TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Gakkskil, Brutjørn GNR. 16, BNR. 15 Gakkskil, Brutjørn
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnavn: Brutjørn Gardsnummer: 16 Bruksnummer: 15 Tiltakshaver: Adresse: Gakkskil Veglag ved leder/kasserer Freddy H. Nilsen Hjortestien 4, 3930 Porsgrunn Navn på sak: Gakkskil Brutjørn Saksnummer: 08-2424 Registrering utført: 24.11.08 Ved: Åsne Dolve Meyer og Anja Nordvik Sætre Rapport utført: 27.11.08 Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Kullgroper 120463 120464 124065 124066 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: 1 dagsverk registrering 1 dagsverk rapport - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Område 1... 7 Område 2... 10 Tidligere registrerte kulturminner... 11 STRATEGI OG METODE... 12 UNDERSØKELSEN... 12 Deltagere og tidsrom... 12 Automatisk fredete kulturminner... 13 Nyere tids kulturminner... 16 KONKLUSJON... 16-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplanarbeid knyttet til Gakkskil Hyttefelt ved Brutjørn i Øvre Birtedalen i Fyresdal kommune ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser i området som berøres av planen. Fyresdal Kommune har vedtatt å legge reguleringsplanen for Gakkskil Hyttefelt i Øvre Birtedalen til offentlig høring, jfr. Protokokoll fra møtet i planutvalget/formannskapet sak PS 58/ DEN 9.10.08. I kommuneplanens arealdel er området vist som et eksisterende byggeområde for fritidsboliger. Planområdet er delt opp i to deler (se kart side 8). Reguleringsplanen skal omfatte et eksisterende byggeområde for fritidsboliger sørøst for Brutjørn (planområde 1). Hensikten er å legge forholdene til rette for etablering av kjørevei til noen av fritidsboligene, samt en fortetting med 3-5 nye fritidsboliger. Det er varslet om mulig behov for masse til bygging av veien, og det sees i den sammenheng på muligheten for å etablere et mindre masseuttak i planområde 2. I tillegg er det et ønske om å etablere et permanent, mindre bryggeanlegg i sørenden av Brutjørn i nærheten av snuplass ved inntak til den private kraftstasjonen. Det er ikke kjente automatiske fredete kulturminner innefor planområdet, men like utenfor planområdet 2 ligger et automatisk fredet kulturminne, ei kullgrop (id 91733). Det er i tillegg gjort funn av to slagghauger i området rundt planområdet (id 91729 og 91732). Områdets terreng er av en slik art at det kunne ventes å ligge kullgroper og jernfremstillingsanlegg også her. Sett ut i fra områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble funnet til sammen fem kullgroper innen for planområdet. Kullgroper dateres til jernalder/middelalder, og planen er derfor i konflikt med Kulturminneloven. Funnene ble målt inn og lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur X: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -
Området Planområdet ligger i Fyresdal kommune (se oversiktskart side 3, 6 og 7), like ved grensa til Aust- Agder. Det er ingen gårdsbebyggelse i nærheten, men det er flere hytter innenfor planområdet. - 6 -
2 1 TERRENGET Område 1 Terrenget innefor planområdet bestod av flater med myr, lyng og bergknauser, samt noe spredt skog bestående av furutrær. Det var vått i de flate områdene. Det var bratt og ulendt ned mot veien som dannet den sørlig grensen av planområdet. Området skrådde også nedover mot vannet. - 7 -
Områder med myr innimellom bergknauser med hyttebebyggelse. Terreng bestående av lyngheier med spredte grantrær Ulendt og bratt terreng ned mot veien som dannet det sørlige grensen av planområdet. - 8 -
Hyttebebyggelsen var spredt utover hele området. Landskapet var likevel lite forstyrret, med unntak av en parkeringsplass like ved veien i østre del av planområde 1. I tillegg var det gravd opp og lagt rør opp mot en hytte i vestre del av planområdet. Ved elven som renner ut fra sørlig ende av vannet var det gjort en del inngrep i forbindelse med et privat kraftanlegg, i form av oppdemning og rørlegging. Det er en tilhørende snuplass på stedet. I tillegg ligger det en hytte på stedet. Rør lagt ned i bakken ved ei hytte vest i planområdet. Over: Rørledning og demning tilhørende kraftverket. - 9 -
Venstre: Demning fra vannet Under: Snuplass som ligger i tilknytning til kraftverk og hytte. OMRÅDE 2 Område 2 ligger 400 meter nordøst for område 1, like ved veien. Terrenget er kupert og består av mye berg. Flaten like ved veien består av myr og terrenget går over i berg videre oppover mot nord. Terrenget i område 2-10 -
Terrenget i område 2. Bergknauser, lyng og myrområder TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner i nærområdet. Rett utenfor planområde 2, på sørøst siden av veien, er det registrert en kullgrop, id 31733. I tillegg er det registrert to slagghauger (id 91729 og 91732) nordøst for planområdet, like ved veien (se kart under). Kart over registrerte kulturminner i området - 11 -
