Husbankens prioriteringer i 2018

Husbankens prioriteringer i 2018 Boligkonferansen 2018 i Tromsø Osmund Kaldheim Adm.dir. Husbanken

Husbankens prioriteringer i 2018 - disposisjon Resultater 2017 Bostedsløse: nullvisjon Barn trenger trygge boliger Investeringstilskudd - økt ramme evalueres Boligsosial utvikling SSBs analyse Husbankens virkemidler dette skjer nå

Rekordstor bosetting av flyktninger 2015-2017 - Hvordan fikk kommunene det til? Felles oppfatning av utfordringer Mobilisering av det private leiemarkedet Tiltak rettet mot både utleiere og leietakere Bruk av eksisterende boligsosiale virkemidler 3

Startlån: Rekordhøyt utlånsbeløp i 2017 6 905 låntakere i 2017 53 prosent av lånene til barnefamilier 1,2 mill. kroner var gj.snittlig lånebeløp 4

Investeringstilskuddet: Rekord for nye sykehjem og omsorgsboliger i 2017 2 942 omsorgsplasser 1 131 omsorgsboliger 1 811 sykehjemsplasser 41 prosent er «netto tilvekst» 5

Laveste antall bostedsløse siden 1996 Langsiktig og forpliktende samarbeid mellom Husbanken og kommunene trolig viktig årsak Bolig først: viktig premiss for å lykkes med kartlegging, behandling og rehabilitering 2012: 6259 bostedsløse 2016: 3909 bostedsløse 6

Bostøtte - Første ordning som bruker inntektsdata fra forrige måned Mer treffsikker Mer forutsigbart Mer rettferdig Færre feilutbetalinger Færre tilbakekrav Eksempel på bostøttemottaker uten inntekt: (per år) Inntekter kr. 0 Boutgifter kr. 94 300 Bostøtte kr. 40 800 Eksempel på bostøttemottaker med inntekt: (per år) Inntekter kr. 179 800 Boutgifter kr. 94 100 Bostøtte kr. 26 800 7

Bostøtte - Verdien er opprettholdt Ny prisjusteringsmodell Andelen med boutgifter over tak holder seg stabil Andel av inntekt (inkludert bostøtte) som går til boutgifter er redusert for første gang på mange år 8

Alle skal bo trygt og godt Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig.

FoU-prosjekt i 2018: Årsaker til nedgangen i antall bostedsløse Langvarig satsing, hvorfor resultater først nå? Betydningen av staten og Husbankens satsinger og virkemidler Betydningen av boligmarkedet Betydningen av tjenester 11

Hvorfor nullvisjon? Mål smart mål Prioritering: politisk og administrativt Vilje Ressurser Tiltak metoder. «Nullvisjon» = å prioritere for og ha systemer for å tilstrebe null bostedsløse 12

Nullvisjon: mange aktører på ulike innsatsområder bidrar Summen av aktørenes innsats gir resultater Alle aktørene må levere for at helheten skal bli bra Helse Økonomisk veiledning Bolig Rehabilitering Arbeid 13 Med flere

Forutsetninger for å bo Bolig Økonomi Relasjoner Kvalifisering Arbeid Kontrakt Eie/leie Tjenester Helse Naboer

Regjeringsplattformen Jeløy-erklæringen: Følge opp opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Gjennomføre rusreform Innføre pakkeforløp for rusbehandling Styrke tverrfaglig samarbeid 15

Bolig for velferd tiltak 2018: Arbeidsprosesser Kartlegge eksisterende arbeidsprosesser og praksis Spre og ta i bruk gode arbeidsprosesser Avdekke brudd i tjenesteforløp Arbeide for å fjerne bruddene ved kompetansehevende tiltak Eventuelle endringer i regelverk, virkemiddelutforming og virkemiddelforvaltning Arbeidsbeskrivelsene på veiviseren.no skal videreutvikles Etablere arbeidsprosesser for helhetlig tilbud av boliger, bo- og oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser som mangler eller risikerer å miste sin bolig. 16

Dårligere boforhold i leid enn i eid bolig Barn i familier med lav inntekt er mer utsatt for dårlige boforhold som trangboddhet Trangboddhet, fysiske mangler ved boliger, og ustabile bomiljøer er mer utbredte i kommunale utleieboliger enn i eide boliger Lavinntekt medfører ofte høye boutgifter i bolig som er leid 18

Stor andel enslige forsørgere leier 51 prosent av enslige forsørgere med små barn og 25 prosent av enslige forsørgere med store barn leier boligen. 19

Barn som bor dårlig 101 300 44 600 54 500 7500 Barn i husstander med lav inntekt Barn bor trangt Barn 0-17 år bor i leid bolig Husstander med barn mottar bostøtte i kommunal bolig 20

