En analyse av den norske skogklyngen

Like dokumenter
Industrielle muligheter i Norge

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

RAPPORT. Skog- og trenæringen. Status og utvikling MENON-PUBLIKASJON NR. 18/2013 Mai 2013 av Anne Espelien og Erik W.

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

HELSENÆRINGENS VERDI Lanseringsseminar, NHO 25. april 2018 Erik W. Jakobsen og Lars H. Lind

Visjon Vestlandet 2030

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

HELSENÆRINGENS VERDI. HelseOmsorg mai 2017 Erik W. Jakobsen

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Innovasjonspolitikk i Trøndelag

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Vekstpotensialet i kunnskapsintensive næringer?

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Kommunestyre Formannskap

17 vs 45 % Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

MARITIM VERDISKAPINGSBOK Presentasjon Maritim Forum 6.febuar 2018

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Er reiselivet en næring verdt å satse på?

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

VERDISKAPING I HELSENÆRINGEN. NHO 13. mai 2016 Erik W. Jakobsen

Innhold. Forord Innledning En kunnskapsbasert næringslivsmodell Metode Olje og gass... 59

VERDISKAPING I HELSENÆRINGEN. NHO 13. mai 2016 Erik W. Jakobsen

Bedriftene i fokus. En forsterket innsats for næringslivet i Oppland

VERDISKAPNINGSANALYSE

SKOG22

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

INTPOW your networking arena

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

Maritim Verdiskapingsrapport 2015 Tord Dale, Maritimt Forum

EKSPORT FRA OSLO I 2017

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

VERDISKAPINGSANALYSE

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE. Frokostmøte

Bergensregionen Insert company logo here

Norske selskapers etableringer i Afrika

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Næringslivets økonomibarometer.

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling Creating Green Business together.

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Regnskapsanalyse Bransjer og geografi

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

HELSENÆRINGEN I NORGE. Erland Skogli Partner, Menon Economics

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Reiselivsnæringens verdi

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

EKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Ringvirkninger av store veginvsteringer. Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter

Klynger og Norsk Næringsliv

Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle

En fremtidsrettet næringspolitikk

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

EN VERDISKAPENDE FINANSNÆRING

[ Fornybar energi i Norge en

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

Økonomisk overblikk 1/2010

Transkript:

En analyse av den norske skogklyngen Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon

Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Reiseliv og opplevelser Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional utvikling Kontor i Oslo med 15 partnere og analytikere

Hva skal jeg snakke om? Skog- og trenæringen i Norge Størrelse, vekst og hovedgrupper Det store bildet: Norsk skog- og trenærings utvikling Hvorfor har det gått som det har gjort? Hva kan læres av Sverige? Skog- og trenæringens fremtid Hvilken rolle kan næringen spille i regionens næringsstrategi?

Skog- og trenæringens verdiskaping var drøyt 21 milliarder kroner i 2010 25 000 Verdiskaping i skog og trenæringen 2005-2011 Kilde: Menon/Soliditet/SSB 20 000 15 000 10 000 Næringsinntekt ENK/ANS EBITDA Lønn 5 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Hva inngår i skog- og trenæringen? Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Trelast Trevareindustri Produksjon av papir og papirvarer Biokjemi og bioenergi

Skogbruk står for 23 prosent av næringens verdiskaping i 2011 opp fra 17 prosent i 2005 Verdiskaping 2011 i skog- og trenæringen fordelt på undergrupper. Kilde: Menon/Soliditet Trelast 26 % Biokjemi og bioenergi 8 % Produksjon av papir og papirvarer 14 % Treindustri 29 % Skogbruk 23 %

Papir og papirvarer står kun for 14 prosent Verdiskaping 2011 i skog- og trenæringen fordelt på undergrupper. Kilde: Menon/Soliditet Trelast 26 % Biokjemi og bioenergi 8 % Produksjon av papir og papirvarer 14 % Treindustri 29 % Skogbruk 23 %

I 2005 var papir og papirvarer den største gruppen 25 000 Verdiskaping i MNOK i skog og trenæringen Kilde: Menon/Soliditet/SSB 20 000 15 000 10 000 Biokjemi og bioenergi Produksjon av papir og papirvarer Treindustri Trelast Skogbruk 5 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

