ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Johanne Fjellestad Eikenes Vår dato: Vår referanse: /3153 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Trondheim ved styrets leder Mellomila Trondheim ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Steinerskolen i Trondheim Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 21 Innholdsfortegnelse 1. In nledning Tema for tilsynet - Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kor t om Steinerskolen i Trondheim Styrets sammensetning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Tilstandsrapport Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolebasert vurdering Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Kompetansekrav ved ansettelse Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elev tall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, ett erprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Steinerskolen i Trondheim, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet - Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Det overordnede tema for dette tilsynet er Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Under denne overskriften har Utdan ningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning, jf. 5-1 første ledd Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak, jf. 3-1 Krav til rett og nødvendig kompetanse i virksomheten, jf. 5-1 andre ledd bokstav i Utarbei delse og drøfting av tilstandsrapporten, jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd Krav til skolebasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1 Kompetansekrav ved ansettelse, jf. privatskoleloven 2-1 og 4-2 Forhold som ikke nevnes i denne rappo rten har ikke blitt vurdert Utdanningsdirektoratet. av 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Steinerskolen i Trondheim ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styr et har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes.

4 Side 4 av 21 En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I rapporten presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjon er. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Dette ble gjort i brev av Utdanningsdirekt oratet ba i brev av om tilleggsdokumentasjon på styrets registrering i Enhetsregisteret, søknadssk j emaer og vedtak om innt ak/avslag. Ny dokumentasjon ble mottatt På bakgrunn av at skolen opplyste at den skulle vedta nytt inntaksreglement og få «skolens forsvarlige sys tem» på plass innen , ba Utdanningsdirektoratet om ytterligere tilleggsdokumentasjon Vi mottok ny informasjon i brev av Utdanningsd irektoratet har kommentert skolens tilbakemeldinge r fortløpende under de aktuelle temaene i endelig tilsynsrapport. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig kra v ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt doku mentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

5 Side 5 av Kort om Steinerskolen i Trondheim Steinerskolen i Trondheim er lokalisert i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning ". Per 1. oktober 2013 hadde skolen til sammen 274 elever, fordelt på trinn på grunnskolen og trinn på videregående skole. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har Utdanningsdirektoratet ikke tidligere ført kontroll med skolen.

6 Side 6 av Styrets sammensetning 3.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Kravene til styrets oppnevnelse, sammensetning mv. er fastsatt i privatskoleloven 5-1. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Utdanningsdirektoratets tilsyn er begrenset til en kontroll av hvorvidt skolen har oppnevnt styret i henhold til selskapets egne vedtekter. Denne kontrollen gjennomføres ved å sammenstille dokumentasjon fra skolen med opplysninger fra Enhetsregisteret. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Etter å ha mottatt dokumentasjon på styrets sammensetning for skoleåret 2012/2013, konkluderte Utdanningsdirektoratet i foreløpig tilsynsrapport at styret er oppnevnt i samsvar med vedtektene til skolen. Vi avdekket imidlertid at to navn ikke samsvarte når listen over personer som er medlemmer i sty ret ble sammenholdt med navnene på styremedlemmer som var registrert i Enhetsregisteret. Dette forholdet var i strid med privatskoleloven 5-1. Etter at skolen mottok den foreløpi ge tilsynsrapporten, opply ste de at riktig valgt styre nå er registrert i Enhetsregisteret. På bakgr unn av dette ba Utd anningsdirektoratet skolen sende inn dokumentasjon som bekreftet at opplysningen e er korrekt e. Dokumentasjonen ble mottatt Navnene på styremedlemmene stemmer nå overens med navnene som er registrert i Enhetsregisteret. Oppsummering og konklusjon I den foreløpige tilsynsrapporten påpekte Utdanningsdirektoratet brudd på privatskoleloven 5-1. Styret ved Steinerskolen i Trondheim har dokumentert at dette lovbruddet i dag er rettet opp. På bakgrunn av dette finner Utdanningsdirektoratet at det ikke lenger foreligger brudd på privatskoleloven 5-1.

7 Side 7 av Inntak 4.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d, og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Alle som oppfyll er inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et «først til mølla» -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfylle r inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at «det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er sakl ig i forhold til inntaksvilkårene».

