Verdiskaping i Nord-Norge

Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018

Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 TF-notat nr: 19/2018 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 10. mars 2018 ISBN 978-82-336-0141-6 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Prosjekt: Regionale analyser 2018 Prosjektnr.: 20180290 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sametinget Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Notatet gir en oversikt over hovedtrekkene i utviklingen av verdiskaping, produktivitet og arbeidsplassvekst i næringslivet i Nord-Norge. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Verdiskaping i Nord-Norge

Forord Dette notatet gir en kort oversikt over hovedtrekk i utviklingen av verdiskaping, produktivitet og arbeidsplassvekst i næringslivet i Nord-Norge i årene 2008-2016. Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Sametinget. Bø, 10. mars 2018 Knut Vareide Prosjektleder Verdiskaping i Nord-Norge 3

Innhold Sammendrag... 5 1. Innledning... 6 2. Verdiskaping... 7 2.1 Utvikling i verdiskaping i Nord-Norge... 7 2.2 Utvikling i verdiskaping i Nord-Norge, indeksert... 8 2.3 Vekst i verdiskaping i 2016... 9 2.4 Hvilke bransjer skjer verdiskapingen?... 10 2.5 Utvikling i verdiskaping i bransjer i Nord-Norge... 11 2.6 Strukturen i Nord-Norge... 13 3. Produktivitet... 15 3.1 Produktivitetsutvikling i Nord-Norge... 15 3.2 Produktivitet i ulike bransjer... 17 3.3 Bransjejustert produktivitet... 18 4. Arbeidsplassutviklingen... 20 4.1 Arbeidsplassutviklingen indeksert... 21 4 Verdiskaping i Nord-Norge

Sammendrag Nord-Norge har hatt en oppsiktsvekkende sterk vekst i verdiskaping i 2015 og 2016. Veksten i verdiskaping har vært langt sterkere enn ellers i landet. Næringslivet har ikke hatt tilsvarende vekst i antall ansatte. Det har gjort at produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge har blitt langt bedre. Næringslivet i Nord-Norge har nå mer verdiskaping per ansatt enn næringslivet ellers i landet. Næringslivet i Nord-Norge har hatt langt sterkere vekst i verdiskapingen i næringslivet i 2015 og 2016 enn de andre fylkene. Veksten i verdiskaping har vært spesielt sterk innen bransjer som fisk (fiske og havbruk) og næringsmiddelindustri. Verdiskapingen i fisk har blitt mer enn firedoblet mellom 2008 og 2016. Den høye veksten i verdiskaping i Nord-Norge er imidlertid ikke begrenset til fisk og fiskeforedling. 17 av 20 bransjer har hatt sterkere vekst i verdiskaping i Nord- Norge enn i resten av landet. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Nord-Norge har ikke vært spesielt sterk. Fram til 2015 var det svakere utvikling i antall arbeidsplasser i Nord-Norge enn i resten av landet. I 2016 fikk næringslivet i Nord-Norge en vekst på 1,4 prosent, mens det var en nedgang på 0,3 prosent i antall arbeidsplasser i resten av landet. Det var altså først i 2016 at den høye veksten i verdiskaping i Nord-Norge ga seg utslag i bedre arbeidsplassutvikling enn i resten av landet. Ettersom verdiskapingen i Nord-Norge har hatt en sterk økning mens antall arbeidsplasser ikke har økt tilsvarende, har produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge blitt betydelig bedre. Fram til 2014 hadde næringslivet i Nord-Norge langt lavere produktivitet enn næringslivet i resten av landet. I 2016 har næringslivet i Nord-Norge blitt mer produktivt enn ellers i landet. En del av årsaken til at næringslivet i Nord-Norge har blitt mer produktivt enn gjennomsnittet for Norge, er at det er en høy konsentrasjon av bransjer i Nord-Norge med generelt høy produktivitet, som for eksempel fisk og el-produksjon. Det har vært en svært sterk vekst i produktiviteten innen fisk, en bransje som utgjør en stor andel av næringslivet i Nord-Norge. Men selv om vi korrigerer for bransjestrukturen, har det vært bedre vekst i produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge enn i resten av landet. Verdiskaping i Nord-Norge 5