Barnefattigdom: Barn i kommunale utleieboliger Funn fra NTNU-rapport: Gjennomstrømming eller bo-stabilitet? Familiene bor trangt Bomiljøene oppleves som gode, noen unntak Nøktern standard, har blitt bedre de siste årene Stort behov for bo-veiledning (Dårlig) tilstand i boligen skyldes både bruk og manglende oppfølging Krav til gjennomstrømming kan føre til en tilstand av «permanent midlertidig» bosituasjon 21

Barnefattigdom: - råd om hvordan barn kan bo bedre i kommunale utleieboliger Anbefalinger fra NTNU-rapport: Satse systematisk på bo-oppfølgning til barnefamilier Rutinemessig HMS-sjekk og oppgradering av boligene Økt bemanning til arbeid med bomiljø og drift Lengden på leiekontrakter bør differensieres Bruk av hardbrukshus-løsninger til barnefamilier bør utredes De mest belastede beboerne bør få alternative tilbud Undersøk og vurder responstid på utbedringer 22

Bolig for velferd tiltak 2018: Eie egnet bolig først Utarbeide og spre metodikk rundt «eie først» Utvikle arbeidsprosesser som beskriver hvordan startlån og tilskudd kan brukes på ulike måter Implementere strategier som demper risikobildet for familiene Formidle Husbankens virkemidler til kommunene Etablere oppfølgingsrutiner og foreldrestøttene tiltak av boligeiere lokalt Sikre egnet leiebolig for barnefamilier hvor eie ikke er mulig stabil bolig for barn Tenke nytt barna først ved hjelp til trygg bolig 23

Investeringstilskudd 2008-2017 - Rekord for nye sykehjem og omsorgsboliger 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Antall omsorgsplasser Tilsagnsbeløp (i mill. kr) 25

Investeringstilskuddet styrket i RNB Regjeringen økte tilsagnsrammen med ytterligere 1,2 milliarder kroner. Totale ramme for 2018: 4,2 milliarder kroner. Tilsvarer bygging og rehabilitering av omtrent 2500 plasser. 26

Evaluering av investeringstilskuddet Virkningen av ordningen Tilsiktede og utilsiktede effekter Innrettet for morgendagens utfordringer? Eldrebølgen Økende andel unge med behov for heldøgns omsorg Del av helhetlig helse- og omsorgspolitikk Utlysning 1. halvår 2018 Sluttrapport 1. halvår 2019 27

SSB-rapport slår fast: Færre med lav inntekt eier bolig I Norge eier de fleste boligen de bor i, men Økonomisk utsatte grupper har lavere eierandeler og forskjellen øker. Eierandelen er lavere blant innvandrere, spesielt flyktninger. En tendens til at eierandelen blant unge har falt de siste tiårene. 29

Andelen med lav inntekt og høye boutgifter øker Utgifter til bolig, lys og brensel er husholdningenes største forbruksutgift For husholdninger som leier, har lav inntekt og som mottar bostøtte og/eller sosialhjelp, har andelen med høy boutgiftsbelastning økt med mellom 16 og 20 prosentpoeng. De som leier, økonomisk utsatte grupper har i større grad boligøkonomiske problemer. 30

Eie vs Leie Gjennomsnittlig boutgift i 2017: 99 500 kroner Fratrukket avdrag er boutgiften 62 700 kroner Vedlikeholdskostnader årlig: 23 500 kroner Boutgiftene svinger over tid. Boutgifter i 2017 om lag like høye som i 2007. Utgiftene følger utviklingen i Norges banks styringsrente Gjennomsnittlig boutgift i 2017: 77 200 kroner Vedlikeholdskostnader årlig: 1 300 kroner Boutgiftene har økt fra 62 200 kroner i 2007 (2016-kroner), det vil si en økning på 24 prosent Utgiftene følger prisutviklingen på boligmarkedet, fordi det norske leiemarkedet i liten grad er regulert. Prisutviklingen på leiemarkedet er likevel langt lavere enn boligprisveksten. Boutgiftsbelastning: Mer enn halvparten av alle husholdninger som leier betalte en husleie som utgjorde mer enn 25 prosent av inntekten sin i 2016 31

Problemene hoper seg opp: lav inntekt, dårlig bolig og nærmiljøproblemer og de som bor i dårlige boliger har oftere også nærmiljøproblemer Husholdninger med lav inntekt, enslige forsørgere og unge bor i større grad trangbodd og bor i større grad i boliger med fukt og råte, for lite dagslys og som er vanskelige å varme opp. Når barn bor i slike boliger er de særlig utsatt for luftveissykdommer og astma, men det er i liten grad et problem i Norge. 32

Fire av 10 husholdninger har minst et boligproblem 14 prosent har flere boligproblemer Andelen med boligproblemer er størst i de store byene Unge og enslige forsørgere mer boligproblemer Leiere og lavinntektshushold klart flere boligproblemer 33

Flere kan eie: Midlene kan og skal brukes fleksibelt Startlån kan utvides fra 800 000 til nær 2 mill. ved å bruke mulighetene fullt ut Bruk forlenges avdragstid og fastrente 35

