Sosial kompetanse og handlingsplan mot mobbing

Transkript

1 En helhetlig plan for Sosial kompetanse og handlingsplan mot mobbing Ulsetskogen skole 1

2 Innhold Skolens verdigrunnlag... 3 Visjon for Ulsetskogen skole:... 3 Gjennom trygghet og samhandling åpner vi dører for at barn skal få utforske sine læringsmuligheter Våre verdier er:... 3 Trygghet, trivsel, kompetanse og åpenhet Vårt læringssyn:... 3 Vårt elevsyn:... 3 Vårt læringsmiljø:... 3 Arbeid med skolemiljøet:... 4 Årshjul for arbeidet med sosial kompetanse:... 4 Ordensregler:... 4 Forventninger:... 4 Uteområdet:... 5 Arbeid med klassemiljøet:... 5 Fellesaktiviteter på tvers av klassetrinn... 5 Fellesaktivitetene kan også være:... 5 Trivselsfremmende aktiviteter i samarbeid med foreldre/fau/klassekontakter:... 6 Gode inspeksjonsrutiner... 6 Fadderordning:... 6 Trivselsledere:... 6 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING... 7 SKOLEN DEFINERER MOBBING SLIK:... 7 SKOLENS MÅL:... 7 ELEVSAMTALER OG UTVIKLINGSSAMTALER:... 7 FORELDREMØTER:... 7 ELEVRÅDET:... 7 SKOLEMILJØUTVALGET:... 7 AVDEKKING AV MOBBING... 8 HOVEDREGEL:... 8 VI VIL AVDEKKE KRENKELSER ELLER MOBBING GJENNOM:... 8 TILTAK NÅR KRENKELSER ELLER MOBBING ER AVDEKKET:... 8 Samtale med mobbeofferet:... 8 Samtale med mobberen (-ne):... 9 Informere foresatte:... 9 Andre mulige tiltak overfor mobberen:... 9 Oppfølging av mobbeofferet:... 9 Det kan i tillegg være nødvendig at mobbeoffer:... 9 Tips, råd og veiledning! nullmobbing.no

3 Skolens verdigrunnlag Visjon for Ulsetskogen skole: Gjennom trygghet og samhandling åpner vi dører for at barn skal få utforske sine læringsmuligheter. Våre verdier er: Trygghet, trivsel, kompetanse og åpenhet. Vi mener at trygghet og trivsel er grunnleggende for all læring og vi mener at denne læringen best skjer i samhandling med andre. Ulsetskogen skole ønsker å være åpen for nye impulser, for nye hjelpemidler i undervisningen, for varierte måter å undervise på. Vårt læringssyn: På Ulsetskogen skole har vi et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Dette innbefatter at: Alle barn som starter på skolen har med seg kunnskap og kompetanse. Kjente mål for hva som skal læres er viktig. Læring skjer best i fellesskap og i aktiv samhandling med andre. Læring må bygge på elevenes forkunnskaper. Elevene lærer forskjellig og på forskjellige måter, og de trenger tid til refleksjon i læringsprosessen. Elever lærer best når de er aktive i egen læring. Underveisvurdering er viktig for læringsprosessene. Vi mener også at: Elevene trenger et trygt og forutsigbart miljø Alle elever må ses og alle elever må oppleve mestring hver dag. Elevene trenger faglig dyktige og engasjerte lærere. Vårt elevsyn: På Ulsetskogen skole mener vi at hver elev har en egenverdi som individ.dette betyr at: Alle elever er like mye verd, uavhengig av evner, sosial bakgrunn, livssyn, legning og etnisk opprinnelse. Alle elever mestrer ut fra sitt nivå og har krav på å få lære ut fra sine forutsetninger. Alle elever skal bli tatt på alvor og de skal møtes med respekt og tillit. Alle elever skal møtes av voksne som setter tydelige grenser og som bygger gode relasjoner med elevene. Vårt læringsmiljø: Ulsetskogen skole er en "vi-skole" der elevene arbeider, leker og gjør aktiviteter sammen på trinn og på tvers av klassetrinn. Dette mener vi er med på å fremme et trygt og godt miljø for alle. Ved å gi oppmerksomhet til det positive, fremmer vi ønsket atferd. Dette forebygger uakseptabel atferd. Alle skolens ansatte skal fremme et godt og stimulerende læringsmiljø for alle elevene gjennom systematisk og kreativ tilnærming til lærestoffet, ved å ta i bruk ulike læringsarenaer og ved å benytte fleksible gruppestørrelser. For at elevene skal trives og føle seg trygge, er det viktig at klassemiljøet er best mulig. 3

