Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?



Like dokumenter
Dyspne hos palliative pasienter

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Behandling når livet nærmer seg slutten

Fagdag Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem


Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Tungpust dyspné hva er nå det?

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Lindrende behandling ved livets slutt

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Del 2.9. Når noen dør

Duc Hoa Nguyen Lungeavdeling/pol SiV

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Refleksjonsoppgaver modul C

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Når er en pasient døende?

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

«Den gode død i sykehjem»

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

algoritmer Harriet Haukeland

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

KØH Vennesla/Iveland kommune

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Skrøpelige syke eldre

Cancer pulmones. Cancer pulmones. Cancer pulmones. Aldersfordeling. Årsaker. hva er aktuell i utredning og behandling?

Pårørendes møte med helsevesenet

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

LCP fra legens ståsted

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Symptomer de siste dager og timer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Kurs i Lindrende Behandling

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem


Lindrende behandling

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?


De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Transkript:

Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig med informasjon Viktig at pasientene i en tidligere fase av sykdommen får tilbud om samtale om hvordan de har det, ubearbeidede følelser og dødsangst kommer igjen mot slutten som uro!

Årsaker Et vanlig symptom ved cancer pulm, viktig å utrede om det ligger spesifikke tilstander til grunn, f eks en stenose, vena cava superior syndrom, pericardvæske, pleuravæske, lungeødem, pneumoni, anemi, en emboli el lignende. Noe av dette skal behandles, selv i en palliativ fase! 70% av pasienter med cancer pulm opplever dette ved diagnose, 90% i terminalt stadium!

Tiltak Årsaksrettet behandling Omsorg og trygghet formidles pasienten. Uro smitter! Medikamentelle tiltak Også KOLS-pasienten og hjertesviktpasienten skal lindres!

Terminal tungpust Avklare; skal en pneumoni behandles? En emboli? Indikasjon for tapping av pleuravæske? Kun tiltak som kan hjelpe pasienten uten å bli en ytterligere belastning. Ved mye angst/ uro: en kombinasjon av morfin og stesolid blir brukt, evt midazolam Ved dødsralling ; informere pårørende. Morfinskopolamin er mye brukt og Robinul de siste årene. Oksygenbehandling har pasienten lav metning? Væskebehandling for å avhjelpe tykt slim

Hemoptyse Noe som skjer iblant. Veldig tøft for den som opplever det! Hva gjør vi? Avklare på forhånd hvis mistanke; gjenoppliving? Ved sivblødning; cyclocapron. Seponer ALT av blodfortynnende medisiner! Ved mistanke om dødelig blødning: ha morfin og f eks stesolid eller midazolam tilgjengelig på rommet og gi NOK til at pasienten ikke opplever det Kamufler blodet og forsøk å skjerme evt pårørende Fremstå som rolig selv om panikken råder Debriefing av personalet og ettersamtale med pårørende

Anatomi

Vena cava superior syndrom En tilstand der tilbakestrømming av veneblod fra overkroppen blir hindret pga tumorvekst. Det er karakteristisk at de hovner opp i ansikt, armer og evt overkropp. En ser struttende halskar og pasienten blir ofte tungpust. Dette er en øyeblikkelig-hjelp-situasjon. Pasienten skal i CT, starte med kortison og raskt til strålebehandling!

Anatomi

Maligne stenoser i hovedbronkus Typisk er at pasienten utvikler et hvesende pustemønster og får en følelse av å ikke få nok luft Diagnostikk er oftest CT eller bronkoskopi Rask oppstart med kortison og kontakt med Rikshospitalet, som gjør stenting eller andre prosedyrer. Strålebehandling kan også være aktuelt. Dette er også en øyeblikkelig-hjelpsituasjon.

