Notater Documents 2018/9 Sondre Holm Sandnes og Vdar Lund Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Endrnger vekter og beregnnger fra 2017
Notater 2018/9 Sondre Holm Sandnes og Vdar Lund Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Endrnger vekter og beregnnger fra 2017 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
I seren Notater publseres dokumentasjon, metodebeskrvelser, modellbeskrvelser og standarder. Statstsk sentralbyrå Ved bruk av materale fra denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. Publsert 26.februar 2018 ISBN 978-82-537-9697-0 (elektronsk) Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Forord Utvklngs- og vedlkeholdsarbedet med kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart startet 2015. En referansegruppe bestående av både transportører og kjøpere av transporttjenester ble satt ned for en gjennomgang av ndeksen med formål å kvaltetsskre og forbedre de ekssterende beregnngene og oppdatere vektgrunnlaget. Det ble gjennomført totalt fre referansegruppemøter peroden 2015-2016. I forkant av referansegruppemøtene leverte konsulentselskapet Comoxe en kvaltetsrapport for kostnadsndeksen, som var et godt utgangspunkt for Statstsk sentralbyrå arbedet med å analysere styrker og svakheter ved ndeksen. Dette notatet gr brukerne av ndeksen detaljert nformasjon om de metodske endrngene som hovedsak trådte kraft fra 1. kvartal 2017. Endrngene mannskapskostnadsndeksen ble utsatt tl 3. kvartal 2017 av hensyn tl ressursstuasjonen på Statstsk sentralbyrås seksjon for nntekt og lønn. Vdere nformasjon om beregnnger og metode kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er gtt «Om statstkken» på statstkkens hjemmesde: www.ssb.no/kst. En stor takk rettes tl gruppeleder Asbjørn Wlly Wethal, Terje Gjertsen, Espen Krstansen, Thomas Hagen og Stenar Todsen fra Statstsk sentralbyrå, Frode Sund fra NHO Sjøfart og alle medlemmene referansegruppa som bdro med verdfulle nnspll gjennom hele utvklngsprosessen. Dokumentasjonen er tlgjengelg pdf-format på nternettsden: http://www.ssb.no/publkasjoner/ Statstsk sentralbyrå, 9. februar 2018. Peder Næss Statstsk sentralbyrå 3
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Sammendrag Kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart - også kjent som nærsjøndeksen - består av delndekser for fartøytypene ferge, lten hurtgbåt, stor hurtgbåt, slepebåt og andre fraktefartøy. Fra 2009-2017 ble det også produsert en delndeks for crusefartøy. Hver av delndeksene for fartøy er gjen bygget opp av kostnadsgrupper som representerer de vktgste kostnadskomponentene nærnga. De vktgste endrngene som er nnført kostnadsndeksen fra 1. kvartal 2017 er endrnger vektgrunnlaget, samt forbedrnger metode for prsmålng de vktge delndeksene for mannskap og drvstoff. Drvstoffkostnadene nkluderer nå CO2- og svovelavgft, og mannskapskostnadene nkluderer flere kostnadskomponenter enn tdlgere. Endrngene for mannskapsndeksen ble på grunn av ressursstuasjonen seksjon for nntekt og lønn kke nnført før 3. kvartal 2017. Ford kostnadsndeksen bare nneholder en type drvstoff marn gassolje (MGO) har Statstsk sentralbyrå fra 1. kvartal 2017 gangsatt produksjon av en kostnadsndeks hvor drvstoff kke er nkludert som kostnadskomponent, etter anbefalng fra referansegruppa. Denne ndeksen er et nyttg alternatv for brukere med kontrakter for fartøy som bruker andre typer drvstoff, som f.eks. gass eller elektrstet. På skt kan det vurderes å utvkle egne ndekser med gass- og elektrstet som drvstoffkomponenter. 4 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 1. Bakgrunn for kostnadsundersøkelsen 2015... 6 2. Begreper og defnsjoner... 6 3. Generelt om ndeksberegnng... 7 3.1. Laspeyres prsndeks... 7 3.2. Beregnng av kostnadsndekser for nnenrks sjøfart... 8 3.3. Endrng av vekter og referansemåned ndeksen... 8 4. Kostnadsundersøkelsen 2015... 9 4.1. Dataklder og utvalg... 9 4.2. Mannskapskostnader... 10 4.3. Drvstoffkostnader... 10 4.4. Reparasjon og vedlkehold... 11 4.5. Admnstrasjon... 11 4.6. Kaptalkostnader... 12 4.7. Øvrge operasjonelle kostnader... 12 5. Nye kostnadsvekter fra 1. kvartal 2017... 13 5.1. De nye vektene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart... 13 5.2. Sammenlgnng av ndekser beregnet med gamle og nye vekter... 14 6. Andre endrnger kostnadsndeksen fra 2017 hva er nytt?... 16 6.1. Nytt basskvartal ndeksen (2016k4 = 100)... 16 6.2. Innførng av A-ordnngen og flere mannskapskostnadskomponenter... 17 6.3. Indekser med og uten drvstoffkomponent... 17 6.4. CO2- og svovelavgft på marnt drvstoff... 18 6.5. Øvrge operasjonelle kostnader KPI-JE... 18 6.6. Rentekostnader... 19 Referanser... 22 Statstsk sentralbyrå 5
