Bodø Bodø kommune v/byplan Innspill til kommuneplanen arealdel sak 2017/16846

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bodø Bodø kommune v/byplan Innspill til kommuneplanen arealdel sak 2017/16846"

Margrethe Andersson
6 år siden
Visninger:

1 Bodø kommune v/byplan Bodø Innspill til kommuneplanen arealdel sak 2017/16846 Naturvernforbundet har fulgt prosessen med kommuneplanen og synes det er bra at blå og grønne arealer gis sentral plass i planen. Vi har forventninger til det som kommer men er utålmodig blant annet på Smart city prosjektet. FNs arkitektgruppe har vært her og gitt gode innspill. Vi er bekymret for at det grønne skiftet ikke er sentral i prosjektet. Vi har en del innspill som vi kommer med : Demokrati og befolkningens deltagelse Vi kjente til oppstart av planen og deltok på informasjonsmøte i Stormen. På vår kappe skal vi si at vi ikke kom med innspill i forkant av planforslaget. Men vi tror at de fleste innbyggere synes det er lettest å forholde seg til konkrete forslag og synes derfor at tidspunktet for høringen var ugunstig. Å legge høringen til like opp mot jul og med kort frist etter nyttår mener vi at det gir innbyggerne liten mulighet til å komme med innspill til planen. Vi ser også at samtidig som det i forordet skrives at for de grønne og blå arealene skal det ligge faglig vurderinger blir en sentral del som beitebruksplanen vedtatt i etterkant av kommuneplanen (Avisa Nordland ). Et fokus på Rønvikjordene gjør heller ikke saken bedre siden den tar mye oppmerksomhet rundt fokuset på landbruksarealer, som nok kunne hatt en bredere interesse med andre valgte tidspunkt. Kommunedelplan Sykkel-utvikling lokalsenter Både utvikling av bedre bydelsenter (som Mørkved) vil gjøre behovet for reiser inn til byen mindre og en satsing på miljøvennlig transport. Sykkelplanen ligger an til å bli kjempeflott, og kommunes ambisjon om å ha 25 % av alle reiser med sykkel er vel Norges mest ambisiøse mål. I dag er andelen 8 %. Da må det følges opp med klare prioriteringer og midler. I dag er 4! gater i sentrum/rønvik vedtatt. Satsingen må økes i årene fremover. Grøntområder kontra parkeringsanlegg Det er uforståelig at tre av byens grøntområder som også trekkes frem i grøntstrukturplanen trekkes frem som alternative områder for parkering. Kvartal 99 (?) fremfor Fylkeshuset skal bli parkeringsanlegg, Rådhusparken var også vurdert som parkeringsanlegg og nå også Anna Benoniparken. Det er kjent at det er vanskelig å etablere grøntområder over parkeringsanlegg. Jordvern Naturvernforbundet jobber for vern av matjord i hele landet. Vi har en selvforsyningsgrad som ikke kan gi Norge nok mat om en krise av regional eller global omfang skulle komme. Derfor mener vi at jordvern er viktig i hele kommune. Rønvikjordene : Derfor støtter vi alternativ 3. som omdisponerer arealene til landbruk. Om alt 2. skulle bli vedtatt ber vi om at område O2 blir redusert for at det skal være grunnlag for hensiktsmessig drift på Bodin gård. Alle melkebruk har behov for arealer inntil fjøs til beiting for høgtytende dyr, kalver eller i korte tidsrom plass for oppsamling av dyr på vei mot beite. Bodin drives økologisk og et av de sentrale kravene til salten@naturvernforbundet.no

dyrevelferd er at dyrene skal få bevege seg fritt. Vedlagt er skisse m/beskrivelse av alternativ utnyttelses av "hjerte av det grønne Bodø" Vår prioritet er at matjorda skal bevares.

