Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling
Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid og Verran kommune. I e verrfaglig samarbeid med kunsneren Brynhild Bye-Tiller har vi prøvd u hvordan involverende kunsproduksjoner kan bidra il å skape inkluderende møeplasser og syrke inegreringen av innvandrere. Prosessene i de o disrikskommunene viser posiive resulaer, og vi peker på vikige krierier for å lykkes. Prosjeke er finansier av Kommunal - og regionaldeparemene og Nord - Trøndelag fylkeskommune. The projec 'Familiegjenforene kvinner i disrike' has mapped he siuaion for immigran women married o Norwegian men in he municipaliies of Namdalseid and Verran. Through an inerdisciplinary cooperaion wih he aris Brynhild Bye-Tiller we have esed how involving ar processes can conribue in creaing including meeing places and srenghen he inegraion of immigrans. The processes in hese wo disric municipaliies show posiive resuls, and we poin a some imporan crieria o succeed. D I
Målseing... 4 Vurdering av måloppnåelse... 4 Organisering... 5 Prosjekparnere... 5 Akivieer... 5 Gjennomføring i henhold il prosjekplan... 6 Synlighe og kunnskapsspredning... 6 Fagrappor... 7 Kommunale ilbud il innvandrerkvinner... 7 Telle hoder-å nå og mobilisere innvandrerkvinner i disrike... 8 Transpor... 9 Kunnskap og holdninger... 0 Neverk og møeplasser... 0 Kuns som samlende akivie... 2 Fokusgruppe og medvirkning... 3 Referanser... 4 Vedlegg... 5 0 3
Hovedmålseingen med dee prosjeke var å uvikle ny kunnskap og forsåelse av meoder for inkludering og inegrering av kvinner som kommer il bygdene gjennom migrasjonsekeskap og legge grunnlag for a kommuner skal kunne ilby gode og likeverdige jeneser for denne gruppen. Hovedmålseingen skulle oppnås gjennom å: Karlegge disrikskommunenes kunnskap om ekeskapsinnvandrede kvinners reigheer i og synliggjøre ulike meoder og praksis i inegreringsarbeid. Idenifisere og ilreelegge for neverk av kvinner som ellers kan være lie synlige og ilgjengelige i lokalsamfunne Gi ny kunnskap for å forbedre kommunale ilbud ree mo målgruppen sc Karleggingen av kommunenes kunnskap og praksis i inegreringsarbeid finnes i fagrapporen. I prosjeksøknaden var de fire delakerkommuner, o fra Nord-Trøndelag og o fra Sør-Trøndelag. Vi fikk imidlerid ikke søe fra Sør-Trøndelag fylke og så oss derfor nød il å halvere anall kommuner il o. Siden vi gjennomføre i o og ikke fire kommuner som opprinnelig planlag, er de vanskelig å rekke si noe om funnene gjelder disrikskommuner generel. Når de er sag så syrkes funnene i denne rapporen av erfaringer fra andre prosjeker i disrike som KUN har gjennomfør i Nordland, for eksempel 'Menor Salen', 'Kunnskap, veien il inegrering' og 'Innvandrere, en ressurs i Nordland'. I begge kommuner har vi samle neverk på 0-2 kvinner med og uen innvandrerbakgrunn. Disse neverkene hadde ikke idligere vær samle. I begge kommunene har neverkene arenaer for å forsee konaken på månedlige møer på biblioeke i de respekive kommunene. I våre møer med jeneseområder i begge kommuner har vi presener funn fra prosjeke, og vi mener a disse diskusjonene, sammen med kunsproduksjonene, forbedre kommunale ilbud ree mo målgruppa, og il inegreringsprosessen av innvandrere i lokalsamfunne. Prosjeke har før il en sørre bevisshe hos de som jobber i kommunen, og kommunen har bli mer klar over hvilke ressurser som finnes blan innbyggerne. Delakerne har bli mer synlige i er vikige bidrag il å samfunne, både som individer og som gruppe, og gjennom prosjekakivieene har delakerne skap neverk og få ilgang il nye arenaer. 4
