Akutt lungeembolisme. Symptomer ved akutt LE. Klinisk presentasjonsform. Kliniske funn ved akutt LE

Like dokumenter
Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli. Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd.

NT-proBNP/BNP highlights

Pasienteksempel: Mann 51 år

Det akutte hjertet på legevakten

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

2014 ESC GUIDELINES ON THE DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF ACUTE PULMONARY EMBOLISM

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Lungeemboli, pneumothorax og akutt kreft. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, Nordlandssykehuset Bodø

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjertesvikt-en kasuistikk

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Lungeemboli Erik Dyb Liaaen Overlege Med.avd, Ålesund sjukehus

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Møteplassen Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Venøs tromboembolisme (lungeemboli)

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Akutt Lunge. Solstrandkurset Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Akutte GI-blødninger. Akuttmedisinkurs for indremedisinere Ragnar Aasli

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

Tungpust dyspné hva er nå det?

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

CPAP ved respirasjonssvikt

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Metoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Kasuistikk for august 2012 NFIR. Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Aorta og mitralinsuffisiens

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Norsk forening for intervensjonsradiologi

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

DOAK-status i Norge og når er det aktuelt å måle?

KOLS definisjon ATS/ERS

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Dyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner. Fredrik Wexels

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven

Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Lungemedisin IIAB: Anamnese (sykehuslege) Venøs trombose (DVT/LE)

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Transkript:

Akutt lungeembolisme Symptomer ved akutt LE Ole Henning Skjønsberg Dyspnoe 58 84 % Smerter i thorax 58 88 % Hoste 37 54 % Hemoptyse 13 34 % Synkope 8-17 % Kliniske funn ved akutt LE Tachypnoe (> 20/min) 70 85 % Tachycardi (>100/min) 30 58 % Aksentuert P2 23 57 % Feber (>37,8 o C) 33 43 % Tegn på DVT 11 41 % Cyanose 1 19 % Klinisk presentasjonsform Kollaps, tidligere frisk Massiv LE, hø.belastning, hypoksemi, ikke lungeinfiltrater Kollaps / eksaserbasjon hjerte-lungesykdom Liten/moderat LE, vanskelig diagnostikk Pulmonal blødning / infarkt Liten/moderat LE, ofte lungeinfiltrat, ingen/beskjeden hypoksemi Isolert dyspnoe Moderat/stor LE, tachypnoe, oftest hypoksemi, ikke lungeinfiltrater

Akutt LE, differensialdiagnoser Hjerteinfarkt Pneumothorax Pneumoni Astma Pleuritt Aortaaneurysme Muskel / skjelettsmerter.. Klinisk sannsynlighet, forenklede versjoner LE lite sannsynlig + D-dimer neg: Sensitivitet 99.5% pred. verdi 99.5% Doumo et al., Annals Int Med;154(11):709-18, 2011 Klinisk sannsynlighet, Nyttig i diagnostikken av LE Well s / Geneva: Likeverdige Kombiner klinisk sannsynlighet og D- dimer Kalkuler klinisk sannsynlighet før du får D-dimer-resultatet! www.mdcalc.com EKG Normalt 13-72% ST-T forandringer 42 % S 1 Q 3 T 3, p-pulmonale, hø. grenblokk 25 % Rytmeforstyrr. 11 %

EKG, Arterielle blodgasser Lite sensitiv og lite spesifikk metode Viktig med tanke på differensialdiagnostikk P a O 2 : 80 90 % P a CO 2 ph Arterielle blodgasser, Normal P a O 2 taler i mot, men utelukker ikke akutt LE Lav P a O 2 sees ved en rekke andre sykdommer som kan forveksles med LE D-dimer Latex sensitivitet 48-93% spesifisitet 22-96% ELISA sensitivitet 84-100% spesifisitet 19-81% SimpliRed sensitivitet 84-100% spesifisitet 58-68% STA Liatest sensitivitet 93-100% spesifisitet 35-43%

