Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Skistua skole i uke 45/2012 Skoleutvikling

I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 21. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. 2

Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Skistua skole Skistua skole er en 17 skole med en praktfull beliggenhet i kort gangavstand til Narvik fjellet. Skolen ble bygd i 1997 etter tegning av arkitektfirmaet Snøhetta. Skolefritidsordninga ved Skistua skole har plass til ca. 90 barn og bygningen rommer også en egen avdeling for funksjonshemmede barn Skolens beliggenhet med nærhet til Høgskolen i Narvik, boligområde, asylmottaket, flere bedrifter og ikke minst, Narvik fjellet, med sitt aktive ski og alpinmiljø har gitt oss næring til skolens profil; Det skal en hel by til for å oppdra et barn! 3

Et gammelt ordtak som forteller oss at det er mange som må ta ansvaret for den oppdragelse og danning et barn får. Skistua skole har et spesielt ansvar for å trekke til seg flere forskjellige instanser for å få et helhetlig livsløp for barna. Ved å gi alle mestringsopplevelser i lokalmiljøet, utvide læringsarenaen og bygge på varierte læringsmetoder kan vi skape et miljø for glade og harmoniske mennesker i et trygt og godt oppvekstmiljø. Faktaopplysninger Skistua skole Adresse Skistuaveien 22 Telefon 76 91 29 00 Epost Rektor Ant. årsverk skole Antall årsverk SFO/skole Skistua skole Jon Framnes 29,8 11 Antall elever 256 Byggeår 1997 Bygning 4667 m², 3 etasjer 4

III. Valg av hovedutfordring Vurderingstema skolen har valgt er: Lesing i alle fag og på alle trinn, alle er leselærere. Bakgrunnen for vårt valg ligger i skolens arbeid med leseplan og skolebibliotek de senere årene. Høsten 2011 arbeidet skolen med en felles sak gjennom LP modellen. Rektor var da veisøker med følgende problemformulering: «Hva kan det henge sammen med at elevene på Skistua skole ikke har godt nok utbytte av leseopplæringen» Målformuleringen ble fremmet på bakgrunn av skolens resultater i NP. Temaet for ekstern vurdering er gjennomgått av veilederkorpset høsten 2012. IV. Glansbilde Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: 5

Lesing i alle fag og på alle trinn, alle er leselære Kriterium Elevene er motiverte for lesing og benytter ulike lesestrategier Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Tegn på god praksis Elevene kjenner læringsmålene som er knyttet til lesing, og får jevnlig tilbakemelding på måloppnåelse Elevene benytter ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Elevene trener på lesing og muntlige ferdigheter i alle fag Elevene øver leseferdigheter på ulike måter; aktiv bruk av skolebibliotek, leseaksjoner, lesespill, dataprogram m.m. Ulike lesestrategier blir innlært og brukt i opplæringen i alle fag Læringsarenaen er innredet for å stimulere lesing og leseopplæring Læreren lager tydelige læringsmål, og gir gode undervegsvurderinger Læreren gir tydelig veiledning og høvelige lese og tolkningsoppgaver Foreldrene er aktive i leseopplæringen Foreldrene kjenner læringsmålene Skolen som lærende organisasjon prioriterer leseopplæringen Foreldrene kjenner resultater fra kartlegging og måloppnåelse Foreldrene sine innspill blir tatt på alvor av skolen Foreldrene får vite hvordan de kan bidra til elevens leseutvikling Skolen har en forpliktende plan for leseopplæringen Ledelsen motiverer og etterspør resultater i forbindelse med leseplanen Skolen har en plan for kartlegging av leseferdighet, og bruker resultatene til videre utvikling Alle lærere er leselærere i alle fag Timeressursen blir nyttet fleksibelt Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling omkring leseopplæringa 6