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 1. Bakgrunn for kostnadsundersøkelsen 2015 Kostnadsstrukturen nnenrks sjøfart kan endre seg over td, ved endrnger offentlge regulernger, avgftsregmer, elektrfserng av flåten av fartøy eller annet. Dersom det skjer store endrnger kostnadsstrukturen nærnga uten at vektgrunnlaget endres, vl kostnadsndeksen kunne bl rrelevant for brukerne. Vektgrunnlaget som benyttes kostnadsndeksen bør derfor oppdateres jevnlg, utgangspunktet hvert 5. år. En kostnadsndeks basert på gjennomsnttlge kostnader for hele nærnga vl treffe kostnadsstrukturen noen foretak bedre enn andre. Vektene vl det store og hele reflektere kostnadsfordelngene tl de aller største aktørene. Dersom et foretak har en veldg forskjellg kostnadsstruktur fra gjennomsnttet, fnnes vektnformasjon på www.ssb.no/kst og dette notatet, slk at det er praktsk mulg å skreddersy sn egen ndeks. 2. Begreper og defnsjoner I dette kapttelet følger en kort gjennomgang av de vktgste begrepene og defnsjonene kostnadsndeks for nnenrks sjøfart. Fartøygrupper Det opereres med delndekser som er delt nn fem grupper etter type fartøy. Dsse er: Ferge Stor hurtgbåt Lten hurtgbåt Slepebåt Andre fraktefartøy Representantvarer Representantvarer er betegnelsen på varer og tjenester som det blr hentet nn prser på. Det kan være en type drvstoff som f.eks. marn gassolje (MGO), en type reparasjon, en kategor arbeder, en type avgft o.l. Prs Faktske utsalgsprser på varer og tjenester som brukes kostnadsndeksen. F.eks. en månedlg prs på drvstoff, en kvartalsvs tmeprs på verftsarbedere som drver med reparasjon og vedlkehold av skp o.l. Kostnadskomponenter De vktgste kostnadene som rederene nnenrks sjøfart har, eksempelvs lønn tl ansatte, lønn tl funksjonærer, sosale kostnader, reparasjons- og vedlkeholdskostnader, avskrvnnger, rentekostnader, utgfter tl drvstoff, kontorrekvsta, trykksaker, telefon og porto m.m. Kostnadsgrupper Kostnadskomponentene er samlet seks kostnadsgrupper: 1. Mannskapskostnader 2. Reparasjons- og vedlkeholdskostnader 3. Drvstoffkostnader 4. Admnstrasjonskostnader 5. Kaptalslt 6. Rentekostnader 7. Øvrge operasjonelle kostnader 6 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Delndekser Det blr utarbedet egne delndekser for hver av de syv kostnadskomponentene for hver av de fem fartøygruppene. Delndeksene blr vektet sammen tl kostnadsndekser for hver fartøytype. Vekter Hver representantvare og kostnadskomponent er tllagt en vekt som bestemmer hvor stor betydnng dsse faktorene skal ha når delndeksene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart utarbedes. Vektene er beregnet ved hjelp av en kostnadsundersøkelse. I kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er det lagt opp tl at vektene blr revdert med om lag fem års mellomrom. 3. Generelt om ndeksberegnng 3.1. Laspeyres prsndeks Kostnadsndeksene for nnenrks sjøfart er hovedsakelg av typen Laspeyres prsndeks. I en generell Laspeyre-ndeks er prsendrngen P 0 t mellom peroden 0 og t gtt ved: n Pt ( P 0Q0 ) n = 1 P0 Pt Q (1) P0 t = = n = P0 Q P Q = 1 0 0 0 1 0 P 0 og Pt er prs på representantvare perode 0 og t. Q 0 er mengden av representantvare perode 0. Perode 0 formel (1) kalles bassperoden. Laspeyres prsndeks angr altså hvor mye en bestemt kombnasjon av varer og tjenester koster beregnngsperoden forhold tl den bassperoden som er valgt. Prsene på representantvarene vl som regel være et gjennomsntt av prsene som blr oppgtt fra flere prsleverandører for hver vare hver måleperode. Laspeyre-ndekser har faste vekter lk representantvarenes andeler en gtt perode (bassperoden). Dette kan skrves slk: (2) w = n = 1 0 P Q 0 0 P Q 0 der w er vektandelen for representantvare bassperoden 0. En Laspeyre-ndeks for prsendrngen mellom måleperoden t og bassperoden 0 med faste vekter lk sammensetnngen bassperoden 0 er dermed gtt ved: (3) P n 0t = = 1 w P P t 0 Statstsk sentralbyrå 7
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Sden sammensetnngen av representantvarer normalt forandrer seg over td, vl vektgrunnlaget ndeksene foreldes tlsvarende. Med jevne mellomrom bør derfor vektgrunnlaget oppdateres. 3.2. Beregnng av kostnadsndekser for nnenrks sjøfart Ltt forenklet kan man s at kostnadsndeksene for nnenrks sjøfart blr beregnet tre trnn: 1. Først beregnes prsndekser for representantvarene som utgjør kostnadskomponentene hver enkelt kostnadsgruppe. 2. Dsse komponentndeksene vektes så sammen tl delkostnadsndekser for hver kostnadsgruppe nnenfor hver fartøygruppe. 3. Deretter vektes ndeksene for de ulke kostnadsgruppene sammen tl kostnadsndekser for hver fartøygruppe. Kostnadsndeksen for en fartøygruppe kan dermed skrves på formelen: (4) I tot = d1 I1 + d 2I 2 +... + d8i8 der d1,..., d 8 er vektene tl de åtte kostnadsgruppene for den aktuelle fartøygruppen, og I1,..., I 8 er de åtte delkostnadsndeksene for den aktuelle fartøygruppen. 3.3. Endrng av vekter og referansemåned ndeksen Når vektene som benyttes ved beregnng av en eller flere ndekser blr endret, vl ndekstall som beregnes med nye vekter bl kjedet tl tdlgere ndekstall beregnet med de gamle vektene. Denne kjedngen gjør at ndeksene beholder sammenlgnbarhet over td, samtdg som vektgrunnlaget kan korrgeres ved behov. Formelen under vser kjedet ndeks for peroden m, kje det I m, gtt ved: (5) kje det m I = I gml t ny t I I ny m der gml I t og vekter, og ny I t er ndekser for endrngstdspunkt t funnet ved bruk av gamle og nye ny I m er ndeks for perode m beregnet med nye vekter. Lgnng (5) er avledet av betngelsen om at endrngen fra ndeks med gamle vekter omleggngstdspunkt t tl kjedet ndeks tdspunkt m skal være lk endrngen fra ndeks med nye vekter på tdspunkt t tl ndeks med nye vekter på tdspunkt m. Kjedendekser kan sees som en kombnasjon av flere ndekser med faste vekter. En slk regelmessg beregnng av nye vekter, med påfølgende kjedng, reduserer Laspeyre-ndeksens nnebygde svakheter. Overgangen tl nye vekter kan teoretsk skje et vlkårlg antall ganger og