Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr 20.05.2015 Til formannskapets handlings- og økonomiplan seminar 10. og 11. juni
Innledning Rådmannen ønsker å lage en relativt kort beskrivelse av offentlig tilgjengelig statistikk og informasjon om alle enhetene i kommunen, for å danne et diskusjonsgrunnlag og en felles plattform for politikerne og administrasjonen inn i Handlings- og økonomiplan for 2016-2019. Dette for å forsøke å skape en felles forståelse for hvor politikerne vil med tjenestene, for å se på nivået på tjenesteytingen i de enkelte enhetene og for om mulig vise det økonomiske utgangspunktet i enhetene. Utgangspunktet i dette grunnlagsdokumentet er statens kriterier for fordeling av rammer til kommunene, det vil si kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Prinsippet for kostnadsnøklene er objektive kriterier som kommunene ikke kan påvirke. Det være seg alders- og befolkningssammensetning, levekår, bosettingsmønster o.l. Dette er forhold som påvirker utgiftsbehovet, uavhengig av hvordan den enkelte kommune prioriterer og innretter seg. Det er pr i dag følgende delkostnadsnøkler i utgiftsutjevningen: - Pleie og omsorg - Grunnskole - Barnehage - Sosialtjeneste - Kommunehelse - Barnevern - Samhandlingsreform - Administrasjon Dette er en foreløpig versjon av utkast til grunnlagsdokumentet. Det er et dokument som det jobbes med videre, både formuleringer og analysene. Særlig innenfor området Pleie og omsorg er det så mange sammenhenger som må undersøkes og analyseres. Dette jobbes det videre med inn mot Handlingsplanseminaret. Indeks for beregnet utgiftsbehov fra rammetilskuddet KS har utviklet en modell som synliggjør kommunenes utgiftsbehov innenfor noen tjenesteområder, basert på objektive kriterier som benyttes i kostnadsnøklene for fordeling av rammetilskuddet. Landsgjennomsnittet er 1.
Totalt sett har Nordre Land kommune en beregnet utgiftsindeks som ligger litt over landsgjennomsnittet. Totalt er indeksen 1,078. Som man ser av grafene ovenfor er Nordre Land kommune «billigere» å drifte enn gjennomsnittskommunen, basert på de objektive kriteriene i utgiftsutjevningen, på områdene Grunnskole, Barnehage, Sosialtjeneste og Barnevern. For å finne ut hvorfor Nordre Land er billigere enn gjennomsnittskommunen, må man se på indeksen på de enkelte kriteriene som ligger i delkostnadsnøklene. Basert på de objektive kriteriene får da Nordre Land kommune tilført midler fra staten for å kunne tilby tjenester på likt nivå som gjennomsnittskommunen i Norge. På de tjenesteområdene der indeksen er lavere enn 1, blir Nordre Land kommune «trukket» i rammetilskuddet på grunn av at det ansees som billigere for Nordre Land enn gjennomsnittskommunen å tilby tjenester innenfor disse områdene. Det betyr at Nordre Land også bør kunne ligger lavere i KOSTRA når det gjelder ressursbruk på tjenesteyting innenfor disse områdene. Når det gjelder Pleie og omsorg, Kommunehelse, Samhandlingsreformen og Administrasjon er Nordre Land kommune en mer kostnadskrevende kommunen enn gjennomsnittskommunen. Basert på de objektive kriteriene får da Nordre Land kommune tilført mer midler fra staten for å kunne tilby disse tjenestene på likt nivå som gjennomsnittskommunen i Norge. Det betyr også at Nordre Land normalt sett skal ligge over gjennomsnittskommunen i KOSTRA på disse områdene. Faktisk ressursbruk i følge KOSTRA Modellen har også laget en grafisk fremstilling av KOSTRA-tallene som er innrapportert på området, hvor kommunens utgifter pr innbygger til det enkelte området er brukt. Kommunens sammenlignes her med landsgjennomsnittet (=0):
Når man brukte statens objektive kriterier i utgiftsutjevningen, var Nordre Land kommune relativt sett billigere enn en gjennomsnittskommune på områdene Grunnskole, Barnehage, Sosialtjeneste og Barnevern. Når man ser på hvor mye Nordre Land kommune bruker pr innbygger på disse områdene, bruker vi mer enn gjennomsnittskommunen på Grunnskole og Barnevern, mens vi bruker mindre enn gjennomsnittskommunen på Barnehage og Sosialtjeneste. Kort oppsummert betyr det at Nordre Land på Barnehage og Sosialtjeneste har utgifter per innbygger som er i tråd med utgiftsbehovet i de objektive kriteriene, mens Nordre Land på Grunnskole og Barnevern har høyere utgifter per innbygger enn det som de objektive kriteriene i utgiftsutjevningen har beregnet at man skal behøve. Årsaken her kan ligge i særlige lokale forhold eller at det er et høyt prioritert område. På områdene Pleie og omsorg, Kommunehelse, Samhandlingsreformen og Administrasjon er Nordre Land kommune en mer kostnadskrevende kommunen enn gjennomsnittskommunen. Hvis man ser på KOSTRA-tallene per innbygger på områdene, bruker Nordre Land kommune mer penger på alle disse områdene enn gjennomsnittskommunen. Dette er da i tråd med det de objektive kriteriene i utgiftsutjevningen kommer frem til. Grafene ovenfor viser også hva Nordre Land og sammenligningskommunene bruker på områder som ligger utenfor utgiftsutjevningssystemet i rammetilskuddet. Tjenester utenfor inntektssystemet er ikke-lovpålagte tjenester som Kultur, Kulturskole mm. I tillegg er enheten Teknisk drift og eiendom og Plan og næring i all hovedsak under dette området. Dette er da områder som må få midler fra andre inntekter eller via en omprioritering av midlene fra staten, som i utgangspunktet blir fordelt kommunene etter behovene innenfor andre tjenesteområder. Nordre Land kommune bruker kr 952 pr innbygger på områder utenfor inntektssystemet enn gjennomsnittskommunen. Gausdal kommune bruker mindre enn gjennomsnittskommunen, mens Nord Aurdal bruker mer enn Nordre Land.
