Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/796-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen Jan Petter Egseth - Søknad om dispensasjon for byggearbeid på hytte ved Raufjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Søker: Jan Petter Egseth, Ranheimsliveien 18, 7054 Ranheim Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Jan Petter Egseth av Forvalters sammenfatning av informasjon knyttet til hytte ved Raufjellvatnet sendt Egseth Byggesøknad Dispensassjon for tilbygg Byggesøknad og behandling av Meldal kommune Byggesøknad og behandling av Meldal kommune 2013 Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av juli Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad om dispensasjon for tilbygg / endringer som har vært utført på hytta utført i forbindelse med byggetillatelse gitt i 2001, selv om tiltakene ut fra bygningens form på senere søknader og i matrikkelen ikke ser ut til å ha vært gjennomført helt i tråd med dispensasjonen som ble gitt. Tilsvarende anmodes verneområdestyret å gi dispensasjon for tilbygg på hytta til bruk for toalett, behandlet og gitt tillatelse av Meldal kommune i 2011 i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen for å imøtekomme tiltakene nevnt over er at de er gitt for å utbedre hyttas funksjonalitet for den opprinnelige brukergruppen, endringer som vurderes å være av stor betydning for søker og

2 samtidig ikke fører til endret bruk av hytta / endring i antall brukere. Slike tiltak kan skje uten at de påvirker verneverdiene eller verneformålet vesentlig og vilkårene for å gi dispensasjon i medhold av NML 48 synes oppfylt. Omsøkt dispensasjon for tilbygg på stuedelen av hytta, gitt tillatelse av Meldal kommune i 2013 imøtekommes ikke. Tillatelsen gitt fra Meldal kommune kan ikke iverksettes uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten for Trollheimen. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad om dispensasjon for tilrettelegging av uteområdet ved hytta med plattinger, levegger og leskur bygget på uthuset / utedoen. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1. Begrunnelsen for avslaget er at tiltakene ikke vurderes å være nødvendige, og de er ikke i tråd med etablert forvaltningspraksis. Å gi dispensasjon for utført byggearbeid som gir hytta flere brukere enn det en normal hytte er ment for, vurderes å være i strid med hensikten med byggeforbudet i verneforskriftene. Slike dispensasjoner vil gi uheldig presedensvirkning og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet. For slike tiltak vurderes vilkårene i NML 48 ikke å være oppfylt og det er ikke hjemmel for å gi dispensasjon. Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om å be om retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner på følgende ulovlig oppførte plattinger og tilbygg på utedo / leskur. Bakgrunn Jan Petter Egseth har hytte gnr 127 bnr 27 ved Raufjellvatnet i Meldal kommune. I forbindelse med befaring ved Raufjellvatnet oppdaget verneområdeforvalter byggearbeid med platting ved hytte tilhørende Jan Petter Egseth ved Raufjellvatnet. I telefonsamtale i forbindelse med behandling av søknad om motorferdsel for transport av materialer til vedlikeholdsarbeid ved hytta framgikk det at deler av transporten var knyttet til byggearbeid Meldal kommune hadde gitt byggetillatelse til, men som ikke var behandlet av forvaltningsmyndigheten for Trollheimen landskapsvernområde. Fra matrikkelen per 2015 er det to bygninger på gnr 127 bnr 27 et uthus og ei fritidshytte.

