Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil energi gir uslipp av klimagasser og dee gir med sor sannsynlighe endringer i de globale klimaforhold. Endrede klimaforhold påvirker nedbørforhold, sammensening av regn og snø ved a emperaurforhold endres, vind- og solforhold osv. For Norge og Norden, som har e sor innslag av vannbaser elekrisiesproduksjon, og hvor sore deler av energien brukes il oppvarming, kan dee ha sor beydning for endringer i markedsforholdene. I denne sudien benyes dealjere daa fra klimamodeller i samspill med en markedsmodell for de nordiske krafmarkede for å sudere klimaendringers effek på elekrisiesmarkede. Vi finner a klimaeffekene isoler se gir lavere elekrisiespriser, sørre produksjon og forbruk, mindre produksjon av gasskraf, mer handel med kraf og sørre omfang av neskranker. Innledning Økonomisk veks påvirker energibruk som igjen påvirker uslipp av klimagasser. Flere sudier analyserer slike effeker, se for eksempel Aune mfl. (2000). Andre sudier analyserer sammenhengen mellom uslipp av klimagasser, klimaendringer og vikige ilbudssideforhold i energimarkede. Se for eksempel RegClim (Bergsrøm mfl., 2003), Climae, Waer & Energy (Kuusiso, 2004) og Norges Vassdrags og Energidirekora (Beldring mfl., 2005). I RegClim-prosjeke suderes sammenhengen mellom konsenrasjon av klimagasser og flere klimaindikaorer, deriblan emperaur, nedbør og vind. Reg- Clim lager scenarier for de fremidige klimae baser på globale klimamodeller og regional nedskalering. Climae, Waer & Energy (CWE) er e samarbeid mellom nordiske hydrologiske og meeorologiske insiusjoner. CWE-prosjeke har ved hjelp av RegClims klimascenarioer undersøk om klimaendringer allerede har forekomme i Norden. Norges Vassdrags- og Energidirekora (NVE) har sammen med meeorologisk insiu (DNMI), suder langidseffeker av endre klima på ilsig il krafverkenes vannmagasiner i Norge. Resulaene er presener i flere rapporer, se for eksempel Beldring mfl. (2005). I denne arikkelen suderer vi effeken av klimaendringer på både ilbudsiden og eerspørselssiden i de nordiske krafmarkede, se Gabrielsen (2005). Klimaendringene er simulere endringer i ilsig, vind og emperauravhengig eerspørsel fra 2001-2040. På ilbudssiden benyer vi daa over ilsig, regn og snø for perioden 1980-1999 il å esimere en ilsigsmodell Torsein Bye er forskningssjef ved Gruppe for energi og miljøøkonomi (orsein.bye@ssb.no) Karina Gabrielsen er MSC ved Gruppe for energi og miljøøkonomi (karina.gabrielsen@ssb.no) som dereer simuleres for den senere perioden. Klimavariablene inneholder også simulere emperaurendringer som benyes sammen med en emperaurmodell for å beregne parielle emperaureffeker på eerspørselen eer energi. Denne informasjonen kombineres i en nordisk krafmarkedsmodell, Normod-T (Johnsen, 1998), for å finne oaleffeken av klimaendringene på ilbud, eerspørsel, handel og neskranker i de nordiske elekrisiesmarkede frem mo 2040. Klimaendringer og ilgang på elekrisie Tilbude av elekrisie i de nordiske markede avhenger av mange kilder, deriblan ilgangen på primærenergi gjennom de fornybare ressursene vann, vind, biomaeriale, og i mindre grad sol og bølger. Klimaendringer kan påvirke de flese av disse, men vi har her valg kun å sudere sammenhengen mellom klimaendringer og ilsig il vannmagasiner