MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 88/16 15/609 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 89/16 14/863 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 - endring av reguleringsbestemmelse 90/16 16/877 Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum (sone1102), fase 2 - søknad om dispensasjon fra gjeldende planer 91/16 14/657 Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 92/16 16/895 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune /16 13/1233 Byggesak - gnr 21/485 - Nytt bygg - Boligformål - Parkeringsplass - Vikingvegen 94/16 13/647 Byggesak - gnr 17/1,2,3 Aunet og gnr 16/1 Lysklett - utvidelse eksisterende massetak 95/16 13/42 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

2 96/16 16/6 Åpen post, formannskapet I forbindelse med sak 88/16: «Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30» blir det befaring før møtet. Oppmøte kl , Torvmarkvegen ved boligprosjektet. Klæbu, ordfører

3 Sak 88/16 Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 88/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Illustrasjoner, snitt, dat Fotoillustrasjoner 6. Oppsummering av innspill med kommentarer, pr. januar Uteromsanalyse, revidert Nye innspill, pr. august/sept Alternativ skisse, dat SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Plansmia AS og Boligpartner AS har på vegne av tiltakshaver, Arve Hansen, sendt inn privat reguleringsforslag for et areal på ca. 2 dekar mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Side 3 av 35

4 Sak 88/16 Formålet med planen er å endre arealformålet fra fellesareal til boliger. Det er planlagt en enebolig med utleie og en tomannsbolig. Forslag til plankart, bestemmelser, planbeskrivelse, illustrasjoner m.m. framgår av vedleggene til saken. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av private reguleringsforslag går fram av plan- og bygningsloven Når et slikt forslag er mottatt, skal kommunen, vanligvis innen en frist på 12 uker, avgjøre om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Hvis kommunen avslår forslaget, skal forslagsstilleren underrettes. Er forslaget i samsvar med kommuneplanen, kan avslaget kreves lagt fram for kommunestyret. Ved positivt vedtak gjennomføres en høringsrunde på 6 uker, og deretter ny behandling i formannskapet. Hvis det ikke foretas større endringer, legges saken fram for kommunestyret for vedtak. Vedtaket skal kunngjøres. Berørte parter har rett til å klage på vedtaket. Regionale og statlige myndigheter har ved høringen anledning til å reise innsigelse. Kommunestyret kan ikke vedta planen uten at den rettes opp i samsvar med innsigelsen, eller forholdet er nærmere avklart gjennom drøfting og eventuelt mekling. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Plansmia AS har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen og planforslaget er nærmere beskrevet (vedlegg 3). Beskrivelsen belyser også konsekvenser av forslaget. Fra rådmannens side ble det fra starten lagt vekt på at omregulering til boliger måtte vurderes opp mot behovet for lekeareal i området, og ba om en analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder for lek i Haugamyra-Stormyra-området. En slik analyse følger som vedlegg 7. Saken har ført til stort engasjement blant de som bor i området. Utover innspill som forelå i startfasen, foreligger det et nytt brev på vegne av beboerne i august 2016, og motsvar og kommentarer fra henholdsvis Plansmia AS og Advokatfirmaet Nidaros DA, jf. vedlegg 8. Ordføreren har invitert til møter med partene , slik at de kan orientere nærmere om sitt syn på saken, før den legges fram for formannskapet. Berørte beboere er imot at området skal omreguleres fra fellesareal til boliger, og legger vekt på bl.a. følgende: De går imot Plansmias påstand om at området er lite i bruk, og mener det har vært mye i bruk gjennom tidene, til bl.a. gjemsel, hyttebygging, bærplukking, orienteringspostområde m.m. Det er lagt vekt på å bevare området som naturområde. Lekearealet vest for Skomakervegen, benevnt som område 6 i analysen, er vanskelig tilgjengelig og lite aktuelt som lekeområde for Torvmarkvegen og Klokkarvegen. Rekkehusområdet på Haugamyra nord har mest lekeareal, men er for langt unna. Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Plansmias utredning tar ikke høyde for at det er planlagt stor byggeaktivitet også på Stormyra. Det vil skje generasjonsskifte som medfører flere barn i området. Tidligere fortetting og nye prosjekt understreker viktigheten av å opprettholde friareal til felles bruk. De er redd for at flere friareal vil bli søkt utbygd etter samme modell, og Side 4 av 35

5 Sak 88/16 er sterkt imot dette av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet. Kommunen må sikre gode, trygge framtidige friareal jevnt fordelt på boligområdet. Prosjektets utforming tar ikke hensyn til eksisterende bebyggelse. Plansmia AS har i et motsvar bl.a. trukket fram følgende: Planlagt bebyggelse samsvarer med overordnede retningslinjer i Interkommunal arealplan og kommuneplanen. Fellesarealet har ikke vært i bruk til formålet. Det er ikke tydelige tegn på bruk. Med bakgrunn i bl.a. Trondheim kommunes uteromsveileder viser analysen at det er arealoverskudd av regulerte lekeplasser, og at dette gir muligheter for fortetting. Område 6 i uteromsanalysen er mye i bruk, og er lett å finne selv om området ikke ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra veg. Dersom det legges til rette for omfattende utbygging av Stormyra, vil kommunen sette krav om tilstrekkelig uteoppholdsareal for de nye boligene. Utnyttelsesgraden er høyere enn på omkringliggende tomter, men tilpasset eksisterende bebyggelse. Den nye bebyggelsen er lagt godt ned i terrenget, og blir ikke vesentlig høyere. VURDERING Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, eller om det skal avslås. Hvis formannskapet går inn for å legge ut planforslaget, må det vurderes om det skal gjøres endringer i forslaget før det sendes ut. Forholdet til kommuneplanen Kommuneplanen åpner for tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal, og inneholder retningslinjer for fortetting innenfor «etablerte områder». Retningslinjene beskriver hensyn som skal ivaretas knyttet til bebyggelsens karakter, trafikksikkerhet, solforhold m.m. Det er også lagt vekt på vedtatte retningslinjer i Interkommunal arealplan. Kommuneplanen har avsatt områdene Haugamyra, Stormyra og Torvmarka som et større, sammenhengende boligområde, men tar ikke konkret standpunkt til arealdisponeringen innenfor området. Planen er med andre ord til dels positiv til fortetting, men er en grov, overordnet plan som medfører at aktuelle prosjekt må avklares gjennom reguleringsplan. Dette kan bety avslag eller vedtak om regulering, ofte med en del begrensninger. Avgjørelser vil være basert på skjønnsmessige avveininger av aktuelle hensyn. Det er et moment i saken at kommuneplanen legger mest vekt på tett utnytting nært sentrum, og at det fins stort potensial for boligbygging i ulike områder som er avsatt i planen. Planen inneholder imidlertid ikke føringer som taler mot fortetting på Haugamyra. Det er fordelaktig at området ligger nært kollektivåre og at eksisterende infrastruktur utnyttes. «Bitvis» regulering har en del uheldige sider fordi det vanskeliggjør helhetlige vurderinger. Kommunen er uansett reguleringsmyndighet og har ansvaret for helheten. Den framlagte uteromsanalysen gir i dette tilfellet et godt grunnlag for dette. Behovet for lekeareal Rikspolitiske retningslinjer gir strenge føringer for omdisponering av lekeareal, jf. barnerepresentantens uttalelse nedenfor. Side 5 av 35

