Regional analyse for Telemark 2014

Transkript

1 Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 63/2014

2 Tittel: Regional analyse for Telemark 2014 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 63/2014 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit O. Nygaard Dato: 19. mars 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 180,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Nygaard Prosjekt: Benchmark VRI Telemark Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): VRI Telemark/Telemark fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Telemark, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, innovasjonsgraden i næringslivet og resultatene fra NHOs NæringsNM. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Telemark 2014

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. Denne rapporten med analyse av utviklingen i Telemark er finansiert av VRI-programmet og Telemark fylkeskommune. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 19. mars 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Telemark

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Scenarier for framtidig vekst Utdanning Innovasjon NæringsNM Regional analyse for Telemark 2014

5 Sammendrag Folketallet i Telemark vokser, men langsommere enn i resten av landet. Telemark har lavere fødselsoverskudd og netto innvandring enn resten av landet, og har også netto utflytting til andre norske fylker. Hovedårsaken til den lave befolkningsveksten er at arbeidsplassutviklingen er svak. I perioden etter finanskrisen i 2008 har det vært en nedgang i antall arbeidsplasser i fylkets næringsliv på 5,9 prosent. Bare Hedmark fylke har sterkere prosentvis nedgang i den samme perioden. Mer enn arbeidsplasser i næringslivet i Telemark har forsvunnet siden Den svake næringsutviklingen er mest framtredende i industrien, men i de siste årene har det vært en svak utvikling i nesten alle bransjer og næringstyper. I rapporten har vi analysert utviklingen i næringslivet nærmere, for å avdekke om det er strukturelle forklaringer til den svake utviklingen. I denne analysen har vi delt opp næringslivet i fire strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Vi har fokusert spesielt på perioden etter finanskrisen, det vil si perioden Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Telemark har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nasjonal nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har imidlertid vært mye dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Dermed har Telemark framstått som det minst attraktive fylket i landet for basisnæringer etter Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. I Telemark har antall arbeidsplasser i besøksnæringene blitt redusert i perioden fra 2008 til Det er bare tre fylker i landet med sterkere nedgang. En del av denne nedgangen skyldes at fylkets befolkningsvekst har vært svak. Det forklarer mesteparten av nedgangen, men ikke alt. Telemark har dermed framstått som lite attraktivt for besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Telemark har det vært nedgang i antall arbeidsplasser i de regionale næringene også, uten at det kan forklares av strukturelle faktorer. Samlet sett har Telemark nest lavest næringsattraktivitet blant fylkene i Norge. Bare Østfold har svakere samlet næringsattraktivitet. Næringsattraktiviteten er summen av attraktiviteten til de tre strategiske næringstypene; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Nettoflyttingen til Telemark er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker, eller om Telemark har vært lite attraktivt som bostedsfylke. Analysene viser at Telemark har nær middels strukturelle forutsetninger for flytting, og at bostedsattraktiviteten er omtrent som middels av norske fylker. Det er ganske klart at den svake arbeidsplassutviklingen er hovedforklaringen til den svake befolkningsveksten i fylket. Regional analyse for Telemark

6 I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis Telemark fortsetter med sin lave næringsattraktivitet vil befolkningen vokse langsomt i noen år framover, for deretter å synke, ettersom landets nettoinnvandring er antatt å bli lavere. Det at Telemark har svært lav næringsattraktivitet betyr også at det er et stort potensiale for sterkere vekst i både arbeidsplasser og befolkning i Telemark. Dersom en greier å bli et attraktivt fylke for næringsliv, vil veksten kunne bli langt sterkere. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og blant pendlere har fått et eget kapittel i rapporten. Befolkningen i Telemark har klart lavere utdanningsnivå enn landet som helhet, men det skyldes at de store byene trekker nivået opp. Andelen av befolkningen i Telemark med høyere utdanning er lavere enn middels av fylkene, men det er seks fylker med lavere andel. Utdanningsnivået blant de som pendler ut og inn av Telemark har også blitt målt og sammenliknet. Da kommer det fram at det er langt høyere andel av de som pendler inn til Telemark som har høyere utdanning enn hos de som pendler ut. Dette kan kanskje tolkes til at Telemark ikke er et attraktivt fylke å bo i for de med høyere utdanning. Andelen av ansatte i næringslivet i Telemark med høyere utdanning er også under nivået for Norge, men ikke langt under middels av fylkene. Mange av kommunene i Telemark har relativt høyt utdanningsnivå i næringslivet sammenliknet med andre norske kommuner. Det er til tross for at næringslivet i Telemark har mange bedrifter og ansatte i bransjer som ikke er spesielt kompetanseintensive. Vi har analysert dataene fra SSBs innovasjonsundersøkelse i et eget kapittel. Næringslivet i Telemark er plassert midt på treet blant fylkene med hensyn til innovasjonsgrad. Det er derimot store forskjeller i innovasjonsgraden mellom regionene. Næringslivet i Midt-Telemark er blant de mest innovative i Norge, mens Øst-Telemark har en innovasjonsgrad som er blant de laveste i landet. Til slutt har vi et kapittel med resultatene for årets NæringsNM. NæringsNM er en rangering av fylkets prestasjon langs indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet og vekst i næringslivet. Telemark kommer dårlig ut på årets NæringsNM. Kun to fylker har fått en lavere plassering. Blant regionene i fylket har utviklingen i NæringsNM vært ulik. Vest-Telemark har forbedret sin plassering, og fått en plassering som er bedre enn de fleste regionene i Norge. På den annen side har Øst-Telemark fått en stadig dårligere plassering. 6 Regional analyse for Telemark 2014

7 Innledning notatets oppbygging I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet. Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 3 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Deretter, i kapittel 4, vil vi bruke attraktivitetsmodellen til å vise scenarier for framtidig utvikling av arbeidsplasser og befolkning. Tre kapitler som ikke har direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen følger etter. Kapitel 5 er viet utdanning. Vi ser på formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. I kapittel 6 viser vi resultater fra innovasjonsundersøkelsen og ser på hvordan næringslivet i fylket presterer på en rekke innovasjonsindikatorer. Til slutt kommer et kapittel om NæringsNM, som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. Regional analyse for Telemark

8 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapittelet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalansen og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4. Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene. I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapittelet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted. 8 Regional analyse for Telemark 2014

9 1.1 Folkemengden Telemark har hatt en ganske jevn befolkningsvekst siden Folketallet hadde på slutten av andre kvartal 2014 kommet opp i innbyggere K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Figur 2: Befolkningen i Telemark fra 31. mars 2000 til 30. juni Indeksert vekst For å sette befolkningsveksten i perspektiv har vi indeksert befolkningsveksten slik at antall innbyggere i 2000 = 100 for alle fylkene. Oslo, Akershus og Rogaland har sterkest befolkningsvekst. Hordaland, Sør-Trøndelag, Buskerud, Vest-Agder og Østfold er fylker som har litt sterkere befolkningsvekst en landet. Telemark har hatt nesten identisk befolkningsutvikling som Hedmark, og er blant fylkene med svak befolkningsvekst. I Telemark har befolkningsveksten vært på 4,1 prosent fra 2000 til siste måling 1. juli I Norge har veksten i befolkningen vært på 14,7 prosent i samme periode ,7 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør- Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord- Trøndelag Telemark 100 Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Figur 3: Indeksert befolkningsvekst i fylkene og Norge fra 1 jan til 1 juli Regional analyse for Telemark

10 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1.3 Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsutviklingen i Telemark kan dekomponeres i netto innvandring, fødselsbalanse og innenlands nettoflytting. Det er innvandringen som står for mesteparten av befolkningsveksten i Telemark. Fødselsbalansen har vekslet på å være positiv og negativ, og er nær null over tid. Den innenlandske flyttingen har stort sett vært negativ i perioden etter 2000, men med noen unntaksår. Norge har hatt en høy befolkningsvekst de siste årene på grunn av høy nettoinnvandring. Norges utvikling vises i figur 5 til høyre. Fødselsbalansen har også vært positiv i Norge i hele perioden det måles for. Det er innvandringen som bidrar mest til befolkningsvekst på landsbasis. I figur 6 ser vi utviklingen i Telemark fratrukket utviklingen på landsbasis. Vi kaller dette for relativ utvikling. Fødselsbalansen i Telemark er mye lavere enn fødselsbalansen i landet som helhet, og bidrar mye til at fylket får en lavere befolkningsvekst enn landet. Selv om innvandringen til Telemark har vært positiv de siste årene, har den vært lavere enn innvandringen på landsbasis. Det er særlig etter 2007 at Telemark har fått lavere nettoinnvandring enn ellers i landet. Det er arbeidsinnvandring som har dominert etter 2007, og den forholdsvis lave innvandringen til Telemark reflekterer den svake arbeidsplassutviklingen i fylket. 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 Figur 4: Årlige, prosentviser befolkningsendringer målt hvert kvartal i Telemark, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Figur 5: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring. 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 -1,2 2000K1 2000K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2001K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Innenlands flytting 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 Innvandring, relativ 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2013K1 2014K1 2014K1 2014K1 Figur 6: Befolkningsutviklingen i Telemark relativt til utviklingen på landsbasis. 10 Regional analyse for Telemark 2014

11 1.4 Relativ flytting I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttingen. Fødselsbalansen kan man stort sett ikke noe å gjøre med, mens vellykkede vekstfremmende tiltak vil komme til syne i flyttebalansen. Vi er derfor spesielt opptatt av det vi kaller for relativ flytting. Relativ flytting er nettoflytting til kommunen fratrukket nettoinnvandringen på landsbasis. Figur 7 viser nettoflyttingen til fylkene og Norge for den siste treårsperioden. Norge har en netto innvandring på 2,7 prosent i denne perioden. Sju fylker har hatt en netto innflytting høyere enn dette. Alle fylkene har hatt netto innflytting når innvandringen regnes med. Telemark er nummer fire fra bunn, og ligger nesten likt med Oppland og Nordland, mens Sogn og Fjordane har lavest netto innflytting. Akershus Buskerud Østfold Rogaland Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Troms Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Oppland Nordland Sogn og Fjordane 0,7 4,2 3,6 3,5 3,2 3,1 2,8 2,8 2,7 2,7 2,6 2,3 2,2 2,0 1,9 1,8 1,8 1,4 1,4 1, Figur 7: Nettoflytting i fylkene fra 2010 til Utviklingen til den relative flyttingen i Telemark vises i figur 8. (Den relative flyttingen tilsvarer stolpen for Telemark i figur 7 fratrukket stolpen for Norge.) Den relative flyttingen har vært negativ de siste årene. Nettoflyttingen til fylket har vært lavere enn den generelle innvandringen på landsbasis skulle tilsi. Befolkningen i Telemark vokser på grunn av at det har vært stor innvandring til Norge. Den negative relative flyttingen til Telemark kan skyldes mange ulike forhold. I løpet av denne rapporten skal vi analysere hvorfor det er svake flyttetall for Telemark. 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Relativ flytting Fødselsbalanse Innvandring Norge Befolkningsvekst 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1-0,2 0,0-0,4-0,1-0, ,2 Figur 8: Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Telemark dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting. Regional analyse for Telemark

12 1.5 Befolkningsutvikling i regionene Telemark er delt inn i fire politiske regioner: Grenland, Vest-Telemark, Øst-Telemark og Midt- Telemark Folkemengde Grenland er den desidert største regionen med innbyggere i Vest-Telemark er den minste, med innbyggere. Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 9: Folkemengden i regionene i Telemark fra 2000 til Norge Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Øst-Telemark 114, Indeksert vekst Grenland og Midt-Telemark er regioner i vekst, mens Øst-Telemark og Vest-Telemark har hatt befolkningsnedgang siden Ingen regioner i Telemark har hatt en vekst på nivå med veksten på landsbasis ,8 104,9 98,3 96, Nettoflytting i regionene Figur 10: Indeksert befolkningsvekst i regionene i Telemark, og Norge fra 2000 til I den siste treårsperioden er det Øst-Telemark og Grenland som har hatt høyest nettoflytting. Nettoflyttingen til samtlige regioner i Telemark ligger under medianverdien for de 84 regionene i Norge, og under landsgjennomsnittet * Norge Øst-Telemark Grenland Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark 0,8 1,6 1,5 1,4 1,3 2, Figur 11: Nettoflytting i prosent av folketallet til regionene i Telemark fra , rangering blant landets 84 regioner. Fylket er rangert blant landets 19 fylker. 12 Regional analyse for Telemark 2014

13 2. Arbeidsplasser I dette kapittelet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser. Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 12: Attraktivitetsmodellen de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen. Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor. Regional analyse for Telemark

14 2.1 Arbeidsplasser antall og vekst Det var ansatte i næringslivet i Telemark på slutten av I 2008 var det Det har dermed vært en nedgang i antall ansatte i næringslivet i Telemark på over fra 2008 til Antall ansatte i offentlig virksomhet økte fra i 2008 til i Denne veksten var ikke nok til å kompensere for nedgangen i privat sektor. Dermed har samlet antall arbeidsplasser i Telemark sunket siden Utviklingen i antall arbeidsplasser er vist i figur 14, der vi også har vist utviklingen i Buskerud, Vestfold og Norge. Antall arbeidsplasser i Norge økte med 15,8 prosent fra 2000 til I Telemark var det en vekst på 3,4 prosent i samme periode. Veksten i Telemark har dermed vært mye svakere fra 2000 til Etter finanskrisa, som førte til nedgang over hele landet i 2009, ble det vekst igjen i årene etterpå. Denne veksten har ikke materialisert seg i Telemark, hvor antall arbeidsplasser har stått ganske stille. Veksten i nabofylkene Buskerud og Vestfold har vært mye bedre. Buskerud har sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn Norge, mens Vestfold har noe mindre vekst enn landet Figur 13: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Telemark fra 2000 til Privat Offentlig Norge Vestfold Buskerud Telemark 117,6 115,8 112, , Figur 14: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Telemark, Buskerud og Vestfold. 14 Regional analyse for Telemark 2014

15 2.2 Vekst i privat sektor Figuren til høyre viser den indekserte arbeidsplassveksten i offentlig og privat sektor i Telemark og Norge fra 2000 til På landsbasis er det offentlig sektor som har vokst mest. Veksten i offentlig sektor på landsbasis har vært på 18,5 prosent. I Telemark har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt med ti prosent. Privat sektor har vokst med 14,6 prosent på landsbasis. Privat sektor har bare så vidt økt i Telemark, med 0,2 prosent siden Nedgangen i antall arbeidsplasser i Telemark etter finanskrisen har vært i privat sektor. Etter 2008 har det vært nedgang i antall ansatte i næringslivet hvert år Norge privat Norge offentlig Telemark privat Telemark offentlig Figur 15: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Telemark og Norge, fra 2000 til ,5 114,6 110,0 100, Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet etter finanskrisen Figur 16 viser veksten i privat sektor i fylkene etter finanskrisa, dvs. fra slutten av 2008 til slutten av Rogaland har hatt sterkeste vekst i antall ansatte i næringslivet etterfulgt av - noe overraskende - Finnmark. Akershus, Hordaland, Oslo og Sør- Trøndelag er også fylker med sterkere vekst i næringslivet enn Norge. Rogaland Finnmark Akershus Hordaland Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Norge Møre og Romsdal Troms Buskerud 4,5 4,5 3,6 2,4 2,4 1,1 0,3 0,2 0,1 7,0 Telemark har nest størst nedgang i antall ansatte i næringslivet. Siden 2008 har antall ansatte i næringslivet i Telemark gått ned med 5,9 prosent. Bare Hedmark har hatt større nedgang. Oppland, Østfold og Vestfold er også fylker som har hatt stor nedgang. Det er dermed fem fylker på Østlandet som har hatt sterkest nedgang i næringslivet etter finanskrisa. Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Nordland Vestfold Østfold -0,5-0,8-2,0-2,3-3,1-3,2-5,3 Oppland -5,7 Telemark -5,9 Hedmark -6, Figur 16: Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene og Norge, Regional analyse for Telemark

16 2.2.2 Næringslivsvekst i regionene Grenland Midt-Telemark Næringsutviklingen i regionene i Telemark har vært ganske forskjellig. Vest-Telemark er den regionen som har hatt klart best utvikling, med en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på over ti prosent siden Det er lavere enn veksten på landsbasis, som var på 14,6 prosent, men klart høyest i Telemark. Midt-Telemark har hatt en vekst på 6,6 prosent, og har passert Grenland som bare så vidt har flere arbeidsplasser i næringslivet i 2013 enn i Grenland hadde vekst i perioden , men har hatt nedgang hvert år siden Øst-Telemark har hatt den klart svakeste utviklingen. I Øst-Telemark har mer enn 10 prosent av arbeidsplassene i næringslivet forsvunnet siden Også i Øst-Telemark har utviklingen vært spesielt svak etter Finanskrisen ser ut til å ha rammet Grenland og Øst-Telemark hardere enn Midt- og Vest-Telemark. Senere skal vi se om dette skyldes bransjestrukturen Næringslivsvekst i kommunene etter finanskrisen Bø har hatt høyest vekst i antall ansatte i næringslivet siden I Bø har antall ansatte i næringslivet vokst med 5,2 prosent. Også Vinje, Kviteseid og Hjartdal har hatt fått flere arbeidsplasser i næringslivet. Dessverre for Telemark er dette forholdsvis små kommuner som ikke preger fylkesstatistikken. Fyresdal og Siljan har hatt spesielt stor nedgang, rundt 20 prosent, siden Kragerø, Porsgrunn, Notodden, Bamble og Skien er de største kommunene, og samtlige har hatt nedgang i næringslivet siden Øst-Telemark ,2 106,6 100, Figur 17: Indeksert vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Telemark. 2000=100. Bø - 93 Vinje Kviteseid Hjartdal Tokke Sauherad Seljord Nome Skien Nissedal Tinn Bamble Notodden Drangedal Porsgrunn Kragerø Fyresdal Siljan ,3-21,7-7,9-9,2-9,7-9,9-10,0-5,1-5,4-1,0-1,3-1,6-2,6-2,9 Vest-Telemark 0,9 4,1 3,1 5,2 89, Figur 18: Vekst i antall ansatte i næringslivet fra 2008 til Regionene er gruppert i farger som i grafen over. Rangering blant landets 428 kommuner. 16 Regional analyse for Telemark 2014

