Samhandling om barn og unge i Arendal kommune

Transkript

1 Samhandling om barn og unge i Arendal kommune Rapport 1 Formål med oppdraget 2 Bakrunn for oppdraget 3 Gjennomføring August Resultater fra workshop 22.august Anbefalinger 1

2 Arendal kommune engasjerte til å foreta en evaluering av Enhet Levekår Formålet med evalueringen var i utgangspunktet å vurdere følgende problemstillinger: Enhet Levekår ble opprettet 1. Juni Formålet var å få forsterket trykk på det forebyggende arbeidet. Er Enhet Levekår riktig sammensatt for å løse de oppgavene vi er satt til å løse? Bør tjenestene omorganiseres? Hvilke tjenester bør i så fall tas inn eller ut? 2

3 Bakgrunnen for evalueringen er at kommunen har utfordringer med den tverrfaglige- og tverretatlige samhandlingen om barn og unge Tilsyn fra Fylkesmannen avdekket avvik Tilsynet omhandlet kommunens interne samhandling om barn (7-12 år) som er i ferd med å utvikle psykiske vansker Tilsynets fokus har vært på rutiner og systemer for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Mangelfull styring og ledelse av tjenestene til barn og unge som strever Det følges ikke med på at tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelige for å gi et forsvarlig tilbud Uakseptabel stor risiko for svikt i tjenestene til den enkelte Sikrer ikke likeverdig behandling Sikrer ikke god ressursutnyttelse Avvik 1: Kommunen sikrer ikke systematisk samhandling Avvik 2: Kommunen sikrer ikke et faglig forsvarlig tilbud Merknad: Kommunen har ikke gode rutiner for å sikre at barna blir hørt i saker som gjelder dem selv Samhandling om barn og unge August

4 Funn fra evaluering av barneverntjenesten tyder også på at samhandlingen om barn og unge ikke er god nok (våren 2016) Intensjonen med Enhet Levekår er å skape bedre samarbeid på tvers av tjenester, for å imøtekomme levekårsutfordringer Evalueringen av barneverntjenesten konkluderer med at Enhet Levekår ikke har lykkes med denne målsettingen (per våren 2016) Varierende deltakelse på samarbeidsarenaer, især oppvekstteam Manglende rutiner for samhandling og kommunikasjon på tvers av tjenester Få felles arenaer for ansatte, som felles strategisamlinger og felles kompetansehevingstiltak Skott mellom tjenestene Samhandling om barn og unge August

5 arrangerte en workshop 22. August 2017 Workshopen ble delt inn i to deler 1 Evaluering av samhandlingen rundt barn og unge (gruppearbeid) Evalueringen tok utgangspunkt i suksesskriterier for samhandling I forkant utarbeidet vi fem vurderingskriterier sammen med oppdragsgiver, utledet av forskning på suksesskriterier for god tverretatlig samhandling om barn og unge. 2 Hva må til for å lykkes med samhandlingen rundt barn og unge? (fish bowl dialog) Deltakerne var bredt sammensatt Det var om lag 30 deltakere på workshopen, bredt sammensatt fra ulike sektorer og stillingsnivåer. Title of presentation 5 Insert date here

6 Evalueringen tok utgangspunkt i forskning på hva som kjennetegner god tverretatlig samhandling om barn og unge NOVA har evaluert prosjektet Sammen for barn og unge - bedre samordning av tjenestene til utsatte barn og unge ( ). Femten kommuner deltok i prosjektet, og prøvde ut ulike tverrfaglige samarbeidsmodeller. Title of presentation Evalueringen identifiserte følgende suksesskriterier for god samhandling Åpenhet - inkludere og gi tilbakemelding Felles arenaer som kurs og møter Personlige relasjoner på tvers av fag og etater gjennom å gjøre noe felles Formelle strukturer som rutiner og møter Ledelsesansvar å legge til rette for samhandling, motivere og følge opp Samlokalisering kan styrke samarbeid, spesielt ved etablering av nytt samarbeid Brukermedvirkning gjennom involvering av barn og foreldre Verktøy som felles veiledere, Insert date here håndbøker eller intranett 6

