Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Transkript

1 Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen,

2 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

3 Best og dyrest

4

5 Motkraft nummer 1: Arbeide smartere for å motvirke det høye kostnadsnivået

6 Problemet er i dag at norsk næringsliv har en negativ produktivitetsutvikling, og det gjelder også offshorenæringen

7 Konkurranseevne har to dimensjoner Produktivitet Innovasjon Begge er i dag for svake!

8

9 Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt

10

11 Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

12

13

14

15 Bergen

16 Eksport av pumper fra Flatøy til Shanghai

17 Motkraft nummer 2: Utvikle teknologi i verdensklasse

18 Ekofisk Nordsjøens teknologieventyr

19 Flerfaseteknologi: Norges viktigste innovasjon

20 Motkraft nummer 3: Bedre industrielt samspill «Den norske modellen»

21 Tre former for samspill er viktig: 1. Ingeniørsamspillet 2. Klyngesamspillet 3. Myndighetssamspillet

22 Kostnadsnivået er utfordrende, men ingeniørene her er flinke og produktive. Derfor tror jeg Norge fortsatt kan konkurrere med asiatiske land. Det handler om folk Jeff Immelt, DN tirsdag 19. februar 2013

23 Innovasjon har dårlige kår i sterkt hierarkiske strukturer

24 Innovasjon krever flate strukturer, raske beslutninger og lav maktavstand «Den Norske Modellen»

25 Ashok Belani, CTO

26

27 Eksempel på lokal næringsklynge innen sjømat, offshore og maritim Austevoll Bru og breiband og kompetanse «Sildecon Valley»

28

29 Austevoll grunder Helge Møgster, Laco as

30

31

32

33 Motkraft nummer 4: Fremragende infrastruktur «Ferjefri E 39»

34

35 Verdiskaping er det økonomiske målet Lønn Skatt Renter Eieravkastning

36 Handel 300 Bygg Helse 150 Olje Kunnskap Reiseliv 100 Maritim IT 50 Finans Fornybar Tele Sjømat 0 Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% 50%

37 De største formuene er skapt innen eiendom og varehandel

38 4000 Olje Finans Kunnskap Tele 1500 Sjømat Maritim 1000 Bygg Fornybar IT Helse 500 Handel 0 Reiseliv -10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping

39 Næringsliv Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning Utdanning, forskning Forskning og innovasjon Innovasjon Kompetent eierskap

40 Vi trenger tre kompetanser Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing )

41 Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

42 Næringer som er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav med tyngdepunkt på Vestlandet 2. Komplementære kunnskapsnæringer med tyngdepunkt i Oslo

43

44 Tre globale kunnskapsnav «Vestlandsnæringene» 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen

45 Offshorenæringen har den sterkeste kunnskapsallmenningen

46 Offshore: Fra oljeselskap til offshoreteknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

47 Offshore: Fra oljeselskap til offshoreteknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

48 Olje- og gassressurser

49 Den svenske oljemyggen Lundin fant det gigantiske Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen i 2012 Letesjef Hans Christen Rønnevik (Tidl. Saga/Statoil)

50 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

51 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

52 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

53 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

54 Havbruksnæringen er en ren professornæring

55 Tre komplementære kunnskapsbaserte tjenestenæringer 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester

56 Oslo Maritime Finansklynge

57 80% av norsk IT næring ligger i Oslo IT-industrien er sentralisert

58 Globale kunnskapsnettverk

59 Et kunnskapsbasert Norge: Konklusjoner 1. Oppgradere kompetanseinnholdet (utdanning, forskning og innovasjon) i alle næringer 2. Målrettet kunnskapsutvikling innen globale kunnskapsnav og relaterte kunnskapsnæringer 3. Satse beinhardt på Ocean Industries 4. Skape bedre forutsetninger for kompetent eierskap 5. Bygge fremragende infrastruktur (Ferjefri E39)

60 Hvor står Hordaland når det gjelder kunnskapsbasert næringsliv? Hordaland har en sentral posisjon innen alle havbaserte næringer (Ocean Industries) De tradisjonelle industrityngdepunktene er i ferd med å svikte (Odda, Stord, Mongstad) Bergen står svakt innen Oslonæringene (Finans, IKT, Kunnskapsbasert tjenesteyting) Bergen gir fra seg eierskapet i nøkkelbedrifter Hordaland mangler god infrastruktur (E39)

61 Bergensregionen har en visjon som trenger å gis innhold Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på kunnskapsbasert bærekraftig næringsutvikling innen de næringer hvor regionene har spesielle fortrinn Sammen skal vi skape en dynamisk vekstregion

62 Hordaland må enes om en offensiv global næringsstrategi «Global Knowledge Hub in the Ocean Industries»

63 Boston har en felles visjon som virker «Bio Industries and Innovation Ecosystem with a Global Impact»

64 Hordaland: «Global Knowledge Hub in the Ocean Industries» 1. Videreutvikle de maritime næringene (rederier, leverandørindustri, tekniske og kommersielle tjenester) 2. Videreutvikle offshorenæringen (operatører, leverandørindustri, teknologiske og kommersielle tjenester) 3. Videreutvikle sjømatsnæringene (fiskeri, havbruk, marine og kommersielle tjenester) 4. Videreutvikle forskning og utdanning innen de havbaserte næringene

65 Offshorenæringen er Hordalands nøkkelnæring

66 Marineholmen Bergen: Kompetansebasert nyskaping

67 Bergen har noen viktige kunnskapsdrivere

68 Hvordan utvikle Hordaland som kunnskapsbasert næringsregion? 1. Skape en felles visjon for Hordaland 2. Skape sterkere næringsmessig samspill 3. Profilere Bergen som internasjonal kunnskaps- og kulturby 4. Bygge fergefri E39 5. Ta næringsmessig og politisk lederskap på tvers av partigrenser og kommunegrenser