6 Sak 88/16 Et viktig poeng er om det er avsatt tilstrekkelig areal som er egnet for lek. Rådmannen har ikke innvendinger til Plansmias vurdering av at det er «overskudd» på areal i området som helhet, sett ut fra aktuelle retningslinjer. Dette forutsetter at det ved eventuell regulering av nye boliger på Stormyra avsettes et større lekeareal. Analysen har ikke tatt med et areal på ca. 1,4 dekar som er regulert som friområde og turveg ved nordenden av Klokkarvegen. Dette øker det samlede areal som er avsatt til lek. Rådmannen støtter også at opparbeidede areal og anlegg i barnehagen og ved skolene medvirker til dekning av behovet. Med uklare ansvarsforhold, og manglende opparbeiding og vedlikehold av ulike lekeareal, er barnehage- og skoleanlegg attraktive. Nærhet til store naturområder er også et aktivum. Det neste spørsmålet er om avstanden fra bolig til lekeareal er i henhold til retningslinjene. Analysen har bl.a. lagt til grunn et avstandskrav på maksimum 200 m til kvartalslekeplass. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalinger sier maksimum 150 m til nærlekeplasser. Avstanden fra boligene i deler av Torvmarkvegen og Klokkarvegen og aktuelle lekeareal blir for stor, og er i hvert fall på grensen av det akseptable hvis forslaget til regulering blir vedtatt. Det neste spørsmålet blir om området som nå foreslås regulert til boliger, er godt egnet for lek. Rådmannen ser at området kan ha et potensial som natur- og aktivitetsområde, men at bruken av området har vært meget begrenset. Det kan også være diskutabelt hvor godt egnet arealet er som nærlekeplass, ut fra terrengforhold og beliggenhet. Muligheter for å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Arealene i området er stort sett disponert. Stormyra har kanskje et potensial, men ligger for langt unna. At området ble foreslått fra kommunens side til boliger på 1970-tallet, kan ikke tillegges vekt. Det har hele tiden vært regulert som fellesareal. Forholdet til naboene Formålet med regulering er bl.a. å skape forutsigbarhet for omgivelsene. At arealet i lang tid har vært avsatt til fellesareal gir naboene grunnlag for å forvente at dette videreføres. Ved kjøp av tomt eller bolig er beliggenhet ved siden av et naturområde et aktivum og en verdi. Hvilke betingelser som er avtalt i festeavtaler og skjøter er privatrettslige forhold, og angår ikke kommunens behandling av reguleringsplanen. Kommunen skal vurdere arealdisponeringen. I dette tilfellet er det behovet for areal til lek og aktivitet som er det sentrale spørsmålet. Reguleringsforslaget legger opp til en moderat utnytting, og de nye husene er tenkt plassert lavt i terrenget og med høyder som avviker lite fra eksisterende bebyggelse. Mulige alternativer Utover å vedta planforslaget slik det foreligger, eller avslå forslaget, kan et mulig alternativ være følgende, jf. reguleringsskisse i vedlegg 9: Utbyggingen begrenses til tomta mot Skomakervegen. Side 6 av 35

7 Sak 88/16 Det tillates noe høyere utnytting og 3 etasjer, med 3. etasje tilbaketrukket, eventuelt med skråtak over 2. etasje. Det tillates 3-4 boenheter. Tomta mot øst avsettes som grønnstruktur friområde. Det alternative forslaget vil ha likhetstrekk med tidligere regulert tomt like nord for dette arealet. Fordelene med alternativet er at det bidrar til bedre dekning av behovet for lekeareal for boliger i Torvmarkvegen og Klokkarvegen, og til at området/kollen blir bedre bevart som naturområde. God utnytting innenfor byggegrensene gir rom for minst 500 m 2 gulvflate innenfor byggegrensene, inklusive garasjer. Barn og unge barnerepresentantens uttalelse «Det bør ikke foretas omregulering til boligformål, men la området fortsatt være avsatt til fellesareal/friområde for nærområdet. Dette ble overprøvd og stadfestet av Fylkesmannen i Ved en eventuell omregulering skal det stilles krav om fullverdig erstatningsareal. Se «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», punkt 5d: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Barnerepresentanten kan ikke se at for eksempel regulert lekeplass merket 6 er en fullverdig erstatning, spesielt med tanke på beboere i Klokkarvegen og Torvmarkvegen. Område 6 er som fellesareal for nevnte beboere for langt unna og vanskelig tilgjengelig til å være fullgod erstatning. Dette pga at det ikke er mulig å nå området (sørenden) uten ferdsel over private eiendommer. Ifølge kart er det ikke avsatt arealer til veg for å nå inn i området fra sørsiden. Dalen øst for Klokkarvegen er dårlig egnet som erstatningsareal, siden det er et restareal/dalsøkk med lite tilgang på sol. Rikspolitiske retningslinjer sier også at framtidens behov for areal avsatt til fellesareal/ friområde skal oppfylles. Det er derfor ikke et argument at det pr i dag ikke er opparbeidet.» Samlet vurdering, konklusjon Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Rådmannen mener det foreliggende forslaget til detaljregulering kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og at det vil være feil å avslå forslaget ut fra de hensyn som er vurdert i saksframlegget. Uavhengig av holdning vil saken bli best belyst gjennom en høring. Ut fra vurderingene ovenfor foreslår rådmannen at det i tillegg fremmes et alternativt forslag der østlig del av arealet reguleres som grønnstruktur friområde. Side 7 av 35

8 Sak 89/16 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 - endring av reguleringsbestemmelse Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 89/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven følgende mindre endring av reguleringsbestemmelsene for Furuhaugen, 3.10, nest siste setning: «Ingen skråninger skal være brattere enn 1:1,5 i områder der driften er avsluttet, etter endt uttak og/eller deponi.» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad fra Søbstad AS, med profiler, mottatt Reguleringskart, vedtatt Reguleringsbestemmelser, vedtatt Uttalelser Saksopplysninger Detaljregulering for Furuhaugen ble vedtatt av kommunestyret Søbstad AS har søkt om endring av bestemmelsenes 3.10, slik at kravet til skråningsvinkler for deponi endres fra 1:2 til 1:1,5 (fra 50 % til ca. 67 %). Søknaden er begrunnet med at dette er nærmere slik situasjonen er fra naturens side. Følgende forslag til endring av bestemmelsenes 3.10, nest siste setning, ble sendt på høring : «Ingen skråninger skal være brattere enn 1:1,5 i områder der driften er avsluttet, etter endt uttak og/eller deponi.» Ved høringen kom det inn uttalelser fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Direktoratet for mineralforvaltning, jf. vedlegg 4. Det foreligger ingen merknader til forslaget. Vurdering Saken kan behandles som mindre reguleringsendring etter plan- og bygningsloven Side 8 av 35

9 Sak 89/16 Rådmannen anbefaler at nevnte forslag til endring av reguleringsbestemmelsenes 3.10 vedtas. Endringen er basert på at det benyttes masser til oppfylling som er stabile nok for en slik skråningsvinkel, at det ikke er til hinder for istandsetting og tilplanting, og at skråninger og vegetasjon kan opprettholdes permanent. Side 9 av 35

