Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen



Like dokumenter
Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Videreutvikling av finansieringssystemet -utfordringer, virkemåte og nye områder- Olav Valen Slåttebrekk

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF

Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten

Oppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

FRA STATSBUDSJETT TIL VIRKELIGHET

Finansieringsordningene -hva er hovedutfordringene?- Olav Valen Slåttebrekk

Behandlingssted for personer bosatt i Rødøy kommune 2014

Helse Sør-Øst RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr /

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Vi er til for deg og dine

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

(2) Tildeling av kontrakt skulle i henhold til konkurransegrunnlaget skje på følgende måte:

Livets slu* i sykehjem Prioriteringer i møte med døden

NSH Konferanse desember 07. ISF En vurdering og aktuelle tiltak

Bruk av pasientregisterdata i SINTEF. Fremtidens behov og utfordringer

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum Leena Kiviluoto

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

DRG-forum Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

Kvalitet og bærekraft i helsetjenesten - finansiering som virkemiddel

Aktiviteten ved UNN-sykehusene med fokus på lokalsykehusområdene Harstad og Narvik Hvem behandles hvor?

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Videreutvikling av ISF-ordningen relatert til håndtering av ØH-pasienter

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger.

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hvorfor ser ikke sykehus. helhetsperspektiv? MediLog Inger Johanne Pettersen HANDELSHØGSKOLEN I BODØ/ Sintef Helse

Deres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015

Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø

Kvalitet i sykehus. Torunn Janbu President i Legeforeningen Polyteknisk forening 11. mai 2011

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Finansiering av dagkirurgi og akutt dagbehandling

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Aktivitetsbasert finansiering i psykisk helsevern hva er utfordringene? Vidar Halsteinli, Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF

Forvaltningsrevisjon

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref Vår ref Dato

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt

Dagkirurgi - medisinsk kodepraksis og finansieringssystemets innretning

Medisinsk avstandsoppfølging

Kvalitet og pasientsikkerhet

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Innhold. Forord... 11

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Kommentarer knyttet til nye ØH-tilbud og tilpasninger av ISF-ordningen. Prosjektleder Eva Wensaas, avdeling finansiering Helsedirektoratet

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos

Høring - finansiering av private barnehager

Evaluering av kommunal medfinansiering

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. 20. februar 2015

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Fristbrudd orientering om status

Samhandlingsstatistikk

Transkript:

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen

Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter som kan dekke kostnadene virksomheten medfører Oppmuntre til forutsigbarhet og kostnadskontroll Bidra til effektivitet i den forstand at de enkelte tjenester ikke har større ressursinnsats enn nødvendig Bidra til effektivitet i den forstand at den enkelte behandling settes sammen slik at den ikke har større ressursinnsats enn nødvendig Bidra til korrekt prioritering mellom grupper av pasienter Et svært omfattende sett av oppgaver Ikke sikkert at det fins finansieringssystemer som er i stand til å ivareta alle hensyn fullt ut Det vil i så fall innebære avveininger mellom ulike hensyn

Men først det sentrale normative spørsmålet om hva som kjennetegner god ressursbruk Normativt grunnlag: Hvis to varianter av behandling gir samme utfall for pasienten, skal en velge det alternativet som medfører minst ressursbruk. Et sentralt spørsmål: Minst ressursbruk for hvem? Bedriftsøkonomisk perspektiv: Minst ressursbruk for avdeling eller sykehus Samfunnsøkonomisk perspektiv: Minst ressursbruk tatt i betraktning alle som blir berørt av beslutningen I noen tilfeller er det overveltning av kostnader og inntekter, slik at det som framstår som det billigste alternativet bedriftsøkonomisk kan være det dyreste samfunnsøkonomisk.

For eksempel kostnader ved produksjonstap Inntekter via innsatsstyrt finansiering når det er dårlig samsvar mellom drg-vekter og kostnader: Alternativ 1: Kostnad 10000; ISF-refusjon 5000 Alternativ 2: Kostnad 9000; ISF-refusjon 3000 Nettokostnad for sykehuset: Alternativ 1: 5000 Alternativ 2: 6000 Bedriftsøkonomisk lønnsomhet tilsier Alternativ 1, mens samfunnsøkonomisk lønnsomhet tilsier alternativ 2

Utfall og resultater vil være basert på en kombinasjon av rammebetingelser, tilfeldigheter og beslutninger på mange nivåer i et sykehus For å si noe om egenskaper ved ulike finansieringssystemer er det derfor sentralt å ha en oppfatning om grunnlaget for de beslutninger som fattes. For å si noe «Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi» må en derfor ha en oppfatning av hva som motiverer beslutningene. Her kan en både legge en normativ og en mer beskrivende ramme til grunn Jeg baserer meg på den mer beskrivende ramme for beslutninger gjør antakelser

Et viktig spørsmål er da om beslutningstakerne i sykehus vil legge et bedriftsøkonomisk eller et samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn. I noen tilfeller kan et samfunnsøkonomisk perspektiv medføre at sykehuset får et dårligere økonomisk resultat enn ved et bedriftsøkonomisk perspektiv. Krav om positivt økonomisk resultat trekker i retning av at det bedriftsøkonomiske perspektiv vektlegges (utelukkende?)