1. Innledning Om å måle verdiskapingen Verdiskapingen i en bedrift er salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Alternativt kan vi finne verdiskapingen gjennom å summere driftsresultatet med lønnskostnadene. Det gir det samme tallet. En bedrifts verdiskaping er det beløpet som fordeles til ansatte, eiere, de som finansierer bedriften og til skatt. Vi kan beregne verdiskapingen i næringslivet i et område gjennom å summere verdiskapingen i alle foretakene. Et problem er at mange foretak har virksomhet i flere kommuner og fylker. Verdiskapingen vil da bli registrert der foretaket har hovedkontor. Dette har vi løst gjennom å bruke SSBs bedrifts- og foretaksregister. I dette registeret er foretakene splittet opp dersom de har virksomhet innenfor flere bransjer og dersom virksomheten er spredt på flere kommuner. Vi fordeler da verdiskapingen i foretak med produksjon i flere kommuner proporsjonalt med antall ansatte på hvert sted. Vi får bare tatt med foretak som er regnskapspliktige. Det betyr at små enkeltmannsselskap ikke er med i statistikken. Regnskap for enkeltmannsselskap er ikke tilgjengelige i regnskapsregisteret. Slike enkeltmannsforetak har i sum en forholdvis liten andel av verdiskapingen. Dette vil således ikke har mye å si når vi sammenlikner utviklingen i verdiskaping i ulike områder. Når vi går videre og presenterer statistikk over verdiskapingen, konsentrerer vi oss om verdiskapingen i næringslivet. Vi har også utelatt to bransjer i denne statistikken. Det er utvinning av olje og gass og finansnæringen. Olje- og gassutvinning foregår som kjent til havs, og det er derfor litt tilfeldig hvor verdiskapingen blir plassert geografisk. Produktivitet er definert som verdiskaping per ansatt. Vi har brukt SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk for å beregne antall ansatte. Vi har beregnet produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge og vist utviklingen siden 2008. Til slutt har vi kort vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. For å beregne antall arbeidsplasser har vi også her brukt data fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. 6 Verdiskaping i Nord-Norge

2. Verdiskaping I dette kapitlet skal vi vise utviklingen i verdiskapingen i Nord-Norge sammenliknet med utviklingen i verdiskaping ellers i landet. Beregningene er hentet fra foretakenes innsendte regnskap og fordelt på de steder for foretakene har ansatte. 2.1 Utvikling i verdiskaping i Nord-Norge Vi skal først se på sum verdiskaping i bedriftene i næringslivet i de tre nordligste fylkene. 60 000 090 50 000 090 40 000 090 Finnmark Nordland Troms 51 153 997 35 189 716 30 000 090 20 000 090 15 266 083 10 000 090 90 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Figur 1: Verdiskaping i 1000 kr i Finnmark, Troms og Nordland. Nordland har størst verdiskaping av de tre nordligste fylkene. Samlet verdiskaping i 2016 var 51 mrd kr. Verdiskapingen i 2017 får vi ikke målt før alle regnskap er registrert. Det skjer først etter sommeren 2018. I Troms var verdiskapingen i næringslivet 35 mrd kr i 2016. Finnmark hadde 15 mrd kr i verdiskaping. Alle de tre nordligste fylkene har hatt en sterk vekst i verdiskapingen de siste to årene. Verdiskapingen er målt i løpende kroner. Det betyr at det ikke er tatt hensyn til inflasjon. Verdiskaping i Nord-Norge 7

2.2 Utvikling i verdiskaping i Nord-Norge, indeksert For å vurdere veksten i verdiskapingen i de nordligste fylkene har vi indeksert veksten og sammenliknet med veksten på landsbasis. 210 190 170 Finnmark Nordland Norge Troms Nord-Norge 190 185 164 150 147 130 130 110 90 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Figur 2: Verdiskapingen, indeksert slik at nivået i 2008=100. Når vi indekserer på denne måten, kan vi se at det har vært vesentlig sterkere vekst i verdiskapingen i de tre nordligste fylkene enn i resten av landet. I Norge har det vært en vekst i verdiskaping på 30 prosent mellom 2008 og 2016. I Nordland har veksten vært 47 prosent. Troms har hatt en vekst på 85 prosent, mens Finnmark har hatt hele 90 prosent vekst. Hvis vi ser på Nord-Norge som helhet, var utviklingen i verdiskaping mellom 2008 og 2014 ikke særlig ulik utviklingen i landet ellers. De siste to årene har det imidlertid vært en mye sterkere vekst i verdiskapingen i Nord-Norge enn ellers i landet. Nord-Norge har hatt en vekst i verdiskapingen på 64 prosent mellom 2008 og 2016. I Norge har veksten vært 30 prosent i denne perioden. Det vil si at Nord-Norge har hatt en vekst i verdiskaping som er 34 prosentpoeng høyere enn landet. Mesteparten av denne differansen har blitt skapt de siste to årene. 8 Verdiskaping i Nord-Norge

2.3 Vekst i verdiskaping i 2016 Veksten i samlet verdiskaping i næringslivet i fylkene i 2016 er vist i figuren under. Nordland Troms Finnmark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hedmark Oslo Buskerud Telemark Vestfold Østfold Aust-Agder Akershus Oppland Vest-Agder Hordaland Rogaland Møre og Romsdal -11.7-13.7-15.2 16.0 14.7 14.6 13.6 9.7 7.1 6.8 5.7 5.4 5.1 4.1 3.4 3.1 2.0 1.4 0.6-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 Figur 3: Prosentvis vekst i verdiskaping fra 2015 til 2016. Nordland hadde den sterkeste veksten i verdiskaping fra 2015 til 2016 av alle fylkene, med en vekst på 16 prosent. Troms ble nummer to og Finnmark nummer tre, med vekst på henholdsvis 14,7 og 14,6 prosent. De tre nordligste fylkene hadde den sterkeste veksten i verdiskaping av fylkene i 2016. Samtidig hadde de tre mest oljeavhengige fylkene, Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland den mest negative utviklingen i verdiskapingen i dette året. Utviklingen i 2015 var ganske lik utviklingen i 2016. Det er innlysende at det har vært sterke strukturelle drivkrefter bak denne regionale utviklingen. Oljebasert næringsliv har krympet etter oljekrisen og fått en nedgang i verdiskapingen. Oljekrisen førte samtidig til at kronekursen har holdt seg lav, slik at annet konkurranseutsatt næringsliv har fått bedre kår. Fylkene i nord har mye av verdiskapingen i fisk, havbruk og prosessindustri. Dette er bransjer som har «tjent» på oljekrisen. Lav kronekurs gir bedre priser på produktene i disse bransjene, noe som øker verdiskapingen direkte. Verdiskaping i Nord-Norge 9

