt for ledd 7, 8 og 9 fratrukket gjennomsnitt for ledd 4, 5 og 6) Bruk av vekstregulatoren Moddus har stort sett gitt små avlingsutslag og variable resultater To felt skiller seg ut I feltet i Hedmark i 2011 ga bruk av Moddus over 100 kg/daa i meravlinger Dette fordi behandlingen reduserte legda (figur 1) I feltet i Nord-Trøndelag i 2012 har behandling med Moddus gitt en betydelig avlingsnedgang Lite nedbør i mai og begynnelsen av juni er sannsynlig årsak til dette Vekstregulatorer brukt under stressende forhold har en sett i andre forsøk at kan ha en viss negativ effekt Avlingsnedgangen i dette feltet var imidlertid betydelig I gjennomsnitt for de 9 feltene i 2011-2012 ser en at leddene med Moddus aleine (4,5 og 6) har gitt nedsatt hektolitervekt og 1000-kornvekt (tabell 3), og i gjennomsnitt noe redusert avling (sammenlignet med ledd 1, 2 og 3) I 2012 var det bare feltet i Hedmark som hadde noe legde, på de andre feltene var det stående åker En ser av tabell 2 at feltet i Hedmark i 2012 ga en liten avlingsøkning ved bruk av Moddus
Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) 43 Tabell 3 Resultater for avling og kvalitet i gjennomsnitt for 9 av feltene i 2011-2012 Feltet i Hedmark med svært mye legde i 2011 er ikke med i sammendraget Avling 1000 kornvekt, g Strålengde cm Vann Protein Opptatt Hl-vekt % stråknekk % legde % bygg Ledd kg/daa Rel v/høst % N kg/daa kg seint brflekk 1 567 100 17,3 9,3 7,1 65,3 36,5 85 59 1 3 6 2 597 106 17,6 10,0 8,1 65,2 37,5 86 67 1 5 7 3 592 105 18,0 10,3 8,3 65,3 37,4 87 68 24 3 8 % grå øyefl 4 562 100 17,3 9,3 7,1 64,0 35,9 77 64 0 4 8 5 576 102 17,5 10,0 7,8 64,1 35,8 80 56 2 3 11 6 584 104 18,0 10,6 8,4 63,7 35,4 80 62 7 3 12 7 607 108 17,4 9,2 7,6 65,7 38,2 82 51 0 1 2 8 641 114 17,7 9,9 8,6 66,3 38,2 82 57 3 1 1 9 639 113 18,2 10,4 9,0 66,0 38,3 82 56 6 2 3 Korn 10 643 114 17,9 9,2 8,1 66,7 40,0 80 28 0 1 0 11 667 118 18,6 9,8 8,8 67,1 39,8 82 22 2 0 1 12 685 121 18,9 10,4 9,7 67,1 39,3 82 38 6 1 1 P % <0,01 1,2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 4,2 <0,01 0,3 LSD 5 % 34 0,9 0,2 0,5 1,0 1,2 3 20 5 3 9 Ant felt 9 9 9 9 9 9 9 7 2 9 5 800 100 700 Avling kg/daa Legde % 90 Avling kg/daa 600 500 400 300 200 80 70 60 50 40 30 20 Legde ved høsting, % 100 10 0 0 Gjødslingsplan Moddus + 60 g Acanto P Moddus + Acanto P + 75 ml Delaro Gjødslingsplan Moddus + 60 g Acanto P Moddus + Acanto P + 75 ml Delaro Gjødslingsplan Moddus + 60 g Acanto P Moddus + Acanto P + 75 ml Delaro 4 felt 2011 1 felt med mye legde i 2011 5 felt 2012 Figur 1 Hovedeffekter av gjødsling og plantevernbehandlinger i gjennomsnitt for 4 felt i 2011 og ett felt med mye legde i 2011 og 5 felt i 2012
44 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Det har vært notert beskjedne angrep av sjukdommer i de fleste feltene (tabell 3), samtidig som både 2011 og 2012 har hatt gode forhold for sjukdomsutvikling Det har vært angrep av byggbrunflekk i alle felt, i gjennomsnitt for feltene et nivå på 3 5 prosent der det ikke har vært satt inn tiltak Ingen av feltene har hatt kraftige angrep Tidlig behandling med Acanto Prima har redusert angrepet til 0 1 % Den seine behandlingen med Delaro har ikke ført til ytterligere reduksjon I gjennomsnitt