17 2.3 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Basisnæringer Befolkningsvekst Lokale næringer Næringsliv Besøksnæringer Regionale næringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 19: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger i. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene. Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene framover vil vi derfor slå kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren. Regional analyse for Telemark

18 2.3.1 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Telemark. Næring Subnæring Bransje Anna industri Næringsmidler Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri Basis Verkstedindustri Fisk Natur Gruve Landbruk Olje og gass Tekn tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, utleie Forr. tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Basisnæringene deles inn i tre ulike sub-næringer: industri, natur og teknologiske tjenester. Prosessindustrien hadde arbeidsplasser i Telemark i I 2013 var det igjen. De fleste forsvant etter Verkstedindustrien har også gått tilbake, men i langt mindre grad. Verkstedindustrien i Telemark fikk litt vekst i Anna industri har også hatt sterk tilbakegang. De naturbaserte næringene inkluderer fiske, gruvedrift og landbruk. Landbruket er den største bransjen innen de naturbaserte næringene i Telemark. Ifølge SSB har det vært ganske stor vekst i antall arbeidsplasser i landbruket etter Arbeidsplasstallene for landbruket fra SSB virker merkelige, og det kan se ut til at det er visse metodeproblemer med tellingen. De teknologiske tjenestene inkluderer bransjer som tjenester til olje og gass, tekniske- og vitenskapelige tjenester og tele og IKT. Det har vært vekst i disse bransjene, men i 2013 var det nedgang i antall ansatte i tekniske/vitenskapelige tjenester. Besøksnæringene inkluderer bransjer som aktivitetsnæringer, handel, overnatting og servering. Handelen utgjør den største bransjen blant besøksnæringene. Handel og aktivitetsnæringer har hatt vekst i fylket, mens overnatting og servering har hatt nedgang. 18 Regional analyse for Telemark 2014

19 De regionale næringene inkluderer bransjer som agentur og engros, bygg og anlegg, finans, forretningsmessig tjenesteyting og transport. Dette er næringer som de fleste steder har noe av. De fleste steder har f.eks. en bank, regnskapskontor og bygg- og anleggsfirmaer. I Telemark er det mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg, som også er den største bransjen i de regionale næringene på landsbasis. Det har blitt nesten nye arbeidsplasser innen bygg og anlegg i fylket. De andre bransjene i de regionale næringene har også hatt vekst var et rolig år for næringslivet i Telemark, uten de store bevegelsene. Det var liten endring i antall ansatte i industribransjene. I stedet var det bransjer som teknisk/vitenskapelige tjenester, handel og bygg og anlegg som fikk nedgang dette året. Regional analyse for Telemark

20 2.3.2 Næringstyper antall arbeidsplasser Telemark Fylke og stat % Basis % Den øverste figuren viser antall arbeidsplasser i offentlig sektor og i de ulike næringstypene i privat sektor i Telemark i Den midterste figuren viser det samme, men vi har inkludert et kakestykke som viser nettoutpendlingen. Hele kakestykket viser dermed samlet sysselsetting i fylket. Den nederste figuren viser antall arbeidsplasser i landet som helhet. De regionale næringene er størst i Telemark. Det var til sammen arbeidsplasser i de regionale næringene i Dette tilsvarer 28 prosent av arbeidsplassene. De regionale næringene er også størst på landsbasis. I landet som helhet utgjør de regionale næringene 32 prosent av alle arbeidsplassene. Besøksnæringene er forholdsvis store i Telemark. De utgjør 16 prosent av arbeidsplassene, til forskjell fra 14 prosent på landsbasis. Basisnæringene er litt mindre i Telemark enn på landsbasis. Kommunal sektor og de lokale næringene utgjør til sammen en større andel av arbeidsplassene i Telemark enn de gjør på landsbasis. Fylkeskommunal og statlig sektor er relativt mindre i Telemark enn i landet som helhet. Nettoutpendlingen er på åtte prosent. Det vil si at åtte prosent av samlet sysselsetting jobber utenfor fylket. Lokal og kommun e % Regional % Besøk % Figur 20: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Telemark i Telemark Netto utpendling Fylke og 8 % stat % Lokal og kommune % Basis % Regional % Besøk % Figur 21: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Telemark samt netto utpendling, i Hele kaken viser samlet sysselsetting. Norge Fylke og stat % Basis % Lokal og kommun e % Besøk % Regional % Figur 22: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. 20 Regional analyse for Telemark 2014

21 2.3.3 Indeksert arbeidsplassvekst Vi ser utviklingen i antall arbeidsplasser i Telemark i den øverste figuren. Veksten på landsbasis er vist i figuren under. Det iøynefallende trekket er den sterke nedgangen i basisnæringene. Mer enn hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene i Telemark har blitt borte siden På landsbasis har basisnæringene økt med 3,6 prosent i samme periode, som vi kan se av den nederste figuren. Basisnæringene svinger mye, og utviklingen i basisnæringene betyr mye for variasjonene i den regionale utviklingen i Norge. Telemark hadde vekst i besøksnæringene fram til Deretter har det vært litt nedgang. Det er 5,4 prosent flere ansatte i besøksnæringene i 2013 enn det var i Vi kan se av den nederste figuren at besøksnæringene ikke har vokst på landsbasis heller etter De regionale næringene vokste ganske raskt i Telemark fram til Etter det har det blitt litt nedgang. Veksten i de regionale næringene fra 2000 til 2013 har vært 15,3 prosent, som er noe lavere enn veksten på landsbasis, som har vært på 19,3 prosent. De regionale næringene har vokst på landsbasis de fire siste årene, men ikke i Telemark. Antall ansatte i kommunene og i de lokale næringene har vokst med 17,4 prosent i Telemark. Det er litt mindre enn veksten på landsbasis, som var på 21,4 prosent. Det er litt overraskende at veksten har vært så høy i Telemark, når befolkningsveksten har vært så svak. På sikt skulle en tro at antall ansatte i kommuner og lokale næringer sto i forhold til befolkningsveksten. Antall ansatte i stat og fylke har hatt svak vekst i Telemark. Det er fem prosent flere ansatte i stat og fylke i Telemark i 2013 enn i 2000, mens det har vært en vekst på over 20 prosent på landsbasis. Hvis veksten i antall ansatte i stat og fylke hadde vært like sterk i Telemark som i Norge fra 2000 til 2013, ville det vært flere arbeidsplasser i Telemark i dag Figur 23: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Telemark fra 2000 til Telemark Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional Basis Besøk 2005 Fylke og stat Norge Lokal og kommune Regional Figur 24: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til ,4 115,3 105,4 105,0 74,5 121,4 120,6 119,3 113,8 103,6 Regional analyse for Telemark

22 2.4 Strukturelle forhold og attraktivitet Vi har nå beskrevet utviklingen i de enkelte strategiske næringstypene. Det neste spørsmålet er hvorfor utviklingen har vært slik. Kan vi avdekke de viktigste drivkreftene bak den faktiske utviklingen? Som vi så, hadde Telemark en dårligere utvikling i alle næringstypene enn utviklingen på landsbasis. Det har vært særlig tydelig etter Hva skyldes det? Er det bransjestruktur, konjunkturer eller må vi finne årsakene i eget fylke? Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 25: Attraktivitetsmodellen. Den delen av modellen som omhandler arbeidsplassutvikling. Næringslivet inndeles i næringstyper. Veksten i næringstypene skyldes strukturelle forhold eller attraktivitet. Vi vil i resten av dette kapittelet analysere hvor mye av utviklingen i de tre næringstypene som kan forklares av strukturelle forhold, og hvor mye som har sin forklaring i interne forhold. Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad i regionen, men som har en signifikant påvirkning på næringslivets utvikling. Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» i regionen. Det vil si at næringslivet utvikler seg som statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det på at det har skjedd noe spesielt i regionen som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og effektivt næringsarbeid i regionen, vil det kunne føre til at utviklingen blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy. Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Og så kan det være spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene. Attraktivitetsanalysene vil derfor gi en pekepinn, men må tolkes med varsomhet, og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet. 22 Regional analyse for Telemark 2014

23 2.5 Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, og da spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner, og fordi utviklingen i den enkelte bransjen i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Telemark mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet, og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Dersom LQ er lik 1, betyr det at andelen arbeidsplasser på stedet er like høyt som i landet som helhet. Innenfor basisnæringene har Telemark relativt mye av prosessindustri, verkstedindustri, landbruk og anna industri. Alle disse bransjene har hatt nedgang på landsbasis etter 2000, som vi kan se av den nederste figuren. De bransjene i basisnæringene som har vokst mye på landsbasis er tjenester til oljeog gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskapelige tjenester og telekom og IKT. Disse bransjene har Telemark relativt lite av. Bransjestrukturen i Telemark har ikke vært gunstig. Telemark har omtrent samme andel av besøksnæringene som landet. Handelen, som er desidert størst av disse, er relativt stor i Telemark. Det er forholdvis lite av de regionale næringene i Telemark. LQ for bygg og anlegg er 1, mens for de andre bransjene i de regionale næringene er LQ godt under 1. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,4 0,0 1,1 1,2 0,1 0,9 1,2 0,1 0,7 0,4 1,0 1,1 0,7 1,0 1,0 0,6 1,0 0,8 0,6 0,7 0,7 0,6 Figur 26: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Telemark, Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 2, ,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186, Figur 27: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden Regional analyse for Telemark

24 2.6 Basisnæringer, strukturelle forhold og attraktivitet Basisnæringene betyr mye for den regionale utviklingen. Basisnæringene skaffer inntekter til regionen gjennom å selge varer og tjenester ut av regionen. Basisnæringene er også mest utsatt for konjunkturer og konkurranse. Samtidig har basisnæringene et stort potensiale gjennom at de leverer varer på et nasjonalt og internasjonalt marked, og er ikke begrenset av etterspørsel i egen region. Tabellen under viser antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Telemark i 2000 og Tabellen viser endring i absolutte tall, prosentvis endring og vekstimpuls. Vekstimpulsen er endringen målt som andel av samlet sysselsetting, og er sammenliknet med vekstimpulsen nasjonalt. Begrepet vekstimpuls er ikke like intuitivt som arbeidsplassvekst, men den sier mer om hvordan veksten har bidratt til vekst i samlet sysselsetting enn det arbeidsplassveksten alene gjør. Tabell 2: Antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Telemark i 2000 og Absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls i Telemark og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis. SubNæring Bransje Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Anna industri ,6-0,5-0,8 Næringsmidler ,7-0,1-0,3 Industri Olje og gass utvinning 3 0,0 0,4 Prosessindustri ,8-2,4-0,7 Verkstedindustri ,8-0,3 0,0 Fisk ,8 0,0-0,2 Natur Gruve ,7 0,0 0,0 Landbruk ,8 0,0-0,7 Olje og gass ,0 0,1 1,0 Tekn. tjenester Teknisk/vitenskap ,9 0,3 1,3 Tele og IKT ,2 0,2 0,7 Totalsum ,5-2,8 0,8 Sysselsatte ,9 Figuren til høyre viser hvordan antall arbeidsplasser Grenland Midt-Telemark i basisnæringene har blitt redusert fra år 2000 til Øst-Telemark Vest-Telemark I perioden fra 2000 til 2013 har Telemark tapt arbeidsplasser i basisnæringene. I snitt tilsvarer dette 344 arbeidsplasser per år, og 7 arbeidsplasser i uka Hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene har forsvunnet, og nedgangen har tilsvart -2,8 prosent av sysselsettingen, mot +0,8 prosent nasjonalt Det er prosessindustrien som har bidratt mest til denne nedgangen. Også anna industri og 0 verkstedindustrien har bidratt negativt. Basis Veksten innen tekniske og vitenskapelige tjenester og tele og IKT har ennå ikke kunnet kompensere for nedgangen i industrien Figur 28: Antall arbeidsplasser i basisnæringene i regionene i Telemark fra 2000 til Regional analyse for Telemark 2014

25 2.6.1 Indeksert vekst Figuren til høyre viser den indekserte arbeidsplassveksten i basisnæringene i Telemark, mens figuren under viser utviklingen nasjonalt. Både i Telemark og på landsbasis har de teknologiske tjenestene vokst mye. I Telemark ble det imidlertid en nedgang i 2013, mens det var vekst på landsbasis. Det har blitt 49 prosent flere arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Telemark mellom 2000 og 2013, mens veksten på landsbasis har vært på 68 prosent. Industrien har hatt nedgang både i Telemark og på landsbasis. Industrinedgangen har vært mye sterkere i Telemark enn i Norge. I Telemark har antall ansatte i industrien sunket med 37,1 prosent, mens industrien i Norge bare har gått ned med 10,5 prosent Industri Natur Tekn tjenester Telemark Figur 29: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Telemark, ,0 97,6 62,9 Antall arbeidsplasser i de naturbaserte næringene har holdt seg overraskende godt. De naturbaserte næringene består hovedsakelig av landbruk i Telemark. Som nevnt tidligere, er vi usikre på om disse tallene reflekterer virkeligheten Norge Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester 168, , , Figur 30: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Norge, Regional analyse for Telemark

26 2.6.2 Nivå Telemark har et litt under middels nivå på basisnæringene. Vi måler nivået som antall arbeidsplasser som prosentvis andel av samlet sysselsetting. Som på landsbasis er industrien størst, etterfulgt av de teknologiske tjenestene, i Telemark. Industrien er fortsatt noe større i Telemark enn i landet som helhet, til tross for at fylket har mistet mer enn hver tredje arbeidsplass i industrien siden tusenårsskiftet Vekstimpulser etter finanskrisen Det har vært stor variasjon i veksten i basisnæringene etter finanskrisen. De fleste fylkene har hatt negative vekstimpulser fra industrien og de naturbaserte næringene, og positive vekstimpulser fra de teknologiske tjenestene. Unntaket er Finnmark, som har hatt vekst i industrien og de naturbaserte næringene. På landsbasis har veksten i de teknologiske tjenestene akkurat kompensert for nedgangen i industrien og de naturbaserte tjenestene. Telemark har hatt svakest vekstimpulser fra nedgangen i basisnæringene blant alle fylkene i landet. Nedgangen i industrien etter finanskrisen har tilsvart -2,3 prosent av sysselsettingen. Steder med mye næringsliv i de teknologiske tjenestene har fått positive vekstimpulser, mens mange fylker med mye industri har fått negative vekstimpulser. Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vest-Agder Hordaland Norge Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Oslo Finnmark Vestfold Telemark Oppland Østfold Nordland Aust-Agder Hedmark Akershus Troms Figur 31: Nivå på basisnæringene i 2013, dvs. antall arbeidsplasser som andel av sysselsettingen i fylkene og i Norge. Rogaland Finnmark Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Norge Vest-Agder Troms Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Nordland Aust-Agder Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark Industri Natur Tekn. Tjenster 10,2 10,7 6,4 3, Industri Natur Tekn tjenester -2,3 1, Figur 32: Vekstimpulser i basisnæringene, , fylkene i Norge og landet som helhet. 26 Regional analyse for Telemark 2014

27 2.6.4 Dekomponering av veksten i basisnæringene For å analysere arbeidsplassutviklingen må vi skille strukturelle forhold fra attraktivitet. Bransjesammensetningen i næringslivet er et strukturelt forhold som er vanskelig å påvirke lokalt, hvert fall på kort sikt. Vi dekomponerer veksten i basisnæringene i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Den bransjejusterte veksten er vekst utover det den nasjonale veksten og bransjeeffekten skulle tilsi. Vi bruker den bransjejusterte veksten som et mål på bedriftsattraktiviteten i basisnæringene. Endringen i antall arbeidsplasser fra ett år til et annet er illustrert ved den grønne linjen i figuren til høyre. De grå stolpene viser hvilken arbeidsplassvekst i basisnæringene Telemark skulle ha hatt på grunn av oppgang eller nedgang nasjonalt. De sorte stolpene viser hvilken arbeidsplassvekst Telemark skulle ha hatt på grunn av bransjesammensetningen. De røde stolpene viser restleddet mellom den faktiske og den forventede arbeidsplassveksten. Med unntak av ett år har arbeidsplassveksten i basisnæringene i Telemark vært unormalt lav. I den siste treårsperioden har det vært en manglende vekst på 247 arbeidsplasser årlig. Bransjestrukturen er ugunstig og den har blitt dårligere med årene. Siden den bransjejusterte veksten er negativ, sier vi at Telemark ikke har vært attraktiv for basisnæringer Bransjejustert vekst i fylkene etter finanskrisen Telemark har ikke bare hatt svakest vekst i basisnæringene, men også svakest bransjejustert vekst, når vi sammenlikner med de andre fylkene. Bare noen få fylker, Rogaland, Oslo og Akershus, har en bransjesammensetning i basisnæringene som tilsier arbeidsplassvekst. Mange fylker sliter med en ugunstig struktur i basisnæringene Nasjonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Figur 33: Årlig arbeidsplassutvikling i basisnæringene i Telemark dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Finnmark Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Troms Vestfold Norge Nord-Trøndelag Hedmark Sogn og Fjordane Oppland Nordland Akershus Østfold Aust-Agder Telemark -1,2-1, Figur 34: Vekstimpulser i basisnæringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering mht. bransjejustert vekst Regional analyse for Telemark