2.4 I hvilke bransjer skjer verdiskapingen? I figuren under har vi fordelt verdiskapingen i næringslivet i Nord-Norge på de ulike bransjene. Bygg og anlegg Fisk Transport Handel Næringsmidler Diverse Forr tjenesteyting Lokal Agentur og Engros Prosessindustri El-Produksjon Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Anna industri Overnatting Servering Aktivitet Utleie av arbeidskraft Gruve Olje og gass Landbruk 5.2 5.4 4.4 4.1 4.0 3.7 3.8 3.5 3.3 2.7 3.0 2.5 2.5 2.5 2.2 2.0 1.6 2.0 1.7 1.6 1.3 1.2 1.2 1.1 1.1 1.1 1.1 1.0 0.8 0.6 0.2 0.3 0.1 0.1 11.7 7.9 9.4 9.5 9.7 9.1 6.4 6.2 2016 2015 13.3 13.8 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Figur 4: Verdiskaping i ulike bransjer i de tre nordligste fylkene. Fiske og havbruk (fisk) har den største verdiskapingen av de ulike bransjene i 2016. Det ble skapt verdier for 13,8 mrd kr i fiske og havbruk i Nord-Norge i dette året. Deretter kommer bygg og anlegg, transport, handel og næringsmidler. Det har vært en sterk vekst i verdiskapingen i fiske og havbruk fra 2015 til 2016. En stor del av den sterke veksten i verdiskapingen i de nordligste fylkene kan derfor tilskrives vekst i verdiskaping i fiske og havbruk. Næringsmiddelindustrien har også hatt vekst. En stor del av næringsmiddelindustrien i nord er knyttet til foredling av fisk. Når vi ser utviklingen i verdiskaping i de ulike bransjene, er det tydelig at veksten innen fisk har hatt stor betydning. Verdiskapingen kan øke som følge av at det fanges og produseres mer (flere kg fisk) eller at prisene øker. Den sterke veksten i verdiskapingen innen fisk skyldes en kombinasjon av volumvekst og prisvekst. For å forstå den sterke utviklingen i verdiskaping, er det interessant å se hvordan utviklingen har vært i de ulike bransjene. 10 Verdiskaping i Nord-Norge

2.5 Utvikling i verdiskaping i bransjer i Nord-Norge I tabellen under har vi vist utviklingen i verdiskaping i de enkelte bransjene, indeksert slik at nivået i 2008=100. I nest siste kolonne viser vi samlet verdiskaping i bransjen i 2006, og i siste kolonne vises andelen som bransjen har av verdiskapingen i næringslivet i Nord-Norge. Tabell 1: Utvikling i verdiskaping fra 2008 til 2016, indeksert slik at nivået i 2008=100, samt verdiskaping i mrd kr i 2016 og bransjens andel av verdiskaping i næringslivet i Nord-Norge (unntatt finans og oljeutvinning). 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Verdiskap 2016 mrd Andel 2016 Fisk 100 109,4 184,2 148,0 123,1 188,9 189,3 237,0 413,9 13,8 15,2 Næringsmidler 100 117,8 134,2 154,3 143,9 173,6 181,3 203,1 248,8 6,4 7,0 Lokale næringer 100 107,3 111,1 122,3 133,6 130,2 146,4 172,7 183,0 4,0 4,4 Teknisk/vitenskap 100 87,7 113,3 124,6 141,6 141,1 154,4 163,3 181,3 2,2 2,4 Bygg og anlegg 100 98,3 101,2 113,3 122,9 115,6 128,6 159,1 179,6 13,3 14,6 Diverse 100 105,0 131,3 126,3 127,0 122,2 131,2 152,4 176,4 6,2 6,8 Gruve 100 84,1 112,2 177,2 161,7 140,1 138,9 126,2 165,4 0,8 0,9 Servering 100 101,6 103,0 112,8 119,6 109,7 125,9 153,7 162,4 1,2 1,3 Forr tjenesteyting 100 107,3 111,0 115,6 121,7 116,0 128,9 150,8 158,6 4,4 4,8 Utleie av arbeidskraft 100 99,1 90,8 116,2 112,3 125,2 144,2 138,6 153,9 1,1 1,2 Anna industri 100 104,3 104,0 131,4 137,1 121,2 124,7 141,3 153,4 1,7 1,9 Overnatting 100 98,3 97,5 117,4 122,6 117,0 124,8 145,1 150,0 1,3 1,4 Aktivitet 100 104,3 101,5 121,8 123,1 104,4 115,0 139,5 146,5 1,1 1,2 Handel 100 105,8 108,2 112,6 115,1 113,8 121,3 137,2 145,2 9,7 10,6 Transport 100 99,1 108,7 118,0 118,9 122,4 136,6 141,3 140,2 9,4 10,4 Agentur og Engros 100 90,9 90,7 91,2 95,1 90,9 83,9 100,0 107,3 3,8 4,1 Verkstedindustri 100 67,4 68,9 55,6 78,4 75,8 83,0 96,6 98,9 2,5 2,8 Tele og IKT 100 113,6 107,2 109,4 122,4 110,9 112,2 122,7 96,2 1,6 1,8 Prosessindustri 100 26,4 72,9 26,2 59,6 39,6 43,1 74,1 91,2 3,3 3,7 El-Produksjon 100 89,5 103,6 98,9 96,9 83,2 79,4 71,7 87,4 3,0 3,3 Totalsum 100 96,3 109,9 110,7 115,7 115,9 123,5 142,2 164,1 91,1 100,0 Fisk (fiske og havbruk) har hatt mer enn firedobling av verdiskapingen mellom 2008 og 2016. Fiske og havbruk har blitt den største enkeltbransjen når det gjelder verdiskaping. Den sterke veksten skyldes at volumet (antall kg) har økt, samtidig som også prisene har økt. Næringsmiddelindustrien har hatt den nest største veksten i verdiskaping mellom 2008 og 2016. Mesteparten av næringsmiddelindustrien i Nord-Norge er knyttet til foredling av fisk. Den sterke veksten i næringsmiddelindustrien er således knyttet til at volumet av produksjonen av fisk har økt. Innen foredling er det antakelig ikke så viktig at prisene øker, siden foredlingsindustrien får økte kostnader til innkjøp av fisk som råvare. Prisøkninger slår dermed først og fremst ut i verdiskapingen i første ledd. Mange andre bransjer har også hatt en sterk økning i verdiskapingen. Det er bare fire bransjer som har hatt nedgang i verdiskaping mellom 2008 og 2016. Verkstedindustrien fikk et fall i verdiskaping mellom 2008 og 2011, men har vokst mellom 2011 og 2016. Prosessindustrien hadde et svært sterkt fall mellom 2008 og 2011 (2008 var et historisk godt år Verdiskaping i Nord-Norge 11