i Kommuner: Namdalseid kommune ved kulursjef Lisbeh Lein og Vivian Marinsen. Verran kommune ved rådgiver Ania Usad, biblioekleder Dalia Brønsad og flykningkoordinaor Tobjørn Valle Kunsnere: Brynhild Bye, Vigdis Haugrø og Guro Husad Sugu i Prosjeke skulle uvikle en arbeidsmodell for kommuner som vil bidra il å syrke familieinnvandrede kvinner sine muligheer il å uvikle sine ressurser og dela i de norske samfunne. Prosjeke var e verrfaglig prosjek. KUN gjennomføre karlegginger, inervjuer med kvinner med innvandrerbakgrunn sam med ansae i kommunen og møer med ulike jeneseområder i begge kommuner. Kunsner Brynhild Bye-Tiller var ansvarlig for o kunsproduksjoner, en i hver kommune. I Namdalseid samarbeide hun med seg kunsnerne Vigdis Haugrø og Guro Husad Sugu. Delakere i begge kunsproduksjonene var kvinner med og uen innvandrerbakgrunn. Kunsprosjekene ga kvinnene en felles arena og en mulighe il å urykke seg på en måe som omgår språklige ufordringer. Resulaene fra prosjeke ble presener og diskuer med ansae i Namdalseid. E ilsvarende møe ble planlag i Verran men dee måe avlyses. Vi planlegger å presenere denne rapporen for NAV og helsesasjonen i Verran i løpe av januar/februar 204. Augus 202 Akivie Møe prosjekgruppe Namdalseid Okober 202 Møe prosjekgruppe Namdalseid November 202 Oppsarmøe og o prosjekmøer kunsprosjek Namdalseid Desember 202 Inervju opplæringskoordinaor Evaluering av arbeidsprosess Kunsåpning og usilling- il januar 203 Orienering il formannskape om prosjeke Mars 203 Prosjekpresenasjon Framsnakk-konferansen på Seinkjer Aril 203 Evalueringsmøe kunsproduksjon Namdalseid Juni 203 Oppsarsmøe Verran Augus 203 Møe prosjekgruppe Verran Sepember 203 Okober 203 November 203 Møe med NAV, skole og helsesasjon i Namdalseid, presenasjon av analyse av inervjuer Møe prosjekgruppe Verran, o gruppeinervjuer med kvinner med innvandrerbakgrunn i kommunen Åpning og usilling Verran 5
Prosjekplanen la opp il en parallell prosess i kommunene, men vi gjorde om på dee og gjennomføre akivieer førs i Namdalseid, med kunsusilling på kommunehuse der i desember 202, og så i Verran, med kunsusilling i Malm i november 203. Den planlage fellessamlinga gikk også u, og i sede gjennomføre Verran kommune sudiebesøk il Namdalseid, og Namdalseid ble invier il kunsåpning i Verran. Målgruppa ble i praksis uvide. I illegg il å inviere med familiegjenforene kvinner gif med nordmenn, ble de i kunsprosessene invier inn arbeidsinnvandrere og flykninger, i illegg il norske kvinner. Gruppeinervjuene som ble gjennomfør i Verran var med kvinner med innvandrerbakgrunn, og omren halvparen av denne gruppa hadde flykningebakgrunn. Med bakgrunn i a vi ser a de ulike gruppene har mange av de samme erfaringene, og i a e av målene var å ilreelegge for sørre sosiale neverk, ser vi ikke noe problemaisk i dee. Kunsprosjeke i Namdalseid ble presener på Framsnakk-konferansen i Seinkjer 8. mars 202, og vi ønsker i eerkan av prosjekperioden å presenere samlede erfaringer fra begge kommuner i akuelle fora. Vi har ha god pressedekning i regionen underveis, og avisoppslag er lag ved i fagrapporen Vi har og gode erfaringer med å oppree en facebookside for prosjeke, som er felles for begge kommunene. Her ligger mye foodokumenasjon, og siden kan brukes av delakerne og kommunene il å gi beskjeder og dele kunnskap. Siden er åpen og finnes på hps://www.facebook.com/immigranwomen De har vær vikig å få mediedekning av prosjeke. Vi har ha en del avisoppslag i Lokalavisa Namdalseid-Verran, Namdalsavisa og Trønderavisa. E uvalg av disse ariklene er lag ved som vedlegg. I Verran ble kunsprosjeke dekke av Mid-Ny den 25..3. Lenke il innslage finnes her hp://v.nrk.no/serie/disriksnyheer-midny/dkl99253/25-- 203#=9m23s 6