28 2.6.6 Basisnæringer nivå i regionene Vi har sett at basisnæringene har hatt dårlige kår i Telemark, men hvordan har den vært enkeltvis i regionene? Er det noen regioner som gjør det bra? Grenland er regionen i Telemark med mest næringsliv knyttet til basisnæringene. Likevel har Grenland et omtrent middels nivå i basisnæringene når vi rangerer alle de 84 regionene i Norge. Øst- Telemark har lite næringsliv knyttet til basisnæringene Vekstimpulser etter finanskrisen Fra 2008 til i dag har Midt-Telemark tapt færrest arbeidsplasser i basisnæringene, mens Øst-Telemark har mistet mange. Øst-Telemarks negative vekstimpulser fra basisnæringene er rangert som nummer 75 blant 84 regioner. Både i Grenland og i Øst-Telemark er det industrien som bidrar mest til den sterke nedgangen. Industri Natur Tekn. Tjenester Grenland - 44 Midt-Telemark - 57 Vest-Telemark - 63 Øst-Telemark ,3 7,9 11,8 Figur 35: Nivå på basisnæringene i regionene i Telemark i Rangering blant landets 84 regioner. 9, Industri Natur Tekn tjenester Midt-Telemark - 26 Vest-Telemark - 39 Grenland - 69 Øst-Telemark Struktur og attraktivitet i regionene Den nederste figuren viser vekstimpulsene etter finanskrisen, som i den midterste figuren, men her er vekstimpulsene dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Da får vi et litt annet bilde. Midt-Telemark har hatt en mindre nedgang enn de skulle ha hatt når vi justerer for bransjeeffekten. Den bransjejusterte veksten er positiv, og derfor har Midt-Telemark vært attraktiv for basisnæringer. Samtlige regioner i Telemark har dårlige strukturelle forhold for vekst i basisnæringene. Grenland og Øst-Telemark har begge hatt en svakere utvikling i basisnæringene enn bransjeeffekten skulle tilsi, og disse regionene har ikke vært attraktive for basisnæringer Figur 36: Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene i Telemark fra 2008 til Rangering blant landets 84 regioner. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Midt-Telemark - 17 Vest-Telemark - 27 Grenland - 77 Øst-Telemark Figur 37: Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene i Telemark, fra 2008 til Veksten er dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert vekst. 28 Regional analyse for Telemark 2014

29 2.7 Besøksnæringer, befolkningseffekt og besøksattraktivitet Besøksnæringer er ikke bare turisme. Handelsbransjen er størst blant besøksnæringene. Besøksnæringene omsetter mest til egen befolkning. Steder med befolkningsvekst kan derfor forvente arbeidsplassvekst i besøksnæringene. Dette må vi justere for når vi skal analysere arbeidsplassutviklingen i besøksnæringene. I kapittel 1 så vi at Telemark har hatt en relativt lav befolkningsvekst. Dette er et strukturelt forhold som påvirker veksten i besøksnæringene negativt. Vi vil nå se på utviklingen i besøksnæringene i Telemark har vært, og vi vil se hvordan befolkningseffekten har påvirket veksten. Tabellen under viser antall arbeidsplasser i besøksnæringene, endring, både i antall og i prosent, samt vekstimpulser. Vekstimpulsene er sammenliknet med vekstimpulsene på landsbasis. Tabell 3: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Telemark i 2000 og 2013, absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis i samme periode. Næring Bransje Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Aktivitet ,2 0,3 0,5 Besøk Handel ,8 0,4 1,2 Overnatting ,2-0,2-0,1 Servering ,8-0,1 0,3 Totalsum ,4 0,4 2,0 Sysselsatte ,9 Naturlig nok er de fleste arbeidsplassene i besøksnæringene i Telemark i Grenland, slik vi ser av figuren til høyre. Av tabellen ser vi at det har blitt skapt 639 arbeidsplasser i besøksnæringene i Telemark fra 2000 til Dette tilsvarer 0,4 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i besøksnæringene tilsvart 2 prosent av sysselsettingen. Veksten i Telemark har vært relativt svak Overnattingsbransjen og serveringsbransjen har hatt nedgang, mens handelsbransjen har vokst. Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 38: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i regionene i Telemark fra 2000 til Regional analyse for Telemark

30 Aktivitet Handel Overnatting Servering Nivå besøksnæringer Nivået på besøksnæringene er jevnere fordelt blant fylkene enn det basisnæringene er. Det er mer besøksnæringer i Telemark enn i landet som helhet. Oslo (Fylke) Vest-Agder Troms Oppland Telemark Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Nordland Norge Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Hordaland Rogaland Akershus Sogn og Fjordane Østfold Møre og Romsdal 2,1 2,1 10,5 9,4 1,7 1, Figur 39: Nivå besøksnæringer i fylkene og i Norge, Nivået er antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Vekstimpulser etter finanskrisen Etter finanskrisen har landet som helhet fått negative vekstimpulser fra besøksnæringene. Det er nedgangen i handelsbransjen som står for dette. De øvrige bransjene i besøksnæringene har hatt en svak vekst, men den har ikke vært høy nok til å kompensere for nedgangen i handelsbransjen. Sammen med andre fylker på Østlandet har Telemark hatt en dårlig utvikling. Det har vært arbeidsplassnedgang i samtlige bransjer i besøksnæringene i Telemark etter finanskrisen. Aktivitet Handel Overnatting Servering Akershus Oslo (Fylke) Troms Vest-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hordaland Norge -0,3 Rogaland Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Vestfold Telemark -0,2-0,4-0,2 Hedmark Østfold Oppland -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Figur 40: Vekstimpulser fra besøksnæringene i fylkene, Vekstimpulsene er målt som vekst i antall arbeidsplasser fra som prosentvis andel av sysselsettingen i Regional analyse for Telemark 2014

31 2.7.3 Dekomponering av veksten i besøksnæringene Nasjonal vekst Besøksoverskudd Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Vi dekomponerer veksten fra besøksnæringene i Telemark i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Dersom befolkningsveksten har vært høyere enn befolkningsveksten på landsbasis, vil stedet forvente å få vekst i besøksnæringene, og da vil befolkningseffekten være positiv, og vice versa. Vekst i besøksnæringene som ikke skyldes nasjonal vekst eller befolkningseffekt kaller vi besøksoverskudd. Besøksoverskuddet bruker vi som mål på besøksattraktiviteten. Mens det var nasjonal høykonjunktur i Norge, var veksten i besøksnæringene i Telemark høyere enn forventet. Den siste treårsperioden har veksten i besøksnæringene vært som forventet av nasjonal vekst og befolkningseffekt. Befolkningseffekten får en stadig større og mer negativ betydning for utviklingen i besøksnæringene i Telemark. Ettersom landets befolkning øker mer enn i Telemark, vil dette påvirke besøksnæringene negativt Besøksattraktivitet i fylkene etter finanskrisen Noen fylker, som Troms, Nord-Trøndelag og Nordland, har hatt en bedre utvikling i besøksnæringene enn befolkningseffekten skulle tilsi. Disse kommunene har vært attraktive for besøk. Telemark har vært litt under middels attraktiv for besøk. Det som har betydd mest for nedgangen i besøksnæringene etter finanskrisen er den negative befolkningseffekten. Fylker som Oslo, Rogaland og Akershus vil på grunn av sin høye befolkningsvekst også forvente arbeidsplassvekst i besøksnæringene Figur 41: Årlig vekst i absolutte tall i besøksnæringene i Telemark, , dekomponert i nasjonalt vekst, befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt. Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Troms Nord-Trøndelag Nordland Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Norge Hordaland Oslo (Fylke) Hedmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Vestfold Rogaland Aust-Agder Buskerud Østfold -0,1-0,6 Befolkningseffekt -1,2-0,8-0,4 0,0 0,4 0,8 1,2 Figur 42: Vekstimpulser fra besøksnæringene fra 2008 til 2013 i fylkene dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Regional analyse for Telemark

32 2.8 Regionale næringer, struktur og attraktivitet De regionale næringene er sammensatt av mange ulike bransjer. På landsbasis er det de regionale næringene som er størst og som vokser mest, hvis vi ser bort fra offentlig sektor. De regionale næringene er mest konsentrert i de store byene, men de aller fleste kommuner, også små, har en viss grad av regionale næringer, f.eks. bygg og anlegg, transport og forretningsmessige tjenester. Tabell 4: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i Telemark i 2000 og 2013, absolutt endring, prosentvis endring, og vekstimpuls i hhv. Telemark og Norge fra 2000 til Næring Regional Endring Endring Vekstimpuls Vekstimpuls Bransje antall % Norge Agentur og Engros ,1 0,0 0,2 Bygg og anlegg ,2 1,1 3,1 Diverse ,5 0,3 1,1 Finans, eiendom, utleie ,2 0,0 0,3 Forr. tjenesteyting ,7 0,5 1,5 Transport ,1-0,5-0,8 Utleie av arbeidskraft ,9 0,2 0,6 Totalsum ,3 1,8 6,1 Sysselsatte ,9 De regionale næringene har ikke vokst like mye i Telemark som i Norge. I Telemark har arbeidsplassveksten i de regionale næringene tilsvart 1,8 prosent av sysselsettingen, mens andelen har vært på 6,1 prosent nasjonalt nye arbeidsplasser har blitt skapt i de regionale næringene fra 2000 til Bygg- og anleggsbransjen står for den største økingen. Transportbransjen er den eneste bransjen innen de regionale næringene som er i nedgang. Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 43: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i regionene i Telemark fra 2000 til Regional analyse for Telemark 2014

33 2.8.1 Nivå Oslo har desidert mest næringsliv knyttet til de regionale næringene. I Oslo tilsvarer antall arbeidsplasser i de regionale næringene 60 prosent av sysselsettingen. Oslo trekker snittet kraftig opp, og alle andre fylker ligger dermed under landsgjennomsnittet. Store fylker med en stor by i seg eller i nærheten har gjerne mye regionale næringer. Dette gjelder Akershus, Hordaland, Sør- Trøndelag, Buskerud og Rogaland. I de øvrige fylkene er de regionale næringene nesten like store. Telemark har et litt under middels nivå på de regionale næringene. Det er ca. like mye regionale næringer i Telemark som i Oppland og Troms Vekstimpulser etter finanskrisen Utviklingen i de regionale næringene er også mindre dramatisk enn i basisnæringene. Men siden de regionale næringene er størst, får arbeidsplassutviklingen i de regionale næringene stor betydning for den generelle arbeidsplassutviklingen på et sted. Tre fylker har fått svakere vekstimpulser fra de regionale næringene enn Telemark. Det er spesielt arbeidsplasser innen utleie av arbeidskraft som har hatt nedgang i Telemark etter finanskrisen. Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Oslo (Fylke) Norge Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Rogaland Vest-Agder Vestfold Møre og Østfold Nordland Hedmark Oppland Telemark Troms Sogn og Aust-Agder Nord-Trøndelag Finnmark Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Transport Figur 44: Nivå på de regionale næringene i fylkene og i landet som helhet i Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Akershus Buskerud Rogaland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland Møre og Romsdal Aust-Agder Norge Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Oslo (Fylke) Oppland Troms Østfold Telemark Vestfold Hedmark Vest-Agder Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Transport Figur 45: Vekstimpulser fra de regionale næringene fra 2008 til 2013 i fylkene og landet som helhet. Regional analyse for Telemark

34 2.8.3 Dekomponering av veksten Najonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Som for basisnæringene dekomponerer vi vekstimpulsene fra de regionale næringene i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Den bransjejusterte veksten er et mål på attraktiviteten i de regionale næringene. Bransjeeffekten er mindre i de regionale næringene enn i basisnæringene. De fleste steder har en viss miks av de regionale næringene, og derfor er ikke bransjesammensetningen like utslagsgivende for veksten som den er i basisnæringene. På den annen side er de regionale næringene store, slik at både den nasjonale veksten og attraktiviteten betyr i realiteten mange arbeidsplasser. I den nasjonale oppgangstiden i Norge kunne Telemark forvente en årlig vekst på nesten arbeidsplasser i de regionale næringene. Helt siden 2007 har veksten i de regionale næringene vært lavere enn bransjeeffekten og den nasjonale veksten skulle tilsi. I den siste treårsperioden tilsa den nasjonale veksten at Telemark skulle fått 266 arbeidsplasser, mens en positiv bransjeeffekt tilsa ytterligere 60 arbeidsplasser. Derimot mistet Telemark ni arbeidsplasser i de regionale næringene. Den bransjejusterte veksten er derfor negativ, og totalt sett har Telemark «tapt» 355 arbeidsplasser i de regionale næringene. Det er dermed et potensiale for vekst i de regionale næringene i Telemark, som ennå ikke har blitt utnyttet. Når vi sammenlikner den bransjejusterte veksten i Telemark med de andre fylkene, ser vi at Telemark kommer dårlig ut. Bare to fylker har en dårligere bransjejustert vekst. Mange fylker som gjør det relativt dårlig er på Østlandet, mens mange fylker som gjør det forholdsvis bra, er på Vestlandet Figur 46: Vekst i absolutte tall, regionale næringer i Telemark fra 2000 til Veksten er dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Akershus Rogaland Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Hordaland Aust-Agder Norge Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Oslo (Fylke) Oppland Troms Østfold Vestfold Telemark Hedmark Vest-Agder -1, Figur 47: Vekstimpulser fra de regionale næringene i fylkene og landet som helhet, fra , dekomponert i nasjonalt vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. 34 Regional analyse for Telemark 2014

35 2.9 Oppsummering næringsattraktivitet Så hvor mye betyr det egentlig å være attraktiv eller ikke attraktiv for bedrift og besøk? Det ser vi i figuren til høyre, der vi har lagt sammen attraktiviteten i samtlige næringstyper. Telemarks manglende attraktivitet i basisnæringene og i de regionale næringene den siste treårsperioden har tilsvart et tap på over 500 arbeidsplasser. Næringsattraktiviteten har med unntak av år 2006 (snittet av 2004, 2005 og 2006) vært negativ helt siden Over tid betyr det mange arbeidsplasser som har gått tapt til andre fylker som har klart å skape flere arbeidsplasser enn forutsetningene tilsier. Vi vil snart se at det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst på et sted og nettoflytting til stedet. Når Telemark ikke klarer å skape den arbeidsplassveksten fylket normalt sett skulle ha hatt, vil det på sikt også føre til lav nettoflytting, som igjen vil gå utover befolkningsveksten. Telemark har mange muligheter til å bedre sin attraktivitet, spesielt i basisnæringene og i de regionale næringene. Besøksoverskuddet har hatt mindre å si for den totale arbeidsplassutviklingen Næringsattraktivitet i fylkene etter finanskrisen På landsbasis er det bare Østfold som har hatt en lavere næringsattraktivitet enn Telemark. Den manglende veksten i basisnæringene og i de regionale næringene har til sammen tilsvart 2,5 prosent av sysselsettingen i Telemark. I motsatt fall har Finnmark klart å skape unormalt mange arbeidsplasser i basisnæringene, og den bransjejusterte veksten der har tilsvart 3,1 prosent av sysselsettingen Figur 48: Bransjejustert vekst i absolutte tall i de ulike næringstypene, i Telemark. Stolpene til sammen viser samlet næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo (Fylke) Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Regional Besøk Basis Samlet næringsattraktivitet ,3-1, Basis Regional Besøk , Figur 49: Samlet næringsattraktivitet fylkene fra 2008 til Regional analyse for Telemark

36 2.9.2 Vekst i privat sektor hvor mye skyldes hva? Vi så attraktiviteten på forrige side. Men vi har allerede vist at veksten i stor grad er påvirket av nasjonale konjunkturer og strukturelle forhold. Hvor mye betyr egentlig attraktiviteten relativt til utenforliggende forhold? Dette viser vi i figuren under Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst Figur 50: Vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor fra en treårsperiode til den neste, i Telemark, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet for hhv. basis-, besøks- og regionale næringer. Tre års glidende gjennomsnitt. Vi ser at når det er oppgangstid i privat sektor på landsbasis, har det også vært oppgang i Telemark. Men ikke på noe tidspunkt har veksten i Telemark vært høyere enn den nasjonale veksten skulle tilsi. De strukturelle forholdene for vekst, dvs. summen av bransjeeffekten i basis- og de regionale næringene og befolkningseffekten i besøksnæringene, har blitt dårligere med årene. Mens de strukturelle forholdene skulle tilsi en nedgang utover den nasjonale veksten på 133 arbeidsplasser i 2003, har de strukturelle forholdene betydd en forventet nedgang på 235 arbeidsplasser i Etter den store nasjonale oppgangstiden før finanskrisen har det ikke vært vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor i Telemark. Og i perioden etter finanskrisen har den nasjonale veksten hatt mindre å si for veksten i Telemark. Når man ikke lenger kan flyte på en nasjonal vekstbølge, må man selv gjøre seg attraktiv for næringsliv, for å få arbeidsplassvekst. Det har ikke Telemark klart - ennå. Gitt den nasjonale veksten og bransjeeffekten skulle det vært vekst i privat sektor den siste treårsperioden, men den har uteblitt. 36 Regional analyse for Telemark 2014

37 2.9.3 Attraktivitet og struktur i fylkene Vi ser hvordan vekstimpulsene fra privat sektor etter finanskrisen har fordelt seg blant fylkene i Norge i figuren til høyre. Figuren viser hva som kan forklares av nasjonal vekst, samlet struktureffekt og attraktivitet. Totalt sett har den manglende attraktiviteten hatt mer å si for Telemarks arbeidsplassnedgang enn det de strukturelle forholdene har. Dette gjelder også Østfold og Vestfold. De strukturelle forholdene for vekst i privat sektor i Telemark er bedre enn i Oppland og Hedmark, men dårligere enn i Østfold og Vestfold. Finnmark har den høyeste næringsattraktiviteten. Den høye næringsattraktiviteten er knyttet til ny oppstart av gruvedrift og at det har vært store fiskeressurser i Barentshavet, samt ringvirkninger av økt oljevirksomhet. Buskerud på femteplass har mye av den positive næringsattraktiviteten knyttet til industrivekst i Kongsberg. De fire vestlandsfylkene er alle godt plassert. Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -2,2-2,3-2,7-1,4-2,0-1,3-2,2-2,3-1,9-1,4 3, Figur 51: Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet. Rangert etter samlet næringsattraktivitet Attraktivitet og struktur i regionene Nasjonal vekst Basis attraktivitet Regional attraktivitet Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet Både Midt- og Vest-Telemark har hatt en positiv bransjejustert vekst i samtlige næringstyper etter finanskrisen, og framstår derfor som attraktive for bedrift og besøk. Den samlede negative struktureffekten har likevel ført til arbeidsplassnedgang, men nedgangen har ikke vært så sterk som den normalt sett skulle vært. Øst-Telemark har vært attraktiv for besøk, men ikke for basis- og regionale næringer. Grenland har hatt negativ attraktivitet i samtlige næringstyper. Den lave næringsattraktiviteten er rangert nesten nederst blant de 84 regionene i Norge. Den svake utviklingen i Grenland har mye av skylden for Telemarks lave attraktivitet Midt-Telemark Vest-Telemark Øst-Telemark Grenland Figur 52: Samlet attraktivitet, nasjonal vekst og strukturelle forhold i basis-, besøks- og de regionale næringene i regionene i Telemark fra 2008 til Rangering mht. samlet næringsattraktivitet blant landets 84 regioner. Regional analyse for Telemark