10 Sak 90/16 Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum (sone1102), fase 2 - søknad om dispensasjon fra gjeldende planer Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 90/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 dispensasjon fra gjeldende planer for gjennomføring av sikringstiltak i Klæbu sentrum i henhold til sikringsplan datert og oversiktskart med avgrensning av trinn for gjennomføring. Vedtaket gjelder trinn 2 innenfor fase 2, og omfatter dispensasjon fra arealformål i følgende planer: Kommuneplanens arealdel, vedtatt Reguleringsplan for Skarpsnovegen, vedtatt Reguleringsplan for Hesttrøv. 13, Daltun 21/46 og Dalheim 21/54, vedtatt Reguleringsplan for prestegården, kirka/kirkegården, vedtatt Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, vedtatt Formannskapet vurderer fordelene med å gi dispensasjon som klart større enn ulempene, og begrunner vedtaket med følgende: Tiltakene er samfunnsmessig viktig, og omfatter sikring mot kvikkleireskred, utbedring av fylkesveg, bedre trafikksikring og utbygging av vann- og avløpsanlegg. Området tilbakeføres i hovedsak til samme formål som før. Tiltakene er grundig utredet i en tiltaksplan for sikringsarbeidet, ved omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger, og ved detaljert prosjektering av anleggene. Vilkår: Utover vilkår og forutsetninger som framgår av tiltaksplanen for sikringsarbeidet forutsettes at matjord som berøres i størst mulig grad tas vare på og tilbakeføres etter at sikringstiltakene er gjennomført. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart med inndeling, trinn 1-3, kart dat Plan- og profiltegning, Haugdalen, dat Side 10 av 35

11 Sak 90/16 3. Planforslag, Flåttådalen til kryss Prestegårdsvegen/fv. 921, dat Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat og Klæbu kommune skal gjennomføre sikring av kvikkleiresonen i den sørlige del av sentrumsområdet i Klæbu. Prosjektet medfører også heving av fv. 885 på en strekning i Haugdalen, og utbygging av nye vann- og avløpsanlegg. Klæbu kommune er tiltakshaver. Gjennomføring av arbeidet forutsetter dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner, i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19. Det tas sikte på å starte selve anleggsarbeidet så snart det foreligger nødvendige tillatelser, antagelig rundt Nærmere informasjon om prosjektet Det er tidligere foretatt mindre nedplanering og oppfylling i den nordlige delen av sentrum, samt steinsetting av en strekning på ca. 250 m i Håggåbekkdalen. Denne steinsettingen ble betegnet som fase 1. Det arbeidet som skal utføres nå, betegnes som fase 2 og består av 3 trinn. Trinninndeling er vist på kart i vedlegg 1. Det presiseres at det i denne omgang ønskes avklart dispensasjon for trinn 2. Trinn 1 er et noe mindre omfattende og komplisert arbeid som NVE prioriterer å få i gang snarest mulig. Pr forventes dispensasjon og tillatelse til tiltak behandlet administrativt i løpet av få dager. Trinn 1 omfatter først og fremst fylling langs Håggåbekken øst og vest for fv Arbeidet i dette området skal utføres av NVE, og vil ha førsteprioritet. Det vil bl.a. bli kjørt inn ca m 3 stein. Eksisterende adkomstveg til eiendommene øst for fylkesvegen, bl.a. Sveanv. 68, vil bli lagt om. NVE har funnet det hensiktsmessig, allerede som en del av trinn 1, å bygge en midlertidig anleggsveg langs Håggåbekken nordover til vegen til Borgen. Trinn 2 vil omfatte støttefyllinger og utslaking av østskråningen i Haugdalen, nord for Håggåbekken. Det skal samtidig bygges nye vann- og avløpsanlegg i Haugdalen, og foretas en heving av fylkesvegen. Hevingen av vegen vil skje på en ca. 500 m lang strekning sørover fra krysset med Østbyvegen. Nord for Haugdalen skal ledningsanleggene videreføres i Flåttådalen og opp mot krysset fv. 921/Prestegårdsvegen, kombinert med en begrenset masseutskifting og fylling. Ved legging av nye ledninger i Haugdalen forutsettes det bygd en anleggsveg over ledningene. Denne vil strekke seg fra Østbyvegen og fram til avkjørsel til Eidstuvegen/Husby. Arbeidet skal fordeles på to anbud. Det ene vil omfatte arbeidene i Haugdalen og opp til avkjørselen til Eidstuvegen og Husby, langs fv Det andre vil omfatte strekningen i Flåttådalen og opp til krysset Prestegårdsvegen/fv Side 11 av 35

12 Sak 90/16 Tiltakene i prosjektet er begrunnet med sikkerhetshensyn, og bidrar bl.a. til å sikre alle berørte eiendommer på en bedre måte. Fylkesvegen vil bli oppgradert på en ca. 500 m lang strekning. De nye vann- og avløpsanleggene vil også medføre en oppgradering tilpasset framtidige behov, og er prioritert i kommunens handlingsprogram for Den nevnte «anleggsvegen» vil gi tilgang til ledningsnettet, men har også som formål å sikre gående og syklende på en bedre måte. Det er usikkert om, og eventuelt når, det vil skje en utbygging av permanent gang- og sykkelveg i denne traseen. Vann- og avløpsanleggene i Haugdalen er i hovedsak plassert langs østsiden av fylkesvegen. Dette har delvis sammenheng med grunnforholdene. Ved etablering av anleggsvegen som gang- og sykkelveg medfører dette kryssing ved Østbyvegen. Dette vil være naturlig med tanke på eventuell senere framføring til Ståggåvegen, der bebyggelsen for det meste ligger på østsiden. Fv. 885 planlegges stengt i inntil ½ år på strekningen sør for Østbyvegen. Dette vil mest sannsynlig skje fra ca Trinn 3 vil omfatte videre oppfylling i Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået. Dette trinnet vil bli avklart senere, gjennom en ny dispensasjonssak og søknad om tiltak. Her skal også nevnes at det i en tidligere fase av planleggingen var forutsatt at et areal mellom Zakarias Brekkes veg og fv. 885 skulle fylles opp. Det var også forutsatt en nedplanering på Klæbu prestegård, like øst for kirkegården. Pga endrede retningslinjer, med noe lavere krav til sikkerheten som skal oppnås, er disse tiltakene ikke lenger nødvendig. Planer, utredninger og konsekvenser NVE har utarbeidet tiltaksplan for sikringsarbeidet i Håggåbekkdalen og Haugdalen. Her framgår bl.a. omfattende beskrivelser av disse arbeidene, med profiler og annet tegningsmateriale, samt beskrivelse av naturforhold, avbøtende tiltak m.m. Tiltaksplanen med tilhørende vedlegg, datert , kan ses på kommunens hjemmeside, under Planer/Igangsatte prosjekter/sikringstiltak mot kvikkeleireskred Som grunnlag for tiltaksplanen er det gjennomført omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger. Fylkesmannen har foretatt vurderinger av sikringsplanen i brev av , med spesiell fokus på biologiske verdier og miljøkonsekvenser, og vurdering etter naturmangfoldloven Miljøkonsekvensene anses tilstrekkelig avklart, og Fylkesmannen mener at det ikke foreligger behov for ytterligere biologiske undersøkelser/ konsekvensutredninger. Fylkesmannen har gitt anbefalinger og satt enkelte vilkår, spesielt for Håggåbekken, jf. senere gjennomgang av uttalelser. For anleggsarbeidene i Haugdalen og Flåttådalen er det snart ferdig utarbeidet tekniske planer for veg-, vann- og avløpsanleggene, og for støttefyllinger og nedplanering. Planen vist i vedlegg 3 er en foreløpig utgave som bl.a. viser bekkeløp langs fv. 921, fra krysset med Prestegårdsvegen til området ved Selli Rehabiliteringssenter. Et slikt bekkeløp er imidlertid ikke aktuelt og tas ikke med i den endelige planen. Side 12 av 35