4 Arbeid med skolemiljøet: Ulsetskogen skole skal være en trygg og god arbeidsplass både for barn og voksne. Vi har derfor: Årshjul for arbeidet med sosial kompetanse: Ordensregler: Bergen kommune og skolen har ordensregler med konsekvenser som alle må rette seg etter både i skoletiden og i SFO tiden. Ordensreglene med konsekvenser skal henge lett synlig i klasserommene og på SFO. Ordensregler med konsekvenser blir gjennomgått i personalet ved skolestart. Kontaktlærer gjennomgår ordensreglene med konsekvenser med elevene i august og januar. Ordensregler med konsekvenser blir informert om på foreldremøtene hver høst. Gjennom jevnlig fokusering på ordensreglene i personalet, bestreber vi oss på en felles holdning i forhold til håndheving av ordensreglene. Forventninger: På Ulsetskogen skole forventer vi av elever og voksne at: Alle viser god folkeskikk - har en vennlig og grei omgangstone - både ute og inne. Alle bruker innestemme både i klasserommene, på SFO og i korridorene. Vi går når vi er inne - dersom vi vil løpe, er vi ute. I klasserommene reiser elevene seg og hilser på voksne som tydelig viser at de vil hilse på elevene. Lue eller caps bruker vi bare når vi er ute. Spisetiden er undervisningstid og må derfor brukes til høytlesing, lydbok, felles oppgaver på Smartboard, samtaler, andre læringsøkter eller informasjon. 4

5 Uteområdet: På Ulsetskogen skole har vi et stort og innholdsrikt uteområde som innbyr til varierte aktiviteter i friminuttene og i SFO-tid. Vi har ballbaner av ulike slag, lekeapparater og natur i rikt monn. I storefriminuttene har vi trivselsleder-aktiviteter fire ganger i uken. Arbeid med klassemiljøet: Læring skjer best der hvor elevene trives og er trygge. Ved å gi oppmerksomhet til det positive, fremmer vi ønsket atferd. Dette forebygger uakseptabel atferd. For at elevene skal trives og føle seg trygge, er det viktig at klassemiljøet er best mulig. Alle klassene skal jobbe med «Det er mitt valg» i utviklingen av et godt klassemiljø. Skolen har et årshjul for sosial kompetanse som er felles for hele skolen. Kontaktlærer har hovedansvaret for at årshjul for sosial kompetanse blir fulgt Kontaktlærer skal minimum 2 ganger i året kartlegge det sosiokulturelle nettverket i klassen. o Skolens ledelse vil følge opp resultatene fra sosiogrammene. Kontaktlærer har ansvar for å ta opp temaet mobbing i gruppen/klassen sin. Det er også viktig å fokusere på at passive tilskuere er støttespillere for mobbere. Disse må bli bevisstgjort sitt ansvar ved ikke å ta aktivt avstand fra mobbing. Hver klasse utarbeider klasseregler som henger synlig på klasserommet. Fellesaktiviteter på tvers av klassetrinn Elevene arbeider, leker og gjør aktiviteter sammen på tvers av klassetrinn. Dette er med på å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle. Timeplanfestede aldersblandete grupper i praktisk estetiske fag og digitale læringsaktiviteter, bidrar til at elevene lærer hverandre å kjenne på tvers av trinn, samtidig som flere lærere blir kjent med et større antall elever. Fellesaktivitetene kan også være: Uteskole, lesestunder, de store hjelper de små, fadderordning, ulike samlinger, Unicef-runde, samlingsstunder som FN samling, adventsstunder, juleverksted, fjellturer, skidag, fakkeltog, temaarbeid på tvers av klassetrinn som f.eks. matematikkens dag. 5