60 prosent av papir/papirvareprodusentenes verdiskaping er borte siden 2005 160% Indeksert vekst i verdiskaping 2005-2011 Kilde: Menon/Soliditet/SSB 140% 120% 100% 80% 60% 40% Skogbruk Trelast Treindustri Produksjon av papir og papirvarer Biokjemi og bioenergi 20% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Men biokjemi og bioenergi har vokst med 50 prosent 160% Indeksert vekst i verdiskaping 2005-2011 Kilde: Menon/Soliditet/SSB 140% 120% 100% 80% 60% 40% Skogbruk Trelast Treindustri Produksjon av papir og papirvarer Biokjemi og bioenergi 20% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

35000 ansatte i næringen i dag svak nedgang siden 2005 40 000 Antall sysselsatte 2005-2011 i skog og trenæringen Kilde: Menon/Soliditet/SSB 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Biokjemi og bioenergi Produksjon av papir og papirvarer Treindustri Trelast Skogbruk 5 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Biokjemi og bioenergi er den eneste delen av næringen med sysselsettingsvekst 20% Gjennomsnittlig sysselsettingsvekst 2005-2011 fordelt på gruppene i skog og trenæringen Kilde: Menon/Soliditet 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% -25% -30% Biokjemi og bioenergi Produksjon av papir og papirvarer Trelast Skogbruk Treindustri

Næringens andel av verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsliv har sunket de siste årene Skog og tre næringens andel av total verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsliv 2004-2011 Kilde: Menon/Soliditet 2,4 % 2,2 % 2,0 % 1,8 % 1,6 % Verdiskaping Sysselsetting 1,4 % 1,2 % 1,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Skog- og trenæringen har knapt vokst de siste 20 årene i løpende priser 180 Verdiskapingsutviking i løpende mrd NOK i syv utvalgte næringer i Norge. Kilde Menon/Soliditet 160 140 120 100 80 60 1995 2000 2005 2011 40 20 - Bygg og anlegg Maritim Fornybar energi og miljø IKT Reiseliv Fiskeri og havbruk Skog- og trenæringen

Skog- og trenæringens verdiskapingsutvikling er svak også når vi sammenligner med andre ressursbaserte næringer i Norge 9% Fire naturressurs-baserte næringers andel av verdiskapingen i norsk næringsliv. 1991-211. Kilde: Menon/Soliditet 8% 7% 6% 5% 4% 3% Reiseliv Skog- og trenæringen Fiskeri og havbruk Fornybar energi og miljø 2% 1% 0% 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Skog- og trenæringens verdiskapingsutvikling er svak også når vi sammenligner med andre ressursbaserte næringer i Norge 5% Fire naturressurs-baserte næringers andel av verdiskapingen i norsk næringsliv. 1991-211. Kilde: Menon/Soliditet 5% 4% 4% 3% 3% 2% Reiseliv Skog- og trenæringen Fiskeri og havbruk 2% 1% 1% 0% 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Skog- og trenæringens verdiskapingsutvikling er svak også når vi sammenligner med andre ressursbaserte næringer i Norge 4% Fire naturressurs-baserte næringers andel av verdiskapingen i norsk næringsliv. 1991-211. Kilde: Menon/Soliditet 3% 3% 2% 2% Skog- og trenæringen Fiskeri og havbruk 1% 1% 0% 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Hvorfor har skog- og trenæringen mistet konkurranseevne? Bedriftenes konkurranseevne Operasjonell effektivitet og strategiske ressurser/ kapabiliteter som gir varige konkurransefortrinn Myndigheter Finans- og pengepolitikk Skatter Infrastruktur Arbeidsmarked Utdanning FoU Klyngedynamikk Innovasjonspress Kunnskapsutvikling/-deling Kritisk masse i immobile fellesressurser Næringens konkurranseevne Landets attraktivitet Tilgang, kvalitet og pris på relevante innsatsfaktorer; Naturressurser, energi, arbeidskraft, kapital, kunnskap

Produktivitetsutviklingen i skog- og trenæringen har ikke fulgt utviklingen i norsk næringsliv 160% Lønn per ansatt. Kilde: Menon/Soliditet 160% Verdiskaping per sysselsatt. Kilde: Menon/Soliditet 150% 150% 140% 140% 130% 130% 120% Skog og trenæringen Norsk næringsliv 120% 110% Skog og trenæringen Norsk næringsliv 110% 100% 90% 100% 80% 90% 70%

Svak prisutvikling er én viktig årsak

Næringen er under dobbelt press: Lave priser i verdensmarkedet og hard konkurranse i arbeidsmarkedet 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 - Lønnkostnader per ansatt (tnok) i skog- og trenæringen sammenlignet med norsk næringsliv generelt og offshorenæringen. Kilde: Menon/Soliditet Skog og trenæringen Norsk næringsliv (uten olje/gass og finans) Offshore