V. Tegn på god praksis Kriterium: Elevene er motiverte for lesing og benytter ulike lesestrategier Elevene kjenner læringsmålene som er knyttet til lesing, og får jevnlig tilbakemelding på måloppnåelse I forskrift til opplæringsloven kap. 31. (Rett til vurdering) står det: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Læreplanen bygger vurdering i fagene på et målrelatert vurderingsprinsipp. Det betyr at elevenes prestasjoner vurderes ut fra forhåndsdefinerte mål for kompetanse/ kunnskaper. Ved gjennomgang av et tilfeldig utvalg av ukeplaner, finner vi at læringsmålene for alle fag og klassetrinn stort sett er beskrevet i disse. Dette underbygges gjennom intervjuene med elever, foreldre og lærere. Under observasjon i timene, fikk vi også bekreftet at i enkelte klasser ble målene skrevet opp på tavla og gjennomgått ved oppstart av timen. Elever og lærere mener også det jevnlig og på ulike måter blir gitt tilbakemeldinger på måloppnåelsen. Her blir bruk av bl.a. målskjema nevnt. Enkelte har lagt om timeplanen for å få til en oppfølging etter vurderingen av måloppnåelsen. 7

Kriterium: Elevene er motiverte for lesing og benytter ulike lesestrategier Elevene trener på lesing og muntlige ferdigheter i alle fag Elevene øver leseferdigheter på ulike måter; aktiv bruk av skolebibliotek, leseaksjoner, lesespill, dataprogram m.m. De fem grunnleggende ferdigheter i KUNNSKAPSLØFTET skal være gjennomløpende i alle fag og på alle klassetrinn. Lesing er en av disse ferdighetene. I Rammeverket for de grunnleggende ferdigheter står følgende: I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Skolen har i sine planer derfor definert alle lærerne som leselærere. Elevene trener på ulike muntlige ferdigheter i alle fag Ståstedsanalysen 11/12 77,8% 22,2% 0,0% Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 11/12 81,5% 18,5% 0,0% Skolen legger stor vekt på utvikling av grunnleggende ferdigheter hos alle elever i løpet av 14 trinn Ståstedsanalysen 11/12 81,5% 14,8% 3,7% Grønn farge markerer at skolens praksis på de ovennevnte spørsmål vurderes av de ansatte til å være tilfredsstillende. I samtale med elevene bekrefter de at de leser i alle fag og på forskjellige måter. De lager regnefortellinger og veksler mellom å lese stille og høyt. Leser hver dag. Gjennomfører også leseaksjoner som lesehesten, lesekvarten, leselos, leseuke osv. Skolen har også et velutstyrt bibliotek som vi omtaler senere i rapporten. Elevene sier de også bruker data i leseopplæringen, men mener de har for få maskiner og ønsker seg flere. Programmer som nevnes brukt er bl.a. SALABY og RELEMO. Dessuten bruker de SmartBoarden aktivt. Kriterium: Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Læringsarenaen er innredet for å stimulere lesing og leseopplæring Skistua skole har gjort gode grep for å stimulere lesing og leseopplæring. Dette viser seg i en leseplan for alle trinn, og et nytt, flott bibliotek. Skolen deltar i «Prosjekt om skolebibliotekutvikling skoleåret 2012 2013», som gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Agder. Skolen sin visjon for skolebibliotekprosjektet er: Enda fler skal lese litt mer 8

Det nye, flotte biblioteket er tydeligvis elsket av alle, både elever, foreldre og tilsatte, og blir godt utnyttet. Biblioteket er velutstyrt med spennende bøker av alle slag, digitalt utstyr for visning av filmer og det er veldig innbydende innredet for leseaktiviteter. Klasserommene er også innredet med tanke på lesestimulering, med mange flotte plakater, lett tilgang på bøker og noen har puter til å sitte og ligge på når de leser. Skolen har naturen som en del av sin læringsarena, og der er det mye motivasjon å hente. Et eget rom er godt innredet for lesekurs. Dette rommet har både fellesbord for samling av ei gruppe, og individuelle plasser for individuelle oppgaver. Der er godt med utstyr, også datautstyr, noe der ellers er liten tilgang på. Det er tydelig å se på hele skolen at her er lagt godt til rette for lesing og læring. Utfra det vi har sett og hørt har tiltakene begynt å vise gode resultater. Det aller flotteste var å høre hvor glade elevene var blitt i biblioteket sitt. Vi er sikre på at enda flere allerede leser en god del mer. Dersom skoler satser på lesing som utviklingsområde, vil vi anbefale dem å ta kontakt med Skistua skole for å høre og se hvordan de gjør det Kriterium: Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Læreren gir tydelig veiledning og høvelige lese og tolkningsoppgaver Elevene trener på ulike muntlige ferdigheter i alle fag Ståstedsanalysen 11/12 77,8% 22,2% 0,0% Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Ståstedsanalysen 11/12 88,9% 7,4% 3,7% Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 11/12 81,5% 18,5% 0,0% Ståstedsanalysen viser at skolen nå driver systematisk leseopplæring på alle trinn og i alle fag. En gruppe lærere har laget en omfattende leseplan for alle trinn, som er tatt i bruk og er i ferd med å bli implementert. Planen har en fast progresjon som skal følges, der gode lesestrategier blir innøvd og brukt fra første klasse av. Planen øver elevene til gode leseknep for val av lesestoff og lesemetode. Under vises hovedmålene for leseutviklingen slik det står i leseplanen: Hovedmål: Utvikle språklig bevissthet Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Utforske skriftspråket Utvikle læringsstrategier 9