for feltene var det større meravlinger for soppbekjempelse i 2012 enn det var i 2011 Feltet i Nord-Trøndelag i 2012 hadde et angrep av grå øyeflekk på ca 5 % og angrep av spragleflekk på omtrent samme nivå Tidlig behandling med Acanto Prima reduserte angrepene, og ga betydelig avlingsøkning Økingen kompenserte for avlingsreduksjonen som Moddus gitt ved samme tidspunkt hadde ført til En behandling ved aksskyting førte ikke til ytterligere reduksjon av angrepene, og ga heller ikke noen sikker avlingsøkning Størst avlingsøkning ved soppbekjempelse var det i feltet i Hedmark i 2012 I dette feltet var det rundt 30 % angrep av grå øyeflekk, og ca 10 % av byggbrunflekk Den tidlige behandlingen med Acanto Prima reduserte angrepene betydelig, og Delaro ved aksskyting ga en ytterligere reduksjon En ser av tabell 2 at disse tiltakene ga store meravlinger i dette feltet Behandlingen med Delaro ved aksskyting har først og fremst redusert angrepene av byggbrunflekk og spragleflekk, men disse sjukdommene har vært beskjedne i de fleste feltene Men tiltaket har påvirket stråkvaliteten, og spesielt har andel av stråknekk blitt betydelig redusert ved behandling ved aksskyting (tabell 3) Figur 2 viser at behandlingen har ført til en høyere hektolitervekt og 1000-kornvekt (de siste ikke vist i fig) Økningen i kornstørrelse var størst i 2011, mens avlingene økte mest ved den seine behandlingen i 2012 Proteininnholdet har vært på samme nivå uavhengig av planteverntiltak De økte avlingene har dermed gitt en økt utnyttelse av nitrogenet Den tidlige behandlingen med Acanto Prima førte til at en fjernet 0,6 kg N/daa mer med kornavlingen enn der det ikke var satt inn soppbekjempelse Der det var behandlet mot sopp to ganger førte en bort noe over 1 kg mer nitrogen per daa Lønnsomhet i tiltakene I bygg gis tillegg og trekk i oppgjørspris etter hektolitervekt Basis er satt til 64, og 2 kg øking i hektolitervekta gir 1 % øking i kornprisen I figur 2 er salgsverdien av kornet i gjennomsnitt for 9 felt i 2011-2012 vist Da er tilleggene/trekkene for hl-vekt med i beregningene for salgsverdien I tillegg viser figuren netto salgsverdi Da er utgiftene til tilleggsgjødsling og plantevernmidler trukket fra Det er ikke trukket fra utgifter til arbeid med tilleggsgjødsling eller planteverntiltak Gjennomsnittlig hektolitervekt er også vist i figuren Tilleggsgjødsling med 2 kg N/daa har vært lønnsomt i gjennomsnitt for forsøkene En har fått ca 40 kr/ daa for å utføre arbeidet Bruk av Moddus har gitt en svak avlingsnedgang i gjennomsnitt, og har i tillegg gitt lavere utbetalingspris pr kg korn på grunn av redusert hektolitervekt Behandlingen var ikke lønnsom i gjennomsnitt for de 9 feltene For feltet i Hedmark i 2011 som ikke er med i gjennomsnittet, var imidlertid behandlingen svært lønnsom Plantevernbehandlingen med Moddus og Acanto Prima ga snaut 70 kr/daa til dekking av arbeidet Det er soppbekjempelsen som gir lønnsomheten her, både i avling og i høyere hektolitervekt Soppbekjempelsen ved aksskyting har gitt ytterligere avlingsøkning, og ytterligere øking av hektolitervekten Denne behandlingen har gitt ca 35 kr/daa til dekking av arbeidet De fire feltene på Apelsvoll ble i tillegg til de