og vindhasighe. Bakgrunnen for vår sudie er ilsigsdaa il norske vannkrafmagasiner, sudier av sammenhengen mellom vindhasighe og produksjonsmuligheer i vindmøller og sudier av sammenhengen mellom uviklingen i klimaforhold, nedbørforhold (både regn og snø) og emperaurforhold. Tidligere har NVE i samarbeid med DNMI suder sammenhengen mellom klimaforhold og ilsigsforhold i norske vannkrafanlegg (Beldring mfl., 2005). I illegg il a vi gjør vår egen sudie av dee, uvider vi sudien il også å omfae eerspørselsiden i krafmarkede ved a emperaurforhold endres. Vi samler også alle delsudiene i en helhe gjennom en egen nordisk markedsmodell for elekrisie, Normod-T. Dee gjør oss i sand il å sudere effeken på elekrisiepriser, elekrisieeerspørsel og handel, sammensening av eknologier på produksjonssiden og evenuelle neufordringer som endrede ilsigs- og vindforhold kan ha ved a ilbudssiden er lokaliser andre seder enn eerspørselsiden. 49
Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Økonomiske analyser 3/2005 Med ugangspunk i månedlige ilsigsdaa fra NVE for perioden 1980-1999 og klimavariabler fra RegClim 1 med samme oppløsning har vi esimer sammenhengen mellom ilsig og klimaforhold. Klimavariablene er regn, snøfall, snøsmeling, avrenning og fordampning. Daaseriene er baser på observasjoner fra 444 geografiske punker i Norden. Observasjonene vekes (re ulike veker: 1, 0,5 og 0) i forhold il hvor punke ligger i forhold il have. Vek 1 beyr a nedbøren faller høy over have og med sor sannsynlighe vil ilføres e magasin, nedbør som faller nærmere have er illag vek 0,5 og gir dermed mindre ilsig il krafmagasinene, og vek 0 er observasjoner som man ikke kan regne med ilflyer magasinene. Daaseriene il RegClim er hene fra e klimascenario baser på den globale modellen ECHAM/OPYC3. Globale modeller har gjerne en grov oppløsning og forklarer regionale forskjeller i klimae dårlig. RegClim har uvikle e regional klimascenario ved å bruke en modell for dynamisk nedskalering, HIRHAM (RegClim, 2003). Dee klimascenarie er baser på uslippsscenarie IS92a, som indikerer 1 % økning i uslippene av klimagasser hver år fra 1990 il 2050 (IPCC, 2000). Vi anar a ilsige av vann il magasinene påvirkes av regn, snø, avrenning og fordampning, direke og indireke (ved a mye av nedbøren kommer i nærområdene og førs kommer il magasinene ved avrenning). Avrenning vil være avhengig av regn- og snøforhold. Snø påvirker ikke magasinfyllingen direke, kun gjennom smeling. Effeken av snøsmeling eableres ved en dummyvariabel for hver uke i snøsmelingsperioden (baser på den hisoriske snøsmelingsperioden). I denne perioden vil også regn ha sor effek på snøsmelingen og dermed ilsige, og vi har derfor også dummyer på regn i de samme ukene. Ikke alle dummyene var signifikane med e 5 prosen signifikansnivå. Heller ikke fordampning eller selve snøfalle var signifikane. De beyr a all effeken av snø kommer gjennom snøsmelingsperioden. Temperaur har en indireke effek på ilsigene gjennom regn, snø, snøsmeling og avrenning, men inngår ikke direke som variabel i ilsigsmodellen. Temperaur er derimo vikig for eerspørselsiden i elekrisiesmarkede, se nedenfor. Tilsigsmodellen i reduser form blir nå (sandardavvik i parenes under hver ledd) I=0,9R + +2,0R D21 + 1,9R,D22 + 1,4R D23 (0,03) (0,25) (0,20) (0,16) -11,2S