Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 09.06.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 2/6-2015 Christin Kristoffersen leder Side 1

Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 12/15 Godkjenning av protokoll fra møte 21.4.2015 og 19.5.2015 PS 13/15 Tilstandsrapport for grunnopplæringa 2015 PS 14/15 Strategisk kulturplan - forslag til planprogram PS 15/15 Barnehagemelding-barnehagene i Longyearbyen Side 2

PS 12/15 Godkjenning av protokoll fra møte 21.4.2015 og 19.5.2015 Side 3

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/818-5-040 Unn Martinsen 23.04.2015 Tilstandsrapport for grunnopplæringa 2015 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 11/15 19.05.2015 Oppvekst- og kulturutvalget 13/15 09.06.2015 Oppvekst- og kulturutvalgets behandling - 19.05.2015 (Saken utsatt til neste møte) Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget tar tilstandsrapporten til orientering og ber om at Longyearbyen skole inkluderer utviklingsområdene tilpasset opplæring og spesialundervisning og utvikling av et godt skoleog læringsmiljø i tiltaksplanen for 2015-2016. Longyearbyen skole skal være en mobbefri skole og de faglige resultatene skal ha en positiv utvikling. Saksopplysninger: Opplæringsloven pålegger Longyearbyen lokalstyre å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftes av politisk skoleeier og legges derfor frem for oppvekst- og kulturutvalget til behandling. Av Longyearbyen lokalstyres kvalitetssystem for skoleeier går det fram at politisk nivå skal vedta lokale målsettinger for opplæringa ved Longyearbyen skole og arbeide aktivt for å skape kvalitet i skolen. Det ble også vedtatt at tilstandsrapporten i 2015 skulle ha fokus på skolemiljøet og graden av mobbing. Målsettingene som refereres i tilstandsrapporten er hentet fra lokalsamfunnsplanen og plan for oppvekst og undervisning. Det blir i denne saken ikke lagt frem egen tilstandsrapport for videregående opplæring. Vi har likevel resultater fra elevundersøkelsen og noen eksamenskarakterer som grunnlag. Det foreligger ikke statistikk for Svalbard for flere viktige indikatorer i videregående opplæring. Dette er noe vi må komme tilbake til i neste års tilstandsrapportering. Vurdering: Tilstandsrapporten for 2015 viser at det er godt samsvar mellom politisk vedtatte mål og Longyearbyen skoles resultater. Resultatene på nasjonale prøver og karakterene i standpunkt og ved eksamen ligger på, over eller like under landsgjennomsnittet. Det kan likevel fokuseres på å heve resultatene fra midlere til høyere nivå. Resultatene fra elevundersøkelsen både i grunnskolen og i videregående viser at læringsmiljøet er godt, men at det er et lite antall enkeltelever som mener at de Side 4

2014/818-5 Side 2 av 2 blir mobbet. Skolen har tatt tak i dette og arbeider i henhold til egen plan for et godt psykososialt miljø. Målsettingen må være en mobbefri skole. Elevundersøkelsen viser ellers at elevene er godt fornøyd med støtte fra lærer og vurdering for læring. I videregående bør skolen se nærmere på elevenes opplevelse av motivasjon og mestring-her synes det å være et utviklingspotensiale. Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnopplæringa Side 5

Mandag 11. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnopplæringa Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet i Longyearbyen lokalstyre og har kvalitetsutvikling som siktemål. Side 6

1. Sammendrag Longyearbyen skole tilbyr opplæring fra 1. tom 13. trinn og gir både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Longyearbyen lokalstyre er den eneste "kommunen" utenom Oslo som har ansvaret for videregående opplæring. Skolen gir også tilbud om skolefritidsordning og norsk for fremmedspråklige voksne. Skolen har en ramme på 34 millioner kroner og ser ut til å ha tilstrekkelige ressurser for dagens tilbud. Læringsmiljøet er i hovedsak godt og elevene er fornøyd med oppfølging fra lærer. Skolen må holde et våkent øye med resultatene på indikator mobbing. De nasjonale prøvene viser resultater som tyder på at flere elever kan score bedre både i lavere og høyere resultatområder. For evaluering av tilbudet i videregående opplæring vises det til rapporten Videregående opplæring på Svalbard som skal danne grunnlaget for drøftinger i Longyearbyen lokalstyres strategikonferanse i juni 2015. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 7