for prosessindustrien). Prosessindustrien har imidlertid økt sin verdiskaping vesentlig etter oljekrisen på slutten av 2014. Verdiskapingen i el-produksjon var noe lavere i 2016 enn i 2008. Utviklingen i verdiskaping i de ulike bransjene i Nord-Norge må ses i sammenheng med den nasjonale utviklingen i de samme bransjene. I figuren under er veksten på landsbasis i de ulike bransjene mellom 2008 og 2016 vist: Fisk Servering Lokale næringer Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting Næringsmidler Handel Aktivitet Olje og gass tjenester Tele og IKT Agentur og Engros Overnatting Utleie av arbeidskraft Anna industri Transport Teknisk/vitenskap Verkstedindustri Gruve Prosessindustri El-Produksjon -2.5-12.6-13.9-22.5-24.3 76.1 72.1 66.9 58.1 57.3 53.2 38.7 36.4 34.1 31.2 23.7 18.2 17.6 13.6 1.2-50 0 50 100 150 200 250 300 283.4 Figur 5: Prosentvis vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Norge fra 2008 til 2016. Det klart mest iøynefallende trekket i utviklingen etter 2008 er den svært sterke veksten i verdiskapingen innen fisk. Verdiskapingen i denne bransjen har vært på nesten 300 prosent siden 2008, noe som betyr at verdiskapingen nesten har blitt firedoblet. Den sterke veksten i verdiskaping innen fisk i Nord-Norge reflekterer dermed den nasjonale utviklingen. Veksten i verdiskaping i fisk i Nord-Norge (313,9 prosent) har vært litt sterkere enn veksten på landsbasis, men ikke mye sterkere. Andre bransjer, som servering, lokale næringer, bygg og anlegg, diverse, forretningsmessig tjenesteyting og næringsmidler har også hatt en vekst på over 50 prosent siden 2008, vel og merke i løpende kroner. Fem bransjer har lavere verdiskaping i nominelle kroner i 2016 enn i 2008: el-produksjon, prosessindustri, gruver, verkstedindustri og teknisk/vitenskapelige tjenester. 12 Verdiskaping i Nord-Norge

