Glommabanen gjør det bedre å bo i Østfold!

Like dokumenter
Glommabanen gjør det bedre å bo i Østfold!

8 Vurdering av traséforslag og anbefaling

Pressemelding sperrefrist 30. april 2014 kl. 11:30

MULIGHETSSTUDIE GLOMMMABANEN 5

1 Sammendrag og hovedkonklusjoner

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Byvekstavtaler og arealplanlegging

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

5 Forhold til andre planer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Bypakke Nedre Glomma

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

13 Vedlegg MULIGHETSSTUDIE 169

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene?

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Togtilbud og hensetting. Jernbaneforum Øst Ove Skovdahl

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Vegvesenet som samfunnsaktør

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Kollektivtransport i byområder

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Turnéplan: Jeg er best

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

T-bane buss og trikk i Oslo

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Statens innsats for bærekraftig mobilitet

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Jernbaneverkets handlingsprogram høringsuttalelse

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Arbeidet med byvekstavtaler

Møtebok - Saksframlegg. Innføring av HjemJobbHjem-konsept. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg: Ingen

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Oslo S Mysen Sarpsborg t/r

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Om Norsk Bane AS. 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene.

Kristine Synnes Jepsen Enhetsleder Teknisk forvaltning

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, Vegdirektoratet

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Meld. St. 26 om Nasjonal transportplan Bymiljøpakker Direktør Lars Aksnes, Vegdirektørens styringsstab.

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Byvekstavtaler og bypakker

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Reisevaner i Region sør

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer

Byene i lavutslippssamfunnet

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Konseptvalgutredning for vegforbindelser øst for Oslo Informasjon om KVU-området

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Norske perspektiver; Bergen

Miljø og kollektivtrafikk

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transkript:

Glommabanen gjør det bedre å bo i Østfold! Glommabanen kan bli en bybane mellom Fredrikstad og Sarpsborg, mellom Askim og Sarpsborg, og frem til det nye sykehuset på Kalnes. Glommabanen vil gi en enklere, grønnere, mer komfortabel hverdag for alle som bor i Nedre Glomma-regionen og Indre. Gjennom tilknytning til Glommabanen Indre (kombibane med Østre linje) vil Glomma banen danne en ny tverrforbindelse som knytter Indre og Ytre Østfold bedre sammen. Foto: Kjell S. Stenmarch GLOMMABANEN er en bybane: ikke lokaltog, ikke t-bane, men en moderne form for trikk I storbyer verden over er bybanen et populært fremkomst middel blant innbyggerne. Nå kan vi få den hos oss også. Den støyer lite, forurenser lite, og vil dempe presset på mindre gode alternativer som privatbil og buss. Nord Sykehuset Østfold, Kalnes Askim Ny tverrforbindelse Kalnes/Grålum - Askim Sarpsborg jernbanest. Mysen Glommabanen Indre Rakkestad Rudskogen Langs bybanen er det attraktivt å bo. Glommabanen vil derfor tilrettelegge for sårt tiltrengt boligbygging langs hele traséen mellom byene. Greåker Brygge Glommabanen Nedre Østfoldhallene Sør Illustrasjonen er oppdatert januar 2013. Strekningen er forkortet. Glommabanen Glommabanen vil bidra sterkt til at Nedre og Indre Glomma-region kan fremstå som et troverdig alternativ som kan avlaste hovedstaden. Fredrikstad jernbanest. Nytt dobbeltspor Halden 2025 (NTP sier 2030) E6 Elvemetro

Glommabanen: Forestill deg hverdagen med en moderne form for trikk, en bybane Tenk deg at du kan...... stå opp en halvtime senere enn i dag... sykle eller spasere noen hundre meter til Glommabanens nærmeste stasjon... ta med sykkelen på trikken om du vil... sitte behagelig på trikken frem til reisemålet, uten å tenke på trafikkmas... og avslutte med en tilsvarende kort spasér- eller sykkeltur. Dette kan bli hverdagen for tusenvis av oss hvis Glommabanen realiseres. Vårt mål er i første omgang å utrede grunnlaget for en slik bane. Mulighetsstudien er i gang, og Glommabanen takker alle som har bidratt til dette. Hva hvis du kunne... Gå rett fra tog til bybane i Fredrikstad og Sarpsborg Sykle til stasjonen, og sette igjen sykkelen - eller ta den med videre Ta bybanen fra torget i Fredrikstad og Sarpsborg 2