Nordre Land kommune ligger høyt på Premieavvik. Dette har sannsynligvis en sammenheng med at Nordre Land kommune har ettårig amortisering av premieavviket, mens de fleste andre kommuner i Norge og sammenligningskommunene fordeler utgiftene på 15, 10 eller 7 år. Grafen viser også at Nordre Land ligger lavt på utgifter til renter og avdrag pr innbygger sammenlignet med gjennomsnittskommunen og sammenligningskommunene. Dette samsvarer med at Nordre Land kommune ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder lånegjeld. At Nordre Land kommer så dårlig ut på netto driftsresultat, har sammenheng med at modellen benytter KOSTRA-tall fra 2013 og da hadde Nordre Land kommune et negativt netto driftsresultat på 9,8 mill., 1,86 %. Ressursbruk korrigert for forskjeller i utgiftsbehov I KS-modellen kan man dykke enda lengre ned, og se på kommunens ressursbruk til tjenestene innenfor utgiftsutjevningen, hvor ressursbruken er korrigert for de forskjellene som fra statens side er ansett som objektive kriterier. Man vil med denne korrigeringen synliggjøre de ekstra ressursene (eller mindre bruk av ressurser sammenlignet med det staten mener kommunen skal bruke) som kommunen benytter. Grafene nedenfor viser hvor mye Nordre Land kommune bruker på de ulike tjenesteområdene når man korriger for utgiftsbehovet som er hentet fra utgiftsutjevningen. Landsgjennomsnittet er 0. I tillegg sammenlignes det med Nord-Aurdal og Gausdal: Pleie og omsorg I KOSTRA er pleie og omsorg omfattet av funksjonene:
- 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon - 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende - 261 Institusjonslokaler - 234 Aktivisering- og servicetjenester ovenfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Dette betyr at pleie og omsorg i Nordre Land omfatter vesentlig mer enn enheten Omsorg og rehabilitering. Tilrettelagte tjenester utgjør en vesentlig del av dette da de yter tjenester til hjemmeboende. Funksjonene muliggjør ikke et skille mellom hjemmesykepleie, som i all hovedsak ytes til eldre, og annen hjemmetjeneste som ytes i Tilrettelagte tjenester og Psykisk helse. For å kunne skille her må man foreta med inngående studier av IPLOS, regnskapstall mm. Funksjonen 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon brukes på tjenesten som ytes på Landmo sykehjem. Sykehjemmet er den eneste institusjonen i Nordre Land kommune. 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende er en funksjon som benyttes innenfor flere resultatenheter i Nordre Land. Psykisk helse tilbyr tjenester som faller inn under denne funksjonen. Tilrettelagte tjenester og Omsorg og rehabiliteringer er de store enhetene som tilbyr tjenester til hjemmeboende. Funksjonene muliggjør ikke en et skille mellom hjemmesykepleie, som i all hovedsak ytes til eldre, og annen hjemmetjeneste som ytes i Tilrettelagte tjenester. 261 Institusjonslokaler er Landmo sykehjem, som er den eneste institusjonen i Nordre Land. Funksjonen 234 Aktivisering- og servicetjenester ovenfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser omfatter dagtilbudet innen psykisk helse og støttekontakter, som ligger under Familie og helse. I tillegg har Tilrettelagte tjenester vesentlige tjenester innen denne funksjonen. Dagavdelingen på Landmo, samt dagtilbudet for personer med demens innen Omsorg og rehabilitering ligger på denne funksjonen. Vedsenteret på Teknisk drift og eiendom hører også hjemme på denne funksjonen. Denne hovedoversikten av områder som omfattes av Pleie og omsorg, synliggjør at det er vanskelig å sammenligne Nordre Land med andre kommuner og landet når man skal ned på det enkelte underområde for å sammenligne. De objektive kriteriene som ligger til grunn for hvor kostnadskrevende en kommune er å drive Innen Pleie og omsorg er følgende: - Innbyggere 0-66 år - Innbyggere 67-79 år - Innbyggere 80-89 år - Innbyggere 90 år og over - Dødlighetskriteriet (Andel døde beregnes en standard dødelighetsrate som benyttes på kommunens befolkning) - Andel ikke gifte over 67 år - PU 16 år og over - Sone (Reiseavstand for alle innbyggerne til sonesenteret, basert på grunnkretser) - Nabo (Reiseavstand for alle innbyggere i en grunnkrets, fra senteret i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets) - Basiskriteriet (har verdien 1 for alle kommuner)