8 Side 8 av 21 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke, i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle rele vante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkelt vedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Etter åpningen av tilsynet sendte skolen inn inntaksreglementet, søknadsskjemaer og vedtak om tilbud/avslag på plass ved skolen. Som svar på foreløpig tilsynsra pport, opplyste skolen at den har satt i gang arbeid med å rette på lovbruddene som ble funnet når det gjelder inntaksreglement, søknadsskjema er og vedtak om inntak/avslag. På bakgrunn av dette etterspurte Utda nningsdirektoratet ny dokumentasjon. Skolen sendte inn nye søknadsskjemaer og nytt inntaksreglement. Vi mottok også en mal for innvilgelse/avslag på søknad om inntak, men skolen har ikke sendt inn nye vedtak om inntak. Utdann ingsdirektoratet har kommentert og vurdert den nye dokumentasjonen nedenfor. Inntaksreglement Steinerskolen i Trondheim har et inntaksreglement som er vedtatt av styret. Dette ble sist revidert og vedtatt På skolens hjemmeside, under kategorien "Hvordan søke", er det en lenke til inntaksreglementet. Inntaksreglementet er dermed tilgjengelig for potensielle søkere og hensynet til forutberegnelighet for søkere og deres foresatte er ivaretatt. Inntaksvilkår o g søknadsskjema I det nye inntaksreglementet vises det til at skolen følger privatskoleloven, opplæringsloven og inntaksreglementet ved inntak av elever. Dette innebærer at alle som oppfyller vilkårene til inntak i offentlig skole har mulighet til å søke inntak ved Steinerskolen i Trondheim. I tillegg fre mgår det uttrykkelig på skolens nettside om søknad til videregående skole at Steinerskolen i Trondheim har hele landet som inntaksområde. I foreløpig tilsynsrapport konkluderte Utdanningsdirektoratet med at søknadsskjemaene for barne - og ungdomsskolen ettersp urte informasjon som er egnet til å sile søkere ut fra kriterier som ikke er saklige i forhold til inntaksvilkårene. Blant annet etterspurte skolen informasjon om årsaker til at eleven søker på Steinersk olen i Trondheim, om eleven har spesielle behov og at det samtykkes til at Steinerskolen kan innhente nødvendig informasjon fra offentlige instanser ved behov, for å tilrettelegge und ervisningen best mulig. Det er ikke tillatt å be om slike opplysninger i skolens søknadsskjema., og Utdanningsdirektoratet varslet skolen om pålegg om å rette dette punktet. Det samme gjaldt punktet i søknadsskjemaet der det ble etterspurt informasjon om hvilken skole eleven for tiden går på. Hvilken skole eller barnehage eleve n går på er irrelevant, utover informasjon om eleven går på steinerskole eller i steinerbarnehage,

9 Side 9 av 21 som er et prioriteringsvilkår i inntaksreglementet. Punktet i søknadsskjemaet om hvilken skole eleven for tiden går på var derfor i strid med privatskolelove n 3-1. Skolen bemerket i sin tilbakemelding på foreløpig tilsyns rapport at søknadsskjemaene er omarbeidet og i samsvar med rapporten. Utdanningsdirektoratet ba skolen sende dokumentasjon på dette, og vi mottok nye søknadskjemaer De nye søkna dsskjemaene ligger på skolens nettside. Dette vil være det mest aktuelle stedet å finne søknadsskjemaet for nye søkere, og sannsynliggjør at de allerede er tatt i bruk og implementert i skolens virksomhet. Utdanningsdirektoratet har derfor lagt de nye søkn adsskjemaene til grunn for vår vurdering av skolens praksis i endelig tilsynsrapport. Søknadsskjemaene er endret i tråd med Utdanningsdirektoratets pålegg i foreløpig tilsynsrapport. Lovbruddene i foreløpig rapport der dermed rettet. Skolen har imidlertid lagt til et nytt punkt i søknadsskjemaene som ikke gikk frem av de gamle søknadsskjemaene. I de nye søknadsskjemaene er det krav om å oppgi fødselsnummeret (11 siffer). Dette anses ikke som en nødvendig opplysning for inntak til grunnskolen. Det stiller seg annerledes for inntak til videregående skol e, blant annet fordi det kan være behov for skolen å koble seg opp mot opptakssystemer der opplysningen om personnummer vil være relevant. Kravet om å oppgi personnummeret på søknadsskjemaene for inntak til barne - og ungdomsskolen i strid med privatskoleloven 3-1. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet inneholder prioriteringskriterier ved oversøking. Før skolen endret inntaksreglementet sitt, hadde skolen tre prioriteringsgrunnlag for inntak til gru nnskolen: Om barnet har eldre søsken på skolen eller er barn av medarbeider på skolen, om barnet har gått i steinerbarnehage eller på annen steinerskole og dato for mottakelse av søknaden. På videregående trinn var det gitt to prioriteringsgrunnlag: søkere med godkjent vitnemål fra Steinerskolen og faglige kvalifikasjoner. Sistnevnte prioriteringsgrunnlag er tatt ut av det nye reglementet. Utdanningsdirektoratet ans å at prioriteringskriteriene i utgangspunktet både er objektive og saklige, og derfor i samsv ar med privatskoleloven. For både grunnskolen og videregående trinn mangle t det et imidlertid et siste avgjørende kriterium dersom alt annet er likt, for eksempel loddtrekning. Skolen har nå lagt inn et siste prioriteringsgrunnlag både ved inntak til grunn skolen og til videregående trinn. Lovbruddet er dermed rettet opp. I inntaksreglementet fremg ikk det at den prioriterte ventelisten kunne fravikes i særlige tilfeller. Av hensynet til forutsigbarhet, saklighet og rettferdighet er det ikke anledning til å åpne for muligheten til å fravike prioriteringskriteriene. Dette forholdet har skolen fjernet fra det nye inntaksreglemente t. Informasjon som kreves av søker Når det gjelder inntaksreglementets avsnitt om «Behandling av søknader», fremgår det at skolen ve d behov og med foreldrenes samtykke vil innhente opplysninger om den eleven det søkes plass for fra barnehage, skole og pedagogisk -psykologisk tjeneste. Det er ikke anledning for skolen til å be om disse opplysningene i forkant av avgjørelsen om inntak. Slik informasjon er ikke nødvendig og sakl ig for å ta stilling til inntak/ avslag, og strider mot prinsippet at skolen skal være åpen for alle, jf. privatskoleloven 3-1.