6 Trivselsfremmende aktiviteter i samarbeid med foreldre/fau/klassekontakter: Avslutninger i klassen/trinnet i samarbeid med kontaktlærer. Arrangement på 17. mai FAU/ klassekontakter arrangerer : Julekafè Diskotek to ganger i året Aktivitetskvelder for elevene Gode inspeksjonsrutiner For hele tiden å være i forkant slik at vi kan hindre at konflikter oppstår, må alle voksne: Være synlig vi har derfor gule vester på når vi har inspeksjon Være presise ute i friminuttene Være i bevegelse og ha fokus mot elevene. Være snar til å gripe inn dersom en lurer på om aktiviteten er lek eller ikke. Være på plass i klasserommet når det ringer. Uteområdet er delt i tre soner, der en voksen har ansvar for hver sone. Inspeksjonserfaringer blir drøftet jevnlig i personalet. Det er en voksen som har hovedansvar for at alle elevene kommer inn til time etter friminuttene. Fadderordning: Elevene på 6. og 7. trinn er støttespillere for de yngste elevene våre. Fadderne hjelper de små i friminuttene, de leker sammen, de store leser for de små, de hjelper til på datarommet, de kan ha felles spisetid og de har ulike aktiviteter og turer sammen i løpet av skoleåret. På førskoledagene møter førskolebarna faddere sine første gang. Trivselsledere: Elever på trinn er trivselsledere i de store friminuttene fire ganger i uken. Trivselslederne har spesielt ansvar for å inkludere alle i leken. Trivselsledere nomineres av medelevene og velges av lærerne. Nominasjon av medelever skal være anonymt. Endelig valg av trivselsledere klareres med TL-ansvarlig lærer og avdelingsleder. 6

7 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLEN DEFINERER MOBBING SLIK: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord, muntlig eller skriftlig (herunder også på nett og mobil), ved utestenging eller andre måter. For å kunne bruke benevnelsen mobbing, må det også være en viss ubalanse i makt og styrkeforholdet: Den som blir utsatt for de negative handlingene, kan ha vanskelig for å forsvare seg og kan være noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. SKOLENS MÅL: Ingen elever skal krenkes eller utsettes for mobbing på skolen vår. Vi har null-toleranse for krenkelser og mobbing. Som ledd i skolens rutiner for å avdekke mobbing, skal temaet tas opp og diskuteres i ulike fora: ELEVSAMTALER OG UTVIKLINGSSAMTALER: Temaet mobbing og trivsel skal tas opp som eget tema på alle utviklingssamtaler. Egenvurderingsskjemaer skal inneholde spørsmål om trivsel og mobbing. FORELDREMØTER: Temaet mobbing og trivsel skal tas opp på foreldremøtene. Skolens ordensregler med konsekvenser skal gjennomgås på foreldremøtene om høsten. ELEVRÅDET: Elevrådet skal en gang pr. halvår diskutere mobbing og trivsel ved skolen. Forslag til tiltak fra elevrådet skal diskuteres, vurderes og følges opp. Elevrådet skal kunne uttale seg om kvaliteten på inspeksjonen i friminuttene. SKOLEMILJØUTVALGET: Elevenes psykososiale- og fysiske miljø skal være tema her. 7