Disse hovedmålene er videre nedbrutt og utdypet med læringsmål og arbeidsmetoder for hvert trinn. Denne planen er et veldig godt redskap i arbeidet med leseutvikling, og den gir læreren godt grunnlag for valg av høvelige lese og tolkingsoppgaver. Elevene ga uttrykk for at de fikk oppgaver og arbeid som passet for dem. De sa videre at når de har vansker med å velge bøker selv, får de god hjelp av læreren. Kriterium: Foreldrene er aktive i leseopplæringen Foreldrene kjenner resultater fra kartlegging og måloppnåelse Foreldrene får vite hvordan de kan bidra til elevens leseutvikling Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 11/12 70,4% 29,6% 0,0% Ståstedsanalysen viser at skolen følger opp resultater fra prøver og kartlegginger i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Dette understreket foreldrene at de var godt fornøyde med. De nevnte lesekurset som et spesielt godt tiltak. Lærerne forteller at de har et godt system for dette, at det ligger nedfelt i leseplanen, og at de har gode systemer for å sette i verk tiltak når det trengs. Foreldrene får kjennskap til resultatene og hvordan de blir fulgt opp gjennom samtaletimer, mail og planbok/vurderingsbok. Lærerne leverer en liste til foreldrene med gode tips til hva de kan gjøre for å hjelpe barna. I tillegg blir dette tatt opp i samtaletimer der det også blir gjort avtaler for arbeidet videre. Foreldrene var også veldig begeistret for det flotte biblioteket, og var tydelig blitt inspirert til å ta barna sine med på biblioteket oftere. Dette viser at tiltakene skolen har satt inn har gode ringvirkninger, og er svært positive. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer leseopplæringen Skolen har en forpliktende plan for leseopplæringen Alle lærere er leselærere i alle fag Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Ståstedsanalysen 11/12 88,9% 7,4% 3,7% Grønn farge markerer at skolens praksis på ovennevnte spørsmål vurderes av de ansatte til å være tilfredsstillende. 10

Skolen har en forpliktende plan for leseopplæringa i alle fag og på alle klassetrinn ved skolen, denne kalt Leseplan for Skistua skole. Planen beskriver hovedmål, delmål og arbeidsmåter på de ulike klassetrinn uten å knytte disse opp mot fagene. Planen presiserer innledningsvis at alle lærerne skal være leselærere og skal følge opp planen på de ulike trinn og i de ulike fag. Som vedlegg følger også plan for kartleggingen av leseferdighetene hos elevene og en forpliktende plan for bruk av ulike læringsstrategier i opplæringa. I samtale med lærerne og gjennom observasjoner kan det underbygges at lærerne har tatt rollen som leselærere og at de følger opp planen i sin undervisning. 11

VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Ulike lesestrategier blir innlært og brukt i opplæringen i alle fag Elevene bruker jevnlig digitale verktøy i alle fag Ståstedsanalysen 11/12 29,6% 51,9% 18,5% Elevene kan vurdere og bruke den informasjonen de finner digitalt Ståstedsanalysen 11/12 25,9% 66,7% 7,4% Arbeidet med leseplanen er godt i gang, og vil bli svært viktig framover. Planen er grundig, omfattende, brukervennlig og praktisk. Det er et veldig godt redskap. Det eneste vi ser som et utviklingspotensial i planen og hos alle brukerne av den, er litt begrepsavklaring. Når vi etterspurte lesestrategier, ble både elever, foreldre og lærere usikre. De kjenner læringsstrategier, men ikke lesestrategier. I planen finnes en mengde gode lesestrategier, men de står oppført under arbeidsmåter. Vi ble litt forvirret da en førsteklasselærer sa: «vi driver ikke så mye med lesestrategier på 1. 12