7 Evalueringen tok utgangspunkt i forskning på hva som kjennetegner god tverretatlig samhandling om barn og unge Møreforskning og Høgskolen i Molde har på oppdrag for KS undersøkt hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge ( ). Funnene er oppsummert i rapporten Trygg Oppvekst - helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. Rapporten vektlegger følgende suksesskriterier for god samhandling Robust samhandlingskultur Felles verdier Forankring i kommunens toppledelse Overgripende mål og felles retning i strategi- og plandokumenter Ledelsesforventninger til samhandling Kunnskapsbasert tjenesteutvikling Kompetansebygging på alle nivå Gjennomgående satsning på tidlig innsats Title of presentation Det ligger et stort potensial i å skape større politisk vilje og innsikt til langsiktig satsning på utsatte barn og unge og tidlig innsats spesielt. 7 Insert date here

8 På bakgrunn av disse forskningsrapportene utarbeidet vi fem vurderingskriterier, som vi benyttet for å evaluere samhandlingen av tjenestene til barn og unge i Arendal kommune Tydelig styring og enhetlig ledelse Tydelig ansvar- og rollefordelling Tydelig prioritering og ressursstyring Overgripende mål og felles retning i strategi- og plandokumenter Samhandlingskultur Felles verdier Ledelsesforventninger til samhandling Respekt/anerkjennelse for hverandres fagkompetanse Tro på at tverrfaglig samarbeid gir bedre tjenester Samhandlingsform Utvikle tjenestene Formalisering av rutiner Kunnskap om hverandres rutiner og arbeidsmåter Regelmessige møter Samarbeid med eksterne aktører Kunnskapsbasert tjenesteutvikling (fokus på relasjoner: foreldre/skole/fritid) God fagkompetanse innad i tjenestene Kompetansebygging på alle nivåer Tilgjengelig og brukerorientert Fokus på tidlig innsats og forebyggende tiltak Tilgjengelige tjenester Individuell brukermedvirkning 8

9 Resultater fra workshopen - Styrker og svakheter ved dagens samhandling 9

10 Tydelig styring og enhetlig ledelse Styrker Tydelig rolle og ansvarfordeling mellom ledere Ledere sitter sammen i Enhet Levekår Bedre samhandling etter etablering av Enhet Levekår Lett å komme i kontakt med lederne Overordnet planverk og satsingsområder Inkludering og tidlig innsats ligger i planverket Felles del (for ulike tjenester) av spesielle satsinger (Tidlig innsats) Levekårssatsingen God vilje til samhandling Politisk og administrativ vilje til å prioritere Satser bredt Ledere har etablerte møteplasser Rådmann med vilje til å ta grep (betydningen av samhandling er godt forankret) Svakheter/utfordringer Lederlaget er ikke tydelige på hva de forventer av samhandling Mangler tverrsektoriell ledelse Manglende vilje til å tydeliggjøre forventning fra ledernivået og ut Uklar kommunikasjon av satsingsområder til ansatte i enhetene - lite kjennskap til dem Manglende oppfølging av overordnede mål, beslutninger, rutiner og retningslinjer Manglende operasjonalisering av overordnede planer for tjenestene og ansatte ( Tidlig innsats er for generell) Ingen formaliserte rapporterings- og styringsstrukturer om samhandling Manglende fokus på lederutvikling Stor grad av autonomi på mellomledernivå Organisering (etablering av Enhet Levekår) har hemmet samarbeid med skoler og barnehager Forebyggende tjenester kan drukne litt blant andre store kommunale oppgaver Title of presentation 10 Insert date here

11 Samhandlingskultur Styrker Felles verdigrunnlag i plandokumenter og arbeidsgiverstrategi Felles tro på at samhandling gir bedre tilbud til barn og unge Felles ønske om å styrke samhandlingen Felles ønske om å lykkes med samhandlingen Vilje til å skape en samhandlingskultur Gode erfaring med samhandling gjennom Oppvekstteam 0-6 år og Modellkommuneforsøket - potensial for å lære av disse Brennende engasjement i alle tjenester Title of presentation Svakheter/Utfordringer Mangler felles verdier (eller forståelse av dem) Manglende etterlevelse av verdier ut i organisasjonen Samhandling er ikke godt nok forankret i ledelsen - ulik prioritering av samarbeidsforumet Oppvekstteam Mangler samlede føringer fra toppen Mangler samkjøring på avdelingsledernivå Samhandlingskultur mellom sektorer er fraværende Uklarhet i roller og ansvar (eks mellom PPT og skole/abup) Silotenkning Snakker mer om skiller enn om felles utfordringer Kulturen preges av profesjonskamp mellom tjenestene - for lite anerkjennelse av andres kompetanse Kulturen preges av ressurskamp mellom tjenestene Kulturen preges i for liten grad av fokuset på barnas beste Kultur for å si ja til alt, men mindre god på å følge opp Ikke kultur for å gi tilbakemeldinger direkte 11 Insert date here