I følge KS modellen har Nordre Land kommune en utgiftsindeks på pleie og omsorg på 1,3462, altså er Nordre Land kommune 34,62 % - poeng mer kostnadskrevende enn gjennomsnittskommunen i Norge på pleie og omsorg. Når man ser på kommunens ressursbruk korrigert for forskjellige utgiftsbehov, bruker Nordre Land kommune vesentlig mindre (kr 607 per innbygger) enn landsgjennomsnittet. Dette igjen betyr at midler som blir tildelt kommunen fra staten som staten «mener» kommunen trenger basert på de objektive kriteriene i utgiftsutjevningen, blir omprioritert til andre tjenesteområder. Nordre Land kommune har en særlig høy utgiftsbehovsindeks når det gjelder PU 16 år og over, der indeksen er 1,6028. Dette tyder på at Nordre Land har relativt sett flere PU over 16 år enn andre kommuner og at vi altså skal bruke mer penger på Pleie og omsorg enn mange andre kommer. PU 16 år og over ligger i Nordre Land i Tilrettelagte tjenester. Dette tilsier at Nordre Land kommune skal bruke mer ressurser ansvarsområdet til Tilrettelagte tjenester. Og utgiftsbehovsindeksen på personer 67-79 år og 80-89 år, ligger på nesten 1,4. For personer over 90 år er indeksen 1,1856. Når det gjelder behovet for sykehjemsplasser, ligger hovedtyngden av behov i aldersgruppen 80 år og over. At Nordre Land ligger høyt på disse indeksene, tilsier et høyere behov for sykehjemsplasser enn i gjennomsnittskommunen. Dette igjen tilsier høyere ressursbruk på området for institusjon. For å se nærmere på områdene innenfor pleie og omsorg, er ressursbruken innenfor den enkelte funksjon sett opp mot utgiftbehovsindeksen er innfallsvinkel man kan bruke i et forsøk på å kartlegge ressursbruken. Funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon kan man se på utgifter til selve pleien og til driften av bygningen. Når man ser på grafen utgjør driftsutgiftene til lokalen liten del. 1 200 000 1 000 000 800 000 600000 400000 200000 0 Korrigerte brutto driftsutgifter til drift institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter til pleie, institusjon Når man ser på utgiftsbehovsindeksen på 80-89 år og over 90 år ligger Nordre Land høyere enn Nord- Aurdal, mens en del under Gausdal. De korrigerte driftsutgiftene er i tråd med indeksene. Nordre Land ligger over landsgjennomsnittet (1,3896 og 1,1856), men har allikevel lavere utgifter enn
gjennomsnittskommunen på dette området. Basert på disse grafene, kan det virke som Nordre Land driver tilbudet innenfor institusjon billigere enn landsgjennomsnittet og utgiftsmessig på linje med sammenligningskommunene. Nordre Land kommune har kun sykehjemmet som institusjon. Andre kommune kan ha definer for eksempel avlastningsbolig og andre tilbud som en institusjon. De vil da naturlig ligge høyere på denne funksjonen enn Nordre Land. Samtidig skal da Nordre Land ligge høyere på tjenester i hjemmet, hvis sammenligningskommunene har flere institusjoner der Nordre Land har hjemmetjenester. Funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende omfatter all bistand til hjemmeboende. For å kunne se litt på fordelingen mellom hjemmetjenester til eldre og hjemmetjenester ytt innenfor Tilrettelagte tjenester eller Psykisk helse, kan man se på aldersfordelingen av mottakerne: 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 å Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. Nordre Land har vesentlig høyere andel under 66 år og 67-79 år enn sammenligningssøylene. Dette er i tråd med utgiftsbehovsindeksene. Men Nordre Land ligger veldig høyt over de andre. Nordre Land har en høy indeks på PU over 16 år sammenlignet med snittet for landet. Gausdal har en indeks på 0,8622, mens Nord-Aurdal har 1,2733. Basert på indeksen skal da Gausdal ligge langt under Nordre Land. Noe som er i tråd med søylene. Nord-Aurdal har også en lavere indeks på PU enn Nordre Land, og de ligger laver på andel mottakere enn alle andre. Psykisk helse sine tjenester er en del av hjemmetjenester. En så høy andel tjenester til personer under 66 år, kan ha noe med denne tjenestene å gjøre. Dette klarer man ikke å finne noe beregnet utgiftsbehov på i indeksen, og man må derfor gå inn i andre systemer for å kunne analysere og se på forskjeller innenfor dette området. Også når det gjelder mottakere av hjemmetjenester 67-79 år, skiller Nordre Land seg fra sammenligningssøylene ved å ligge høyt. På indeksen 67-79 år har Nordre Land 1,3563, mens Gausdal er 1,3158 og Nord-Aurdal 1,2247. Altså skal Nordre Land ligge en del over landsgjennomsnittet, mens det bør kunne være på linje med særlig Gausdal og noe over Nord- Aurdal. Søylene her er hovedsakelig i samsvar med utgiftsindeksen, med unntak av Gausdal som ligger en del lavere enn indeksen skulle tilsi.