2.6 Strukturen i Nord-Norge Næringslivet i Nord-Norge er sammensatt forskjellig fra andre deler av landet. Vi kan illustrere disse forskjellene med å se på bransjens andel av verdiskapingen i Nord-Norge dividert med bransjen andel av verdiskapingen i Norge. Der tallet er 1, vil andelen være den sammen som i landet. Hvis tallet er 2, vil andelen være dobbelt så stor som i landet. Fisk Gruve Næringsmidler Overnatting El-Produksjon Transport Handel Lokal Bygg og anlegg Prosessindustri Servering Aktivitet Diverse Anna industri Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Landbruk Teknisk/vitenskap Verkstedindustri Agentur og Engros Tele og IKT Olje og gass 1.5 1.4 1.2 1.1 1.1 1.1 1.0 0.9 0.9 0.8 0.8 0.7 0.6 0.6 0.5 0.4 0.4 0.3 0.1 2.0 2.4 0 1 2 3 4 5 6 4.9 Figur 6: Lokaliseringskvotienter for bransjene i Nord-Norge. Bransjens andel av næringslivets verdiskaping i Nord-Norge delt på andelen av bransjens verdiskaping i Norge. Nord-Norge har nesten fem ganger så høy konsentrasjon av fiske og havbruk som i resten av landet. Gruvedrift og næringsmiddelindustri har også mer enn dobbelt så stor andel av næringslivets verdiskaping i Nord-Norge. Overnatting utgjør også 50 % større andel i Nord-Norge. Elproduksjonen er også en relativt stor bransje i Nord-Norge. Verdiskapingen innen fisk ble, som vi har sett tidligere, nesten firedoblet på landsbasis mellom 2008 og 2016. Ettersom andelen som fisk utgjør av samlet verdiskaping er nesten fem ganger større i Nord-Norge enn på landsbasis, har denne utviklingen gitt en kraftig vekstimpuls til verdiskapingen i Nord-Norge. Etter 2014 har oljebasert næringsliv og verkstedindustri hatt nedgang. Denne nedgangen har i liten grad rammet Nord-Norge, fordi konsentrasjonen av oljebasert næringsliv har vært liten i nord. Dermed synes hovedårsaken til den sterke veksten i verdiskapingen i Nord-Norge å være strukturell. De bransjene som Nord-Norge har mye av, spesielt fiske og havbruk, har hatt sterk vekst i Norge. Verdiskaping i Nord-Norge 13

Det er interessant å se hvordan verdiskapingen i de ulike bransjene i Nord-Norge har utviklet seg sammenliknet med resten av landet. Tabell 2: Utvikling i verdiskaping i bransjer i Nord-Norge, indeksert slik at nivået i 2008=100 og veid mot utvikling i tilsvarende bransje på landsbasis. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gruve 100 119,8 122,1 227,6 201,4 174,1 161,3 173,3 192,0 Teknisk/vitenskap 100 105,2 118,7 127,5 126,4 125,2 127,2 132,9 185,9 Næringsmidler 100 110,5 117,2 128,7 119,5 144,9 142,1 143,0 162,5 Transport 100 109,7 116,2 115,8 113,9 109,1 107,5 107,2 138,5 Anna industri 100 110,0 111,8 132,1 128,9 118,7 118,5 126,2 135,1 Utleie av arbeidskraft 100 113,9 99,2 101,1 85,2 100,2 107,8 115,8 130,9 Overnatting 100 108,3 109,3 114,9 112,9 111,6 112,0 121,6 126,9 Prosessindustri 100 75,5 124,2 62,9 99,9 83,7 87,5 95,8 117,6 El-Produksjon 100 103,4 123,4 118,2 124,6 105,8 100,8 121,5 115,4 Verkstedindustri 100 69,3 76,1 62,0 79,1 79,0 80,9 102,0 113,1 Diverse 100 93,7 107,5 103,8 96,9 89,9 93,9 108,5 111,5 Fisk 100 88,7 95,7 86,8 98,7 96,4 95,1 104,1 108,0 Bygg og anlegg 100 98,2 100,9 98,3 94,5 90,6 91,9 103,2 107,6 Aktivitet 100 111,8 104,9 112,1 105,1 102,9 101,1 107,7 107,4 Lokale næringer 100 104,1 100,8 101,8 100,8 100,8 103,9 104,8 106,3 Handel (detalj) 100 105,2 103,5 100,0 99,7 102,2 101,8 103,9 104,7 Forr. tjenesteyting 100 95,7 90,1 93,1 90,5 86,9 90,6 97,6 100,9 Servering 100 100,0 96,6 95,4 93,8 90,6 85,6 93,4 92,2 Agentur og Engros 100 91,4 86,1 76,7 82,5 83,1 76,3 88,5 86,7 Tele og IKT 100 100,6 96,4 91,4 94,8 87,2 78,7 82,8 73,3 Totalsum 100 98,0 108,3 102,9 100,8 101,9 101,1 111,8 128,9 I tabellen over har vi veid de indekserte verdiene mot utviklingen på landsbasis. Der indeksverdiene er lik 100 har utviklingen i Nord-Norge vært lik landets. Av de 20 bransjene er det bare tre som ikke har hatt en sterkere vekst i verdiskaping i Nord-Norge enn i resten av landet. 17 av 20 bransjer har hatt bedre vekst i verdiskaping i Nord-Norge enn i resten av landet. Verdiskapingen innen fisk i Nord-Norge ble firedoblet mellom 2008 og 2016, som vi så på forrige side. I tabellen over ser vi at Nord-Norge har hatt en relativ vekst i verdiskapingen i fisk på 8 prosent. Det vil si at den sterke veksten i verdiskaping innen fisk har vært et nasjonalt fenomen og at veksten i Nord-Norge bare har vært litt sterkere enn ellers i landet. De bransjene som har hatt svært sterk vekst i Nord-Norge i forhold til resten av landet, er først og fremst gruvedrift, teknisk/vitenskapelige tjenester og næringsmiddelindustri. I disse bransjene har veksten i verdiskaping i Nord-Norge vært 50 til 100 prosent sterkere enn i resten av landet. Tabellen viser at næringslivet i Nord-Norge har hatt en bedre vekst i verdiskaping enn resten av landet i mange andre bransjer enn fisk. Forklaringen på den svært gode utviklingen i verdiskaping i Nord-Norge er dermed ikke bare at det har vært gode tider for fiske og havbruk. 14 Verdiskaping i Nord-Norge

