Primærhelsetjenestemeldinga
|
|
- Mette Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Primærhelsetjenestemeldinga
2 Hvordan ser den kommunale helse- og omsorgstjenesten ut fremover St melding om fremtidens primærhelsetjeneste St. melding om folkehelse St. melding om oppgaveoverføring Legemiddelmeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan I tillegg påvirkes tjenestene av akuttforskriften og akuttutvalgets delrapport (Samhandlingsreformen ligger som grunnlag)
3 Prinsipper som KS legger til grunn for fremtidens primærhelsetjeneste Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten, og det er et nasjonalt mål at en større del av de samlede helsetjenestene skal ytes i kommunene. KS støtter intensjonen om økte oppgaver til kommunene og at flere kan behandles lokalt, men vil presisere at dette forutsetter økte ressurser og tilstrekkelige virkemidler til kommunene for å utføre gode tjenester. Det er derfor viktig at alternative finansieringsmodeller blir utredet for å finne løsninger som ivaretar brukernes behov og som samtidig ikke gir kommunene større finansiell risiko. Meldingen bærer preg av at en rekke saker med konsekvenser for primærhelsetjenesten skal utredes videre. KS forutsetter at kommunesektoren trekkes aktivt inn i utredningsarbeidet.
4 Utvikling av tverrfaglige team i kommunene Regjeringen vil legge til rette for etablering av oppfølgingsteam i kommunene for brukere med store og sammensatte behov. Den vil også utrede hvordan den kan legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverket. Gode og helhetlige pasientforløp bør være et bærende prinsipp for utvikling av tjenester, og et sentralt virkemiddel for å sikre god samhandling og koordinerte tjenester. Hjemmebasert behandling, som også inkluderer spesialisthelsetjenesten, vil bli en stadig viktigere del av det samlede behandlingstilbudet i helsetjenesten. Dette understøtter behovet for etablering av team. Resultatene av hjemmebehandling er like gode som i institusjon med unntak av noen bestemte pasientgrupper, samtidig som kostnadene er lavere.
5 Utvikling av tverrfaglige team i kommunene KS ber om at Stortinget gjennom merknader støtter opp om at lokale forhold bør være utslagsgivende for hvordan teamene utvikles og etableres, ikke statlige standardiserte løsninger. KS ber om at Stortinget fastslår at modeller for finansiering av team skal understøtte kommunenes mulighet for at ulike modeller for teametablering er tilpasset lokale forhold. Kommunenes handlingsrom må ikke begrenses av eventuelle nye finansieringsordninger.
6 Kompetanse, utdanning, forskning og innovasjon Regjeringen vil: Utvikle en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Kompetanseløft 2020 Utrede endring av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) slik at kommunene får; Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten At alle allmennleger skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin Innføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, ved en opplisting av de profesjoner som representerer den kompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha som et minimum Utarbeide en handlingsplan for regjeringens oppfølging av HelseOmsorg21
7 Kompetanse, utdanning, forskning og innovasjon Opptrappingsplan for forskning og kompetanseutvikling i kommunesektoren. KS ber om at Stortinget fastslår at kommunene bør gis et tilsvarende lovhjemlet sørge-for-ansvar for forskning som spesialisthelsetjenesten, forutsatt at kommunene tilføres nødvendige friske midler og at det etableres en forskningsinfrastruktur som gjør det mulig å følge opp et slikt forsterket lovansvar. Kommunene har behov for styrking av basiskompetanse innen pleie- og omsorg og rehabilitering. Kompetanseløftet 2020 bør understøtte 2 sentrale områder: økt kompetanse for ufaglærte og bedre ledelse. Målet bør være å heve det formelle utdanningsnivået ved å redusere andelen uten formell helse- og sosialfaglig utdanning, samt å satse på lederutdanningen. KS vil samtidig advare mot regelverk som inviterer til profesjonskamp som kan stjele oppmerksomhet fra politisk og faglig ledelse både nasjonalt og lokalt om de viktige oppgavene som helse- og omsorgstjenestene har. KS ber derfor om at Stortinget slår fast at det er kommunenes ansvar å gjøre en vurdering av hvilken kompetanse som trengs og hvordan tjenestene skal organiseres.