trinn, men vi driver med veileda lesing», og vi observerte at mange lesestrategier var i bruk. Vi viser til Lesesenteret sitt program «Leselos» http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/ Her finner man mye om lesestrategier, og vi tror det vil være bra om skolen tar disse begrepene i bruk, og lærer alle å bruke dem. Som sagt er strategiene i bruk, men begrepet er ikke innlært og brukt, og det kan være litt forvirrende. Bruk begrepene overfor elever og foreldre og hverandre. Dere er blitt veldig gode på å variere bruken av lesestrategier på denne skolen. Vi har sett det i på alle trinn! Når det gjelder bruk av digitale verktøy, viser Ståstedsanalysen at praksis bør endres og utvikles. Vi har sett og hørt at det digitale utstyret på skolen er mangelfullt, og at det som finnes ikke alltid fungerer tilfredsstillende. Digitale ferdigheter er en av basisferdighetene, og er derfor svært viktig å utvikle. I tillegg til digital lesing, vurdering, kommunikasjon og informasjon, finnes der veldig mange gode digitale programmer for alle nivåer. Kriterium: Foreldrene er aktive i leseopplæringen Foreldrene kjenner læringsmålene Målene for uka står på ukeplanen. Der står måla i basisfagene og sosiale mål for uka. Disse var foreldrene kjent med, og mange fortalte at de snakket med barna om måla. Det ble også bekreftet av elevene. Overordnede mål etterlyses derimot. Noen mente at årsplanene med overordnede mål fra Kunnskapsløftet ble gjennomgått på klasseforeldremøte, mens andre mente dette ikke var godt nok. Det ble sagt på foreldremøtet at de hadde merket økt interesse for lesing og at skolen har gjort mye bra, spesielt begeistret var de for biblioteket, men de kjenner lite til Leseplanen Dette er ting som lett kan gjøres noe med. Det er svært viktig at foreldrene har god kunnskap om hva elevene deres skal lære i alle fag. Videre må foreldrene få bli kjent med den gode leseplanen skolen har tatt i bruk. Da vil de lettere kunne ta del i arbeidet med leseutviklingen. En velfungerende læringsplattform eller hjemmeside på nettet som arena for alle brukere av Skistua skole, vil kunne bedre kommunikasjonen og informasjonsflyten mye. Vi mener det er viktig for skolen å få dette på plass. 13

Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer leseopplæringen Ledelsen motiverer og etterspør resultater i forbindelse med leseplanen Underliggende data er hentet fra Organisasjonsanalysen 11/12 hvor lærere, ledere og andre ansatte ved skolen har svart på en del spørsmål ang. skolen som organisasjon og arbeidsplass. På min skole er det vanlig at ledelsen ved skolen gir tilbakemelding på utført arbeid. Ledelsen ved vår skole er godt orientert om det daglige arbeidet som utføres på skolen. På vår skole er det ingen som er i tvil om hva ledelsen forventer av oss. Uenig 1 2 3 4 Enig 5 Snitt 14,3% 33,3% 28,6% 19,0% 4,8% 2,7 19,0% 33,3% 23,8% 9,5% 14,3% 2,7 19,0% 23,8% 38,1% 19,0% 0,0% 2,6 Svarene fra spørreundersøkelsen ligger noe under gjennomsnittet som er 3, og bekrefter at praksisen kan bli bedre. Det kommer frem i samtalen med lærerne at denne analysen kan være av litt eldre dato og derfor ikke gir et helt korrekt bilde av dagens situasjon. Lærerne gir uttrykk for et mer nyansert syn på dette. Det hevdes at ledelsen ofte nevner leseplanen og etterspør resultater. Det bør også nevnes at rektor i høst har startet opp med Microteaching i klasserommet, en dialog og prosessorientert arbeidsform som skal bidra til faglig utviklig av personalet i samarbeid med rektor. Ut fra spørreundersøkelsen og samtalene med lærerne, finner vi at det ligger et forbedringspotensial på dette området og at det er flere positive elementer som er under etablering og som en kan bygge på. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer leseopplæringen Timeressursen blir nyttet fleksibelt Under fag og timefordelingen i KUNNSKAPSLØFTET står følgende: Innenfor minstetimetallet fastsetter skoleeier fag og timefordelingen på årstrinn. Det er ikke anledning til å flytte fag eller timer i strid med fordelingen som står i tabell 1. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge i undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet. Vedlegg 1 til rundskriv Udir012012 09.08.2012 Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. 2.1.6 Fleksibel time Fra og med skoleåret 201011 ble timetallet for 1. 7. trinn økt med en time per uke (i alt 38 timer). Den ekstra timen skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. Av sitatene over fremgår det at det er mange muligheter til en fleksibel utnyttelse av timeressursen ved en skolen både i forhold til klasse, gruppe og enkeltelever. Det står opp til skolen å finne løsninger alle kan leve med og som er til elevenes beste. 14

