Risikoeksponering, styring og kontroll av likviditetsrisikoen i bank

Risikoeksponering, styring og kontroll av likviditetsrisikoen i bank Erfaringer fra likviditetskrisen 2007-08 Dag Olav Uddu, Finanssjef SpareBank 1 SMN 19 mai 2008

Agenda Litt om SpareBank 1 Alliansen og SpareBank 1 SMN Litt om kredittkrisen Markedet Aktivaprising Dyrere funding Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN Bankens fundingbehov Hva har vi gjort for å tilpasse oss krisen. Risikoeksponering, styring og kontroll på likviditetsområdet Rammeverk Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Styringsdokumentasjon, organisering Operasjonalisering Det strategiske funding-arbeidet Oppfølging fra dag til dag og på mellomlang sikt 2 2 Page:

3 SpareBank 1 Alliansen

SpareBank 1 Alliance Summary The SpareBank 1 Alliance's objective is to ensure the individual bank's independence and regional anchoring through strong competitiveness, profitability and solidity SpareBank 1 Alliance founded in 1996 2nd largest mortgage lender in the Norwegian Retail Market Key figures for the SpareBank 1 Alliance Total Assets: NOK 440 bn (EUR 55.5 bn) 541,000 internet customers Total no. of employees: 5,850 350 member branches and distribution through approx. 380 branches Market leader in its local markets - Market share app. 40% The second largest real estate brokerage chain in Norway Market surveys indicate that SpareBank 1 is the second most known brand name in the Norwegian financial industry Ratings Fitch Moody s SpareBank 1 SMN A / F1 Aa3 / P-1 SpareBank 1 SR-Bank A / F1 Aa3 / P-1 SpareBank 1 Nord-Norge A / F1 Aa3 / P-1 Source: Fitch, Moody s 4 4 Page:

SpareBank 1 Alliance Market Share / Main Competitors in Norwegian Market Total Assets (bn NOK) Total Retail Loan Market Shares 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Dnb NOR Nordea Norge SpareBank 1 Fokus Bank Handelsbanken Terra (Danske) Source: SpareBank 1 Source: SpareBank 1 SpareBank 1 (17.5%) Dnb NOR (34.7%) Nordea Norge (11.2%) Husbanken (6.1%) Fokus Bank (4.9%) Sparebanken Vest (3.8%) Handelsbanken (3.3%) Others (18.6%) Number of Branches Number of Customers (mns) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 SpareBank 1 DnB NOR Terra Nordea Norge Danske\Fokus Source: SpareBank 1 2.5 2 1.5 1 0.5 0 DnB NOR SpareBank 1 Terra Nordea Norge Danske\Fokus Source: SpareBank 1 5 5 Page:

SpareBank 1 Alliance Structure SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge Samarbeidende Sparebanker Sparebanken Hedmark LO 19.5% 19.5% 19.5% 19.5% 12.0% 10.0% SpareBank 1 Gruppen AS Ownership / Product companies Alliance Co-operation Program Bank 1 Oslo (100%) First Securities (24.5%) SpareBank 1 Utvikling DA (100%) SpareBank 1 Skadeforsikring (100%) Eiendoms- Megler 1 SpareBank 1 Medlemskort AS (100%) SpareBank 1 Livsforsikring (100%) ODIN Forvaltning (100%) Actor Fordr. forvaltning AS (90%) Centres of excellence Internet bank: Tromsø Payments: Trondheim Credit: Stavanger Broad co-operation Brand Technology Competence Joint processes and best practice purchasing National co-operation agreement with Norwegian Federation and Trade Unions 6 6 Page:

7 SpareBank 1 SMN

SpareBank 1 SMN: at a Glance Introduction to SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN s core market Area for expansion 352.000 inhabitants 410.000 inhabitants Overview of SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN is an independent savings bank with head office in Trondheim and 56 branches in Nord- and Sør Trøndelag, Møre og Romsdal and Sogn & Fjordane Norway s sixth largest bank with NOK 72 bn in total assets and more than 180,000 customers Participant in the SpareBank 1 alliance (third largest banking group in Norway) and 19.5% ownership in the SpareBank 1 Group AS Brief history of SpareBank 1 SMN Established in 1823 Listed on the Oslo Stock Exchange in 1994 Participated in the establishment of the SpareBank 1 alliance in 1996 Expansion to the Møre and Romsdal county in 2003 through takeover of Romsdals Fellesbank ASA Espansion to Sunnmøre and Sogn and Fjordane in 2007/8 8 8