3 Egseth redegjør for følgende bygningsmessig utvikling ved hytta: 1955/56 Hytta satt opp. I forbindelse med bygginga av hytta ble det bygd ei plankebu for overnatting og spising på den plassen utedoen står i dag. 1956/57 Bua som ble brukt til overnatting tas i bruk som utedo og lager bod. 1970/71 ble utedoen/bua ødelagt av snø last ble bua bygd opp som utedo bod i tilknytting til hytta satt opp Terrasse anlagt mot vest og delvis mot sør 1985 ble utedoen erstattet med ny utedo ble det bygd to levegger med tak over i tilknytting til utedoen for lagring av propanflasker og tørking av ved Hytta bygd på med soverom og vaskerom og eksisterende bod tilpasses påbygget. Fjøler og en del åser på terrassen skiftes ut Tilbygg mot vest iht. byggetillatelse gjennomføres Ny platting mot sør lagt an og en del fjøler på eksisterende platting skiftes. Når det gjelder uthus viser søker til at det ikke er uthus på hytta, kun utedo (2,5 m2) påbygd et leskur på 3,5 m2 til oppbevaring av gassflasker og ved. Når det gjelder omsøkte og godkjente tiltak så henvises det til disse søknader, og det vises til at søker først gjennom pågående prosess ble kjent med at søknadene skulle vært forelagt vernemyndighetene for godkjenning, og at han var ukjent med at bygningsmyndighetene i Meldal kommune ikke hadde innhentet uttalelser i tråd med forvaltningspraksis. Egseth ber om at vernemyndigheten godkjenner byggetillatelser gitt av Meldal kommune i henholdsvis 2011 og 2013, og i den grad det kreves tillatelse for andre tiltak som utedo og leskur søker han om godkjennelse for disse. Følgende tiltak søkes godkjent: - Tilbygg stort 3,2 m2 godkjent av Meldal kommune i Tilbygg stort 15 m2 godkjent av Meldal kommune i Uthus - Platting mot sør - Naust Han ber videre om at verneområdestyret i vurderingen av saken tar tilstrekkelig hensyn til at hytta har vært en familiehytte siden tallet, og at behovene endres i takst med samfunnsutviklingen. For full beskrivelse / redegjørelse vises det til søknaden av i vedlegg 1. Byggesøknader og tillatelser er gjengitt i kortversjon i forvalters sammenfatning i vedlegg 2 samt vedleggene 3-6. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Som det framgår av verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1 er det byggeforbud innenfor vernegrensene. Da det ikke er hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre byggearbeid / utvidelse på fritidsboliger, må eventuelle dispensasjoner gis med hjemmel i NML

4 48. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helst nyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Som grunnlag for å vurdere historiske forhold i saken og utviklingen over tid, er både tidligere søknader og dispensasjonsbehandlinger, samt bilder tatt av oppsynet for Trollheimen benyttet. I 2001 søkes det via Meldal kommune om tilbygg. Av tegninger og søknad framgår det at hytta er på 44 m2, uten frittliggende uthus. Det gis dispensasjon for utvidelse på 22 m2 på bakgrunn av opplysninger gitt i søknad. Det pekes på at det ikke kan påregnes senere å få tillatelse til tilbygg eller annen utvidelse, og at lagerplass må innpasses i eksisterende bruksareal. Tegninger fra søknad vises under. Hytta skulle nå være på 66 m2 uten uthus(selv om bilder tatt i 1997 i ettertid viser at det var uthus på eiendommen).

5 Byggesøknad til Meldal kommune av 2011 gir dispensasjon for bygging av tilbygg til toalett på 3,5 m2. Fra søknaden beskrives eksisterende bygninger å ha et BYA på 78m2 og etter utvidelse et BYA på 81,5 m2. Det går ikke fram om dette er for alle bygninger på tomta eller om det fremdeles bare er for hytta. Tegninger fra søknaden av 2011:

6 I 2013 søkes det Meldal kommune om tilbygg på 15 m2. BYA opplyses da fremdeles å være 78 m2 før utvidelse og vil bli på 93 m2. Tegninger:

7 En tolkning av tegningene lagt ved byggesøknadene til Meldal kommune i henholdsvis 2011 og 2013 viser at byggetillatelsen gitt i 2001 ikke ble gjennomført i tråd med dispensasjonen. Byggesøknader fra 2011 og 2013 er behandlet og tillatelse fra Meldal kommune etter plan og bygningslov, men er ikke behandlet etter verneforskriften. I søknadene er det avkrysset for at dispensasjonssøknader og uttale fra annen offentlig myndighet ikke er relevant. Det er likevel ikke tvil om at saken skal behandles etter verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde, og byggetillatelse gitt fra Meldal kommune kan ikke iverksettes uten nødvendig dispensasjon fra verneforskriften i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 48. Det vises til forvaltningsplanen av 2005 og 2015 der det går fram at vedlikehold av eksisterende bygninger kan skje i medhold av verneforskriftene, men alle visuelle eller bruksmessige endringer krever behandling etter verneforskriften. Dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. I forvaltningsplan av 2015 at tydeliggjort at det ved renovering åpnes for å imøtekomme mindre utvidelser på eksisterende bebyggelse på inntil 30 % av eksisterende bygninger, men samlet bebygd areal skal ikke overstige 60 m2 inkl. uthus. En slik utvidelse ble allerede gitt fam. Egseth ved byggesaksbehandlingen i 2001, og det ble tydeliggjort at det ikke kunne forventes nye uthus, tilbygg eller anden utvidelser i framtiden. Lagerplass skulle innpasses i allerede eksisterende areal. I forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av 2015 er det tydeliggjort at faste innretninger som bygninger, master, plattinger, gjerder osv. ikke kan oppføres eller endres uten dispensasjon fra

8 verneforskriften. Videre framgår det at eksisterende terreng og vegetasjon rundt bygninger skal bevares i størst mulig grad. Tilrettelegging av uteareal ved bygging av plattinger, planering, oppfylling av masse og etablering av plen / hage rundt ikke er ønskelig. Søknad av 2011 gjaldt utvidelse på 3,5 m2 for å få tilrettelagt for ny løsning for toalett. Tiltaket er gjennomført. Søknaden av 2013 gjaldt utvidelse av stue på 15 m2. Tiltaket er ikke gjennomført. Normalt ville søknadene av 2011 og 2013 fått følgende innstilling fra forvalter om de var fremmet for verneområdestyret. Søknad om tilbygg for utedo på 3,5 m2 ville blitt imøtekommet med vilkår om riving av eksisterende utedo. Søknad av 2013 ville ikke blitt imøtekommet med begrunnelse at fam. Egseth`s hytte og uthus er allerede større enn anbefalt maksimummål for hytter i Trollheimen. Begrunnelsen for å utvide eksisterende hytte med begrunnelse i storfamiliens bruk ville blitt avslått. En fritidsbolig er beregnet på en familie. Ved å inkludere voksne barn og barnebarn i behovsvurderingen er en utvidelse av hytta å betrakte som en utvidelse på linje med en ekstra bruksenhet, noe det ikke er åpning for å imøtekomme. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknaden, verneområdeforvalters befaring, arkiv med bilder av bygninger og anlegg i Trollheimen, informasjon i eiendomsmatrikkelen, byggesakspapirer oversendt fra Meldal kommune samt forvaltningspraksis og retningslinjer i forvaltningsplanen for Trollheimen. Byggearbeidene er med unntak av tilbygg på stuedelen av hytta gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å ta en avgjørelse i saken, og føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Innenfor grensen til Trollheimen landskapsvernområde er det om lag ca 150 fritidshytter, 60 enkle buer og ca 90 setre. Verneområdestyret behandler flere søknader årlig der med ønske om utvidelser med begrunnelse i at familien har vokst, og det er behov for mer plass til å kunne brukes av hele storfamilien. I tillegg veiledes ennå flere i retningslinjer for hva det kan gis tillatelser til. Dersom det i denne saken gis en dispensasjon for utført byggearbeid som fører til flere brukere av bygningene enn en normal familie vil det føre til mange tilsvarende saker, og en uheldig utvikling over tid som vil påvirke landskapets karakter, og samlet sett også gi mer motorferdsel enn i dag knyttet til bruk og vedlikehold av hyttene. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. En dispensasjon for tilbygg som medfører økt plass med begrunnelse i storfamiliens bruk av hytta vil føre til mange tilsvarende saker og en uheldig utvikling over tid - noe som vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 i denne saken synes ikke å være oppfylt.