8 AVDEKKING AV MOBBING Rektor har plikt til å sørge for at de sakene det blir varslet om, blir fulgt opp. Rektor skal ta elever, foreldre og ansatte som varsler, på alvor. Rektor har plikt til å undersøke saken nærmere. Dersom det er nødvendig, har ledelsen ansvar for å sette inn tiltak for å bedre situasjonen. Rektor skal så gjøre et enkeltvedtak i saken der også tiltak blir beskrevet. HOVEDREGEL: Alle som har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkelser, skal øyeblikkelig rapportere mistanken til kontaktlærer eller avdelingsleder og til rektor. Dersom en av de ansatte ved skolen observerer at en kollega opptrer på en utilbørlig måte med krenkende ord eller handlinger overfor elever, skal dette meldes til rektor. Elever som melder om tilsvarende forhold, skal få hjelp til å melde det videre til rektor. VI VIL AVDEKKE KRENKELSER ELLER MOBBING GJENNOM: Forpliktende klassemiljøarbeid i alle klasser. Aktiv og bevegelig inspeksjon i friminuttene. God kommunikasjon mellom skolens ansatte og ledelsen. Gjentatte samtaler med elever dersom en har mistanke om mobbing, for å få klarhet i om mobbing foregår. Kontakt/ samtaler med foresatte. Kontakt med elever, f.eks. gjennom elevsamtalen, logg, meldinger på It`slearning. Elevsamtaler og utviklingssamtaler med pliktig fokus på mobbing. Gjennomføring av trivselsundersøkelse på alle trinn. TILTAK NÅR KRENKELSER ELLER MOBBING ER AVDEKKET: Når plaging observeres, må ansatte snarest gripe inn og stoppe plagingen. Oppklaringsrunde for å få oversikt over hva som har skjedd. Dersom det er nødvendig med mer konfliktløsende arbeid utover det som lærer og trinnet kan ta hånd om, er avdelingsleder behjelpelig. Ved observasjon eller mistanke om krenkelser eller mobbing, meld episoden videre til kontaktlærer eller til avdelingsleder og rektor. Samtale med mobbeofferet: Etter innmelding av krenkelser eller mistanke om mobbing, må kontaktlærer i samarbeid med rektor, ha samtale med den som har blitt utsatt for krenkelsen. Dette for å få klarlagt om det er snakk om mobbing, og få tak i eventuelt omfang. Det er viktig å få god detaljkunnskap om mobbeepisodene. Den siste mobbeepisoden må bli nøyaktig beskrevet, slik at den kan danne utgangspunkt for samtalen med mobberen. 8

9 Samtale med mobberen (-ne): Dersom det er flere som har vært med, snakker ledelsen med en og en elev. Elevene må ikke ha mulighet til å kunne snakke med hverandre mens samtalene pågår. Eleven blir hentet i klassen av ledelsen. Det blir ikke sagt noe om grunnen til hentingen på vei til kontorfløyen. Mobberen blir spurt om hva han/hun tror er grunnen til at han/ hun ble hentet. Mobberen blir konfrontert med detaljene fra siste mobbeepisode. ( Hva skjedde, hvor, når på dagen, var det andre til stede etc.) Det blir gjort klart for mobberen at vi ikke aksepterer mobbing og at det straks må ta slutt. Mobberen blir spurt om hva han/hun vil gjøre for å rette opp den skaden/smerten som er påført mobbeofferet. Mobbeofferet kan bli hentet slik at mobberen i andres påhør får sagt fra om at fra nå av vil mobbingen opphøre. Mobber og mobbeoffer kommer i en periode til daglige samtaler for oppsummering i henhold til inngått avtale. o Hyppigheten på samtalene trappes etter hvert ned. Informere foresatte: Dersom mobbing er avdekket, skal foresatte til mobbeoffer og mobber(e) informeres. Rektor skal gjøre et enkeltvedtak i saken der også tiltakene beskrives. Foresatte blir gjort kjent med at eleven har vært til samtale angående mobbing. Foresatte blir gjort kjent med skolens tiltak i saken. I noen saker kan det være nødvendig med et møte mellom skolen og mobber(e)s foresatte og mobbeoffers foresatte. Andre mulige tiltak overfor mobberen: Tap av privilegium som friminutt ute sammen med andre for en periode. Følges tett av voksen i friminuttene i en periode. Følges av foreldre til/fra skolen en periode. Bytte klasse på skolen. Oppfølging av mobbeofferet: Eleven må forsikres om at skolen skal sørge for at mobbingen opphører. Eleven får anledning til daglig samtale med lærer i en periode. Eleven må veiledes inn i fellesskapet dersom dette er nødvendig. Det kan i tillegg være nødvendig at mobbeoffer: Får mulighet til å snakke om de vonde opplevelsene. Får lære teknikker for å hevde seg selv og sin rett. Får hjelp til å styrke selvtillit og selvbilde. 9