10 Side 10 av 21 Søknadsfrist/løpende opptak Det fremgår på skolens nettside at skolen har søkn adsfrist 1. mars for inntak til 1. klasse friluft og videregående trinn. Elever som søker etter denne fristen blir tatt inn fortløpende, så lang t det er kapasitet. Skolen har anledning til å operere med en felles frist og deretter ha løpende opptak, så len ge det er klart for søkerne hva som gjelder. Dette er derfor i samsvar med privatskoleloven. Beslutninger om inntak eller avslag Etter åpningen av tilsynet mottok Utdanningsdirektoratet kopi av to vedtak med tilbud om skoleplass og tre avslag. Basert på ti lbakemeldingene i foreløpig tilsynsrapport, sendte skolen inn en ny felles mal for vedtak om inntak/avslag. Siden det ikke er fattet vedtak etter den nye malen baserer Utdann ingsdirektoratet vår vurdering på de tidligere innsendte vedtakene, da det er diss e som gir uttrykk for skolens praksis på vedtakstidspunktet. En beslutning om inntak er et enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Sakbehandlingsreglene i forvaltningsloven for enkeltvedtak gjelder derfor i alle beslutninger om inntak. Alle vedtakene om avslag på søknad om inntak skal inneholde en begrunnelse der det vises til aktuelle bestemmelser i inntaksreglementet og den aktuelle lovbestemmelsen (privatskoleloven 3-1). Skolens vedtak om avslag inneholder ikke denne informasjonen. Dette innebærer brudd på forvaltningsloven 25. Vedtakene om avslag på søknad om inntak skal også inneholde begrunnelse om hvilke faktiske forhold, det vil si opplysninger om søkeren, som er lagt til grunn for konklusjonen. Kravet til begrunnelse anses oppfylt uten begrunnelse i de faktiske forhold, der avslaget begrunnes ut fra fulle klasser på søknadstidspunktet. Alle de tre vedtakene om avslag inneholder informasjon om fulle klasser. Dette er dermed i samsvar med forvaltningsloven 25. Utdanningsdirektoratet understreker imidlertid at skolen må synliggjøre sine vurderinger av opplysninger om søker, der prioriteringsreglene har vært brukt. Alle vedtakene om innvilgelse og avslag mangler informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter. Dette er brudd på forvaltningsloven 27 tredje ledd. Utdanningsdirektoratet vil for øvrig bemerke at den innsendte malen for vedtak om inntak /avslag kun delvis er egnet til å oppfylle forvaltningslovens krav. Ved avslag om inntak må malen også vise til aktuelle regler i inntaksreglementet som kom til anvendelse ved oversøking. I tillegg må malen gi begrunnelse i de faktiske forholdene utenom full klasse, dersom det har vært aktuelt. Malen må dessuten gi informasjo n om rett en til å se sakens dokumenter. Sistnevnte forhold er et krav som gjelder for alle vedtak om innvilgelser og avslag på søknad om inntak. Dersom ovennevnte forhold rettes opp, vil den innsendte malen være egnet til å oppfylle forvaltningslovens krav. Oppsummering og konklusjon Skolens søknadsskjema er for grunnskolen etterspør opplysning om elevens personnummer. Dette er ikke nødvendig for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Søknadsskjemae ne for grunnskolen oppfyller derfor ikke kravet om at skolen skal være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd andre punktum. Inntaksreglementet inneholder regler for prioritering ut fra saklige og objektive kriterier, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd.

