Bodø kommune Postboks Bodø. Bodø, 21. mars 2014 Uttalelse til kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Bodø kommune Postboks Bodø Bodø, 21. mars 2014 Uttalelse til kommuneplanens arealdel Vi viser til høringsforslag av februar 2014 og tilhørende dokumenter, temakart, illustrasjonskart og utredninger. BNF vil uttale følgende til den del av planforslaget som vi mener har generell næringsinteresse. På generelt grunnlag mener vi at en kommuneplans arealdel inviterer til eller utelukker utvikling alt etter hvor man står på det fysiske kartet. Alt etter hvor man eier gården, som tilfeldigvis kan ligge overfor, midt i, eller på øvresiden av Glasshuset. Har man trukket «vinnerloddet»? Vel, det er det kommunen som legger føringer for gjennom sin arealdel. En kommuneplans arealdel er et dokument som i all hovedsak bør etterfølges av utbyggere og kommunen selv. Kommunen selv ønsker å være en tilrettelegger, som samtidig skal føre en offensiv utviklings og næringspolitikk. Uten å dvele med den historiske begrensningen som gårdeierne i Bodø sentrum så langt har hatt (gjennom vern og gamle planer), ønsker BNF nå at alle utviklere og investeringslystne gårdeiere i bykjernen får mer frie tøyler enn man tidligere har hatt. Det er absolutt nødvendig at signalet fra Bodø kommune i kommende arealdelsperiode er at utvikling fra næringslivet vil bli mottatt med smidighet og minst mulig «kvist». Det handler faktisk om næringslivets motivasjon for å ta sitt ansvar for byutvikling, i tospann med kommunens tilrettelegging for de løsninger som næringslivet kommer med. Det må fra kommunens side forstås at dette foregår ofte enkeltvis og som kommune skal man prise seg lykkelig dersom et helt kvartal av næringsaktører lykkes å samarbeide om et utviklingsprosjekt.

2 Punkthus Bodø kommune har tegnet inn fire punkthus på ulike steder i sentrum; Radisson BLU, Kvartal 22, Kvartal 21 & Rica Havet Hotel. I tillegg er det tegnet inn et punkthus langs RV80. Alle disse unntatt kvartal 21 foreligger det planer for utbygging. BNF er av den oppfatning at plasseringen av punkthusene må tillegges de kvartal hvor enten eierne selv har signalisert bygging, eller la de resterende punktene i nerbyen få kunne forflytte seg der investeringslysten befinner seg. Generelt må de kvartal der dette er best egnet og investeringslysten er til stede får lov til å utvikle kvartalene. Vi mener også at det bør økes med 3-5 punkthus øst for Glasshuset. Dette argumenteres her for å utnytte bakgårdene i best mulig grad. Det kan være mer økonomisk interessant å investere i kvartalsvise utbygginger ved å ta i bruk arealene i bakgårdene og da ta disse opp til punkthus. Solmessig vil de også ligge mindre «i veien». Bakgårdene er per i dag ikke brukelig til annet en parkering og håndtering av søppelanordninger. Dersom man skal utnytte dette bakgårdsvolumet til bygningsmasse vil dette stjele av lys som normalt vi komme inn i leiligheter fra gårdsrommet. For å utnytte dette best mulig kan det bygges garasjeanlegg der gårdsrommet er plassert, men dette vil gå på bekostning av leiligheter som vender innover. Løsningen kan være å få leilighetene på nivå (punkthus) ovenfor byggehøyden der byggehøyden til en hver tid besluttes å være. Et garasjeanlegg over bakken vil være det som realiserer en utbygging mens et garasjeanlegg under bakkenivå kan være det som setter en stopper for hele prosjektet. Fasadevern Krav til arkitektur ved nye bygg, begrensninger i høyde, fasadevern, kulturminnevern og skjermingsområder er faktorer som har hindret utvikling og investeringer i bykjernen. Bodø er ingen gammel by, men feirer sine 200 år i Som vi alle kjenner til ble Bodø bombet under andre verdenskrig. BNF er av den oppfatning at vår generasjon må få lov til å sette arkitektonisk spor etter seg, og sette nye standarder for vår tidstypiske arkitektur. Gammel arkitektur kan ivaretas der det er historisk hensiktsmessig. Vi er av den oppfatning at hensynet til, og ivaretakelsen av, et strengt fasadevern ikke er en god løsning når og viss dette skjer på bekostning av en byutvikling. Det må være mulig å beholde byens historie uten at man nødvendigvis skal «dyrke» historien i det uendelige. Vi er enige i at byutviklingen fremdeles