Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

Transkript

1 Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

2

3 Stipendiat Susanne Hagen fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på folkehelsearbeidet i norske kommuner. Hennes funn viser til at den viktigste faktoren er kommunens evne til tverrsektorielt samarbeid, en samarbeidskultur. Det vil si evnen og viljen til samarbeid mellom sektorer i kommunen, mellom ulike fagretninger i kommunen og med andre kommuner og fylkeskommunen.

4 Samarbeidet i Haugalandsløftet går ikke bare på tvers av kommunale enheter, men også på tvers av nivåer Bevisstgjøring over tid- Mas over tid ytre press på å holde fokus over tid Enheter i kommunene kan ha et eierskap til det en mener er sitt eksklusive arbeidsområde. Like mye kan en være opptatt av hva som ikke er sitt område. Blir for dårlig samarbeid av sånt. Kommunen sine barn og Kommunens samlede ressurs økonomisk, faglig og arbeidskapasitet.

5 Hvorfor Haugalandsløftet? Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge skal få utnytte sine ressurser og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er.

6 Målsetting med prosjektet Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert.

7 Haugalandsløftet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 2012 og 2013.

8 Evaluering I midtveisevaluering av HL våren 2015 rapporterer ansatte innen oppvekst (N=193 grupper) om opplevd god kompetanse på å oppdage og følge opp utsatte barn med spesielle behov. Evalueringen indikerer også at de ansatte har fokus på og kunnskap om tidlig intervensjon og tverrprofesjonell samhandling. Forbehold om us. validitet, men resultatene indikerer en positiv utvikling.

9

10

11

12 Struktur og grupper Interkommunal gruppe Har ansvar for fremdrift og plan for prosjektet. 4 møter/år Arbeidet i den interkommunale gruppen fremheves som et sted for god utveksling av ideer fra utviklingsarbeid i kommunene og i prosjektet Haugalandsløftet.

13 Struktur og grupper (2) Kommunale grupper - Hver kommune har sin gruppe for arbeid med Haugalandsløftet. Denne skal være bredt sammensatt. Tverrprofesjonelt fokus. Kontaktperson fra Statped vest deltar i møter 3-4 ggr/år. Kan gjerne erstatte andre kommunale samarbeidsfora i prosjektperioden. Må ha fokus på hvordan funksjonene i kommunal gruppe kan ivaretas i en annen form/ under en annen paraply når prosjektperioden er over.

14 Medlemmer i de kommunale gruppene må ha fokus på å integrere HL i eksisterende oppgaver. Planen i hver kommune må tydeliggjøre mål og hvordan HL henger sammen med de andre tingene kommunen gjør. Sammensetning av kommunal gruppe er en hovednøkkel til suksess. Fra jeg er veldig usikker på hva jeg gjør i denne gruppen - Til dette møtet er veldig nyttig for min enhet

15 Struktur og grupper (3) Barnehagenettverket har egne møter med fokus på kvalitetsutvikling og Haugalandsløftet 4 ggr/år. PP-ledernettverket prosjektleder HL deltar jevnlig. Skoleeiernettverket prosjektleder deltar jevnlig.

16 Struktur og grupper (4) AU- v/ leder og nestleder i styringsgruppen (rådmenn) forbereder styremøter i samarbeid med prosjektleder. Koordineringsutvalget forbereder møter i interkommunal gruppe. Kursutvalg både for skole og barnehage Tidlig Intervensjonsutvalget initiert av KoRus Øvrige prosjektgrupper (undergrupper) og nettverk

17 Foto David Kleinert

18

19 4 hovedområder for innsats Kompetanseheving Kvalitetssikring Fornyelse/forenkling Tverrfaglig og flerfaglig samhandling

20 Hvordan? Kommunene velger områder en jobber systematisk med for å øke kompetanse og få gode kommunale strukturer å jobbe innenfor. Kompetanse tilføres via samarbeidet om HL. Områdene er samlet i en kommunal plan/ oversikt slik at alle vet hva de skal gjøre innenfor sitt område. Psykisk helse og rusforebyggende arbeid er etablert som en selvsagt del av Løftet

21 Tilbud fra samarbeidspartnere Tilbud fra samarbeidspartnerne om kurs og veiledning legges inn i kompetanseplanen for hver kommune. (Eks. fra Statped Vest, BUP, KoRus Stavanger og Bergen, Fylkesmannen i Rogaland og Hordaland, RVTS, RKBU). Dette gjelder områder som f.eks. MI, faglig bidrag på felles kursdager, veiledning i prosjekt, Taushetsplikt, Barn i rusfamilier, minikurs i kommunene (tema spenner vidt fra tilrettelegging for flerspråklige barn, vold, depresjon, kartleggings-verktøy for ulike områder, etc.). Ønsker / behov meldes inn til samarbeidspartnerne via kontaktpersoner i de ulike nettverkene.

22 Tilbud fra samarbeidspartnere Tidlig Intervensjons-utvalget, initiert av KoRus Vest, Stavanger, bidrar til å sette innspill og ideer i system. Kommunene får tilbud om mange kurs/ program. Samarbeidet bidrar til å prioritere og sette ulike satsinger i sammenheng. Utveksling av informasjon og kontakt mellom kommunene er også en vesentlig del av gevinsten. Kommunene anbefales å bruke tilbudene systematisk/ oppfølging over tid. ( Kurs i kontekst virker )

23 Erfaring så langt Haugalandsløftet stimulerer til helhetlig tenkning i og mellom enheter, kommuner og eksterne aktører / støttesystemer. Statped, KoRus Stvgr og BUP, som er de faste samarbeids-partnerne, sluser sine ressurser til kommunene via HL. Effektivisering, forenkling, målrettet arbeid. Mer helhetlig samhandling i og mellom andre kompetansemiljø i oppfølgingen av kommunene (Fylkesmannen i Rogaland og Hordaland, RVTS, RKBU m.fl.) Kan lage planer for oppfølging av fagområder.

24 Erfaring så langt (2) Delekultur i og mellom kommuner trer tydelig frem. Se sin rolle sammen med andres, også på tvers av kommuner. Det fremheves at delekulturen på tvers av kommuner, styrker regionen. Det fremheves videre at en får i gang aktiviteter som den enkelte kommune ikke kunne gjort alene.

25 Erfaring så langt (3) Bedre tverrprofesjonelt samarbeid og samtidig kompetanseheving. Flere enheter får samme kompetanse f.eks. helsestasjon, barnevern, PPT, skole, spesialpedagoger og barnehager. Dette gir også lavere terskel for å søke hjelp/drøfte saker på tvers av tjenestene.

26 Erfaring så langt (4) Samarbeidspartnerne bidrar både faglig og økonomisk. Det vurderes per i dag slik at ulike kompetansesentra får mer ut av sin ressursbruk når det blir satt i en sammenheng hos mottakerne i en region. Organiseringen av tilbud blir også mer forpliktende for kommunene som tar i mot de ulike tilbudene. Implementeringskvaliteten øker i mange tilfeller.

27 Erfaring så langt (5) Fra midtveisevalueringen: KoRus sitt oppdrag og sine kompetansebidrag har blitt formidlet, gjort kjent og benyttet i stor grad via Haugalandsløftet. Det har vært god nytte av det etablerte interkommunale samarbeidet og styringsgruppe med rådmenn for igangsetting og implementering av ulike prosjekter, og for kompetanseheving.

28

29