Kommuner har e ansvar for a alle innbyggere skal ha mulighe il å unye sine ressurser og il å dela i samfunne. For å nå dee måle renger kommunen kunnskap om sine innbyggere og ulike grupper. Dee kunnskapsgrunnlage er nødvendig for å ilpasse informasjon og for å kunne iverksee ilak for grupper man ser er særlig sårbare. Kommunen skal også ye likeverdige offenlige jeneser. Likesillings- og diskrimineringsombude definerer disse kjenneegnene ved likeverdige offenlige jeneser: Ledelsen jobber akiv og dediker for a alle får ilpassee jeneser av like god kvalie Ledelse og ansae har kunnskap om hvordan de unngår å diskriminere og hvordan de ilpasser jenesen il hver enkel person jenesen er fysisk ilgjengelig for brukeren Informasjon er relevan og ilgjengelig brukerne har innflyelse på jenesen ansae viser i sin ale og kommunikasjon respek og ineresse for den enkele brukers behov og siuasjon Som nevn i Fafo-rapporen 'en fo innenfor', er ekeskapsinnvandrede kvinner en spesiel sårbar og ofe overse gruppe, som har svær varierende ilbud i ulike kommuner. Flere fakorer avgjør hvilke kommunale ilbud som rees mo innvandrere generel, og familieinnvandrede kvinner spesiel. I Namdalseid ar ikke kommunen imo flykninger. De beyr a innvandrerne i kommunen sor se er arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. I al 59 regisrere innvandrere ugjør 3,5 prosen av befolkninga. Kommunen samarbeider med voksenopplæringa i nabokommunene Seinkjer og Namsos, og har ansa en språkkoordinaor som holder konaken med voksenopplæringa og er e bindeledd mellom dem og språkelever som bor i kommunen. Andre jeneseområder som møer målgruppa er helsesasjonen og NAV. Kulurenheen, som var vår hovedsamarbeidsparner, har også idligere ha prosjeker ree mo innvandrere i kommunen, og gjennomfører månedlige reff for gruppa på kommunebiblioeke. De foregår ingen formaliser koordinering mellom disse jenesene ovenfor innvandrere i kommunen. Verran kommune ar på sin side imo flykninger, og kommunen kjøper inn jeneser fra voksenopplæringa på Seinkjer, som kommer og har undervisning i Verran. I løpe av prosjekperioden ble de ansa en flykningkonsulen i kommunen. En sor andel polske arbeidsinnvandrere gjør si il a Verran opper fylkessaisikken over andel innvandrere i kommunen. De er regisrer 58 personer med innvandrerbakgrunn i kommunen, 8,3 prosen av befolkninga. De flese kommer fra Polen, Erirea, Tyskland og Liauen. Også biblioeke i Verran har idligere ha reff for innvandrere på biblioeke, og dee ble gjeninnfør i løpe av prosjekperioden. De var for øvrig ny i dee prosjeke a 7
I kommunen ree oppmerksomheen spesifik mo ekeskapsinnvandrede kvinner i kommunen. De ulike ordningene i disse o kommunene bekrefer a de er svær ulike måer å organisere kommunale ilbud på. I Skaun kommune, som opprinnelig skulle være med i prosjeke, har de valg en egen modell hvor flykningkonsulenen en dag i uka har åpen konordag, hvor alle innvandrere er velkomne. Flykningkonsulenen er i illegg samlokaliser med frivillighessenralen i kommunen. Dee kan være e god grep for å legge il ree for god samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner. Hvem er de? Og hvordan få ak i dem? Kvinner med innvandrerbakgrunn som er gif med nordmenn er en gruppe som få kommuner har sysemaisk oversik over. Gjennom Nasjonal inroduksjonsregiser (NIR) regisreres alle personer som har re og/eller plik il norskopplæring. De er ulik hvordan kommuner benyer seg av NIR. En del kommuner sender u informasjon il alle som føres inn i dee regisere. Noen sender auomaisk u informasjon il nylig regisrere, andre