D-dimer BTS statement ONLY A NORMAL RESULT [WHICH EXCLUDES PE] IS OF ANY CLINICAL VALUE; AN ABNORMAL RESULT [HOWEVER HIGH] DOES NOT IMPLY A SIGNIFICANTLY INCREASED PROBABILITY OF PE. It is strongly recommended that the test is not available to less experienced juniors. Vigilance is required to ensure that this test is not being requested inappropriately. Proper use of D-dimer tests in the context of wise clinical assessment will result in radiological confirmation of PE in at least 25% of cases, a fruitful audit topic. Failure to observe these principles partly explains why in many hospitals imaging tests for PE, particularly CTPA, are (a) increasing in number [and exposure to radiation] D-dimer Justere for alder? >50 år stigende D-dimer Aldersjustert D-dimer; antall år x 10 g/l Spesifisiteten øker med 10-20% Sensitiviteten faller; noe høyere antall falsk negative Antall CT-angio reduseres med 25-50% D-dimer, D-dimer oftest forhøyet Negativ D-dimer (kvantitativ test med sensitivitet > 95%) + liten klinisk mistanke utelukker LE Liten/ingen verdi hos gravide Aldersjustere? Rtg. Thorax (0,07 msv) Infiltrater 30 69 % Pleuravæske 20 48 % Diafragmahøystand 41 45 % Atelektase 16 21 % Negativt 3 30 %

Rtg. thorax Rtg. thorax, Sensitivitet 33 % Spesifisitet 59 % LE-diagnosen kan ikke stilles ved rtg. thorax Viktig for å diagnostisere/utelukke andre sykdommer Nødvendig supplement til lungescintigrafi Computertomografi Kan påvise diff.diagnostiske tilstander Krever standardisert prosedyre (spiral CT, multidetektor, kontrastinjeksjon,..) Problemer ved betydelig dyspnoe Relativt høy strålebelastning (1-10 msv), 100-400 x rtg. thorax Computertomografi Spiral CTA: Sensitivitet 64 100 % Spesifisitet 78 100 % Multi-detektor CTA: Sensitivitet 86-88 % Spesifisitet 92-96 % Sensitivitet subsegmentale LE: < 25 % (5 15 % av alle LE er begrenset til subsegmentale arterier)

Positiv prediktiv verdi Negativ prediktiv verdi Multi-detektor CTA + klinisk sannsynlighet Stor sannsynlighet Middels sannsynlighet Liten sannsynlighet 96 % 92 % 58 % 60 % 89 % 96 % Computertomografi, Påviser sentrale LE Usikkerhet ved perifere (< segment) LE Ca. 10 % av undersøkelsene inkonklusive Positiv CT: Start behandling (obs. ved liten klinisk sannsynlighet + <segmentale embolier) CT + liten klinisk sannsynlighet / neg. D- dimer: Ingen behandling Obs! Strålebelastning PD Stein et al. 2006 Lungescintigrafi Lungescintigrafi, Perfusjon Ventilasjon (0,8 msv) (0,4 1,2 msv) Ufarlig og billig undersøkelse Normal perfusjonsscintigrafi utelukker LE LE overveiende sannsynlig: Start behandling (obs. ved liten klinisk sannsynlighet) Alle funn mellom normal og LE overveiende sannsynlig er beheftet med stor usikkerhet og krever videre utredning

Undersøkelse av underekstremitetsvener Ultralydundersøkelse av u.ex.vener i diagnostikken av LE Rtg. Venografi Ultralyd CT-venografi (5,7 11,5 msv) Sensitivitet 29 70 % Spesifisitet 97 % Undersøkelse av u.ex.vener, Non-invasive undersøkelser foretrekkes Pasienter med symptomer på DVT Initial undersøkelse hos gravide Supplement ved diskrepans mellom CT- / scintigrafifunn og klinisk sannsynlighet Symptomdebut som ligger tilbake i tid Kardiologisk ultralydundersøkelse Visualisere LE (transøsofagal tilgang) Vurdere belastning på hø. hjertehalvdel (risikovurdering / valg av behandling) Aktuelt ved alvorlig syke pas./massiv LE Påvise diff.diagnostiske tilstander (tamponade, hjertesvikt, klaffefeil, )

Ekkofunn ved LE Synlig trombe (transøsofagal tilgang) Høyre ventrikkel dilatasjon Avflating av ventrikkelseptum Nedsatt kontraktilitet av hø ventrikkel Pulmonal hypertensjon Normal Kardiologisk ultralydundersøkelse Sensitivitet: 56 97 % (massiv LE) Spesifisitet: 82 94 % funn (visualisert LE): Behandling Funn: Videre utredning Magnetisk resonans tomografi, Pulmonal angiografi Ikke nødvendig med jod-holdig kontrast Kan diagnostisere både LE og DVT Liten tilgjengelighet Lav sensitivitet i segmentale og subsegmentale arterier Må avvente større kliniske studier Gullstandard Visualiserer lungekarene Trykkmålinger Invasiv undersøkelse Relativt høy strålebelastning (3 30 msv)