38 3. Bostedsattraktivitet Vi har nå beskrevet og analysert utviklingen når det gjelder arbeidsplasser. I dette kapittelet skal vi se spesielt på bostedsattraktivitet. Steder som er attraktive som bosted trekker til seg innflyttere og holder på de som allerede bor på stedet. Slike steder får bedre befolkningsutvikling enn arbeidsplassveksten tilsier. Høy bostedsattraktivitet gjør det også lettere for næringslivet å rekruttere ansatte. Vi skal nå analysere flyttingen på bakgrunn av arbeidsplassveksten. Hvordan er sammenhengen mellom arbeidsplassveksten og flyttingen? Er det andre forhold enn arbeidsplassveksten som har vært drivkrefter, og som har ført til at stedet har fått flere innflyttere? Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Næringsliv Andre forhold Besøksattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 53: Attraktivitetsmodellen, og de delen vi skal fokusere på i dette kapittelet. Det er viktig å avdekke sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflyttingen. Når vi kjenner denne sammenhengen kan vi finne ut av hvor mye av flyttingen som skyldes andre forhold. Etterpå skal vi se nærmere på disse andre forholdene. Det er noen strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen i stor grad. Til slutt kan vi finne ut om stedene er attraktive som bosteder. 38 Regional analyse for Telemark 2014

39 3.1 Arbeidsplassvekst og flytting Hvordan har sammenhengen vært mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i norske kommuner? Det kan vi se gjennom å lage et plott over arbeidsplassvekst og nettoflytting i kommunene i perioden Alle Fylke Tinn Kviteseid Notodden Nissedal Bø Porsgrunn Lineær (Alle) Nettoflytting % Notodden Porsgrunn Tinn Bø Kviteseid Nissedal y = 0,34x + 0,54 R² = 0, Arbeidsplassvekst % Figur 54: Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden De røde og oransje prikkene er kommunene i Telemark. Det er en klar sammenheng mellom arbeidsplassvekst i kommunene og deres nettoflytting. Linjen viser den statistiske sammenhengen mellom disse to størrelsene i perioden Den representerer ekstra nettoflytting som følge av øking i antall arbeidsplasser. De fleste kommunene i Telemark har en nettoflytting som er omtrent som forventet ut ifra arbeidsplassveksten. Noen kommuner har et høyere flyttetall enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Dette gjelder f.eks. Bø, Porsgrunn og Notodden. Andre kommuner, som f.eks. Tinn, Kviteseid og Nissedal, har et lavere flyttetall enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Hva skyldes dette? Strukturelle forhold eller attraktivitet? Det vil vi undersøke nærmere nå. Regional analyse for Telemark

40 3.2 Strukturelle forhold og bostedsattraktivitet Vi viste på forrige side at noen kommuner har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten tilsier, mens andre kommuner har mindre nettoflytting. Nå skal vi analysere årsakene til disse avvikene. Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 55: Attraktivitetsmodellen. Strukturelle forhold er faktorer som har en signifikant betydning for utviklingen, men som vanskelig kan påvirkes lokalt. Vi har funnet tre strukturelle forhold som har en signifikant betydning for steders nettoflytting, etter at effekten av arbeidsplassveksten er korrigert for. Den første er stedets størrelse, målt i innbyggertall. Steder med mange innbyggere har systematisk høyere nettoflytting, uavhengig at arbeidsplassveksten. Den andre faktoren er arbeidsmarkedsintegrasjon. Steder som inngår i større arbeidsmarkeder, og som derfor har bedre pendlingsmuligheter for befolkningen, har systematisk høyere nettoflytting. Disse to faktorene er statiske, ved at de forandrer seg svært langsomt. Den tredje faktoren, nabovekst, er mer dynamisk og kan være helt forskjellig fra år til år. Det er arbeidsplassveksten i omkringliggende steder, veid med andelen som pendler til hvert sted. Dersom de omkringliggende stedene har arbeidsplassvekst, blir nettoflyttingen påvirket positivt. 40 Regional analyse for Telemark 2014

41 3.2.1 Strukturelle flyttefaktorer i regionene Etter å ha korrigert for arbeidsplassveksten, ser vi at Grenland er regionen i Telemark med best forutsetninger for positiv nettoflytting. Dette skyldes først og fremst god intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Også Grenlands høye befolkningsstørrelse virker tiltrekkende på folk, og har fått noen til å flytte til regionen. Det som derimot trekker flyttetallet til Grenland ned, er den lave eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Det foregår lite pendling mellom Grenland og naboregioner, og dette har påvirket flyttetallet negativt. Etter Grenland er det Midt-Telemark som har best forutsetninger for positiv nettoflytting. Midt-Telemark tjener innflyttere på grunn av et godt integrert arbeidsmarked med naboregionene, og også litt på grunn av en god intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Det som derimot har trukket flyttetallet noe ned, er lav arbeidsplassvekst i nabokommuner og til en viss grad en lav befolkningsstørrelse. Øst-Telemark og Vest-Telemark har under middels gode forutsetninger for positiv nettoflytting Strukturelle flyttefaktorer i kommunene Porsgrunn har best forutsetninger for positiv nettoflytting i Telemark på grunn av en høy befolkningsstørrelse og god arbeidsmarkedsintegrasjon. Deretter følger Bamble og Skien. Noen kommuner tjener innflyttere spesielt på grunn av god arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette gjelder f.eks. Sauherad og Siljan. Noen kommuner tjener innflyttere først og fremst på grunn av sin befolkningsstørrelse. Dette gjelder f.eks. Skien og Notodden. Siden det har vært lav arbeidsplassvekst i Telemark, er det også få kommuner som har tjent innflyttere på grunn av nabovekst i nabokommunene. Det har rett og slett vært få kommuner som har hatt en nabokommune som har hatt arbeidsplassvekst. Grenland - 22 Midt-Telemark - 35 Øst-Telemark - 44 Vest-Telemark - 52 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Befolkningsstørrelse Figur 56: Strukturelle flyttefaktorer i regionene i Telemark for perioden (summen av fire siste treårsperioder). Rang blant landets 84 regioner. Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Porsgrunn - 49 Bamble - 88 Skien - 90 Sauherad Siljan Bø Notodden Nome Kviteseid Seljord Kragerø Drangedal Tokke Vinje Hjartdal Tinn Nissedal Fyresdal Figur 57: Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på kommunenes nettoflytting siste fire treårsperioder. Rangering blant landets 428 kommuner. Regional analyse for Telemark

42 3.2.3 Ekte bostedsattraktivitet Nå har vi analysert nettoflyttingen, og regnet ut hva som skyldes arbeidsplassvekst og hva som skyldes strukturelle faktorer. Det er imidlertid fremdeles en del av nettoflyttingen som ikke kan forklares av disse faktorene. Når det ikke finnes en ytre forklaring, antar vi at det skyldes forhold som er spesielle for regionen. Denne restfaktoren blir da en indikator for bostedsattraktiviteten. Den viser om nettoflyttingen har vært unormal høy eller lav, gitt de forholdene som vi vet påvirker nettoflyttingen. Utviklingen av bostedsattraktiviteten i Telemark kan vi se i figuren under. 1,0 Ekte bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoflytting Nabovekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst 0,5 0,4 0,2 0,1 0,1 0,0-0,5-0,1 0,0-0,1-0,1-0,1-0,5-1,0-0,2-1, Figur 58: Den relative nettoflyttingen til Telemark, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Enhetene er standardavvik av nettoflytting. Den relative nettoflyttingen i Telemark er negativ og nedadgående. Dette skyldes nesten utelukkende svak arbeidsplassutvikling. Fylket som helhet tjener noen innflyttere på grunn av at noen av regionene har god intern arbeidsmarkedsintegrasjon, men effekten er lav sammenliknet med den negative effekten fra arbeidsplassutviklingen. Nettoflyttingen er litt lavere enn arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Det betyr at bostedsattraktiviteten har vært lav. Den har gått fra å være positiv på begynnelsen av 2000-tallet, til å stort sett være negativ siden. Den utgjør derimot kun en liten del av det som forklarer den relative nettoflyttingen til fylket. Det som må til for at Telemark skal få flere innflyttere, er flere arbeidsplasser. 42 Regional analyse for Telemark 2014

43 3.2.4 Bostedsattraktivitet i fylkene Sammenliknet med de øvrige fylkene har bostedsattraktiviteten i Telemark vært litt under middels i den siste treårsperioden. Det viser figuren til høyre. Over den siste tolvårsperioden har Telemark også ligget litt under middels, og bostedsattraktiviteten har vært litt negativ. Det har ikke vært noen store endringer, og Telemark ser ut til å være et fylke som nesten konstant tiltrekker seg litt færre innflyttere enn de egentlig skal. For mange fylker er det arbeidsplassveksten og den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen som betyr mest for nettoflyttingen. Dette gjelder ikke bare Telemark, men også Finnmark, Nordland, Vestfold og Rogaland. Bare tre fylker nyter godt av en ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette gjelder spesielt Akershus, men også Oslo og Buskerud. For de fleste andre fylker spiller den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen en viktigere rolle. Finnmark og Nordland har tapt nettoflytting på grunn av spredte arbeidsmarkeder, mens Østfold, Vestfold og Rogaland har tjent innflyttere på å ha god intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Fylker som Finnmark og Møre og Romsdal har blitt mye mer attraktive som bosted i siste periode enn tidligere. Det reflekterer at disse fylkene har fått en sterkere vekst i arbeidsinnvandringen. De åpnere grensene for arbeidsinnvandring har ført til at de stedene i distriktene som kan tilby arbeidsplasser til innvandrere, har fått sterk økning i innvandringen, og blitt attraktive for utlendinger. Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Befolkningsstørrelse Bostedsattraktivitet Østfold Finnmark Buskerud Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Hedmark Oslo (Fylke) Hordaland Vestfold Telemark Akershus Sør-Trøndelag Troms Nord-Trøndelag Vest-Agder Oppland Sogn og Fjordane Rogaland Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Befolkningsstørrelse Bostedsattraktivitet Østfold Hedmark Buskerud Sør-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Nordland Hordaland Oslo (Fylke) Nord-Trøndelag Troms Telemark Oppland Møre og Romsdal Finnmark Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Rogaland Figur 59: Relativ nettoflytting til fylkene dekomponert i effekt av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer samt bostedsattraktivitet. Den øverste figuren viser den siste treårsperioden. Den nederste figuren viser summen av de fire siste treårsperiodene. Rangering mht. bostedsattraktivitet. Regional analyse for Telemark

44 3.2.5 Bostedsattraktivitet i regionene På denne og neste side vil vi se på bostedsattraktiviteten i regionene og i kommunene. På denne siden ser vi hvordan bostedsattraktiviteten har utviklet seg over tid de siste tolv årene. På neste side ser vi på effekten bostedsattraktiviteten, arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene har hatt for nettoflyttingen. Figurene til høyre viser bostedsattraktiviteten i regionene for den siste tolvårsperioden. Fargenyansene viser bostedsattraktiviteten i de enkelte treårsperiodene. Øst-Telemark har hatt et bedre flyttetall enn arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi, og er derfor en region som er attraktiv som bosted. Øst-Telemark er rangert som nummer 14 blant 80 regioner ii. Også Grenland er over middels attraktiv som bosted, men har ikke vært det de siste to treårsperiodene. Midt-Telemark har gått fra å ha positiv bostedsattraktivitet på midten av 2000-tallet, til å ha negativ bostedsattraktivitet de siste to treårsperiodene. Vest-Telemark har et lavere flyttetall enn forutsetningene skulle tilsi. Vest-Telemark er rangert som nummer 75 av 80 regioner, dvs. ganske langt nede Bostedsattraktivitet i kommunene Notodden og Bø er de meste attraktive bostedskommunene i Telemark. De rangerer som nummer 75 og 76 blant landets 428 kommuner. Mens Notodden har fått økt bostedsattraktivitet den siste treårsperioden, har Bø redusert sin bostedsattraktivitet den siste treårsperioden. Porsgrunn, som er kommunen i Telemark med best strukturelle forutsetninger for positiv nettoflytting, er omtrent middels blant landets kommuner når det gjelder bostedsattraktivitet. Tokke, Kviteseid og Bamble har lav bostedsattraktivitet Øst-Telemark Grenland Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 60: Bostedsattraktivitet fire siste treårsperioder i regionene i Telemark. Rangering blant 80 regioner. Notodden - 75 Bø - 76 Fyresdal Kragerø Porsgrunn Hjartdal Seljord Skien Drangedal Tinn Nome Vinje Nissedal Sauherad Siljan Tokke Kviteseid Bamble Figur 61: Bostedsattraktiviteten i kommunene i Telemark for de siste fire treårsperiodene. Rangering blant landets 428 kommuner. 44 Regional analyse for Telemark 2014

45 3.2.7 Nettoflytting i regionene dekomponert Figurene til høyre viser det samme som figurene på forrige side, men vi har nå lagt til effekten av arbeidsplassutviklingen og de strukturelle forholdene, slik at stolpene viser den relative nettoflyttingen. Selv om Øst-Telemark har positiv bostedsattraktivitet, har den lave arbeidsplassveksten dominert og trukket flyttetallet i motsatt retning. Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Øst-Telemark Grenland Midt-Telemark Vest-Telemark Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet For Grenland sin del utgjør bostedsattraktiviteten kun en liten del av det som forklarer nettoflyttingen til regionen. I Vest-Telemark derimot, er det en stor del av nettoflyttingen som ikke kan forklares av ytre forhold. Det er ikke først og fremst lav arbeidsplassvekst og dårlige strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Vest-Telemark negativt. Det er først og fremst en lav bostedsattraktivitet Nettoflytting i kommunene dekomponert På kommunenivå blir ofte bostedsattraktiviteten mer utslagsgivende enn den blir for et fylke som helhet eller for en region. Mye av de svake flyttetallene til Sauherad, Siljan, Tokke, Kviteseid og Bamble kan ikke forklares av strukturelle forhold. Disse kommunene har lav bostedsattraktivitet. Kan det skyldes mangel på boliger og tomter? Eller andre faktorer? Bø er i en gunstig posisjon siden kommunen tjener innflyttere både på grunn av arbeidsplassvekst, strukturelle forhold og positiv bostedsattraktivitet. Det er motsatt for Tinn og Vinje Figur 62: Den relative nettoflyttingen i regionene i Telemark siste tolvårsperiode (summen av fire siste treårsperiode) dekomponert i effekt av arbeidsplassvekst, strukturelle flyttefaktorer og bostedsattraktivitet. Enhet er standardavvik fra gjennomsnittet summert. Arbeidsplassvekst Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet Notodden Bø Fyresdal Kragerø Porsgrunn Hjartdal Seljord Skien Drangedal Tinn Nome Vinje Nissedal Sauherad Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Siljan Tokke Kviteseid Bamble Figur 63: Den relative nettoflyttingen i kommunene i Hedmark siste tolvårsperiode (summen av fire siste treårsperiode) dekomponert i effekt av arbeidsplassvekst, strukturelle flyttefaktorer og bostedsattraktivitet. Enhet er standardavvik fra gjennomsnittet summert Regional analyse for Telemark

46 4. Scenarier for framtidig vekst Vi skal avslutte denne delen av rapporten med å se på hva som er sannsynlige og mulige scenarier for framtidig utvikling. Framtidsscenariene er basert på at de strukturelle forholdene vil fortsette, men at kommunene kan påvirke sin egen attraktivitet. 4.1 Strukturelle forhold De strukturelle forholdene som kommer til å påvirke hver enkelt kommune vil være et resultat av hvor sterk veksten i hele Norge blir. Dessuten vil veksten i en enkeltkommune også bli påvirket av hvilke sektorer og bransjer som kommer til å vokse i framtiden. Vi skal innledningsvis gjøre rede for hvordan vi kommer fram til et sannsynlig normalscenario for den nasjonale veksten og hvordan den fordeles. Vi baseres oss på SSBs middelframskriving for befolkningsveksten i Norge. Det forventes sterk innvandring de neste årene, som fører til tilsvarende sterk befolkningsvekst. Deretter antas det at nettoinnvandringen til Norge faller, slik at befolkningsveksten også faller. Framskrivningen gjelder for befolkningsvekst, men vi kan også bruke disse framskrivningene til å beregne sannsynlig arbeidsplassutvikling. Vi forutsetter da ganske enkelt at andelen av befolkningen som er sysselsatt vil være konstant iii, slik at befolkning og arbeidsplasser vil vokse i samme takt. Strukturelle endringer er en av de viktigste drivkreftene for framtidig fordeling av veksten i antall arbeidsplasser mellom kommuner. Kommuner med konsentrasjon i vekstbransjer får vekstimpulser, mens kommuner med mange arbeidsplasser i næringer med nedgang vil bli negativt påvirket. I våre scenarier har vi lagt inn at vekstmønsteret mellom sektorer og bransjer vil fortsette med den samme tendensen i de kommende årene som i perioden Vi ser hvordan veksten har variert i de ulike bransjene i figur 65. Antall arbeidsplasser i Nroge, linje Figur 64: Arbeidsplassveksten i Norge fram til 2013, og beregnet arbeidsplassvekst ut fra at sysselsettingsandelen skal være konstant og SSBs middelprognose for befolkningsveksten. Basis Besøk * Regional Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 187 Årlig vekst i antall arbeidsplasser Figur 65: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2013 i Norge. 46 Regional analyse for Telemark 2014