13 Sak 90/16 Prosjektet vil i hovedsak medføre at areal blir tilbakeført til tidligere bruk. I tilknytning til trinn 1 vil omlegging av avkjørselen ved Håggåbekken imidlertid medføre at 0,4-0,5 dekar dyrka mark omdisponeres. Den aktuelle anleggsvegen innebærer at ytterligere 1,1-1,2 dekar dyrka mark omdisponeres. Representanter for Sør-Trøndelag fylkeskommune og Klæbu kommune har foretatt befaring i området med tanke på eventuelle kulturminner. Avklaring for trinn 1 og 2 foreligger i uttalelse, jf. senere gjennomgang. Eiendommer som blir berørt Tiltakene vil utenom kommunal eiendom og vegareal i tilknytning til fylkesvegen først og fremst berøre eiendommene gnr 21/1, 21/307, 23/1 og 26/1. Avkjørselen til gnr 23/3 og del av 23/1 øst for fylkesvegen, vil bli lagt om. For trinn 1 er det inngått avtaler med de to aktuelle private grunneierne. For trinn 2 er det først og fremst Opplysningsvesenet fonds eiendommer som berøres. Her er innholdet i avtalen avklart, men den er ikke signert ennå (pr ). Ut fra de tegninger som foreløpig foreligger for vann- og avløpsanleggene, kan det sørvestlige hjørnet av eiendommen gnr 21/1/61, bli berørt. Arbeidet med disse anleggene vil også komme nært eiendommen gnr 21/54. Hvis det viser seg at eiendommene blir direkte berørt, vil kommunen ta nærmere kontakt. Det er ikke noe som tyder på at de øvrige boligeiendommene langs vestsiden av fv. 885 vil bli direkte berørt. Gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner Arealene som berøres av tiltakene er i kommuneplanens arealdel, vedtatt , i hovedsak vist som landbruks-, natur- og friluftsområder. Et areal sør for Zakarias Brekkes v er avsatt til boligformål. Gjennomføring forutsetter dispensasjon fra formålet i kommuneplanen. Det er i hovedsak tale om midlertidig dispensasjon. Arealene skal føres tilbake til opprinnelig formål, når prosjektet er gjennomført. Unntaket er der det foretas utvidelse av vegareal. Tiltakene berører også mindre areal som inngår i gjeldende reguleringsplaner, og kan medføre behov for midlertidig dispensasjon fra arealformålet: Reguleringsplan for Skarpsnovegen, vedtatt Dette gjelder vann- og avløpsanlegg vest for Zak. Brekkes v. 25 og en mindre nedplanering av skråninger langs vestsiden av Hallset-platået. Reguleringsplan for Hesttrøv. 13, Daltun 21/46 og Dalheim 21/54, vedtatt Vann- og avløpsanlegg vil muligens berøre areal regulert til boligformål i nordkant av planen. Reguleringsplan for prestegården, kirka/kirkegården, vedtatt Vann- og avløpsanlegg vil berøre areal regulert til jordbruk. Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, vedtatt Vann- og avløpsanlegg vil ligge i kanten av areal regulert til vegformål/busslomme. Gjennomgang av uttalelser Det foreligger to uttalelser til søknaden om dispensasjon: Statens vegvesen, brev av Side 13 av 35

14 Sak 90/16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av , som også inneholder uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Uttalelsen inneholder ikke konkrete merknader til løsningen, men det pekes på at det må gjøres en egen avtale med vegvesenet for vegtiltakene som berører fylkesvegen. Videre at det må søkes om eventuell endret bruk av avkjørsler. Kommentar Utbyggingsavtale mellom Statens vegvesen og kommunen nærmer seg avklaring. Endringer av avkjørsler vil bli omsøkt i forbindelse med at det blir søkt om tiltak. Dette blir ivaretatt av Rambøll, som ansvarlig søker. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen påpeker at tiltakene er uheldig for ravinedalen, men aksepterer at de må gjøres ut fra sikkerhetshensyn. Fylkesmannen viser til sine innspill og vurderinger i brev av , og forutsetter at tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Her var det bl.a. lagt vekt på følgende: Kommunen må rydde opp i eventuelle punktutslipp av kloakk. Bekken må følge opprinnelig løp i størst mulig grad. Planter og vekstmasser som tilbakeføres må ikke inneholde fremmede arter. Tiltaket bør gjennomføre i juli-september. Motorferdsel må begrenses. Det må gjennomføres avbøtende tiltak mot forurensning. Det bør gjøres etterundersøkelser et år etter at tiltaket er gjennomført. Fylkesmannen minner om at det i behandlingen av søknaden bør gjøres en vurdering av om tiltaket kan ha betydning for samfunnssikkerheten i området, og om det er spesielle forhold som må hensyntas i gjennomføringen. De gjør bl.a. oppmerksom på en høyspentlinje. Fylkeskommunen har ut fra sitt ansvar for kulturminner ikke merknader til trinn 1 og 2. Når det gjelder trinn 3, vil de vurdere behovet for undersøkelser når det er mer avklart hvor mye av Hallsetplatået som blir berørt av nedplanering og eventuelle andre inngrep. Kommentar Merknadene er gjennomgått sammen med NVE. De miljømessige hensyn som er påpekt, er ivaretatt så langt det er mulig i NVE s tiltaksplan. Gjennomføring kun i perioden juli-september er imidlertid vanskelig. Det er også et poeng at tiltaket bør gjennomføres så raskt som mulig. Når det gjelder kloakkutslipp, vil tilknytninger til kommunalt anlegg bli videreført. Eier av eiendommen Sveanv. 68 må påregne pålegg om tilknytning. Utover dette er det ikke spredte utslipp i prosjektområdet. Når det gjelder etterundersøkelser av bekken, har kommunen et fast prøvepunkt i området, der det tas prøver med jevne mellomrom. Fylkesmannens anmodning om etterundersøkelser vil bli etterkommet. Av andre samfunnssikkerhetshensyn som Fylkesmannen sikter til, skal nevnes at aktuell kraftlinje vil bli lagt om/kablet i samarbeid med TrønderEnergi Nett. Videre at området i en periode på ca. ½ år vil bli stengt for biltrafikk, men at det vil bli lagt til rette for at eventuell gang- og sykkeltrafikk kan passere på en trygg måte. Side 14 av 35