11 Side 11 av 21 I inntaksreglementet fremgår det at skolen ved behov og med foreldrenes samtykke kan innhente opplysninger om søkeren fra barnehage, skole og pedagogisk - psykologisk tjeneste. Disse opplysningene er ikke nødvendige for å vurdere søknader om inntak. Dette er i strid med privatskoleloven 3-1 om at skolen skal være åpen for alle. Skolens vedtak om innt ak blir ikke fullt ut fattet i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Dette er et brudd på privatskoleloven 3-1 sjette ledd, jf. forvaltningsloven 25 og 27 tredje ledd. 5. Rett og nødvendig kompetanse i virksomheten 5.1 Rettslige krav Styrets ansvar Det følger av privatskoleloven 5-1 andre ledd bokstav i) at skolens styre skal sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Videre skal styret ha et system som gir blant annet undervisningspersonale ved skolen mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. Dette er viktig for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen, og for at personalet skal kunne holde seg orienterte om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Bestemmelsen viser at det er styret som har ansvaret for kompetanseutviklingen i skolen. Dette gjelder både etter - og videreutdanning av det pedagogiske personalet. Bestemmelsen har to hovedformål. For det første skal den sikre at skolen til en hver tid har tilstrekkelig kompetanse. For det andre skal kravet sikre at undervisningspersonell gis mulighet til kompetanseutvikling. Mulighet for kompetanseutvikling anses å bidra til å gi og opprettholde motivasjon hos personalet, noe som i tillegg til kompetanse er en viktig faktor for elevprestasj on. For at styret skal kunne sørge for rett og nødvendig kompetanse må styret ha oversikt over hvilken kompetanse undervisningspersonalet i skolen har. Videre må styret ha foretatt en vurdering av hvilken kompetanse det er behov for i deres skolevirksomhet. For å sikre en riktig vurdering av skolens behov, samt å sikre at undervisningspersonalet gis mulighet til kompetanseutvikling, må det innhentes synspunkter fra undervisningspersonalet i denne vurderingsprosessen. Styret må ha en systematisk tilnærming til vurderingen av behovet for kompetanseutvikling. Der vurderingen av skolens kompetanse avdekker et behov for ytterligere kompetanse, må styret vedta planer for kompetanseutvikling. Det er dessuten styret som er ansvarlig for at vedtatte kompetanseutvikli ngstiltak gjennomføres. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Etter åpningen av tilsynet sendte skolen en oversikt over det pedagogisk e personalets kompetanse, kopier av styreprotokoller fra de tre siste årene og utfylte egenvurderingssk jemaer fra skolens styre, ledelsen og lærergruppa. Skolen opplyste i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at de ha dde startet et arbeid med å implementere «Styrets forsvarlige system». Skolen påpekte at ett av

12 Side 12 av 21 elementene i systemet tar for seg re tt og nødvendig kompetanse i virksomheten. De vis te til at temaet skulle legges inn i et årshjul som sikrer at området blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Utdanningsdirektoratet ba om tilleggsdokumentasjon som kunne dokumentere disse endringene. Skolen sendte inn dokumentasjon Utdanningsdirektoratet ser at skolen har påbegynt en prosess for å rette opp lovbruddene. Dette arbeidet er imidlertid ikke ferdig, og skolen kan dermed ikke vise til ny praksis på området. Det betyr at vi ikke har doku mentasjon som gir grunnlag for nye vurderinger i endelig tilsynsrapport. Vurdering Styret ved Steinerskolen i Trondheim kan dokumentere en oversikt over hvilken kompetanse personalet i skolen har. Skolens ledelse opplyser i egenvurderingsskjemaet at det gjøres vurderinger av hvilken kompetanse det er behov for i virksomheten. Synspunkter fra undervisningspersonalet innhentes gjennom medarbeidersamtaler og i tillegg deltar ledelsen på ukentlige trinnmøter og kollegiemøter. Ledelsen uttaler at den får overs ikt over behov, samt innspill fra kollegiet, om hva skolen trenger å utvikle sin kompetanse i. Undervisningspersonalet påpeker i sin egenvurdering at de kan komme med forslag om hvordan skolen best kan dekke sine behov. Det går frem av styrereferatene at styret til en viss grad er involvert i arbeidet med utviklingen og vurderingen av personalets kompetanse. Styret har for eksempel innvilget søknad om kompetanseutvikling (kurs for leder), se styrereferatet av 29. mai Utdanningsdirektoratet kan imidler tid ikke se at arbeidet med kompetanseutvikling er systematisk. I hovedsak blir styret kun informert om hva slags kompetanseutvikling skolen satser på. Styret har ikke vedtatt planer for kompetanseutvikling og har heller ikke et tilstrekkelig system for å sørge for at vedtatte tiltak følges opp og gjennomføres. Styrets arbeid med å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten er derfor ikke tilstrekkelig systematisk og gjennomgående. Dette innebærer et brudd på privatskoleloven 5-1. Oppsummering og konk lusjon Utdanningsdirektoratet ser at Steinerskolen i Trondheim jobber med å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten, men styret har ikke et systematisk kompetanseutviklingsarbeid som er implementert i virksomheten. Dette innebærer et brudd på privat skoleloven Tilstandsrapport 6.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-2 tredje ledd at styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter og forutsetningene for godkjenningen, blir oppfyl t. Styret skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 7-2 tredje ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rappo rt om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Det er videre fastsatt i privatskoleloven 5-2 annet ledd, bokstav i at styret skal drøfte den årlige tilstandsrapporten.