Når det gjelder mottakere av hjemmetjenester 80 år og over, er det to utgiftsbehovsindekser som er med. Innbyggere 80-89 år har Nordre Land 1,3896, mens Nord-Aurdal har 1,2679 og Gausdal 1,4535. På innbyggere over 89 år har Nordre Land 1,1856, mens Nord-Aurdal har 1,1604 og Gausdal 1,3897. Totalt sett har Gausdal en vesentlig høyere beregnet utgiftsbehovsindeks enn Nordre Land. Nord- Aurdal har lavere enn Nordre Land igjen. På tross av lavere indeks ligger Nordre Land over Gausdal, og Nord-Aurdal ligger nok litt under Nordre Land sett i forhold til hva man kan forvente ut fra indeksen. Søylene nedenfor viser fordelingen av tjenestemottakerne etter bistandsbehovet. En bruker som er definert å ha med omfattende bistandsbehov, er brukere med utvalgte tjenestetyper i IPLOS. Dette er: 1: Praktisk bistand (hjemmehjelp) 2: Praktisk bistand/opplæring (miljøarbeidertjeneste) 3: Praktisk bistand/bpa (brukerstyrt personlig ass.) 7: Avlastning utenfor institusjon 11: Omsorgslønn 15: Hjemmesykepleie/kreftsyepleie/psyk.spl. At en mottaker har omfattende bistandsbehov, betyr en bruker som krever mer enn 35,5 timer pr uke, innenfor de ovenfor nevnte tjenestetypene. 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere med omfattende bistandsbehov Andel av brukere med noe/avgrenset bistandsbehov Nordre Land har en lavere andel brukere med omfattende bistandsbehov og en høyere andel med middels bistandsbehov, enn sammenligningssøylene. De ulike behovene som er ute i kommunen gjør det vanskelig å sammenligne seg med andre kommune for å se om man har rett nivå på tjenesten. Men det er viktig å være klar over profilen i egen kommune, og gjøre vurderinger av praksis, for å
avdekke om man vurdere flere enn andre kommuner til å ha et middels bistandsbehov, den andre kommuner vurderer å ha noe/avgrenset bistandsbehov eller omfattende behov. Oppsummert på området Pleie og omsorg, viser KOSTRA-tall og utgiftsbehovsindeks for den eldste delen av befolkningen, at Nordre Land kommune virker å driver tjenester i institusjon kostnadseffektivt. Når det gjelder hjemmetjenester yter Nordre Land hjemmetjenester til en høy andel av befolkningen, uansett aldersgruppe som sammenlignes. For gruppen under 66 år ligger Nordre Land særlig høyt, sammenlignet med både landet og sammenligningskommunen. Dette er i tråd med Nordre Land sin høye utgiftsbehovsindeks når det gjelder PU over 16 år. Nordre Land kommune har også en høyere andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 67-79 år, sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenligningskommunene. Sette er i trå med det beregnede utgiftsbehovet som ligger i kostnadsnøkelen, når det gjelder i forhold til landsgjennomsnittet og Nord-Aurdal. Nordre Land ligger nok noe høyere på tjenestemottakere enn det den beregnede utgiftsindeksen skulle tilsi. Dette kan bety at det er en noe høyere andel i denne aldresgruppen som mottar tjenester i Nordre Land enn i gjennomsnittskommune og i Nord-Aurdal. Gausdal skiller seg fra de andre på dette området. De har en indeks på 1,3158 (tett ved Nordre Land), men det er en vesentlig lavere andel som mottar hjemmetjenester der. Grunnskole I KOSTRA er Grunnskole omfattet av funksjonene: - 202 Grunnskole - 215 Skolefritidstilbud - 222 Skolelokaler - 223 Skoleskyss I Nordre Land kommune betyr det at alle skolene i kommunen ligger inn under dette området. PPT (pedagogisk-psykologisk tjenester), som i Nordre Land er organisert under Familie og helse, er en del av funksjon 202 Grunnskole. De objektive kriteriene som ligger til grunn for hvor kostnadskrevende en kommune er å drive er følgende: - Antall innbyggere 6-15 år - Sone (Reiseavstand for alle innbyggerne til sonesenteret, basert på grunnkretser). - Nabo (Reiseavstand for alle innbyggere i en grunnkrets, fra senteret i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets) - Basis (har verdien 1 for alle kommuner) - Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia
I følge KS modellen har Nordre Land kommune en utgiftsindeks på Grunnskole på 0,9841, altså er Nordre Land kommune 98,41 % sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Grunnskolen i Nordre Land er altså litt mindre kostnadskrevende enn gjennomsnittskommunen. Når man ser på ressursbruken korrigert for det utgiftsbehovet som staten mener at Nordre Land kommune har på Grunnskole basert på de objektive kriteriene, så bruker Nordre Land kommune 517 kr mer pr innbygger. Dette betyr at Nordre Land kommune bruker (antatt 6.700 innbyggere) over 3,4 mill. mer på Grunnskole enn det staten tilføre Nordre Land via de kriteriene staten mener er kostnadsdrivende innen grunnskole. På områder hvor Nordre Land kommune bruker mer midler på tjenesteytingen, kan man se på utgiftsfordelingen innenfor de ulike funksjonene som ligger innenfor området. På grunnskole inngår det fire funksjoner. Basert på 2014 tallene i KOSTRA knyttet til netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år, er det følgende fordeling mellom funksjonene: 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Skoleskyss (223) Skolelokaler (222) Skolefritidstilbud (215) Grunnskole (202) Når man skal tolke søylene for å forsøke å finne forklaringene, er det viktig å huske på at i forhold til delkostnadsnøkkelen for grunnskole, så har Nordre Land en indeks på 0,9841. Altså er kommunen ganske tett ved landsgjennomsnittet på 1 når det gjelder indeksen for utgiftsbehovet basert på de objektive kriteriene. Nord-Aurdal har en indeks som er veldig nær Nordre Land sin, mens Gausdal er marginalt høyere. Dette betyr at det å sammenligne seg med disse to kommunen og landsgjennomsnittet kan være en fornuftig innfallsvinkel, siden kommunen da i utgiftsbehov på grunnskole er såpass like. Som man ser av søylene bruker Nordre Land kommune mer på grunnskole (kr 87.637). Dette er på nivå med kommunegruppen, men det er over landsgjennomsnittet (kr 81.196) og over Nord-Aurdal (kr 75.828). Det som er spesielt med Nord-Aurdal er at de har helt minimale utgifter til Skolefritidsordning (SFO). Dette kan tyde på at Nord-Aurdal har en tilnærmet selvkost på SFO eller at kommunen ikke fører alle utgiftene sine på rett funksjon. Hvis de ikke fører alle utgifter til SFO på
