LUK i Vestfold En avslutning eller begynnelsen på noe nytt? Hotell Klubben, 17. desember 2014
1. Hva gjør lokalsamfunn attraktive? 2. Evaluering nasjonalt 3. Veien videre
Kommunereformen
Hvorfor bor det mennesker noen steder de fleste steder i Norge, ikke? Hvorfor er bedrifter og arbeidsplasser plassert der de er? Hvorfor kommer det besøkende til noen destinasjoner, andre steder ikke? HVORFOR VOKSER NOEN STEDER? FLAKS OG/ELLER STRUKTURELLE FORDELER? ATTRAKTIVITET!
Steven Hawkin: A model is a good model if: 1. It s elegant 2. Contains few arbitrary or adjustable elements 3. Agrees with and explains all existing observations 4. Makes detailed predictions about future 5. Is useful when it comes to operative strategy
Et overordnet prinsipp. Folk skaper steder! - Arbeidsfolk og produksjon i fabrikkene og kontorene - Kunder i butikkene - Barn i barnehagen, unger på skolen - Medlemmer i musikkorkesterne, speidere i speider n - Folk på fysiske sosiale møteplasser - Politikere i kommunestyret - Publikum på kulturarrangementer - Puls i hverdagen - Penger i kommuneregnskapet Næringslivets verdiskaping
«Arbetet har resulterat i en modell som triumferar med att kunna sätta siffror på attraktionskraftens tre beståndsdelar. Den fungerar som en karta och kan ge riktning i arbetet».
Hva skaper attraktive steder? Bo Vekst og utvikling Bedrifter Besøk 19.12.2014 9
En trefoldig Strukturelle attraktivitet skaper steder H Bostedsattraktivitet Vekst H Arbeidsplassvekst H 10
Vestfold fylkeskommune skal: Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken bak et stedets utvikling Etablere og finansiere nettverksgrupper for samhandling og utvikling av stadutvikling, identitetsbygging og bulyst. Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Invitere fleire kommunar til å delta i LUK med prosjekt Flytting Fødselsbalanse Gi koordinert bistand til kommunale prosjekt frå aktuelle fagmiljø i fylkeskommunen. Initiere og arrangere etterspurte kompetansetiltak for breiare deltakargrupper. Vere samarbeidspartnarar og diskusjonspartnarar for lokale prosjektleiarar i gjennomføring av prosjekt. Initiere og finansiere kompetansedeling mellom Andre aktørane gjennom erfaringslæring og konkret opplæring knytt til ulike utviklingstema. Bidra med delfinansiering og kompetanse for å utvikle følgjande prosjekt: Stolt Svelvik Tiltak for å utvikle Svelvik byggd på stadanalyse..da finner vi også ut hvor viktig andre er for flyttingen. Campus ved Høyskolen i Vestfold med tettstadutvikling i Kirkebakken Stadutvikling i Holmestrand Utvikle kunnskap og bygge identitet rundt Slaga på Re Utvikling rundt verftet Orlogsbriggen Fredriksvern i Larvik Utvikling av Fossnes/Arnadal lokalsenter i Stokke Befolkningsutvikling
Analysemodell Flyttestrømmer Befolkning Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Modellen viser at det er prinsipielt to som skaper og opprettholder et sted Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Til slutt sorterer den alle som kan påvirke stedets attraktivitet i fire temaer Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur SÅ oppdaget vi at stedets kulturelle karaktertrekk sannsynligvis spiller flere ganger! (?)
Det gir en modell med 15 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Omdømme (og salg) Areal og bygg Ameniteter Identitet og verdier Samspill- og vekstkultur
Hvem skal spille sammen, hvordan? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Et sted kan sannsynligvis skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn det hvert enkelt sted makter enkeltvis!
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Det må sannsynligvis arbeides med å utvikle nye samspillsmønstre for en ny adferd som øker kvaliteter på steder og som i sin tur gir reell økt attraktivitet.
Eksempel på bruk av attraksjonsdimensjonene satt inn i en matrise for handling/strategi Omdømme og salg Areal og bygg Bosted Bedrift Besøk x xx Ameniteter x xxx x x Kulturelle verdier x x xx 22
Våre forskningsfunn koker ned til ett interessant poeng! Verdien av stedlige kompetente og komplementære, tillitsfulle nettverk! Hvordan står det til i din kommune? - Hvilke tradisjoner er det for bruk av lokalt kunnskapsbasert tillitsfullt samarbeid hvor ulike barn leker sammen?
Og hvilken tradisjon er det på stedet for å se på sine naboer med nysgjerrighet og begeistring, for å se om ikke deres anderledeshet kan være en styrke for dere begge, innenfor en regional utvikling! Kommunereform
Hvordan har det gått med LUK? Innspill fra en evaluering som vi står midt oppe i
Fire hovedpoenger 1. Går det egentlig an å måle, og kommentere resultater av en innsats i samfunnsmaskineriet? 2. Heldigvis foretok vi en oppstartkartlegging og vi har foretatt en avslutningskartlegging 3. Noen ganske uinteressante selvsagte funn, men også noen ganske oppsiktsvekkende, gåtefulle (?) funn! 4. Men framfor alt «Som man roper i skogen, får man svar» 5. LUK har hovedsakelig foregått på høyre del av attraktivitetsmodellen mens «tiden» har beveget seg andre veien (?)
Det er (så vidt) grunnlag for å si at LUK har legitimert mangfold og bottom-up perspektiver. Er det riktig? Og er det i tilfelle bra? Tre hovedspor avtegner seg: - Plan og prosess - Samordning - Prosjektutvikling Er det mulig å finne ut at en av dem har vært mer effektiv, enn andre? Nei, egentlig ikke Har vi funnet noe annet, da? Ja nå kommer det interessante: - Mange kommuner er generelt mindre imponert over sin fylkeskommune i dag, enn for fire år siden! Økt kritikk Har LUK-satsingen skapt misfornøyde kommuner? 19.12.2014 27
Seks råd fra startkartleggingen (TF 11/2012) 1. Tydelig prioritering og forankring av fylkets samordningsambisjoner i flere fagavdelinger i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har klart definerte arenaer og strategier for intern samordning. 2. Et ledernivå med interesse for- og fokus på samordning og prioritering av lokalsamfunnsutvikling i bred forstand. 3. Kombinasjon av både et strategisk og et operasjonelt fokus, samt god vertikal kommunikasjon mellom de to tilnærmingene 4. Politisk vilje og forankring 5. Regelmessige, profesjonelt tilrettelagte og klart formålsdefinerte arenaer for læring, inspirasjon og nettverk utenfor fylkeshusene. 6. Aktiv og dynamisk bruk av det regionale partnerskapet utover fylkeskommunen selv.
Vår foreløpige hypotese Det har skjedd mange ting der ute, som har økt presset på offentlig sektor. Økt kompleksitet, arbeidsoppgaver og regionale problemstillinger Mange fingre har pekt mot fylkeskommunene som samordningsog veiledningsapparat også fylkeskommunens egne fingre LUK-programmet har bidratt aktivt til dette, uten på noen måte å være dominerende faktor Tilfredshet må alltid tolkes i lys av forventninger. Forventningene til fylkeskommunene har økt mer enn kvalitetsøkningen? Eller? 19.12.2014 29
En enkel brøk på tilfredshet E F > 0 E F < 0
LUK i Vestfold God tur mot framtiden!