KaggefssEmbretsfss Elveeierlag v/jhan Staerkebye Snarumselva Elveeierlag v/tr Justad Jhansen Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30 3360 Geithus 3370 Vikersund l Amt g Omegn Fiskefrening. v/ Vegard Strand y,` I».(15 Pstbks 107 Å 3341Amt /O Vannregin Vest-Viken Buskerudfylkeskmmune Pstbks 3563 3007 Drammen Amt, 8.12.2014 lnnspill til reginal plan fr vannfrvaltningen i vannregin Vest-Viken Kaggefss-EmbretsfssElveierlag (KEE)g Snarumselva elveeierlag (SE)ønsker med dette å fremme nen innspill til planarbeidet. Våre inteiesseimådei' er i hvedsak knyttet til Vannmråde Tyrifjrden, mer spesifikt til elvestrekningene fra Tyrifjrden til Gravfss g Snarumselva fra Krøderfjrden til Gravfss. Videre mfatter vårt interessemråde gså øvre delen av Vannmråde Drammenselva fra Gravfss til Embretsfss. Våre elvestrekninger huser bestander av fiskbare arter sm ørret, abbr, gjedde, sik. Videre finnes reprduserende bestander av elvemusling g kreps. Nedstrøms Gravfss g Kaggefssfinnes gså en bestand av ål. Videre er det mange andre naturmangfldkvaliteter knyttet til våre elvestrekninger, både av vannlevende rganismer g planter g dyr sm har tilknytning til vassdraget. Med vår sentrale beliggenhet i frhld til stre beflkningsknsentrasjner blir våre mråder mye besøkt, spesielt av sprtsfiskere. Ellers er vannbasert friluftsliv sm bading g padling/båtbruk mye utbredt, g et gdt tilbud både til bygdas innbyggere g besøkende. Vannkvaliteten i elvene pplever vi bedre nå enn på mange tiår, g vi er derfr ikke så pptatt av frurensning sm påvirkning fr vårt mråde. Langt mer inngripende er fysiske tiltak, g vassdragsregulering spesielt. Våre innspill går derfr i det vesentlige på negative effekter på vannmiljøet frårsaket av vassdragsreguleringene i mrådet. Reguleringen av Tyrifjrden skjer ved
dammen ivikersundet, g nedstrøms Tyrifjrden ligger elvekraftverkene Geithusfss g Gravfss. Krøderfjrden reguleres ved Ramfsskraftverk, g lenger ned i elva ligger Kaggefsselvekraftverk. De nevnte reguleringene er gamle anlegg uten knsesjn (Kaggefss)eller knsederte anlegg med mangelfulle vilkår mht. vannmiljø (Ramfss,Geithusfss, Gravfss). Fr å kunne nå vannfrskriftens miljømål er det åpenbare behv fr avbøtende tiltak. Dette er tiltak sm innebærer frpliktelser g teknisk/øknmiske utfrdringer fr regulantene. I lang tid har miljøutfrdringene knyttet til reguleringene i vårt mråde blitt frsøkt løst gjennm å appellere til regulantenes gde vilje g samfunnsansvar. Ne er ppnådd, men mye gjenstår. Gjennm reginal vannfrvaltningsplan håper vi at det settes nytt søkelys på disse prblemstillingene. Våre innspill: Strekningen BergsjØ-Gravfss Vårt interessemråde starter ved utløpet av Bergsjø- ppstrøms Geithusfss kraftstasjn. Bergsjø ble demt pp ved utbyggingen av Geithusfss kraftstasjn. Oppdemmingen har påvirket strømningsfrhldene ut av Bergsjø,g har dessuten medført favrisering av fiskeartene abbr g gjedde i Bergsjø. Den mest åpenbare effekten av kraftutbyggingen er imidlertid at Brunesevja nedstrøms Geithusfss mistet Vannføring. Brunesevja var før utbyggingen kjent sm en eksepsjnelt gd fiskeplass etter ørret. Etter utbyggingen har Brunesevja blitt ei evje uten vannutskiftíng utver vervannstilsig fra Geithus tettsted. I mange år gikk i tillegg urenset klakk ut evja, men Geithus sentrum er nå avklakkert. Ved driftsprblemer i klakknettet vil det imidlertid frtsatt kunne kmme urenset klakk ut i evja. Ut i fra vennevnte ppfyller ikke Brunesevja vannfrskriftens miljømål m gd øklgisk tilstand. Vi mener imidlertid at det er et ptensial fr frbedring av miljøtilstanden. 