ekstreme tlfeller fra måleperode tl måleperode. Det er mdlertd et poeng at totalndekser og delndekser blr kjedet uavhengg av hverandre. Kjedet totalndeks er derfor kke en vektet sum av kjedete delndekser. Kjedng kan også gjøres ved at den gamle ndeksseren revderes bakover td, stedet for at de nye ndekstallene blr regnet om tl kjedete tall. I så fall vl betngelsen for kjedngen være at endrngen fra ndeks med gamle vekter tdspunkt m tl ndeks med gamle vekter omleggngstdspunkt t skal være lk endrngen fra kjedet ndeks på tdspunkt m tl ndeks med nye vekter på tdspunkt t. 8 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart I så fall blr kjedet ndeks for peroden m gtt ved: (6) I = kje det m I I ny t gml t I gml m Endrng av referansemåned ndeksen, med tlhørende revsjon av ndeksseren bakover td, kan ses som et spesaltlfelle av kjedngen formel (6). 4. Kostnadsundersøkelsen 2015 4.1. Dataklder og utvalg Kostnadsundersøkelsen 2015 ble gjennomført ved bruk av 2014-data fra admnstratve regstre (NO-basen Skatteetatens database for nærngsoppgaver), supplert med data nnhentet drekte fra de største foretakene den norske sjøfartsnærngen. Samlet danner dsse datakldene grunnlaget for de nye vektene ndeksen som ble nnført kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart fra og med 1. kvartal 2017. Regnskapsopplysnnger ble hentet fra foretak nærngene 50.102 Innenlandske kystruter med passasjerer 50.202 Innenrks sjøfart med gods 50.203 Slepebåter Foretak nærng 50.109 Kysttrafkk ellers med passasjerer ble kke nkludert utvalget kostnadsundersøkelsen, ford mange av foretakene denne nærngen drver med hurtgbåtdrft som dekker et annet behov enn ren transport, som sghtseeng og opplevelsesaktvteter med hurtgbåt. Denne typen hurtgbåtdrft har en kostnadsstruktur som skller seg fra ordnær hurtgbåttransport. Nærngsoppgavene nneholder kke nformasjon om hvlken type fartøy de ulke foretakene hver enkelt nærng drver med. For noen nærnger, f.eks. 50.203 Slepebåter, var kke dette et utpreget problem for kostnadsberegnngene. For nærng 50.102, der mange av de største og vktgste foretakene har både ferge- og hurtgbåtdrft, oppdaget man mdlertd at nærngsoppgavene kke ga tlstrekkelg nformasjon tl å utføre fullstendge vektberegnnger. Dersom man utelukkende hadde brukt regnskapsnformasjon fra nærngsoppgavene (slk man gjorde for bussnærngen kostnadsndeks for buss) vlle dette ført tl at man hadde beregnet vekter for et teoretsk fartøy som var en blandng av en ferge og en hurtgbåt. Et skjema ble derfor oversendt de største foretakene nærnga, hvor man ble spurt om å sklle ut kostnadene tl de forskjellge fartøytypene nærngsoppgaven. For foretak hvor all drft var knyttet tl en type fartøy (f.eks. mndre fergeforetak som drfter et enkelt fergesamband) var det kke nødvendg med nnhentng av ytterlgere skjemanformasjon. Kostnadsdata fra nærngsoppgaven ble lkevel kvaltetsskret for uskre poster nærngsoppgaven (som post 4005 varekostnad) gjennom kontakt med økonomansvarlge de aktuelle foretakene. Data for lønnskomponenter og totaltall rapportert på skjema for alle foretak ble kontrollert opp mot Skatteetatens regsterdata (NO-basen). Antall fartøy ble kontrollert opp mot mkrodata Statstsk sentralbyrås skpsregsterstatstkk: www.ssb.no/handelsfl. Statstsk sentralbyrå 9
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Overskten nedenfor vser nettoutvalget av fartøy kostnadsundersøkelsen er basert på: Antall fartøy Ferge 190 Stor hurtgbåt 41 Lten hurtgbåt 26 Slepebåt 49 Andre fraktefartøy 17 I de fleste fartøygruppene fnnes det fartøy representert alle landsdeler. Mye av norsk ferge- og hurtgbåtaktvtet foregår på Vestlandet, og denne landsdelen er derfor naturlg nok best representert utvalget. 4.2. Mannskapskostnader Mannskapskostnader er den vktgste kostnadskomponenten drft av fartøy nnenrks sjøfart. Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer mannskapskostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 5000 Lønn, ferepenger mv. Post 5300 Annen oppgaveplktg godtgjørelse Post 5400 Arbedsgveravgft Post 5600 Arbedsgodtgjørelse tl eere Post 5900 Annen personalkostnad Post 4500 Fremmedytelse For post 4500 var det noe forskjellg prakss førng av nærngsoppgavene, og kontakt med regnskapsansvarlge foretakene var nødvendg for å kvaltetsskre tallene. Av skattemessge hensyn er det vktg for Skatteetaten med gode data for lønnskomponentene nærngsoppgavene, og det er derfor naturlg å forvente en relatvt høy datakvaltet på denne delen av oppgaven. Klden tl mannskapskostnadsndeksen som nngår kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er Statstsk sentralbyrås arbedskraftkostnadsndeks (AKI). Indeksen er bygget opp lkt som den ordnære arbedskraftkostnadsndeksen, med noen spesaltlpasnnger for sjøfartsnærngen. Mer nformasjon om oppbyggngen av AKI er gtt på http://www.ssb.no/ak. Det produseres tre forskjellge mannskapskostnadsndekser som nngår forskjellge fartøygruppene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart. De tre arbedskraftkostnadsndeksene som lgger tl grunn for mannskapskostnadsndeksene har samme oppbygnng, men omfatter tre forskjellge nærnger: 50.102, 50.202 og 50.203. Tabellen under vser hvlke nærnger som brukes som datagrunnlag for mannskapskostnadene de forskjellge fartøygrupper kostnadsndeks for nnenrks sjøfart. Nærng Fartøygruppe 50.102 Innenlandske kystruter med passasjerer Ferge, stor hurtgbåt og lten hurtgbåt 50.202 Innenrks sjøfart med gods Andre fraktefartøy 50.203 Slepebåter Slep- og havnebukserng 4.3. Drvstoffkostnader For foretakene som opererer fartøy nnenrks sjøfart vl drvstoffkostnadene det alt vesentlgste være knyttet tl drften av fartøyene som tlhører foretaket. 