D17-1 -18,6S D18-1 - 25,4S D19-1 (3,86) (4,09) (3,62) - 437,9S D23-1 +ε (79,47) = Tidsperiode. I = Tilsig Di = Dummy i uke 17-23 R = Regn S -1 = Snølager Eersom vi ikke hadde ilgjengelig informasjon om hisorisk ilsig på ukebasis for andre land, er modellen kun esimer for Norge. De andre nordiske landene har også mindre beydning for de oale vannlagrene ved a innslage av vannkraf er under 50 prosen i Sverige og 15 prosen i Finland. Vi har ana a de esimere koeffisienene kan benyes når regional ilsig i Norden simuleres. RegClim har gi både hisoriske daa som grunnlag for esimeringen og fremskrivninger for perioden 2030-49 2. Den esimere modellen benyes il å simulere ilsigene il vannmagasinene med ugangspunk i klimavariable for perioden 2030-2049. For mellomliggende år (2000-2030) har vi forusa en lineær rend mellom de simulere punkene, se nedenfor. RegClim s daamaeriale er sokasisk med il dels beydelige variasjoner fra år il år, og man må derfor se hele perioden under e for å kunne si noe om rendene. På bakgrunn av dee har vi ved hjelp av den esimere ilsigsmodellen simuler gjennomsnilig ilsig per uke for hver av periodene (1980-99 og 2030-49) og beregne den lineare renden mellom punkene. Vi har kun benye perioden 2001-2040 i analysen. Årlig veksrae 1990 2040 = 2049 2030 1999 1980 Tilsig Tilsig uke / 20år / 20år 1/ 50 I følge ilsigsmodellen kan de forvenes a ilsige il de eksiserende norske magasinene vil øke med cirka 13 prosen fra 2001 il 2040. I markedsmodellen, Normod-T, aggregeres ilsige baser på når hisorisk ilsig har forekomme. Sesong 1 (uke 1-17) er beregne il å få 11 prosen av ilsige, sesong 2 (uke 18-35) får 71 prosen mens sesong 3 (uke 36-52) normal har få 18 prosen av de årlige ilsige. Ved å ana a ilsige er fordel på denne måen over åre, vil den oale effeken være mindre enn klimamodellen indikerer. Siden hovedveken av ilsige kommer i sommersesongen, vil relaiv sore ilsigsøkninger på vineren ikke bidra så mye il den oale økningen. Den oale vekede ilsigsøkningen fra 2001-2040 er beregne il å være nærmere 10 prosen, se abell 1. De anas a dee også vil gjelde alle framidige ubygginger av vannkrafverk. Den sørse prosenvise økningen vil komme på høsen og vineren i form av mer regn. Eersom emperauren øker i Norge, vil en del av de som idligere kom som snø komme som regn i fremiden. Den sørse prosenvise økningen i ilsig vil komme i nordlige og veslige regioner. Figur 1 viser de fakiske (NVE) og esimere ilsige i 1980, de uke 1 RegClim er e koordiner forskningsprosjek som suderer uviklingen av klimae i Norden og de nordiske havområdene. Inkluderer bla DNMI, Havforskningsinsiue og Nansen-senere. 2 Daa er hene fra e prosjek hvor klimaindikaorer i periodene 1980-99 sammenliknes med 2030-49 (Bjørge mfl., 2000) 50
Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Figur 1. Tilsigsuvikling i Norge 1980-2040. TWh TWh 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1980 2000 2001 2040 Kilde: NVE & RegClim. Esimer ilsig Simuler ilsig Fakisk ilsig fakiske og siulere ilsige i 2000 sam den simulere renden fra 2001-2040. Når vi simulerer ilsigsmodellen for Sverige, får vi en økning i ilsig på omren 12 prosen i løpe av de nese 40 årene. Vi har benye samme sesongveking som for Norge, noe som resulerer i en oal veke økning på rund 