Gode strategiske valg for næringsutvikling i Ytre Namdal

Transkript

1 Gode strategiske valg for næringsutvikling i Ytre Namdal Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS SpareBank 1 SMN Rørvik,

2

3 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

4 Best og dyrest

5

6 Motkraft nummer 1: Redusere kostnadsveksten

7 Motkraft nummer 2: Kunnskap og teknologi i verdensklasse

8 Ekofisk Nordsjøens teknologieventyr

9 Norge har klart å tiltrekke seg noen av verdens viktigste offshoreselskap

10 Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt

11

12 Motkraft nummer 3: «Den norske modellen» 1. Ingeniørsamspill 2. Klyngesamspill 3. Myndighetssamspill

13 Kostnadsnivået er utfordrende, men ingeniørene her er flinke og produktive. Derfor tror jeg Norge fortsatt kan konkurrere med asiatiske land. Det handler om folk Jeff Immelt, DN tirsdag 19. februar 2013

14

15

16

17 Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner (og kommuner) konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

18

19

20

21 Hva kjennetegner en kunnskapsbedrift?

22 PCI is a technology for light-directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body.

23 Komfort i verdensklasse

24 Design i verdensklasse

25 Produktivitetsøkende teknologi

26

27

28

29 Verdiskaping er det økonomiske målet Lønn Skatt Renter Eieravkastning

30 Handel 300 Bygg Helse 150 Olje Kunnskap Reiseliv 100 Maritim IT 50 Finans Fornybar Tele Sjømat 0 Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% 50%

31 Konkurranseevne har to dimensjoner Produktivitet Innovasjon

32 4000 Olje Finans Kunnskap Tele 1500 Sjømat Maritim 1000 Bygg Fornybar IT Helse 500 Handel 0 Reiseliv -10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping

33 Næringsliv Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning Utdanning, forskning Forskning og innovasjon Innovasjon Kompetent eierskap

34 Vi trenger tre typer kompetanse Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing )

35 Vi trenger tre typer kompetanseaktører Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eierskap

36 Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

37 Dersom kunnskapsallmenningen forfaller, forfaller det industrielle Norge

38 Det finnes tre typer næringer i Norge 1. Vestlandsnæringene 2. Oslonæringene 3. Pizzanæringene

39 Pizzanæringene lever av et fett hjemmemarked

40 Næringer som er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav med tyngdepunkt på Vestlandet 2. Komplementære kunnskapsnæringer med tyngdepunkt i Oslo

41 Tre globale kunnskapsnav 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen

42 Offshore olje og gassnæringen

43 Offshore: Fra oljeselskap til offshoreteknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

44 Offshore: Fra oljeselskap til offshoreteknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

45 Olje- og gassressurser

46 Den svenske oljemyggen Lundin fant det gigantiske Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen i 2012 Boresjef Hans Christen Rønnevik (Tidl. Saga/Statoil)

47 Flerfaseteknologi: Norges viktigste innovasjon

48

49 Det startet med en visjonær politiker og industrimann Sørlandet skulle ta aktiv del i oljeutbyggingen i Nordsjøen Etablerte samarbeidsselskapet Oil Industry Services (OIS) Grunnlaget for dagens NODE bedrifter Sverre Walter Rostoft Industriminister

50 Sørlandet er den verdensledende næringsklyngen innen boreteknologi

51 Offshore på Sørlandet ble drevet frem av grundere som Bjarne Skeie

52 NODE produkter i verdensklasse Boresystemer Bølgekompensering Laste-, losse- og forankringssystemer Komplette plattformløsninger

53 NODE omsetningen flerdoblet på få år Ordrereserve 2005: NOK 2,5 mrd Ordrereserve 2006: NOK 25 mrd Ordrereserve 2007: NOK 60 mrd Ordrereserve 2008: NOK 80 mrd Ordrereserve 2010: NOK 40 mrd Ordrereserve 2012; NOK 80 mrd Ordrereserve 2013: NOK 100 mrd Ansatte 2005: 1800 Ansatte 2006: 3500 Ansatte 2007: 5000 Ansatte 2008: 6250 Ansatte 2010: 7600 Ansatte 2012: 8500 Ansatte 2013: Hvorav 2/3 ing/siv.ing 2004: 4 mrd 2005: 5 mrd 2009: 41 mrd 2006: 16 mrd 2010: 36 mrd

54 Offshoreteknologi fra Kristiansand til Brasil

55 Hvem skulle trodd at noe slikt kunne skje på Sørlandet?

56 E18 Kristiansand Grimstad (OPS-prosjekt) har skapt Agderbyen (som er et av Norges mest dynamiske arbeidsmarkeder)

57 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

58 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

59 Sunnmøre: Et globalt maritimt-offshore kunnskapsnav

60 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

61 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

62 Havbruksnæringen er en ren professornæring

63

64 Eksempel på en ledende næringsklynge innen marin og maritim Austevoll Bru og breiband og kompetanse

65

66 Austevoll grunder Helge Møgster, Laco as

67

68 Tre komplementære kunnskapsnæringer («Oslonæringene») 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester

69 Regional kunnskapsbasert næringsutvikling: Konklusjoner 1. Oppgradere kompetanseinnholdet (utdanning, forskning og innovasjon) i alle næringer 2. Satse målrettet på kunnskapsutvikling og nyskaping innen sterke næringsklynger og relaterte kunnskapsnæringer 3. Videreutvikle og omstille de regionale næringsklyngene som vil noe mer 4. Bruke det strategiske handlingsrommet når resten av Europa ligger nede

70 Hvordan står er næringslivet i Ytre Namdal?

71 De to viktigste topplederne

72 Næringsliv Ytre Namdal: Blå næringer 1. Fiskeri 2. Havbruk 3. Maritim

73

74 Næringsliv Ytre Namdal: Grønne næringer 1. Landbruk 2. Opplevelse 3. Administrative tjenester (BPO)

75

76 Ytre Namdal har mye å bygge videre på 1. Ytre Namdal er uløselig knyttet til havet (fiskeri og maritim industri) 2. Ytre Namdal er en oppdrettsregion av dimensjoner 3. Ytre Namdal har naturressurser så det holder 4. Ytre Namdal har kystens næringsiver

77 Ytre Namdal mangler likevel svært mye 1. Ytre Namdal har ikke klart å utvikle et offshorerelatert næringsliv 2. Ytre Namdal har ikke noe forsknings- og utdanningsmiljø av betydning 3. Ytre Namdal har lite eierkapital 4. Ytre Namdal har små kommuner med dårlig økonomi

78 Ytre Namdal lever farlig 1. Lakseoppdrett er bra, men det er stor risiko i næringen (e.g., lakselus) 2. Fiskeri har ikke hatt tilsvarende vekst 3. Tradisjonell industri forsvinner (e.g., Hansvik) 4. Administrativ tjenesteyting kan flytte

79 Det må utvikles en marin næringsklynge 1. Fiskeri og havbruk har få sterke næringsklynger 2. Fiskeri og havbruk er ikke kjent for samarbeid og samspill 3. Fiskeri og havbruk mangler de toneangivende internasjonale kompetansebedriftene 4. Fiskeri og havbruk er ikke dagens kompetansevinnere

80 Ytre Namdal trenger flere ben å stå på enn laks og inkasso 1. Administrative tjenester bygges videre ut (BI-næringer) 2. Teknologiske tjenester må etableres (NTNU-næringer) 3. Tradisjonelle næringer (landbruk og fiske) må oppgraderes 4. Opplevelsesnæringer må markedsføres

81