10 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Drvstoffkostnader for transportmdler blr spesfsert to poster nærngsoppgavene: Post 7000 - Drvstoff transportmdler Post 6200 Energ og brensel Enkelte foretak hadde også en prakss om å føre deler av drvstoffkostnadene på post 4005 Varekostnad. Etter kontakt med regnskapsansvarlge foretakene, ble eventuelle drvstoffkostnader ført som varekostnad fordelt tl kostnadsgruppen drvstoff. Prser på drvstoff blr nnhentet av seksjon for prsstatstkk Statstsk sentralbyrå. Prsene samles nn fra de største aktørene nnen omsetnng av marne drvstoff. Data nngår produksjonen av Prsndeks for førstegangsomsetnng nnenlands. 4.4. Reparasjon og vedlkehold Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer reparasjons- og vedlkeholdskostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 6695 Reparasjon og annet vedlkehold Post 7020 Vedlkehold av transportmdler Post 7040 Forskrng og avgft på transportmdler Prser for reparasjon og vedlkehold er basert på nnhentede fakturerte prser på arbedskraft ved norske skpsverft. Data blr samlet nn en egen undersøkelse. 4.5. Admnstrasjon Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer admnstrasjonskostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 6600 Reparasjon og vedlkehold av bygnnger Post 7500 Forskrngspreme Post 6395 Renovasjon, vann, anløp, renhold mv. Post 6700 Fremmedtjeneste (regnskap, revsjon, rådgvnng) Post 6995 Elektronsk kommunkasjon og porto Post 6300 Lee av lokale Post 6340 Lys og varme Post 6500 Verktøy nventar mv. Post 7080 Blkostnader, bruk av prvat bl nærng Post 7155 Rese-, dett- og blgodtgjørelse Post 7165 Rese- og dettkostnader Post 7295 Provsjonskostnader Post 7330 Salgs- og reklamekostnader Post 7370 Representasjonskostnader Post 7490 Kontngenter Post 7565 Garant- og servcekostnad Post 7600 Lsens, patentkostnad og royalty Utvklngen prsene på admnstratve varer og tjenester blr målt ved å følge utvklngen arbedskraftkostnader nnen nærnger for faglg, vtenskapelg og teknsk tjenesteytng. Også denne statstkken er basert på Statstsk sentralbyrås arbedskraftkostnadsndeks (AKI). Statstsk sentralbyrå 11
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 4.6. Kaptalkostnader Produksjonskaptalen nærngen består hovedsak av ulke fartøy. Selv om et fartøy står stlle, gr dette grunnlag for to typer kostnader: Kaptalslt og rentekostnader. I kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart blr kaptalkostnadene delt opp dsse to kostnadsgruppene. I samråd med ekspertse på beregnng av kaptalkostnader Nasjonalregnskapet har Statstsk sentralbyrå valgt denne å vdereføre denne modellen for beregnng av kaptalens andel av totalkostnadene per fartøy: 1. Gjenanskaffelsesprsen for hver fartøytype er beregnet som et gjennomsntt av de rapporterte nyprsene på et representatvt fartøy den enkelte fartøygruppen. 2. Restverden for fartøyet er satt tl en andel av nyprs samråd med bransjen. Dette utgjør egenkaptalen ved nynvesterng. 3. Kaptalsltskostnaden per fartøy beregnet en modell basert på gjenanskaffelsesprsen (nyprs) på fartøyet, restverd og levetd 4. Rentekostnaden er basert på gjennomsnttlge årlge rentekostnader, beregnet ut fra et gjennomsntt av de sste 5 års realrenter. Det antas gradvs fornyng av flåten. I samråd med nærnga er det bestemt representatvt fartøy, restverd, nyprs og levetd for hver fartøygruppe (se tabell på neste sde). Nyprs på fartøy er kke nkludert tabellen. Delndeks Representatvt fartøy Levetd Restverd (av nyprs) Ferge 50 blers ferge (farvannsklasse C) 30 år Ca. 5% Stor hurtgbåt 200 pax hurtgbåt 20 år Ca. 10% Lten hurtgbåt 50 pax hurtgbåt 15 år Ca. 10% Taubåt med 70 tonns trekkraft Slepebåt Andre fraktefartøy (for europesk fartsområde) 20 år Ca. 45% Tankskp 20 år Ca. 15% (3750 BT), Bulkskp 20 år Ca. 25% (1550 BT), Stykkgodsskp (2350 BT) 25 år Ca. 50% Kaptalkostnadene som blr estmert gjenanskaffelsesmodellen, er jevnt over brukbart samsvar med beregnngene fra forrge kostnadsundersøkelse og rederenes egen rapporterng av kaptalens andel kostnadsfordelngen. En relatvt lavere realrente de sste fem årene bdrar tl at rentekostnaden for de fleste fartøytyper er noe lavere enn ved forrge kostnadsundersøkelse. De nye kostnadsvektene vl nngå kostnadsndeksen nntl neste kostnadsundersøkelse gjennomføres om rundt fem år, med påfølgende reberegnng av kaptalens andel av kostnadene. Endrngen kaptalkostnader form av kaptalslt måles ved bruk av produsentprsutvklngen for varetypen nvesterngsvarer, som publsert av seksjon for prsstatstkk produsentprsndeksen (PPI). 4.7. Øvrge operasjonelle kostnader I denne kostnadsgruppen legges kostnadsposter som faller utenom kategorene mannskap, drvstoff, admnstrasjon, reparasjon og vedlkehold og kaptalkostnader. Av dsse postene nærngsoppgaven er det hovedsak post 7700 Annen kostnad som er av betydnng, mens de resterende postene står for en svært lten andel av totalkostnadene alle fartøygrupper. 