0 Revisjn av knsesjnsvilkårene fr Geithusfss kraftstasjn med krav m: En liten minstevannføring frbi Geithusfssen fr å sikre tilstrekkelig vannutskiftingi Brunesevja. Etablere systemer sm sikrer miljøtilpasset lukestyring g maskinregulering sm maksimalt gir vannivåendring på 5 cm/time målt nedstrøms kraftstasjnen. Strekningen Ramfss-Kaggefss(Snarumselva) Det er ikke krav m slipp av minstevannføring frbi Ramfssdammen, ne sm innebærer en tørrlagt strekning på ca. 300m ned til utløpet fra kraftstasjnen. Selv m strekningen ikke har et substrat sm favriserer ørretprduksjn vil strekningen ha et øklgisk ptensial frutsatt slipping av ne vann gjennm året. Nedenfr utløpet fra Ramfsskraftverk ligger det strykstrekninger med strt ptensial fr prduksjn av ørret. Påsamme strekning er det en livskraftig, selvreprduserende bestand av elvemusling. Brå manøvrering av vannmengden gjennm Ramfss kraftstasjn vil kunne medføre stranding av småfisk når vannføringen reduseres. Ved brå påslipp av vann kan det ppstå fare fr fiskere g andre sm pphlder seg på grunnene nedstrøms kraftverket.
Når Kaggefsskraftstasjn ble anlagt i 1949-1952 ble elva demt pp 4 meter. Oppdemmingen ved Kaggefssvirker helt pp til Mrud gård, dvs. på en ca. 13 km Iang elvestrekning. Effekten av ppdemmingen er at elva har skiftet karakter fra ei delvis grunn g friskt strømmende elv til en dyp «fld». Dette har medført en favrisering av arter sm abbr, gjedde g sik framfr ørret. Det er imidlertid åpenbart at effektene ble langt mer dramatiske enn det sm ble frutsatt under skjønnet sm ble avhldt frut fr reguleringen i 1947. Utbyggingen av Kaggefssenskjedde i medhld av gammel vassdragslvgivning, g det ble således ikke satt vilkår av ne slag i frhld til vannmiljø. Det har vært gjrt gjentatte frsøk på å få regulanten med på frivillige, avbøtende fisketiltak ppstrøms Kaggefssentiltak uten å lykkes. 0 Vilkårsrevisjn fr Ramfsskraftverk (reguleringen av Krøderfjrden), med krav m: Slipp av en liten minstevannføring frbi Ramfssdammen Etablere systemer sm sikrer miljøtilpasset lukestyring g maskinregulering sm maksimalt gir vannivåendring på 5 cm/time målt på grunnene nedstrøms kraftstasjnen. Utsetting av ørret på strekningen Ramfss-Mrud Innkalling av Kaggefsskraftstasjn til knsesjnsbehandling iht. vannressurslvens 66 med fastsetting av vilkår: Utsetting av flerårig ørret på ppdemmet strekning av Snarumselva fra Kaggefssdammen til Mrud. Strekningen Kaggefss-Gravfss Fra dammen i Kaggefssenledes vannet i en 2,5 km. lang tunnel ned til kraftstasjnen. Det er ikke pålagt å slippe ne vann frbi dammen, g vannføringen i selve Kaggefsseng elveløpet nedver i Kista blir stre deler av året prisgitt små tilsig fra delnedbørfelter nedstrøms dammen. Dette er bekker sm kmmer fra leirhldige jrdbruksmråder. Dette medfører at kulpene nedver i Kaggefsse/Kistefssen lider av tilslamming mellm hver peride sm det går vann i verløp ver Kaggefssdammen.Området sm elva går igjennm er en spektakulær «canyn» sm ligger vanskelig tilgjengelig fr flk. Strekningen har imidlertid strt ptensial fr vassdragstilknyttet fauna både i g langsvannstrengen. Nedstrøms utløpet av Kaggefsskraftstasjn ligger den lengste, naturlige strykstrekningen i nedre del av Drammensvassdraget. Dette er et særlig viktig reprduksjnsmråde fr ørret g elvemusling. Strekningen er svært utsatt ved brå vannføringsreduksjner gjennm Kaggefsskraftstasjn. Ved et lukefall g