sender u melding il innvandrere i kommunen som begynner å nærme seg reårsgrensa for å gjennomføre språkopplæring. De er kvinnenes ege ansvar å konake kommunen. Vi har bli foral om ilfeller hvor kvinner har vær i lande i flere år før de for førse gang kommer i konak med kommunen. Med anke på hvor vikig idlig språkopplæring er for inegreringsprosessen er dee problemaisk. For a alle i innbyggerne skal kunne unye sine evner i lokalsamfunne bør de så idlig som mulig få vie om sine muligheer, samidig som kommunen renger å vie om hvilken kompeanse og arbeidserfaring som finnes blan sine innbyggere. I både Namdalseid og Verran har karleggingen og rekrueringen il gruppesamaler og kunsproduksjoner ugjor en vesenlig del av prosjekarbeide. I Namdalseid ble rekrueringen gjor ved hjelp av neverk fra idligere kunsprosjeker, og gjennom karlegging gjennom ulike andre neverk i kommunen. Der språkproblemene var sore, gjennomføre kuluravdelinga forberedelsesbesøk hos delakerne for å forsikre seg om a de hadde informasjonen de renge. Her ville vi ikke klar å rekruere uelukkende ved hjelp av skriflige inviasjoner, og vi opplevde a personlig konak var nødvendig for å få samle en sor nok gruppe. For å forankre kunnskap og prosjekresulaer, var de vikig a de var ansae i kommunen som rekruere og fungere som konakpersoner. I Verran ble delakerne rekruer fra voksenopplæringa, gjennom eksiserende neverk og snøballeffeken. En del ekeskapsinnvandrede kvinner ble konake direke. Slik klare vi å samle grupper i ønske sørrelse i begge kommunene, men vi ve a vi ikke nådde fram il alle. Kommunen mangler alså informasjon om en del av sine innbyggere. I illegg savner innvandrerkvinnene vi har snakke med informasjon fra kommunen. Bedre informasjon var noe av de fokusgruppa i Verran eerlyse. Dee gjelder både informasjon om kommunen og dens jeneser, frivillige organisasjoner og reigheer og muligheer. 8 Verken Namdalseid
i eller Verran har samle og koordiner egen informasjon ree mo innvandrere som ikke faller innenfor inroduksjonsordningen. De finnes ulike måer å løse dee på. Enkele kommuner har som praksis å sende u velkomsbrev il alle nye innbyggere i kommunen, og her har de også mulighe il å nå fram med ilpasse informasjon. Informasjon il denne gruppa kan også gjøres ilgjengelig på serviceorge og kommunens nesider. De er ofe helsesasjonen som møer kvinner i denne gruppa førs, i de minse i familier hvor barn er involver. Kommuner som har informasjon il denne gruppa kan med fordel bruke helsesasjonen som kanal. Spørsmål kommuner bør vie noe om er: Hvem har innvandrerbakgrunn i din kommune? Hvilke kilder og kanaler kan man oppsøke for å finne informasjon om innvandrere i kommunen? Hvordan kan kommunen sørge for a innbyggere med innvandrerbakgrunn får den informasjonen de renger? w For å samle delakerne i en langsrak kommune som Namdalseid arrangere prosjekgruppa skyss for delakere som bodde lang unna kommunesenrum og som ikke kunne bruke egen bil. Kollekivranspor kan ofe være en ufordring i disrikskommuner. Innvandrere generel og innvandrerkvinner spesiel, er grupper som ofe ikke har gyldig norsk førerkor og/eller ilgang på bil. Kunsproduksjonen i Verran ble gjennomfør på Malm, hvor de flese av delakerne også bodde. Skal man bevege seg mellom kommunene i Nord-Trøndelag finnes en ilbringerjenese kompenserer for manglende bussavganger i mindre kommuner. Bor man lang unna bussholdeplass kan man besille drosje som ilsluning il bussavganger, og beale samme pris som bussbille. Dee er e vikig disrikspoliisk virkemiddel som jevner u forskjellen mellom ulike kommuner og eseder i fylke, og mellom