Fordeler: Støyer lite Forurenser lite Frigjør veikapasitet Krever lite plass Langt mindre inngrep i natur og infrastruktur enn t-bane og tog Store deler av traséen kan legges i dagens vei, midtrabatt eller skulder Frigjør plass for utryknings kjøretøy Andre fordeler med trikk: Det er attraktivt å bygge boliger langs en bybane, mens det er motsatt med vei, jernbane og t-bane. Vil bidra til å gjøre områder attraktive for utbygging, bl.a. langs Glomma mellom byene. Foto: Kjell S. Stenmarch Få direkte transport til det nye Østfoldsykehuset på Kalnes 3 Glommabanen legger til rette for boligutvikling langs Glomma. Her et tenkt prosjekt «Greåker brygge» Se ut over Glomma i deler av traséen. Her en tenkt bro ved Greåker.

Kirkeve TRASÉEN OG STASJONENE Her viser vi hvordan traséen kan legges. Med Glommabanen åpnes det helt nye reisemuligheter, og mange nye kollektive knutepunkter. Mulighetsstudien kan avklare viktige spørsmål i denne forbindelse. Ruteplan og frekvens Glommabanen Nedre Mandag til lørdag: Hvert 15. minutt. Søndager: Hvert 30. minutt. Drift 20 timer i døgnet mellom 05.00 og 01.00 alle dager. Glommabanen Indre Mandag til lørdag: Hvert 30. minutt. Søndager: Hvert 60. minutt. Drift 18 timer i døgnet mellom 06.00 og 24.00. Glommabanen Nytt dobbeltspor Halden 2025 E6 Elvemetro Strekningen er forkortet Stortorvet - Østfoldhallene Torvbyen - Storbyen Torvbyen - Kalnes Greåker sentrum - Kalnes Storbyen - Kalnes Askim - Kalnes Mysen - Kalnes Rakkestad - Kalnes Sarpsborg st - Kalnes 13 min 28 min 41 min 24 min 14 min 67 min 57 min 43 min 14 min Illustrasjonen er oppdatert februar 2014 Rolvsøyveien Østfoldhallene nord Østfoldhallene Østfoldhallene syd Råbekken Stabburveien Høiendal Wilbergjordet Glemmen vgs Torvbyen Gågata Stortorvet Rådhuset Cicignon Ferjestedet Fredrikstad jernbanes 4

Askim Næringsparken Slitu Mysen Eidsberg Heia Ny vei: tverrforbindelse Kalnes/Grålum - Askim Rakkestad Nord Sykehuset Østfold, Kalnes Kalnes vgs Rudskogen Solliveien Bjørnstadveien Inspiria Tune rådhus Herbergveien Valaskjold Peterson Stadion Sarpsborg jernbanest. Storbyen St. Olav vgs Greåker sentrum Elvebakken Holbergs gate Nordbyveien Alvim Sandesund Greåker Hafslund nord Glommabanen Indre Brusemyr Ise ien Greåker Brygge Nytt dobbeltspor Halden 2025 (NTP sier 2030) Glommabanen Nedre Sør Elvemetro Fredrikstad - Sarpsborg Fergestrekket Sellebakk - Lisleby t. 5

Glommabanen GIR GOD SAMFUNNSNYTTE på en rekke områder 1 2 Høyklasse kollektivtilbud til det nye Østfoldsykehuset på Kalnes. Glommabanen gjør det lettere å tilfredsstille kravet om 40 % kollektivdekning til sykehuset, og banen vil også avlaste bruken av E6, Årum Kalnes som lokalvei. Sarpsborg og Fredrikstad knyttes effektivt sammen. Sarpsborg og Fredrikstad er begge Fremtidens byer, og arbeider aktivt for å utvikle sine sentrums områder og forbindelsen mellom disse. Glommabanen vil kunne spille en sentral rolle i dette arbeidet. Dagens kø ved avkjøring fra E6 ved Årum Illustrasjonsfoto 3 4 Nye boområder langs Glomma kan etableres. Området langs Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg har stort potensiale for boligbygging. Elven kombinert med Glommabanen gjør områdene svært attraktive. Private eiendomsbesittere vil se mulighet for nye spennende boligprosjekter. Glommabanen utvikler sentrum i Fredrikstad og Sarpsborg, samt knytter disse sammen. Sentrum i Fredrikstad og Sarpsborg har kvaliteter og tilbud som blir lettere tilgjengelig gjennom Glommabanen. 5 6 Bidrar til utvikling av nye tettsteder som Greåker brygge. Glommabanen vil utvikle og binde sammen Østfold på en attraktiv måte, gjennom å lage knutepunkter med boliger og arbeidsplasser. Greåker Brygge er et slikt eksempel. Glommabanen som turistattraksjon i Østfold! Glommabanen vil være en attraktiv reise, med mange spennende attraksjoner underveis. Fra Gamlebyen og Værste i Fredrikstad til INSPIRIA, Østfold muséene og andre. Tilgangen til naturskjønne områder i Indre blir lett. www.opplevfredrikstad.com www.visitsarpsborg.no www.visitindre.no www.visitoslofjord.no Illustrasjonsfoto 6

