GJENNOM TRYGGHET OG SAMHANDLING ÅPNER VI DØRER FOR AT BARN SKAL UTFORSKE SINe læringsmuligheter

Transkript

1 ULSETSKOGEN SKOLES VISJON: GJENNOM TRYGGHET OG SAMHANDLING ÅPNER VI DØRER FOR AT BARN SKAL UTFORSKE SINe læringsmuligheter 1

2 INNHOLD: VERDIER...3 VISJON... 3 LÆRINGSSYN 3 ELEVSYN 4 ARBEID MED SKOLEMILJØET 5 ORDENSREGLER 5 UTEOMRÅDET. 5 FORVENTNINGER 5 ARBEID MED KLASSEMILJØET 6 FELLES AKTIVITETER PÅ TVERS AV TRINN TRIVSELSFREMMENDE AKTIVITETER I SAMARBEID MED FORELDRE 7 GODE INSPEKSJONSRUTINER 8 FADDERORDNING 8 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 9 AVDEKKING AV MOBBING. 10 TILTAK NÅR MOBBING ER AVDEKKET. 11 2

3 VERDIER: På Ulsetskogen skole mener vi at trygghet, trivsel, kompetanse og åpenhet er grunnleggende verdier som vi bygger arbeidet vårt på. Vi tenker at trygghet og trivsel er grunnleggende for all læring, for å få videreutviklet kompetanse, og at denne kompetanseutviklingen skjer best i samhandling med andre. Ulsetskogen skole ønsker å være åpen for nye impulser, for nye hjelpemidler i undervisningen, for varierte måter å undervise på, samtidig som vi ønsker å ta vare på det beste av det som allerede finnes i forhold til undervisning og læring. Vi har ut fra våre verdier formulert følgende visjon som vi streber mot: VISJON: Gjennom trygghet og samhandling åpner vi dører for at barn skal utforske sine læringsmuligheter. LÆRINGSSYN: På Ulsetskogen skole har vi et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Dette innebærer at vi på Ulsetskogen skole mener at: Alle barn som starter på skolen har med seg kunnskap og kompetanse. Læring skjer best i fellesskap og i aktiv samhandling med andre. Læring må bygge på elevenes forkunnskaper. Læring er en kombinasjon av teori og aktivitet og må settes inn i en kontekst. 3

4 Språket og kulturen elevene lever i, er viktig for hvordan de tilegner seg kunnskap. Elevene lærer forskjellig og på forskjellig måte, og de trenger tid til refleksjon i læringsprosessen. Vi mener også at: Elevene trenger et trygt og forutsigbart miljø, og opplevelse av å bli sett, for å tilegne seg kunnskap og oppleve mestring. Elevene trenger faglig dyktige og engasjerte lærere som følger opp den enkelte elev. Elevene må selv være aktive i læringssituasjonen og ta ansvar for å utføre arbeidet sitt på best mulig måte. Barn trenger foreldre som tar ansvar, og som ser at de har betydning for sitt barns motivasjon og læringsutbytte. ELEVSYN: På Ulsetskogen skole mener vi at hver elev har en egenverdi som individ. Dette betyr at: Alle elever er like mye verd, uavhengig av evner, sosial bakgrunn, livssyn, legning og etnisk opprinnelse. Alle elever mestrer ut fra sitt nivå og har krav på å få lære ut fra sine forutsetninger. Alle elever skal bli tatt på alvor og skal møtes med respekt og tillit. Alle elever skal møtes av voksne som setter tydelige grenser og som bygger gode relasjoner med elevene. 4

5 ARBEID MED SKOLEMILJØET: Ulsetskogen skole skal være en trygg og god arbeidsplass både for barn og voksne. Vi har derfor: ORDENSREGLER: Skolen har ordensregler med konsekvenser som alle må rette seg etter både i skoletiden og i SFO tiden. Ordensreglene med konsekvenser skal henge lett synlig i klasseromsbasene og på SFO. Ordensregler med konsekvenser blir gjennomgått i personalet ved skolestart. Gjennom jevnlig fokusering på ordensreglene i personalet, bestreber vi oss på en felles holdning i forhold til håndheving av ordensreglene. Ordensregler med konsekvenser blir gjennomgått i alle klasser av kontaktlærer i august og januar. UTEOMRÅDET: På Ulsetskogen skole har vi et stort og innholdsrikt uteområde. Vi har ballbaner av ulike slag, lekeapparater og natur i rikt monn. Vi synes det er viktig at elevene har mange forskjellige muligheter i friminuttene slik at de bruker sin energi på lek og positive aktiviteter. Dette er også med på å forebygge uønsket atferd. FORVENTNINGER: På Ulsetskogen skole forventer vi av elever og voksne at: Alle viser god folkeskikk - har en vennlig og grei omgangstone - både ute og inne. Alle bruker innestemme både i klasserommene, på SFO og i korridorene. Alle går inne i ganger og klasserom og på SFO basen - dersom man vil løpe, er man ute. I klasserommene reiser elevene seg og hilser på voksne som tydelig viser at de vil hilse på elevene. Lue eller caps bruker vi bare når vi er ute. Spisetiden er undervisningstid og må derfor brukes til: Høytlesing, lydbok, felles oppgaver på Smartboard, andre læringsøkter eller informasjon. 5