Anatomi

Pleuravæske og pericardvæske Mange av kreftpasientene plages med pleuravæske mens pericardvæske er mer sjelden og ofte diagnostiseres med ultralyd av hjertet mens pleuravæske ses på røntgen av lungene. Behandling ved begge tilstander er å tappe ut væsken for å lette pasienten. I tillegg startes det ofte med cellegift, for å gjøre noe med sykdomsutviklingen. Noen ganger gjøres kjemisk pleurodese. Pericardvæske fører til behov for jevnlige kontroller, da mye pericardvæske kan føre til hjertetamponade.

Anatomi

Lungeødem Pasienten blir veldig besværet i pusten, det oppstår surkling med skummende slim. Dette kommer akutt. Behandlingen består av å få gitt furix, nitro, morfin og oksygenbehandling.

Anatomi

Lungeemboli En er mer utsatt for tromboser og emboli når en har en kreftsykdom Pasienten opplever ofte akutte pustevansker, akutt innsettende smerter i thorax og kanskje blodtilblandet oppspytt. Pasienten skal raskt til CT angio og blodprøver Behandling vil være oksygen, morfin mot smertene og blodfortynnende. Trombolyse vil også vurderes.

Anatomi

TILTAK Tilstedeværelse: det er ikke god sykepleie med kun medikamenter Ved mye slim: bruk av forstøverapparat med astmamedisiner, eventuelt Mycomust. Prøv en minipep Fysioterapiteknikker for å få opp slim Thoraxleie / Fowlers leie Beste sittestilling ved dyspnoe noen vil ikke ligge

TILTAK Frisk luft! Gjerne en vifte på nattbordet Mål oksygenmetning men pasienten kan være tungpust uten at metningen er lav! En pasient med uttalt dyspnoe skal aldri være alene angsten går hånd i hånd med tungpust. Steroider vurderes, kan lette pusten for en periode Hvor viktig er det å få vasket hver cm av kroppen hver dag?

Terminal tungpust Viktig at bruker får nok medikamenter så han ikke opplever problemet. Viktig at pårørende får grundig informasjon om hvorfor vi sederer pasienten. Ved terminal surkling, skal morfin-skopolamin / skopolamin / robinul gis, men ikke alltid det hjelper. Viktig at det kommer frem til pårørende at det er et vanlig problem! Ikke dramatiser Minst mulig snuing siste døgn, ligge på «den gode siden»

Terminal tungpust Godt munnstell viktig! Suging bør unngås. Det gir bruker ubehag og vil i lengden bare stimulere til mer slimproduksjon. Vurder om bruker virkelig skal ha væske: kan forverre problemet «panikkanfall» der bruker våkner, håndteres med å ha midazolam ferdig opptrukket ved sengen, så det kan gis raskt. Pårørende synes ofte dette er vanskelig, selv om bruker sovner fort igjen.

Ta vare på pårørende! Vi må ha respekt for at noen pårørende ikke orker å sitte hos sine kanskje sammen med noen? Pårørende som har opplevd panikkanfall, kan lett bli sinte og fortvilet, ønske at «noe må gjøres» Viktig med god informasjon til pårørende og gjerne en ettersamtale også, hvis ting er uklare i etterkant.

Lungekreftpasienten i hjemmet Pasienter med lungekreft, er ofte pasienter som har mange sykehusinnleggelser, blant annet for infeksjoner, diverse komplikasjoner det er en sykdom der situasjonen kan snu raskt med akutte forverringer. Dette er kompliserte pasienter å ha i hjemmesituasjon, det er ofte vanskelig å hjelpe dem tilstrekkelig der.

Lungekreftpas. i hjemmet forts JEG mener at denne pasientgruppen må ha en rask retrettmulighet til sykehus Viktig å støtte pårørende her ofte en svært krevende oppgave å ha dem hjemme. Det er ikke noe nederlag om de ikke klarer dette. OBS: tarmfunksjon med dyspnoe OBS: matinntak/drikkeinntak med dyspnoe Viktig med skikkelig munnstell til denne pasientgruppen!

Takk for meg!