2 dyrevelferd er at dyrene skal få bevege seg fritt. Vedlagt er skisse m/beskrivelse av alternativ utnyttelses av "hjerte av det grønne Bodø" Vår prioritet er at matjorda skal bevares. Vi åpner for at arealene kan benyttes til andre aktiviteter som parklignende anlegg, fritidsanlegg på grøntarealer på forutsetning av at arealene kan tilbakeføres til landbruksjord på 1-2 år. I dag er det skogsarealer som benyttes som beite. Ornitologisk forening har aktivitet. Dette er aktiviteter som sikrer matjord. Biologisk mangfold skal selvfølgelig også vektlegges. Markagrensen Denne er tydelig avmerket i flere temakart som er juridisk bindende. Likevel klarer ikke kommune å hindre utbygginger innenfor grense. Om slike grenser skal endres bør det skje i overordnete planer slik at flere hensyn kan vurderes. Dette er tydelig i saken om utbygging på Rønvikfjellet. Politikerne virker som de ikke har respekt for de planene de selv har vedtatt. Rønvikfjellet : Dette er et eksempel på at markagrensen ikke blir brukt som det styringsverktøyet som det er. En utbygging i hht reguleringsplanen til AB Invest bryter med alle intensjoner med markagrensen. Ikke på grunn av at det skal bygges et nærningsbygg på tomta til på platået, men på grunn av størrelses orden. Saken skal KU for - Friluftsliv - Landskap/fjernvirkning - Trafikk Men fylkeskommunens ønske om å få utredet betydning for sentrum kan kanskje være nødvendig for å belyse betydning for hele byens utvikling. Transport og veien er et sentralt tema og vil føre til enorme landskapsendringer hvis ikke dyre løsninger som tunnel blir valgt. Se kommunes eget forslag alt 1. Figur 1 Kommunens alt 1 til ny trase Rønvikfjellet. Grønt forum har spilt inn et forslag om pilotprosjekt på førerløse biler opp på fjellet og parkering nede på Vollen. Hyppig billig og miljøvennlig transport opp mot Keiserstien og salten@naturvernforbundet.no

aktivitetsområdet vil kunne gi veldig gode miljøgevinster. Færre vil kjøre bil siden de slipper den lange bakken opp. Man vil kunne ha en mindre utbygging av veitraseen opp mot fjellet.

3 aktivitetsområdet vil kunne gi veldig gode miljøgevinster. Færre vil kjøre bil siden de slipper den lange bakken opp. Man vil kunne ha en mindre utbygging av veitraseen opp mot fjellet. Se tidligere innspill til planen til reguleringsplan for Rønvikfjellet sendt Norconsult. Figur 2 Forslag tilkonsept for førerløse biler. Arealplanens pkt 2.4 Vedtak om utlegging til høring og offentlig ettersyn I dette punktet vil vi støtte følgende forslag : Vi går for alternativ 3 på Rønvikjordene. Vi støtter tillegget i parkeringsbestemmelsene om utbygging av boliger med mer en 30 sykkelparkeringsplasser skal det settes av arealer for service. Naturvernforbundet i Salten v/styret Vedlegg : Innspill til detaljregulering med KU av Rønvikfjellet Skisse utnyttelse av Rønvikjordene og området rundt m/beskrivelse salten@naturvernforbundet.no

5 Skisse for bevaring av landbruksjorda - vedlegg til skisse. Innspill til kommuneplanen Innspill fra Naturvernforbundet til alternativ 3, (evt alternativ 2) En lignende beskrivelse er innsendt av grønt forum/jordvernforening i Nordland avsnitt 2 avviker fra denne beskrivelsen All landbruksjord blir sikret til fremtidig landbruk. Dette for å få bynært landbruk og behovet for sikring av fremtidig matjord. Rundt Bodin gård beholdes landbruksarealer til nødvendig beiting og mulighet for fremtidig utbygginger (Gårdsutsalg/Slakteri/Meieri). Det eksisterer allerede aktivitet i Bodø Økologiske Besøkshage og på Bodin 4H-gård. På Vågønes er det planer om å gjøre gården og området rundt til et fleraktivitetsområde med ulike sosiale og grønne aktiviteter. I dag ligger det et andelslandbruk på Vågønes. Alt areal bør sikres som matjord, men alternativ bruk av områdene til evt park, fritidsområder og lignende som gjør at områdene kan omgjøres til matjord i løpet 1-2 år kan vurderes. Det er bedre med en aktiv bruk av arealene enn kun utleie av mark til landbruk andre steder i kommune så fremt matvaresituasjonen tilsier at dette er gunstig. Kommunen har behov for arealer til offentlige helseinstitusjoner. Og her forslår vi at det blir lagt til området som i dag huser Bodin leir, og i tilknytning til Rønvik Sykehus. Arealer til butikker, industri og kontor er foreslått fortettet på Stormyra og Rønvikleira. I tillegg til arealer knyttet til Ny by-ny flyplass. Grønn byutvikling og boligbygging foreslår vi legges i ytterkant av landbruksarealene. Langs Junkerveien og i området Grønnåsen/Bodin Leir ser vi at det finnes områder som kan bli gode boligområder nært marka og landbruket. Det vises også utvalgte navn på jordskiftene som ligger på området. Navn som Stallekra og Nepåkeren forteller historien om hva som har vært dyrket eller hvordan bruken av jordstykket har vært. Det er tegnet ny beplanting på området. Det for å forbedre mikroklima på jordet til beste for landbruk og byens befolkning.

Like dokumenter

Orientering forslag KPA 2018

Orientering forslag KPA 2018 PNM 11. 10. 2017 Annelise Bolland byplansjef Hva er kommuneplanens arealdel Kommuneplanen består av 2 deler: - samfunnsdelen - arealdelen Hjemlet i plan- og bygningsloven Rullering