9 Oppsummert vurdering Verneområdestyret rådes til å gi dispensasjon for tilbygg / endringer som har vært utført på hytta utført i forbindelse med byggetillatelse gitt i 2001, selv om tiltakene ut fra bygningens form på senere søknader og i matrikkelen ikke ser ut til å ha vært gjennomført helt i tråd med dispensasjonen som ble gitt. Tilsvarende anmodes verneområdestyret å gi dispensasjon for tilbygg på hytta til bruk for toalett, behandlet og gitt tillatelse av Meldal kommune i 2011 i medhold av plan- og bygningsloven. Begrunnelsen for å imøtekomme tiltakene nevnt over er at de er gitt for å utbedre hyttas funksjonalitet for den opprinnelige brukergruppen, endringer som vurderes å være av stor betydning for søker og samtidig ikke fører til endret bruk av hytta / endring i antall brukere. Slike tiltak vil kunne skje uten at de påvirker verneverdiene eller verneformålet vesentlig og vilkårene for å gi dispensasjon i medhold av NML 48 er tilstede. Tillatelse for tilbygg på stuedelen av hytta, gitt av Meldal kommune i 2013 bør ikke imøtekommes. Tillatelsen gitt fra Meldal kommune kan ikke iverksettes uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten for Trollheimen. Tilbygget vil øke totalarealet på hytta langt utover det som er å regne for normalt for ei hytte innenfor Trollheimen landskapsvernområde. Tilsvarende rådes verneområdestyret om ikke å imøtekomme søknad om tilrettelegging av uteområdet ved hytta med plattinger, levegger og leskur bygget på uthuset. Dette er tiltak som ikke vurderes å være nødvendige, og de er ikke i tråd med etablert forvaltningspraksis. Det vurderes ikke å være hjemmel for å bruke NML 48 for å gi dispensasjon for utført byggearbeid som gir flere brukere enn det en normal hytte er ment å være for, da dette vurderes å være i strid med hensikten med byggeforbudet i verneforskriftene. En dispensasjon til slike utvidelser vil gi uheldig presedensvirkning og en samlet belastning over tid (NML 10) som kan påvirke verneformålet. Verneområdestyret sender saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og ber om at saken følges opp videre, med retting eller annen reaksjon i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner på ulovlig oppførte plattinger og tilbygg på utedo / leskur.

10 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Att: Hege Sæther Moen fmmrheme@fylkesmannen.no Redegjørelse for utviklingen av gnr 127 bnr 27 og søknad om godkjenning av planlagte og utførte tiltak. Jeg viser til din epost datert 26. februar 2015 hvor du har bedt om en redegjørelse for utviklingen av gnr 127 bnr 27 i Meldal kommune, samt anmodet om en søknad på allerede utførte tiltak. Redegjørelse for utvikling av eiendommen gnr 127 bnr 27. Jeg vil i det følgende redegjøre for utviklingen av eiendommen, både bygningsmessige endringer og endringer i forhold til vår bruk. Jeg vil deretter redegjøre kort om de opplysninger jeg har funnet vedr. naustet. Opplysninger om hyttas endringer. 1955/56 Hytta satt opp. I forbindelse med bygginga av hytta ble det bygd ei plankebu for overnatting og spising på den plassen utedoen står i dag. 1956/57 Bua som ble brukt til overnatting tas i bruk som utedo og lager bod. 1970/71 ble utedoen/bua ødelagt av snø last ble bua bygd opp som utedo bod i tilknytting til hytta satt opp Terrasse anlagt mot vest og delvis mot sør 1985 ble utedoen erstattet med ny utedo ble det bygd to levegger med tak over i tilknytting til utedoen for lagring av propanflasker og tørking av ved Hytta bygd på med soverom og vaskerom og eksisterende bod tilpasses påbygget. Fjøler og en del åser på terrassen skiftes ut Tilbygg mot vest iht. byggetillatelse gjennomføres Ny platting mot sør lagt an og en del fjøler på eksisterende platting skiftes. Bruk av hytta: Hytta har helt siden den ble bygd vært benyttet som en familiehytte, og må vurderes ut fra de behov er nærliggende ut fra dette. Arealdifferanse: Det er i Deres sammenfatning av informasjon påpekt at hytta etter utvidelsen i 2001 skulle være 66 m², men i søknad fra 2011 oppgis BYA på eksisterende bygninger til 78 m². Arealdifferansen skyldes at bod stor ca. 13 m² (oppført i 1975) ikke var tatt med på arealangivelsen i 2001, men var med i søknaden fra Naustet: Naustet ligger på eiendommen gnr 127 bnr 6 som eies av Ola Nergård. Det er riktig som angitt i sammenfatningen at naustet ble bygd av min far og min onkel. Jeg har ikke funnet dokumentasjon eller opplysninger som kan stadfeste byggeår for naustet. Jeg har ikke lyktes med å finne bilder som viser naustet. Første gang naustet blir nevnt i hytteboka er den hvor det