3. Produktivitet Begrepet produktivitet henger nøye sammen med verdiskaping. Produktivitet er verdiskaping per ansatt. Høy produktivitet betyr at det skapes store verdier per ansatt. Det er viktig, ettersom det betyr at bedriftene kan gi høyere lønn og beholde mer av omsetningen i form av overskudd. 3.1 Produktivitetsutvikling i Nord-Norge Utviklingen i produktivitet i næringslivet i Nord-Norge og Norge er vist i figuren under. 800 700 600 521 527 543 567 598 589 624 686 617 698 687 500 400 405 400 458 457 476 474 499 300 200 Norge 100 Nord-Norge 0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Figur 7: Produktivitet (verdiskaping per ansatt) i næringslivet (unntatt finans og oljeutvinning) i Norge og Nord-Norge. Produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge var langt under landsgjennomsnittet mellom 2008 og 2014. Så sent som i 2014 var verdiskapingen per ansatt i næringslivet i Nord-Norge 499 000 kr per ansatt, mens verdiskapingen per ansatt i næringslivet på landsbasis var 624 000. Produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge var således mindre enn 80 prosent av produktiviteten i næringslivet på landsbasis. I 2015 og 2016 økte produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge mye sterkere enn ellers i landet. I 2016 var produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge blitt høyere enn i resten av landet. I Nord- Norge var det en verdiskaping på 698 000 kr per ansatt i 2016, mens verdiskapingen per ansatt i Norge va 687 000 kr. Produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge har dermed økt fra under 80 prosent av landsgjennomsnittet til 102 prosent av landsgjennomsnittet på disse to årene. Verdiskaping i Nord-Norge 15

Vi kan se hvordan produktiviteten varierer mellom de ulike fylkene i figuren under. Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Akershus Finnmark Nordland Buskerud Troms Hordaland Sør-Trøndelag Telemark Vest-Agder Hedmark Vestfold Østfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oppland 780.8 751.2 743.7 727.5 706.5 705.6 682.4 681.7 680.3 662.5 635.6 623.3 620.7 593.2 590.2 572.6 567.9 546.1 515.4 0 200 400 600 800 Figur 8: Produktiviteten i næringslivet unntatt finans og oljeutvinning i fylkene i Norge i 2016. 1000 kr per ansatt. Oslo hadde høyest produktivitet av fylkene i 2016, fulgt av Sogn og Fjordane, Rogaland og Akershus. Finnmark og Nordland var henholdsvis nummer fem og seks av fylkene når det gjelder produktivitet i dette året, mens Troms var nummer åtte. Alle de tre fylkene i nord hadde altså en produktivitet over middels av norske fylker. Rogaland Oslo Hordaland Telemark Møre og Romsdal Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Østfold Hedmark Oppland Troms Nord-Trøndelag Finnmark 625.6 596.1 590.0 581.8 557.6 524.4 519.5 472.6 467.7 464.7 454.9 438.0 429.8 429.2 416.6 363.6 355.6 349.0 344.7 0 200 400 600 800 Figur 9: Produktiviteten i næringslivet unntatt finans og oljeutvinning i fylkene i Norge i 2008. 1000 kr per ansatt. Kontrasten er stor når vi sammenlikner med situasjonen i 2008. Da hadde Finnmark lavest produktivitet av alle fylkene, mens Troms hadde tredje lavest produktivitet. 16 Verdiskaping i Nord-Norge

3.2 Produktivitet i ulike bransjer Når vi skal analysere utviklingen i produktivitet og forskjellene i produktivitet mellom ulike områder, må vi ta i betraktning at produktiviteten varierer sterkt mellom ulike bransjer. Ulike bransjer har også ulik utvikling i produktiviteten. El-Produksjon Fisk Prosessindustri Olje- og gasstjenester Agentur og Engros Gruve Tele og IKT Næringsmidler Teknisk/vitenskap Transport Verkstedindustri Bygg og anlegg Anna industri Forr tjenesteyting Diverse Utleie av arbeidskraft Handel Lokale næringer Overnatting Servering Aktivitet 4 451 3 201 1 297 1 155 988 983 947 834 828 808 2008 790 2016 728 670 660 655 515 437 401 392 295 239 0 2 000 4 000 6 000 Figur 10: Produktivitet i ulike bransjer i Norge i 2008 og 2016. De to bransjene el-produksjon og fisk har langt høyere produktivitet enn de andre bransjene i 2016. I el-produksjon var det en verdiskaping på 4,45 mill kr per ansatt i 2016. I 2008 var det faktisk enda større produktivitet i el-produksjonen. Da var verdiskapingen over 5 mill kr per ansatt. I fisk var det en verdiskaping på 3,2 mill kr per ansatt i 2016. I 2008 var det bare en verdiskaping på 0,58 mill kr i fiske og havbruk. Produktiviteten i fiske og havbruk har dermed blitt seks ganger høyere mellom 2008 og 2016. Nord-Norge har en større andel av verdiskapingen i de to høyproduktive bransjene el-produksjon og fisk. Det bidrar naturlig nok til at produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge er høy. Samtidig har den svært sterke veksten i produktiviteten innen fisk betydd mye for Nord-Norge. Ellers kan vi se at produktiviteten i besøksnæringene (handel, overnatting, servering og aktiviteter), som er de grønne søylene i diagrammet, har vesentlig lavere verdiskaping per ansatt enn de andre bransjene. Det er i basisnæringene (de røde søylene) vi finner den høyeste produktiviteten. Verdiskaping i Nord-Norge 17