stpp i kraftstasjnen er det ikke nen mløpsventil sm sikrer rask re-etablering av Vannføring nedstrøms kraftverket. Dette innebærer at det tar det minst en halv time fra vannføringen blir brutt til påslippet av vann fra dammen når ned til utløpet fra kraftstasjnen. Ved flere tilfeller har grunnene nedstrøms kraftstasjnen blitt tilnærmet tørrlagt når kraftstasjnen av en eller annen årsak har falt ut. Dette er dramatisk fr vannlevende rganismer på strykstrekningene nedstrøms. Det er gså erfart at vannføringsbølger sm ppstår ved brå reguleringer i Kaggefssen får gså negative effekter videre nedver i vassdraget, da elvemagasinene ppstrøms kraftverkene
videre nedver i elva er fr små til å kunne utjevne endringene sm kmmer venfra. Tilsvarende gjelder dersm vannføringen fra Tyrifjrden via Geithusfss g Gravfss brått endres. Miljøbasert luke- g maskinstyring basert på undervannsnivå er derfr et virkemiddel sm burde være bligatrisk i alle kraftverkene i vannstrengen. Vi registrerer at vannreginmyndigheten freslår innkalling til knsesjnsbehandling fr Kaggefss kraftstasjn. Vi er redd dette vil være en tidkrevende prsess. Kaggefssvil heller ikke løse vannmiljøutfrdringene aleine, g det er derfr viktig at det gså benyttes de mulighetene sm finnes til å kreve vilkårsrevisjn fr gjeldende knsesjner fr reguleringsanleggene nedstrøms Tyrifjrden. 0 Vi slutter sstil planens frslag m innkalling av Kaggefsskraftstasjn til knsesjnsbehandling iht. vannressurslvens 66, g vil utdype dette med å freslå at følgende vilkår må fastsettes: Påleggm utsetting av flerårig ørret på strekningen mellm Kaggefssg Gravfss. Påleggm en liten minstevannføring fr å sikre tilstrekkelig frtynning g vannhastighet sm mtvirker tilslamming i kulpene ielveleiet i Kaggefssen/Kista. Påleggm å etablere miljøtilpasset maskinregulering sm maksimalt gir vannivåfall på 5 cm/time målt på grunnene nedstrøms Kaggefsskraftstasjn. Påleggm etablering av mløpsventil sm sikrer raskt tilbakeføringa v vann til elva ved utfall i Kaggefsskraftstasjn. Strekningen Gravfss-Embretsfss Dette er en svært ppulær fiskestrekning etter ørret, g strekningen har gså reprduserende ppulasjn av elvemusling g kreps. Brå fall i vannføring vil gså fr denne strekningen medføre at grusører med viktige funksjnsmråder fr disse artene blir tørrlagt. Dette er et reelt prblem sm inntreffer sm følge av driftsprblemer eller «uvøren» regulering av vannmengden i venfrliggende kraftverk. Virkningene av brå vannføringsendringer avtar nedver pga. ppdemmingseffekt fra Embretsfss kraftverk. Strekningen ppstrøms Embretsfss kan gså bli negativt påvirket ved driftsfrstyrrelser i Embretsfss kraftstasjn. 0 Fastsetting av vilkår til knsesjnen fr Gravfss kraftstasjn (jmf. knsesjnsvilkår pkt. 7). Påleggm utsetting av flerårig ørret på strekningen mellm Gravfss g Embretsfss. Påleggm å etablere miljøtilpasset luke- g maskinregulering sm maksimalt gir vannivåfall på 5 cm/time målt på grunnene nedstrøms Gravfss kraftstasjn. 0 Vilkårsrevisjn fr Embretsfss kraftstasjn Fastsette mderne vilkår sm hjemler tiltak fr ivaretakelse av naturmangfldet i g langs elvestrekningen sm berøres av reguleringsanlegget, på linje med vilkårene fr Gravfss kraftstasjn.
Vi ber m at våre frslag til tiltak blir nøye vurdert g innarbeidet í handlingsplanene sm skal sikre et gdt vannmiljø innen 2021. Med hilsen J han Stærkebye leder, Kaggefss-EmbretsfssElveeierlag Q stige; Tr Justad Jhansen Ieder, Snarumselva Elveeierlag Vegar Strand leder, Åmt g Omegn Fiskefrening