6 ARBEID MED KLASSEMILJØET: Opplæringsloven sier at alle elever har rett til å tilhøre en gruppe/ klasse. For at elevene skal trives og føle seg trygge, er det viktig at klassemiljøet er best mulig. Ved å gi oppmerksomhet til det positive, fremmer vi ønsket atferd. Dette forebygger uakseptabel atferd. På Ulsetskogen skole har vi valgt "Det er mitt valg" fra Lions Quest som metode for å få et best mulig miljø i klassen/ gruppen og på skolen. * Kontaktlærer har ansvar for at denne metoden blir fulgt opp jevnlig. * Kontaktlærer skal minst en gang pr. halvår, fortrinnsvis ved starten av hvert halvår, ta opp temaet trivsel i forhold til egen gruppe/ klasse. * Kontaktlærer har ansvar for å ta opp temaet mobbing i gruppen/ klassen sin. Det er også viktig å fokusere på at passive tilskuere og støttespillere for mobbere, må bli bevisstgjort for sitt ansvar ved ikke å ta aktivt avstand. * Positiv atferd for å skape et godt klassemiljø og hindre mobbing og utestenging blir fokusert på regelmessig, for eksempel gjennom bruk av "Det er mitt valg". * Hver klasse utarbeider klasseregler med konsekvenser ved brudd for sin klasse. En av reglene må handle om hvordan vi skal være mot hverandre. * Klassereglene må stadig repeteres og evalueres i løpet av skoleåret. * Klassereglene med konsekvenser ved brudd må henge godt synlig i klasserommet. FELLESAKTIVITETER PÅ TVERS AV KLASSETRINN Vi ønsker oss en "vi-skole", der elevene arbeider, 6

7 leker og gjør aktiviter sammen på tvers av klassetrinn. Dette tenker vi er med på å fremme et trygt og godt miljø for alle. Timeplanfestede aldersblandete grupper i praktisk estetiske fag og digitale læringsaktiviteter, bidrar til at elevene lærer hverandre å kjenne på tverrs av trinn, samtidig som flere lærere blir kjent med et større antall elever. Fellesaktivitetene kan også være: Uteskole, lesestunder, de store hjelper de små, fadderordning, ulike samlinger, Unicef-runde, samlingsstunder som FN samling, adventsstunder, fjellturer, skidag, fakkeltog, ulike aktiviteter som årshjulet viser, temaarbeid på tvers av klassetrinn som matematikkens dag. TRIVSELSFREMMENDE AKTIVITETER I SAMARBEID MED FORELDRE (FAU/ KLASSEKONTAKTER): Enkelte aktiviteter er innarbeidet som * Avslutninger i klassen/ gruppen i samarbeid med kontaktlærer. * Arrangement på 17. mai Ellers arrangerer FAU/ klassekontakter flere aktiviteter i løpet av året, gjerne i samarbeid med skolen: * Julekafè * Diskotek * Byttedag for sportsutstyr * Aktivitetskvelder for elevene 7

8 GODE INSPEKSJONSRUTINER For hele tiden å være i forkant slik at vi kan hindre at konflikter oppstår, må alle voksne: * Være presise ute i friminuttene * Være i bevegelse og ha fokus mot elevene. * Være snar til å gripe inn dersom en lurer på om aktiviteten er lek eller ikke. Uteområdet er delt i tre soner, der en voksen har ansvar for en sone. Inspeksjonserfaringer blir drøftet jevnlig i personalet. FADDERORDNING Det er fadderordning mellom 1. og 6. klasse, 2. og 7.klasse. Elevene på 6. og 7. trinn er støttespillere for de yngste elevene våre. Fadderne hjelper de små i friminuttene, de leker sammen, de store leser for de små, de hjelper til på datarommet, de kan ha felles spisetid og de har ulike aktiviteter og turer sammen i løpet av skoleåret. På førskoledagene før elevene begynner i 1. klasse, vil de nye førsteklassingene møte sine faddere første gang. 8

9 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1.april 2003 ble det gjort en endring i Opplæringsloven. Lovendringen er gjort for å sikre elevene et bedre psykososialt miljø og tydeliggjør de voksnes plikt til å gripe inn:..dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogeleg, sjølv gripe direkte inn. 9a-3 SKOLEN DEFINERER MOBBING: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord, muntlig eller skriftlig (herunder også på nett og mobil), ved utestenging eller andre måter. For å kunne bruke benevnelsen mobbing, må det også være en viss ubalanse i makt og styrkeforholdet: Den som blir utsatt for de negative handlingene, kan ha vanskelig for å forsvare seg og kan være noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak hindre at elever blir utsatt for mobbing Skolens rutiner skal avdekke om mobbing foregår. Skolen skal følge opp mobbeoffer og mobber(e). Skolens rutiner skal sikre en god dokumentasjon og best mulig samarbeid med foresatte. Som ledd i skolens rutiner for å avdekke mobbing, skal temaet tas opp og diskuteres i ulike fora: ELEVSAMTALER OG UTVIKLINGSSAMTALER: 9