15 Sak 90/16 Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen er klarlagt ved behandlingen av «kommunevedtak» og avtale med NVE Samlet vurdering, konklusjon Tiltakene er gjort kjent for kommunestyret ved behandling av nevnte «kommunevedtak» og avtale. Det er ikke foretatt vesentlige endringer av planene etter dette. Rådmannen anbefaler at det blir vedtatt dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og berørte reguleringsplaner, med sikte på gjennomføring av sikringstiltak i området. Vedtaket vil gjelde den del av sikringsarbeidet ved Klæbu sentrum som er betegnet som trinn 2 innenfor fase 2. Begrunnelsen for å gi dispensasjon er først og fremst knyttet til at området skal sikres mot kvikkleireskred, og at det i hovedsak tilbakeføres til samme formål som før. Det er også et moment at tiltakene er grundig utredet i en sikringsplan, ved omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger, og ved detaljert prosjektering av anleggene. Tiltaket vil ikke føre til at hensynet til kommunale planer blir vesentlig tilsidesatt. Etter en samlet vurdering er fordelene med å utføre tiltaket klart større enn de ulempene dette vil medføre. Utover de vilkår og forutsetninger som framgår av tiltaksplanen vil rådmannen anbefale at det i vedtaket tas inn et vilkår om at matjord som blir berørt, i størst mulig grad tas vare på og tilbakeføres etter at sikringstiltakene er gjennomført. Side 15 av 35

16 Sak 91/16 Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for Forset steinbrudd ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende endres på plankartet: Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Driftsveg/turveg endres til formål grønnstruktur turveg/driftsveg. Atkomstveg inn til steinbruddet opprettholdes som anleggsveg. 3. Før forslaget legges ut, må følgende innarbeides i reguleringsbestemmelsene: Fellesbestemmelser suppleres med ny bestemmelse «Driftsplan»: Uttakets utstrekning i areal bestemmes av formålsgrensene i reguleringsplankartet. Detaljert plan for uttaket reguleres av driftsplanen som til enhver tid skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Fellesbestemmelse 2-3 suppleres med: Uttak, istandsetting og bevaring av vegetasjon innenfor område skal til enhver tid skje slik at uttaksområdet blir minst mulig synlig fra omgivelsene. 2-4 «Driftsveier» strykes. Driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Side 16 av 35

17 Sak 91/16 Det presiseres i 4-1 at drift ikke skal forekomme innenfor grønnstrukturen. I tillegg suppleres bestemmelsen med: Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til skjerming blir ivaretatt. Under bestemmelse for turveg/driftsveg presiseres følgende: Krysningsområdet mellom turveg/driftsveg og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turveg/driftsveg skal gi et mest mulig grønt preg. Turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel og være tilgjengelig for landbruksdrift. 5-1 Driftsvei/Turvei strykes. Nye rekkefølgekrav tas inn i 8: - Støyvoll mot øst skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført, og før videre uttak nedover. - Istandsetting av området skal avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. - Turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. 4. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret skal følgende være vurdert: - Planforslaget må beskrive hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. - Det må foreligge en plan for revegetering av steinbruddet. 5. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer på plankart og bestemmelser, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart 2. Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, datert april ROS-analyse, datert januar Illustrasjoner og terrengsnitt/profiler (A, B, C) datert Terrengsnitt av voll i sørøst 7. Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran datert Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Saksopplysninger Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid B Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Pro Invenia, på vegne av Forset Grus AS. Hensikten med planarbeidet har vært å utarbeide en detaljert reguleringsplan for Forset Steinbrudd, der det ønskes en utvidelse av eksisterende uttak. Eksisterende steinbrudd er snart tomt for ressurser, og det er behov for utvidelse for at driften skal kunne fortsette. Side 17 av 35

18 Sak 91/16 Planavgrensningen viser en mindre overskridelse i forhold til avgrenset område for fremtidig råstoffutvinning i kommunedelplan for Vassfjellet (R1 A, B, C), vedtatt , men er for øvrig i tråd med intensjoner i overordnet plan. Klæbu kommune har i planarbeidet vært opptatt av å redusere de landskapsmessige konsekvensene ved tiltaket, slik at innsyn til steinbruddet fra omgivelsene reduseres. Problematikk rundt støv og støy har vært andre viktige tema. Planforslaget legges fram for formannskapet som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn. Planområdet Planområdet ligger sør for boligbebyggelsen på Tanem i Klæbu kommune. Planområdet ligger videre mellom FV 704 Brøttemsvegen og Vassfjellet. Eksisterende reguleringsplan omfatter et område for råstoffutvinning på 36,8 daa. Planområdet ønskes utvidet slik at område for råstoffutvinning utgjør 88 daa. Totalt areal utgjør 137 daa. I dette inngår 41 daa til buffersone og grønnstruktur. Utvidelsen vil i sin helhet skje innenfor gnr/bnr 38/2. Gjeldende plangrunnlag Planområdet omfattes i dag av reguleringsplan for Øvre Forset, vedtatt (Planid K ). Det ble den innvilget dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 daa i buffersonen sør for dagens uttak. I samme vedtak er 16,2 daa i nordvestlig skråning endret fra uttaksområde til buffersone, for å begrense uttaket. Ny reguleringsplan erstatter gjeldende regulering innenfor den viste planavgrensningen. Planområdet er i all hovedsak avsatt til råstoffutvinning i kommunedelplan for Vassfjellet. Utenfor regulert steinbrudd, er arealene avsatt til LNF og grønnstruktur. Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet og avklart i kommunedelplan for Vassfjellet. Ny konsekvensutredning i forbindelse med detaljplan vurderes ikke som nødvendig. Siden planavgrensningen avviker fra kommunedelplanen, er det likevel nødvendig å belyse virkninger av tiltaket, spesielt i forhold til landskap, innsyn, nærvirkning/fjernvirkning, støv og støy. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Pro Invenia har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen hittil og planforslaget er nærmere beskrevet. Beskrivelsen med vedlegg belyser også konsekvenser av forslaget. Vurdering Hovedtrekk - forholdet til kommunedelplanen Planforslaget er i hovedtrekk i tråd med gjeldende kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt Kommunedelplanen stiller konkrete bestemmelser for Øvre Forset, herunder rekkefølge for uttak og istandsetting samt generell drift innenfor området. Med unntak av driftstid, anses planforslaget i hovedtrekk å være i tråd med generelle bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. Planforslaget avviker imidlertid fra formålsavgrensningen vist i kommunedelplanen. Avviker gjelder utvidet planavgrensning i vest og i sørøst, der forslag til utvinning i sørøst anses som særlig problematisk. Side 18 av 35