11 står: "Båthuset er prima og båten har ingen skader fått av vinteren". I 1985 er det skrevet følgende: "Kl forlot vil Ottar (Nergaard) ved naustet, som ønsket oss god tur". Søknad om godkjenning av utførte og planlagte tiltak Jeg oppfatter det slik at de utførte og planlagte tiltak som nå kreves omsøkt er følgende: - Tilbygg stort 3,2 m2 godkjent av Meldal kommune i Tilbygg stort 15 m2 godkjent av Meldal kommune i Uthus - Platting mot sør - Naust Ut fra din epost datert 26.februar 2015 oppfatter jeg det slik at svaret på eposten formuleres som en søknad, og jeg håper at mitt svar er tilfredsstillende i så måte. Når det gjelder allerede omsøkte og godkjente tiltak så henviser jeg til disse søknader. Jeg vil her bemerke at jeg først gjennom pågående prosess ble kjent med at søknadene skulle vært forelagt vernemyndighetene for godkjenning. Jeg var ukjent med at bygningsmyndighetene i Meldal kommune ikke hadde innhentet uttalelser i tråd med forvaltningspraksis. Jeg kan med bakgrunn i dette ikke se at det er nødvendig å fremme ny byggesøknad for tilbyggene, men ber om at vernemyndigheten godkjenner byggetillatelser gitt av Meldal kommune i henholdsvis 2011 og Verneforskriften og Forvaltningsplanen for Trollheimen åpner for at det gis dispensasjon til tiltak som ikke setter verneformålet i fare, og i vurderingen skal det legges vekt på kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytting til annen bebyggelse. I denne sammenheng vil jeg allerede her be om at det i vurderingen tas tilstrekkelig hensyn til at hytta har vært en familiehytte siden tallet, og at behovene ved en slik hytte til en viss grad vurderes i takt med samfunnsutviklingen. Når det gjelder naustet så bes de tiltak som er foretatt på dette vurdert som vedlikehold etter verneforskriften 1.2 bokstav a, alternativt etter 1.2 bokstav b. Jeg ber om at følgende vektlegges i vurderingen. Tilbygg omsøkt og godkjent i 2011 Størrelse, funksjon og beliggenhet. Tilbygd toalett er kun på 3,2 m², og utgjør et mindre påbygg på eksisterende hytte. Tilbygget ble godkjent av bygningsmyndighetene allerede i Påbygget er utført i samme materialer som hytta for øvrig. Påbygget vender mot vest og er slik plassert at det ikke er spesielt synlig for omgivelsene. Behov: Jeg finner ikke grunn til å bruke mye tid på å begrunne behovet for tilbygg stort 3,2 m² til toalett. Dette behovet har sammenheng med en naturlig samfunnsutvikling på dette området og utviklingen av mer miljøvennlige toalett.

