18. SEPTEMBER 2018 HØRINGSKONFERANSE KAPITALTILGANGSUTVALGET NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID
NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID PROGRAM N o r g e s H a n d e l s h ø y s k o l e, B e r g e n 1000-1015 Velkommen ved rektor Øystein Thøgersen, Norges Handelshøyskole Introduksjon ved Aksel Mjøs, førsteamanuensis NHH og leder av Kapitaltilgangsutvalget 1015-1030 Innledning ved næringsminister Torbjørn Røe Isaksen 1030-1115 Finansielle reguleringer 1115-1200 Risikokapital til vekstselskaper 1200-1300 Lunsj enkel mat & mingling 1300-1320 EU s nye initiativ for kapital til markedsutvidende høyrisikoinnovasjoner - Horizon Europe 1320-1405 Langsiktig forvaltning av pensjonskapital 1405-1450 Skattemessige virkemidler som påvirker kapitaltilgangen 1450-1500 Oppsummering ved statssekretær Magnus Thue
N o r g e s H a n d e l s h ø y s k o l e, B e r g e n 18. September 2018 Sesjon 2 NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID 1115-1200 Risikokapital til vekstselskaper: - SINTEF, et av Europas største forskningsinstitutt: Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv - Abelia, kunnskaps- og teknologibedrifter: Seniorrådgiver Daniel Ras Vidal - Investinor, statens direkteinvesteringsselskap: Adm.dir. Haakon H. Jensen - Argentum, statens fondsinvesteringsselskap: Adm.dir. Joachim Høegh-Krohn
KAPITALTILGANG OG KUNNSKAP SOM BASIS FOR NYE BEDRIFTER Høring, kapitaltilgangsutvalget Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef SINTEF Bergen, 18.september 2018
Et av de største, uavhengige forskningsinstituttene i Europa 2000 Ansatte 75 Nasjonaliteter 4000 Kunder 3,1 MRD NOK Omsetning 450 MILL NOK Internasjonalt salg
Stort "Deep Tech" potensiale i Europa "Deep Tech" er også norsk fortrinn. God tilgang på teknologi fra sterke forskningsmiljøer, som kan kommersialiseres.
Teknologibedrifter med utspring fra SINTEF 73 Bedrifter 1505 Ansatte 3,9 MRD Driftsinntekter 172 MILL Resultat 60 i Trøndelag Tall fra 2016. Kilde: Impello-analysen (2017)
Gode resultater 5 Zivid vant Forskningsrådets innovasjonspris i 2018
Våre såkornfond 500 millioner 100 millioner 209 millioner MP Pensjon 100 millioner 110 millioner 2002 2014 2018 6
SINTEF Venture SINTEF TTO SINTEFs posisjon i økosystem for nyskaping Samfunnsøkonomisk gevinst Bedriftsøkonomisk gevinst Utdanning F&U Pre-såkorn IPR foredling Varierende industristrukturer Industri Såkorn Venture Private Equity Krevende tidligfase - Lite kapital - Høy risiko - Få aktører Mer etablert fase - Trenger "råstoff"
Forny er viktig og bør styrkes Forskningsrådets FORNY-ordning er svært viktig og bør styrkes Verifisering og klargjøring av teknologier før selskapsdannelse Bidrar til å bringe Deep Tech fra råvare til ferdigvare Kraftig underfinansiert i forhold til potensialet
Etterlyst: Kompetent kapital Mjøs-utvalget: Riktig diagnose, for svak medisin. Bekrefter stor mangel på kompetent kapital i såkorn- og venturefase. Statlig fond-i-fond er riktig, men 1 mrd er alt for puslete! Sverige: SEK 5,2 mrd (Saminvest AB) Finland: Fond har investert 9,3 mrd NOK i perioden 1995-2016 Investinor bør styrkes, men ikke med fond-i-mandat Norske konkurransefortrinn som må utnyttes: Stort tilfang på FoU-resultater og teknologi som kan kommersialiseres. Deep Tech! Stor statlig kapitalbase