12 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer de øvrge operasjonelle kostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 7700 Annen kostnad Post 4295 Beholdnngsendrng endrng av varere under tlvrknng og ferdg tlvrkede varer Post 4995 Beholdnngsendrng av egentlvrkede anleggsmdler Post 6100 Frakt og transportkostnad vedrørende salg Post 7099 Prvat bruk av nærngsbl Post 7830 Tap på fordrnger Post 7880 Tap ved avgang av mmatr. eendeler og varge drftsmdler Post 7885 Tap ved avgang av fnanselle anleggsmdler Noen av postene kostnadsgruppen øvrge operasjonelle kostnader kunne antagelgvs bltt nkludert admnstrasjonskostnader og vce versa. Ettersom admnstrasjonskostnadene følger arbedskraftkostnadsutvklngen for admnstratvt ansatte, er det vurdert som mer hensktsmessg å la de øvrge operasjonelle kostnadene følge den generelle prsstgnngen konsumprsndeksen. 5. Nye kostnadsvekter fra 1. kvartal 2017 5.1. De nye vektene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart De nye vektene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er basert på resultatene fra kostnadsundersøkelsen 2015 som er nevnt kapttel 5. Beregnngen av kostnadsvekter følger hovedsak denne fremgangsmåten: 1. Kostnadene per foretak blr fordelt på de ulke fartøyene foretaket opererer. Dersom foretaket kun drfter én type fartøy (f.eks. et rent fergeforetak), er det kke nødvendg å sklle ut kostnadene for ulke fartøy. 2. Kaptalkostnader per foretak (se 5.6) for representatve fartøy beregnes ut fra antall fartøy, nyprs, levetd og restverd. 3. Kostnadsvektene for hver fartøygruppe blr tl slutt beregnet som gjennomsnttskostnadene for den aktuelle kostnadsgruppen delt på summen av gjennomsnttskostnadene for hele fartøygruppen. Det er beregnet kostnadsvekter for hver kostnadsgruppe nnenfor fartøygruppene ferge, stor hurtgbåt, lten hurtgbåt, slepebåt og andre fraktefartøy. Fartøygruppen cruse publseres fra 1. kvartal 2017 kke lenger grunnet få brukere, og det er derfor heller kke beregnet vektgrunnlag for denne. Tabell 5.1 Kostnadsvekter, fartøygruppen ferge Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 17,3 18,8 - Mannskap 43,0 39,6 48,8 Vedlkehold og reparasjon 9,4 9,7 12,0 Admnstratve kostnader 3,3 5,5 6,7 Øvrge operasjonelle kostnader 8,1 10,3 12,6 Kaptalslt 13,0 11,3 13,9 Rentekostnader 5,9 4,9 6,0 Sum 100,0 100,0 100,0 Statstsk sentralbyrå 13
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Tabell 5.2 Kostnadsvekter, fartøygruppen stor hurtgbåt Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 19,0 23,0 - Mannskap 47,5 32,2 41,9 Vedlkehold og reparasjon 7,0 10,0 12,9 Admnstratve kostnader 3,5 7,3 9,5 Øvrge operasjonelle kostnader 9,0 12,3 16,0 Kaptalslt 9,6 10,9 14,2 Rentekostnader 4,4 4,2 5,5 Sum 100,0 100,0 100,0 Tabell 5.3 Kostnadsvekter, fartøygruppen lten hurtgbåt Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 16,5 21,0 - Mannskap 38,2 33,3 42,2 Vedlkehold og reparasjon 8,3 11,9 15,1 Admnstratve kostnader 7,2 3,8 4,8 Øvrge operasjonelle kostnader 13,1 13,5 17,1 Kaptalslt 11,5 12,5 15,8 Rentekostnader 5,2 3,9 4,9 Sum 100,0 100,0 100,0 Tabell 5.4 Kostnadsvekter, fartøygruppen slep- og rednngsfartøy Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 15,0 8,6 - Mannskap 46,2 43,1 47,2 Vedlkehold og reparasjon 8,7 13,6 14,9 Admnstratve kostnader 8,8 10,8 11,9 Øvrge operasjonelle kostnader 4,0 1,7 1,9 Kaptalslt 11,9 13,1 14,3 Rentekostnader 5,4 9,0 9,8 Sum 100,0 100,0 100,0 Tabell 5.5 Kostnadsvekter, fartøygruppen andre fraktefartøy Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 19,3 24,5 - Mannskap 35,8 34,6 45,9 Vedlkehold og reparasjon 11,0 11,1 14,7 Admnstratve kostnader 5,0 4,9 6,5 Øvrge operasjonelle kostnader 6,9 8,7 11,5 Kaptalslt 15,1 11,3 15,0 Rentekostnader 6,9 4,8 6,4 Sum 100,0 100,0 100,0 5.2. Sammenlgnng av ndekser beregnet med gamle og nye vekter Formålet med oppdaterngen av kostnadsvektene kostnadsndeks for nnenrks sjøfart er å fange opp endrngene som har skjedd kostnadsstrukturen bransjen sden forrge vektoppdaterng. En sammenlgnng av de gamle og de nye vektene tabell 5.1 5.5 vser at den grunnleggende kostnadsstrukturen for de fleste fartøygrupper kke er vesentlg endret fra gamle tl nye vekter. Lønn og drvstoff er fremdeles de største utgftspostene, mens kostnadsgrupper som admnstrasjon og rentekostnader utgjør en mndre andel av kostnadene. Det er lkevel større endrnger vektene for noen fartøygrupper enn andre. For den vktge fartøygruppen ferge er vektene tlnærmet uendret fra forrge kostnadsundersøkelse. Drvstoffandelen har økt med 1,5 prosentpoeng, mens andelen mannskap har falt med omtrent 4 prosentpoeng. 14 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart For slepebåter har kostnadsstrukturen endret seg mye ford kjøper av transporttjenestene bl.a. oljeselskap dekker drvstoffkostnadene ved lee av slepebåttjenester hos de største foretakene nærngen. Dette gjør at de reelle kostnadene tl slepebåtforetakene faller. Det er uheldg for foretak som opererer slepebåter som kke får drvstoff dekket av kjøper av transporttjenesten, for dsse vl det nye vektgrunnlaget være mndre treffskkert. Statstsk sentralbyrå har lkevel vurdert det som mest hensktsmessg å benytte de nye kostnadsvektene, som reflekterer kostnadsstrukturen tl de største og vktgste foretakene slepebåtnærnga. En mulghet for foretakene som har en annen kostnadsstruktur, er å vekte om og skreddersy sn en ndeks ut fra den faktske kostnadsstrukturen foretaket. Den nye kostnadsundersøkelsen har fanget opp noen systematske forskyvnnger mellom kostnadsgruppene. Hovedtendensen er at drvstoffutgftene nå utgjør en relatvt større andel av kostnadene drften av de fleste typene fartøy enn de gjorde på slutten av 2000-tallet. Samtdg har utgftene tl lønn, reparasjon og vedlkehold og admnstrasjon fått noe mndre betydnng, relatvt sett. De sste års lavere renter har medført at rentekostnadene har fått mndre betydnng de fleste fartøygrupper, forhold tl vektene som var basert på kostnadsundersøkelsen 2008. Fgur 5.1 Delndeks for ferge, beregnet med gamle og nye kostnadsvekter Statstsk sentralbyrå 15