10 Temaet mobbing og trivsel skal tas opp som eget tema på alle utviklingssamtaler. Egenvurderingsskjemaer skal inneholde spørsmål om trivsel og mobbing. FORELDREMØTER: Temaet mobbing og trivsel skal tas opp på foreldremøtene. Skolens ordensregler med konsekvenser skal gjennomgås på foreldremøtene om høsten. ELEVRÅDET: Elevrådet skal en gang pr. halvår diskutere mobbing og trivsel ved skolen. Forslag til tiltak fra elevrådet skal diskuteres, vurderes og følges opp. Elevrådet skal kunne uttale seg om kvaliteten på inspeksjonen i friminuttene. AVDEKKING AV MOBBING VI VIL AVDEKKE MOBBING GJENNOM: Forpliktende klassemiljøarbeid i alle klasser. Aktiv og bevegelig inspeksjon i friminuttene. God kommunikasjon mellom skolens ansatte og ledelsen. Gjentatte samtaler med elever dersom en har mistanke om mobbing, for å få klarhet om mobbing foregår. Kontakt med foresatte. Kontakt med elever, f.eks. gjennom elevsamtalen. Utviklingssamtaler med pliktig fokus på mobbing. HOVEDREGEL: Alle som har mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing, skal øyeblikkelig rapportere mistanken til kontaktlærer og til avdelingsleder eller rektor. Dersom en av de ansatte ved skolen observerer at en kollega opptrer på en utilbørlig måte med krenkende ord eller handlinger overfor elever, skal dette 10

11 meldes videre tjenestevei (rektor). Elever som melder om tilsvarende forhold, skal få hjelp til å melde det videre til rektor. Rektor håndterer saken. TILTAK NÅR MOBBING ER AVDEKKET: Når plaging observeres, må man snarest gripe inn og stoppe plagingen. Oppklaringsrunde for å få oversikt over hva som har skjedd. Dersom det er nødvendig med mer konfliktløsende arbeid utover det som lærer og trinnet kan ta hand om, ta kontakt med ledelsen. Ved mistanke om mobbing, meld episoden videre til kontaktlærer og til avdelingsleder eller til rektor. Samtale med mobbeofferet: Etter innmelding av mistanke om mobbing, må kontaktlærer i samarbeid med ledelsen, ha samtale med mobbeofferet. Dette for å få klarlagt om det er snakk om mobbing, og få tak i eventuelt omfang. Det er viktig å få god detaljkunnskap om mobbeepisodene. Den siste mobbeepisoden må bli nøyaktig beskrevet, slik at den kan danne utgangspunkt for samtalen med mobberen. Han/ hun blir konfrontert med detaljene fra episoden. Hva skjedde, hvor, når på dagen, var det andre til stede etc. Samtale med mobberen (-ne): Dersom det er flere som har vært med, snakker en med en og en. Elevene må ikke ha mulighet til å kunne snakke med hverandre mens samtalene pågår. Eleven blir hentet i klassen av ledelsen. Det blir ikke sagt noe om grunnen til hentingen på vei til kontorfløyen. Mobberen blir spurt om hva han/hun tror er grunnen til at han/ hun ble hentet. Mobberen blir konfrontert med detaljene fra siste mobbeepisode. Det blir gjort klart for mobberen at vi ikke aksepterer mobbing og at det straks må ta slutt. Mobberen blir spurt om hva han/hun vil gjøre for å rette opp den skaden/smerten som er påført mobbeofferet. Mobbeofferet blir hentet slik at mobberen i andres påhør får sagt fra om at fra nå av vil mobbingen opphøre. Mobber og mobbeoffer kommer i en periode til daglige samtaler for 11

12 oppsummering i henhold til inngått avtale. Hyppigheten på samtalene trappes etter hvert ned. Informere foresatte: Dersom mobbing er avdekket, skal foresatte til mobbeoffer og mobber(e) informeres. Foresatte blir gjort kjent med at eleven har vært til samtale angående mobbing. Foresatte blir gjort kjent med skolens tiltak i saken. I noen saker kan det være nødvendig med et møte mellom skolen og mobber(e) og mobbeoffers foresatte. Andre mulige tiltak overfor mobberen: Tap av privilegium som friminutt for en periode. Følges tett av den som har inspeksjon i friminuttene. Følges av foreldre til/fra skolen en periode. Oppfølging av mobbeofferet: Eleven må forsikres om at skolen skal sørge for at mobbingen opphører. Eleven får anledning til daglig samtale med lærer i en periode. Eleven må veiledes inn i fellesskapet. Foresatte informeres om mobbingen, og hvilke tiltak skolen har satt i verk. Det kan i tillegg være nødvendig at mobbeoffer: Får mulighet til å snakke om de vonde opplevelsene. Får lære teknikker for å hevde seg selv og sin rett. Får hjelp til å styrke selvtillit og selvbilde. 12