3.3 Bransjejustert produktivitet Høy produktivitet i næringslivet i et område kan skyldes to ganske ulike forhold. For det første at bedriftene i området er mer produktive enn tilsvarende bedrifter andre steder. For det andre kan det skyldes at bedriftene er konsentrert i bransjer som generelt har høyere produktivitet. I det siste tilfellet kan næringslivet i et område ha høy produktivitet selv om bedriftene er mindre produktive enn tilsvarende bedrifter i andre områder. For å beregne slike effekter kan vi først beregne hvilken produktivitet et område ville hatt, dersom alle enkeltbransjene hadde samme produktivitet som gjennomsnittet for landet. Dette vil da være forventet produktivitet. Deretter kan vi se om produktiviteten avviker fra denne forventningen. Dette restleddet vil da være bransjejustert produktivitet. Hvis den bransjejusterte produktiviteten er positiv, betyr det at bedriftene i området er mer produktive enn bedrifter i tilsvarende bransjer i resten av landet. I figuren under kan vi se hvordan vi kan dekomponere produktiviteten i fylkene i forventet og bransjejustert produktivitet. Forventet Bransjejustert Oslo Akershus Rogaland Buskerud Hedmark Troms Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Telemark Vest-Agder Vestfold Østfold Finnmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Oppland Møre og Romsdal - 2.2-6.7-16.4-17.5-43.1-49.9-63.9-66.8-71.3-80.2-91.2-92.8-109.1-152.1 685.8 683.8 702.1 650.4 600.5 683.9 757.8 678.9 697.8 748.7 685.5 687.3 660.0 661.5 786.7 659.1 638.9 624.5 724.7 95.0 43.7 41.6 32.0 20.1-200 0 200 400 600 800 1 000 Figur 11: Forventet produktivitet ut fra bransjestrukturen og bransjejustert produktivitet i næringslivet i fylkene i 2016. Finnmark har den høyeste forventede produktiviteten av fylkene. Det er fordi det er en høy andel av næringslivet i høyproduktive bransjer. Nordland har den tredje høyeste forventede produktiviteten. Finnmark og Nordland har altså høy produktivitet i næringslivet fordi en stor andel av næringslivet er i bransjer som har høy produktivitet. Når vi justerer for bransjestrukturen, er produktiviteten i næringslivet i Nordland og Finnmark lavere enn forventet. Bedriftene i Nordland 18 Verdiskaping i Nord-Norge

og Finnmark er dermed litt mindre produktive enn bedrifter i samme bransje ellers i landet. Troms har lavere forventet produktivitet enn Finnmark og Nordland, men har en produktivitet nesten presis som forventet ut fra bransjestrukturen. Dermed har Troms en høyere bransjejustert produktivitet i næringslivet i 2016 enn Nordland og Finnmark. Vi kan se på utviklingen av forventet produktivitet og bransjejustert produktivitet for de tre nordligste fylkene mellom 2008 og 2016 i figuren under. Bransjejustert Forventet Faktisk 800 700 600 500 400 300 200 100 0-100 -96-92 -79-94 -92-105 -113-76 -35-200 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Figur 12: Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og finans) i Nord-Norge ut fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Differansen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. Mellom 2008 og 2016 var den bransjejusterte produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge negativ tilsvarende mellom 79 000 og 113 000 kroner under forventet verdi. Den bransjejusterte produktiviteten var faktisk på det laveste nivået i 2014. I 2015 og 2016 økte den bransjejusterte produktiviteten og i 2016 var produktiviteten i næringslivet i Nord-Norge bare 35 000 kr under forventet verdi ut fra bransjestrukturen. Det betyr at den sterke veksten i produktiviteten i 2015 og 2016 ikke bare var strukturell. Næringslivet i Nord-Norge har nærmet seg landsgjennomsnittet i produktivitet når vi sammenlikner næringslivet i Nord-Norge med resten av landet bransje for bransje. Verdiskaping i Nord-Norge 19