19 Sak 91/16 Volumberegning for planlagt uttak av masser utgjør 1.6 mill m 3, hvorav ca m 3 ligger utenfor kommunedelplanens avgrensning. I tonn utgjør dette totalt ca. 4,3 mill tonn, hvorav 1 mill tonn ligger utenfor kommunedelplanens avgrensning. Fremtidig trasé for ny fv. 704 er fortsatt ikke avklart, og hensynssone båndlegging for regulering av fylkesvegen videreføres fra kommunedelplanen. Virkninger for landskapet og innsyn Illustrasjoner viser at ny situasjon innebærer at terrenget lengst sørøst for steinbruddet, som i dag fungerer som en god visuell buffer mot anlegget, vil bli en god del lavere enn dagens situasjon. Utvidet planavgrensning medfører såpass store konsekvenser i forhold til innsyn og fjernvirkning at det må gjennomføres tiltak for å dempe landskapsvirkningene. Forslag til ny grønn buffersone med voll anses ikke å være tilstrekkelig for å hindre innsyn. Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst må endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk må derfor rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Dagens terreng må i større grad ivaretas. Det er viktig at forslagsstiller kan dokumentere hvordan anlegget skal istandsettes underveis og i ettertid, og hvordan en grønn buffersone skal kunne etableres og formes for å hindre innsyn fra omgivelsene. Det har i tillegg vært viktig å sikre tilgjengelighet og plassering av turveg nord og øst for uttaket, med gode buffersoner på hver side av denne. Det er generelt ønskelig med et høyt ambisjonsnivå når det gjelder istandsetting og revegetering. Dette vil kompensere noe for det landskapsinngrep de nye pallene i vest vil medføre. Omlegging av turveg/driftsveg og etablering av ny voll vil gi terrenginngrep som i en periode fram til vegetasjonen er vokst opp igjen, vil være eksponert for turgåere. Øvrig regulert grønnstruktur sikrer i utgangspunktet en god buffer mellom steinbrudd og LNFareal, i tillegg til å sikre buffer mellom steinbrudd og skogsveg/turveg. Avbøtende tiltak De øvre pallene i gammelt brudd er allerede tilsådd og det er positivt at planforslaget legger opp til en tilsåing av nye paller etter hvert som disse er tatt ut. På denne måten vil bruddet bli gradvis revegetert og steinbruddets bakvegg vil på sikt skille seg mindre ut fra det øvrige terrenget. Støy og støv Uttak av mineraler forutsetter økt belastning av støv og støy, som er en kjent problemstilling ved anlegget. Det er gjort forsøk på avbøtende tiltak som vasking av fylkesvegen, vanning av masser og etablering av støyvoller. Planforslaget forutsetter ikke en økning av driftsaktivitet, og utfordringer med støv og støy vil i utgangspunktet være den samme som i dag. Det er planlagt en støyvoll mot øst i steinbruddet, som vil medføre at boliger vil ligge utenfor gul støysone. Det er stilt krav i bestemmelsene om at det vil bli gjennomført vanning ved behov av massene i steinbruddet. Planforslaget legger til rette for en videreføring av dagens voll sørøst for steinbruddet. Side 19 av 35

20 Sak 91/16 Med foreslått endring av voll mot øst anses løsningen som akseptabel med tanke på støy. Turveg/driftsveg Turveg/driftsveg øst for uttaket er del av et mye brukt turvegnett i Vassfjellet. Etablering av grønn buffersone krever noe omlegging av denne. Det reviderte planforslaget viser nå en situasjon som i større grad sikrer turvegen. Å regulere vegen inn under formål grønnstruktur turveg/driftsveg vil bidra til å sikre denne viktige forbindelsen ytterligere, og det foreslås at kart og bestemmelser endres med tanke på dette. Det ønskes en presisering i bestemmelsene om at turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel. Før 2. gangs behandling, må beskrivelse av utforming og tilrettelegging i krysningspunktet mellom atkomsten til steinbruddet og turvegen/driftsvegen beskrives ytterligere. Driftstid Forslag til reguleringsbestemmelser viser en driftstid som avviker fra generelle bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Vassfjellet. Begrensninger i driftstider er et viktig tiltak for å bidra til å redusere støyplagene for nærmiljøet. Rådmannen er derfor skeptisk til å utfordre driftstider som er forankret i kommunedelplanen, og som går ut over forutsetninger i tidligere støyutredning (Vassfjellet støyutredning, Rambøll datert ). Det vises til tidligere vedtatt driftstid på hverdager fram til kl og fram til kl på lørdager. Rådmannen anbefaler at driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen kjente. Side 20 av 35

21 Sak 92/16 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 92/16 Formannskapet /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Utvalg for miljø behandling Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Uttalelse fra Statens vegvesen 3. Uttalelse fra FAU Tanem 4. Uttalelse fra skolen på Tanem ved enhetsleder 5. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening 6. Saksframlegg ved utleggelse av plan til høring 7. Saksprotokoll fra behandling ved utleggelsestidspunkt Saksopplysninger Forslag til Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune har vært på høring over sommeren. I tillegg til at planen har vært formidlet internt i kommunen har planforslaget blitt sendt til følgende eksterne mottakere: Statens vegvesen region midt Klæbu lensmannskontor Sør-Trøndelag politidistrikt Trondheim kommune, byplankontoret Side 21 av 35

22 Sak 92/16 Sør-Trøndelag fylkeskommune Melhus kommune Norges Handikap Forbund Trøndelag Det er mottatt 5 høringsinnspill, hvorav 4 blir lagt ved. Den femte gjelder korrigering av fakta rundt informasjon om sikring av barn, en informasjon som Helse- og familietjenesten har hånd. Dette er lagt direkte inn i kapittel 2.2. Likeledes er det det innhentet noe mer fakta om ulykkestall som er mer informativ enn den statistikken som ble vedlagt første gang. Dette er lagt inn direkte inn under kapittel 4, med kommentarer. Den gamle ulykkesoversikten er fjernet. Det er utført noen flere andre korrigeringer. Det er blitt noen justeringer med hensyn på kapittelnummerering, men ingen vesentlige endringer ut over det som er påpekt, er gjennomført. Andre opplysninger: Det er tilkommet informasjon om at samarbeidsprosjektet om avløp og reservevann har fått innvilget 1,5 millioner kroner av Kommunaldepartementet til planlegging av gang- og sykkelvegtiltak langs denne traseen. Hvorvidt dette vil resultere i fysisk resultat er det for tidlig å si noe om. Andre momenter som er vurdert i høringstiden er tanken om at noen av de pengene som brukes til sikringskjøring av skolebarn heller kunne vært brukt til gang- og sykkelveg der dette var hensiktsmessig. Dette bør vurderes nærmere. Vurdering Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, avdeling for Plan- og trafikkseksjonen. I uttalelsen anmerkes det om planen tar høyde for sammenslåing med Trondheim kommune. Dette er det tenkt på, og Trondheim kommune har vært høringspart. I tillegg vil det bli tatt initiativ til samtaler med de som arbeider med veg og trafikksikkerhet i Trondheim kommune. Dette vil bli en viktig del av arbeidene på dette fagområdet i tiden som kommer fram til sammenslåing. Det oppfordres også fra Statens vegvesen om å ta tak i dette med Trafikksikker kommune, med idedugnadsamlinger som kommunen riktignok må ta initiativ til. Det vises til, i det ulykkesanalysematerialet som ble oversendt fra Statens vegvesen, at klæbyggen er involvert i mange ulykker utenfor kommunen. Poenget med dette resonnementet er å vise at selv om det kanskje ikke skjer så mange ulykker i Klæbu kommune, så er det mange ulykker der klæbygger er involvert. Dette har betydning for kommunens ansvar i forhold til folkehelseloven og kommunens ansvar (kostnader) i forhold til samhandlingsreformen. Dette viser at det er viktig å satse på holdningsskapende og adferdsrettet arbeid i kommunene. Arbeidet med holdningsskapende arbeid er ressurskrevende, spesielt om en skal kvalifisere til å bli opptatt som medlem i «Trafikksikker kommune». Noe arbeid med holdningsskapende arbeid kan være oppnåelig med hensyn på ressurssituasjonen hvis oppgaver kan fordeles på en bedre måte enn i dag Side 22 av 35