Teknologi for et bedre samfunn
N o r g e s H a n d e l s h ø y s k o l e, B e r g e n 18. September 2018 Sesjon 2 NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID 1115-1200 Risikokapital til vekstselskaper: - SINTEF, et av Europas største forskningsinstitutt: Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv - Abelia, kunnskaps- og teknologibedrifter: Seniorrådgiver Daniel Ras Vidal - Investinor, statens direkteinvesteringsselskap: Adm.dir. Haakon H Jensen - Argentum, statens fondsinvesteringsselskap: Adm.dir. Joachim Høegh-Krohn
Høringskonferanse NHH 18/9-2018 1
Investinor er Norges største og mest aktive venture- og ekspansjonsfond Over NOK 8 mrd investert i våre runder siden start, i mer enn 70 selskaper 2 salg og 2 børsnoteringer siste 18 mnd 4,2MRD under forvaltning, 55 selskaper i porteføljen 50+ transaksjoner per år, samlet 1 mrd+/ år (ca 1/3 fra Investinor) Kostnader på ~2% av bokført verdi av investeringer, ~1% av kapital under forvaltning 2
Investinor fokuserer dagens innlegg rundt avgitt høringssvar I praksis tre forslag vedrørende Investinor: Videreføring av dagens mandat Nytt fond-i-fond-mandat Overføring av såkornforvaltningen fra Innovasjon Norge 4
Utgangspunkt: Stabile rammebetingelser over tid er viktig for Investinor Investinor er en sentral aktør i venturemarkedet i Norge og kontinuitet er viktig Står for 30-49 % av den registrerte VC-kapitalen investert i Norge over tid Kan følge selskaper inn i ekspansjonsfasen hvor børs, PE og industri kan ta over Henter internasjonale fond til Norge Er en viktig partner til såkornfondene 5
Dersom man trekker ut NOK 1 mrd av dagens kapital risikerer man stans i nyinvesteringer Med dagens allokering til oppfølgingsinvesteringer vil en overflytting av NOK 1 Mrd stanse nye investeringer 6
Nytt fond-i-fond mandat; Krevende oppgave, men flere VC-aktører vil være positivt Det er riktig at det ikke er kapitaltilgangen i seg selv som er 7 utfordringen, men det er en utfordring med for få institusjonelle forvaltere i det norske venturemarkedet Investinor utelukker ikke at en proaktiv holdning til å bygge opp forvaltersiden og å trekke inn internasjonale VC-aktører kan gi resultater Samtidig støtter Investinor at økosystemet på bredere front må styrkes over tid Initiativet bør, dersom det skal realiseres, komme med frisk kapital samt realistiske forventninger til risiko/ avkastningsprofil
Såkornforvaltning; Eventuelle endringer bør ledsages av langsiktige rammevilkår Såkornforvaltningen kan videreføres av Investinor, men bør komme med avklarte kapitalrammer og overveide forventninger til risiko/ avkastning Kapitalprogram bør fastlegges for de neste fem til ti årene En flytting innebærer transaksjonskostnader, ved flytting bør derfor såkornforvaltningen være et satsingsområde på lang sikt Unngå sammenblanding mellom kommersielt venturefokusert fond-i-fond og et risikoavlastet såkorninstrument 8
www.investinor.no Investinor Meld deg på våre nyhetsbrev på vår nettside. 9
Kapitaltilgang Joachim Høegh-Krohn - administrerende direktør September 2018