Vanskeligstilte betaler renter og avdrag Husbankens samlede tap på låneporteføljen er 0,006 % Tap på startlån var 0,03% 36

Startlån vridning mot varig vanskeligstilte Mindre samfinansiering Mer fullfinansiering Mer aktiv bruk av fastrente og lang løpetid Hovedsakelig til kjøp 2018: beredskap for renteøkning 37

Noe lavere bruk av startlån i 1. kv. 2018 sammenlignet med 1. kv. 2017 946 944 942 940 938 936 934 932 930 Beløp gitt i startlån fra kommunene pr. 31 mars (i mill. kr) 1. kv. 2017 1. kv. 2018 38

Startlån til 15% færre boliger 1. kv. 2018 sammenlignet med 1. kv. 2017 800 780 760 740 720 700 680 660 640 620 600 Startlån fra kommunene pr. 31 mars 1. kv. 2017 1. kv. 2018 39

Lavere etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* Antall boliger med tilsagn Tilsagnsbeløp * Prognose

Individuell tilnærming leie til eie ulike behov ulike løsninger Strategier Kjøper nå med startlån Motiveres til kjøp tilbud om startlån Motiveres til tiltak - startlån til kjøp senere Leie før eie med opsjon på kjøp etter avtalt periode «Eie først»- med støtte og oppfølging Situasjoner Har betjeningsevne kan kjøpe nå. Har betjeningsevne må ha støtte til å bli trygg på å velge kjøp Mangler betjeningsevne må øke inntekt eller nedbetale gjeld Trenger hjelp til å komme i arbeid og få kontroll på liv og økonomi stabilisere bosituasjon Barnefamilie med behov for stabil bolig med en gang. Får hjelp og støtte til å komme i jobb og bli økonomisk selvhjulpen Individuell tilnærming Informasjon Råd og veiledning Støtte i hele prosessen Økonomisk rådgivning/-avtaler Kontrakt med mulighet for kjøp - oppfølging Hjelp til kjøp Tiltak for arbeid/- utdanning m.m. Grad av boligsosialt arbeid/oppfølging - utnyttelse av potensial i startlånordningen

Leie til eie: hindringer og tiltak Flere skal eie egen bolig Barrierer Konkrete hindringer Varig lav inntekt Tiltak Startlån + tilskudd Økonomiske hindringer Usikker inntekt Stabilisere inntekt Boligeie for lavinntektsgrupper Sosiale hindringer Gjeld Økonomisk kontroll Motivasjon Gjeldsordning + startlån/tilskudd Økonomisk forvaltning Råd og veiledning Boligkompetanse Boligskole Økonomisk kompetanse Økonomiopplæring

Startskudd gjør saksbehandlingen enklere Total oversikt over søkers økonomi og livssituasjon Informasjon og veiledning underveis i saksbehandlingen Elektronisk dialog med søkeren Bidrar til å finne boligløsninger for husstander med lav inntekt 43

Positiv mottakelse i kommunene Mange kommuner har tatt Startskudd i bruk og gitt konstruktive innspill til utviklingen Per i dag behandles 32 prosent av alle søknader i Startskudd - En ting som er kjempebra nå i forhold til hva det var før, er at vi har direkte kontakt med kunden. Vi sender SMS fra systemet, og får svar tilbake med den dokumentasjonen vi trenger. Mai-Britt Eliesen Sandanger, boligkontoret i bydel Østensjø, Oslo 44

Ta Startskudd i bruk vær med og påvirke videreutviklingen Startskudd blir obligatorisk for alle kommuner fra 1.1.2020 Vi videreutvikler Startskudd kontinuerlig. Ta løsningen i bruk det er din mulighet til å påvirke videreutviklingen. Du kan teste Startskudd på Husbankens stand på KBL gjør det! 45

Kvalitet og kontroll i forvaltningen Husbanken og kommunene forvalter store summer i boligsektoren på vegne av fellesskapet. Boligbyggsaken illustrerer behovet for gode rutiner og kontroll, både i kommunene og i Husbanken. Nytt regelverk knyttet til blant annet hvitvasking og terrorfinansiering skjerper kravene til kontroll. 46

Kvalitet og kontroll i forvaltningen Etter grundige utredninger innfører Husbanken nye rutiner og skjerpet kontroll i egen virksomhet. Vi blir strengere og mer kritiske til hvem vi skal samarbeide med og gi finansiering til. Vi forventer at kommunene også sørger for god kontroll og forsvarlig forvaltning av midlene. 47

Vi lytter! I 2018 reviderer Husbanken kommuneprogrammet og behovsmeldingen 48

Organisasjonskart fra 22. mai 2018 49

Oppsummering Gode resultater i 2017: Færre bostedsløse Rekordhøy bruk av startlån Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger Bostøtte: mer presis økt verdi Utfordringer for 2018: Nullvisjon for bostedsløse Barn skal bo trygt og god SSB: verre for vanskeligstilte Leie til eie Startskudd ta i bruk 50