2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn og 8.-10.trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål Alle elever ved Longyearbyen skole skal oppleve fleksibilitet og individuelt tilpasset opplæring. Elever og foresatte skal oppleve tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsarbeid. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Skolen har en større turnover blant elever enn det som er vanlig på fastlandet. Dette skaper behov for ekstra oppfølging, tilrettelegging og ressurser. Dette er med på å forklare at skolen har høyere lærertetthet per elev enn landsgjennomsnittet. Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 8

Antall voksne per klasse/gruppe vil variere ut fra elevenes behov. Det kan være flere elever med særskilte behov på enkelte trinn. Dette kan også endre seg i løpet av skoleåret og fordrer en fleksibel bruk av skolens ressurser. 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Lokale mål Det er vedtatt spesifikke kompetansekrav i kompetanseutviklingsplan for skolen. Longyearbyen Lokalstyre Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Offentlig Talet på elevar 233 Årsverk for undervisningspersonale 25,7 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering Elevtallet har vært stabilt de tre siste årene, men varierer gjennom året. Fra november 2014 til februar 2015 kom det 11 nye elever, samtidig som flere elever sluttet. Dette skaper utfordringer både for personale og medelever, men kan også være med på å gi et postitiv bidrag til skolen. Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 9

2.2. Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2.2.1. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Det enkelte barn og den enkelte ungdom skal oppleve å bli sett, hørt og ivaretatt både ut fra egne behov og ønsker og i det sosiale samspillet med andre. Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 10

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 11

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Her er det en fin utvikling og i år ligger resultatet over landsgjennomsnittet. 2.2.2. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elever og foresatte skal oppleve tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsarbeid. Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 12

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 13

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Også her er det en positiv utvikling og resultatene ligger over landsgjennomsnittet. 2.2.3. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev. Alle elever ved skolen skal oppleve en meningsfylt skolehverdag. Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 14

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 15

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering 7. trinn ligger på landsgjennomsnittet. 10. trinn ligger her noe under snittet. Skolen er oppmerksom på dette og arbeider videre med læringsmiljøet gjennom dialog med elevene. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever skal oppleve fleksibilitet og individuelt tilpasset opplæring. Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 16

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 17

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Det er en positiv utvikling ved skolen og resultatene ligger på landsgjennomsnittet. 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Longyearbyen skole er en skole hvor elever og foresatte har medbestemmelse i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 18

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 19

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Også på dette punktet viser skolens resultat en positiv utvikling, Resultatene ligger på/over landsgjennomsnittet. Det er faste møter med elevråd og alle klasser har sine elevrådsrepresentanter. 2.2.6. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Det skal være et godt og trygt skolemiljø for alle. Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 20

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene ligger nært landsgjennomsnittet. Skolen arbeider aktivt i forhold til egen plan for det psykososiale læringsmiljøet ved skolen. Det å etablere gode og trygge rammer, samt trygge relasjoner er ekstra krevende på en skole der det er høy turnover både blant elever og personale. 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 21

i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Det skal være et godt og trygt skolemiljø for alle. Elever og foresatte skal oppleve skolen som åpen og inkluderende. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Skolen ledelse og ansatte tar hvert enkelt tilfelle på alvor og følger opp i henhold til skolens plan mot mobbing. Det legges opp til å jobbes med både individnivå og klassenivå og foreldre blir involvert. Tallene blir ikke publisert i denne rapporten av personvernhensyn. 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 22

2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn og 8.trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Prosjektplanen for Ungdomstrinn i utvikling konkretiserer grunnleggende ferdigheter i lesing og regning i alle fag. Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev. 5.trinn Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Delskår Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Nasjonalt Mestringsnivå 1 28,0 28,0 23,2 Mestringsnivå 2 48,0 48,0 50,6 Mestringsnivå 3 24,0 24,0 26,2 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 5. trinn, Lesing, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering Resultene ligger noe under nasjonalt snitt. Skolens satsing på grunnleggende ferdigheter i lesing i alle fag skal være med på å heve elevenes prestasjoner. Satsingen begynte i august 2014, prøvene var i sept/okt 2014. Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 23

8.trinn Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Delskår Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Nasjonalt Mestringsnivå 1 14,3 8,8 Mestringsnivå 2 21,4 17,8 Mestringsnivå 3 35,7 40,7 Mestringsnivå 4 7,1 21,6 Mestringsnivå 5 21,4 11,0 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn, Lesing, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering Det er færre elever i 8. trinn som ligger på de laveste mestringsnivåene i lesing, sammenlignet med nasjonalt snitt. 2.3.2. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 24

Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Delskår Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Nasjonalt Mestringsnivå 1 25,0 25,0 24,5 Mestringsnivå 2 41,7 41,7 49,5 Mestringsnivå 3 33,3 33,3 26,0 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 5. trinn, Regning, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering 5. trinn har flere elever på høyste nivå i regning enn nasjonalt snitt og sammenfaller ellers med landsgjennomsnittet. 2.3.3. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 25

Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Delskår Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Nasjonalt Mestringsnivå 1 7,1 10,3 Mestringsnivå 2 14,3 21,9 Mestringsnivå 3 7,1 36,9 Mestringsnivå 4 35,7 20,9 Mestringsnivå 5 35,7 10,1 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver regning ungd. trinn, Regning, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering Resultatene i 8. trinn regning er langt over landsgjennomsnittet. 71,4 % av elevene ligger på mestringsnivå 4 og 5 sammenlignet med 31 % på nasjonalt nivå. 2.3.4. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 26

Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Delskår Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Nasjonalt Mestringsnivå 1 32,0 32,0 24,7 Mestringsnivå 2 44,0 44,0 50,4 Mestringsnivå 3 24,0 24,0 24,9 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn, Engelsk, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering Resultatene i engelsk lesing ligger under nasjonalt snitt. Skolen er oppmerksom på dette og vil ha fokus på engelskopplæringen i klassen. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Longyearbyen skole skal ligge i forkant med hensyn til læringsutbytte for den enkelte elev Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 27

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Delskår Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Nasjonalt Mestringsnivå 1 7,1 9,3 Mestringsnivå 2 14,3 19,3 Mestringsnivå 3 35,7 40,3 Mestringsnivå 4 28,6 19,9 Mestringsnivå 5 14,3 11,2 Longyearbyen Lokalstyre, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn, Engelsk, 2014-2015 Skoleeiers egenvurdering I 8. trinn er det også et godt resultat i lesing engelsk. 42,9 % av elevene ligger på nivå 4 og 5 sammenlignet med 31,1 % nasjonalt. Det er også færre elever som ligger på nivå 1 og 2. 2.3.6. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Resultater på standpunkt og eksamen skal ligger over landsgjennomsnittet. Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 28

Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering 10. trinn viser resultat over landsgjennomsnittet på eksamen skriftlig i norsk hovedmål. Standpunktkarakter i norsk, engelsk og matematikk ligger på nasjonalt snitt (+ - 0,2). Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 29

2.3.7. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Det er ikke definert lokalt mål for grunnskolepoeng. Longyearbyen Lokalstyre Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tallene viser at skolen ligger under nasjonalt snitt på grunnskolepoeng. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå er den viktigste påvirkningsfaktoren med hensyn til elevenes samlede resultater ut av grunnskolen. Om dette kan være en faktor i Longyearbyen vites ikke. Side 25 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 30

Skolen har hovedansvaret for å gi elevene et best mulig opplæringstilbud som sikrer at de får utnyttet sitt læringspotensiale. Den nasjonale ungdomsskolesatsningen som skolen deltar i, vektlegger å gjøre undervisningen mest mulig praktisk, motiverende og relevant. Dette skal bidra til å høyne elevenes skoleprestasjoner. 3.Tilpasset opplæring og spesialundervisning Skolen har det siste året fokusert på tilpasset opplæring gjennom større lærertetthet og nivådeling i matematikk og norsk på alle trinn. Det er etablert studieverksted på ungdomstrinnet og ressurser er omdisponert fra spesialundervisning til større grad av tilpasset opplæring for alle elever. Skolen har økende fokus på hvem som trenger spesialundervisning og på tidlig innsats i begynneropplæringa. 4. Utenlandske elever Skolen har utenlandske elever fra mellom åtte og ti nasjoner. Disse elevene har krav på særskilt norskopplæring etter egen læreplan inntil de mestrer norsk på grunnleggende nivå. Elevene skal kartlegges både når de begynner ved skolen og underveis i norskopplæringa. Dette krever ekstra ressurser og fleksible løsninger. Side 26 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 31

5.System for oppfølging (internkontroll) Longyearbyen lokalstyre har etablert kvalitetssikringsverktøyet TQM der skolens retningslinjer og prosedyrer skal lagres. Oppvekst- og kulturutvalget har vedtatt kvalitetssystem for Longyearbyen lokalstyre som skoleeier. Systemet inkluderer tilstandsrapportering, utviklingsdialog med skolen og politisk behandling av tilstandsrapporten. Side 27 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 32

6.Konklusjon Longyearbyen skole kan dokumentere resultater som ligger på, over eller like under landsgjennomsnittet. Det arbeides godt og målrettet med grunnleggende ferdigheter og med et nytt system for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolens største utfordring er turnover både blant personale og elever. Nåværende ledelse har vært stabil i to år, men omlag 25% av personalet er byttet ut. Dette er meget krevende når man skal få til god skoleutvikling og bygge en god læringskultur for alle i skolen. Skolen har gode økonomiske rammer-noe som oppleves som nødvendig for å oppnå gode resultater. Side 28 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 11. mai 2015 Side 33