47 4.2 Modellens dynamikk I scenariomodellen bruker vi den samme modellen som vi brukte for å analysere den historiske utviklingen. Det er først og fremst utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser som modellen vil vise. Samtidig viser modellen hvordan antall arbeidsplasser vil fordele seg mellom sektorer og næringstyper. Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fylke og stat Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Figur 66: Scenariomodellens oppbygging. De grå boksene er eksogene variabler, som baserer seg på historiske tall. De blå boksene blir bestemt i modellen. De sorte pilene viser definisjonsmessige sammenhenger, som at befolkningsveksten er summen av fødselsbalansen og nettoflytting, og at arbeidsplassveksten er summen av veksten i alle sektorer og næringstyper. De blå pilene viser sammenhenger som er lagt inn i modellen, og som er basert på regresjonsanalyser av historiske sammenhenger. I modellen blir framtidig vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer et resultat av forventet vekst i de ulike bransjene på landsbasis, og vi legger da til grunn at veksten i de ulike bransjene i kommunen blir den samme som på landsbasis. Veksten i besøksnæringene er antatt å være den samme som på landsbasis i utgangspunktet, men justert for befolkningsveksten. De regionale næringene blir positivt påvirket av både befolkningsvekst og samtidig påvirket av bransjestrukturen. Utviklingen i antall arbeidsplasser i statlig sektor og i fylker antas å fortsette som før, og vil ikke være påvirket av kommunens egen arbeidsplassvekst. Den relative arbeidsplassveksten i kommunen vil få en effekt på nettoflyttingen. Her baserer vi modellen på den empiriske sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i norske kommuner de ti siste årene. Nettoflyttingen blir også påvirket av strukturelle forhold som kommunens befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon, som antas å ha samme effekt i framtiden som historiske data viser. Denne modellen representerer «business as usual», der de strukturelle endringene de siste årene framskrives. Samtidig baserer dette scenariet seg på at regionen har en utvikling «som normalt», dvs. at regionen har helt nøytral attraktivitet. Regional analyse for Telemark

48 4.3 Normal-scenario for Telemark I figuren til høyre viser vi hvilken utvikling Telemark vil få dersom normalscenariet slår til. Folketallet vil øke til innbyggere i Folketallet vil stagnere etter 2030, etter hvert som det antas at Norges befolkning vil vokse langsommere enn før, for deretter å synke til i Normalscenariet er langt mer pessimistisk enn SSBs middelframskrivning. Det kommer av at SSB har lagt inn en dempingsfaktor i den innenlandske flyttingen som blir sterkere lenger ut i perioden. Det vil innebærer at det sentraliserende flyttemønsteret vil avta. I vårt normalscenario ligger det imidlertid ingen slik dempingsfaktor. Telemark har svakere fødselsoverskudd enn landet ellers, og det vil trekke ned befolkningsveksten. I SSBs framskriving antas befolkningsveksten å bli sterkere fra omtrent 2020, selv om befolkningsveksten i Norge skal bli svakere. I figur 68 vises arbeidsplassutviklingen. Antall arbeidsplasser forventes å øke litt de første årene, for deretter å begynne å gå tilbake. Konklusjonen er at både befolkning og antall arbeidsplasser i Telemark vil først få en liten vekst, for deretter å synke dersom de strukturelle forholdene forblir uendret, og regionen utvikler seg som normalt. Dermed må fylket ha en utviklingsstrategi som er mer effektiv enn andre fylker for å oppnå samme vekst som landet Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM Figur 67: Antall innbyggere i Telemark, framskrevet til Normalscenariet og SSBs middelframskriving Arbeidsplassutvikling Normalscenario Dette scenariet forutsetter at de strukturelle trekkene fra de ti siste årene vil fortsette, men det synes ganske klart det ikke vil skje. Det synes for eksempel sannsynlig at den høye veksten i olje- og gassrelaterte næringer ikke vil fortsette de nærmeste årene. Det vil relativt sett gavne Telemark, ettersom det er så lite av disse næringene i fylket. Det kan derfor hende at den strukturelle utviklingen blir mer fordelaktig for veksten i Telemark, noe som vil gi en bedre utvikling i normalscenariet Figur 68: Normalscenario for arbeidsplassvekst i Telemark. 48 Regional analyse for Telemark 2014

49 4.4 Alternative scenarier med attraktivitet Normalscenariet er basert på at utviklingen i kommunen er absolutt normal, både med hensyn til arbeidsplassvekst i de enkelte bransjene, og med hensyn til nettoflytting i forhold til arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Attraktivitetsmodellen er basert på at kommuner kan påvirke egen vekst og oppnå en bedre utvikling enn slike framskrivninger tilsier. Attraktivitet er «statistisk unormal» vekst. Vi vil derfor utvide scenariomodellen gjennom å legge inn historisk attraktivitet for regionen, og deretter legger vi inn ulike forutsetninger om framtidig attraktivitet som vil skape vekst i regionen. Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Figur 69: Scenario-modellen utvidet med attraktivitet for besøk, bedrift og bosted. I denne modellen kan vi legge inn verdiene for historisk attraktivitet, dvs. den attraktiviteten som regionen har hatt de siste årene. Da kan vi se hvilken utvikling fylket vil få dersom de fortsetter med den attraktiviteten de har hatt for bosted, bedrifter og besøk i de siste årene. Vi har sett i det foregående kapittelet at Telemark har hatt lav næringsattraktivitet. Scenariet med historisk attraktivitet vil vise hva som skjer dersom den svake attraktiviteten fortsetter. Regional analyse for Telemark

50 4.5 Scenarier for med historisk attraktivitet Befolkningsutviklnig Normalscenario Historisk Vi kan legge inn de historiske verdiene iv for Telemarks attraktivitet som bosted, og historiske verdier for attraktiviteten for basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer i modellen, og se hvilken utvikling det fører til MMMM Tabell 5: Historiske verdier for attraktiviteten i Telemark og standardavviket for alle kommuners attraktivitet Historisk StDev Bostedsattraktivitet 0,1 0,2 Basis attraktivitet -1,1 2,1 Besøksattraktivitet 0,2 1,3 Regional attraktivitet -0,6 1,7 I tabellen over ser vi at den historiske verdien til bostedsattraktiviteten i Telemark er 0,1. Det betyr at Telemark har hatt en ekstra netto innflytting inkludert innvandring som er 0,1 standardavvik over gjennomsnittet hvert år, utover det som arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene tilsier v. Den positive bostedsattraktiviteten fører til at Telemark får litt sterkere befolkningsvekst i scenariet med historisk attraktivitet enn under normalscenariet. Verdiene for attraktivitet for basisnæringer og regionale næringer er negative, noe som viser at veksten i disse næringstypene har vært svakere enn forventet ut fra bransjestrukturen. Telemark har imidlertid hatt en svak positiv attraktivitet for besøksnæringene. Den lave attraktiviteten for basisnæringer og regionale næringer fører imidlertid til at scenariet med historisk attraktivitet har en tidligere og langt sterkere nedgang i antall arbeidsplasser Figur 70: Ulike scenarier for attraktivitet og SSBs middelframskriving for befolkning Arbeidsplassutvikling Normalscenario Historisk Figur 71: Ulike scenarier for attraktivitet med hensyn til utvikling i samlet antall arbeidsplasser. 50 Regional analyse for Telemark 2014

51 Befolkningsutvikling 4.6 Høyvekstscenario Vi har til slutt lagt inn verdier for et høyvekstscenario, som er basert på at Telemark oppnår å få høy attraktivitet, både som bosted og for alle de tre næringstypene Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario I tabellen under har vi lagt inn verdier for framtidig attraktivitet som vil skape denne veksten i befolkningen. Tabell 6: Verdier for attraktivitet i et høyvekstscenario, historisk attraktivitet og standardavviket for regional attraktivitet Høyvekst Historisk StDev Bostedsattraktivitet 0,2 0,1 0,2 Basis attraktivitet 1,0-1,1 2,1 Besøksattraktivitet 1,0 0,2 1,3 Regional attraktivitet 1,0-0,6 1,7 I høyvekstscenariet er bostedsattraktiviteten satt til 0,2. Det betyr at nettoinnflyttingen blir 0,2 standardavvik fra gjennomsnittet ekstra hvert år, i tillegg til det som skyldes arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Det er også lagt inn positiv næringsattraktivitet, som tilsvarer en årlig bransjejustert vekst på én prosent. Høyvekstscenariet har en langt sterkere befolkningsvekst enn middelframskrivingen til SSB de første årene. Høyvekstscenariet har også en sterk arbeidsplassvekst. Attraktivitetsverdiene som er lagt inn i høyvekstscenariet er realistiske på den måten at det er fylker som har oppnådd tilsvarende attraktivitet i gjennomsnitt de siste ti årene for hver enkelt type attraktivitet. Det vil imidlertid være vanskelig å oppnå denne høye attraktiviteten for alle attraktivitetsdimensjonene i alle årene. Høyvekstscenariet kan på den måten betraktes som høyeste tenkelige vekst ut fra de forutsetningene som er lagt inn for nasjonal vekst og strukturell utvikling Figur 72: Befolkningsutvikling i ulike scenarier for attraktivitet Normalscenrio Historisk Høyvekstscenario Arbeidsplassutvikling Figur 73: Arbeidsplassutvikling for ulike scenarier for attraktivitet Regional analyse for Telemark

52 4.6.1 Hvor kommer veksten fra i vekstscenariet? Vi kan også vise hvordan arbeidsplassutviklingen blir i de ulike scenariene når deler opp i de ulike sektorene og næringstypene. I tabellen under viser vi antall arbeidsplasser i 2013, og antall arbeidsplasser i 2023 for de ulike scenariene Normal Historisk Målscenrio Basis Besøk Regional Kom./lokal Stat/fylke Figur 74: Antall arbeidsplasser i ulike sektorer og næringstyper i 2013, og i 2023 i de ulike scenariene. Både basisnæringene og besøksnæringene ligger an til å få synkende antall arbeidsplasser både i normalscenariet og i scenariet med historisk attraktivitet. I høyvekstscenariet har besøksnæringene og de regionale næringene vekst, mens basisnæringene får litt færre arbeidsplasser i 2025 enn i For at det skal være sannsynlig med vekst i basisnæringene kreves det at den strukturelle utviklingen blir annerledes enn den har vært i de ti siste årene. Mye av arbeidsplassveksten vil komme i de regionale næringene, i alle de tre scenariene. Det er fordi det er det regionale næringene som har vokst mest, og som også har høyest vekst i scenariene, som alle forutsetter at de strukturelle trekkene i veksten vil fortsette. Antall ansatte i kommuner og lokale næringer vil bli litt større i vekstscenariet, fordi det blir flere innbyggere. Antall arbeidsplasser i stat og fylke antas uendret i alle scenariene, og antas å vokse i samme takt som tidligere. 52 Regional analyse for Telemark 2014

53 5. Utdanning Det er stor interesse for utdanningsnivået, både generelt i befolkningen og i næringslivet. Et høyt utdanningsnivå regnes ofte som en kvalitet i seg selv, samtidig som mange antar at et høyt utdanningsnivå også er vekstfremmende for næringslivet. I regionale utviklingsstrategier, både blant fylkeskommuner og primærkommuner, er det ofte selvstendige målsettinger om å oppnå økt utdanningsnivå. Derfor har vi tatt med dette temaet i denne rapporten. Vi vil først presentere noen data om utdanningsnivå i befolkning. Deretter konsentrerer vi oss om utdanningsnivået i næringslivet. 5.1 Utdanning i befolkning Utdanningsnivået i befolkningen varierer ganske mye mellom fylkene. Oslo har klart høyest utdanningsnivå i sin befolkning. 51,9 prosent av den sysselsatte befolkningen i Oslo har høyere utdanning, dvs. minst tre år på universitet eller høgskole. Da regner vi ut andelen blant den delen av befolkningen som er registrert som sysselsatt. Etter Oslo er det Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland som har høyest andel av de sysselsatte med høyere utdanning. Det er bare fire fylker som har utdanningsnivå over landsgjennomsnittet. I Telemark har 29,2 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Andelen er like høy som i Nord-Trøndelag, og tilnærmet likt halvparten av Norges fylker. Telemarks nivå er rangert som nummer 13 blant de 19 fylkene. Andelen høyet utdannede i Telemark har steget fra 21,6 prosent i 2000 til 29,2 prosent i dag. Det er en vesentlig større andel av befolkningen som har høyere utdanning i 2013 enn i De unge tar utdanning i større grad enn før, og etter hvert som de trer inn i arbeidslivet til erstatning av de som går ut i pensjon, øker utdanningsnivået år for år. Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Norge Troms Rogaland Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hedmark Østfold Nordland Oppland 51,7 41,7 39,4 31,5 37,7 28,4 35,8 27,2 35,3 26,8 34,7 26,3 32,8 24,4 32,5 25,0 31,7 23,7 31,5 24,0 31,2 24, ,8 23, ,2 22,1 29,2 21,6 28,9 21,0 28,9 21,1 28,9 21,2 28,9 21,4 28,6 21,4 27,9 20, Figur 75: Andel av den sysselsatte befolkningen minst tre års utdanning på høyskole eller universitet. Regional analyse for Telemark

54 5.1.1 Utdanningsnivå blant pendlere Det kan være interessant å se på utdanningsnivået til de som pendler ut og inn av Telemark. Det er mye høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til Telemark enn hos de som pendler ut. Denne forskjellen ser ut til å øke. Etter hvert har utdanningsnivået hos de som pendler ut blitt lavere enn hos de som bor og arbeider i fylket. Det kan se ut til at mange av de med høy utdanning som får arbeid i Telemark foretrekker å bo utenfor fylket og heller pendle inn. Hvis differansen mellom utdanningsnivå til inn- og utpendlere reflekterer bostedsattraktivitet for personer med høy utdanning, er Telemark blant fylkene som ikke er attraktive som bosted for de med høyere utdanning. Vi kan se på differansen mellom utdanningsnivå blant inn og utpendlere i fylkene på Østlandet i tabell 7. Oslo, Akershus og Vestfold er fylker med klart høyere utdanningsnivå blant de som pendler ut enn inn. De framstår dermed som attraktive bofylker for personer med utdanning. Telemark er blant fylkene med høyest differanse motsatt vei. Forskjellen i andel med høyere utdanning blant inn og utpendlere er 10,1 prosentpoeng. Bare Nord-Trøndelag og Troms har større negativ differanse. Telemark ser ut til å være klart minst attraktivt for personer med utdanning av fylkene på Østlandet Telemark Pendler inn Pendler ut Figur 76: Andel med høy utdanning blant de som pendler ut, inn og som både bor og arbeider i Telemark. Tabell 7: Differanse mellom andel med høy utdanning mellom ut- og innpendlere i ,0 29,4 27,9 Pendler Pendler Differanse Samme inn ut sted Oslo 43,6 51,6 8,0 51,7 Vestfold 30,8 36,2 5,4 31,8 Akershus 42,5 45,7 3,3 35,1 Finnmark 30,7 34,0 3,3 29,5 Sør-Trøndelag 37,8 39,6 1,8 37,6 Buskerud 36,5 38,1 1,6 29,8 Rogaland 29,5 28,5-0,9 33,1 Østfold 34,6 31,7-2,9 28,3 Møre og Romsdal 30,4 27,4-3,1 29,1 Aust-Agder 36,3 32,9-3,4 30,9 Sogn og Fjordane 31,8 28,4-3,4 29,0 Oppland 33,5 29,7-3,9 27,6 Vest-Agder 34,6 30,3-4,3 31,7 Hedmark 36,4 30,2-6,2 28,7 Nordland 33,6 26,3-7,4 28,8 Hordaland 37,3 28,9-8,4 36,4 Telemark 38,0 27,9-10,1 29,4 Troms 39,9 29,4-10,5 35,0 Nord-Trøndelag 42,5 30,4-12,1 29,0 54 Regional analyse for Telemark 2014

55 5.1.2 Utdanningsnivå sektorer Det er stor forskjell på utdanningsnivået i de ulike sektorene. Fylke og stat har mye høyere andel med høyere utdanning enn de andre sektorene ,370,9 65,3 61,1 Norge Telemark Andelen høyt utdannede i fylkeskommunal sektor i Telemark er høyere enn i fylkeskommunal sektor på landsbasis. Men generelt er utdanningsnivået lavere i Telemark enn i landet som helhet. Forskjellen er størst i privat sektor. Mens 26,8 prosent av arbeidstakerne i privat sektor har høy utdanning nasjonalt, er andelen høyt utdannede i privat sektor i Telemark bare 19,5 prosent ,9 42,9 35,3 29,9 26,8 19, Utdanningsnivå næringslivet 0 Fylke Stat Kommune Alle Privat I resten av kapittelet skal vi se spesielt på utdanningsnivået i næringslivet. Variasjonen i utdanningsnivå i næringslivet er vist i figur 78. Oslo har klart høyest utdanningsnivå i sitt næringsliv. 42,5 prosent av de som arbeider i næringslivet i Oslo har høyere utdanning. Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag har også et høyere utdanningsnivå i næringslivet enn tilsvarende tall på landsbasis. Alle de andre fylkene har et lavere utdanningsnivå i næringslivet enn landet som helhet. Telemarks andel høyt utdannede i næringslivet er like høy som i Møre og Romsdal. Syv fylker har et lavere utdanningsnivå i næringslivet enn Telemark. Figur 77: Andel med høyere utdanning i Telemark og Norge etter sektor, Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Norge Rogaland Buskerud Vest-Agder Vestfold Troms Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Finnmark Nordland 18,3 17,9 17,8 17,3 17,2 16,4 16,2 22,2 22,1 21,2 19,9 19,5 19,5 23,0 28,0 27,3 26,9 25,9 31,0 42, Figur 78: Andel med høyere utdanning i næringslivet, etter arbeidssted i Regional analyse for Telemark