8 Landsstyrets vedtak 28.mai 2015 «Landsstyret ser behov for en handlingsplan for legetjenesten i kommunene, og ber Stortinget medvirke til at Regjeringen igangsetter arbeid med en slik plan.» Handlingsplan; større oppgaver, sykere pasienter tidligere ut fra sykehus, kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, ny akuttmedisinsk forskrift, akuttutvalgets arbeid. Behov for flere legestillinger og finansiering.
9 Hvor mange av legene har ikke den formelle kompetansen som kreves i ny akuttforskrift? Interkommunale legevakter 1 av 10 IKL innehar leger med tilstrekkelig formell kompetanse 9 av 10 har ikke formell kompetanse. Kommuner 3 av 10 har formell kompetanse I 2 av 10 kommuner mangler halvparten eller fler formell kompetanse
10 Hvordan vil kompetansekrav påvirke legevakten? IKL 20 % mener at krav vil medføre økt sentralisering 67 % mener krav vil medføre økte kostnader 40 % mener at krav vil medføre vansker med rekruttering Kommuner 22 % mener av kravet vil kunne medføre økt sentralisering 60 % mener kravet vil medføre økte kostnader 40 % forventer vansker med rekruttering
11 Akuttutvalgets delrapport Krav til utrykning Krav til sykebesøk Krav til dimensjonerende tiltak Krav til responstid Fastlønn på legevakt og legevakt som del av arbeidstid Hvordan påvirker dette legetjenesten?
12 Rekrutterings situasjon i kommunene (leger) Fire av ti kommuner opplever det vanskelig å rekruttere fastleger. Utfordringene stiger med synkende kommunestørrelse Utfordringene er de samme i store perifere kommuner som blant de små (både sentrale og perifere) kommunene. I fire av 10 kommuner så oppgis rekrutteringssituasjonen for sykehjemsleger som vanskelig. Rekrutteringssituasjonen er gjennomgående lik uavhengig av kommunestørrelse Halvparten av kommunene oppgir at det er vanskelig å rekruttere kommuneoverlege. Én-to av ti sier «svært vanskelig». Utfordringene er stort sett de samme i små og store kommuner når det gjelder den samlede andelen som opplever situasjonen som vanskelig. Rekrutteringen av sykehjemsleger er knyttet til rekrutteringen av fastleger: I kommuner der fastlege-rekrutteringen er svært vanskelig, sier syv av ti at rekrutteringen av sykehjemsleger er «svært vanskelig. I kommuner der rekrutteringen av fastleger er svært enkel, oppgir syv av ti at også rekrutteringen av sykehjemsleger er enkel.
13 Kvalitet og pasientsikkerhet Regjeringen vil: Pasientsikkerhetsprogrammet Kvalitetsindikatorer Styrke etisk kompetanse Utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester Videreutvikle beslutningsstøtte; fagprosedyrer, retningslinjer og veileder Utvikle tiltak for å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav Videreføre nasjonale læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
14 Kvalitet og bruker/pasientsikkerhet KS ber om at Stortinget sikrer at behovet for en tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom nivåene blir ivaretatt i kommende opptrappingsplaner og ny helse- og sykehusplan. KS ber om at Stortinget i merknader legger til grunn at god egenkontroll og administrativ internkontroll i kommunen reduserer behovet for statlig tilsyn og kontroll, samt at tilsynsorganene bør fokusere på å organisere virksomheten på en måte som legger til rette for læring i kommunene. KS vil peke på at både kvalitetsutvalg eller lignende samt meldeordning (innenfor kommunen) kan være egnede virkemidler for enda mer systematisk læring og kvalitetsheving i tjenestene. KS anmoder derfor om at Stortinget anbefaler regjeringen å stimulere utviklingen av dette, i samarbeid med kommunesektoren/ks.