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Fgur 5.2 Delndeks for stor hurtgbåt, beregnet med gamle og nye kostnadsvekter Fgur 5.1 og 5.2 vser delndeksene for ferge og store hurtgbåter beregnet med to ulke vektsett: De orgnale vektene basert på 2009 ("gamle vekter") og de nye vektene basert på kostnadsundersøkelsen 2015 ("nye vekter"). Fgur 5.1 vser at med beskjedne endrnger vektsettet for fergendeksen, har det kke store konsekvenser om man benytter de nye vektene fremfor de gamle. Den margnalt høyere drvstoffandelen bdrar tl at fergendeksen beregnet med nye vekter lgger noe over den som er beregnet med gamle vekter peroden 2009 2015, men at grafene konvergerer mot hverandre 2015 2017. Ettersom det er større endrnger mellom de to vektsettene for fartøygruppen store hurtgbåter enn for ferge, avvker de to grafene mer fra hverandre fgur 5.2. Drvstoffprsen er den mest volatle kostnadskomponenten kostnadsndeksen, og denne bdrar tl at delndeksen for store hurtgbåter beregnet med de nye kostnadsvektene (hvor drvstoffandelen er høyere) svnger mer. Fguren vser lkevel at delndeksen for store hurtgbåter beregnet med nye og gamle vekter på lang skt har tlnærmet samme utvklng, tl tross for forskjellene vektgrunnlaget. 6. Andre endrnger kostnadsndeksen fra 2017 hva er nytt? 6.1. Nytt basskvartal ndeksen (2016k4 = 100) I forbndelse med endrngen av vektene for kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er 4. kvartal 2016 satt som ny bassmåned for ndeksen, slk at 2016k4 nå er lk 100. Samtdg er ndekstallene for alle tdlgere kvartaler regnet om og kjedet slk at utvklngen mellom to peroder de nye ndeksserene er den samme som de gamle ndeksserene. I de gamle ndeksserene var basskvartalet satt lk det første publserngskvartalet for ndeksen, 2. kvartal 2009. Omregnngen tl nye ndekstall også for gamle kvartaler, gjør at utvklngen ndeksene mellom to kvartaler skal være lk enten man regner med gamle eller nye tall. Det er mdlertd vktg at begge ndekstallene som sammenlgnes er hentet fra 16 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart enten de gamle eller de nye ndeksserene. De nye ndekstallene fra 2. kvartal 2009 og opp tl dag er publsert på www.ssb.no/kst. Fra og med 1. kvartal 2017 blr det kun utarbedet nye ndekstall for kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart. Hvs man ønsker å sammenlgne utvklngen fra et kvartal før 1. kvartal 2017 tl et kvartal etter 1. kvartal 2017, er det derfor nødvendg å slå opp det nye ndekstallet for det eldste kvartalet for å kunne regne ut den korrekte endrngen. Formelen for utregnng av kostnadsendrngen er: (sste kvartal første kvartal) / første kvartal. Eksempel 1: Ferge. Kostnadsendrng fra 4. kvartal 2015 tl 4. kvartal 2016: Med gamle tall: (117,6 111,3) / 111,3 = 0,057 Med nye tall: (100 94,6) / 94,6 = 0,057 Resultatet blr multplsert med 100 for å få endrngen prosent. Det vl s at kostnadene økte med 5,7 prosent denne peroden begge utregnngene. Eksempel 2: Ferge. Kostnadsendrng fra 4. kvartal 2015 tl 1. kvartal 2017: Kun med nye tall: (103,7 94,6) / 94,6 = 0,096 Resultatet blr multplsert med 100 for å få endrngen prosent. Det vl s at kostnadene økte med 9,6 prosent denne peroden. 6.2. Innførng av A-ordnngen og flere mannskapskostnadskomponenter Innførngen av A-ordnngen medfører en rekke forbedrnger datagrunnlaget arbedskraftkostnadsndeksen (AKI) som lgger tl grunn for mannskapskostnadsndeksene. Statstsk sentralbyrå får nå månedlge leveranser av data fra Skattedrektoratet, der man tdlgere fkk data kvartalsvs, årlg eller sjeldnere. Med A- ordnngen har mannskapskostnadene gått fra å være basert på en utvalgsundersøkelse tl fulltellng. Fra ndeksens oppstart 2009 og frem tl og med 3. kvartal 2017 nkluderte arbedskraftkostnadsndeksen (AKI) avtalte totale utgfter tl ansatte ved rederet. Arbedskraftkostnadsndeksen nkluderte både heltds- og deltdsansatte, men kke overtd, tllegg, bonus og ferepenger. Gjennomgangen med referansegruppa for kostnadsndeks for nnenrks sjøfart 2015-2017 vste at det var behov for å nkludere flere arbedskraftskomponenter, for å fange opp den reelle mannskapskostnadsstrukturen hos rederene. Skfttllegg og uregelmessg arbedstd ble kke godt nok fanget opp den gamle ndeksen. Fra og med 3. kvartal 2017 nkluderer derfor mannskapskostnadene også uregelmessge og faste tllegg, overtdsgodtgjørelse og ferepenger. Bonus er fremdeles kke med. Både heltds- og deltdsansatte er fremdeles nkludert. 6.3. Indekser med og uten drvstoffkomponent Alternatve former for drvstoff, som gass og elektrstet, forventes å bl mer og mer utbredt årene som kommer. Den ordnære kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart kan derfor komme tl å bl mndre relevante for kontrakter for fartøy hvor gass og elektrstet nngår drften av fartøyene, stedet for tradsjonelle fossle drvstoff som marn gassolje (MGO). På oppfordrng fra bransjen utarbeder derfor Statstsk sentralbyrå 17