En kan ofte sette likhetstegn mellom timeressurs og lærerressursen, dvs. at ressursen er knyttet til bestemte lærere. Dette er vanlig og må være slik for store deler av ressursen, men også deler av denne kan avsettes til fleksibel bruk. Fag og timefordelingsplanen er forpliktende i forhold til årsrammen for fagene, men ikke hva angår timer per uke i de enkelte fag. Lærerne gir uttrykk for at de ønsker en større fleksibilitet i bruken av timeressursen. Som pluss hevdes det at en er på vei til å se muligheter og utnytte disse, men at det er et langt stykke igjen. Noen mener det allerede er stor fleksibilitet i forhold til bruken på trinnene, men at det skorter på fleksibilitet på tvers av trinnene. Det er også en utfordring å se mulighetene til å utnytte ressursen bedre i klassen uten å ta eleven ut av denne. Er det strategier/ metoder som benyttes i dag ved skolen som en med grep kan få til å funger i klassen istedenfor utenfor? Dette er noe skolen kan stopp opp ved og vurdere nærmere. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer leseopplæringen Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling omkring leseopplæringa Etterfølgende sitater er hentet fra sentral arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, fagligadministrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: 1300 timer på barnetrinnet Ut fra sentral arbeidsavtale har skolen 541 klokketimer per år til ulike oppgaver som nevnt i avtalen. Disse timene fordeles i regelen på 39 uker i året. Underliggende data er hentet fra Organisasjonsanalysen 11/12 hvor lærere, ledere og andre ansatte ved skolen har svart på en del spørsmål ang. skolen som organisasjon og arbeidsplass. Ideer og erfaringer fra eksterne kurs deles med øvrig pedagogisk personale. Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. Uenig 1 2 3 4 Enig 5 Snitt 22,2% 27,8% 44,4% 5,6% 0,0% 2,3 6,3% 37,5% 25,0% 25,0% 6,3% 2,9 Personalet mener de har for liten tid og for udefinert arena til erfaringsutveksling og deling av kunnskaper bl.a. fra kurs som lærere deltar på. Enkelte lærere mener de har lite felles tid og at det er mange saker som skal tas opp. Noen mener skolen trenger en læringsplattform/ arena hvor de har anledning til å dele og legge inn informasjon til hverandre og som også ledelsen kan benytte. Det hevedes at det er lite fellestid til refleksjon og erfaringsdeling over egen og hverandres praksis. Enkelte nevner LP som et redskap til dette. De stiller spørsmål som; hva fylles tiden med, hvem styrer hva vi skal fylle denne med? 15

Arena til refleksjon og erfaringsdeling er en viktig faktor i et kvalitetsutviklingsløp. Skolen bør derfor rette søkelyset mot de utfordringer som her nevnes. Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Elever, foreldre/foresatte, lærere og rektor Eksterne: Vurderere: Laila Sægrov og Willy Tømmerås. Veileder: Anita Mæland Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter TIDSPLAN FOR VURDERING AV SKISTUA SKOLE Vurderingstema: Lesing i alle fag og på alle trinn, alle er leselære Vurderere: Laila Sægrov og Willy Tømmerås. Veileder: Anita Mæland TID AKTIVITET ANSVAR Februar 2012 September 2012 Gjennomføring av ståsteds og organisasjonsanalyser Rektor og veilederkorps Valg av vurderingsområde. 21.09. 2012 Utarbeidelse av glansbilde. Primo oktober 2012 Uke 41 Uke 43 Utarbeide forslag til tidsplan. Tidsplan og utkast til glansbilde sendes til skolen. Utkast til glansbilde diskuteres i personalet. Skolen sender tilbakemelding på glansbilde og tidsplan. Skolen kan komme med innspill / forslag til endring eller tillegg. Intervjuguider til personalet, elevene og foreldrene blir utformet og sendt til skolen. Intervjuguidene deles ut til intervjugruppene slik at de er forberedt på hva de blir spurt om. Rektor Vurderere Vurderere Vurderer Rektor Vurderere Rektor 16

