Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune



Like dokumenter
Veien frem til helhetlig pasientforløp

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger?

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

DMS Inn Trøndelag Samarbeidsprosjekt mellom kommunene. Verran, Inderøy, Mosvik, Snåsa og Steinkjer Helse Nord Trøndelag Helse Midt Norge

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Samhandlingsreformen

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Samhandling Litt om Trondheimsmodellen i praksis. Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Nytt Helsehus ved UNN Harstad. Seminar for styrene i Helse Nord Bodø Frode Risdal, kommuneoverlege/enhetsleder

Implementering av komplekse intervensjoner

Helsetjeneste på tvers og sammen

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Den eldre pasientens helsetjeneste

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

HELHETLIG PASIENTFORLØP FOR HJEMMETJENESTENS BRUKERE (HPH)

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Helhetlige pasientforløp - den vanskelige implementeringen

Samhandlingsreformen i Follo

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Sølvsuper Helse- og velferdssenter. Trond Skårn Komite for levekår

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Forløpsmetodikk for utvikling av helhetlige pasientforløp

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

I gode og onde dager

Samhandling Utfordringer og muligheter

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Helhetlig pasientforløp i hjemmetjenesten

Skrøpelige syke eldre

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Primærhelsetjenestemeldinga

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste?

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

Transkript:

1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske løsninger Samhandling mellom enheter i kommunen Samhandling mellom kommuner Samhandling mellom kommuner og helseforetak Nye roller Bestiller/betaler for spesialisthelsetjenester Nye styrings- og ledelsesutfordringer Allmennlegene Interkommunale samarbeid og partnerskap Ny kompetanse (Sigrun Vågeng,KS)

Rammebetingelser i endring Kommunene: Folk bor i økende grad i eget hjem selv med betydelig sykdomsbelastning og skrøpelighet. Sykehus: Redusert antall senger Mer dagbehandling / poliklinisk behandling Økende (sub)spesialisering Kortere liggetid Pasienter skrives ut tidligere og i mer sårbar fase

4 Pasientforløp Kommune: Parallelle behandlingssøyler Funksjonsevne + mestring Generalister Sykehus: Hierarkisk system Diagnose + behandling Spesialister

5 Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt

6 Pasientforløp og pasientperspektiv i samhandlingsreformen «Alle som arbeider i helsetjenesten har en plikt til å legge pasientperspektivet til grunn for sine handlinger. Dette medfører også en plikt til å se utover egne faglige rammer og forsøke å se pasientens helhetlige situasjon» «Forløpstenkningen har som formål å bidra til at alle systemer og tjenester rettes inn mot hjelp slik at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner/ egenmestring i størst mulig grad.»

7 Noen hovedpremisser for kommunene Oppgavene må gjelde problemstillinger som er egnet for den generalistkompetansen som yrkesgruppene og organisasjonen i kommunehelsetjenesten har. Oppgavene må ha et tilstrekkelig volum som forsvarer de tilpasningene og den ressursøkningen som må iverksettes Det må omhandle pasientforløp der kommunen eller kommunens helsepersonell reelt vil kunne styre valget av behandlingsalternativer (Anders Grimsmo)

8 Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Fastlege 2 millioner henvisninger 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner (Anders Grimsmo)

10 Legevakten har endret seg 80-tallet: Stor andel hjemmebesøk Kunnskaper og informasjon om pasientene 90-tallet: Konsultasjoner på legekontor Etter 00: Sammenslåinger i store legevaktsdistrikt (Anders Grimsmo)

11 Sykehjem Spesialfunksjoner? Rehab? Palliasjon? Smittevern? Uttagerende demente? Psykiatri? Etterbehandling? Intermediærenheter / halvannenlinjetjeneste?

12 Eksempler på oppgaver for intermediærenheter: Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling (Ørlandet med. Senter) Stabilisering før transport til sykehus (sykestuer) Behandling av enklere (avklarte) tilstander (sykestuer) «Lavterskeltilbud» til kronisk residiverende syke (sykestuer) Utredning til et visst nivå (Storetveit) Spesialistpoliklinikk (sykestuer / DMS) Kreftbehandling og terminal omsorg (Øya helsehus) Lokal rekonvalesens / rehabilitering: forkorter sykehusoppholdet (Søbstad helsehus Y sykestuer / DMS)) 12

13 Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad Pasienten er 60 år eller eldre og er fra Trondheim Pasienten er ferdig utredet for den akutte sykdommen som førte til innleggelse Pasienten kan høyst sannsynlig reise til eget hjem etter endt behandling for aktuell lidelse Pasienten har ikke alvorlig grad av demens, forvirringstilstand eller psykiatri som medfører omfattende oppfølging av lege, sykepleier 24 timer i døgnet

14 6 måneder 70 60 50 40 30 Søbstad St.Olavs 20 10 0 Døde Reinnlagte Bistand hjemme Klarer seg selv (BMC Public Health 2007,7:68)

15 Overlevelse 12 måneder Log Survival Function 0,0 Hospital General hospital group Intervention group -0,1 Log Survival -0,2-0,3-0,4 0 100 200 days Overlevelse Søbstad-gruppen: 335,7 dager (95 % CI 312,0-359,4) Overlevelse St.Olavs-gruppen. 292,8 dager (95 % CI 264,1-321,5) p=0,03 300 400 Scand J Pub Health 2008;36:197-204

16 Intermediære løsninger Potensielle fordeler Nærmere hjemmet Bredere kartlegging av pasient? Funksjonskartlegging, mestringsperspektiv Potensielle ulemper Lavere kompetanse Sårbarhet i forhold til nøkkelpersonell Mindre intensiv rehabilitering Lavere beredskap for akutte forverrelser Forskyvning 16

17 Pasientforløp som metode for risiko og sårbarhetsvurdering - erfaringer Satte sammen et representativt utvalg- leder / utøvernivå (legetjeneste, hjemmetjeneste,andre helsetjenester, brukerrepresentanter, (bestillerkontor)) Tenkte pasientforløp fra en pasient blir dårlig hvor er det risiko for at det svikter? Hvilke tiltak kan vi sette i sving?

19 HPH - PASIENTFORLØP FOR BRUKERE AV HJEMMETJENESTEN Hjem: Bruker/pårørende DAGLIG OBSERVASJON OG TJENESTEYTING VURDERING AV SYKEPLEIER innen 3 døgn OPPFØLGING MED PRIMÆRKONTAKT innen 4 uker Hjemmetjeneste FASTLEGE BESØK HOS FASTLEGE innen 14 dager HVK VURDERINGSBESØK/ TELEFON Sykehus: PASIENTEN VURDERES UTREISEKLAR UTREDNING/BEHANDLING, SYKEHUS INNLEGGELSE I SYKEHUS

20 Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Kontakt hjemmetjeneste Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Trening og opplæring Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Primær- kontakt/- sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ø.hj: Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Legevakt Legevakt LVsentral Bestillerkontor Poliklinikk Møte sykehus kommune Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus

21 PIXI; Lommeutgave av sjekklister TRONDHEIM KOMMUNE

22 Tenk gjerne nytt men har man utnyttet potensialet i de eksisterende tjenestene? Tenk pasientperspektiv Tenk pasientforløp Generalistperspektivet er vår styrke Husk at et av formålene i samhandlingsreformen er at den samlede helsetjeneste skal bidra til at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner/ egenmestring i størst mulig grad