12 Samhandlingsform Styrker Regelmessige møter innad i Enhet Levekår Oppvekstteam fungerer veldig bra i noen områder (avhenger av at de som sitter der tar ansvar) Drøftingsmøter - gode erfaringer (internt og eksternt) Programgruppe «like muligheter» og inkludering, gode erfaringer herfra Oppvekstteam 0-6 år fungerer godt. Etablerte samarbeid med ABUP og HABU Gode erfaringer med hospiteringer mellom tjenester i kommunen (barnevern - forebyggende tjenester som eksempel) Der man har en dedikert kontaktperson fungerer det bra (for eksempel i barneverntjenesten) Forebyggende tjenester har åpen dør Godt samarbeid med frivilligheten Title of presentation Svakheter/Utfordringer Ingen har oversikt over det totale tilbudet til barn og unge Manglende kunnskap om hverandre Mangler felles møtearenaer/samhandlingsarenaer Manglende/skjulte rutiner Manglende stillingsbeskrivelser Manglende utnyttelse av ressursene på tvers av Helse og Levekår og Oppvekst Mindre samhandling med dagens organisering enn da det var organisert i nettverk (8 år siden) Ulike journalsystemer hindrer innsyn i felles saker For lite informasjonsutveksling om tiltak rundt et barn, feks ifm overganger (Se til Stange og Stavanger) Fritidsmedarbeidere er for lite integrert i øvrig arbeid mot barn og unge, feks i samarbeid med skolene Ansvarsfraskrivelse pga lovverk (barn til voksen, enslige mindreårige) NAV er vanskelig å få tak i Sårbart å basere seg på systematisk samarbeid med frivilligheten 12 Insert date here

13 Utvikle tjenestene Styrker God fagkompetanse innad i tjenestene (formal- og realkompetanse) Tro på felles kompetansebygging og utvikling av tjenester Felles fagsamling med RVTS Sør for barnevern, helsestasjon og PPT Satsing på kurs og internundervisning Innrømmer at vi har utviklingspotensiale når det gjelder utvikling av tjenestene Strategisk kompetanseplan (helse) med tilhørende aktivitetsplan KS læring (e-læring) Eureka kompetansesenter - gode fasiliteter Helsetjenestene får opplæring i ICDP og Circle of security Svakheter/Utfordringer Bruker for lite forskning i faglig utvikling av tjenestene Mangler kompetanse for å avdekke vold Manglende fokus på psykisk helse i skolen Manglende kompetanse blant lærere til å hjelpe ungdom som sliter (stort behov) For lite fokus på å se barnet i møte med voksne som strever (da strever også barna) Forebyggende tjenester «gaper over det meste» SLT - Menneskelige sider blir for lite tatt inn Forventningsgap (ift ressurser) Manglende evaluering av tiltak - virker det vi gjør? Raske med å gå bort fra det vi har hatt når vi tar i bruk nye modeller. Må ta med oss det som har fungert godt/lære av suksessfaktorer. Uklar definisjon av begrepet mestring Barnehager får ikke samme opplæring i ICDP og COS som helsetjenestene Title of presentation 13 Insert date here

14 Tilgjengelig og brukerorientert Styrker Individuell brukermedvirkning. Vi spør: Hva er viktig for deg? System for å få tilbakemeldinger Ansetter medarbeidere med brukererfaring - erfaringskonsulenter Med hjerte for Arendal Noen tjenester har gjennomført brukerundersøkelser Foreldremedvirkning Samarbeid med Barnevernsproffene Svakheter/Utfordringer Manglende brukererfaringer i utvikling av tjenester Vanskelig å finne frem i systemet «Godt skjult» organisering av tjenestene (mangler felles dør) Eksterne aktører forstår ikke organiseringen i Arendal kommune Lytter for lite til eksterne aktører (det gir et godt bilde av utfordringer) Nettsiden er lite brukervennlig (Innbyggerportalen) Bruker i liten grad medier der de unge selv er Relasjonskompetanse Manglende involvering av frivilligheten i psykisk helse Title of presentation 14 Insert date here