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Statstsk sentralbyrå fra 1. kvartal 2017 egne kostnadsndekser for nnenrks sjøfart hvor drvstoffkostnader kke er med. Det er vktg for Statstsk sentralbyrå å kunne utarbede en kostnadsndeks som kan benyttes av de vktgste aktørene nnenrks sjøfart ved nngåelse av nye kontrakter. Det er fremtden derfor også aktuelt å se på mulghetene for å produsere egne kostnadsndekser med gass- og elektrstet, tllegg tl den ordnære kostnadsndeksen hvor drvstoffkostnadene følger prsen på marn gassolje (MGO). 6.4. CO2- og svovelavgft på marnt drvstoff Prser på drvstoff blr dag nnhentet av seksjon for prsstatstkk Statstsk sentralbyrå. Prsene er hentet hos de største aktørene nnen omsetnng av marne drvstoff. Data nngår produksjon av Prsndeks for førstegangsomsetnng nnenlands. Prsene har fra kostnadsndeksens oppstart 2009 tl og med 4. kvartal 2016 vært uten avgfter på marne drvstoff. Avgftene som lgger mellom rederenes kjøpsprs og nnhentede prser på drvstoff er: Grunnavgft mneralolje er beregnet per lter drvstoff. Svovelavgft er beregnet per lter drvstoff og varerer med nnhold av svovel. CO2-avgft er beregnet per lter drvstoff. NOx-avgft er beregnet per klo utslpp. Fra og med 1. kvartal 2017 nkluderes CO2- og svovelavgften delndeksen for drvstoff. Grunnen tl at det utelukkende er dsse to avgftene på marne drvstoff som blr tatt med ndeksen er at de er felles for alle fartøygrupper, og enkle å mplementere ndeksproduksjonen. NOx-avgften og grunnavgften på mneralolje nkluderes altså kke den nye drvstoffndeksen. 6.5. Øvrge operasjonelle kostnader KPI-JE Delndeksen for øvrge operasjonelle kostnader består av en rekke uensartede kostnader. Prsmålet for de øvrge operasjonelle kostnadene for kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart var fra ndeksens oppstart og frem tl og med 4. kvartal 2016 konsumprsndeksen (KPI). Fra og med 1. kvartal 2017 vl ndeksen stedet følge utvklngen konsumprsndeksen uten energvarer (KPI-JE). Fgur 6.1 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Inflasjonsmål. KPI og KPI uten energvarer (KPI-JE) KPI KPI-JE 18 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Fgur 6.2 Inflasjonsmål. Prosentvs endrng fra samme kvartal året før 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 KPI KPI-JE Fgur 6.1 vser at de to nflasjonsmålene følger hverandre tett peroden 2005-2016. Ser v mdlertd på endrngsrater, fremstår KPI-JE som mndre volatl enn KPI. Dette fremgår av fgur 6.2. Årsaken tl at KPI-JE kke svnger lke mye er at den utelater de volatle prsene på energvarer. Redusert volatltet er et godt argument å benytte KPI-JE fremfor KPI. I tllegg blr energaspektet ved drft av fartøy nnenrks sjøfart allerede fanget opp delndeksen for drvstoffkostnader. Overgangen tl KPI-JE har kke store konsekvenser for den langsktge utvklngen delndeksen for øvrge operasjonelle kostnader, men gjør at delndeksen blr mndre utsatt for kvartalsvse svngnnger energprsene. 6.6. Rentekostnader Rentekostnaden reflekterer alternatvkostnaden ved å bnde kaptal realkaptal for produksjon. Alternatvkostnaden gr uttrykk for den kostnad det er å bnde opp fnanskaptal som alternatvt kunne vært plassert fnansmarkedet og gtt en løpende avkastnng. 6.6.1 Orgnalt mål for prsutvklng for rentekostnader fra ndeksens oppstart tl 4. kvartal 2016 Rentekostnaden ble fra ndeksens oppstart 2009 frem tl 4. kvartal 2016 beregnet som en nflasjonsjustert NIBOR-rente. KPI ble benyttet som mål på nflasjonsnvå. For å ta hensyn tl avvket mellom utlånsrente og NIBOR, ble det lagt et fast påslag på NIBOR-renten basert på rentestatstkk fra Statstsk sentralbyrå årene 2006 og 2007. Dette påslaget på 1,5 prosent var uendret fra ndeksen startet opp og frem tl 4. kvartal 2016. For å komme fram tl realrenten, ble den nomnelle NIBOR- renten korrgert for påslaget og deretter justert med nflasjonsnvået: Realrente = nomnell NIBOR-rente + påslag (fast) nflasjon (KPI) 6.6.2 Fra fast tl jevnlg oppdatert rentepåslag Rentepåslaget som ble benyttet rentekostnadsndeksen fra ndeksens oppstart 2009 tl 4. kvartal 2016 var altså et fast påslag, et gjennomsntt av avvk mellom utlånsrente for kke-fnanselle prvate foretak og NIBOR peroden 2006-2007. Det har tdlgere vært antatt at rentepåslaget er relatvt stablt og kke endrer seg nevneverdg over td. Denne antagelsen har mdlertd vst seg å kke holde peroden 2011-2013. Dette blr også fremhevet Comoxes kvaltetsrapport. Som følge av regulatorske endrnger årene etter fnanskrsen, har NIBOR falt mer enn utlånsrenten tl kkefnanselle foretak, og dette har ført tl et økt rentepåslag. Det endrede rentepåslaget de sste årene vser et reelt behov for regelmessg å oppdatere rentepåslaget kostnadsndeksen. Statstsk sentralbyrå 19