de som kjører og de som ikke kjører. Samidig ser vi a de kan informeres bedre om dee, og a de å besille jenesen av noen oppleves som ufordrende. Fokusgruppen i Verran forale om a språkproblemer gjorde de vanskelig for dem å besille denne jenesen. Kanskje kan kommunene og/eller ransporbyråene se på besillingsruinene med anke på å gjøre de enklere å besille ranspor for dem som ikke har norsk som morsmål, i de minse bør informasjon om denne jenesen være ilgjengelig for gruppa. Kommuner eller frivillige lag som organiserer akivieer og ønsker å inkludere innvandrerkvinner, bør undersøke om de er behov for å arrangere skyss eller ranspor for å rekruere denne gruppen. De vil også være vikig å enke på a møesede man velger er ilgjengelig. som 9
Ulike grupper innvandrere har ulike reigheer og pliker, og de er vikig a de får re informasjon. Mindre kommuner har gjerne færre ansae, som har ansvar for flere ulike arbeidsområder enn i sørre kommuner. Dee siller sore krav il a den enkele ansae har oversik over gjeldende lover og regler. Vi har i ilsvarende prosjeker i andre kommuner se a en del familiegjenforene kvinner selv ikke er klar over kravene som silles hvis de for eksempel skal kunne søke om opphold på selvsendig grunnlag. De må da ha ilfredssillende norsk språknivå eller gjennomfør e obligaorisk anall imer språkundervisning for a deres søknad om sasborgerskap skal vurderes. Som nevn idligere er familiegjenforene kvinner poensiel sårbare fordi de i sor grad er avhengig av ekemannen for å få informasjonen de renger. Dermed blir også informasjonen de får fra konakpersoner i kommunen spesiel vikig. Siae ovenfor sammer fra en ansa i en av delakerkommunene, og illusrerer a de finnes e kunnskapsbehov også blan kommuneansae. Vi har og mø kommuneansae som har sil spørsmål om kvinner i målgruppa nødvendigvis har sørre ufordringer enn innflyere fra andre deler av lande. Samidig som de kan være e poeng a små bygdesamfunn kan være ufordrende å finne sin plass i som innflyer uanse hvor man kommer fra, viner usagne om mangel på forsåelse for de særskile ufordringene som kan følge med ikke å mesre språke og å flye il en annen kulur. I illegg il a kommuneansae renger kunnskap om de ulike gruppenes reigheer og pliker kan de også være nyig å arbeide med holdninger. Spørsmål il kommunen: Har ledere og ansae informasjonen som rengs om ulike gruppers reigheer og pliker? Finnes de ruiner for å sikre a ansae i sin ale og kommunikasjon viser respek og ineresse for den enkele brukers behov og siuasjon? Noe som ofe blir hold fram som en fordel i små kommuner, er oversiklige forhold og a man ikke risikerer å forsvinne i mengden. Dee søes også i rapporen 'Derfor blir vi her- Innvandrere i Disriks-Norge' fra NIBR. Tross oversiklige forhold er de ikke nødvendigvi sånn a alle er synlige, og a møeplasser oppsår av seg selv. De har vær ydelig a prosjekakivieene har muliggjor nye vennskap og neverk. En av delakerne foreller a før føle hun seg isoler og sa mye alene i huse si, og a nå eer prosjeke har hun flere hun kunne ringe il, som besøker hverandre og finner på ing w 0