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/172-3-144 Einar Buø 28.05.2015 Strategisk kulturplan - forslag til planprogram Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 14/15 09.06.2015 Lokalstyret 18.06.2015 Anbefaling: Forslag til planprogram av 28.5.2015 legges ut til offentlig gjennomsyn. Saksopplysninger: Forslag til planprogram fremlegges iht vedtak i Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) 7.3.2015. Vedlegg: 1 Forslag til planprogram Side 34

Deres referanse: Vår referanse: 2015/172-2-144 Saksbehandler: Einar Buø Dato: 28.05.2015 Strategisk kulturplan 2016-2020 Forslag til planprogram, 28.5.2015 LLs enhet for Kultur og idrett er byens helse- og omsorgssektor. Nettopp derfor er enhetens nærvær og produksjon - i seg selv - et valg og en beslutning på strategisk nivå. Side 35

Side 2 av 4 1. Bakgrunn Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) fattet 17.3.2015 følgende vedtak: "Forslag til planprogram for en strategisk kulturplan fremlegges for OKU i juni." 2. Organisering av planarbeidet og -prosessen Planarbeidet har følgende formelle linjer: Etter behov Enhet for Kultur og idrett Prosjekteier og -leder Arbeidsgrupper Oppvekstog kulturutvalget Referanse-/ styringsgrupp e Lokalstyre t Vedtak Arbeidsgrupper blir dannet etter behov, sammensatt fra det rikholdige kulturlivet i Longyearbyen. Behov for referanse-/styringsgruppe avklares. Planprosessen er administrativt styrt, i nær samhandling med brukerne. I etableringen av delplan for idrett og fysisk aktivitet ble det eksempelvis gjennomført en rekke dialogkonferanser. Her ble alle aktuelle grupperinger innen området invitert til å delta. 3. Fremdrift Arbeidet deles inn i følgende milepæler: a) Vedtak i OKU 17.3.2014 om oppstart av planprosess b) Utarbeidelse av dette planprogrammet - for behandling 9.6.2015 i OKU c) Avklaring av sentrale og lokale føringer d) Utarbeidelse av forslag til plandokument e) Offentlig gjennomsyn f) Planvedtak i OKU og Lokalstyret 4. Planprosessens fokusområder Planen skal følge strukturen: Mål, strategi, tiltak (ansvar). Longyearbyen og LL er små enheter, og et rigid planverk vil kreve unødvendige ressurser og kvele engasjement. Derfor et det hensiktsmessig at følgende tre markante forhold - basert på erfaring - analyseres og presiseres i planprosessen: a) Enhetens mål og produksjon b) Samhandling internt og eksternt c) Finansering Enheten var tidligere organisert som et kommunalt foretak med eget driftsstyre. Mål/formål var skissert på overordnet nivå og for den enkelte driftsenhet. Oppgaveutførelse og -ansvar er videreført til den nye enheten. Målformuleringer må fortsatt skisseres på overordnet nivå. Den eksterne samhandlingen er god og helt nødvendig. I planprosessen vil denne samhandlingen være en suksessfaktor. Intern samhandling (for totalproduksjonen) bør videreutvikles, og utfordres i planprosessen. Ekstern finansiering har blitt vanskeligere, og må problematiseres i prosessen. 5. Avklaring av sentrale og lokale føringer Kulturlova gjelder ikke for Svalbard, men sier bl.a.: 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit Side 36