13 Side 13 av 21 Kravet til at det skal utarbeides en tilstandsrapport ble tatt inn i privatskoleloven og opplæringsloven som en oppfølging av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, for å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for kvaliteten i opplæringen. Formålet med utarbeidelse av en tilstandsrapport er at skolene skal iverksette tiltak der det avdekkes behov for det. Det fremgår av forarbeidene til privatskoleloven at den informasjonen som er påkrevet å inkludere i rapporten, er informasjon som skoleeier kan finne på skoleporten/udir.no. Utdanningsdirektoratet har utarbe idet en mal for tilstandsrapporten som er ment å gjøre utarbeidelsen av tilstandsrapporten enklere for skoleeierne. Det er imidlertid ikke obligatorisk å bruke denne malen. Kravet til tilstandsrapport er ikke ment å begrense omfanget av styrets forsvarlig e system for vurdering og oppfølging av kravene i privatskoleloven for øvrig. Utarbeidelse av tilstandsrapport vil ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet til forsvarlig system. For å oppfylle kravet til tilstandsrapport i privatskoleloven 5-2 må det utarbeides en tilstandsrapport årlig. Tilstandsrapporten må vise resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger som er gjort tilgjengelig for skolene via Skoleporten. I rapporten må skolene ha inkludert tall og indikatorer knyttet til de tre kvalitetsmål ene: læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I tillegg må det i rapporten reflekteres rundt betydningen av og årsaken til resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Resultatene må knyttes opp mot skolens virksomhet. For å oppfylle kravet til drø ftelse av tilstandsrapporten i styret, må styret motta tilstandsrapporten årlig. Styret må deretter ha en reell drøfting av tilstandsrapporten, og vurdere behov for tiltak på bakgrunn av rapporten. Dersom bestemmelsen skal oppnå sin hensikt om at tiltak skal iverksettes der det avdekkes behov for dette, er det nødvendig at styret ikke bare drøfte resultatene og vurderingen av disse, men at styret også bruker denne informasjonen til å vurdere om det er behov for tiltak. Dersom det vurderes at det er behov for tiltak, er det styrets ansvar å sørge for at tiltakene gjennomføres. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Etter åpningen av tilsynet mottok Utdanningsdirektoratet en tilstandsrapport datert 13. juni Rapporten består i hovedsa k av vedlagt karakteroversikt for 10. klasse våren 2013, læringsresultatet for videregående skole, oversikt over resultater fra nasjonale prøver, oversikt over elever som har kommet til eller sluttet i løpet av skoleåret 2012/2013 og resultatene fra elevun dersøkelsen 1. vg Til en viss grad er vedleggene kommentert av skolen, men i hovedsak er det lagt ved dokumentasjon som ikke er kommentert. I tilbakemelding en på foreløpig tilsynsrapport opplyste skolen at de også i 2010 utarbeidet en årsrapport, men at det ikke har vært rutine for dette. I tillegg viser skolen til arbeidet med implementeringen av «Styrets forsvarlige system», herunder en årlig tilstandsrapport til styret. Skolen uttaler at de vil sørge for at årsrapportene systematisk vil bli drøftet av styret. Skolen bemerker at arbeidet med implementeringen av det forsvarlige systemet skal være klart innen 25. februar På forespørsel fra Utdanningsdirektoratet sendte skolen inn ny dokumentasjon Dokumentasjonen vi mottok viser at skole n har satt i gang tiltak som skal bidra til at skolen oppfyller lovkravene for tilsynsrapport. Utdanningsdirektoratet ser at skolen har påbegynt arbeidet med å lage et system for å innføre en ny praksis. Det er likevel den praksisen som Utdanningsdirektoratet har avdekket gjennom tilsynet som danner grunnlaget for vurderingen her.

14 Side 14 av 21 Vurdering Steinerskolen i Trondheim opplyser at den har utarbeidet to tilstandsrapporter; én rapport i 2010 og den siste fra 13. juni Det har likevel ikke vært rutine for å utarbeide tilstandsrapporter årlig. Tilstandsrapporten fra 2013 viser resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger, men det er gitt svært få og lite utfyllende vurderinger av disse. Slike betraktninger er nødv endige for å kunne vurdere og å gjennomføre tiltak. Det er ikke dokumentert om styret mottar og drøfter tilsynsrapporten. Det er heller ikke vurdert behov for tiltak eller gjennomført tiltak på bakgrunn av tilstandsrapporten. Utdanningsdirektoratet finner det heller ikke dokumentert at skolen har et system for utarbeidelse av slike rapporter. Oppsummering og konklusjon Rapporten fra 2013 inneholder få og lite utfyllende vurderinger. Skolen har ikke dokumentert at styret har mottatt og drøftet rapporten. Det blir ikke vurdert behov eller gjennomført tiltak på bakgrunn av rapporten og utarbeidelse av rapporten er ikke implementert i virksomheten. Årsrapporten datert 13. juni 2013 er derfor ikke i samsvar med privatskolelovens krav til tilstandsrapport, jf Skolebasert vurdering 7.1 Rettslige krav Det er fastsatt i forskrift til privatskoleloven 2-1 at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3. Et av formålene med skolebasert vurdering er å sette fokus på skolens utviklingspotensial. I tillegg er skolens vurdering av egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen et relevant grunnlag for styrets tilstandsrapport. Det er styret som er ansvarlig for at den skolebaserte vurderingen gjennomføres i tråd med forskriftens krav. For at styret skal kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen, må det være etablert en rutine for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Rutinen må sikre at den skolebaserte vurderingen foretas jevnlig, og som et minimum må frekvensen for vurderingen være satt i system. Den skolebaserte vurderingen må inneholde både kartlegging og analyse. Dette innebærer for det første at skolen må ha foretatt en vurdering av hvilke kilder som kan gi informasjon om oppnåelse av kompetansemålene i læreplanen. Deretter må det vurderes hva kilden/informasjonen indikerer når det gjelder gradene av måloppnåelse. Analysen må knytte informasjonen og vurderingen opp i mot skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring. Det må altså reflekteres rundt hva som er årsaken til både tilfredsstillende og eventuelt utilfredsstillende måloppnåelse. For at den skolebaserte vurderingen skal gi et godt grunnlag for utvikling, er det nødvendig med tilstrekkelig medvirkning og involvering fra undervisningspersonalet. Særlig nå det gjelder vurderingen av årsak til eventuel l utilfredsstillende måloppnåelse, er synspunkter fra undervisningspersonalet nødvendig. Det er viktig at den skolebaserte