15 Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet sammenlignet med andre OECD-land på følgende områder: Ventetid før man får legetime hos spesialist, før ikkeakutt/planlagt operasjon og på akuttmottak Informasjon og organisering ved utskrivelse fra sykehus, samt informasjon angående reseptbelagte medisiner Feilmedisinering/feilbehandling og åpenhet rundt dette. Fastlegers brukerorientering Hjelp til å koordinere behandling Opplevd kvalitet på mottatt legehjelp The Commonwealth Fund 2013
16 Om pasientsikkerhet og pasientskader Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten definerer pasientsikkerhet som: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det handler med andre ord om å forhindre at pasienter skades. God pasientsikkerhet innebærer å lære av uønskede hendelser og å aktivt forebygge at de gjentar seg.
17 Pasientskader i spesialisthelsetjenesten 2010: omkring 16% av norske sykehuspasienter pådro seg minst én skade som følge av behandlingen de mottok, eller manglende behandling. 9% av pasientene som pådro seg en skade som resulterte i forlenget sykehusopphold, reinnleggelse eller andre, mer alvorlige konsekvenser. 2011: 16% pådro seg minst én skade. 9% pådro seg en mer alvorlig skade. 2012: 14% pådro seg minst én skade. 8% pådro seg en mer alvorlig skade. 2013: 13% pådro seg minst én skade. 8% pådro seg en mer alvorlig skade.
18 Pasientskader i kommunehelsetjenesten Mangler kunnskap om omfang i kommunehelsetjenesten Skadeomfanget bør kartlegges og forskes på En britisk undersøkelse viser at det sannsynligvis forekommer pasientskade ved 1-2 % av konsultasjoner i kommunehelsetjenesten (The Health Foundation 2011) De fleste feilene var forbundet med kommunikasjon eller feilmedisinering. En rekke studier viser at den største risikoen finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere
19 Norsk pasientskade-erstatning Utbetalinger halvår 2015 Helse Nord 97,50 68,80 93,40 86,30 51,20 Helse Midt-Norge 94,00 73,80 73,30 79,30 38,90 Helse Vest 134,00 90,80 142,30 162,00 60,20 Helse Sør-Øst 364,10 315,40 395,80 424,60 206,60 Primærhelsetjenesten 78,30 92,70 116,80 160,50 66,70 Privat helsetjeneste 16,70 12,80 32,10 25,60 17,40 Legemiddelforsikringen 24,40 9,30 2,60 8,10 7,50 Annet* 37,60 42,50 89,80 115,80 63,30 Totalt 846,60 706,10 946, ,20 511,80 Annet*: I gruppa annet finner vi kjøp av private helsetjenester, offentlig tannhelsetjeneste, rehabiliteringssentre, fysioterapisentre, røntgeninstitutter, laboratoriesentre og Folkehelseinstituttet.
20 Mange av skadene kan forebygges Internasjonal erfaring viser at halvparten av skadene som oppstår i helsetjenesten sannsynligvis kan unngås. Slike skader kan være: Feilmedisinering, for eksempel på grunn av uklarheter i pasientens medisinliste, eller feil i doseringen Sykehusinfeksjoner, for eksempel på grunn av sårinfeksjon etter en operasjon eller urinveisinfeksjon på grunn av kateterbruk. Komplikasjoner i forbindelse med kirurgi, for eksempel på grunn av kommunikasjonssvikt i teamet som opererer.