korrekt funksjon, er det naturlig å anta at noe av utgiftene føres på funksjon 202 Grunnskole og at utgiftene her da i realiteten er ennå lavere enn det som vises i KOSTRA. At Nordre Land kommune bruker mer midler på selve skoledriften, er noe av forklaringen til hvorfor vi ligger over både landsgjennomsnittet og Nord-Aurdal i kostnader til Grunnskole. Når det gjelder utgifter til SFO, er Nordre Land (kr 4.714) på linje med Gausdal (kr 5.255) og Kommunegruppen (kr 5.025). Landet er lavere, med kr 4.007. Dette kan tyde på at det ikke er på SFO ikke er hovedforklaringen til at Nordre Land kommune bruker mer midler på Grunnskole enn det utgiftsbehovet skulle tilsi. Når det gjelder Skolelokaler, ligger Nordre Land noe høyt. Nordre Land kommune bruker kr 22.589 per innbygger 6-15 år, mens Nord-Aurdal bruker kr 12.819 og Gausdal kr 18.532. Snittet for landet er 16.392. Dette betyr at Nordre Land kommune har en del høyere utgifter til skolelokaler enn landsgjennomsnittet og sammenligningskommunene. Nye skolelokaler og andre tjenester som vaktmester og renhold som føres på funksjonen for skolelokaler, er noe av forklaringen til at Nordre Land kommune bruker mer penger på Grunnskolen enn det utgiftsbehovet tilsier. Den fjerde og siste funksjonen som er omhandlet at området Grunnskole er skoleskyss. Nordre Land kommune bruker kr 4.569 til skoleskyss. Dett er mer enn Gausdal (kr 4.193), kommunegruppen (kr 3.048) og landsgjennomsnittet (kr 2.044). Nord-Aurdal bruker mer til skyss enn Nordre Land, og bruker kr 6.327. Dette betyr at utgifter til skoleskyss også utgjør en del av forskjellen mellom de midlene Nordre Land bruker på Grunnskole og landsgjennomsnittet. Siden Nord-Aurdal bruker mer, trekker skoleskyss ned forskjellen mellom disse to kommunene. Hensyntatt utgiftsindeksen, skulle Nordre Land vært litt billigere enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Men Nordre Land ligger over. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, er det noe merutgifter til selve grunnskoleopplæringen, det er merutgifter til skolelokaler og det er noe merutgifter til skoleskyss. Når det gjelder SFO er det små forskjeller. Barnehage I KOSTRA er Barnehage omfattet av funksjonene: - 201 Førskole - 211 Styrket tilbud til førskolebarn - 221 Førskolelokaler og skyss I Nordre Land kommune betyr det at alle barnehagene i kommunen ligger inn under dette området. PPT (pedagogisk-psykologisk tjenester) som ytes til barn i barnehagen, som i Nordre Land er organisert under Familie og helse, er en del av funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn. De objektive kriteriene som ligger til grunn for hvor kostnadskrevende en kommune er å drive er følgende: - Barn 3 5 år
- Barn 1 2 år uten kontantstøtte - Utdanningsnivå (innbyggere 16 år og over med universitets- og høgskoleutdanning). I følge KS-modellen har Nordre Land kommune en utgiftsindeks på barnehage på 0,771, altså er Nordre Land en ca. 77 % så dyr kommune å drive på barnehageområdet som gjennomsnittskommunen. Dette er i tråd med KOSTRA-tallene på barnehage som modellen viser. Når man korrigerer KOSTRA-tallene på ressursbruk pr innbygger for det utgiftsbehovet som faktisk ligger bak, ligger Nordre Land kommune under landsgjennomsnittet. Ut fra disse tallene betyr det at Nordre Land kommune driver en billigere barnehagesektor enn gjennomsnittskommunen i Norge. I KS-modellen er det kr 204 pr innbygger, og antatt 6.700 innbyggere utgjør dette over kr 1,3 mill. Sosialtjeneste I KOSTRA er Sosialtjeneste omfattet av funksjonene: - 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid - 243 Tilbud til personer med rusproblemer - 281 Økonomisk sosialhjelp I Nordre Land kommune brukes disse funksjonen av flere enheter enn Sosialtjenesten, den kommunale delen av NAV. Funksjon 242 brukes hovedsakelig av NAV, men Læringssenteret bruker også funksjonen knyttet til flyktningkonsulent, koordinering av flyktningebosetting og integrering. I 2014 var netto som ble ført på denne funksjonen på Læringssenteret en liten netto inntekt som følge av diverse refusjoner. Funksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer ble ikke benyttet av NAV i 2014, men psykisk helsearbeid benytter denne funksjonen på prosjektet «Et bedre liv». Funksjonen 2810 Økonomisk sosialhjelp benyttes kun av NAV i Nordre Land. De objektive kriteriene som ligger til grunn for hvor kostnadskrevende en kommune er å drive er følgende: - Innbyggere 16-66 år - Flyktninger uten integreringstilskudd - Urbanitetskriteriet (folketallet 1/1 opphøyd i 1,2) - Uføre - Opphoping (består av kriteriene for skilte og separerte, arbeidsledige, personer med lav inntekt og innbyggertall per 1. januar). I følge utgiftsindeksen i rammetilskuddet er Nordre Land kommune 76,94 % så kostnadskrevende på Sosialhjelpssiden, sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette støttes opp av KOSTRA-tallene i KS-modellen, der Nordre Land bruker vesentlig mindre midler på Sosialtjenesten enn både landsgjennomsnittet og Nord-Aurdal, og noe lavere enn Gausdal. Når man ser dette opp mot utgiftsindeksen, stemmer dette godt med at vi ligger på 0,7694 i forhold til landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal har en indeks på linje med Nordre Land, men på tross av det bruker Nordre Land langt