15 Side 15 av 21 vurderingen knyttes tett opp til gjennomføringen av opplæringen, og det er lærerne som har førstehånds kunnskap om dette. 7.2 Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Etter åpningen av tilsynet mottok Utdanningsdirektoratet utfylte egenvurderingsskjemaer og årsrapporten av 13. juni Skolen opplyser i sin tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten at arbeidet med «Styrets forsvarlige system» også vil favne den skolebaserte vurderingen. Ny dokumentasjon om styrets forsvarlige system ble sendt til Utdanningsdirektoratet Skolen har påbegynt arbeidet med å oppfylle lovkravene om skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet gjør vurderingen på bakgrunn av den praksisen som har vært ved skolen, selv om vi antar at det påbegynte arbeidet vil bidra til å utvikle og endre pra ksisen til skolen. Vurdering Det fremgår av egenvurderingsskjemaene at alle ledd i virksomheten kjenner til kompetansemålene i læreplanene. Skolen viser til den utarbeidede årsrapporten for å dokumentere sin skolebaserte vurdering. I årsrapporten finnes det kilder som vil være relevante for å vurdere i hvilken grad målene som er fastsatt i læreplanen er nådd, men det er ikke foretatt en vurdering av disse kildene. Skolen har heller ikke dokumentert implementerte rutiner for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Årsrapporten er derfor ikke tilstrekkelig til å oppfylle privatskolelovens krav til at skolen skal gjennomføre en skolebasert vurdering. Oppsummering og konklusjon Steinerskolen i Trondheim har ikke dokumentert en rutine for å vurdere egen virksomhet opp mot målene i læreplanen, og en slik rutine er dermed ikke satt i system. Dette innebærer at skolen ikke oppfyller kravene i forskrift til privatskoleloven 2-1 om at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, ti lretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den læreplanen som skolen har fått godkjent. 8. Kompetansekrav ved ansettelse 8.1 Rettslige krav Krav ved ansettelse Det følger av privatskoleloven 4-2 første og annet ledd at kompetansekravene fastsatt i 10-1 i opplæringsloven med tilhørende forskrift gjelder for undervisningspersonalet ved skoler godkjent etter privatskoleloven. Med hjemmel i 4-2 tredje ledd er det adgang til å fastsette alternative kompeta nsekrav for undervisningspersonalet i skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning. Det er ikke fastsatt alternative krav for skoler godkjent på grunnlag av montessoripedagogikk.

16 Side 16 av 21 Det følger av 4-2 annet ledd at det bare kan ansettes søkere som ikke tilfredsstiller kompetansekravene, dersom det ikke finnes søkere som oppfyller disse kravene. Søkere som ikke oppfyller kompetansekravene, kan dessuten bare tilsettes midlertidig. Med mindre en kortere tilsettingsperiode er avtalt, følger det av privatskoleloven at en midlertidig tilsetting varer til og med 31. juli. Krav til spesialkompetanse For skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, gjelder det i tillegg til kompetansekravet i privatskoleloven 4-2, et krav om spesialkomp etanse relatert til den pedagogiske retningen. Kravet til spesialkompetanse utledes av privatskoleloven 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet et eget rundskriv om spesialkompetans e for undervisningspersonalet i montessoriskoler, rundskriv Kravet til skoler som er godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, er at minst 50 prosent av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Kravet relaterer seg til stillingsprosent som undervisningspersonalet, ikke til antall ansatte som har spesialkompetanse. For montessorigrunnskoler kan andelen på 50 prosent bestå av en skjønnsmessig vurdering av om lag 10 prosent, hvor forhold som blant annet in tensjonsavtaler om utdanning, realkompetanse under fem års varighet, mentorordninger, pedagogiske veiledere og internopplæring kan vurderes. Kravet til spesialkompetanse innebærer at minimum 40 prosent av undervisningspersonale (beregnet ut fra stillingsp rosent) må ha videreutdanning i montessoripedagogikk eller realkompetanse på minimum fem år. Videreutdanningen må være gjennomført ved NOKUT-godkjente utdanningsinstitusjoner for å kunne regnes som spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Andre anerkj ente etterutdanninger kan også vurderes som tellende spesialkompetanse. Utdanningen må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng, eller tilsvarende ett års varighet. 8.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Etter åpningen av tilsynet mottok Utdanningsdirektoratet dokumentasjon på stillingsutlysninger de siste tre årene, ansettelsesavtaler de fem siste årene og oversikt over kompetansen til de ansatte ved skolen. I tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport, har skolen kommet med spørsmål/ko mmentarer i forbindelse med lovbruddene som gjelder ansettelse av pedagogisk personale uten faglig/pedagogisk kompetanse. Skolen sendte inn yt terligere informasjon om de ansatte som Utdanningsdirektoratet mente manglet faglig/pedagogisk kompetan se på ansettelsestidspunktet. I teksten nedenfor fremgår Utdanningsdirektoratets vurderinger og svar. Krav ved ansettelse En gjennomgang av stillingsutlysningene de siste tre årene, viser at de eldste stillingsutlysningene ikke hadde kompetansekrav utover at "tysklærer" eller "håndarbeidslærer" søkes. I stillingsutlysningene etter dette spesifiseres det noe mer krav, mens det i den nyeste utlysningen gis klare kvalifikasjonskrav. For eksempel spesifiseres det nå et krav til "Godkjent utdanning for å underv ise i grunnskole og videregående skole", "Relevant erfaring" og at "kjennskap til steinerpedagogikk" er ønskelig.