6,5 prosen. I Sverige vil den prosenvise økningen være sørs på høsen. Temperauren vil øke, noe som medfører e fukigere klima med mer regn og redusere snølagre. De er den nordlige delen av Sverige som vil ha sørs prosenvis økning i ilsig. Finland vil i følge ilsigsmodellen få den sørse prosenvise økningen i ilsig i de nese 40 årene. Modellen simulerer en økning på cirka 16 prosen de nese 40 årene, noe som resulerer i en oal veke økning på nesen 14 prosen. Siden Finland har lie vannkraf fra før, ugjør dee imidlerid i underkan av 2 TWh. Finland vil også ha den mes dramaiske emperaurendringen i Norden i følge RegClim-simuleringen. De forvenes en serk økning i regn, og da særlig på vineren siden en del snø nå kommer som regn. Tabell 1 viser effeken på ilbudssiden i hver land. Økningen i vindhasigheen vil i følge RegClim være sørs i Norge. De er hovedsakelig nordlige og veslige regioner som får mer vind. I Sverige vil vindhasigheen øke mes i nord. Både Finland og Danmark har en økning på under 1 prosen. Vindkrafubyggingen sår per i dag serkes i Danmark, med ca. 20 prosen av elekrisiesproduksjonen (Pedersen mfl., 2003). Uviklingen i vindhasighe vil dermed være relaiv Tabell 1. Prosenvise endringer på ilbudssiden i elekrisiesmarkede som følge av klimaendringene. Prosen Gjennomsnielig endring (%) fra 2001-2040 Norge Sverige Finland Danmark Tilsigsendring fra ilsigsmodellen 9,7 6,5 13,7 - Vind hasighe fra RegClim 1,2 1,0 0,5 0,8 Kilde: Gabrielsen (2005). se vikigs for Danmarks energibalanse. Danmark har i ugangspunke serkes vind i Norden, men arealene er mye sørre i de andre nordiske landene. Toal se har Norge de sørse eoreiske vindkrafpoensiale (NVE, 2004), men kun mindre deler av dee er økonomisk realiserbar siden poensiale ligger i Nord-Norge med relaiv begrense nekapasie (Aune mfl., 2005). Klimaendringer og eerspørselen eer elekrisie Eerspørselen eer elekrisie er generel høy i Norden på grunn av de kalde klimae. Norge har høyes eerspørsel blan anne fordi de er mye krafkrevende indusri med billig energi, og de mese av oppvarmingen er baser på elekrisie. I våre naboland brukes de mer fjernvarme og olje i oppvarmingen, noe som gjenspeiles i den lavere elekrisieseerspørselen i husholdningssekoren (EBL, 2003). Siden mye av eerspørselen er emperauravhengig, har vi benye en emperaurmodell (Johnsen mfl., 2005) for å korrigere eerspørsel eer elekrisie eer hver som klimae endrer seg. Temperaurdaa framover er fra RegClim. Den esimere emperaurmodellen, Johnsen op ci, vurderer blan anne effekene av endrede priser, vindhasighe, lengde på dagen og emperaur på eerspørselen eer elekrisie. Modellformuleringen er som følger (sandardavvik i paranes): E = f (P E, P F, Y, W, D, H) E = elekrisieseerspørsel Y = akiviesnivå T = emperaur P F = pris på alernaiv brensel W = vindhasighe P E = el-pris HDD = heaing degree days 3 H = «feriedummier 4» D = daglengde Den esimere modellens emperauregenskaper blir nå: ln(e ) = α 4 9 + α ln(w ) + α + α ln(y + 0,03 (HDD ) + 0,02(HDD (0,002) 0 1 + α ln(p ) + α ) + α 1 5 ln(d ) + α7 ln(p ) + α 10 ln(d (0,002) E 1 2 ln(p ) + α ) + α 1 13 ) + ε F E ln(e 3 1 ln(y ) 8 ln(p ) + H F 1 ) 3 HDD er summen av differansen mellom 17 C o og gjennomsnielig døgnemperaur for alle dager kaldere enn 17 C o. 4 Feriedummyene er inkluder som 19 individuelle dummy variabler. 51
Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Økonomiske analyser 3/2005 Tabell 2. Temperaurendring og emperaureffek på eerspørselen eer elekrisie. Prosen og C o Gjennomsnielig endring fra 2001-2040 Norge Sverige Finland Danmark Temperaur (Co) 0,9 0,9 1,3 0,75 Eerspørsel (%) 3.0 3.0 4.0 2.0 Figur 2.. Regioninndeling i Normod-T Kilde: Gabrielsen (2005). Ved å holde alle variabler konsane og kun endre emperaurledde (HDD), kan vi anslå den isolere effeken av emperaur på eerspørselen. Modellen er esimer for e område ilsvarende Øslande i Norge. Vi foruseer forenkle a den samme modellen kan benyes når vi beregner den emperaurkorrigere eerspørselen i de regionale Norden. Simuleringene i den parielle emperaurmodellen viser a eer hver som emperauren fra RegClim s daaserie øker i fremiden, vil eerspørselen eer elekrisie ava. I Norge og Sverige vil den isolere emperaureffeken på eerspørselen være ca. 3 prosen 2040. Temperauren i Norge og Sverige er forvene å være 0,9 C o høyere i 2040 enn i 2001, se abell 2. Eersom emperauren forvenes å øke mes i nordlige regioner, vil eerspørselen falle mes her. I Finland øker emperauren relaiv mer enn i de andre nordiske landene, og her vil emperaureffeken være ca. 4 prosen i 2040. I Danmark vil emperauren, og dermed også eerspørselen, falle mindre. I 2040 vil emperaureffeken på eerspørselen eer elekrisie være ca. 2 prosen. Prisendringer i markede vil imidlerid også påvirke eerspørselen eer elekrisie. For å fange opp oaleffeken av pris og emperaurpåvirkning, er de nødvendig å benye en markedsmodell, se nese avsni. E simulan marked For å kunne se de inegrere effekene av klimaendringer i Norge, Sverige, Danmark og Finland har vi benye markedsmodellen Normod-T (Johnsen, 1998). Norden er i modellen del inn i 14 regioner (se figur 2) og 5 sekorer (meall, reforedling, annen produksjon, service og husholdninger). Norden er knye il Europa via de eksiserende ransmisjonsnee. Normod-T spesifiserer kosnader ved nye og gamle produksjonseknologier med endogen ubygging. Eksiserende og planlag ubygd ne er også spesifiser ved kapasieer, som holdes fas i begge scenarier. Krafprodusenene er grupper med hensyn på eknologi, og hver eknologi er beskreve i forhold il kosnad og skranker fysiske og ekniske, se Johnsen (1998) for dealjer. Eerspørselen eer elekrisie avhenger av pris, akiviesnivå og emperaur, og er spesifiser på re sesonger og fire lasperioder. Figur 3 viser de vikigse sammenhengene i Normod-T. Ved hjelp av modellen simuleres o scenarier, e hvor man foruseer a de ikke skjer klimaendringer som har effek i energimarkedene, og e hvor vi inkluderer de simulere klimaeffekene både på ilbuds- og Kilde: Johnsen mfl. (2004). Figur 3. De vikigse sammenhengene i Normod-T Økonomisk veks Temperaurmodell: pariell endring i eerspørsel Produksjon Forbruk Handel Skranker Priser Invesering i ny kapasie Kilde: Johnsen (1998). Eksiserende produksjonskapasie med spesifisere kosnader. Nekapasie Klimamodell: Endring i ilsig og vind Tilbud eknologier Eerspørsel Eksiserende produksjonskapasie Ne Priser i redjeland eerspørselssiden. Ved å sammenlikne disse scenariene kan vi se oaleffeken av klimaendringene. I basisscenarie forusees en økonomisk veks på 1,8 prosen per år. De anas a krafinensiv indusri vil redusere sin eerspørsel siden de vil så overfor en god del høyere krafpriser enn de som gjelder i de langsikige konrakene i dag. For krafkrevende indusri er de lag inn en reduksjon i akiviesnivå på 0,5 prosen per år, mens annen indusri er forvene å øke med 1 prosen årlig. 52
Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Tabell 3. Klimaendringenes effek på markede i 2040 Tilbud Eerspørsel Neo handel Pris Prosen TWh Prosen TWh Prosen TWh (Øre/kWh) Norge + 7,3 + 10,9 + 2,6 + 3,7 + 124 + 7,2-4,5 Sverige + 0,5 + 0,8 + 0,6 + 1,1-5,0-0,2-1,5 Finland - 5,0-4,1 + 0,9 + 0,8-130 - 4,9-1,5 Danmark + 0,2 + 0,1 + 0,5 + 0,2-15 - 0,1-1,0 Norden + 1,7 + 7,7 + 1,3 + 5,8 + 23,8 + 1,9-2,3 Kilde: Gabrielsen (2005). Prisen på elekrisie uenfor Norden holdes fas mellom scenariene. Prisbanen i basisåre er baser på priser observer i Tyskland/ Nederland 2001/2002. Fram mo 2010 økes Normod-Ts Tysklands/Nederland-priser gradvis slik a årsgjennomsnie av krafprisen i disse landene i 2010 og framover er på nivå med oalkosnaden av ny gasskraf i Tyskland/Nederland. Spredningen over sesong/lasperiode i Tyskland/Nederland fra og med 2010 ilsvarer om lag spredningen i observere krafpriser i 2001/2002. Prisen i Norden besemmes av ilbud (produksjonskosnader), eerspørsel (bealingsvilje) og evenuelle skranker på produksjon og eller ransmisjon. En del av eknologiene medfører uslipp av klimagasser (kullkrafverk, oljefyre krafverk, gasskraf). Alle disse eknologiene blir sil overfor en kvoepris på uslippene. Vi anar a evenuelle endringer i ilbudsforhold mellom scenariene, i illegg il a nordiske uslipp er beskjedne i global sammenheng neppe vil påvirke den inernasjonale kvoeprisen. Kvoeprisen er derfor sa il 125 kr per onn i begge scenarier, Toal se vil klimaendringene bidra il a ilbude av elekrisie i Norden i 2040 øker med 1,7 prosen, se abell 3. Økningen skyldes a de blir mer ilsig og vind, og a man dermed får mer u av de primære ressursene il en lavere enheskosnad. Ved førse øyekas ser dee u som en beskjeden økning se i lys av ilsigsøkningen i de nordiske landene (se abell 1). Forklaringen er redel. For de føre ugjør vannkraf bare rund 50 prosen av elekrisiesproduksjonen i Norden. For de andre vil øk vannkraf, produksjon eller impor, ersae marginal produksjon i Finland, Sverige og Danmark. I illegg vil øk ilbud, hovedsakelig fra Norge, føre il lavere elekrisiespriser og dermed redusere inveseringer i ny kapasie. Vi ser også a selv om emperaurøkning fremover isoler se vil gi e fall i eerspørselen, så vil de øke ilbude il lavere enheskosnader gi lavere priser og dermed bidra il øk eerspørsel. I følge emperaurmodellen skulle eerspørselen eer elekrisie falle med 2-4 prosen på grunn av øke emperaurer. Resulaene fra markedsmodellen viser a eerspørselen vil øke både i Norden samle, og i hver enkel land. Priseffeken er alså serkere enn emperaureffeken i 2040. I analysen har vi ana a prisen i resen av Europa ikke endres som følge av klimascenarie. Lavere priser simulerer il mer ekspor u av Norden. Tabell 3 viser en økning i denne eksporen på 1,9 prosen fra Norden samle. Dee forklares hovedsaklig av øk norsk ekspor. Årsaken il a de ikke eksporeres mer u av lande og a prisene jevnes u, er skranker på overføringsnee. De er ikke kapasie il å overføre mer u av Norden. Sverige, Finland