Pulmonal angiografi: Hvor god er undersøkelsen? Pulmomnal angiografi: Komplikasjoner Sensitivitet 98 % Spesifisitet 96 % Stor enighet om tolkning av angio-funn Kan påvise defekter ned til 2 mm Rutine -angiografi tvetydig i 11-25 % av tilfellene Mortalitet 0,2 % Andre alvorlige komplikasjoner 1,9 % Økt komplikasjonsrisiko: akutt hjerteinfarkt alvorlig hjertesvikt pulmonal hypertensjon Pulmonal angiografi, indikasjoner CT neg., men sterk klinisk mistanke om LE Lungescintigrafi: LE lite sannsynlig + sterk klinisk mistanke om LE Embolektomi (kirurgisk, kateterbasert) Lokalisert fibrinolyse/fragmentering Utredningsprosedyre ved liten/ moderat klinisk mistanke Negativ D-dimer Positiv STOPP UL u.ex. CTA STOPP STOPP AP/lobær (Sub)-segm. Tenk!

Utredningsprosedyre ved sterk klinisk mistanke D-dimer? CTA Utredning av gravide Rtg. thorax D-dimer (?) UL-u.ex. Scint./angio./UL-u.ex. CTA Scint.v/neg thorax STOPP STOPP STOPP Uspes. CTA / UL-u.ex. x n STOPP Alvorlighetsgrad Lav-risiko LE Lav-risiko LE Sub.massiv (middels-risiko LE) (10-15%) Massiv (høy-risiko LE) Systolisk BT >90 mmhg Ikke høyre ventrikkel dysfunksjon Ikke myokardskade Lav PESI/sPESI-score

Simplified PESI Age >80 yrs 1 Høy-risiko LE History of cancer 1 History of heart failure or chronic lung disease 1 Pulse rate >110 beats min 1 1 Systolic blood pressure <100 mmhg 1 S a,o2 <90% 1 Systolisk BT < 90 mmhg Evt. fall i systolisk BT > 40 mmhg i mer enn 15 minutter Ikke annen årsak til hypotensjon Risk classification 0 points: low risk 1 point: high risk Middels-risiko LE Systolisk BT > 90 mmhg Høyre ventrikkel dysfunskjon: EKG-funn Pro-BNP økt Høyre ventrikkel dilatasjon v/ CT Høyre ventrikkel dilatasjon eller dysfunkjson (v/ ekkokaridografi) Myokardskade Troponiner økt (TnT> 100 ng/l, ref. AHA) Behandling Lav-risiko LE Heparin (LMW, ufraksjonert) Rivaroksaban (Xarelto R ), apiksaban (Eliquis R ), dabigatran (Pradaxa R ) Warfarin

Behandling Høy-risiko LE Behandling Middels-risiko LE Overvåkning Fibrinolyse: rtpa; Alteplase (Actilyse R ): 10 mg bolus + 90 mg / 2 timer rtpa; Alteplase (Actilyse R ): 100 mg i.v. / 2 timer Overvåkning? LMWH / ufraksjonert heparin? Fibrinolyse? - rtpa; Alteplase (Actilyse R ): 100 mg i.v. / 2 timer - rtpa; Alteplase (Actilyse R ): 50 mg i.v. / 2 timer Middels-risiko LE Diagnostisert LE Konklusjon: Fibrinolytisk behandling vurderes dersom; 1) det ikke foreligger kontraindikasjoner (grundig vurdering av blødningsrisiko (>65 år) Lav-risiko LE LMW-heparin Rivaroxaban Middels-risiko LE: BT>90 + HV-dysfunksjon Myokardskade Heparin Høy-risiko LE: BT<90mmHg vedvarende Heparin 2) det foreligger uttalt høyre ventrikkelbelastining / -dysfunksjon / myokardnekrose, uttalt hypoksemi, høyre ventrikkeltrombe, DVT, progresjon av symptomer Market økning pro-bnp, TnT? Alvorlig HV-dysfunksjon? Respirasjonssvikt/hypoksemi? Takykardi, mild hypotensjon, DVT? Klinisk forverring? Ikke kontraindikasjon mot fibrinolyse Alteplase 100 mg / 2 timer i.v.

Akutt lungeembolisme Behandling Trombolyse: Indikasjoner: Høy-risiko LE : BT < 90 mmhg systolisk) Middels-risiko LE?Akutt hø ventrikkeldysfunksjon (EKG, CT, ekko, probnp, TnT ) Middels-risiko LE Konklusjon: Fibrinolytisk behandling vurderes dersom; 1) det ikke foreligger kontraindikasjoner (grundig vurdering av blødningsrisiko (>65 år) 2) det foreligger uttalt høyre ventrikkelbelastining / -dysfunksjon / myokardnekrose, uttalt hypoksemi, høyre ventrikkeltrombe, DVT, progresjon av symptomer