7 Revitaliserer og fornyer gamle sentrumsområder, som Cicignon, Greåker, Sandesund og Grålum. Grålum Kalnes området er i sterk positiv utvikling gjennom etableringen av INSPIRIA, det nye Østfoldsykehuset og en rekke bedrifter. Mange nye etableringer er under planlegging. Glommabanen vil forsterke den positive utviklingen i området. Med ny tverrforbindelse fra Askim til Kalnes/Grålum, vil Grålum som knutepunkt forsterkes. INSPIRIA 8 Knytter seg til Glommabanen Indre og muliggjør baneforbindelse fra Askim/ Rakkestad til Sarpsborg/Kalnes-Fredrikstad. Glommabanen Indre etableres som kombibane, dvs. den kan både trafikkere jernbanelinje og bybanelinje. Overkjøring fra jernbanelinje til bybanelinje etableres mellom Sarpsborg stasjon og Valaskjold. Passasjerene kan dermed sitte i samme vogn fra Askim til det nye Østfoldsykehuset. Glommabanen vil på eksisterende spor, sterkt kunne bidra til ønsket utvikling I Indre rundt knutepunkter som Askim, Mysen og Rakkestad. Sandesund 9 Binder store deler av Østfold sammen når dobbeltspor Halden 2025 (NTP sier 2030); bypakker Fredrikstad/Sarpsborg og ny tverrforbindelse til Askim- Kalnes/Grålum står ferdig. Byfergen i Fredrikstad 10 Glommabanen gir Østfold et løft i kollektivsatsningen, gjennom at den utnytter de virkninger som kommer ut av dobbeltsporet til Halden, bypakker og ny tverrforbindelse Askim Kalnes/Grålum. Legger til rette for utvikling av attraktive knutepunkter og utviklingsområder i samarbeid med kommunen og privat næringslivet. Glommabanen gir grunnlag for etablering av boliger og arbeidsplasser langs hele traséen. Flere knutepunkter vil lettere kunne utvikles og blir svært attraktive. Størst effekt av satsningen får en når kommunene, fylket og næringsliv arbeider godt samme til felles nytte. 11 12 Elvemetroen i Fredrikstad videreføres til Sarpsborg og samordnes med Glommabanen. Fredrikstad arbeider for en Elvemetro som kan bli et viktig kjennetegn på byen, og som vil kunne avlaste sentrumstrafikken. Et slikt tilbud kan med fordel utvides til å gå helt til Sarpsborg når boligbyggingen langs Glomma er kommet godt i gang. Skaper muligheter for store institusjoner, konserner, utdannings-, kompetanse- og kulturmiljøer til både å etablere seg og være i fylket, til lavere kostnader enn i Oslo-regionen. 7