Strategi og metode Problemstillingen som lag grunnlaget for undersøkelsen var om det var konflikt mellom reguleringsplanen og automatisk fredete kulturminner. Det aktuelle planområdet har en beliggenhet og topografi som er av en slik art at man kan forvente å finne rester etter jernfremstilling, i form av kullgroper, slagghauger og tufter. Jernfremstillingen var energikrevende, og det gikk med store mengder trevirke. I anlegg fra yngre jernalder og middelalder ble veden brent til kull før selve blestringa av jernet. Kullet ble først brent i kullgroper, for senere å bli fraktet til jernfremstillingsplassen. Kullgropene er synlige på overflaten som groper på 1-2 meter med voller rundt, og har gjerne en diameter på 3-8 meter til sammen. I selve gropene finner man gjerne et kompakt kullag. På jernfremstillingsplassene kan vi i dag finne rester etter røsteplasser der jernmalmen ble brent før røsting, ovnene jernet ble fremstilt i, samt slagghauger der avfallet fra produksjonen ble kastet. Slagghaugene kan påvises ved hjelp av metallsøker. Skjematisk oversikt over jernfremstillingsprosessen. I utmarksområder kan man også ofte finne kulturminner som gravhauger og gravrøyser. Ettersom det var typiske utmarkskulturminner det var ventet å finne i området ble registreringene utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Leting med metallsøker går ut på å bruke metallsøker for å undersøke områder der man kan vente å finne spor etter jernfremstilling. Riktig stilt inn vil metallsøkeren gi utslag på slagget som ble dannet under denne prosessen. Alle funn ble målt inn og lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt 24.11.08, og ble utført av Åsne Dolve Meyer og Anja Nordvik Sætre. Etterarbeidet ble gjort 27.11.08. - 12 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble gjort funn av fem kullgroper under registreningen i planområdet. To av disse ble funnet tett inntil hverandre. Alle sammen ble funnet i østre del av planområde 1. Kullgropene som ble funnet varierer noe i størrelse og synlighet. Noen hadde tydelige voller, mens noen var små og utydelige. Felles for dem alle er at de har et markert kullag i bunnen av gropene. Det ble tatt et prøvestikk i bunnen av hver grop for å påvise dette kullaget. 1-13 -
Kullgrop med uttak av kullprøve, ID 120465 ID 120465 Kullgrop med ytre mål på 3,5 meter og indre mål på 1,1 meter. Den har en kvadratisk bunnform. Den ligger relativt flatt terreng på toppen av en liten høyde. Dette er en utydelig grop med svake voller. Det ble gjort funn av kullag i bunnen ved hjelp av spadestikk, og det ble tatt ut en kullprøve (kp 1). Denne vil bli sendt inn til en 14 C -analyse. Lokalitet med to kullgroper tett inntil hverandre, ID 120463-14 -
ID 120463 Lokalitet med to kullgroper tett inntil hverandre 1. Kullgrop med ytre mål på 4,5 meter og indre mål på 1x1,2 meter. Den har en rektangulær bunnform. Terrenget rundt er hellende. Gropa har en kraftig voll i nedre halvdel, men går i ett med terrenget i øvre del. Det ble påvist et kullag i bunnen ved hjelp av spadestikk. 2. Kullgrop med ytre mål på 3 meter og indre mål på 1meter. Den har en sirkulær bunnform. Terrenget rundt er hellende. Dette er en utydelig grop med svake voller Gropa har en kraftig voll i nedre halvdel, men går i ett med terrenget i øvre del. Det ble påvist et kullag i bunnen ved hjelp av spadestikk. Kullgrop, ID 1204066 ID 1204066 Kullgrop med ytre mål på 4 m og indre mål på 1 m. Bunnform var sirkulær. Dette er en svak grop med relativt tydelige voller. Det ble påvist et kullag i bunnen ved hjelp av spadestikk Kullgrop, ID 120464-15 -
ID 120464 Kullgrop med ytre mål på 5x3,5 meter, og indre mål på 1,1x1 meter. Den hadde en kvadratisk bunnform. Det var et hellende terreng på stedet. I nedre kant var det kraftige voller, men disse var mindre synlige i overkant. Det ble påviste et klart kullag i bunnen ved hjelp av spadestikk. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble ikke funnet noen nyere tids kulturminner innen planområdet. Konklusjon Under registreringen ble det gjort funn av til sammen 5 kullgroper, der to lå tett inntil hverandre. Alle funnene som ble gjort er automatisk fredete kulturminner, og planen er dermed i konflikt med disse. Det er ikke uvanlig å finne kullgroper under registrering i fjell og utmark i Telemark. Dette er også tilfellet i området rundt planområdet, og funnene innen planområdet kan derfor settes inn i en større sammenheng knyttet opp mot kull- og jernproduksjon i Telemark. SKIEN 27.11.08... Feltleder - 16 -