r sammen. En annen foreller a da hun høre om a de var e prosjek for innvandrerkvinner, melde hun seg på med en gang, fordi, som hun sa 'de er førse gangen jeg har hør om akivieer spesiel ree mo oss'. Samidig var de e mål å skape en møeplass hvor også norske kvinner kunne dela. I Namdalseid ble bygdekvinnelage invier inn, og omren halvparen av delakerne i kunsprosjeke var norske. I Verran ble sanieskvinnene invier il å dela, men de var bare en norsk delaker i kunsproduksjonen. Selv om ikke Sanieskvinnene delok i kunsproduksjonen var de fler lokale akører involver underveis i Verran, blan anne spile rekkspillklubben på usillingsavsluningen, og de ble arranger omvisning i gruva med en idligere gruvesjefen i Malm. De felles akivieene ga delakerne anledning il å bli kjen med hverandre og synliggjorde ineresser og ressurser. Noen delakere vise seg å være svær fooineresser, en ønske å ilbringe id sammen med eldre og lure på hvordan hun kunne få il dee. Vi fikk også vie om kvinnenes udannelse og yrkeserfaring. I arbeide med kunsproduksjonene kom prosjekgruppa e på den enkele delaker, og de kom opp en del personlige hisorier og forhold som bør følges opp. I kunsproduksjonen kom kunsnerne e inn på delakerne. Med en såpass personlig konak, oppsår de også e viss ansvar. Når man iniierer slike akivieer er de vikig å være forbered på a man kan få ilgang il informasjon som bør følges opp videre, og å ha enk over hvor man kan henvise delakere om de har behov for oppfølging. De ble oppree en åpen facebookgruppe for prosjeke, som også fungerer for en viruell møeplass, for dem som har ilgang il daa. Denne siden har bli bruk il å legge u bilder og il å gi beskjeder. Gruppa har også bli a i bruk av medlemmene selv for å avale nye akivieer og å legge u lenker og relevan informasjon. Blan anne har de bli lag u lenker fra FOKUS's kampanje mo vold i nære relasjoner. En forusening i begge kommuner, har vær a kommunene hadde en arena hvor gruppene som ble danne i løpe av prosjeke kunne forsee å møes. Gjennom biblioeke har kommuner en mulighe il å lage slike reff. Treffene gir mulighe for språkpraksis, -P' V a `` ".,T,`:, ) F, -ar Øra.` sosiale møeplasser, og de kan også være forum hvor kommunen innhener informasjon fra denne gruppa. I illegg il egne arrangemener kan kommunen ufordre frivillige lag og organisasjoner il å inkludere innvandrere i sine akivieer og i si rekrueringsgrunnlag. Disrikskommuner kan renge ilak for å unye de posiive poensiale som ligger i e oversiklig lokalsamfunn med ee sosiale bånd. Disse ilakene kan for eksempel være
Akivieer og åpne møeplasser i kommunen Menorneverk for innvandrere Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, eksempelvis søe il organisasjoner som rekruerer nye medlemmer med innvandrerbakgrunn I e verrfaglig samarbeid med kunsneren Brynhild Bye-Tiller har kunsproduksjoner vær ugangspunke for å skape møeplasser i kommunene. Kunsproduksjonene og karleggingsarbeide har løp parallel og på noen punker hel innil hverandre, og de vær vikig å se på hvilke måer kuns og aksjonsforskning kan samarbeide på. I usillingen i Verran sae for eksempel KUN sammen eksplakaer med blan anne kommunefaka og saisikk, som ble vis sammen med dokumenarfoografier a av Brynhild Bye-Tiller. Usillingene ble i illegg bruk som ramme og ugangspunk for diskusjoner i møer med kommunene. r Brynhild Bye-Tillers prosjek innebærer blan anne å uforske kunsens rolle for å belyse vår oppfaelse og meningsdannelse. Bye-Tiller arbeider med delakelse som kunsnerisk disiplin. Begge kunsproduksjonene har bli il gjennom e åpen ugangspunk, samlende akivie og involverende prosesser. I Verran inkludere kunsprosjeke e fookurs, e foredrag og en omvisning i gruven i Malm. Alle deler var like vikig for å danne nye neverk og engasjemen blan delakerne i prosjeke. Alle som ville og urde, ble invier il å dela og il å sille seg foran e kamera, og en inkluderende gjennomføring var avgjørende for ufalle på alle nivå. Prosjeke var en forseelse av Bye-Tillers profesjonelle arbeid i kunsfele med ielen «Phoographic Framing and Cooperaions». E arbeid som blan anne undersøker hvordan foografie fungerer i en flerkulurell