skal ta hensyn til kvartalsstrukturen i de «De brente steders regulering», men i forhold til fasadevern er det store behov for å ta en stor gjennomgang og gjøre en oppmykning av begrensningene dette per i dag reguleres etter. Det må også gjennom denne kommuneplanen legges til rette for at gårdeiere kan få bygge sammenhengende baldakiner på sine gårder/kvartal. Dette for at det skal være innbydende å gå til fots i sentrum, som igjen vil øke den totale attraktiviteten til opplevelsen av at det er ok å gå i sentrum til tross for varierende og utfordrende vær. Byggehøyde og % BYA Vi støtter at det i planen legges til rette for bygging av flere boliger i høyden i indre bykjerne. BNF mener at det som hovedregel må være utadrettet virksomhet i første etasje/gateplan. Deretter i 2. etasje og oppover må det være tillatt å etablere leiligheter når dette er hensiktsmessig for utbygger/gårdeier. Bodø kommune kan ikke være en aktør som eventuelt skal overstyre et

3 markedspotensial i en ene eller den andre retningen. Det vil i så fall være begrensende fremfor tilretteleggende. Dette markedet kan også variere internt i bykjernen. Dersom gårdeier er best tjent med leiligheter eller best tjent med forretningsaktiviteter i 2. etg. så må dette være opp til gårdeier selv å bestemme. Det må også legges til rette for at indre gårdsrom kan fortettes. Det uutnyttede volumet må utnyttes best mulig og dette kan løses ved hjelp av punktbygg. Når det gjelder byggehøyde registrerer vi det kommunen selv foreslår, men ber samtidig om at dette må avgjøres i hvert enkelt utviklingsprosjekt. Her kan byggehøyde slik kommunen selv foreslår være av begrensende art i forhold til bygårdens eller kvartalets utviklingspotensial. Igjen ønsker vi å påpeke at dersom et helt kvartal skal bli enige om et utviklingsprosjekt så kan foreslått byggehøyde være begrensende for utviklingsprosjektet, da dette kan variere fra tomtens størrelse og må utredes i hvert enkelt tilfelle. Handel BNF besitter dessverre ikke tallmateriale og dermed ikke nok kunnskap i forhold til omsetningen eller antall kvadratmeter salgsareal i hhv. bykjernen og avlastningssenteret. Vi har på tidligere tidspunkt (2008) uttalt at det er en fordel for Bodøs konkurransekraft at vi har to nærliggende kjøpesenter innenfor definerte områder i sentrum, med forskjellig karakter og innhold. Vi har tillit til at handelsnæringen i Bodø totalt sett kommer styrket ut av dette dersom man velger å samarbeide om markedsføringen fremfor å jobbe hver for seg. Bodø Næringsforum er opptatt av vekst og utvikling, og refererer til vår visjon. Vi mente overfor PNM-komieens behandling den 6. mars 2014 at dersom Bodø kommune besluttet ny utbygging ved City Nord, måtte dette utløse langsiktige og direkte midler/penger samt interne kommunale ressurser til et apparat/organisasjon som sammen med Bodø Gårdeierforening og butikkene i sentrum skal jobbe for å øke den positive aktiviteten og attraktiviteten i bykjernen til Bodø. Dette forventer vi at kommunen tar et første steg i, og ansvar for blir realisert. Parkering Parkering og grønne parker må sees i sammenheng. Vi støttet i brev 3. mars 2014 til Formannskapet administrasjonens forslag om å bygge garasjeanlegg under de eksisterende parkanleggene, hvorpå Solparken/Rådhusparken bør realiseres først. Samtidig kan vi ikke få understreket nok at det må prosjekteres for at det, enten over hele eller deler av dekket, tas økonomisk høyde for at tungt kjøretøy eller liknende installasjoner (utekonsert/sceneanlegg) kan stå på gresset. Dette for å ivareta denne typen fremtidig bruk (konserter, større folkemengder etc.) av de grønne arealene. I lys av Bodø kommunes umiddelbare parkeringsbehov rundt Stormen høsten 2014 oppfordrer vi samtidig Bodø kommune å finne en minnelig løsning med private aktører som allerede har parkeringsanlegg i nær beliggenhet til Stormen. Det må være mer samfunnsøkonomisk nyttig å benytte eksisterende anlegg til parkering nært Stormen, fremfor at Bodø kommune skal gi seg selv dispensasjon. Parkeringsanlegg nært Stormen må uansett ha åpningstider som er sammenfallende med det som i dag er de private anleggs stengetider. Altså når folk skal benytte Stormen er normalt