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Fra 1. kvartal 2017 oppdateres rentepåslaget derfor hvert kvartal, med utgangspunkt Statstsk sentralbyrås rentestatstkk, statstkkbanktabell 10700: Rentemargn for kke-fnanselle foretak. Et rentepåslag som oppdateres regelmessg vl bdra tl å g et mer presst blde av rederenes lånekostnader. 6.6.3 Inflasjonsjusterng av rentekostnadene fra KPI tl KPI-JAE Fra ndeksens oppstart 2009 frem tl 4. kvartal 2016 ble konsumprsndeksen (KPI) benyttet for å nflasjonsjustere rentekostnadene. Fra 1. kvartal 2017 benyttes stedet konsumprsndeksen justert for avgftsendrnger uten energvarer (KPI- JAE). KPI-JAE vl følge fagekspertse på kaptalkostnader Statstsk sentralbyrå være mer korrekt å bruke ved nflasjonsjusterng, og vl blant annet være mndre utsatt for kvartalsvse svngnnger energprsene enn KPI. Årlge prosentvse endrnger nflasjonsmålene KPI og KPI-JAE er vst Fgur 6.3. Fgur 6.3 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 Inflasjonsmål. Prosentvs endrng fra samme kvartal året før KPI KPI-JAE 6.6.4 Gjenanskaffelsesprnsppet og nflasjonsjusterng hvorfor nflasjonsjustere renta? Produksjonskaptalen nnenrks sjøfart består hovedsak av ulke typer fartøy. Selv om fartøyet står stlle, gr dette grunnlag for to typer kaptalkostnader: Avskrvnnger og rentekostnader. En tolknng av kaptalkostnader kan være at lånet på fartøyet gjennomsnttlg skal være forrentet og nedbetalt når fartøyet er utsltt. Med denne tolknngen gr det best menng å følge de regnskapsførte avskrvnngene og rentekostnadene for den ekssterende flåten av fartøy foretakene som opererer nnenrks sjøfart. Rentekostnadene vl dette tlfelle være basert på faktsk (nomnelt) rentenvå. En annen tolknng er at kaptalkostnadene skal gjenspele kostnadene ved fornyng av flåten av fartøy på måletdspunktet. Det er denne tankegangen som lgger tl grunn for kaptalkostnadene kostnadsndeksene for lastebl, buss og nnenrks sjøfart (på samme måte som de svenske lasteblkostnadsndeksene og Transportøkonomsk nsttutts tdlgere lasteblkostnadsndekser Norge). Med denne tolknngen blr avskrvnngene beregnet ut fra gjenanskaffelsesprsen på fartøyet. Det er dette som kalles gjenanskaffelsesprnsppet. Gjenanskaffelsesmodellen tar kke hensyn tl hstorske nvesterngsvalg, men beregner stedet brukerkostnaden for kaptalen med utgangspunkt nyprs på fartøy, levetd, restverd og realrenter. Rentekostnaden vl dette tlfellet være basert på det nflasjonsjusterte rentenvået, det vl s den antatte nomnelle renta på anskaffelsestdspunktet justert for den forventede nflasjonen nedbetalngsperoden. Hoveddeen er at når det er prsstgnng, så stger også brukt kaptal 20 Statstsk sentralbyrå
Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart prs, og den gevnsten tlfaller eeren. Så dersom eeren får dekket både kaptalslt og nomnelle rentekostnader fullt ut, vl han bl sttende gjen med en (urealsert) kaptalgevnst selv. Kaptalslt og rentekostnader må altså sees sammenheng gjenanskaffelsesmodellen. Kaptalkostnader beregnet ved de regnskapsførte kaptalkostnadene nærngsoppgavene vl stor grad være påvrket av hstorske forhold og hvor nvesterngssyklusen det enkelte foretak er, og av hvordan fnanserngen er satt sammen. Dette kan medføre vesentlge avvk mellom de regnskapsførte kaptalkostnadene for hver fartøytype og den omtrentlge årlge gjenanskaffelsesverden for et tlsvarende fartøy. Dersom man hadde valgt å benytte de regnskapsførte kaptalkostnadene nærngsoppgavene, vlle dette endret kaptalens andel av produksjonen (kostnadsvektene) for hver fartøytype. Dette hadde medført kaptalkostnader bestemt av kortsktge forhold knyttet tl nvesterngsvalg foretakene, altså den spesfkke blandngen av egenkaptal og gjeld måletdspunktet for de nye kostnadsvektene. Bruk av gjenanskaffelsesprnsppet gr en mer langsktg og korrekt fremstllng av foretakenes faktske kaptalkostnader drften av fartøy. Denne metoden samsvarer med den som brukes kaptalkostnadsberegnnger Statstsk sentralbyrås nasjonalregnskap. 6.6.5 Nytt mål for prsutvklng for rentekostnader Fra og med 1. kvartal 2017 Fra 1. kvartal 2017 vl beregnngen av rentekostnader Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart: Fortsette å benytte en 3-månedlg NIBOR-rente. Inflasjonsjustere renta med utvklngen KPI justert for avgftsendrnger og ekskludert energvarer (KPI-JAE). Gå over fra fast tl kvartalsvs oppdatert rentepåslag med utgangspunkt Statstsk sentralbyrås rentestatstkk, statstkkbanktabell 10700: Rentemargn for kke-fnanselle foretak. Det gr følgende nye modell for beregnng av rentekostnadene: Realrente = nomnell NIBOR-rente + påslag (oppdatert) nflasjon (KPI-JAE) Statstsk sentralbyrå 21
Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Referanser Lund, Vdar (2010): Kostnadsndeks for lastebltransport, Notater 1/2010, Statstsk sentralbyrå. Zhang, L-Chun (2006): Prsndeksberegnnger, Notater 74/2006, Statstsk Sentralbyrå. Wolday, Ftw (2013): Kostnadsndeks for buss, sluttdokumentasjon av utvklngsoppdraget, Notater 28/2013, Statstsk sentralbyrå Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart, «Om statstkken»: www.ssb.no/kst World Bank (2010): Gudelnes for the user cost method to calculate rents for owner occuped housng. Internatonal Comparson Program (ICP); 03.03. Washngton, DC: World Bank Group. European Commsson (2000): Accounts for Subsol Assets Results of Plot Studes n European Countres (p. 63), Offce of Offcal Publcatons, Luxembourg. 22 Statstsk sentralbyrå
Statstsk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveen 26, Oslo Oterveen 23, Kongsvnger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 62 88 50 00 ISBN 978-82-537-9697-0 (elektronsk) Desgn: Sr Boqust