21 Pasientsikkerhetsprogrammet - Innsatsområder Side 21
22 Kommuner som deltar i pasientsikkerhetsprogrammet Side 22
23 Innsatsområder i kommunal helse- og omsorgstjeneste 12 utvalgte innsatsområder i helse- og omsorgstjenesten. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten har man startet arbeidet med syv av disse: samstemming av legemiddellister, riktig legemiddelbruk i sykehjem, riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, ledelse av pasientsikkerhet, forebygging av fall, forebygging av urinveisinfeksjoner og forebygging av trykksår. Totalt er det aktivitet i 58 prosent av landets kommuner, men i svært ulik utstrekning. På legemiddelområdet er mange kommet i gang, mens arbeidet med å forebygge fall, urinveisinfeksjoner og trykksår kun har startet i et fåtalls kommuner.
24 Kommuneledelsens rolle i programmet Pasientsikkerhetsarbeidet i kommunene har i stor grad vært drevet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, noe som har vært vellykket. Erfaringen er imidlertid at mange kommuner mangler strukturer for varig forbedring, og at pasientsikkerhetsarbeidet ikke har vært tilstrekkelig forankret i kommuneledelsen. Pasientsikkerhetsarbeidet må forankres i ledelsen, både politisk og faglig. I samarbeid med KS gjennomføres nå et pilotprosjekt i Tønsberg kommune for å teste ut konseptet Pasient- og brukersikker kommune. Prosjektet startet opp i januar 2015 Pasientsikker kommune dreier seg om å se helhetlig på pasientsikkerhetsarbeidet i kommunen gjennom å involvere kommuneledelsen, hjemmetjenesten, sykehjem, fastleger og brukere i kommunen, samt nærmeste utviklingssentre for henholdsvis sykehjem og hjemmetjeneste.
25 Den største risikoen for pasientskade finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere
26 Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utskrivningsklare pasienter Læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
27 KS ønsker helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Utviklingsprosjekt i samarbeid med HOD Redusere «unødvendige» innleggelser (herunder reinnleggelser) Utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp i kommunene Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp Styrke forbedringskompetanse hos ledere og medarbeidere Fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?» 27
28 Gode pasientforløp i kommunene Læringsnettverk for eldre og kronisk syke Læringsnettverk for psykisk helse og rus hos voksne God samhandling for barn og unge med psykisk vansker og rusmiddelproblemer Læringsnettverk om folkehelse og forebygging med vekt på sosiale ulikheter hos på barn/unges 28
29 Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Videomøte Kontaktperson Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Trening og opplæring Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Primær- kontakt/- sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ø.hj: Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Legevakt Legevakt LVsentral Bestillerkontor Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus
30 Nasjonal helsekonferanse Styreleder Gunn Marit Helgesen KS og helse- og omsorgsminister Bent Høie innleder dagen Status for samhandlingen mellom helseforetak og kommuner oppsummeres, og utfordringer og muligheter diskuteres: Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Forskning, kompetanse, ledelse Pasientens helsetjeneste, gode pasientforløp
31
32 Psykisk helse og rus KS ber Stortinget om ikke å innføre en betalingsordning for utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse, på grunn av kompleksiteten i å definere kriterier for utskrivning, som dermed kan øke risikoen for svikt for denne sårbare gruppen. Subsidiært ber KS om at ordningen tilpasses brukernes behov for samtidige tjenester både i spesialist og kommunene, og ved at spesialist gis økte incentiver til ambulant virksomhet. For den store andelen med psykisk helse og rusplager som bor og mottar pleie og omsorgstjenester i kommunene vil det beste være å styrke kommunens rammer. Det er behov for økt tilgang på brukerstyrte plasser.