56 5.1.4 Utdanningsnivå regioner Hvordan varierer utdanningsnivået i næringslivet i regionene? Akershus Vest, Oslo og Kongsberg/Numedal har det høyeste utdanningsnivået av regionene i Norge. Det har de hatt i hvert fall tilbake til år Det er små forskjeller mellom regionene som ikke er helt øverst. Faktisk har både Grenland, Midt-Telemark og Vest- Telemark en andel høyt utdannede i næringslivet som er høyere enn medianregionen. Øst-Telemark med en andel på 15,8 prosent rangerer som nummer 54 blant landets 84 regioner. Grenland har det mest kompetanseintensive næringslivet, og andelen høyt utdannede i næringslivet der er rangert som nummer 22 blant landets regioner. Akershus Vest - 1 Oslo - 2 Kongsberg/Numedal - 3 Lillehammerregionen - 9 Follo - 11 Tønsbergregionen - 12 Ringerike/Hole - 15 Sandefjord/Larvik - 16 Halden - 17 Drammensregionen - 20 Hamarregionen - 21 Grenland - 22 Mosseregionen - 24 Nedre Romerike - 25 Midt-Telemark - 30 Nedre Glomma - 32 Vest-Telemark - 33 Øvre Romerike - 39 Sør Østerdal - 42 Gjøvikregionen - 45 Hadeland - 47 Midt-Buskerud - 49 Fjellregionen - 51 Øst-Telemark - 54 Hallingdal - 55 Setesdal - 58 Valdres - 62 Indre Østfold - 63 Glåmdal - 76 Midt-Gudbrandsdal - 77 Nord-Gudbrandsdal ,0 23,2 23,1 21,6 21,4 21,1 20,7 20,6 20,2 20,0 19,8 18,9 18,5 18,4 17,7 17,2 17,0 16,6 16,4 16,2 15,8 15,7 15,3 14,5 14,5 13,0 12,6 11,4 47,0 42,5 35, Figur 79: Andel med høyere utdanning i næringslivet i regionene, etter arbeidssted, Rangering blant landets 84 regioner Utdanningsnivå i kommuner Vi kan også se på utdanningsnivået i næringslivet i kommunene. Som forventet har Porsgrunn et høyt utdanningsnivå i næringslivet. Noe som kanskje er mer overraskende, er at Tokke også har en høy andel høyt utdannede i sitt næringsliv. Det er også en høy andel utdannede i næringslivet i Sauherad, Bø og Skien. Over halvparten av kommunene i Telemark har en over middels høy andel høyt utdannede i sitt næringsliv. I Siljan har kun 9,5 prosent av de som jobber i privat sektor høy utdanning. Porsgrunn - 36 Tokke - 39 Sauherad - 41 Bø - 62 Skien - 65 Fyresdal - 85 Vinje - 86 Seljord - 97 Kviteseid Notodden Bamble Nome Kragerø Tinn Nissedal Hjartdal Drangedal Siljan ,9 22,3 21,9 20,6 20,3 18,9 18,9 18,2 17,8 17,1 16,2 14,7 14,6 14,2 12,0 12,0 11,8 9, Figur 80: Andel med høyere utdanning i næringslivet i kommunene, etter arbeidssted, Rangering blant landets 428 kommuner. 56 Regional analyse for Telemark 2014

57 5.2 Hvorfor varierer utdanningsnivået? Det er store forskjeller mellom utdanningsnivået i de ulike bransjene. I figuren til høyre ser vi at i noen bransjer, som tele og IKT og teknisk/vitenskapelige tjenester, er andelen ansatte med høyere utdanning godt over 50 prosent. I bransjer som bygg og anlegg og handel er andelen rundt 10 prosent. I figuren kan vi også sammenlikne utdanningsnivået mellom Telemark og Norge bransje for bransje. I landbruket og anna industri er andelen høyt utdannede høyere i Telemark enn i landet som helhet. I de øvrige bransjene er utdanningsnivået i Telemark under landsgjennomsnittet. Regional - Besøk Industri Norge Anna industri Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri Gruve Landbruk Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Telemark Ettersom det er store forskjeller mellom utdanningsnivå mellom bransjene, vil det være interessant å undersøke om de regionale ulikhetene mellom utdanningsnivå i næringslivet skyldes at bransjestrukturen er forskjellig. Det har vi gjort i den nederste figuren til høyre. Bransjeeffekten er beregnet gjennom å kalkulere hvilken andel ansatte med høy utdanning det ville vært dersom det var gjennomsnittlig utdanningsnivå i hver enkelt bransje, og deretter trekke fra næringslivets generelle utdanningsnivå. Da kan vi se at Akershus Vest ville ha hatt en andel ansatte med høy utdanning i næringslivet som var 8,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for Norge. Blant regionene på Østlandet er det bare Oslo og Akershus Vest som har en positiv bransjeeffekt. Når vi har regnet ut bransjeeffekten, kan vi også se om noen regioner har unormalt høyt utdanningsnivå når bransjeeffekten er trukket fra. Det er tre regioner på Østlandet som har spesielt høy bransjejustert utdanningsnivå, Akershus Vest, Oslo og Kongsberg/Numedal. Alle de andre regionene har et utdanningsnivå som er lavere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Vest-Telemark og Midt-Telemark har et høyt bransjejustert utdanningsnivå i forhold til mange andre regioner, og er rangert som nummer18 og 19. Grenland har et middels høyt bransjejustert utdanningsnivå. Øst-Telemark har et lavt bransjejustert utdanningsnivå Figur 81: Andel av ansatte med minst tre års høyere utdanning i ulike bransjer i Norge og Telemark, Akershus Vest - 1 Oslo - 2 Kongsberg/Numedal - 3 Lillehammerregionen - 7 Follo - 11 Vestviken - 13 Tønsbergregionen - 14 Sandefjord/Larvik - 15 Vest-Telemark - 18 Midt-Telemark - 19 Nedre Romerike - 24 Hamarregionen - 27 Øvre Romerike - 28 Drammensregionen - 29 Ringerike/Hole - 31 Fjellregionen - 36 Mosseregionen - 40 Grenland - 42 Sør Østerdal - 43 Hallingdal - 46 Nedre Glomma - 48 Halden - 49 Midt-Buskerud - 53 Valdres - 63 Midt-Gudbrandsdal - 64 Øst-Telemark - 69 Gjøvikregionen - 70 Indre Østfold - 75 Hadeland - 77 Nord-Gudbrandsdal - 80 Glåmdal - 83 Bransjejustert Bransjeeffekt Figur 82: Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert andel. Regional analyse for Telemark

58 5.2.1 Bransjejustert utdanningsnivå i kommunene Vi kan gjøre den samme analysen for kommunene som vi gjorde for regionene på forrige side. Tokke skiller seg ut gjennom å ha en mye høyere andel høyt utdannede folk i sitt næringsliv enn bransjestrukturen skulle tilsi. Tokkes bransjejusterte utdanningsnivå er rangert som nummer 16 blant landets 428 kommuner. Også Bø, Fyresdal og Sauherad har et høyere bransjejustert utdanningsnivå enn de fleste andre kommuner i Norge. Siljan er en kommune som skiller seg ut i andre enden av skalaen. Bransjejustert Tokke - 16 Bø - 32 Fyresdal - 35 Sauherad - 37 Seljord - 71 Vinje - 77 Porsgrunn Kviteseid Skien Kragerø Notodden Tinn Bamble Bransjeeffekt Porsgrunn, som er kommunen med høyest utdanningsnivå i næringslivet, har et negativt, men litt over middels bransjejustert utdanningsnivå. Det er et annet forhold som kommer fram i disse analysene. Stedene som har en gunstig bransjestruktur for å oppnå høyt utdanningsnivå har også generelt høyt bransjejustert utdanningsnivå. De høyt utdannede har en tendens til å klumpe seg på noen steder, og på slike steder er det forholdvis høyt utdanningsnivå i alle bransjer. Steder med offentlige institusjoner som drar opp utdanningsnivået på stedet, som f.eks. høgskoler, har en tendens til å få høyt utdanningsnivå i alle bransjer i næringslivet. Hjartdal Drangedal Nome Nissedal Siljan Figur 83: Avvik mellom kommunenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. En skulle tro at det å ha et høyt utdanningsnivå fører til bedre vekst og lønnsomhet i næringslivet, men denne sammenhengen har vi hatt problemer med å påvise. 58 Regional analyse for Telemark 2014

59 6. Innovasjon Innovasjon er et sentralt begrep for å forklare global vekst. Nye produkter og forbedrede prosesser skaper økonomisk vekst. Det er derfor interessant å forsøke å måle regionale variasjoner i næringslivets innovasjon. Kan slike forskjeller være med på å forklare hvorfor regionene har ulik næringsutvikling? Statistisk Sentralbyrå gjennomfører regelmessig en spørreundersøkelse om innovasjon i næringslivet, som vi har fått tilgang til. Siste utgave av denne undersøkelsen ble gjennomført i 2012 og omfattet foretak. Mange av disse hadde virksomhet i flere bransjer og kommuner, og hadde til sammen bedrifter. Undersøkelsen har en rekke spørsmål om FoU, innovasjon og samarbeid. Vi har konsentrert oss om spørsmål som går direkte på om bedriftene faktisk har gjennomført innovasjoner. Tabell 8: Spørsmål fra innovasjonsundersøkelsen som er brukt i innovasjonsmålingen. Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i noen av prosessinnovasjonene introdusert i perioden var nye for foretakets marked foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 2 Tjeneste 2 Nytt for markedet 4 Nytt i verden 4 Metode 2 Distribusjon 1 Støttefunksjon 1 Ny metode for markedet 3 Design 2 Media 1 Markedskanal 0,5 Prising 0,5 I tabellen over ser vi de spørsmålene som danner grunnlag for indikatorer for innovasjon i regioner og fylker. De er samlet i tre typer av innovasjon: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Det er også definert vekter for hvert av spørsmålene, som vi bruker når vi skal lage en samlet indeks for innovasjon. Vektingen er skjønnsmessig, og baserer seg på at noen av spørsmålene intuitivt virker å være viktigere enn andre. Spørsmål om produktinnovasjoner er nye for markedet og om produktinnovasjonene er nye for verdensmarkedet er tillagt størst vekt. Spørsmål om nye måter for produktplassering eller nye metoder for prising er gitt lavest vekt. Regional analyse for Telemark

60 6.1 Innovasjonsfrekvens Den enkleste og mest direkte metoden å måle regional innovasjon på er å se på andelen, eller frekvensen, av bedrifter som oppgir å ha gjennomført innovasjoner av de 11 ulike typer, basert på de 12 spørsmålene i tabellen på forrige side. Tabell 9: Prosentvis andel av bedriftene som oppgir ulike typer av innovasjon. Produkt Prosess Marked Rang Fylke N Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden 1 Sør-Trøndelag ,8 12,2 20,6 7,7 12,8 5,7 10,1 7,2 16,1 16,1 10,6 9,4 290,3 2 Hordaland ,9 12,2 19,6 8,8 10,0 7,0 10,4 6,9 15,6 15,3 9,9 7,4 281,1 3 Sogn og Fjordane ,7 8,2 18,0 6,5 17,1 5,3 10,2 11,8 14,3 12,7 10,8 10,0 280,8 4 Oslo ,3 14,2 20,5 7,1 8,0 5,8 9,6 5,6 17,2 15,4 10,9 10,0 278,2 5 Akershus ,9 10,7 20,4 7,5 11,4 5,5 9,3 6,6 13,7 14,5 10,1 7,9 275,1 6 Telemark ,8 12,5 18,4 6,6 12,5 7,2 9,4 5,6 12,1 14,6 5,6 9,6 265,3 7 Møre og Romsdal ,5 9,1 19,0 8,0 12,4 4,3 8,5 5,2 13,2 16,2 8,6 5,7 260,3 8 Vestfold ,8 8,5 19,2 5,6 7,3 4,9 9,1 6,0 14,5 14,0 10,1 8,3 250,4 9 Rogaland ,3 9,4 17,5 8,9 8,9 3,8 8,9 6,3 11,3 12,7 9,0 7,3 247,9 10 Buskerud ,4 7,4 17,5 7,2 10,1 2,3 7,0 5,3 11,0 14,1 8,5 7,9 234,0 11 Østfold ,7 7,3 16,9 4,3 10,3 4,5 8,1 5,6 14,9 15,5 9,1 8,9 232,7 12 Troms ,3 10,9 15,1 4,2 10,9 7,4 9,6 7,4 12,7 12,0 9,8 7,0 226,4 13 Oppland ,8 8,0 17,5 4,3 10,5 2,5 7,7 5,2 11,9 14,3 7,9 6,4 223,1 14 Nord-Trøndelag ,3 6,6 15,6 1,6 15,6 6,1 8,2 6,1 14,0 10,4 9,2 5,2 220,2 15 Aust-Agder ,0 4,2 14,1 5,6 8,9 3,8 5,2 5,2 12,1 17,7 7,0 11,2 210,6 16 Nordland ,2 8,1 13,6 3,7 10,8 5,3 7,7 8,1 11,6 10,1 8,7 6,7 205,6 17 Hedmark ,1 6,4 13,2 0,3 9,4 7,0 8,2 9,1 14,7 12,7 12,1 7,8 202,2 18 Vest-Agder ,8 7,0 14,8 4,7 8,4 3,3 8,1 3,9 10,7 14,3 9,1 8,8 202,1 19 Finnmark 142 4,9 9,2 7,0 0,7 8,5 4,9 4,2 4,9 8,3 4,9 7,6 2,1 126,4 Norge ,8 10,1 18,0 6,5 10,3 5,2 8,9 6,4 13,8 14,2 9,5 8,0 252,2 Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad I tabellen over ser vi hvordan andelen av innovative bedrifter varierer mellom fylker, for de 11 ulike innovasjonstypene. Vi ser også resultatet av en samlet indeks for innovasjon til slutt, der vi har brukt vektene fra tabellen på forrige side. Målt på denne måten er det Sør-Trøndelag som har høyest andel innovative foretak, fulgt av Hordaland, Sogn og Fjordane og Oslo. Finnmark, Vest-Agder og Hedmark og har lavest andel innovative bedrifter. Telemark er rangert som nummer seks, dvs. over middels. Telemark gjør det bedre enn gjennomsnittet innen produktinnovasjon. Sammen med Vestfold topper Telemark andelen bedrifter som har introdusert produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer. Telemark gjør det under middels innen design, produktplassering og salgskanaler, men overordnet sett er næringslivet i Telemark mer innovativt enn landsgjennomsnittet. 60 Regional analyse for Telemark 2014

61 6.1.1 Innovasjonsfrekvens enbedriftsforetak og flerbedriftsforetak Et kompliserende forhold er at vi har en del foretak som har bedrifter i flere kommuner. Store industriforetak som f.eks. Hydro, Orkla og Statoil har virksomhet i en rekke kommuner. I tallene på forrige side har vi regnet hver enkelt bedrift i slike flerbedriftsforetak som innovative dersom foretaket har oppgitt å ha innovasjon. Spørsmålet er om ikke statistikken over innovasjon i enbedriftsforetakene er et bedre mål på regional innovasjon, enn statistikk som tar med avdelinger av større foretak. Hvis vi tar ut en tabell som på forrige side, men bare med enbedriftsforetak får vi følgende tall: Tabell 10: Andel av enbedriftsforetakene som oppgir ulike typer av innovasjon. Produkt Prosess Marked Rang Fylke N Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad 1 Sør-Trøndelag ,0 9,8 16,3 8,8 10,7 3,9 7,5 7,5 11,7 12,7 8,8 9,8 250,9 2 Akershus ,8 8,9 16,4 7,7 9,7 4,0 6,9 5,5 13,7 12,5 8,3 6,5 242,1 3 Sogn og Fjordane ,9 4,7 14,4 5,6 12,1 2,8 8,4 5,6 15,9 15,0 15,9 11,2 233,8 4 Oslo ,0 12,7 15,6 5,9 5,7 4,9 7,0 4,8 16,4 14,4 10,5 9,3 232,1 5 Møre og Romsdal ,6 5,3 14,5 8,5 11,0 2,8 5,3 4,7 14,7 11,3 9,1 5,6 229,9 6 Vestfold ,7 8,0 15,2 6,0 6,4 2,8 5,6 4,8 15,1 12,0 11,2 8,4 225,6 7 Oppland ,5 6,1 15,5 6,1 11,6 4,3 6,1 5,5 10,4 12,8 6,1 6,7 221,3 8 Hordaland ,1 7,2 13,9 7,0 7,6 2,9 8,0 5,1 13,7 12,9 7,2 7,2 215,2 9 Buskerud ,4 3,1 12,8 8,9 8,1 0,4 3,1 4,6 10,4 10,8 8,1 6,9 196,5 10 Rogaland ,5 5,6 13,4 7,4 7,7 2,0 5,9 5,2 8,6 8,6 6,3 5,8 196,1 11 Vest-Agder ,1 4,4 14,6 5,7 7,6 0,6 5,1 1,3 12,0 11,4 8,2 8,9 192,9 12 Nordland ,9 5,0 11,8 3,5 13,4 2,5 4,5 6,0 10,9 12,9 9,0 7,0 191,6 13 Nord-Trøndelag ,3 3,2 11,4 0,8 13,7 5,6 4,8 4,8 14,5 9,7 7,3 4,8 183,2 14 Telemark ,6 4,0 10,7 6,0 8,6 2,0 4,0 3,3 10,6 9,9 6,6 8,6 175,4 15 Aust-Agder ,7 2,4 9,9 4,7 6,3 4,7 5,5 3,1 11,0 13,4 7,9 10,2 171,6 16 Østfold ,2 3,3 12,0 4,1 6,6 1,7 3,7 2,5 11,6 14,0 7,9 6,6 168,0 17 Hedmark 139 9,4 5,0 9,2 0,7 8,6 1,4 5,0 2,9 12,2 10,1 5,8 6,5 141,3 18 Troms 147 8,2 6,1 7,5 2,0 11,6 4,8 4,8 2,7 5,4 11,6 6,1 4,8 135,6 19 Finnmark 66 4,5 7,6 5,7 0,0 7,6 3,0 0,0 0,0 7,6 4,5 7,6 3,0 90,3 Norge ,6 7,2 13,9 6,1 8,5 3,2 5,9 4,7 12,7 12,1 8,4 7,5 209,4 Når vi bare måler innovasjonsgraden i foretak som bare har virksomhet på ett sted, får vi en litt annen rangering, enn vi fikk da vi tok med flerbedriftsforetakene. Telemark faller nå fra en 6. til en 14. plass. Telemarks enbedriftsforetak er like innovative som landet som helhet når det gjelder produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer, men under snittet innen de andre produktinnovasjonstypene. Med unntak av prising, er heller ikke Telemarks enbedriftsforetak særlig innovative innen marked. Regional analyse for Telemark