10 Tips, råd og veiledning! nullmobbing.no Jeg mistenker at barnet mitt blir mobbet, hva kan jeg se etter? Det er ikke sikkert at barnet ditt forteller deg at hun eller han blir mobbet eller plaget. Mange barn synes det er flaut. Her er en liste over mulige kjennetegn på at noe er galt: Vil ikke gå på skolen Er redd for å gå til og fra skolen Går omveier til og fra skolen Mister eller har ødelagte bøker, leker eller klær Unngår venner og andre barn Blir fort sint Mister selvtillit Har mye vondt i magen eller hodet Sliter med å sove Har sår, skrammer og blåmerker Når et barn forteller deg om mobbing Råd til foreldre og andre voksne. Vær rolig og ta barna på alvor Mange barn synes det er flaut og vanskelig å fortelle om mobbing. Ta barnet på alvor. Ikke bli sint - hold hodet kaldt. Still gode spørsmål og fortell hva du kommer til å gjøre Ikke press barnet. La det fortelle i sitt eget tempo. Få barnet til å fortelle, og finn ut hva barnet vet. Still spørsmål som gjør at barnet får mulighet til å fortelle mer, ikke bare ja- og neispørsmål. Spør om hva du kan gjøre for barnet. Fortell hva du har tenkt å gjøre med mobbingen. Hvis det er snakk om mobbing på nett, ikke vær redd for at du ikke kan de tekniske løsningene. Les sosiale medier du som forelder bør kjenne til. Vær forberedt Vær forberedt på at barnet kan fortelle deg noe. Ta alle signaler om mobbing på alvor. 10

11 Hva gjør jeg hvis barnet mitt mobber andre? Det kan være vanskelig å få beskjed om at barnet ditt mobber eller plager andre. Men hold hodet kaldt og ikke avvis den som forteller deg det. Her er noen råd: Snakk rolig med barnet ditt og lytt til hva det har å si. Kjefting fungerer dårlig. Still oppfølgende spørsmål som "Hva synes du bør gjøres med dette?", eller "Hvorfor baksnakker du andre?". Vær tydelig på at mobbing og plaging ikke er akseptert, og forsøk å forklare hvordan den som blir mobbet, kan ha det. Forsøk å finn ut hvorfor barnet ditt mobber eller plager andre. Det kan være ulike grunner til det. Kanskje hun eller han ikke har det så bra selv heller. Samarbeid med skolen/barnehagen og be om et møte. Be barnet ditt si unnskyld. Vaksne skaper vennskap Vennskap motverkar mobbing, og vaksne har ansvaret for at alle barn skal bli inkluderte. Her har vi samla nokre tips til det du som forelder kan gjere for å leggje til rette for vennskap blant barn og unge. Gjer skolevegen hyggeleg for alle Foreldrekontaktane på skolen kan opprette følgjegrupper for skolevegen, slik at alle har nokon å ta følgje med og vere saman med etter skoletid. Før ein inkluderande bursdagspolitikk Inviter heile grupper, til dømes heile klassen eller avdelinga, alle jentene eller alle gutane. Det å bli halden utanfor er ei av dei vanlegaste formene for mobbing. Ein annan måte å skape ei inkluderande bursdagsfeiring på er at alle barna som har bursdag same månad i klassen eller avdelinga, feirar saman. Slik kan både barn og foreldre bli betre kjende. Har du liten plass til å feire barnebursdag heime, sjekk om barnehagen, skolen eller SFO kan lånast ut. Snakk med barna om kvifor det er viktig å inkludere fleire enn berre dei barna dei leiker mest med. Bli kjend med dei andre foreldra Når du kjenner foreldra til dei andre barna i barnehagen og på skolen, er det lettare å invitere med barna deira heim. Foreldrekveldar, pappakveldar eller mammakveldar kan vere ein god idé. Bli kjend med barna i nærmiljøet Dersom du har ei trampoline eller ei sandkasse i hagen din, kan du invitere nabobarna til å leike der. Du kan ta med barnet ditt og ringje på hos eit barn i nabolaget som barnet ditt ikkje kjenner så godt. 11

12 12