sammenheng og hvordan samidskuns gjennom foografie kan endre på vår oppfaelse og meningsdannelse, sam ulike former for delakelse. I Namdalseid samarbeide Bye-Tiller med kunsnerne Vigdis Haugrø og Guro Husad Sugu. De ble her gjennomfør innledende møer med delakerne, hvor man gjennom foografi, egning og samaler diskuere og uforske hva som ugjør e hjem. Videre ble de gjennomfør besøk hjemme hos åe av kvinnene, hvor de ble foografer og hvor samaler mellom kunsnerne og delakerne ble a opp på lydoppak. Felles for de o kunsproduksjonene var en inkluderende arbeidsform og a foografi ble bruk som medium. Arbeidsformen la opp il ulike former for delakelse, og gruppen var delakende både foran og bak kamera, i monering, vakhold, vernissage og finissage. Fra e verrfaglig perspekiv er de flere fakorer som gjør denne arbeidsformen ineressan. For de førse åpner den opp for samhandling på vers av språk. Delakergruppene var mangfoldige på alle måer, og de var al fra delakere med universiesudannelse il 2
delakere som hadde ufordringer med å lese og skrive. Noen av delakerne snakke norsk, de flese snakke engelsk og noen hadde problemer med å forså og gjøre seg forså på noe anne språk enn morsmåle. Vår påsand er a en slik kunsproduksjon er unik i de felles romme den skaper på vers av alle disse kommunikasjonsbarrierene. Foografi er e velegne kommunikasjonsmedium, som illo alle å dela, både foran og bak kamera. Foografiene er også særlig god egne il å boksavelig al synliggjøre delakerne i prosjeke. Dee gjelder al fra sore pleksiglassbilder i vinduene på kommunehuse i Namdalseid il små og sore bilder usil i rekkspillklubbens cafelokaler i Verran. Bildene har også vær bruk i avisoppslag om prosjeke, og vi ok med oss noen av dem og presenere dem på Framsnakk-konferansen i Seinkjer 8.mars 203. De samlende akivieene er også e vikig sikkord. Gjennom a gruppene har dela akiv i hele prosessen, både i produksjonen, åpninger og gruveomvisninger, har gjor a delakerne har bli kjen med hverandre og få mulighe il å danne neverk seg imellom. De har også vær vikig a akivieene har vær lag opp slik a delakerne har få bruke sine egne ressurser, og a de har få rom il selv å a iniiaiv og være med å forme innholde i prosjeke. Noen fakorer som gjorde prosjekakivieene vellykke se i e inegreringsperspekiv var a Å jobbe med visuelle urykk muliggjør kommunikasjon på vers av språkbarrierer Akivieene hadde høy grad av delakermedvirkning Kunsprosjeke innebar flere ulike fellesakivieer, noe som ga delakerne id og mulighe il å bli god kjen med hverandre. I Verran samle vi en fokusgruppe av innvandrerkvinner. Gruppa på i al i sykker beso av flykninger og familiegjenforene kvinner med bakgrunn fra Erirea, Polen, Kina og Thailand. Samalene med kvinnene foregikk på norsk og engelsk. For å sikre a vi fikk med oss alle, begyne vi samalen med kvinnene med å egne ankekar, eer samme meode som ble bruk i Fafo-rapporen 'En fo innenfor'. Kvinnene ble bed om å egne en sirkel som represenere dem selv. Dereer skulle de egne sirkler som represenere hva som er vikig i live deres, og markere med henholdsvis blå og rød hva som er på plass og ikke i deres ege liv. Disse ankekarene ble så summer opp og inndel i emaer som vi diskuere videre i fokusgruppen. Temaene var blan anne informasjon, neverk, språk, ranspor og akivieer. Disse emaene diskuere vi med anke på hva delakerne selv, gruppa, kommunen og frivillige organisasjoner kan gjøre for a Verran skal være e bra sed å bo for innvandrere. Vi opplevde gruppa som svær konsrukiv og de hadde mange innspill il hva som kan gjøres på ulike nivåer. Kommunen ga urykk for a innspillene var vikige og nyige for kommunens videre arbeid. En oversik over noen av emaene fra gruppediskusjonen er lag ved bakers i rapporen. 3