62 6.1.2 Innovasjonsgrad fylker Produkt Prosess Marked Hvis vi skal foreta en rangering av fylkene når det gjelder andeler innovative foretak, kan vi kombinere resultatene fra de to tabellene vi har vist på de foregående sidene. Vi får da en rangering som vist i figuren til høyre. Sør-Trøndelag har den høyeste innovasjonsgraden, fulgt av Akershus, Sogn og Fjordane og Oslo. Da vi lage tilsvarende rangering for innovasjonsundersøkelsen i 2010 var det Møre og Romsdal som kom på topp. Figuren illustrerer også at det er liten forskjell mellom fylkene, bortsett fra Finnmark og Hedmark som har en del lavere frekvens av innovative foretak. Når det er lite som skiller fylkene, vil rangeringen bli ganske sterkt påvirket av valg av indikatorer. Telemark får en middels rangering på den samlede innovasjonsmålestokken. Da vi så på alle bedriftene under ett, kom Telemark godt ut. Da vi så på bare enbedriftsforetakene, kom Telemark dårlig ut. Sett under ett er derfor Telemark rangert som middels innovativt. Innovasjonsgraden er ganske lik som i Oppland og Buskerud Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Oppland Telemark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Østfold Vest-Agder Aust-Agder Troms Hedmark Finnmark Figur 84: Innovasjonsgrad i fylkene Rang for en- og flerbedriftsforetakene Flerbedrifter Enbedrifter Figuren til høyre viser hvordan Telemark skårer på de 12 innovasjonstypene, for henholdsvis de lokale enbedriftsforetakene, og for sine avdelinger av større foretak med virksomhet flere steder. Telemarks flerbedriftsforetak er mest innovative eller blant de mest innovative innen prising, varer, tjenester, marked, metode, distribusjon, støttefunksjon og media. Totalt sett rangeres Telemarks flerbedriftsforetak som de tredje mest innovative i Norge, forbipassert av næringslivet i Oslo og Hordaland. Markeds-kanal Media 4 Design Prising 4 6 Ny metode for markedet Vare 1 1 Tjeneste Støtte-funksjon Nytt marked 2 3 Metode Distribusjon 1 Nytt Verden Figur 85: Rangering for Telemark for de ulike innovasjonstypene. 62 Regional analyse for Telemark 2014

63 6.1.4 Innovasjonsgrad i regionene Produkt Prosess Marked Andelen innovative bedrifter varierer ikke så mye mellom fylker, men variasjonene er sterkere mellom regioner. To regioner er slått sammen på grunn av lavt antall bedrifter som er med i undersøkelsen, slik at det er 83 regioner som er rangert. Midt-Telemark har det mest innovative næringslivet blant regionene i Telemark. Midt-Telemark rangerer også høyt i nasjonal sammenheng. Både Vest-Telemark og Grenland har også en over middels høy plassering når det gjelder innovasjonsgrad. Øst-Telemark har et særdeles lite innovativt næringsliv. Det er spesielt lavt innen produktinnovasjon; noe bedre innen prosessinnovasjon. Vi minner om at innovasjonsgraden måles gjennom selvrapportering. Dermed kan det være både strukturelle, men også kulturelle, forhold som spiller inn når bedriftene selv skal oppgi hvor innovative de har vært. Dessuten er begreper som «innovasjon» og «innovativt» noe vage og tvetydige, så hvordan man svarer på undersøkelsen kan også gjenspeile hva man tolker i ordene. Vi skal derfor være litt forsiktige med å konkludere med at noen regioner er innovative og andre ikke. På den annen side er dette det beste materialet vi har til å kunne si noe fornuftig om innovasjonsgraden i næringslivet Akershus Vest Gjøvikregionen Fjellregionen Midt-Telemark Vestviken Tønsbergregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Oslo Vest-Telemark Grenland Midt-Buskerud Nedre Romerike Follo Lillehammerregionen Mosseregionen Halden Indre Østfold Nedre Glomma Hamarregionen Drammensregionen Sandefjord/Larvik Hallingdal Hadeland Øvre Romerike Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Sør Østerdal Øst-Telemark Midt-Gudbrandsdal Valdres Figur 86: Innovasjonsgrad i regionene, etter samme metode som for fylker på forrige side Regional analyse for Telemark

64 6.2 Innovasjonsklima Andelen av innovative foretak varierer ganske sterkt mellom ulike bransjer. I en bransje som produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter oppgir over 65 prosent av foretakene at de har introdusert nye produkter på markedet, mens i andre bransjer er andelen null. Samtidig øker sannsynligheten for at bedriften er innovativ med størrelsen til bedriften. Dermed vil en region som har mange bedrifter i bransjer med høy innovasjonsgrad naturlig få en høyere andel innovative bedrifter, mens regioner med mange bedrifter i bransjer med lav andel innovative bedrifter vil sannsynligvis få lave andeler med innovative bedrifter. Vi kan måle andelen innovative bedrifter i regionene, der vi samtidig korrigerer for ulikheter i bransjestruktur og fordeling mellom små og store bedrifter. Da får vi et uttrykk for om regionen har høy eller lav andel innovative foretak gitt sin bransje- og størrelsesstruktur. Vi kaller dette for innovasjonsklima vi. Vi konsentrerer oss om enbedriftsforetakene i denne analysen. Resultatene av denne analysen er gitt i tabellen under. Tabell 11: Innovasjonsklima, målt som over eller underhyppighet i et område for at en bedrift er innovativ gitt bransje og størrelse. Verdiene er gjort om til rangering, der 1=beste fylke og 19=dårligste. Produkt Prosess Marked Rang Fylke Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Design Media Støttefunksjon Markedskanal Prising 1 Oppland Sogn og Fjordane Akershus Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Oslo Nordland Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Rogaland Telemark Østfold Aust-Agder Troms Finnmark Hedmark Oppland er rangert på topp av fylkene, mens Hedmark er rangert sist. Det er litt overraskende, ettersom disse to fylkene har mange likhetstrekk ellers. Den lave innovasjonsgraden i Telemarks enbedriftsforetak ser ikke ut til å være begrunnet i bransjestrukturen. Telemark beholder sin fjortende plass også etter at vi har justert for bransjestruktur og størrelse. På noen områder er likevel Telemarks enbedriftsforetak over middels, og det gjelder spesielt innen prising. 64 Regional analyse for Telemark 2014

65 6.2.1 Innovasjonsklima i regionene Vi kan bruke samme metode for å beregne innovasjonsklima i regionene. Vi tar da utgangspunkt i rangeringer for hver enkelt innovasjonstype. Resultatene for regionene på Østlandet er vist i tabellen under. Tabell 12: Innovasjonsklima, målt som sannsynlighet for at en bedrift er innovativ gitt bransje og størrelse. Tallene i tabellen viser rangering for hver av indikatorene fra 1=beste region til 83=dårligste region. Produkt Prosess Marked Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode 3 Gjøvikregionen Vest-Telemark Fjellregionen Vestviken Akershus Vest Øvre Romerike Lillehammerregionen Follo Nedre Romerike Midt-Buskerud Hallingdal Oslo Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Indre Østfold Mosseregionen Grenland Midt-Gudbrandsdal Drammensregionen Ringerike/Hole Hamarregionen Nedre Glomma Nord-Gudbrandsdal Valdres Hadeland Øst-Telemark Glåmdal Halden Sør Østerdal Distribusjon Støttefunksjon Design Media Markedskanal Prising Produkt Prosess Marked Vest-Telemarks næringsliv framstår som særdeles innovativt når vi justerer for bransjestruktur og størrelse. Vest- Telemark blir da Norges femte mest innovative region. Vest-Telemark har en særdeles høy innovasjonsgrad innen produkt og marked, og en middels innovasjonsgrad innen prosess. Midt-Telemark har også et næringsliv som er mer innovativt enn de fleste andre regioner. Midt-Telemark er dårlige innen markedsinnovasjon, men gode på produkt- og prosessinnovasjon. Grenland har et litt under middels bransjejustert innovasjonsnivå. Grenland er forholdsvis innovativt innen prosess, men under middels innen produkt. Øst-Telemark forblir lite innovativt også når bransje og størrelse er korrigert for. Regional analyse for Telemark

66 6.3 Internasjonalisering Hvilke fylker har det mest internasjonale næringslivet? Innovasjonsundersøkelsen har også data på hvorvidt bedriftene selger varer og tjenester til utlandet, og om de har sitt hovedmarked utenlands. Det kan vi bruke for å se hvordan tilbøyeligheten til å selge varer og tjenester utenlands varierer mellom fylkene. I figuren til høyre ser vi hvordan andelene som har eksport og som har sitt hovedmarked utenlands varierer mellom fylkene. Finnmark har den høyeste andelen av eksportbedrifter i utvalget. Finnmark har også den høyeste andelen av bedrifter med hovedmarkedet utenlands. En forholdsvis lav andel av Telemarks bedrifter selger sine varer eller tjenester til utlandet. Andelen bedrifter som har sitt hovedmarked utenlands er også lav. Samlet sett er Telemarks næringsliv lite internasjonalt, når vi måler det med denne metoden Har eksport Finnmark Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Akershus Rogaland Oslo Troms Hordaland Sogn og Fjordane Vestfold Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Telemark Nord-Trøndelag Østfold Oppland Hedmark Hovedmarked utenlands 32,2 22,9 24,7 17,1 27,5 12,8 24,3 15,6 26,1 13,2 27,5 11,5 25,5 13,5 22,9 15,7 25,7 12,5 24,2 12,2 22,9 11,1 23,9 9,4 21,5 10,7 20,8 11,0 22,3 8,2 20,5 9,7 21,7 7,7 18,0 8,7 18,3 4, Figur 87: Andel av bedrifter i innovasjonsundersøkelsen som oppgir at de selger til utlandet, og som har sitt hovedmarked utenlands Andel ansatte i eksportbedrifter I figuren over viste vi andelen av bedrifter med eksport. Da vil små og store bedrifter telle like mye. Vi kan også se på andelen av de ansatte som arbeider i eksportbedrifter. Det er vist i den nederste figuren. Tallene er annerledes. Det er høyere andeler av ansatte i bedrifter med eksport. Det er fordi store bedrifter har sterkere tilbøyelighet til å ha eksport. Rangeringen av fylkene blir noe annerledes. Over en tredel av de ansatte i bedriftene i Telemark som er med i innovasjonsundersøkelsen jobber i en bedrift som har eksport. Andelen ansatte i eksportbedrifter er derimot lav sammenliknet med de fleste andre fylkene Har eksport Finnmark Møre og Romsdal Hordaland Akershus Rogaland Nord-Trøndelag Nordland Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Buskerud Telemark Vestfold Østfold Aust-Agder Oppland Hedmark Hovedmarked utenlands 41,8 22,4 39,1 16,8 39,8 12,7 35,6 16,0 37,6 13,8 34,5 16,8 32,7 16,9 30,7 15,9 34,7 11,4 31,6 11,5 30,2 12,5 33,4 9,3 32,1 10,1 34,7 5,6 28,9 10,2 30,1 5,4 24,5 10,0 26,4 4,1 27,6 1, Figur 88: Andel av ansatte i innovasjonsundersøkelsen i bedrifter som oppgir at de selger til utlandet, og som har sitt hovedmarked utenlands. 66 Regional analyse for Telemark 2014

67 6.3.2 Internasjonalisering regioner Andelen av bedrifter som har eksport varierer ganske sterkt mellom regionene. I figur 89 ser vi hvordan andelen eksportbedrifter varierer i regionene på Østlandet. Kongsberg/Numedal har det mest internasjonale næringslivet av regionene på Østlandet, og har den nest høyeste andelen eksportbedrifter av alle regionene i landet. Regioner som Halden, Vestviken og Oslo har også ganske stor andel av eksportbedrifter. I Telemark har Grenland høyest andel bedrifter som selger sine varer og tjenester utenlands. Grenland har flere eksportbedrifter enn de fleste andre regioner. Midt-Telemark har det minst internasjonale næringslivet i Telemark. Bare 19 prosent av bedriftene eksporterer sine varer og tjenester utenlands. Kongsberg/Numedal - 2 Akershus Vest - 5 Halden - 13 Vestviken - 17 Oslo - 19 Tønsbergregionen - 24 Nord-Gudbrandsdal - 27 Sandefjord/Larvik - 28 Midt-Buskerud - 32 Grenland ,9 Øvre Romerike - 40 Gjøvikregionen - 43 Glåmdal - 45 Mosseregionen - 46 Nedre Romerike - 48 Nedre Glomma - 51 Sør Østerdal - 52 Follo - 56 Øst-Telemark ,3 Lillehammerregionen - 59 Drammensregionen - 61 Vest-Telemark ,6 Hamarregionen - 68 Midt-Gudbrandsdal - 70 Indre Østfold - 71 Midt-Telemark ,0 Ringerike/Hole - 77 Har eksport Valdres - 78 Hovermarked utlands Hadeland - 78 Fjellregionen - 81 Hallingdal Figur 89: Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har eksport og som har sitt hovedmarked utenlands Andel ansatte i eksportbedrifter Vi kan også se på hvor stor andel av de ansatte som arbeider i eksportbedrifter, som vist i figuren til høyre. Selv om Midt-Telemark har få eksportbedrifter, jobber over halvparten i næringslivet der i bedrifter som har eksport. Også i Grenland jobber nesten halvparten av de ansatte i utvalget i en eksportbedrift. En lav andel av de som jobber i Øst-Telemark jobber i eksportbedrifter. Kongsberg/Numedal - 1 Halden - 3 Akershus Vest - 8 Vestviken - 10 Sandefjord/Larvik - 20 Gjøvikregionen - 24 Tønsbergregionen - 26 Øvre Romerike - 30 Mosseregionen - 40 Midt-Telemark - 43 Glåmdal - 51 Nedre Romerike - 52 Nedre Glomma - 53 Drammensregionen - 55 Grenland - 56 Oslo - 57 Nord-Gudbrandsdal - 59 Sør Østerdal - 63 Midt-Gudbrandsdal - 65 Vest-Telemark - 66 Hamarregionen - 67 Lillehammerregionen - 68 Øst-Telemark - 70 Midt-Buskerud - 71 Follo - 72 Hadeland - 73 Indre Østfold - 77 Ringerike/Hole - 78 Hallingdal - 79 Valdres - 80 Fjellregionen ,8 46,0 31,5 26,9 Har eksport Hovermarked utland Figur 90: Andel av ansatte i bedrifter som har eksport og som har sitt hovedmarked utenlands. Regional analyse for Telemark

68 7. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse vii. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder. 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder. 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Andel foretak med vekst i verdiskaping, justert for bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder. 11. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren forteller oss om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak, samt innflyttede foretak fratrukket utflyttede. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andelen lønnsomme foretak justert for bransjestruktur, bedriftenes omsetning og alder. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en indikator som justerer for bransjestruktur, omsetning og alder. Den tredje indikatoren er andel foretak av samtlige regnskapspliktige foretak på stedet, som har vekst i verdiskapingen. Det er også en siste indikator der det er justert for forskjeller i bransjestruktur, omsetning og alder til foretakene. Indikatoren «næringslivets størrelse» er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen på stedet. For hver indikator rangeres både regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av NæringsNM. 68 Regional analyse for Telemark 2014

69 7.1 Nyetableringer 10 Norge Telemark Etableringsfrekvensen er antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. 9 8 Etableringsfrekvensen i Norge har vært ganske høy i hele perioden fra 2001 til 2006, før den begynte å synke. I de siste årene har landets etableringsfrekvens ligget rundt sju prosent ,1 6,3 Telemark har hatt en lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i hele perioden vi har målt for. Etableringsfrekvensen var på 6,3 prosent i Figur 91: Etableringsfrekvensen i Norge og Telemark i perioden Etableringsfrekvens i fylkene I figuren til høyre ser vi etableringsindeksen i alle fylkene, for 2013, og som gjennomsnitt for de ti siste årene. Oslo har hatt høyest etableringsfrekvens, mens Sogn og Fjordane har lavest etableringsfrekvens både i 2013 og i snitt siste ti år. Noe av forskjellen i etableringsfrekvensen mellom fylkene kan forklares av bransjestrukturen. Enkelte fylker har mange foretak i bransjer hvor det er mange nyetableringer, som i tjenesteytende sektor. Andre fylker har en stor andel av bedriftene i bransjer med lite nyetablering, som industri og landbruk. Oslo og Akershus har en fordelaktig næringsstruktur for å få mange nyetableringer. Det kan se ut til at vekst, og spesielt høy vekst i befolkningen, forårsaker høy etableringsfrekvens. Høy etableringsfrekvens har sannsynlig vis mindre effekt på arbeidsplassvekst og dermed befolkning. Det er fordi nyetableringene stort sett er små, og utgjør en liten andel av samlet antall ansatte. Telemark har en litt under middels høy etableringsfrekvens. Oslo Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Rogaland Østfold Vest-Agder Troms Buskerud Vestfold Aust-Agder Finnmark Telemark Hedmark Møre og Romsdal Nordland Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 8,9 9,9 7,6 8,2 7,6 8,2 7,2 8,0 7,1 7,8 7,1 7,4 7,0 8,2 6,7 7,0 6,7 7,3 6,6 7,5 6,6 7,1 6,5 6,2 6,3 6,7 6,0 5,8 6,0 6,3 5,8 6,2 5,7 5, ,6 5,9 Snitt 10 år 4,6 5, Figur 92: Etableringsfrekvensen i fylkene i 2013, og gjennomsnitt av etableringsfrekvensen for siste ti år. Regional analyse for Telemark