Glommabanen er bedre enn buss og privatbil Glommabanen er ikke en konkurrent til jernbane og buss, men vil inngå i et samlet kollektivtilbud, hvor gode knutepunkter og samordnet ruteopplegg gir effektivt og godt tilbud mellom de fleste destinasjoner i området. Nasjonale og regionale føringer til regionsutvikling Mål for den nasjonale transportpolitikken i byområdene; Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Statens tilskudd til investering og drift av fylkeskommunal kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer skal økes. Dette skal skje ved at byområdene inngår forpliktende avtaler, for eksempel «Belønningsordningen». Avtalene må inneholde mål og virke midler for økt kollektivandel, sykkel og gange, og tiltak for redusert bilbruk. Det er en forutsetning at miljømål vektlegges og nås i slike helhetlige bymiljøavtaler. Kommunale mål i regionen: En rekke av de utfordringer kommunene står overfor vil det være naturlig å løse i et regionalt fellesskap. Dette gjelder særlig overordnede infrastrukturtiltak. Nedre Glomma-regionen danner ett felles bolig og arbeidsmarked, og en gjensidig utnyttelse av regionens fortrinn vil bidra til at alle kommer styrket ut. Hvorfor Bybane fremfor mer buss og privatbil? Parallelt med økningen i bruk av privatbil har man siden 1960-tallet sett en massiv nedbygging av banesystemer verden over. Trikker og tog, som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble sett som moderne nyvinninger, ble utover 1950-tallet sett som upraktisk og umoderne. De siste ti-femten årene har man imidlertid sett en oppblomstring av banesystemer, særlig trikkelinjer, både i byer som tradisjonelt var trikkebyer, men også i byer som tidligere aldri har hatt trikkelinjer. Ifølge Dokk-Holm skyldes denne oppblomstringen en blanding av nostalgi og fremtidsrettethet. På den ene siden ønsker man seg tilbake til tiden da byen ble planlagt for mennesker og ikke biler, og på den andre siden har man innsett at man er nødt til å gå over til mer miljøvennlig transport. Det seneste tiåret har satsingen på skinnegående transport, særlig i Europa og Nord-Amerika, i stor grad dreiet seg om satsing på bybaner. (Tveit, 2011, UiO): https://www.duo.uio.no /bitstream/handle/10852/15948/tveit.pdf?sequence=1 8

Nettverk Et godt fungerende kollektivtransportsystem er basert på integrering av alle offentlige transportmidler til ett effektivt nettverk, og på bruk av riktig transportmiddel på rett sted. Jernbane, bybane, buss og ferge supplerer hverandre; de konkurrerer ikke. Kollektivtilbudet består av et transport hierarki hvor de tyngste transportmidlene utgjør ryggraden og hvor lettere transportmidler prinsipielt mater til de tyngre (bybane mater til tog, buss mater til bybane og tog etc). I tillegg vil trafikkartene betjene sine egne lokale markeder mellom knutepunktene. Og det er mange slike lokale markeder underveis. Med gode omstigningsmuligheter og andre servicetilbud i vel fungerende knutepunkter (og samordnet ruteopplegg og frekvens) vil det samlede kollektivnettet gi effektivt og godt tilbud mellom de fleste destinasjoner i området. Hvem skal egentlig bestemme hvordan vi som er unge i dag skal reise i Østfold i fremtiden? På langs er det enkelt å reise i fylket. Men på tvers er det nesten umulig. Jeg håper politikerne tenker seg om! Philip Ingebrigtsen, Elev i 1. klasse på Greåker videregående skole 1 Satsning på kunnskap og infrastruktur er grunnleggende i det lange løp for å utvikle fylket som svært attraktivt for å leve og virke i. Østfold har i dag betydelig fokus på begge disse forhold, men er ikke i forkant av utviklingen. 2 De viktigste argumentene for realisering: Glommabanen synliggjør kommunikasjonsmuligheter for fremtiden som vil effektivisere fylket, legge til rette for utstrakt boligbygging og næringsetablering langs banen og bidra til økt turisme. 3 Glommabanen kan være et ledd i en offensiv plan for å avlaste hovedstaden. 9

Sammen kan vi realisere glommabanen! Slik går veien videre Hovedspørsmålet er besvart: Idéen om Glommabanen er god og får en seriøs behandling! Mulighetsstudiet er i gang. Glommabanen inviterte kommuner, fylkes kommune og private interessenter langs banen til å være med på et spleiselag for mulighets studien. Alle bidro og arbeidet med studiet er i gang. Arbeidet skal klargjøre virkning ene av en slik satsning, og hvordan det videre arbeid bør legges opp. Studien startet november 2013, og skal ferdig i april 2014. På bakgrunn av arbeidet med mulighets studien og responsen på dette arbeidet vil vi lage et forslag til en videre planprosess for prosjektet. Banen kan realiseres på få år! Strekningen fra Fredrikstad stasjon til det nye Østfoldsykehuset er 23 km lang. Det er mulig å bygge denne strekningen med optimal fremdrift i løpet av 4 år. Askim-Kalnes vil kunne være ferdig på kortere tid da det kun skal lages en ny forbindelse mellom Sarpsborg stasjon og Valaskjold. I tillegg utføres det oppgraderings arbeider i samarbeid med Jernbaneverket på eksisterende strekning. Arbeidet utføres samtidig med Glommabanen. Etappe 1 i Glommabanen kan også bli Askim-Kalnes, ut fra eksisterende spor på største del av strekningen. Organisering av mulighetsstudie (høst 2013 til vår 2014) Initiativtakerne bak prosjektidéen har registrert et AS med ideelt formål i Brønnøysund. I for bindelse med mulighetsstudien vil det blir dannet en ressurs- og pådrivergruppe, som vil samarbeide tett med kommunene, fylket, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, andre offentlige instanser, og private aktører. Byggekostnader Glommabanen Nedre + uforutsette kostnader, byggherre, planlegging, rigg og drift, avgifter Totalt Avhenger av gjennomføringsmodell Glommabanen Indre + uforutsette kostnader, byggherre, planlegging, rigg og drift, avgifter Totalt 2,5 mrd NOK 3,5-4,3 mrd NOK 280 mill NOK 450-500 mill NOK Glommabanens interessenter Utførende konsulent Faglig rådgiver R ailconsult Nøkkeltall Glommabanen Nedre: 23 km dobbeltsporet bane 31 holdeplasser 9 holdeplassbygninger 8 likeretterstasjoner 1 vognhall 600 m bro 10