4 slike anlegg steng. Vi ber Bodø kommune inngå avtaler med private næringsaktører for å løse denne utfordringen. Det må generelt tillates overflateparkering i form av parkeringshus eller liknende, da parkeringskjeller eller parkeringsanlegg under nybygg kan påvirke en utbygging i negativ retning. Tilgjengelighet Bykjernen har i lang tid hatt utfordringer som manglende parkering i sentrum samt prisvridning på parkering. Mange parallelle byggeaktiviteter har resultert i at bykjernen oppleves utilgjengelig for publikum, samt at tilgang på lett parkering over bakken har forsvunnet ved kommunale utbygginger - og ikke blitt erstattet. Bodø kommune må når denne planen skal tas i bruk, være en ekstremt godt fungerende og regulerende myndighet for å unngå trafikale utfordringer i utbyggingsperioder. Dersom det i kommende planperiode skal gjøres utbygginger (private og kommunale prosjekt) må det tenkes helhetlig i forhold til midlertidige åpninger og stenginger av gater slik at de områdene som det skal bygges, i oppleves som tilgjengelige for publikum. Vi kan ellers ikke understreke nok at Bodø kommune må gjenåpne Dronningens gate for vanlig trafikk. Det er helt unaturlig å ta «ut» en veistump ut av i en gate som normalt har en helhetlig flyt over 1 kilometer, og hvor bilistene har siktlinjer som strekker seg over flere kvartal. Å ha enveiskjørte gater mellom (nord-sør) slike typiske siktlinjer er mer et kjøremønster som man i Bodø er vant til. Å kjøre Dronningensgate nå oppleves som meget uhensiktsmessig og bryter med et godt innarbeidet kjøremønster (øst-vest) og ellers i Bodøs kvartalsstruktur. Utfordringer med parkering og tilgjengelighet de siste årene skapt av bl.a. Bodø kommunes egne utbyggingsprosjekter, samt man har fjernet parkeringsplasser som ikke har blitt erstattet. Vi forventer i fremtiden at Bodø kommune jobber proaktivt i samtlige utbyggingsprosesser (både egne og private). Man må i hvert enkelt prosjekt se på trafikale kjøremønster og midlertidige løsninger for adkomst til alle typer næring, og denne jobben må gjøres før man står midt i utbyggingen. Vi har forståelse for at denne typen kommunikasjon krever interne ressurser i det kommunale apparatet, men kommunen må også respektere og forstå at å miste kundegrunnlaget sitt kan resultere i lavere omsetningen hos de næringsdrivende. Marine Næringer og industri i indre og ytre havn Det er en utfordring at næringer som har sjørelatert virksomhet men ikke er innenfor fiskerirelatert virksomhet ekskluderes fra område 37. gjennom Denne formuleringen gir ingen rom for tolkning i sjørelatert næringers favør slik den står i dag: «Område er satt av til fiskerirelatert virksomhet». Det finnes industriforetak som per i dag eller i fremtiden der beliggenhet nær kai/terminal kan være en avgjørende driftsfaktor og dessuten ha stor miljøgevinst ved bruk av transport til havs i stedet for vei. Ulike typer industrier vil ha ulike behov for å være i nærheten til sjø og være helt avhengige av nærheten til kaianlegg/sjø for å drive sin virksomhet. Derfor foreslår

5 vi følgende utvidelse av denne setningen til en ny: «Område er satt av til fiskerirelatert virksomhet og industrivirksomhet som har klare sjørelaterte behov og nytteverdi ved bruk av kai. Mottak og utsendelser av varer med båt (lasting/lossing), testing av utstyr etc.» Helhetlig plan for å utnytte Bodøs fortrinn som logistikk knutepunkt Det er spesielt viktig at de fortrinn som Bodø har hatt som logistikk knutepunkt ikke går mer tapt pga. kommunale myndigheters reguleringer. Området mellom Hurtigrutekaien og Jernbanen må vært avsatt til et eget lukket område for full utnyttelse av intern logistikk. Per i dag holdes området potensiale tilbake pga. allmenn ferdsel, folk til fots og tungtrafikk. Og ikke minst holdes Bodøs posisjon som den beste logistikk knutepunktet i nord tilbake slikt dette er regulert per i dag. Her må veien i sin helhet legges rundt området, vha. kullvert eller bru. Med vennlig hilsen Bodø Næringsforum Mariann Meby Direktør Kopi: Ordfører Ole H. Hjartøy ole.henrik.hartoy@bodo.kommune.no Varaordfører Tom Cato Karlsen tck@bodo.kommune.no Rådmann Rolf-Kåre Jensen rolf.kare.jensen@bodo.kommune.no PNM-komitéleder Knut Hernes knut.hernes@gmail.com