og Danmark vil imporere mer fra Norge, men både Sverige og Danmark øker samidig eksporen il resen av Europa. I 2040 vil Norge ha en posiiv krafbalanse, mens Sverige går omren i null. Danmark og Finland imporerer mer enn de eksporerer, og har negaiv krafbalanse. I modellen har vi forusa gie overføringskapasieer. På grunn av lien overføringskapasie mellom regioner, innad i hver land og mellom land, vil de være mange prisområder. Tabell 3 viser a prisen går mes ned i Norge. I Norge vil mye av ilsigsøkningen komme på ves- og nordveslande. Her er de i ugangspunke lien overføringskapasie il omkringliggende regioner. I følge beregningene vil dee område være avgrense fra å overføre nok elekrisie u av regionen eer 2010. Dee gjelder hele åre, men eersom presse på skranken er høyes i vinersesongene vil skyggeprisen på overføring da være spesiel høy. Denne delen av Norge blir dermed e regional prisområde med berakelig lavere elekrisiespris enn resen av lande og Norden. Den samme uviklingen gjelder for Nord-Norge, men i noe mindre grad. I Sverige har de nordlige regionene mes vannkrafproduksjon, og de vil derfor bli e økende press på overføringen sørover når ilsige øker. De vil hovedsakelig være kabelen mellom Mid- og Sør-Sverige som har begrense kapasie. Her er kapasieen begrense uavhengig av klimaendringer, men når presse på kabelen øker yerligere på grunn av mer ilsig, vil skyggeprisen på overføring være høyere i klimascenarie. Sverige vil øke produksjonen av vannkraf og eersom de useer nye inveseringer i gasskrafverk på grunn av klimaendringene, vil imporen fra Norge øke. I modellen er ikke Finland og Danmark inndel i inerne prisområder. Mellom Norge (Mid- og Nord- Norge) og Sverige er de effekive skranker i hele perioden. Fra Sør-Norge il Danmark og fra Sverige il Danmark vil de være en effekiv skranke i høylasperioder, alså når eerspørselen er på de høyese. Mellom Finland og Sverige er de en effekiv skranke på vineren uavhengig av klimaendringene, men skyggeprisen er høyere i klimascenarie. I illegg er de effekive skranker mellom de nordiske landene og resen av Europa i sore deler av perioden. Når skrankene i overføringsnee øker i omfang som følge av klimaendringer vil lønnsomheen ved nyinveseringer i nee øke. Modellsimuleringene viser a dee gjelder spesielle områder. Eksplisi lønnsomhesberegning av inveseringer i ransmisjonsnee er 53
Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Økonomiske analyser 3/2005 imidlerid ikke innenfor rammene av denne arikkelen. Oppsummering Øk ilsig, mer vind og e varmere klima vil påvirke de nordiske elekrisiesmarkede de nese 40 årene. De ser u som Norge vil jene mes på klimaendringene, eersom produksjonen er nesen 100 prosen vannkrafbaser. Øk vannkraf vil ersae marginal fossilbaser produksjon i Sverige og Finland, og resulere i mer impor fra Norge. Også Danmark vil redusere kullkrafproduksjonen for å imporere billig fra Norge. Klimaendringer gir varmere vær og isoler se en lavere eerspørsel eer elekrisie, men siden klimaeffekene også gir mer ilbud il lavere kosnad vil prisen falle og eerspørselen øke. Priseffeken er i analysen serkes og den oale eerspørselen eer elekrisie vil øke. Klimaendringene gir sørs uslag i de regioner som har sor innslag av vannkraf. Dee medfører mer overføring