Side 3 av 4 breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. Enhet for Kultur og idrett har et bredt sammensatt tilbud, og har fokus på individ, grupper, helse og samhandling. Dette er en unik kombinasjon som er blitt drevet frem av dedikerte ansatte, i nær samhandling med lag, foreninger, enkeltpersoner og næringsliv. 6. Utforming av plandokumentet Det finnes ingen standard mal for en kulturplan, og derfor må det tas utgangspunkt i følgende to sentral forhold: Dagens produksjon i fem kjernevirksomheter Dagens brukergrupper Ved å gjennomføre en forberedende administrativ analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT-analyse), dannes et godt grunnlag for dialogkonferanser. Analyseresultatet kan danne et bakteppe for konferansene, men på en slik måte at materialet ikke virker kreativitetshemmende på de eksterne prosessene. Erfaring med slike konferanser, når rammen er trygg, inkluderende og motiverende er at kreativiteten flommer. På sammen tid vil datatilfanget innen dette spesifikke fagområdet bli stort. Å avgrense prosessen opp mot reell budsjettsituasjon vil derfor være viktig, for bl.a. å få kvalitativt godt nok utkomme. 7. Dagens status - basis for prosess Enhetens formål er å ivareta driften av kultur- og fritidsoppgavene i Longyearbyen lokalstyre. For å ivareta dette består kulturvirksomheten av følgende fem kjernevirksomheter: Longyearbyen folkebibliotek Arealet leies av Lompensenteret AS. Flytting er til vurdering Svalbardhallen med nærmiljøanlegg og løypemaskin Hallen er organisert som et A/L (under avvikling) Galleri Svalbard med Longyearbyen kunst- og håndverkssenter Longyearbyen kulturhus med Longyearbyen kino Kulturskolen Målet er å være tilrettelegger for det frivillige kulturarbeidet og bidra til å skape et tilbud som favner så bredt som mulig i forhold til aldersgrupper, interesser og behov. Longyearbyen folkebibliotek Skal være et informasjonssenter for befolkningen i Longyearbyen Skal fremme utdanning og opplysning, og bidra til trivsel og kulturell aktivitet Skal være i takt med tiden og skaffe seg aktuell litteratur og andre medier, og formidle dette ut til publikum Polarsamling skal prioriteres. All ny polarlitteratur skal kjøpes inn, og samlingen skal suppleres med manglende, eldre litteratur Tilbud og åpningstider skal til enhver tid være i tråd med ønsker og behov i samfunnet Skal samarbeide med andre institusjoner i samfunnet, og på den måten utnytte muligheter og ressurser på best mulig måte Side 37

Side 4 av 4 Longyearbyen kulturhus Øke befolkningens tilfredshet med tilbudet fra enheten Gi opplevelser, stimulere til kunnskap, deltakelse og tilhørighet Longyearbyen kino Tilby et repertoar innenfor de fleste genrer som jevnlig tilfredsstiller de forskjellige aldersgruppene og smaksretningene blant publikum Galleri Svalbard Gi både fastboende og tilreisende et bredt kunsttilbud Driften skal være stabil og forutsigbar med vekt på god økonomistyring Longyearbyen Kunst- og håndverkssenter Tilby fastboende lokaler hvor kunst og kunsthåndverk kan utøves, samt kunne tilby tilreisende kunstnere hybler og verksted for å fremme kunst inspirert av Svalbard også utenfor Svalbard Driften skal være stabil og forutsigbar med vekt på god økonomistyring Tilby tilreisende kunstnere rimelig overnatting i et kunstnermiljø for å fremme kunst inspirert av Svalbard. Driften skal være stabil og forutsigbar med vekt på god økonomistyring Svalbardhallen Samlet tilbud, åpningstider og drift generelt skal så langt som mulig være i tråd med politikernes, leietakernes og publikums ønsker og behov. Vareutvalget i kiosken skal gjenspeile en sunn profil Kulturskolen Gi barn og ungdom en faglig fullverdig kulturell undervisning Legge grunnlag for et rikt kulturmiljø i Longyearbyen Gi den enkelte elev best mulig anledning til å utvikle sine kulturelle evner og anlegg innen eget valgt område Ta utgangspunkt i elevens musikalske ståsted Side 38

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/378-1-A10 Unn Martinsen 01.06.2015 Barnehagemelding-barnehagene i Longyearbyen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 15/15 09.06.2015 Anbefaling: (Saken legges frem uten anbefaling.) Saksopplysninger: Barnehagemelding for Longyearbyen lokalstyres barnehager legges frem for oppvekst- og kulturutvalget for at utvalget skal kunne vedta en politisk bestilling på området. Barnehagemeldinga fremlegges som en konsekvens av SNU 1-prosessen. Lov om barnehager med forskrifter gjelder ikke på Svalbard, men intensjonene i loven følges og regulerer barnehagedriften. Lokalstyret er barnehagemyndighet og barnehageeier. Longyearbyen lokalstyre har vedtatt at Longyearbyen skal ha full barnehagedekning der alle som søker plass skal ha fått et tilbud innen tre måneder. Longyearbyen lokalstyre har i dag tre barnehager i drift. Kullungen barnehage og Longyearbyen barnehage er begge treavdelings barnehager godkjent for 54 plasser og Polarflokken barnehage er en basebarnehage med to baser godkjent for inntil 78 plasser. Lokalstyret har også Formannshuset (Rypa) tilgjengelig med 24 plasser. Vurdering: Longyearbyen lokalstyre brukte i 2014 16 millioner på barnehagetilbudet. Det er gjort politiske vedtak tidligere som gir et tilbud av meget god kvalitet men som også krever noen flere ressurser. Dette tilsier at det bør fremlegges en beskrivelse av tilbudet som gis sammenlignet med nasjonalt nivå. Det ble i SNU 1-prosessen bestemt å legge frem en barnehagemelding som grunnlag for politiske bestillinger på barnehageområdet. Barnehagemeldinga beskriver tilbudet i dag, kvalitet, merkvalitet og muligheter for et bærekraftig fremtidig barnehagetilbud. Oppvekst- og kulturutvalget kan vedta en politisk bestilling basert på disse alternativene: Alt 1. Utredning av nivå og kvalitet på tjenestetilbudet med økonomiske konsekvenser Alt 2. Utredning av struktur og organisering av barnehagetilbudet med økonomiske konsekvenser Alt 3. Utredning av både alt 1 og alt 2 Alt 4. Barnehagemeldingen tas til orientering Vedlegg: 1 Barnehagemelding-barnehagene i Longyearbyen Side 39