Dette er Argentum Investerer i private equity-fond i Norge og Nord-Europa Statlig investeringsselskap 118 fond 688 porteføljeselskap 23 ansatte Bergen & Oslo 13,4 15,3% Investerer i ventureog buyout-fond Investerer i Norden, Nord-Europa og globale energifond Investerer på vegne av staten og for private investorer Milliarder kroner i kommittert kapital 1 Gjennomsnittlig årlig avkastning siden 2002 2 1 per Q2 2018 for alle Argentums Asset Management sine programmer 2 per Q2 2018 net IRR fra fondene 2
Venturekapitalmarkedet Diagnosen må være riktig
Er det færre aktører og mindre kapitaltilgang i Norge? Like mange ventureaktører og like mye kapital i Norge og Sverige I perioden 2007-2017 har norske fond hentet inn mer (3,4 mrd eur) enn svenske fond (2,8 mrd eur), til tross for at det svenske markedet er større 3000 Kapitalinnhenting i Norge og Sverige 2007-2017 fordelt på fondstype Aktive profesjonelle ventureaktører (forvaltere) i Norge og Sverige som har hentet kapital de siste fem årene (2013-2017): 2500 2537 Millioner euro 2000 1500 1000 1804 885 500 0 505 203 147 105 0 27 48 Profesjonell Statlig Såkorn Ikke aktive Andre Norge Sverige Kilde: Argentums markedsstatistikk 4
Kapitalinnhenting (fundraising) i tidligfase 2007-2017 Norge og Sverige har dominert kapitalinnhentingen Er det færre aktører og mindre kapitaltilgang i Norge? Kapitalinnhenting i Norden, 2007-2017 Danmark Finland 14% 15% 38% Norge Total kapitalinnhenting i perioden 2007-2017 har vært dominert av Norge og Sverige, som står for over 70 % av kapitalinnhentingen i perioden. Norske forvaltningsmiljøer har hentet inn mest kapital i perioden, med 38 % av den totale kapitalen. Sverige 32% Kilde: Argentums markedsstatistikk 5
Milliarder kroner NOU 2018:5 : Selskapers tilgang på kapital Er det vanskeligere for mindre bedrifter? Egenkapitalrapporten finner ikke grunnlag for at vesentlige grupper av foretak eller regioner har mindre tilgang på ny egenkapital enn andre Aksjeemisjoner i Norge utenfor børs for bedrifter i ulike størrelseskategorier målt ved antall ansatte, 2015 30-25 - 8 20-2 15-4 1 10-4 5-6 0 Kilde: NOU 2018:5 Figur 4.2, Egenkapitalrapporten Menon Economics 0 ansatte 1-10 ansatte 11-50 ansatte 51-100 ansatte 101-250 ansatte Mer enn 250 ansatte Totalt 6
NOU 2018:5 : Høy andel vekstbedrifter Høy andel vekstbedrifter tyder ikke på kapitalmangel Andelen foretak med vekst i sysselsetting på mer enn 10 prosent er høy i Norge, sammenliknet med andre land Unge vekstforetak i utvalgte OECD-land. Andel unge foretak med vekst i antall sysselsatte over henholdsvis 10 og 20 prosent 16% 14% 12% Mange av disse bedriftene kommer i næringer som private equity er mindre tilstede i. Bare ca 5-10 % av kapitalen i emisjoner kommer fra ptivate equity. 10% 8% 6% 4% 2% 0% Vekst over 10 % Vekst over 20 % Kilde: NOU 2018:5 Figur 7.5, Entrepreneurship at a Glance 2017 OECD 7
Mye kapital og lite investeringer Hvis problemet ikke er kapital, hva er det da? Hvorfor er det slik? 0,06% 0,05% Irland Sverige Finland 0,04% Sveits Investeringer Årlige investeringer i prosent av BNP, 2012-2016 0,03% 0,02% Tyskland Danmark Portugal UK Frankrike Nederland Norge 0,01% 0,00% 0,25% 0,30% 0,35% 0,40% 0,45% 0,50% 0,55% 0,60% 0,65% 0,70% 0,75% Kapitaltilgang Fundraising 2006 2016, prosent av BNP Kilder: Invest Europe, Vækstfonden, NOU 2018:5 8
Markedssvikt eller prosjekttilgang?