mindre på sosialtjeneste pr innbygger enn Nord-Aurdal. Gausdal har en indeks på 0,6426, men bruker mer på Sosialtjeneste enn Nordre Land i følge KOSTRA-tallene. Når man ser på kommunenes ressursbruk korrigert for forskjellene i utgiftsbehovet, bruker Nordre Land kommune bruker langt mindre pr innbygger enn det utgiftsbehovet skulle tilsi, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nordre Land kommune bruker over kr 1.200 mindre enn landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal, som hadde lavere utgiftsindeks enn Nordre Land, bruker mer (kr 323) pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Gausdal bruker marginalt mindre enn landsgjennomsnittet. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 281 Økonomisk sosialhjelp 243 Tilbud til personer med rusproblemer 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Med tanke på at Nordre Land kommune har en indeks som er laver enn landsgjennsomsnittet, skal kommunen relativt sett bruke mindre penger på Sosialtjenesten enn landsgjennomsnittet. Nordre Land har også en indeks som er veldig lik Nord-Aurdal, og KOSTRA-tallene kan da sammenlignes ganske greit. Med tanke på en indeks på 0,7694 skal Nordre Land ligge en del under landsgjennomsnittet på Sosialhjelp. Og det gjør Nordre Land. Men som man ser av søylene ovenfor, så ligger vi langt over landsgjennomsnittet på funksjon 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Dette er da knyttet til den daglige driften av NAV-kontoret. Der ligger vi også langt over Nord-Aurdal. Det som gjør at Nordre Land ligger så lavt på Sosialtjeneste er særlig 243 Tilbud til personer med rusproblemer. Der ligger snittet for landet langt over både Nordre Land og Nord-Aurdal. Disse to kommunene er ganske like der. Siden Nordre Land ligger så vidt høyt på 242 og så lavt på 243, kan man spørre seg om kommunen virkelig bruker så lite ressurser på tilbud til personer med rusproblemer, eller om noe av utgiftene som føres på 242 skulle vært ført på 243. Der Nordre Land skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet og Nord-Aurdal, er på 281 Økonomisk sosialhjelp. Der ligger Nordre Land til og med lavere enn Gausdal, som jo hadde en indeks på 0,6426, altså vesentlig lavere enn Nordre Land sin. Det er i utgangspunktet naturlig å tenke at det er bra med så lave sosialhjelpsutbetalinger som mulig, men siden forskjellene er så store må en se på funksjonsbruken på området.
Kommunehelse I KOSTRA er Kommunehelse omfattet av funksjonene: - 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste - 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial - 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering I Nordre Land kommune brukes disse funksjonene av hovedsakelig av enheten Familie og helse. Funksjonen 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste brukes av Helsestasjonen og Jordmortjenesten. Når det gjelder denne funksjonen, er det et spesielt forhold i Nordre Land. Nordre Land kommune sine utgifter til Hov Nordre utgiftsføres på denne funksjonen. Funksjon 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial er utgifter til Krisesenter, Kommunepsykolog, Fysak-arbeidet og Miljørettet helsevern der betaling til Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn ligger. Funksjon 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering har de største utgiftene innenfor kommunehelse i Nordre Land. Der ligger lege med betalinger til Dokka og Torpa legestasjon, Fysio- og ergoterapi og ambulerende vaktmestere. De objektive kriteriene som ligger til grunn for hvor kostnadskrevende en kommune er å drive er følgende: - Innbyggere 0-22 år - Innbyggere over 22 år - Dødlighetskriteriet (Andel døde beregnes en standard dødelighetsrate som benyttes på kommunens befolkning) - Sone (Reiseavstand for alle innbyggerne til sonesenteret, basert på grunnkretser). - Nabo (Reiseavstand for alle innbyggere i en grunnkrets, fra senteret i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets) - Basis (har verdien 1 for alle kommuner) I følge utgifsindeksen har Nordre Land kommune et utgiftsbehov knyttet til Kommunehelse på 1,1569, altså er kommunen 15,69 % -poeng med utgiftstung enn en gjennomsnittskommune på dette området. Dette støttes opp av KOSTRA-tallene, der Nordre Land bruker kr 716 mer per innbygger til Kommunehelse, sammenlignet med gjennomsnittskommunen. Altså er det en sammenheng mellom høy ressursbruk til Kommunehelse, og det utgiftsbehovet som er i befolkningen. Gausdal har lavere (1,1247) utgiftsindeks enn Nordre Land, men i følge KOSTRA-tallene bruker de mer (kr 1.114) per innbygger til Kommunehelse. Når man ser på ressursbruken korrigert for utgiftsbehovet, bruker Nordre Land kommune mer (kr 371 per innbygger) på Kommunehelse. Det gjør også begge sammenligningskommunene. For å se på hvilke områder innenfor Kommunehelse som ligger over landsgjennomsnittet, må man se på ressursbruken innenfor den enkelte funksjon. Ressursbruken per funksjon er oppgitt i KOSTRA som netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (funksjon 232) pr