33 Psykisk helse og rus Det er nødvendig med likeverdig og forpliktende samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er behov for mer systematisk gjennomført brukermedvirkning med vekt på mestring av hverdagslivet Det bør være økt tilgang på brukerstyrte plasser
34 Rehabilitering I den annonserte opptrappingsplanen på rehabiliteringsområdet blir det nødvendig med en gjennomgang og prosess som fører frem til 1)tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene, og2) konkretisering av hva som er kompetansebehovet og kostnadene i kommunehelsetjenesten Kommunenes kompetanse på bestillerfunksjoner bør styrkes for å kunne ta et større ansvar på området. Det bør fra sentralt hold gjennom UH systemet tilrettelegges for kompetanseutvikling på dette området. Kommunene kan ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet, under forutsetning av at det tas høyde for at endringen i oppgavene krever tid, kompetanse og ressurser.
35 Barn og unge Det må etableres et statlig finansiert program for økt satsing på forebygging av lettere psykiske lidelser blant barn og unge i kommunene. Det er behov for én dør inn til felles tjenester for alle med behov for veiledning / drøfting om bekymring for barn, ungdom eller en familie. Den faktiske organiseringen av tilbudene kan variere. Det er nødvendig med forpliktende samhandling, felles møteplasser; barnehage, skole, PPT, BUP helsesøster, barnevern, fastlegen og familien. Konsekvensene av overgangen i tjenestene ved fylte 18 år må reduseres. Dette kan innebære mulighet til å ha samme behandler etter fylte 18 år og fleksibilitet i behovet for nye vedtak. Spesialisthelsetjenesten må ut av BUP-kontoret, og inn i kommunen der barn og unge er. Kompetanse innen psykisk helse i barnehage og skole må økes bl.a. ved utvikling av flere tilbud om etter- og videreutdanning tilpasset arbeidssituasjonen Helsestasjon/skolehelsetjeneste trenger metoder som passer til dagens utfordringer Styrking av tjenester til barn og unge bør ikke ensidig knyttes til flere psykologer og helsesøstre i kommunen. Kommunene selv vet hvilke faggrupper, sammensetting og kompetanse som er nødvendig for å forebygge og utvikle gode tjenester til barn og unge.
Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS
Kommunehelsetjenesten i nye tider Sigrid J. Askum, fagleder KS Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse- og
DetaljerSeniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerSamhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS
Samhandling til beste for brukeren Gunn Marit Helgesen Styreleder KS Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
DetaljerAnders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring
DetaljerLedelse i fremtidens kommunehelsetjeneste. Sigrid J. Askum, fagleder KS
Ledelse i fremtidens kommunehelsetjeneste Sigrid J. Askum, fagleder KS Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse-
DetaljerSamhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS
Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-
DetaljerNasjonal helse- og omsorgsplan
Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk
DetaljerUtvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune
1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske
DetaljerNy stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet
Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerPRIMÆRHELSEMELDINGEN OG ROGALAND HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin
PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I ROGALAND 25.02.2016 Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin 1 Primærhelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Melding til Stortinget Fremtidens primærhelsetjeneste
DetaljerTryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerSamhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling
Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerHvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling
Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Det store bildet Internasjonale eksempler og forbilder Nasjonalt
DetaljerPasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik
Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste
DetaljerAkuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte
Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Møte for kommuneoverlegar i Hordaland, Bergen 20.
Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Møte for kommuneoverlegar i Hordaland, Bergen 20. mai 2015 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred
DetaljerHelsetjenester for eldre
Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerStørre kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?
Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering
DetaljerPasientens helsetjeneste
Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerEvaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag
Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerAnders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerSamhandlingsreformen Utfordringer for kommunene
Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerHelhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
DetaljerVerdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet
Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Viktige mål: Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
DetaljerTema: Rehabilitering
Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere
DetaljerStortingsmelding om primærhelsetjenesten.
Stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Sammen om pasientens helsetjeneste Høstkonferansen, Vrådal 21. oktober 2015 Svein Lie Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet Meld. St. 26 (2014-2015)
DetaljerSamhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen
Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
DetaljerErfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?
Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs
DetaljerNasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?
Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerIKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted
IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd
DetaljerSamhandlingsreform med eller uten IKT?
Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er
DetaljerSamhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?
Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN - Status og utfordringer. Strategikonferansen Molde 11.- 12. febr.2014. Ann Sissel Misund Nedberg, KS Møre og Romsdal
SAMHANDLINGSREFORMEN - Status og utfordringer Strategikonferansen Molde 11.- 12. febr.2014 Ann Sissel Misund Nedberg, KS Møre og Romsdal Ny regjering; Samhandlingsreformen skal videreføres med full styrke
DetaljerSted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland, i samarbeid med Fylkesmannen og Pasientsikkerhetsprogrammet inviterer alle kommuner i Oppland til deltakelse i to læringsnettverk med ulike
DetaljerUniversitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid
Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid Statssekretær Lisbeth Normann Universitets- og høgskolerådet fagstrategiske enhet innen helse- og sosialfag, 1. oktober
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet
Hva sier pasienter og brukere? Kvaliteten er ikke god nok Tjenestene oppleves ikke helhetlige Det er for lite koordinering mellom dem Det er for lite brukerinvolvering. Fastlegene er for dårlig integrert
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerVed Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen
Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fremtidens primærhelsetjeneste Innledningsforedrag Fylkesmannens helse- og omsorgskonferanse Thon Hotel Prinsen 27.9.16 fylkeslege Jan Vaage 2 Verden er ikke hva den en gang
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerKommunal legetjeneste kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Kommunal legetjeneste kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerEt nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser
Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:
DetaljerNye politiske føringer Konsekvenser for kommunene
Nye politiske føringer Konsekvenser for kommunene Tone Marie Nybø Solheim Avdelingsdirektør Helse og Velferd KS (Kommunesektorens organisasjon) «KONSEKVENSER FOR KOMMUNER» Tone Marie Nybø Solheim, avtroppende
DetaljerSamhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye
Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard
DetaljerNy nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019
Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerSamhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene
Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS
DetaljerHvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?
Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Petter Øgar, NHSs konferanse om helsetjenester til eldre, Oslo 26.09.2011 Hva er helsetjenester til eldre Forebygging, diagnostikk, behandling,
DetaljerTingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:
Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerVil gi kommunene ansvar for DPS
Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er
DetaljerHvordan nå målene i samhandlingsreformen om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet, sett fra Helse Nord.
Hvordan nå målene i samhandlingsreformen om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet, sett fra Helse Nord. Raymond Dokmo Medisinsk faglig rådgiver Helse Nord RHF 15.06.16
DetaljerSamhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer
Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere
DetaljerNanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig
Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerFremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )
Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet Meld. St 26 (2014-2015) St.m. Kommunereformen Meld.St.14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er det tre temaer som vi finner som
DetaljerStatus for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen
Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring
DetaljerSamhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011
Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.
Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5
DetaljerSamhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi?
Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi? KomUT-samling Molde 1. mars 2016 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Velferdsstaten under press Alternativ til kutt i
DetaljerHVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014
HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014 Norsk Helsenett Knytter helse-norge sammen Opprettet som statsforetak 1. juli 2009 Eid av Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Helsenett har en omsetning på
DetaljerPasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Lasse Johnsen Juridisk rådgiver Kvalitetsavdelingen stab HOV Oversikt Rettslige rammer for kvalitet og pasientsikkerhet i kommunens helse-
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerSamhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?
Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerSamhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????
Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
DetaljerFylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune
Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerMorgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS
Morgendagens helse- og omsorgstjeneste Sigrid J. Askum, KS Kostnadene for velferdstjenestene avhenger av alder Barnehage, skole og pleie og omsorg er de store kommunale tjenesteområdene kostnadene er særlig
DetaljerSaksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:
Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse
Detaljer3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon
SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER 14.30-15.30. Plenumsdiskusjon 1 2 LEON LAVESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ Laveste effektive omsorgsnivå (Leon), introdusert
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerHvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten? Legenes forening for kvalitet og pasientsikkerhet, 15.november, Park Inn Gardermoen Foto: Stig Marlon
Detaljer