12 Inngrepet karakter og størrelse. Tilbygget så lite at det i seg selv ikke utgjør noen fare i forhold til verneformålet. Det vises for øvrig til mine merknader nedenfor. Tilbygg omsøkt og godkjent i Størrelse, funksjon og beliggenhet. Tilbygg stort 15 m² til større oppholdsrom/stue. Godkjent av bygningsmyndighetene i Planlagt utført i tråd med tradisjonell og lokal byggeskikk. Det vil bli benyttet laftet tømmerkasse fra lokal leverandør og med lokal arbeidskraft. Tømmerkassen er allerede er innkjøpt og kostet ca kr ,-. Tilbygget vil bli påbygd opprinnelig hytte mot sør. Behovet: Det omsøkte og godkjente tilbygg stort 15 m² har sammenheng med et prekært større plassbehov som følge av at familien har blitt større. Hytte benyttes i dag av meg selv og kona, våre barn og våre barnebarn. Hytta har helt siden 1960 tallet vært benyttet som en familiehytte. Mine barn har alltid hatt et nært forhold til hytta og fjellområdene rundt hytta, og ønsker at sine barn skal få den samme nærhet til stedet som generasjonene før dem. Pr i dag er oppholdsrommet/stua for liten til å huse hele familien. Det er behov for økt plass slik at vi slipper å spise på skift. Plassmangelen viser seg særlig når det er dårlig vær og det må tørkes klær. Vi føler at det er viktig at stua utvides noe slik at barnebarna får en positiv opplevelse av å være på hytta. Hytta har mellom 60 og 90 overnattingsdøgn i året og det forventes at antall overnattingsdøgn vil stige. Størrelsen på stuearealet tilfredsstiller ikke dagens krav til oppholdsrom for en familiehytte. Det skal her bemerkes at hytta alltid har vært benyttet som en familiehytte og etter min oppfatning åpner verneforskriftene for endringer i tråd med samfunnsutviklingen. Vi har søkt om en viss utvidelse av hytten for å få en funksjonell hytte i samsvar med den familiebruk som alltid har vært på hytta Inngrepet karakter og størrelse: I vurderingen av om de to tilbyggene vil være en fare for verneformålet bes det om at følgende vektlegges:. Tilbyggene har en svært begrenset størrelse (totalt 18,2 m²) og bygges sammen med eksisterende hytte. Tilbyggenes størrelse er så begrenset at de i seg selv ikke setter verneformålet i fare. Tilbyggene har en enkel og ensartet form. De oppføres med samme byggeskikk og materialer som eksisterende hytte.. Tilbyggene er/vil bli tilpasset opprinnelige hytte på en slik måte at de vil tilpasses utformingen og terrenget rundt. De vil falle inn i terrenget på en slik måte at de ikke vil utgjøre et forstyrrende element i landskapsbildet.. Hytta ligger i skrånende terreng og er omgitt av bjørketrær. Tilbyggene vil ikke gjøre hytta mer synlig eller ruvende enn den er i dag. Både hytta og tilbygg vil bli beiset i farger som gjør den lite synlig. Jeg vil også bemerke at hytta ligger helt i randsonen av verneområdet og ligger nærmere enn 5 km fra større tekniske inngrep (vei). Området er tilrettelagt med merket tursti og lett tilgjengelig for allmennheten. Det er også andre hytter i nærheten. Andre bygninger i området er Sauesetra. Denne har en størrelse på 50 m² + uthus stort 15 m². Denne hytta benyttes i all hovedsak til jakt og har således et annet bruksmønster enn vår hytte. Det er også en annen mindre jakthytte i området. På den andre siden av vannet ligger også en hytte, men antall overnattingsdøgn pr år er max 10. Størrelsen på denne hytta er ca 50 m² + uthus på ca 15 m².