NOU 2018:5 : Avkastningsutfordringer i tidligfase Er lav avkastning indikasjon på markedssvikt? Avkastningen innen venture er historisk i Europa lavere enn for fond som investerer i selskaper i senere fase Det er stor variasjon mellom avkastningen i de enkelte fondene, likevel viser gjennomsnittstallene at såkorn- og tidligfasefond har den laveste avkastningen sammenliknet med andre fondstyper Invest Europe finner at avkastningen for såkornog tidligfasefond er om lag 2,5 prosentpoeng lavere per år enn for investeringer i senere fase og knapt to prosentpoeng lavere enn for all venture-investering 12% 10% 8% 6% 4% 2% Årlig avkasting for ulike europeiske fond, 2002-2017 0% Large Cap Small/Medium Cap Venture Kilde: NOU 2018: 5 Figur 7.13, FactSet, Pevara 10
NOU 2018:5 : Venture-fond sin andel av investeringer i utlandet Hvorfor investeres det så lite i Norge? De norske venture-aktørene som forvalter investeringer utenfor Norge, investerer en andel som er på linje med hoveddelen av andre land. Men norske fond investerer mer ute enn f.eks. svenske fond Europeiske venture-fond sine investeringer i andre land enn fondets hjemland, i prosent av samlede investeringer fra venture-fond 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mye av det norske fond investerer ute, går til Sverige 2013-2015 2014-2016 Kilde: NOU 2018:5 Figur 7.11, Invest Europe 11
Sverige har langt flere bedrifter i aktuelle sektorer enn Norge ¾ av de mest aktuelle investeringsobjektene i Norge og Sverige samlet, ligger i Sverige Hvorfor investeres det så lite i Norge? VC investeres i hovedsak i IKT, life sciences og energi Kilde: SSB 12
Norge må bli mer attraktiv! Norske oppstartsselskaper vinner ikke frem i konkurransen om investorenes midler Bosted for arbeidstakere som har flyttet til utlandet for å arbeide innen teknologi 0 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Storbritannia Tyskland Det er færre IT-selskaper og life scienceselskaper i Norge, og det er her venture investeres Frankrike Spania Irland Nederland Sverige Bosted for europeiske arbeidstakere Bosted for ikke-europeiske arbeidstakere Utvalget peker på mulige forklaringer i næringsstrukturen: Vesentlig færre teknologibedrifter Lav prosjektkvalitet Lav forventet avkastning Sveits Italia Kilde: Atomico & Slush: The State of European Tech 2017 13
Venture investerer der det skjer IKT- og life science-bransjene er over dobbelt så store i Sverige som i Norge, og også venture-investeringene i disse bransjene er over dobbelt så store i Sverige Investert beløp fordelt på sektor: Norge som en andel av Sverige, 2007-2015 250% 225% 200% 150% 167% Totalt sett utgjør norske investeringer i underkant av 50 % av de svenske investeringene i perioden 100% 50% 0% 65% 52% 49% 49% 45% 39% 37% 34% 27% 16% 4% Energisektoren dominerer i Norge, der investert beløp er 225 % høyere enn i Sverige High-tech og life sciences ligger på hhv 45 % og 16 % av nivået i Sverige Kilde: Invest Europe 14
Millioner euro Reduserte investeringer i olje- og energi er med på å forklare nedgangen i ventureinvesteringer i Norge Olje- og energisektoren har tradisjonelt utgjort en betydelig del av venture-markedet i Norge. I 2008 gikk 40 prosent av investert kapital til denne sektoren Ventureinvesteringer innen olje- og energisektoren i Norge, 2008-2016 70 60 50 40 30 20 69 52 70 60 36 24 27 16 24 Det er et klart skille mellom investert beløp i olje- og energisektoren før og etter 2012 Mellom 2008 og 2011 ble det i gjennomsnitt investert EUR 63 millioner i olje- og energisektoren årlig I perioden 2012-2016 sank investeringene til EUR 24 millioner i gjennomsnittlige årlige investeringer 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Invest Europe Yearbook 2016 15
Hvordan øke investeringsnivået? Utvalgets forslag til styrking av venture: Styrke insentivene for ansatte i forskningsmiljøer Styrket satsing på teknologi, realfag og entreprenørskapskompetanse Opprette et nytt fond-i-fond for venture Gi såkornfondene nasjonale og fleksible mandat og flytte forvaltningen Utvikle ordningen for opsjonsvennlig gründerbeskatning videre Stimulere institusjonelle investorer til å investere i investeringsfond Argentum foreslår også: Aktiv bruk av utviklingskontrakter og offentlige innkjøp Bedre insentiver for å stimulere privat risikokapital Gjennomgang av kapitalforvaltningsreglene Redusere oppstartsbarrierene for nye fond 16