Tidsplan for uke 45 Tid Aktivitet Ansvar Mandag,5.11 08.15 Info til ansatte Vurderere rektor og 08.30 10.00 Koordinering med rektor Intervju med 7. klasse Vurderere 10.30 Intervju med 6. klasse 11.45 Intervju med 5. klasse 12.15 Intervju med 4. klasse 18.00 Møte med foreldre/foresatte Vurderere Tirsdag,6.11 08.30 Samtale med rektor Vurderere 09.00 Intervju med 3. klasse 09.30 Intervju med 2. klasse 10.00 Observasjon i klassene 14.15 Intervju med lærergruppe, 13 team Onsdag,7.11 08.15 Samtale med rektor Vurderere Observasjon/arbeid med rapport 13.45 Intervju med lærergruppe, 45 team 14.45 Intervju med lærergruppe, 67 team 15.45 Eventuell samtale med rektor Torsdag,8.11 12.00 Presentasjon av funn for rektor Vurderere 14.00 Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU 17

Vedlegg C. Metoder Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Her må rektor skrive inn (eller dere få greie på) hvordan ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen ble gjennomført på skolen. Alle tilsatte? Ren avkryssing? Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg 18

Vedlegg D. Tomme samtaleguider Dette sa elevene: Elevene er motiverte for lesing og benytter ulike lesestrategier Kjenner elevene læringsmålene som er knyttet til lesing Får elevene jevnlig tilbakemelding på måloppnåelse Bruker elevene ulike lesestrategier i lesing Trener elevene på lesing og muntlige aktiviteter i alle fag Øver elevene leseferdigheter på ulike måter; som leseaksjoner, dataprogram, skolebibliotek Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Får elevene vite hvor de står i leseutviklingen Får elevene høvelige lese og tolkningsoppgaver Foreldrene er aktive i leseopplæringen Kjenner foreldrene læringsmålene Kjenner foreldrene resultatene fra kartlegging og måloppnåelse 19

Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Detter kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Foreldrene er aktive i leseopplæringen Kjenner foreldrene læringsmålene Er foreldrene gjort kjent med skolens leseplan Kjenner foreldrene resultatene fra kartlegging og måloppnåelse, og hvordan disse blir brukt til videre utvikling Får foreldrene vite hvordan de kan bidra til elevens leseutvikling Blir foreldrene sine innspill tatt på alvor av skolen 20

Dette sa lærerne Elevene er motiverte for lesing og benytter ulike lesestrategier Kjenner elevene læringsmålene som er knyttet til lesing Får elevene jevnlig tilbakemelding på måloppnåelse Benytter elevene ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Trener elevene på lesing og muntlige ferdigheter i alle fag Øver elevene leseferdigheter på ulike måter; aktiv bruk av skolebibliotek, leseaksjoner, dataprogram, m.m. Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn Blir ulike lesestrategier innlært og brukt i opplæringen i alle fag Er læringsarenaene innredet for å stimulere lesing og leseopplæring Gir læreren tydelige mål og gode undervegsvurderinger Gir læreren tydelig veiledning og høvelige oppgaver Foreldrene er aktive i leseopplæringen Kjenner foreldrene læringsmålene Kjenner foreldrene resultatene fra kartlegging og måloppnåelse Får foreldrene vite hvordan de kan bidra til elevens leseutvikling Blir foreldrenes innspill tatt på alvor av skolen Skolen som lærende organisasjon prioriterer leseopplæringen Har skolen en forpliktende plan for leseopplæringen 21

Opplever personalet at ledelsen motiverer og etterspør resultater i forbindelse med leseplanen Har skolen plan og system for kartlegging av leseferdighet Blir resultatene fra kartlegging brukt til videre utvikling Er alle lærere leselærere Blir timeressursen utnyttet fleksibelt Legger skolen til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling omkring leseopplæringa 22