13 Uthus: Jeg viser her til min redegjørelse om eiendommens utvikling. Eiendommen har ikke noe uthus, men et utedo på 2,5 m². I tilknytting til utedoen er det bygd opp et leskur med to vegger og tak. Dette ble bygd for å oppbevare propanflasker ut over de to som det er tillatt å ha inne. I tillegg tørkes/lagres noe ved i leskuret. Leskuret er på ca 3,5 m² og er bygd sammen med utedoet på en slik måte at det ikke er spesielt synlig for forbifarende. Det utgjør ingen fare for verneformålet og har et fornuftig formål. I den grad utedo og eller leskur krever godkjenning fra vernemyndighetene, søkes herved om slik godkjenning. I vurderingen bes hensyntatt at det siden 1956/57 har vært et utedo på samme sted, og at det er gjort en mindre utvidelse ut fra et behov for et lagringsted for propan/ved. Leskuret er lite synlig og utgjør neppe en fare for verneformålet. Platt mot sør Det er anlagt for bygging av en mindre platt foran nytt tilbygg mot sør. Platten vil bli ca m² og legges helt ned på bakken foran tilbygget. Platten vil ikke bli synlig fra omgivelsene og vil ikke være en fare for verneformålet. I samsvar med behov for større plass inne i hytten er også plassbehovet utenfor økende, og stedet platten bygges på utgjør et naturlig utested. Det søkes med dette om at platten godkjennes. Naustet: Jeg viser innledningsvis til mine tidligere merknader vedr. naustets opprinnelse og kan om nødvendig fremlegge de hyttebøker det er vist til. Naustet har siden det ble bygd på tallet ligget der det gjør nå. Det var bygget inn i terrenget, og kun tak og gavl vegg var synlig. For 3 år siden knakk takåsene pga stor snøbelastning, og det ble som følge av dette skiftet takåser, lagt på nytt tak og bygd opp ny gavlvegg. Jeg mener dette må regnes som vanlig vedlikehold som ikke er søknadspliktig. Skifte av tak/vegg må regnes som vanlig vedlikehold så lenge de opprinnelige naturvegger, beliggenhet, form og størrelse er beholdt I den grad vernemyndighetene mener at det må behandles etter bestemmelsen i verneforskriften 1.2 bokstav b, søkes det om at gjenoppbyggingen av opprinnelig naust godkjennes Jeg håper på et snarlig og positivt svar. Med vennlig hilsen Jan Petter Egseth

14

15 Sammenfatning av informasjon knyttet til hytte ved Raufjellvatnet tilhørende Jan Petter Egset: Fra matrikkelen per 2015 er det to bygninger på gnr 127 bnr 27 et uthus/anneks og ei fritidshytte. Bildene under er tatt i henholdsvis 1993 og 1997 :

16 I 2001 søkes det via Meldal kommune om tilbygg. Av tegninger og søknad framgår det at hytta er på 44 m2, uten frittliggende uthus. Det gis dispensasjon for utvidelse på 22 m2 på bakgrunn av opplysninger gitt i søknad. Det pekes på at det ikke kan påregnes senere å få tillatelse til tilbygg eller annen utvidelse, og at lagerplass må innpasses i eksisterende bruksareal. Tegninger fra søknad vises under. Hytta skulle nå være på 66 m2 uten uthus(selv om bilder tatt i 1997 i ettertid viser at det var uthus på eiendommen).

17 Byggesøknad til Meldal kommune av 2011 gir dispensasjon for bygging av tilbygg til toalett på 3,5 m2. Fra søknaden beskrives eksisterende bygninger å ha et BYA på 78m2 og etter utvidelse et BYA på 81,5 m2. Det går ikke fram om dette er for alle bygninger på tomta eller om det fremdeles bare er for hytta. Tegninger fra søknaden av 2011:

18 I 2013 søkes det Meldal kommune om tilbygg på 15 m2. BYA opplyses da fremdeles å være 78 m2 før utvidelse og vil bli på 93 m2. Tegninger:

19 En gjennomgang av «utviklingen» på gnr 127 bnr 27 med utgangs punkt i tilgjengelig kjent informasjon hentet fra matrikkelen (kart / situasjonsplan), bildedokumentasjon tatt av SNO i 1993 og 1997 og verneområdeforvalter i 2014, samt byggesøknader fra 2001, 2011 og 2013, gir ikke tilstrekkelig bilde av utviklingen på eiendommen. Det er ønskelig at følgende opplysninger gis i saken: - opplysninger om uthus (byggeår og tid for utvidelser) - opplysninger om hyttas endringer (det ser ikke ut som utvidelsen i 2001 er skjedd i samsvar med dispensasjon, eventuelt om det senere kan ha vært gitt endret tillatelse?)

20 Bildene under viser hytta i dag.

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47