17 Side 17 av 21 I den foreløpige tilsynsrapporten la Utdanningsdirektoratet til grunn at Steinerskolen i Trondheim har ansatt søkere i fast stilling i strid m ed privatskoleloven 4-2, jf. forskrift til opplæringsloven 14-1 og På bakgrunn av dokumentasjonen vi satt med, konkluderte vi med at skolen hadde ansatt tre personer i fast stilling, til tross for at de ikke hadde tilstrekk elig faglig/pedagogisk kompetanse. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport kom det frem at en av disse lærerne har fått godkjent utenlandsk utdanning av Utdanningsdirektoratet, og dermed er kvalifisert for å bli tilsatt som lærer i steinerskolens grunnopplæring. For de to andre lærerne er det fortsatt ikke dokumentert at de hadde tilstrekkelig kompetanse på ansettelsestidspunktet. Den ene læreren ble ansatt i 1993 og manglet på dette tidspunktet pedagogisk utdanning etter forskrift til opplæringsloven På bakgrunn av lang praksis i skolen (realkompetanse), legges det til grunn av denne læreren i dag fyller kravene til pedagogisk kompetanse etter 14-1, jf. rundskriv fra Kunnskapsdepartementet av Den andre læreren ble ansatt i 2005 og vedkommend e mangler 60 studiepoeng av 240, som er kravet i forskrift til opplæringsloven 14-2 og Vi vil bemerke at treårig steinerlærerutdanning ble godkjent som alternativt kompetansekrav til allmennlærerutdanningen for tilsetting i steinerskoler i brev fr a departeme ntet Den aktuelle læreren har en eldre og kortere steinerlærerutdanning enn denne, men med realkompetanse legges det til grunn at vedkommende i dag fyller kravene til pedagogisk kompetanse etter Vedkommende mangler lik evel 60 studiepoeng av 240, slik forskriften krever. I følge oversikten vi sitter med har skolen ansatt 10 nye lærere siden I disse 10 ansettelsene har skol en ansatt kvalifisert personale i faste stillinger og ikke -kvalifisert personale i midlertidige stillin ger. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at de to ansettelsene fra 1997 og 2005 representerer skolens tidligere praksis, og at de siste 10 ansettelsene gir uttrykk for skolens praksis i dag. Vi legger til grunn at dagens ansettelses praksis er i samsvar med lov og forskrift. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport kommenterer skolen for øvrig at den i fremtiden vil påse at kun søkere som oppfyller kompetansekravene vil bli ansatt i faste stillinger. Utdanningsdirektoratet understre ker at vi kun har hatt en gjennomgang av personalets faglige og pedagogiske kompetanse basert på innsendt informasjon. Vi har sjekket om kompetansen, slik den er beskrevet i dokumentasjonen, er i tråd med kravene i lov og forskrift. Det er ikke gjort noen form for godkjenning av personalets kompetanse i denne sammenheng. Kra v til spesialkompetanse Stillingsutlysningene (unntatt de to eldste) viser at det legges vekt på steinerpedagogikk ved ansettelsen. I den siste utlysningen fremgår det at det er ønskelig med kjennskap til steinerpedagogikk, men at intern opplæring vil bli gitt. En gjennomgang av arbeidsavtalene de siste fem årene viser dessuten at arbeidstakeren forplikter seg, i løpet av de tre første ansettelsesårene, å tilegne seg den nødvendige steine rpedagogiske kompetansen. Skolen krever som et minimum at arbeidstakeren gjennomfører 120 timer steinerpedagogiske kurs. Ut fra oversikten over kompetansen til personalet ved skolen, fremgår det at en stor overvekt av de ansatte har enten mer enn fem års realkompetanse fra en steinerskole eller tilstrekkelig utdanning i steinerpedagogikk. Steinerskolen i Trondheim oppfyller