Behandlingsbeslutninger vil også (implisitt) innebære konsekvenser for andre pasienter siden ressursene en har til rådighet, er begrenset. Det blir dermed viktig om finansieringssystemet fremmer behandling av noen pasienter framfor andre om det påvirker prioritering av pasientgrupper. Det avhenger igjen av hva slags overveielser som ligger til grunn for beslutningene.

Jeg skiller mellom to typer av grunnlag Medisinsk grunnlag: Det tas ikke hensyn til kostnader ved å behandle en pasientgruppe i forhold til kostnader ved å behandle en annen pasientgruppe når man besluttes hvilken behandlingskapasitet som stilles til rådighet for hver av de to pasientgruppene Økonomisk grunnlag: Det tas hensyn til kostnader ved å behandle en pasientgruppe i forhold til kostnader ved å behandle en annen pasientgruppe når det besluttes hvilken behandlingskapasitet som stilles til rådighet for hver av de to pasientgruppene Pasientrettighetsloven krever at det i noen grad skal tas økonomiske hensyn siden «de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.»

Grunn til å tro at lovgiverne mener samfunnsøkonomiske kostnader Igjen blir det et viktig spørsmål om det er samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske kostnader som faktisk legges til grunn Som tidligere vil jeg anta at det er en tendens til at bedriftsøkonomiske kostnader blir lagt til grunn Som tidligere vil da ISF kunne få en uheldig effekt på prioriteringer vurdert fra et samfunnsøkonomisk perspektiv Evt eksempler

En lang omvei til saken Jeg vil anta at dagbehandling medfører mindre ressurser enn innleggelse Hvor mye mindre vil avhenge av perspektivet for eksempel samme type kirurgi eller ulike typer kirurgi La oss vurdere egenskaper ved tre finansieringsmåter: A.Ren rammefinansiering B.ISF med samme vekt for dagbehandling og innleggelse C.ISF med forskjellige vekter for dagbehandling og innleggelse. Vektene skal gjenspeile kostnadene ved behandlingene

Egenskaper med hensyn til kriteriene: 1.For samme (forventede) behandlingsresultat blir den billigste behandlingen fra et samfunnsøkonomiske perspektiv valgt 2.Prioriteringer i henhold til Pasientrettighetsloven A Ingen insitamenter til avvik mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader via ISF. Dermed heller ingen problemer i forhold til 1 og 2. Men B Dagbehandling mer bedriftsøkonomisk lønnsomt enn innleggelse Også noen som ville få innleggelse i A får dagbehandling nå Insitament til å investere i dagbehandling 2 Prioritering i retning av pasientgrupper som egner seg for dagbehandling

C Ved vekter som gjenspeiler kostnader for innleggelse og dagbehandling hdir versjonen: Pasienter som egner seg for dagbehandling, blir tilbudt dagbehandling Ved vekter som avviker fra kostnadene ved innleggelse og dagbehandling: Relativt for liten vekt for dagbehandling i forhold til innleggelse. Noen blir innlagt som kunne ha blitt dagbehandlet Ikke noe insitament til å bygge ut dagbehandling Ikke insitament til å prioritere pasientgrupper som egner seg for dagbehandling C vil være lite robust overfor vekter som ikke gjenspeiler kostnader Potensielt problem også om Isf inntekter tilfaller sykehuset som helhet Betydning av størrelsen på ISF-andelen

Sentral avveining i B kontra C: Sørge for at den minst ressurskrevende behandling blir valgt. Fremmer utvikling av dagkirurgi Kontra Enkelte pasienter som burde vært innlagt, blir dagbehandlet Prioritering av pasientgrupper som egner seg for dagbehandling Må velge hva en vil vektlegge mest Eventuelt kompromissløsning: Gi noe kompensasjon for innleggelse, men ikke fullt ut.. (Løser det prioritering av pasienter / pasientgrupper som egner seg for dagbehandling?)