Samarbeid med kommuner, fylket og myndigheter, veg og jernbane. Initiativtakerne bak Glommabanen legger opp til et åpent og konstruktivt samarbeid med alle berørte kommuner, fylkeskommunen, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NSB for at man gjennom en foreslått mulighetsstudie skal få kartlagt alle mulige virkninger av prosjektet, og forhåpentligvis lagt et godt grunnlag for det videre arbeid. Mulig tidsplan for videre fremdrift: 2013/14: Mulighetsstudie 2015: Reguleringsplanarbeid og prosjektering. Tilpasses dobbeltspor og stasjonsutvikling i Fredrikstad og Sarpsborg. 2016: Byggestart 2020: Baneåpning tilpasses dobbeltspor og kanskje i to faser. Tenkt fremtidig organisering Når grunnlaget for realisering er nærmere klarlagt - etter mulighetsstudien - inviteres berørte kommuner og næringslivet inn på eiersiden i selskapet. Næringsliv Kommuner Glommabanen AS Andre Selskapet må bli en samlende kraft som ønsker realisering! Konkurranseutsetter bygging og vedlikehold på vanlig måte Viktig grunnlag ligger allerede til grunn for lanseringen av ideen Bybanen vil kunne være en sterk pådriver for arealfortetting i aksen Fredrikstad Sarpsborg Kalnes, og i aksen Askim Kalnes. Betydelige investeringsmuligheter og boligutvikling langs banen. Vekst i befolkning og persontrafikk. I følge SSB er det ventet en sterk befolkningsvekst i regionen. Demper press på fremtidig veiutbygging i regionen. Gode planer lokalt i regionen gjør at Regjeringen lettere vil være med. I kampen om Regjerings bidrag til ønsket tettsteds utvikling/sentrumsutvikling, er det godheten i lokalt/regionalt initiativ som er bestemmende for sentralt bidrag. Skal Glommabanen kunne realiseres er det nødvendig at man gjennom en foreslått mulighetsstudie får belyst totale virkninger, og vilje fra offentlig og privat hold til å bidra til realiseringen. Konkurranseutsetter drift Gjør avtale med fylket om kjøp av trafikktjenester Gjør avtale med staten om medfinansiering, leie og senere mulig overtakelse av infrastruktur Realiseringsform er en nødvendig del av mulighetsstudien. 11

E6 Utfordring: Skape drivkraft videre Glommabanen må gradvis bygge opp eierskap fra kommuner, lokalt næringsliv og andre lokale interessegrupper. Glommabanen trenger ditt engasjement! Glommabanen er nøkkelen til viktige tverrforbindelser i Østfold De langsgående forbindelsene i fylket er gode, men på tvers er mye ugjort. Moss Oslo Ski Jernbane Askim Sarpsborg Mysen E18 MarkedsPartner - www.markedspartner.no Fredrikstad Halden Nytt dobbeltspor jernbane Interessentkart Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Næringslivet Østfold fylkeskommune Andre berørte kommuner De reisende/ beboerne Indre Østfold Departement/ Regjering/Storting Handelsnæringen Media Østfolds nye sykehus Østfolds reiseliv Jernbaneverket Konsulenter/ Rådgivende ingeniører Entreprenører/ Operatørselskap NSB Kritikere Statens vegvesen Samarbeidspartnere Miljøorganisasjoner 12