Slike grupper kan være gode forum for kommunen il å innhene informasjon og for å sikre medvirkning, enen de er i planarbeide eller i jeneseproduksjon. Med ulike morsmål og varierende norskferdigheer, er de vikig å enke gjennom hvordan man får bes mulig kommunikasjon. Vår erfaring er a de fungerer god å møes i grupper, både fordi landsmenn med bedre norskferdigheer kan oversee for andre og fordi de blir e samaleklima hvor de er aksep og forsåelse for a de kan være ulike språknivå. Kommunene skal legge il ree for medvirkning i plan og jeneser for alle grupper i samfunne. Når de gjelder innbyggere med innvandrerbakgrunn er de noen punker de kan være nyig å enke over: Språk- hvordan kan man sikre god kommunikasjon på vers av språkbarrierer? Kan man bruke olk, evenuel snakke sammen i grupper? Finnes de ilgjengelige meoder eller veiledere for å snakke om emae med en mangfoldig gruppe? Hvordan mobilisere og nå u i ilfeller der man ønsker å nå innvandrere spesiel? Voksenopplæringen er e god ugangspunk for å møe innvandrere, men andre grupper som familie gjenforene kvinner og arbeidsinnvandrere må man ofe bruke andre kanaler for å nå. Avsluningsvis kan vi konsaere a de har vær o ulike prosesser i o nabokommuner i disrike. Felles er a både Namdalseid og Verran har innbyggere som har dårlig ilgang på informasjon og som kommunen i sin ur ve lie om. Felles er også spennende arbeidsprosesser og gode ilbakemeldinger fra delakerne. Vi mener prosjeke har gi både kvinner med og uen innvandrerbakgrunn, delakerkommunene og jeneseapparae mulighe il å se en vikig befolkningsgruppe i e ny lys. Ved å brye ned denne ypen barrierer, åpner man også øynene for ressursene som finnes i alle yper grupper. Vi håper funnene våre også kan komme il nye i andre kommuner. SØhol, S, Aasland, Aa, Onsager, K og Vesby, G: «Derfor blir vi her»- innvandrere i Disriks- Norge. NIBR-rappor 202:5 Nadim, Marjan og Tvei, M: En fo innenfor? Inegrering og samfunnsdelakelse blan kvinner som har innvandre il Norge gjennom ekeskap med en norsk mann. Fafo-rappor 2009:9 ij 4
E Tema fra fokusgruppediskusjoner med innvandrerkvinner i Verran: Hva er bra i Verran? A de er språkopplæring Fin naur, mulighe for å plukke bær og sopp, fiske God familie Venner Akivieer. Hva kan gjøres? Transpor Spørre evenuelle norske venner om hjelp Trening Gå ur, rene hjemme MØeplass Kirke Hva kan bli bedre i Verran? Arbeid Språkpraksis Neverk Akivieer Transpor Gjøre selv I gruppe Kommunen Bruke facebookgruppa immigranwomen il å uveksle beskjeder Ta konak med kirken MØe norske Dela på familier arrangemener i kommunen og foreldremøer Prakisere språk Informasjon Lese på nee, lese aviser Organisere seg og besille drosje sammen Låne lokale og organisere noe sammen Møes og snakke norsk sammen Forelle hverandre om når presen kommer il bygda Grupper på bibiloeke Bedre info/hjelp il besilling? Lokale- ev midler il insrukør ev usyr? Grupper på biblioeke Info- kalender? Menorprosjek Grupper på biblioeke Samle informasjonbruke nyinorge.no, koordinere akivieskalender Frivillige organisasjoner Hjelp il besilling? Idreslag- mulig samarbeid- invieres inn il eksiserende ordninger? Felles akivieskalender? Røde kors- egne kvinnekvelder? Frivillighessenral? Røde korsflykningguide Informere om sine akivieer på voksenopplæringa, rekruere medlemmer med uenlandsk bakgrunn. Mulig å søke prosjekmidler om dee 5
KUN Ss Pe_r fm- Ik;nr;skap N-8286 NUrc -2o '7`, 77 9'-,0 77 90 70 _-.Y-. j.-:,.() Sener for kunnskap og likesilling