23 Sak 92/16 Høringsuttalelse fra FAU Tanem og enhetsleder ved Tanem oppvekstsenter Uttalelsen fokuserer på adkomstvegen til skolen og parkeringsforhold. Innspillene er godt gjennomarbeidet og peker på viktigheten av at Tanem oppvekstsenter og adkomstveger blir prioritert. Dette foreslås styrket gjennom at det foreslås en konkret tiltaksplan for området. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening Det anmodes om å få til en forbedring for gående og syklende. Dette er tiltak som det er omhandlet i planen. I saksprotokoll fra utvalgsbehandlingen i utvalg for miljø i juni ble det protokollført at skilting av viltovergang skulle undersøkes. Det noteres etter forepørsel at viltoverganger krever at det er dokumenterte vilttråkk, hvor det er mye større fare for påkjørsler enn øvrige steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltak på kommunale veger forutsetter en egenandel på 40 %. For 2016 er det vedtatt et budsjett på kr i egenandel. Det foreslås at det innarbeides i økonomiplanen for en egenandel på kr per år. Det forutsettes at større trafikksikkerhetstiltak, i tråd med tidligere praksis, blir gitt egne bevilgninger. Eksempler på tiltak som er utført med den praksisen er Trafikksikring Sørborgen, Torvmarkvegen, samt miljøgate Tine Bugges veg. Side 23 av 35

24 Sak 93/16 Byggesak - gnr 21/485 - Nytt bygg - Boligformål - Parkeringsplass - Vikingvegen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 93/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder en tredje boligetasje på den sørligste blokka (blokk E). Vilkår for å gi dispensasjon: Det må ved alle byggetrinn være tilstrekkelig parkeringsdekning og bodareal. Begrunnelse Tiltaket bryter ikke vesentlig med reguleringsplanens intensjon om estetisk utforming. Høy utnytting av sentrumsareal er ønskelig for best utnytting av etablert infrastruktur. Tiltaket er ikke konfliktfylt og vurderes å gi svært lite ulemper. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Reguleringsplan. 3. Reguleringsbestemmelser. 4. Situasjonsplan, datert Snitt, datert Perspektivtegning, datert Søknad, datert Rammetillatelse, datert Dispensasjonsvedtak, datert Saksopplysninger: Agraff AS søker om endring av rammetillatelse og dispensasjon fra reguleringsplanen på vegne av Sentrumstomta AS (HAW entreprenør as). Dette gjelder tomta sør for Rydlandsvegen og vest for bensinstasjonen. Side 24 av 35

25 Sak 93/16 Endringen består i at spalten som går gjennom blokkene (blokk A-D) blir bygget igjen, slik at hver blokk blir ett sammenhengende volum med gjennomgang kun på nivå med takhagen. Videre økes høyden på blokk E, fra 2 til 3 boligetasjer, slik at den blir samme høyde som øvrige blokker. Formannskapets møte den ble det gitt dispensasjon fra reguleringsplanen. Det ble gitt dispensasjon for bygging av takopplett i skråflate mot Vikingvegen, og plassering av bygg delvis utenfor byggegrense. Se vedlegg 8. Rammetillatelse ble gitt den Se vedlegg 7. Søknaden er sendt til naboer i samsvar med plan- og bygningsloven Det er ikke innkommet merknader. En ekstra boligetasje på blokk E vil være i strid med maks kotehøyde angitt på plankartet og reguleringsbestemmelsenes Søkers begrunnelse for dispensasjon: Det er ønske om å bygge 3 boligetasjer her, for å oppnå økt utnytting av tomta. Blokk E vender i sør mot en stor parkeringsplass og nabobebyggelse er på god avstand. Utsikt og lysforhold for nabobygg vil derfor påvirkes i svært liten grad. Flere sentrumsnære leiligheter er positivt sett fra et miljøperspektiv, siden det gir flere kort reisevei til butikker og andre fasiliteter i sentrum. Det vil også gi flere leiligheter for eldre og andre som har behov for universell utforming i kommunen. En tredje boligetasje på blokk E vil gi noe mer skygge på takhagens uteareal øst for blokk E. Det vil påvirke kvaliteten på uteområdet, men ikke i vesentlig grad, da det ligger åpent til mot sør. Samlet vurdering, konklusjon: Hensikten med å regulere den sørligste blokka en etasje lavere har vært å nærme seg de estetiske retningslinjene som anbefaler en gesimshøyde på 10 meter. Rådmannen mener at en ekstra etasje her vil gi noen ulemper lokalt for utearealene, med tanke på sol og utsikt. Men det vil fortsatt være store sørvendte utearealer med god kvalitet. Estetisk vil en ekstra etasje gjøre boligblokkene noe mer ensartet og monoton, men bebyggelsen er i seg selv utformet på en måte som gir variasjon i form av skrå takflate mot gata, takopplett, trappehus og mellomliggende uteareal over forretningsareal. Rådmannen mener det er positivt at sentrumsnære arealer blir høyt utnyttet, noe som også er forankret i kommuneplanen. Sentrumsområdet er allerede tilrettelagt med infrastruktur som kan forsvare økt utnytting. Her er det tilgjengelig vann- og avløpsledninger, fjernvarme, kollektivtilbud, butikk osv. Det er ikke mottatt nabomerknader. I dette tilfelle vil det være langt til nærmeste nabo, og en ekstra etasje vil ikke gi vesentlige ulemper for naboer. Samlet sett vurderes det at dispensasjonen verken strider mot lovens formålsbestemmelse eller kommuneplan. Videre er fordelene med tiltaket er klart større enn ulempene. Side 25 av 35

26 Sak 93/16 Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket bryter ikke vesentlig med bestemmelsens intensjon om estetisk utforming. Høy utnytting av sentrumsareal er ønskelig for best utnytting av etablert infrastruktur. Tiltaket er ikke konfliktfylt og vurderes å gi svært lite ulemper. Rådmannen forutsetter at det i byggesaken tas høyde for økt parkeringsbehov og bodareal. Side 26 av 35

27 Sak 94/16 Byggesak - gnr 17/1,2,3 Aunet og gnr 16/1 Lyskeltt - utvidelse eksisterende massetak Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 94/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 tilknyttet reguleringsplan for Aunet, oppfylling/sorteringsanl. 17/1.2.3+del av 16/1, vedtatt av kommunestyret den Dispensasjonen gjelder økt maks fyllingshøyde. Begrunnelse Tiltaket gir bedre avrenning og kontroll på overflatevannet. Bedre avrenning gjør arealet bedre egnet til jordbruk. Tiltaket gir også fordeler med sammenkobling av eksisterende dyrka mark. Gjennomføringen er geoteknisk forsvarlig i forhold til sikkerhet mot kvikkleireskred. Fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Reguleringsplan, M 1: Reguleringsbestemmelser. 5. Tilsynsrapport, datert Søknad om dispensasjon, datert Følgebrev til dispensasjonssøknad. 8. Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Leander Lysklett, datert Revidert geoteknisk dokumentasjon, datert Uavhengig kontroll av geoteknisk dokumentasjon, datert Høringsuttalelse fra NVE, datert Saksopplysninger: Green Advisers AS søker på vegne av tiltakshaver Forset Grus om utvidet oppfylling på eiendommen med gnr. 17 bnr. 1 i Klæbu kommune. Side 27 av 35