øvrige tiltakene behandlet med 75 ml Delaro ved blomstring I gjennomsnitt for de fire feltene ga dette tiltaket en liten avlingsøkning og en øking av hektolitervekten med 0,5 enheter Det økonomiske resultatet for denne behandlingen var imidlertid en nedgang i netto salgsverdi på 5 kr/daa Det var ingen sikre samspill mellom plantevernbehandlinger og gjødslingseffekter i gjennomsnitt for feltene Det vil for eksempel si at en ikke kan påvise sikkert at en har mer igjen for sterkere gjødsling der en setter inn soppbekjempelse ved skyting selv om gjennomsnittsresultatene i figur 2 kan tyde på det Det er for store forskjeller fra felt til felt
Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) 45 1700 1600 1500 Salgsverdi kr/daa Netto salgsverdi kr/daa Hl-vekt Gjennomnsitt for 9 felt 2011-2012 1 behandling 2 behandlinger 68 67 1400 1300 1200 66 65 1100 64 1000 900 800 63 62 Korn Gjplan Gjplan kr/daa Hl-vekt, kg Gjplan Gjplan + 60 g Acanto Prima + 60 g Acanto Prima + 75 ml Delaro Figur 2 Salgsverdi i kr/daa og netto salgsverdi (fratrukket gjødsel- og plantevernkostnader) i kr/daa og hl-vekt i gjennomsnitt for 9 felt i 2011-2012 Oppsummering Resultatene viser at avlingene kan variere mye avhengig av de valg korndyrkeren gjør med hensyn til tilleggsgjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Dette er likevel bare et utvalg blant tiltakene korndyrkeren gjør i praksis Avgjørelser omkring andre forhold som vekstskifte, arts-/sortsvalg, jordarbeidingsmetode/-tidspunkt og ugrasbekjempelse med flere, kan ha minst like stor betydning for resultatet Fasiten for hva som er de optimale valgene har en ikke før etter innhøstingen Resultatene viser imidlertid at det kan variere betydelig fra felt til felt hvilke tiltak som gir positiv effekt På den annen side kan enkelte tiltak også gi negativ avlings- og kvalitetsrespons, i tillegg til kostnadene ved å utføre tiltaket Eksempler på dette i disse forsøkene er mangelen på eller negativt utslag for bruk av vekstregulator når det ikke blir legde, og negativ effekt av tilleggsgjødsling når det blir mye legde Avgjørelser om tiltak i vekstsesongen må skje på det enkelte skiftet Resultatene viser at en sort som Edel har et svært høyt avlingspotensial når forholdene ligger til rette Videre viser de også at selv om en i gjødslingsplanen forventer en moderat avling, vil ikke avlingen begrenses til dette nivået dersom forholdene blir gode Forsøksfaktorene som ble prøvd her ga ikke store forskjeller på de kvalitetsparameterne som ble undersøkt, men for hl-vekt var utslagene likevel tydelige mellom forsøksleddene Disse forsøkene skal også gjennomføres i 2013, og endelige konklusjoner blir tatt når undersøkelsene er avsluttet Et tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning er nødvendig for å fremme økt norsk kornproduksjon Konkret må dette innebære betydelig opptrapping av forsøksvirksomhet knyttet til arter, sorter og dyrkingstekniske faktorer, og ikke minst kombinasjonen av faktorer Dette gir nødvendig kunnskapsgrunnlag for en videreutvikling av rådgivingsverktøy som varslingstjenester av ulike typer, samt mer målrettede og riktige anbefalinger med hensikt å bidra til en optimalisering av korndyrkernes valg