Biokjemi og bioenergi har høyest verdiskaping per ansatt Papir/papirvarer har lavere verdiskaping enn lønnskostnader 1 200 Produktivitet fordelt på undergrupper i 2011. Kilde: Menon/Soliditet 1 000 Verdiskaping per ansatt Lønn per ansatt 800 600 400 200 - Biokjemi og bioenergi Trelast Skogbruk Treindustri Produksjon av papir og papp

Skog- og trenæringens utvikling i Sverige er ikke helt ulik den norske 120 000 100 000 Antall sysselsatte i skog og trenæringen i Sverige Kilde: Skogsstyrelsen Masse-, papir- pg pappindustrien Trevareindustrien Skogbruk 2,25% 2,20% Andel av totalt antall sysselsatte i Sverige Kilde: Skogsstyrelsen 80 000 2,15% 60 000 2,10% 40 000 20 000 2,05% - 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2,00% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Skog- og trenæringens utvikling i Sverige er ikke helt ulik den norske 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Verdiskaping innen trävaru-, massa-, pappers- och pappersvaruindustri i MSEK Kilde: Skogsstyrelsen 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % Skogsindustrins och skogsbrukets förädlingsvärde som andel av BNP Kilde: Skogsstyrelsen - 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2,0 % 2001 2004 2007 2008 2009

Hvorfor er næringen så mye større i Sverige? Andel avvirking av skog I Sverige og Norge. Kilde: Riksskogtaxeringen/SSB Sverige 120% Norge 100% 80% 60% 40% 20% 0% 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11

Hvorfor er næringen så mye større i Sverige? 120% Indeksert vekst i antall skogplanter som plantes Kilde: Skogstyrelsen/SSB 110% 100% 90% 80% 70% Sverige Norge 60% 50% 40% 30% 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Verdiskapingspotensial: Med en like høy avvirkningsgrad av norsk skog som i Sverige kunne verdiskapingen i skog- og trenæringen vært 50 mrd NOK* 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 Verdiskapings- og sysselsettingspotensial i norsk skog- og trenæring i MNOK ved økt utnyttelse av skogressursene Kilde: Menon/Soliditet/SSB 50 000 40 000 32 prosent utnyttelse av skogen 84 prosent utnyttelse av skogen 30 000 20 000 10 000 - Verdiskaping Sysselsetting *Forutsatt at resten av næringen ville hatt tilsvarende vekst

Regioninndeling i rapporten Elverumsregionen, det vil si Elverum, Åmot og Våler Resten av HedOpp Østlandet (minus Oslo) + Aust-Agder Vestlandet + Vest-Agder (minus Bergen og Stavanger) Trøndelag (minus Trondheim) Nord-Norge De fire storbyene (Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim)

Skog og tre står for mer enn 8 prosent av verdiskapingen i Elverumsregionen 12% Skog og trenæringens andel av total verdiskaping i regionen 2005 og 2011 Kilde: Menon/Soliditet 10% 8% 6% 4% 2% 2005 2011 0%

og 10 prosent av sysselsettingen 12% Skog og trenæringens andel av total sysselsetting i regionen 2005 og 2011 Kilde: Menon/Soliditet 10% 8% 6% 4% 2% 2005 2011 0%

Spesialisering i innlandet Verdiskaping 2011 i Elverumsregionen fordelt på undergrupper. Kilde: Menon Biokjemi og bioenergi 0 % Trelast 22 % Produksjon av papir og papp 0 % Skogbruk 40 % Verdiskaping 2011 i resten av HedOpp fordelt på undergrupper. Kilde: Menon Trelast 36 % Biokjemi og bioenergi 3 % Produksjon av papir og papp 3 % Skogbruk 17 % Treindustri 38 % Treindustri 41 %

BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidsmarked Næringsliv 32

Strategier for regional utvikling Komponere: For å lykkes må fire faktorer spille sammen og forsterke hverandre: Bostedskvalitet Arbeidsmarkeder Næringsliv Kunnskapsmiljøer Integrere: Gjøre arbeidsmarkeds-, kunnskaps- og næringsregionene større, blant annet gjennom mer effektiv infrastruktur Spesialisere Satsingen bør konsentreres til et begrenset sett av næringer/kompetanseområder hvor regionen har forutsetninger for å lykkes i å ta en nasjonalt/internasjonalt ledende posisjon Samhandle (klyngebasert næringsutvikling) Skape eksterne stordriftsfordeler ved å utnytte potensielle synergier mellom bedrifter og kunnskapsaktører gjennom samhandlingsprosesser 33