15 Hovedpunkter fra Fish bowl dialogen Hvilke grep bør vi gjøre fremover for å styrke samhandlingen? Ledelse og styring Behov for en felles tydelig retning for arbeidet med barn og unge Operasjonalisere målsettinger slik at de ulike tjenestene for forståelse og eierskap til sine ansvarsområder Sikre forpliktelse til deltakelse i Oppvekstteam og andre samhandlingsforum gjennom tydeligere forventninger Få samhandling inn i styrings- og rapporteringssystem, og måle samhandlingen (deltakelse i oppvekstteam etc) Spille avdelingslederne gode - sikre lik forståelse og at de har tilgjengelig informasjon Formidle til ansatte hvilke tjenester kommunen har Vurdere behovet for en koordinator som har ansvar for å sikre at samhandling skjer Sikre samhandlingskultur i alle tjenestene Kulturen må bære preg av tillit, respekt og anerkjennelse for ulik kompetanse Samhandlingskultur Kulturen må preges av informasjonsdeling, og ikke la taushetsplikten bli til hinder for samhandling Forventningsavklaring mellom tjenestene Samhandling må måles og belønnes (roses) Samhandling om barn og unge Bruke erfaringer fra Oppvekstteam 0-6 og Modellkommuneforsøket August

16 Hovedpunkter fra Fish bowl dialogen Hvilke grep bør vi gjøre fremover for å styrke samhandlingen? Lage faste strukturer for å sikre kunnskap om hverandre og hva de ulike tjenestene arbeider med Samhandlingsform Opprette møtearenaer på avdelingsledernivå mellom tjenester i Helse og Levekår og Oppvekst Involvere kultursektoren (fritidsmedarbeidere) i det tverretatlige samarbeidet om barn og unge I større grad bruke ressursene i Forebyggende tjenester Styrke samhandlingen mellom helsesøstre og andre lavterskel helsetilbud Prioritere universelle tiltak i barnehager og skoler, slik som undervisning i psykisk helse (ifm. læringsmiljø) Faglig utvikling Bruke erfaringsbasert kunnskap gjennom å involvere frivillige organisasjoner/brukere i tjenesteutviklingen Fokus på at aktivitetstilbud (fysisk aktivitet, kunst og kultur) også kan være en del av folkehelsearbeidet Jobbe med felles forståelse av begreper, som tidlig innsats Samhandling om barn og unge 16 August 2017

17 Hovedpunkter fra Fish bowl dialogen Hvilke grep bør vi gjøre fremover for å styrke samhandlingen? Tilgjengelig og brukerorientert Samhandling om barn og unge August

18 s anbefalinger Med utgangspunkt i en felles forståelse av nåsituasjonen og ønske om å lykkes med samhandling om barn og unge bør Arendal kommune: Utarbeide felles visjon og måltavle for kommunens tverretatlige arbeid med barn og unge (lær av prosessen i barnevernet) Styrke helhetstenkningen innad i sektoren og mellom sektorer gjennom å tydeliggjøre sammenhengen mellom kommunens overordnede mål og det daglige arbeidet med barn og unge i tjenestene Utvikle et felles verdigrunnlag som bygger opp under visjonen og måltavlen Sikre god forankring og engasjement rundt arbeidet gjennom involvering og informasjon Sikre involvering av politisk ledelse og medarbeidere i denne prosessen Samhandling om barn og unge 18 August 2017

19 Avdelingers tilbakemeldinger etter arbeidsverksted 1 Smakebiter Barn er ikke sektorinndelt og skole/bhg handler også mye om helse Gått igjennom PWC rapporten med ansatte Ulike støttetjenester går i hverandres fotspor/tjenester på samme områder Anledninger til å bygge relasjoner Skolehelsetjenesten og Forebyggende har restartet samarbeid etter forrige samling Vi trenger tjenestekart! Ha forståelse for hverandres arbeid Savner samarbeid i tiltakssaker

20

21 SUKSESSKRITERIER Bortsett fra det opplagte FORANKRING Kunnskapbasert Informasjonsdeling Samhandlingskultur Felles forståelse av begreper Operasjonalisere målsettinger Felles tydelig retning for arbeidet