Barnehagemelding barnehagene i Longyearbyen Juni 2015 1 Side 40

Innholdsfortegnelse Sentrale og lokale styringsdokumenter. Lovverk.... 3 7 Barnehageeiers ansvar... 3 8 Barnehagemyndighetens ansvar... 4 Lokale føringer for barnehagedriften... 4 Kort historikk og fakta om barnehagene... 5 Longyearbyen lokalstyres visjon... 6 Beskrivelse av barnehagene innhold, mål og satsninger... 6 Polarflokken barnehage... 6 Longyearbyen barnehage... 7 Kullungen barnehage... 7 Felles for barnehagene... 8 Plan for overgang barnehage skole... 8 Oversikt over dagens barnehagetilbud... 9 Etterspørsel etter barnehageplasser 2010-2014... 9 Økonomien i dagens tilbud.... 10 Nivå på tjenesten... 12 Barn som krever ekstra ressurser; særskilte behov, flerspråklige barn... 12 Innbyggerundersøkelsen fra 2015... 13 Hvordan bør barnehagetilbud og bygg være i fremtiden for å være bærekraftig?... 14 2 Side 41

Barnehagemelding barnehagene i Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre har 3 barnehager i drift barnehageåret 2014/15. Kullungen barnehage og Longyearbyen barnehage er begge treavdelings barnehager godkjent for 54 plasser og Polarflokken barnehage som er basebarnehage med 2 baser er godkjent for inntil 78 plasser. Longyearbyen lokalstyre har målsetting om full barnehagedekning. Longyearbyen er et samfunn med høy turnover. Om lag 20% av befolkningen skiftes ut hvert år. Det medfører uforutsigbarhet knyttet til barnetall og vi må til enhver tid ha tilgjengelige godkjente arealer for å oppnå målsettingen. Formannshuset er godkjent for 24 plasser og kan tas i bruk ved behov. Mål: Longyearbyens barnehager skal bidra til at barna får tro på seg selv, framtiden og sine medmennesker. Barnehagene skal ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Sentrale og lokale styringsdokumenter. Lovverk. Lov om barnehager (Barnehageloven) med forskrifter gjelder ikke på Svalbard, men intensjonene i loven følges og regulerer barnehagedriften. Barnehagens oppgaver og arbeidsmåter er nedfelt i «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» som er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, formål, innhold og oppgaver etter 2 i Barnehageloven Rett til plass i barnehage ble vedtatt i Stortinget den 12. juni 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009. «Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år.» Longyearbyen lokalstyre definerte målet slikt i 2003. «Longyearbyen skal ha full barnehagedekning, dvs. at alle som søker plass i barnehage, skal ha fått et tilbud innen 3 måneder». Longyearbyen lokalstyre er barnehageeier og barnehagemyndighet og har forpliktelser etter 7 og 8 i barnehageloven. Alle barnehagene ble godkjent på nytt høst 2013. Formannshuset ble godkjent på nytt som avdeling under Kullungen barnehage i mai 2015. Det er blitt gjennomført tilsyn med alle barnehagene desember 2013 februar 2014. Longyearbyen lokalstyre gjennomfører 2 barnehageopptak i året, i april for opptak fra og med barnehageårets oppstart i august og i november for opptak fra og med 1.januar. 7 Barnehageeiers ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata. Ikke-kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata og regnskapsdata. Departementet gir nærmere forskrifter om fremleggelse av tjenestedata og regnskapsdata. 3 Side 42

Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold, b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier, d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget e) barnehagens åpningstid. Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. 8 Barnehagemyndighetens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. Lokale føringer for barnehagedriften - Lokalsamfunnsplanen - Plan for oppvekst og undervisning - Vedtatt av LL 22.09.2009 - Plan for oppvekst og undervisning Delmål og tiltak i barnehagesektoren 2012 2015 (datert 16.07.2012) - Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 vedtatt 09.12.2014 - Vedtekter for LLs barnehager vedtatt 18.11.2014 - Opptakskriterier for LLs barnehager 4 Side 43

- Plan for overgang fra barnehage til småskoletrinn på Longyearbyen skole En smidig overgang - Barnehagenes egne årsplaner Kort historikk og fakta om barnehagene Barnehagen i Longyearbyen er 50 år i år og dette vil markeres til høsten. 1965 Longyearbyen barnehage åpnet 29.09.1965 og ble overført til SSD i 1989 1994 Pingo barnepark åpnet i Formannshuset og var foreldredrevet 1995 SSD overtok driften av Pingo barnepark i oktober og ansatte førskolelærer som drev korttidsbarnehage 1995/96 Moffen familiebarnehage åpnet i 2 private hjem 1996-2005 Kvitungen familiebarnehage åpnet i juni med 4 private hjem. «Legges på is» august 2005 og er siden avviklet helt. 1997 Kullungen Barnehage åpnet 06.01.1997 1997-2006 Åpen barnehage var en del av den daglige driften i Kullungen, med et tilbud 2 ganger i uken til barn som hadde mindre enn hel plass - eller ikke plass i barnehage. Foresatte var med sine barn i Åpen barnehage 2002 Kullungen barnehage ble bygd fra 2 avdelings barnehage til 3 avdelinger 2004-2007 Gruve 4 i Vei 230 opprettes i august 2004 som ekstra avdeling til Kullungen barnehage og nedlegges august 2007 2004-2007 Rypa åpner i Formannshuset august 2004 som ekstra avdeling til Longyearbyen barnehage og nedlegges i august 2007 2007 Polarflokken barnehage er en basebarnehage, som åpner i august med 36 plasser 2010/11 Polarflokken bygges ut; 15.desember 2010 ble barnehagen godkjent for 72 plasser og åpnet 01.01.2011. Ble utvidet til 78 plasser august 2011 2012/13 Rypa åpner 1. mars 2012 som en ekstra midlertidig avdeling i Longyearbyen barnehage som nå har 78 plasser. Rypa legges ned igjen, men står i beredskap til barnehageformål hvis det skulle bli behov. Svalbard samfunnsdrift (SSD) var eiere av barnehagene fra 1989 fram til Longyearbyen lokalstyre ble opprettet i 2002. 01.01.2007 opprettes Oppvekstforetak KF, Bydrift KF eier barnehagebygningene og har ansvar for utelekeplassene i samarbeid med barnehagene og oppvekstforetaket. Oppvekstforetak KF leier barnehagebygningene og er ansvarlig for barnehagedriften. 5 Side 44

01.01.2014 endres lokalstyrets organisering fra foretaksmodell til tonivåmodell. Barnehagene blir egne enheter der styrer er enhetsleder (nivå 2). Barnehagemyndighet og eieroppgaver ligger hos administrasjonssjefen (nivå 1). Longyearbyen lokalstyres visjon Unikt, trygt og skapende Barnehagenes tiltak for å oppnå dette: Barnehagene i Longyearbyen skal gi et pedagogisk tilbud av høy kvalitet Barna og foresatte skal oppleve at barnehagene bidrar til at barna får tro på seg selv, framtida og sine medmennesker Vekst og læring hos det enkelte barn skjer i samarbeid med hjem, samarbeidspartnere og nærmiljø Det enkelte barn skal oppleve å bli sett, hørt og ivaretatt både ut fra egne behov og ønsker og i det sosiale samspillet med andre Like muligheter for vekst og utvikling for jenter og gutter skal tilstrebes Miljøet i barnehagene skal oppleves som et inkluderende fellesskap Beskrivelse av barnehagene innhold, mål og satsninger Polarflokken barnehage Polarflokken barnehage er på 712 kvm og den største og nyeste av alle barnehagene. Den er et meget bra bygg som sist ble påbygget i 2010 (ferdig januar 2011) og har en sentral plassering like ved Longyearbyen skole. Utearealene er store og har et bra og variert tilbud av lekeapparater. Det er en basebarnehage med kapasitet tilsvarende 4 avdelinger. Barnehagen er delt i 2 baser, en storbarnsbase for barn 2-6 år og en småbarnsbase med barn 1-3 år. Hver av disse basene har to grupper med 18 plasser på hver. Leke- og oppholdsarealet på storbarnsbasen er beregnet til 188,3 m2 og på småbarnsbasen er leke- og oppholdsarealet beregnet til 109,3 m2. Totalt leke- og oppholdsareal i Polarflokken barnehage er beregnet til 297,6 m2. Barnehagen har 3 ute-inneområder i tilknytning til utelekeplassen. Den ene brukes som soverom for de minste, mens de to andre har skyvedører som gjør at man kan åpne opp mot utelekeplass eller lukke for å skjerme mot vær og vind. I 2014 ble det også bygd et lekeområde under barnehagen som er delvis skjermet for vær og vind. Uteområdet er stort og består av tundra og mye stein. Det er ulike lekeapparater og en grillhytte på utelekeplassen. Det er en utelekeplass godt tilrettelagt for alle aldersgrupper. Barnehagen har også en stor platting som egner seg godt til for eksempel sykling. Årsplanen/periodeplanen til Polarflokken barnehage bygger på rammeplan for barnehager. Polarflokken barnehages mål og satsingsområder er: - språk og språkutvikling - sosial kompetanse - miljøvern - ulike naturfenomener (2014 nordlys, 2015 tundra) Årsplanen/pedagogisk plan går over tre år og beskriver virksomheten på en oversiktlig måte. 6 Side 45