innbygger 0-5 år og 0-20 år. For funksjonen 233 Forebyggende arbeid, helse og 241 Diagnose, behandling og rehabilitering er det netto driftsutgifter pr innbygger. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 241 Diagnose, behandling, re- /habilitering 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 232 Forebygging, skoleog helsestasjonstjeneste Utgiftsindeksen på Kommunehelse er 1,1569, altså er Nordre Land kommune være en mer utgiftstung kommune enn landsgjennomsnittet. Og det viser stolpediagrammet ovenfor at Nordre Land er. Nordre Land ligger over ressursbruken per innbygger for landsgjennomsnittet på alle tre områdene som omhandles. Særlig er det på området 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering som vesentlig forskjellig mellom Nordre Land og landet. Når man ser på sammenligningskommunene, har både Nord-Aurdal og Gausdal en noe lavere utgiftindeks enn Nordre Land, henholdsvis 1,1003 og 1,1247. Når man ser på ressursbruken, skiller Gausdal seg ut. De har en mye høyere ressursbruk på området enn indeksen skulle tilsi, og som man ser av søylene ovenfor er det særlig funksjon 241 som er veldig høy. Nord-Aurdal er mer sammenlignbare med Nordre Land. De skal ligge litt under på ressursbruk, indeksen tatt i betraktning. Nord-Aurdal ligger særlig under Nordre Land på funksjon 232, ellers er kommunene på linje med hverandre. Med tanke på at utgiftene til Hov Nordre føres på denne funksjonen, kan det være en av forklaringene til forskjellen mellom Nordre Land, landsgjennomsnittet og Nord-Aurdal på denne funksjonen. Barnevern I KOSTRA er Barnevern omfattet av funksjonene: - 244 Barnevernstjeneste - 251 Barnevernstiltak ikke plassert av barnevernet - 252 Barnevernstiltak plassert av barnevernet Selv om barnevern i KOSTRA sammenheng er omfattet av tre funksjoner, er alle tre funksjonen spesifikt rettet mot Barnevern og benyttes kun av Barnevernstjenesten i enheten Familie og helse i Nordre Land kommune.
Nordre Land kommune har bofellesskapet for enslig mindreårige flyktninger på Fagertun. Utgifter og inntekter knyttet til denne tjenesten, føres på funksjon 258 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. Utgifter som barnevern dekker til guttene, for eksempel husleie, kommunal egenandel osv. føres på funksjon 252. Dette vil kunne føre til at ressursbruken på denne funksjonen vil være noe høyere enn kommuner uten tilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Den kommunale egenandelen til barnevern blir refundert fra Læringssenteret som mottar integreringstilskuddet knyttet til de enslig mindreårige. I 2014 ble denne refusjonen inntektsført på barnevern på funksjon 244. Dette vil medføre at nettoen på denne funksjonen blir kunstig lav, mens 252 blir høyere enn det som er korrekt. De objektive kriteriene som ligger til grunn for hvor kostnadskrevende en kommune er å drive når det gjelder Barnevern er følgende: - Innbyggere 0 22 år - Barn 0 15 år med enslig forsørger - Lavinntekt Utgiftsindeksen på Barnevern er 0,8705, altså sier de objektive kriteriene at Nordre Land kommune er mindre kostnadskrevende i forhold til Barnevern enn gjennomsnittskommunen. Nordre Land kommune er 87,05 % så utgiftskrevende. Sammenligningskommunene har Nord-Aurdal en indeks på 0,8851 og Gausdal 0,8441. Dette betyr at disse tre kommunen er relativt sammenlignbare når man ser på utgiftsbehovet i kommunene. Når man ser på KOSTRA-tallene for Barnevern, ligger Nordre Land kr 716 pr innbygger over gjennomsnittskommunen, på tross av at Nordre Land har en indeks som tilsier at behovet i Nordre Land er lavere enn landsgjennomsnittet. Også når man sammenligner de tre kommunen, skiller Nordre Land seg fra de to andre. Nordre Land bruker vesentlig mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet, mens både Nord-Aurdal og Gausdal ligger under landsgjennomsnittet på ressursbruk i Barnevernet. Dette til tross for at utgiftsbehovet i disse tre kommunen var noen lunde likt. Korrigert for utgiftsbehovet bruker Nordre Land kommune kr 955 mer pr innbygger til Barnevern enn det gjennomsnittskommunen bruker. Nord-Aurdal bruker marginalt mer enn utgiftsbehovet tilsier, mens Gausdal ligger litt mer over, kr 150 pr innbygger. For å finne ut hvor Nordre Land skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet og de to sammenligningskommunene, må man se på ressursbruken fordelt på funksjonene. Søylediagrammet nedenfor viser de ulike kommunenes fordeling av utgiftene på de tre funksjonene i Barnevern:
120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 Andel av netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) Andel av netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Andel av netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) 0,00 Nordre Land har en mindre andel av netto driftsutgifter til saksbehandling, sammenlignet med alle sammenligningssøylene. Nordre Land har også vesentlig høyere andel på funksjon 251, mens andelen på funksjon 252 er mindre enn alle utenom Gausdal. Det som kan være med på å forstyrre bildet når det gjelder bruken innenfor de ulike funksjonene, er inntektsføringen av egenandelen for EMA på funksjon 244. Nettoforbruket på denne funksjonen blir da kunstig lavt, noe som medfører at andelene på de andre funksjonene blir større. Det finnes andre tall i KOSTRA som kan benyttes til å kunne gi en mulig forklaring på hvilke områder innen barnevern som tar mest ressurser i Nordre Land, sammenlignet med Nord-Aurdal og Gausdal som jo er noen lunde sammenlignbare i forhold til utgiftsindeksen. Når det gjelder funksjon 244 som omhandler saksbehandlingen, er utgiftene per barn med tiltak eller undersøkelse som følger:
70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Landet u/oslo Nordre Land kommune har lave brutto driftsutgifter per barn knyttet til saksbehandlingen, sammenlignet med de andre søylene. På dette området er det grunn til å anta en mulig forskjellig føring på funksjoner kommuner i mellom. Det kan være noe av forklaringen til forskjellen. Inntektsføringen knyttet til Fagertun på denne funksjonen, slår ikke inn på denne sammenligningen side det her kun er utgiftssiden. At Nordre Land ligger lavt kan også skyldes at barnevern har mindre bemanning i Nordre Land enn andre kommuner. I KOSTRA er det en indikator som heter «Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk». Der ligger Nordre Land på 19,2 barn per årsverk, mens landsgjennomsnittet er 16,4 barn per årsverk. Til sammenligning har Gausdal 18,1 årsverk og Nord-Aurdal 19,1. Nordre Land ligger med altså høyest på antatt barn per årsverk. Nordre Land ligger også høyest på stillinger med Fagutdanning. Videre for å forsøke å finne en forklaring i KOSTRA på hvorfor Nordre Land ligger høyt på ressursbruk i barnevern, må en se på barn som er under tiltak i barnevernet:
10,00 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Landet u/oslo I Nordre Land kommune er andelen barn som har barnevernstiltak vesentlig høyere enn i sammenligningskommunene og på landsgjennomsnittet. Dette til tross for at Nordre Land kommune har lavere utgiftsindeks på området enn landsgjennomsnittet og derfor antas å ha et lavere behov enn landsgjennomsnittet. Sammenligningskommunene har tilnærmes sammen utgiftsindeks som Nordre Land, men andelen barn som får tiltak er nesten halvparten av det Nordre Land har. I KOSTRA skilles det mellom barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) og barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252). Stolpediagrammene nedenfor sammenligner andel barn som ikke er plassert av barnevernet og brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet: 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Andel barn som ikke er plassert med tiltak (funksjon 251) ift. ant innb.0-17 år 0,00 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Landet u/oslo Søylene viser at Nordre Land kommune har en vesentlig høyere andel barn som ikke er plassert av barnevernet enn landsgjennomsnittet og de to sammenligningskommunene.
Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Landet u/oslo Nordre Land kommune har vesentlig høyere brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet, sammenlignet med både landsgjennomsnittet og sammenligningskommunene. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og Gausdal kommunen, har Nordre Land dobbelt så høye utgifter per barn. Når det gjelder barn som ikke er plassert av barnevernet, har Nordre Land kommune en vesentlig høyere andel barn på dette tiltaksområdet. Samtidig har Nordre Land også vesentlig høyere utgifter per barn enn de det er sammenlignet med. Det er derfor naturlig å anta at det er på området barn som ikke er plassert av barnevernet at Nordre Land har mye av utgiftene som gjør at kommunen bruker vesentlig mer til Barnevern enn det utgiftsindeksen skulle tilsi og vesentlig mer enn sammenligningskommunene. Når man ser på området barn som er plassert med tiltak (funksjon 252), viser grafene nedenfor andel barn og brutto driftsutgifter per barn innenfor dette tiltaksområdet: Andel barn som er plassert med tiltak (funksjon 252) ift. ant innb. 0-17 år 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Landet u/oslo
Nordre Land kommune ligger vesentlig over sammenligningssøylene når det gjelder andelen barn som er plassert av barnevernet. Over dobbelt så stor andel av barn i alderen 0-17 år er plassert med tiltak fra barnevernet i Nordre Land, enn både i Nord-Aurdal, Gausdal og snittet for landet. Dette er det sammen som man så under andelen barn som ikke var plassert av barnevernet. Der var forskjellen mellom Nordre Land og sammenligningssøylene, noe mindre enn på barn som var plassert på tiltak. 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Landet u/oslo Når man ser på brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet, er dette vesentlig lavere i Nordre Land enn i sammenligningssøylene. I Nordre Land er brutto driftsutgifter per barn som er plassert kr 196.894,-, mens de det sammenlignes med ligger noe over kr 300.000,- i brutto driftsutgifter per plassert barn. Nordre Land har en vesentlig høyere andel barn enn de det sammenlignes med. Dette gjør at det er flere barn på dele utgiftene som er ført på funksjon 252 på. Dette kan være en av forklaringen til at Nordre Land ligger såpass lavt på disse utgiftene. Når det gjelder barn plassert av barnevernet vil den høye andelen sammenlignet med både Nord- Aurdal, Gausdal og gjennomsnittet for landet, sannsynligvis bidra til at Nordre Land ligger høyt på ressursbruk til Barnevern. Til tross for at utgiftene per barn på området er lavere enn sammenligningssøylene. Kommunal medfinansiering Siden denne modellen er basert på KOSTRA-tallene for 2013, er kommunal medfinansiering med som en faktor inn i utgiftsutjevningen. Fra 2015 er den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten fjernet, og det er kun betaling for overliggerdøgn som ligger igjen i kommunene. Rådmannen velger derfor å bruke tid på å analysere dette området videre.