SpareBank 1 SMN: at a Glance Introduction to SpareBank 1 Midt-Norge Norway s sixth largest bank with head office in Trondheim Strong value creation and significant growth opportunities Diversified loan portfolio and good risk management 56 branches in Trøndelag and Møre & Romsdal Leading market position in Mid Norway with 38% customer share within the retail segment and 42% within the corporate segment (year-end 2006) High and increasing share of other operating income (39%) Competent management with high focus on business development. The bank has consistently delivered a high ROE and is one of the best performer among the Norwegian listed banks with 15,7% average ROE in the period 1997-2007 7,1% average dividend yield in the period 2002-2007 The geographic expansion to Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane has created significant growth opportunities for the bank 63% of the loan book are to private customers, majority within good secured mortgage loans Centre of excellence regarding payments in the SpareBank 1 alliance Ratings: Moody s Aa3/P-1/C+, Fitch A/F1/B Member of the SpareBank 1 Alliance The bank is a member of the SpareBank 1 alliance and owns 19,5% of the SpareBank 1 Group AS Third largest banking group in Norway (pro forma consolidated) The SpareBank 1 Group AS delivered record-high results in 2007 9 9

SpareBank 1 SMN: Financial Performance Financial Targets Target 31.03.08 31.12.07 Return on equity 15% *) 7.8% 18.9% Core capital ratio 8% 8.1% 8.3% Capital ratio 12% 12.1% 12.5% Cost-income ratio 50% 67% 51% * Sparebank 1 SMN aims for a return on equity of 15 per cent, or being among the best third of banks with which it is natural to compare onself. 10 10

Kredittkrisen 11 11

Kredittkrisen Krisen startet i boligmarkedet i USA Finanskrisen i kortversjon Sterk boligprisvekst ga lånevekst og fall i spareraten Gjeldsveksten i amerikanske banker ble etter hvert verdipapirisert Rentenivået stiger Perioden med lokkerente tar slutt og avdragene stiger Boligmarkedet møtte veggen og omsetning og priser faller. Det samme gjør verdien på boligkreditts- obligasjonene 18 12 6 0 Boligmarkedet I USA prisvekst i % -6 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 12 9 6 3 0 Realrente og sparerate i USA Langsiktig realrente Sparerate 18 12 6 0-6 12 9 6 3 0-3 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007-3 12 12

Kredittkrisen Tidenes verste finanskrise 13 13 Page:

Kredittkrisen Tapsanslagene øker fra dag til dag! 14 14 Page:

Kredittkrisen Utvikling i bankenes finansieringskostnad Store endringer i bankenes kostnader Økningen i kredittmarginene startet i august 2007 Sterk utgang i kredittmarginene etter årsskiftet. Markedet internasjonalt har falt noe tilbake etter at Fed satte ned renta i påska og det kom en del andre positive makrotall Etter krisen i Bear Sterns fikk også amerikanske investeringsbanker tilgang til FED-likviditet I Norge har marginene vært lavere enn i utlandet. Marginen har ikke falt så mye tilbake i Norge som i utlandet. itraxx Europeisk Finans, Senior og ansvarlig Kredittspreader på norske banker 15 15 Page:

Kredittkrisen Kostnader fondsobligasjon og ansvarlig lån Økte kredittspreader også på kapital Utviklingen på ansvarlig lån-fondsobligasjon Kraftig økning i kredittspreadene både på ansvarlig lån og på fondsobligasjoner For SpareBank 1 SMN kostet ansvarlig lån omlag 40 bp i juni 2007. I november ca. 125 og var oppe i 200 på det høyeste. Nå ligger prisen på ca 160 Fondsobligasjon har steget fra ca 125 til 350-400 bp. 16 16 Page:

Kredittkrisen Differanse mellom 3 mnd pengemarkedsrente og forventet styringsrente. 17 17 Page:

Kredittkrisen Konsekvenser for finansnæringen Hele obligasjonsmarkedet faller i kurs/marginene stiger Prisfall på likviditetsreserven Likviditeten i obligasjonsmarkedet blir dårligere Fundingkostnadene til bankene stiger Tilgangen til funding blir dårligere Enkelte fundingkilder forsvinner og andre kilder kan gjøre mindre beløp Økt spread mellom Norges Bank og Nibor Skaper problemer for prising av lån/innskudd til privat sektor Kundene kan trekke på trekkretter og kjøpe obligasjoner i samme bank og få en margin Bankene opplever uventet økning i trekk på kreditter Større konkurranse om innskudd Bankene mister likviditet, tilgangen på ny funding blir dårligere, prisen stiger og verdien på likviditetsreserven faller 18 18 Page:

Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN 19 19 Page:

Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN, fundingbehovet Sterk utlånsvekst de siste årene utfordrer innskuddsdekningen. Noe bedre innskuddsdekning Utviklingen i innskuddsdekningen 2006-8 Innskuddsdekning på rundt 60% er på linje med de andre store bankene i Norge men lavere enn de små bankene. Internasjonalt lav innskuddsdekning i Norge Overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt as har bedret innskuddsdekningen det siste halve året. 64 % 63 % 62 % 61 % 60 % 59 % 58 % 57 % 56 % 55 % 54 % des.06 feb.07 Innskuddsdekning apr.07 jun.07 aug.07 okt.07 des.07 feb.08 apr.08 Innskuddsdekning Ramme innskuddsdekning 20 20

Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN, fundingbehovet 30 mrd av bankens finansiering forvaltes av Finansavdelingen Pengemarkedsfinansiering Kommentarer Millioner 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 0 des.06 jan.07 Pengemarkedsfinansiering feb.07 mar.07 apr.07 mai.07 jun.07 jul.07 aug.07 sep.07 okt.07 nov.07 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Evigvarende ansv lån Obligasjonsind eks Interbank Sertifikater valuta Sertifikater NOK Obligasjoner valuta Obligasjoner NOK Activa adj short liab. Penge- og kapitalmarkedsfinansiering på 30 mrd Bankens pengemarkedsfinansiering har økt med ca. 12 mrd i løpet av de siste to år. Stabil finansiering fra norske kilder, men bruk av internasjonale finansieringskilder har økt 21 21

Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN, fundingbehovet Jevnt fordelt forfallsstruktur reduserer risikoen i fundingen Forfallsstruktur Funding på maturity fundingdates NOK bn 8.0 7.0 6.0 5.0 4.0 Kommentarer Bankens funding er godt diversifisert på forfallsår Relativt lite forfall i 2009 Likviditetssituasjonen er god og likviditetsindikator I ligger på106% 31 Mars 2008 3.0 2.0 1.0 0.0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2035 2036 2099 Likviditets buffer NOK 7.5 mrd inkl. trekkretter. Innskudd i Norges bank og andre banker på 4,5 mrd kommer i tillegg 22 22

Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN, fundingbehovet Fundingen er godt diversifisert på marked og produkt SpareBank1 SMN's Funding Sources By Market Retail Market 54% Wholesale Market 46% By Geography SpareBank1 SMN's Funding Programmes Boligkreditt Description Status Domestic programme Certificate of Deposits/ Debentures Senior unsecured/ Subordinated SpareBank 1 SMN has strong credit ratings International Market 19% Norwegian Market 81% EMTN Euro mediumterm debt instruments Senior unsecured/ Subordinated Percentage Percentage Covered Bonds Senior secured Size unlimited EUR 7.5bn EUR 10 bn Maturity 1 month plus 1 to 30 years 1 year plus Moody's (2007) Fitch (2007) Outlook Stable Outlook Stable Issuer Rating Aa3 Issuer Default A Bank Deposits Aa3/P- 1 Short-term F1 Bank Financial Strength C+ Individual B Senior Unsecured MTN Aa3 Support 3 Subordinate MTN A1 Other debt 0% Hybrid equity 1% Subordinated 7% Perp. Sub loan capital 1% Bond Index 0% Interbank 13% NOK Certificates 3% CURR Bonds 40% NOK Bond 35% 23 23