18 Side 18 av 21 derfor kravet til spesialkompetanse jf. privatskoleloven 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ). Oppsummering og konklusjon Steinerskolen i Trondheim hadde tidligere en praksis for stillingsutlysninger som ikke oppfylte lovens krav. Per i dag stiller skolen krav til faglig og pedagogisk kompetanse ved tilsetting av personale. I tillegg legges det vekt på spesialkompetanse innen steinerpedago gikk. Skolen har tidli gere ansatt søkere som ikke oppfylte kravene i regelverket i fast stilling, men har siden 2005 hatt en praksis i samsvar med loven. Utdanningsdirektoratet finner at skolen ansetter søkere i fast stilling i samsvar med privatskolelove n 4-2, jf. forskrift til opplæringsloven kap Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene ovenfor, vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Inntak 1. Styret ved skolen skal sørge for at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Pålegget innebærer følgende: a) Styret skal sørge for at det ved inntak til grunnskolen kun ett erspørres opplysninger som er nødvendige og saklige for å ta stilling til inntaksvilkår og prioriteringskriterier. 2. Styret ved skolen skal sørge for at det ved beslutninger om inntak eller avslag på inntak fattes enkeltvedtak som oppfyller forvaltningsloven kapittel IV og V, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer følgende: a) Styret skal sørge for at avslag om vedtak om inntak inneholder begrunnelse der det vises til lovhjemmelen og de aktuelle reglene i inntaksreglementet som ligger til grunn for vedtaket. b) Styret skal sørge for at vedtak om inntak og avslag inneholder opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten for klage. c) Styret skal sørge for at enkeltvedtaket inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forva ltningsloven 18 og 19. Rett og nødvendig kompetanse i virksomheten 3. Styret skal sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten, og ha et system som gir undervisningspersonale ved skolen mulighet til nødvendig kompetanseutvikling, jf. priva tskoleloven 5-2 annet ledd bokstav i. Pålegget innebærer følgende:

19 Side 19 av 21 a) Styret må sørge for sørge for å ha en systematisk tilnærming til vurderingen av behovet for kompetanseutvikling. b) Styret må sørge for at kunnskap om den siste utviklingen i skolen og samf unnet innhentes eller inngår i vurderingen. c) Styret må sørge for å vedta kompetanseutviklingsplaner ved behov. d) Styret må sørge for at vedtatte kompetanseutv iklingsplaner synliggjør hvilke utviklingstiltak som planlegges og når de skal gjennomføres. e) Styret m å sørge for at undervisningspersonalet har tilgang til informasjon om styrets kom petanseutviklingsplaner. f) Styret må sørge for at kompetanseutviklingstiltak som styret har besluttet blir gjennomført i praksis. Tilstandsrapport 4. Styret skal sørge for at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø, jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Pålegget innebærer følgende: a) Styret må sørge for at det årlig utarbeides en tilstandsrapport. b) Styret må sørge for at skolens vurdering av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger kommer frem i tilsynsrapporten. 5. Styret skal drøfte den årlige tilstandsrapporten, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd bokstav k. Pålegget innebærer følgende: a) Styret må sørge for at styret årlig mottar en tilstandsrapport. b) Styret må sørge for at tilstandsrapporten drøftes i styret. c) Styret må sørge for at behov for tiltak på bakgrunn av tilstandsrapporten vurderes når styret drøfter rapporten. Skolebasert vurdering 6. Styret skal sørge at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i læreplanen jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Pålegget innebærer følgende: a) Styret m å sørge for at skolen har rutiner for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. b) Styret må sørge for at skolen bruker kilde ne (nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen etc.) til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen. c) Styret må sørg e for at skolen vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen mot de funn de har gjort. d) Styret må sørge for at det er bred medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering (minimum representanter fra undervisningspersonalet).

20 Side 20 av Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt, skal styret ved Steinerskolen i Trondheim bekrefte dette ved en erklæring og redegjørelse til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn slik erklæring og redegjørelse er Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 11. Klageadgang Tilsynsrapp orten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg Johanne Fjellestad Eikenes avdelingsdirektør rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Side 21 av 21 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Vedtekter Opplysninger om hvem som utgjør skolens styre Skolens inntaksreglement Skolens søknadsskjema Styreprotokoll som viser vedtagelse av inntaksreglementet Kopi av to vedtak om inntak og tre avslag (anonymisert) Egenvurderingsskjemaer Styremøtereferater fra 2011 og fram til i dag Oversikt over alle pedagogisk ansatte Tilstandsrapport/årsrapport Kopier av stillingsutlysninger fra de siste 3 år Ansettelsesavtaler fra de siste 4 år, for ansatte som fortsatt er ansatt ved skolen Tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport datert Dokumentasjon på styresammensetning og registrering i Brønnøysundregisteret, reviderte søknadsskjemaer og ny mal for inntak av elever, alle datert Tilleggsdokumentasjon datert