Den viser hvordan barnehagen vil jobbe ut fra barnegrupper og ressurser i personalgruppa. Barnehagen har fokus på språk og språkutvikling samt sosial kompetanse. Barnehagen har over flere år hatt flerspråklige barn og ansatte, og har utviklet et godt arbeid med språklig mangfold i barnehagen. Barnehagens kjerneverdier er «Anerkjennelse og felleskap», noe personalgruppa har jobbet mye med i alle ledd. Foruten 3 årig pedagogisk pian har Polarflokken barnehage årlig periodeplaner som konkretiserer mål og innhold, tema og aktiviteter i pedagogisk plan. Disse blir igjen ytterligere beskrevet og konkretisert gjennom månedsplaner. Longyearbyen barnehage Longyearbyen barnehage er på 600 kvm og den eldste av alle barnehagene. Bygget er fra 1965. Barnehagen har 3 avdelinger og 54 plasser. Den har et godkjent leke og oppholdsarealer på 237,2 m². Uteområdet til barnehagen ligger i en bakke med betydelig høydeforskjell. Utelekeplassen er utbedret og ferdig oppgradert høst 2013. Uteområdet har bl.a. klatretårn, akemuligheter, et skjermet lekehus, platting med vippedyr og to grillhytter Den gir mulighet for opplevelser, lek og fysisk trening/bevegelse. Det er også mulig for barn med nedsatt funksjonsevne til å delta aktivt i uteleken. Det fysiske miljøet er tilrettelagt slik at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Årsplanen til Longyearbyen barnehage bygger på rammeplan for barnehager Longyearbyen barnehages mål og satsingsområder er: - språk i barnehagen - sosial kompetanse - fokus på forebygging av mobbing Årsplanen går over tre år og beskriver virksomheten på en oversiktlig måte. Den viser hvordan barnehagen vil jobbe ut fra barnegrupper og ressurser i personalgruppa. Barnehagen har fokus på språk og språkutvikling samt sosial kompetanse. Barnehagen har over flere år hatt flerspråklige barn og ansatte, og har utviklet et godt arbeid med språklig mangfold i barnehagen. Barnehagen har en treårig plan med ulike fordypningsområder for ett år av gangen. Satsinger de neste tre årene: Kulldrift på Svalbard Turisme/reiseliv Forskning/ undervisning Satsingsområdene er sett i sammenheng med regjeringens føringer for norsk Svalbardpolitikk. Kullungen barnehage Kullungen barnehage er på 600 kvm sentralt plassert i «sentrum» av Longyearbyen. Barnehagen ble bygd som 2 avdelingsbarnehage i 1997 og påbygd med 1 avdeling i 2002. Utearealene er nylig utvidet og lekearealene ble oppgradert i henhold til plan for utearealer laget våren 2012. Barnehagen har 3 avdelinger med et godkjent leke og oppholdsareal på 246,5 m² som gir plass til 54 barn dersom alle er over 3 år. Alle avdelinger har glassvegger utenfor garderobene med skyvedører til et ute/inne område slik at barna kan vente ute i vinterhagen når de er påkledd. 7 Side 46