av elekrisie innad i hver land og øk handel mellom landene. Konsekvensen vil være mer press på ransmisjonssyseme, og handelen begrenses av effekive skranker og økende priser på disse. Lønnsomheen av invesering i mer kapasie på overføringsnee vil dermed kunne øke i fremiden. De faller imidlerid uenfor arikkelens rammer å beregne den absolue lønnsomheen for uviklingen av ransmisjonskapasieen. Referanser Aune, F. R., T, Bye og P. V, Hansen. (2005): E felles norsk-svensk elserifikamarked, kommende rappor, Saisics Norway. Tilgjengelig fra hp://odin.dep.no/ filarkiv/246613/ SSB_rapp_svensk_Norsk_el_mai_05.pdf [13.06.2005] Aune, F.R, T.Bye og T.A. Johnsen (2000): Gas power generaion in Norway: Good or bad for he climae? Revised version, Discussion Paper 286, Saisics Norway Beldring, S., L.A, Roald, T, Engen-Skaugen, E.J, Førland, O.E,Tveio., K, Engeland og R, Benesad. (2005): Climae change impac on waer balance in Norway, DNMI Rappor 1/2005. Tilgjengelig fra <hp:// www.nve.no/modules/module_109/ publisher_view_produc.asp?ieniyid=2930> [19.03.2005]. Bergsrøm, S., J, Andrèasson, S, Beldring, B, Carlsson, L.P, Graham, J.F, Jònsdoir, K, Engeland, M.A, Turunen, B, Velhiläinen og E.J, Førland (2003): Climae Change Impacs on he Hydropower in he Nordic counries. Sae of he ar and discussion of principles. CWE Rappor 1/2003. Tilgjengelig fra <hp:// regclim.me.no/> [17.01.2005]. Bjørge, D., J.E, Haugen og T.E, Nordeng (2000): «Dynamical downscaling experimens wihin he RegClim projec». The Norwegian Meeorological Insiue (DN- MI). Research repor no.103. Oslo. EBL (2003): Krafbalansen. Tilgjengelig fra hp:// www.ebl.no/krafbalansen/ caegory.php?caegoryid=156&corepublishsession= 46726e00196ca857a430464a4e64d813 [20.05.2005]. Gabrielsen, K (2005). Climae change and he fuure Nordic elecriciy marke - supply, demand, rade and ransmission. Maser hesis 2005. The Norwegian Universiy of Life Sciences. IPCC (2000): Summary repor on emission scenarios. A special repor of working group III of he IPCC, [Online], Tilgjengelig fra <hp://www.ipcc.ch/pub/ spm_sres.pdf> [06.01.2005]. Johnsen, T.A. (1998). Modelling he Norwegian and Nordic elecriciy markes. PhD 1998, Universiy of Oslo Johnsen, T.A. og T.E: Haug (2004): Daagrunnlag for en regional nordisk krafmarkedsmodell. Produksjonsanlegg, overføringsne, krafeerspørsel og -priser. Noaer 2004/37, Saisisk senralbyrå. Johnsen, T.A & Spjeldnæs, N (2005) Elecriciy demand and emperaure an empirical mehodology for emperaure adjusmen in Norway, NVE (Draf). Kuusiso, E. (2004): Climae, waer and energy. A summary of a join Nordic projec 2002-2003. Finnish Environmenal Insiue. Rappor 4/2004, Tilgjengelig fra <hp://www.os.is/cwefiles/downloads/pm/cwe- Esko_low.pdf> [06.01.2005]. NVE (2004): Grønne serifikaer, Uredning om innføring av e plikig serifikamarked for kraf fra fornybare energikilder, Rappor 11/2004, Norges Vassdrags- og energidirekora Pedersen, T.M., P, Hoffmann og L., Peersson (2004): Danish elecriciy supply saisical survey 2003, Dansk Energi. Tilgjengelig fra <hp://www.danskenergi.dk/ webech/saisik.nsf/fweb?readform&load=kjen- 5B8F7R> [07.01.2004]. RegClim (2003): Regional Climae Developmen under Global Warming, Final Repor, Phase I, II, and 2002, 1997-2002. Tilgjengelig fra <hp:// www.regclim.me.no> [17.12.2004]. 54