70 7.2 Lønnsomhet Lønnsomheten i næringslivet måles som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne metoden teller små og store foretak likt. Lønnsomheten i norsk næringsliv var på topp i årene fra 2004 til I 2008 sank lønnsomheten brått, for deretter å stige de tre neste årene. I 2013 hadde 68,9 prosent av alle regnskapspliktige foretak positivt resultat før skatt, noe som var en liten nedgang fra Fra 2003 til 2008 hadde Telemark en like høy andel lønnsomme bedrifter som landet. Etter finanskrisen har det blitt en divergerende tendens, og det ser ut til at Telemark får en stadig lavere andel lønnsomme bedrifter enn landet. I 2013 hadde 66,9 prosent av foretakene positivt resultat før skatt Andel lønnsomme foretak i fylkene I figuren ved siden av ser vi hvordan andelen lønnsomme foretak varierer mellom fylkene i Norge. Over de ti siste årene har næringslivet i Rogaland hatt vesentlig bedre lønnsomhet enn næringslivet i de andre fylkene. Fem fylker hadde en lavere andel lønnsomme foretak enn Telemark i Andelen er likevel ikke veldig mye forskjellig fra andelen i fylker som Møre og Romsdal og Troms Norge Telemark ,9 66,9 Figur 93: Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i Norge og Telemark i perioden Rogaland Akershus Østfold Oslo Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oppland Vestfold Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Troms Aust-Agder Vest-Agder Nordland Finnmark 71,9 71,4 70,2 69,5 69,8 68,5 69,7 68,7 69,6 69,0 69,5 69,6 69,4 68,2 69,1 68,2 68,6 68,6 68,6 68,0 68,4 66,9 67,5 67,7 67,1 67,7 66,9 67,4 66,7 65,8 66,3 67, ,6 67,5 Snitt 65,5 65,7 10 år 64,3 64, Figur 94: Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i fylkene i 2013 og i snitt siste ti år. 70 Regional analyse for Telemark 2014

71 7.3 Vekst Andel vekstforetak i Norge var rekordhøyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank deretter dramatisk de to neste årene, og var på 47,5 prosent i Etter dette tok andelen vekstforetak seg opp, men falt ganske mye fra 2012 til I 2013 hadde 50,5 prosent av alle foretakene i Norge omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Telemark har siden 2001 hatt omtrent like mange vekstforetak som landet som helhet. Andelen har vært noe lavere de siste årene, og i 2013 var andelen 47,9 prosent, altså noe under landsgjennomsnittet Norge Telemark ,5 47,9 Figur 95: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Telemark og Norge i perioden Andel vekstforetak i fylkene Rogaland hadde høyest andel vekstforetak i næringslivet av fylkene i Akershus hadde samme andel vekstforetak som landet, og plasserte seg i midten blant fylkene. Østfold og Akershus har lavest andel vekstforetak av fylkene de ti siste årene. Denne indikatoren er av og til vanskelig å forstå og tolke bevegelsene til. Den rimer ganske dårlig for Akershus, hvor næringslivet vokser raskt i antall arbeidsplasser. Det er også vanskelig å forstå hvorfor fylker som Hedmark og Nord-Trøndelag kan ha høyere andel vekstforetak enn Akershus. Selv om andelen vekstforetak i Telemark ikke er veldig mye mindre enn andelen vekstforetak nasjonalt, er den nest lavest i landet. Bare Møre og Romsdal hadde en lavere andel i Andelen vekstforetak i Telemark er vel og merke omtrent like høy som i Vest-Agder og Møre og Romsdal Snitt 10 år Rogaland 52,2 57,1 Oppland 51,9 54,8 Sør-Trøndelag 51,5 56,3 Hordaland 51,5 55,6 Oslo 51,3 53,9 Hedmark 51,1 54,9 Buskerud 50,8 54,9 Nord-Trøndelag 50,7 56,3 Vestfold 50,7 54,1 Akershus 50,5 53,7 Østfold 50,1 53,7 Finnmark 49,8 54,1 Troms 49,7 55,3 Sogn og Fjordane 49,4 54,9 Aust-Agder 49,0 54,7 Nordland 48,3 55,4 Vest-Agder 47,9 55,5 Telemark 47,9 54,1 Møre og Romsdal 47,6 55, Figur 96: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i fylkene i 2012 og i snitt for siste ti år. Regional analyse for Telemark

72 7.4 NæringsNM for fylkene NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på et sett med elleve indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Formålet er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet samlet sett gjør det i en region. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste elleve årene. Telemark kom på en 17. plass i årets NæringsNM. Telemark har hatt en lav rangering helt siden Fylkenes plassering For å rangere fylkene bruker vi en enklere indeks basert på etableringsfrekvens, andel lønnsomme foretak og andel vekstforetak. Disse indikatorene er transformert til et tall mellom 0 og 10, der 0 er dårligste fylke og 10 er beste fylke Telemark Figur 97: Rangeringen til Telemark i NæringsNM i perioden Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Rogaland kom best ut av fylkene i 2013, foran Oslo og Hordaland. Sør-Trøndelag ble nummer fire. Rangeringen for siste ti år er nokså lik; med Rogaland på førsteplass, etterfulgt av Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag. I snitt i den siste tiårsperioden har Telemark hatt en 16. plass. Det har derfor ikke vært noen forbedring i Telemarks rangering Rogaland (1) 10,0 10,0 5,7 Oslo (2) 7,1 8,0 10,0 Hordaland (3) 7,0 8,4 7,1 Sør-Trøndelag (4) 6,6 8,6 6,1 Akershus (6) 7,7 6,3 7,0 Buskerud (5) 6,9 6,9 4,9 Østfold (9) 7,2 5,4 5,7 Oppland (13) 6,2 9,4 2,5 Vestfold (8) 5,7 6,7 4,6 Hedmark (15) 5,6 7,7 3,3 Nord-Trøndelag (12) 5,4 6,8 2,3 Troms (14) 3,1 4,7 4,9 Aust-Agder (11) 2,6 3,2 4,5 Finnmark (19) 0,0 4,7 4,3 Sogn og Fjordane (17) 4,2 4,0 0,0 Vest-Agder (7) 1,70,7 5,6 Telemark (16) 3,5 0,7 3,9 Møre og Romsdal (10) 3,7 0,0 3,2 Nordland (18) 1,6 1,6 2,8 Figur 98: NæringsNM for fylkene basert på tall fra Tallene i parentes angir rangering for perioden Regional analyse for Telemark 2014

73 7.4.2 Justert NæringsNM Skyldes Stavangerregionens og Rogaland sterke posisjon i NæringsNM oljen? I år har vi laget indikatorer for lønnsomhet, vekst og nyetableringer der vi justerer for variasjoner mellom stedene med hensyn til bransjestruktur, bedriftenes størrelse (omsetning) og alder. Vi har da undersøkt om noen steder har bedre lønnsomhet og vekst enn andre, for bedrifter i samme bransje og størrelse, og om det er mange nyetableringer i forhold til stedenes bransjestruktur. Da får vi mål for utviklingen som filtrerer bort strukturelle forskjeller. Rogaland har de beste resultatene også med denne metoden, selv om forskjellene er noe mindre. Hordaland, Sør-Trøndelag og Oppland kommer på de neste plassene med denne metoden. Fylker som Oppland, Hedmark, Østfold og Nord-Trøndelag kommer bedre ut når vi justerer for bransje- og størrelsesstruktur. Oslo, Vest-Agder og Møre og Romsdal kommer dårligere ut. Telemark kommer på 16. plass når vi justerer for bransjestruktur, størrelse og alder. Det er en litt bedre plassering enn i et ikke-justert NæringsNM. Telemark gjør det tydelig bedre på vekstindikatoren i det justerte NæringsNM Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Rogaland 10,0 10,0 6,0 Hordaland 6,9 9,3 7,7 Sør-Trøndelag 6,2 8,7 6,8 Oppland 8,3 9,4 3,7 Østfold 8,3 6,1 5,4 Nord-Trøndelag 8,3 6,8 4,6 Akershus 6,8 6,6 6,3 Hedmark 6,0 8,7 5,0 Oslo 0,0 9,6 10,0 Buskerud 6,9 7,0 3,8 Vestfold 5,3 7,6 2,5 Troms 3,4 5,4 4,5 Finnmark 0,2 5,6 5,6 Sogn og Fjordane 5,7 4,8 0,0 Aust-Agder 3,2 2,7 4,2 Telemark 3,2 1,6 3,0 Møre og Romsdal 2,1 2,3 2,5 Nordland 1,0 3,1 2,1 Vest-Agder 0,2 0,0 5,1 Figur 99: Bransje- og størrelsesjusterte indikatorer for fylkene. Regional analyse for Telemark

74 7.5 NæringsNM for regioner Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark er årets vinner av NæringsNM blant regionene i Telemark. Vest-Telemark kom på en 35. plass blant 83 regioner, en sterk forbedring fra året før. Vest-Telemark har stort sett hatt en under middels plassering, men karte i 2013 nesten å komme til samme nivå som i toppåret 2006, da regionen kom på en 27. plass Vest-Telemark Grenland Grenland har hatt en dårlig trend i NæringsNM, og kom på en 58. plass i Fram til 2009 fikk Grenland en over middels plassering. Deretter gikk det brått nedover. Riktig nok kan det se ut som om Grenland er på vei bort fra bunnplasseringen i Øst-Telemark har med unntak av ett år kommet lavt ut i NæringsNM, og 2013 er intet unntak. Faktisk er 2013 det dårligste året for Øst-Telemark noen sinne. Regionen kom på 80. plass, dvs. nesten helt nederst. Midt-Telemark har også stort sett hatt en under middels plassering. I 2013 falt regionen fra en 50. til en 73. plass Figur 100: Rangeringen til regionene i Telemark i NæringsNM i perioden Rangering blant 83 regioner. 74 Regional analyse for Telemark 2014

75 7.5.1 Regionene på Østlandet Regionenes plassering i NæringsNM er basert på et sett med 11 indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Det er regionene på Vestlandet som har gjort det sterkest i NæringsNM, og Stavangerregionen er på topp for både 2013 og siste ti år. Regionene på Østlandet gjør det imidlertid relativt sett bedre i 2013 enn de forrige årene. Øst-Telemark gjorde det under middels på samtlige indikatorer i årets NæringsNM, og har den laveste plassen blant regionene på Østlandet. Midt-Telemark kom nest nederst blant regionene på Østlandet. Midt-Telemark har imidlertid en over middels rangering på indikatoren for vekst. Det betyr at andelen vekstforetak er forholdsvis høy. Grenland, som samlet sett har fått en lav rangering i årets NæringsNM, har en høy grad av nyetableringer. Det som trekker den samlede rangeringen ned er den lave andelen vekstforetak. Vest-Telemark, som har gjort et stort sprang i år, har en høy andel lønnsomme foretak, og også en forholdsvis høy andel vekstforetak. Det som trekker Vest-Telemarks samlede rangering ned er den lave andelen nyetableringer Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Størrelse Øvre Romerike (5) Lillehammerreg. (14) Hamarregionen (22) Osloregionen (7) Vestviken (11) Gjøvikregionen (26) Drammensregionen (12) Sandefjord/Larvik (19) Valdres (33) Nedre Glomma (32) Ringerike/Hole (21) Kongsberg/Numedal (18) Fjellregionen (58) Nord-Gudbrandsdal (62) Vest-Telemark (60) Midt-Gudbrandsdal (70) Tønsbergregionen (34) Follo (46) Hallingdal (40) Indre Østfold (52) Sør Østerdal (74) Mosseregionen (50) Halden (57) Midt-Buskerud (44) Grenland (37) 57 Glåmdal (77) Hadeland (48) Midt-Telemark (65) 70 Øst-Telemark (74) Figur 101: NæringsNM for regionene på Østlandet. Rangering blant landets 83 regioner i 2013 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises i figuren. Regional analyse for Telemark

76 7.6 NæringsNM for kommuner Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Seljord og Nissedal er vinnerne blant kommunene i Telemark, og de kom på hhv. 91. og 95. plass. Deretter kommer store kommuner som Skien, Bø og Porsgrunn. I Porsgrunn og Skien er andelen nyetableringer forholdsvis høy. Seljord gjør det meget godt på indikatoren for vekst og størrelse, men dårlig på indikatoren for lønnsomhet og nyetableringer. Tokke, som på mange måter gjorde det dårlig i årets NæringsNM, har en høy andel lønnsomme bedrifter. Hjartdal og Drangedal gjorde det dårligst i årets NæringsNM. Den lave andelen lønnsomme bedrifter har hatt en del å si for den lave plasseringen Seljord (82) Nissedal (174) Skien (129) Bø (110) Porsgrunn (50) Vinje (234) Kviteseid (147) Fyresdal (308) Tokke (342) Notodden (226) Nome (245) Siljan (316) Kragerø (310) Sauherad (382) Tinn (232) Bamble (206) Hjartdal (389) Drangedal (394) Figur 102: Kommunene i Telemark sine resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 428 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste ti år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene. 76 Regional analyse for Telemark 2014

77 7.7 Utviklingstrekk i NæringsNM Finanskrisen som startet i 2008, representerte et veiskille i den regionale utviklingen i Norge, og påvirket næringsutviklingen ulikt i de forskjellige regionene. NæringsNM for 2014 viser at mange av regionene på Østlandet har forbedret næringsutviklingen igjen. Figur 103: Kart som viser regionenes sammenlagte resultat i NæringsNM i perioden til venstre, sammenlagte resultater fra perioden i midten, og regionenes forbedring i siste periode. I det siste kartet ser vi forbedringene i NæringsNM 2014 i forhold til perioden (kart nr. to fra venstre). Hvordan regionene gjorde det i NæringsNM i perioden 2000 til 2008 er vist i kartet til venstre. I midten ser vi hvordan regionene presterte i NæringsNM i perioden , det vil si etter finanskrisen. I kartet lengst til høyre ser vi endringene fra siste års NæringsNM i forhold til perioden I fjorårets NæringsNM viste vi de tre kartene til venstre, og vi gjorde et poeng ut av mange av regionene på Østlandet gjorde det svakere i årene etter finanskrisen enn årene før. Denne tendensen ser ut til å ha reversert i løpet av I NæringsNM for 2014 har mange av regionene på Østlandet forbedret seg i forhold til resultatene fra årene før. Det gjelder blant annet hele området Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark. Med de utsiktene om er nå, med lav oljepris og forventet lavere aktivitet i oljeog gassrelatert næringsliv, kan dette kanskje være starten på en ny utvikling der næringslivet på Østlandet vil styrke seg relativt til næringslivet på Vestlandet. Store deler av Telemark ser imidlertid ikke ut til å ha fått styrket sin posisjon i NæringsNM slik mange andre steder på Østlandet har. Regional analyse for Telemark

78 7.8 Næringsdrevet eller befolkningsdrevet vekst? Hva kommer først, arbeidsplasser eller folk? Svaret varierer mellom forskjellige steder. På noen steder er befolkningsveksten drivkraften. Noen steder er attraktive å flytte til og bo i, og trekker til seg innflyttere selv om arbeidsplassveksten ikke er sterk. På slike steder øker også arbeidsplassene på grunn av økende etterspørsel og god tilgang på arbeidskraft. Andre steder er det arbeidsplassveksten som er drivkraften. Hvis næringslivet vokser, øker etterspørselen etter arbeidskraft og det fører til at det også flytter folk til stedet. Figur 104: Regionene i Norge, fordelt etter om de har over eller under forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassveksten i årene I kartet over har vi sett på regionenes nettoflytting i forhold til arbeidsplassveksten i regionene. Kartet sier ikke noe om hvilke regioner som har hatt arbeidsplassvekst, men om hvordan nettoflyttingen står i forhold til arbeidsplassveksten. Noen regioner, særlig de som er lokalisert rundt Oslofjorden, har hatt høyere netto innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Det er det vi har kalt brutto bostedsattraktivitet. Tiltrekningskraften skyldes for den stor del de strukturelle flyttefaktorene vi gjorde rede for i kapittelet om bostedsattraktivitet. Dette er regioner som har hatt en befolkningsdrevet vekst. De røde regionene er regioner som har hatt større netto utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. I disse regionene har veksten blitt lavere som følge av nedgang i befolkningen. Kartet kan brukes som en illustrasjon på hvor i landet det har vært en befolkningsdrevet vekst etter Regional analyse for Telemark 2014

79 7.9 Sysselsettingsandelen Det er ikke likegyldig om veksten på et sted er næringsdrevet eller befolkningsdrevet. I begge tilfeller øker befolkningen på stedet. Men steder som har befolkningsdrevet vekst får etter hvert en stadig lavere andel av befolkningen som er sysselsatt. Befolkningsveksten på slike steder fører til at det blir flere arbeidsplasser i skjermet sektor, men arbeidsplassveksten blir lavere enn befolkningsveksten. Steder med næringsdrevet vekst får på sin side sterkere arbeidsplassvekst enn befolkningsvekst. Figur 105: Sysselsettingsandeler i regionene i 2008, 2013 og endringer fra 2008 til Sysselsettingsandelene er justert for variasjoner i aldersstruktur. I kartene over ser vi at mange av regionene på Østlandet har lav sysselsettingsandel, og at dette er en tendens som har økt fra 2008 til Kartene viser at det er et systematisk mønster, der regioner som har en næringsdrevet vekst oppnår en høy og økende sysselsettingsandel i befolkningen mens regioner med befolkningsdrevet vekst etter hvert får synkende sysselsettingsandel. Mange regioner på Vestlandet har høy og økende sysselsettingsandel som følge av god næringsutvikling. Mange av regionene i Nord-Norge har også økende sysselsettingsandel, men da først og fremst som følge av utflytting. Den befolkningsdrevne veksten i mange av regionene på Østlandet har dermed en pris i form av at en synkende andel av befolkningen er sysselsatt. Grenlandsområdet er preget av lav sysselsettingsbrag, både i 2008 og 2013, og den har blitt dårligere i løpet av de siste fem årene. Regional analyse for Telemark