4. Arbeidsplassutviklingen Vi skal til slutt se på utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Nord-Norge. Tabell 3: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Nord-Norge samt endring siste år (2015-2016). Bransje 2000 2005 2010 2012 2013 2014 2015 2016 Vekst Anna industri 3 901 3 521 3 868 3 929 3 717 3 551 3 381 3 310-71 Fisk 8 377 7 194 6 643 6 316 6 159 6 217 5 967 6 048 81 Gruve 656 657 1 050 1 234 1 204 1 197 835 903 68 Landbruk 5 818 5 348 4 738 4 327 4 171 4 089 3 421 3 239-182 Næringsmidler 8 469 6 729 6 236 6 887 6 820 6 829 6 293 6 358 65 Olje- og gasstjenester 4 3 145 302 339 335 237 160-77 Olje- og gassutvinning 165 192 631 748 796 815 810 774-36 Prosessindustri 2 368 2 647 2 861 2 494 2 609 2 751 2 662 2 686 24 Teknisk/vitenskap 1 876 2 492 2 453 2 617 2 690 2 807 2 676 2 717 41 Tele og IKT 1 417 2 060 2 067 2 111 2 071 2 096 1 940 1 960 20 Verkstedindustri 4 515 3 448 3 540 3 672 3 711 4 004 3 684 3 633-51 SUM basis 37 566 34 291 34 232 34 637 34 287 34 691 31 906 31 788-118 Aktivitet 3 847 4 297 4 804 4 633 4 485 4 536 4 436 4 541 105 Handel 22 192 23 175 24 159 24 092 24 086 23 993 22 693 22 892 199 Overnatting 3 487 2 953 3 028 3 275 3 310 3 564 3 308 3 320 12 Servering 4 043 3 858 3 707 3 808 4 055 4 068 4 016 4 264 248 Sum besøk 33 569 34 283 35 698 35 808 35 936 36 161 34 453 35 017 564 Agentur og Engros 5 567 5 164 5 213 5 061 5 093 5 004 4 835 5 042 207 Bygg og anlegg 12 175 13 893 16 810 17 668 18 297 18 928 18 611 19 519 908 Diverse 8 857 9 836 9 485 9 513 9 460 9 513 9 765 9 765 0 Finans, eiendom, utleie 5 239 5 430 4 933 4 796 4 592 4 555 4 284 3 921-363 Forretningstjenester 5 131 5 720 6 937 7 081 7 200 7 513 7 343 7 522 179 Transport 15 145 14 020 13 948 14 091 14 332 14 081 13 187 13 272 85 Utleie av arbeidskraft 1 489 1 569 1 949 2 423 2 319 2 419 1 929 2 244 315 SUM regionale næringer 53 603 55 632 59 275 60 633 61 293 62 013 59 954 61 285 1 331 Lokale næringer 6 768 8 008 9 438 9 418 9 710 10 123 9 805 9 912 107 SUM Privat 131 506 132 214 138 643 140 496 141 226 142 988 136 118 138 002 1 884 Fylke 17 099 6 422 6 676 6 843 6 909 6 721 6 820 6 722-98 Stat 19 774 29 886 32 566 33 427 34 356 34 865 35 008 34 989-19 Kommune 48 892 49 772 53 143 53 931 54 360 53 689 55 155 55 591 436 SUM offentlig 85 765 86 080 92 385 94 201 95 625 95 275 96 983 97 302 319 SUM arbeidsplasser 217 271 218 294 231 028 234 697 236 851 238 263 233 101 235 304 2 203 Basisnæringene i Nord-Norge har ikke fått vekst i antall arbeidsplasser de siste årene. I 2016 sank faktisk antall arbeidsplasser i basisnæringene i Nord-Norge, til tross for den sterke veksten i verdiskapingen. Siden verdiskapingen økte sterkt mens antall arbeidsplasser sank, ble det en sterk økning i produktiviteten. Det har vært en oppsiktsvekkende vekst i produktiviteten innen fisk. Verdiskapingen har som nevnt blitt mer enn firedoblet mellom 2008 og 2016, samtidig som at antall arbeidsplasser har sunket. Besøksnæringene og de regionale næringene i Nord-Norge fikk vekst i antall arbeidsplasser. Det ble særlig sterk vekst i bygg og anlegg. 20 Verdiskaping i Nord-Norge

4.1 Arbeidsplassutviklingen indeksert Vi kan se hvordan utviklingen i antall arbeidsplasser i Nord-Norge og Norge har vært siden 2000 i figuren under. 120 Norge Nord-Norge 115 110 111.3 110.9 105 104.9 103.5 100 95 90 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 13: Antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100 i Norge og Nord-Norge. Nord-Norge har hatt en svakere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet enn resten av landet siden 2000. Mellom 2000 og 2015 økte antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge med 11,3 prosent. Nord-Norge fikk en vekst på 3,5 prosent i denne perioden. Mellom 2004 og 2015 økte gapet mellom veksten i Nord-Norge og resten av Norge. Først i 2016 fikk Nord-Norge en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn resten av landet. I 2016 økte antall arbeidsplasser i næringslivet i Nord-Norge med 1,4 prosent mens det var en nedgang på 0,3 prosent i næringslivet på landsbasis. Økningen i antall arbeidsplasser i Nord-Norge var likevel ganske liten sammenliknet med det sterke veksten i verdiskapingen. Den sterke veksten i verdiskapingen i næringslivet i Nord-Norge har dermed ikke fått veldig stor innvirkning på arbeidsplassveksten ennå. Men produktiviteten i næringslivet har kommet opp på linje med resten av landet. Verdiskaping i Nord-Norge 21