Risikoeksponering, styring og kontroll på likviditetsområdet 24 24

Styring og kontroll, rammeverk Lover og forskrifter Kredittilsynets moduler for likviditetsstyring, bygd på BIS 14 prinsipper for likviditetsstyring Ratingbyråers fokus på likviditetsbuffere 25 25

Styring og kontroll, rammeverk Finansinstitusjonslovens 2-17 Finansinstitusjoner skal: sørge for at de til enhver tid kan dekke sine forpliktelser sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikkebalanseførte finansielle instrumenter til Kredittilsynet Myndighetene kan: fastsette rapporteringskrav gi pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån og kreditter, eller kreve at andre tiltak iverksettes gi nærmere regler i forskrift 26 26

Styring og kontroll, rammeverk Forskrift om forsvarlig likviditetsstyring av 29.6.07 Likviditetsforskriften stiller krav til at banker skal ha: styrevedtatt likviditetsstrategi styrevedtatte rammer for likviditetsrisiko styrevedtatte beredskapsplaner for likviditet klar organisering og ansvarsfordeling, samt arbeidsdeling måling av likviditetsrisiko prognoser for fremtidig likviditetsbehov stresstester rutiner for overvåking av rammer og retningslinjer regelmessig rapportering til styret og ledelsen uavhengig kontroll (internrevisjon) 27 27

Styring og kontroll, rammeverk Kredittilsynets moduler Kredittilsynet har, som en del av sitt risikobaserte tilsyn, etablert en modul for tilsyn med likviditetsrisiko Modulen er to-delt: Evaluering av likviditetsrisiko (kvantitative beregninger) Evaluering av styring og kontroll (kvalitative vurderinger) 28 28

Styring og kontroll, rammeverk Tilsynets moduler for likviditet Strategi Likviditetsstrategi Likviditetsrisikorammer Beredskapsplaner Organisering og ansvarsforhold Organisering og ansvarsforhold Ressurser og kompetanse Måling Systemer for risikomål og prognoser Stresstester (scenarier; banksspesifikt og markedsspesifikt) Overvåking og rapportering Rutiner for overvåking (overvåking og etterlevelse) Styre- og ledelsesrapportering Ekstern rapportering (myndighetsrapportering) Uavhengig kontroll Intern og ekstern revisor 29 29

Styring og kontroll, rammeverk Ratingbyrå Ratingbyrå har bl.a. vært opptatt av: Forfallsstruktur/Likviditetsindikatorer Hvor lenge klarer banken seg uten ny funding? Størrelse på likviditetsbuffer Relativt til sammenlignbare banker i andre land Relativt til andre banker i Norge Likvide aktiva: Obligasjoner, omløpsaksjer, innskudd i finansinstitusjoner etc. 30 30

Hovedtrekk i strategien 31 31

Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Hovedmålsetting - risikotoleranse Banken skal kunne overleve med normal drift i minimum 12 mnd uten tilgang på ekstern finansiering fra kapitalmarkedet. Banken skal i en slik situasjon kunne finansieres ved bl.a. salg av likvide aktiva, bruk av trekkretter, salg av lån uten at det oppfattes av markedet som unormal handel. Rammer Bl.a. erfaringene fra stresstestene brukes som grunnlag for å sette rammene. Hovedmålsetting/ risikotoleranse Netto refinansieringsbehov Langsiktig likviditetssituasjon Bufferkapital Diversifisering 7 dager 1 måned 3 måneder 12 måneder Likviditetsindikator 32 32

Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Beredskapsplaner Det er sterk sammenheng mellom bankens Likviditetsstrategi og Beredskapsplan SpareBank 1 har i også egen Beredskapsplan. Den trer i kraft hvis en av bankene i Alliansen øker nivået for beredskap. Opptrapping ved likviditetskriser Likviditetsstrategi Beredskapsplan Ordinær drift Sesongsvingninger Sykliske svingninger Krise i banken Systemkrise 33 33

Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Organisering Finansavdelingen/FO Daglig likviditetsstyring Kort/lang finansiering NICS og nivå 2 banker Prognoser Balansekomiteen ALCO Risikostyringskomitè: Konsernledelse Finanssjef Risk Manager Konserndirektør Oppgjør/BO Kontroll av forretninger Oppgjør av forretninger Regnskapsoppdatering IFRS Eksternrapportering Risk Management/MO Måling/overvåking av rammer Godkjenning av rutiner Utarbeidelse av rapporter Regnskapsoppfølging Prognoser Kommentarer ALCO (utvidet konsernledelse) har det overordnede ansvar for styringen av likviditetsrisikonivået Gode kommunikasjonslinjer mellom løpende likviditetsstyring og ledelsen i banken Uavhengighet og arbeidsdeling mellom markedsfunksjoner og oppgjør/målingovervåkning, rapportering og utarbeidelse av retningslinjer og rutiner 34 34

Operasjonalisering 35 35

Operasjonalisering Forankring i ledelse og styre Månedlig rapportering Havårlig stresstester Strategigjennomgang årlig Investor relasjoner Regnskapspresentasjoner Kapitalmarkedsdager i Norge og utland Roadshow i Norge og utland Investorpresentasjoner Alliansenivå Finansutvalg 36 36

Operasjonalisering På mellomlang sikt og dag til dag Stresstester Markedsoppdatering Oppfølging av diversifisering på løpetid, produkt og marked Likviditetsprognoser For inneværende og inn i påfølgende år: I makro ( kilde Norges Bank; statens konti etc) I mikro Bankens budsjetter ( utlån/innskudd) Bevegelser store kunders konti Låneutmålinger Daglig prognostisering/justeringer 37 37

Operasjonalisering Likviditetsprognose Uke Dag Dato Saldo Total -5.994-3.754-1.949-1.949 0 0 Uke 1 onsdag 31.12.2003 582 0 0 0 0 0 Uke 1 torsdag 01.01.2004 582 0-3.754 0-1.949 0 Uke 1 fredag 02.01.2004 236 300-3.754 300 11-1.949 11 Uke 2 mandag 05.01.2004 231 69-4.054-231 237-1.960 226 Uke 2 tirsdag 06.01.2004 339 2-3.823-67 412-2.186 175 Uke 2 onsdag 07.01.2004 764 427-3.756 425 412-2.361 0 Uke 2 torsdag 08.01.2004 779 352-4.181-75 502-2.361 90 Uke 2 fredag 09.01.2004 347 252-4.106-100 169-2.451-332 Uke 3 mandag 12.01.2004 42-153 -4.006-405 270-2.119 101 Uke 3 tirsdag 13.01.2004 533 172-3.601 325 436-2.219 166 Uke 3 onsdag 14.01.2004 441 537-3.926 365 297-2.385-139 Uke 3 torsdag 15.01.2004-19 626-4.291 89-253 -2.246-549 Uke 3 fredag 16.01.2004 218 976-4.380 350-467 -1.697-214 Uke 4 mandag 19.01.2004 8 831-4.730-145 -532-1.482-65 Uke 4 tirsdag 20.01.2004 94 826-4.585-5 -441-1.417 91 Uke 4 onsdag 21.01.2004-11 736-4.580-90 -456-1.508-14 Uke 4 torsdag 22.01.2004-10 726-4.490-10 -445-1.494 11 Uke 4 fredag 23.01.2004 26 668-4.480-58 -351-1.505 94 Uke 5 mandag 26.01.2004 27 668-4.422 0-350 -1.598 1 Uke 5 tirsdag 27.01.2004 167 668-4.422 0-209 -1.599 141 Uke 5 onsdag 28.01.2004 223 713-4.422 45-199 -1.740 11 Uke 5 torsdag 29.01.2004 153 638-4.467-75 -194-1.751 5 TMS Sum prognose TMS Alkoholavgift Arkus utbytte Annet SMN Nye innskudd Barnetrygd Sum prognose Alkoholavgift Arku Landbruk arealtilskudd Bilavgift, eiendomsavgift etc. Landbruk Typiske hendelser: Skatteforfall Overføringer til kommuner Offentlige lønnsutbetalinger Alkoholavgift Kasseoppgjør fra store handelskjeder Forfall tidligere lån PM og BM rapporterer til finans ved likviditetsbevegelser større enn MNOK 10 Moms Pensjon Innganger Vinmonopolet Rammetilskudd Rema 1000 Sikringsfondet Skatt Ramme Skatt SMN Moms Vectura Polet utbytte Moms Landbruket 38 38