28 Sak 94/16 Søknaden gjelder økt høyde på fyllinga. Tillatt maks kotehøyde er 130 fastsatt i reguleringsbestemmelsenes 4.6. Omsøkt fylling vil være mellom 2-4 meter høyere, jf vedlagt snitt tegninger. Dette tilsvarer økt tilføring av masse, anslått til m3. Hensikten er å ivareta avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter, og sørge for at skråninger, spesielt i overgangsområdet deponi og dyrka mark imot sør/sørøst lar seg opparbeide som ett jordstykke. Søknaden ble første gang sendt på høring den i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 19-1 med uttalefrist Høringen ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE, Leander Lysklett og Olav Aune. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra Leander Lysklett som mener at allerede gjennomførte tiltak har resultert i dårlige avrenningsforhold for sin eiendom 16/1 og at det på deler av arealet vil bli vanskelig å lage landbruksjord på grunn av for høy vannstand. Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «krav til dokumentasjon av skredsikkerhet gitt i geoteknisk utredning G er så mangelfullt oppfylt i den foreliggende saken at vi vil sterkt tilrå at det kreves en ny utredning som følges av en uavhengig kvalitetssikring. Vedrørende utførelse av geoteknisk utredning og uavhengig kvalitetssikring, vil vi henvise til NVEs retningslinje R. 02/2011, sist revidert , kap. 7.3.» Som følge av uttalelsen fra NVE ble det igangsatt ny geoteknisk utredning i tråd med anbefalingene. Revidert geoteknisk utredning ble mottatt Revidert dokumentasjon ble sendt på høring til NVE den med uttalefrist den Innen uttalefristen ble det mottatt uttalelse fra NVE som hadde følgende konklusjon: «Vi anser nå utredningen som tilstrekkelig iht. kravene i TEK 10/PBLs 28-1 vedrørende skredfare knyttet til kvikkleire, herunder også anbefalte krav til utredning gitt i NVEs veileder 7/2014.» Vurderingsgrunnlag for DISPENSASJON Dispensasjon fra en bindende plan eller fra lovkrav kan gis i visse tilfeller, jfr. pbl Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 4.6 om økt maks fyllingshøyde. Samlet vurdering, konklusjon: Klæbu kommune gjennomførte tilsyn på deponiet ved eiendommen Aunet den De resterende avvikene fra tilsynet er fortsatt ikke lukket på grunn av geotekniske og anleggstekniske utfordringer ved deponiet. Denne søknaden kan medføre at alle avvik fra tilsynet kan lukkes, og at arealet igjen kan utnyttes til landbruksdrift. Det har oppstått store utfordringer med avrenning av overflatevann ved deponiet. Slik situasjonen er blitt vil makshøydene i gjeldende reguleringsplan gjøre det vanskelig å få Side 28 av 35

29 Sak 94/16 tilstrekkelig selvfall og dette har gitt dårlig avrenning med bløte masser og damdannelser som resultat. Søknaden vil bidra til bedre avrenning av området gjennom selvfall i åpne grøfter. Økt fyllingshøyde gjør det også mulig å sammenkoble eksisterende dyrka mark med deponiet med tilfredsstillende helning, slik at det oppnås et sammenhengende jordstykke. Dette vil være en landbruksmessig fordel, samtid som landskapet vil få en naturlig sammenheng. Deponiet ligger i en registrert kvikkleiresone. Sikkerheten mot kvikkleireskred har vært avgjørende for aktiviteten og utforming av deponiet. Den siste reviderte geotekniske dokumentasjonen konkluderer med at omsøkt tiltak ivaretar sikkerheten mot kvikkleireskred, noe som også er bekreftet av NVE i sin høringsuttalelse. Rådmannen forutsetter at tiltaket vil gjøre det mulig å ta i bruk arealene til landbruksformål, også for arealene til Leander Lysklett (gnr. 16/19), slik intensjonen var med reguleringsplanen. Lysklett fremhever det som dette tiltaket skal bidra til å løse, at hele deponiet får bedre drenering og kan tas i bruk til landbruksjord. Bakgrunnen for at reguleringsbestemmelsene satte en grense for maksimal oppfylling til kote 130, var de geotekniske vurderingene som ble foretatt med de forutsetninger og den kunnskap som forelå på det tidspunkt reguleringsplanen ble behandlet. Det er nå foretatt flere grunnboringer, og ferske geotekniske vurderinger og beregninger gjør det fullt forsvarlig å øke oppfyllingsnivået noe. Kommunen kan ikke se at det har vært landskapsmessige eller andre hensyn som har vært førende for denne bestemmelsen. Ulempene ved å gi dispensasjon vil være at det åpnes for noe mer massetransport på veiene, som igjen vil medføre økt trafikkstøy og mulig tilgrising av veg. Rådmannen understreker at det er satt økt fokus på rengjøring av veg de senere årene, sammen med Statens Vegvesen, og at dette vil bli fulgt opp av kommunen. Fordelene er at man kan opparbeide deponi og tilliggende dyrka mark som ett jordstykke. Ny geometri sammen med åpne grøfter vil løse utfordringene med overflatevann, og dermed gjøre hele arealet egnet til jordbruksland. Bedre drenering av deponiet vil også gi bedre avrenning for områder av deponiet som ligger på eiendommen til Lysklett. Etter en samlet vurdering er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket vil gi bedre avrenning av overflatevann, arealene kan tas i bruk som landbruksareal og sammenkobles med eksisterende dyrka jord. Sikkerheten mot kvikkleireskred er godt dokumentert med ekstra grunnboringer og omfattende geotekniske vurderinger. Side 29 av 35

30 Sak 95/16 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anders Stenvig Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 95/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet ber rådmannen iverksette- og forsøke tidligere vedtatt bosetting av inntil 6 enslige mindreårige flyktninger basert på privat husvertordning. De økonomiske rammevilkårene innarbeides i kommunens flyktningetjeneste. SAKSUTREDNING Vedlegg IMDI`s rundskriv 03/2016, særskilt tilskudd for enslige mindreårige Lenke til Barne- familie og likestillingsdept. «Arbeid med enslige mindreårige», en håndbok for kommunene (180 sider) ere_og_flyktninger.pdf Saksopplysninger Oppfølging av formannskapets vedtak sak «Bosetting av flyktninger endring av sammensetning»: Formannskapet vedtar med bakgrunn i den høye kostnadsandelen for kommunen tilknyttet bosetting av 6 enslig mindreårige flyktninger, å avvente tidligere bosettingsambisjon av denne flyktninggruppen inntil videre utredning er gjennomført. Formannskapet ber rådmannen snarest om å utrede en plan for bosetting av enslige mindreårige, hvor nye økonomiske forutsetninger, samarbeids- og finansieringsmodeller blir berørt. Formannskapet ber rådmannen anmode Bufetat om å gjennomføre en rekrutteringskampanje i Klæbu med tanke på å skaffe foster-/vertsfamilier for enslige mindreårige. Klæbu kommune skal bosette 6 enslige mindreårige mellom år. Bufetat har ansvar for å bosette enslige mindreårige under 15 år som har fått vedtak om opphold i en kommune, og rekruttere fosterhjem etter anmodning fra kommunene. Det er på nåværende tidspunkt derfor ikke aktuelt å anmode Bufetat om å rekruttere fosterhjem så lenge den aktuelle aldersgruppen for bosetting i Klæbu er mellom 15 og 18 år. Side 30 av 35

31 Sak 95/16 Revidert bosettingsplan for enslige mindreårige flyktninger: - Husvertordningen Husvertordningen vil være et kommunalt tilbud for enslige mindreårige flyktninger fra år. Husvertene vil leie ut en del av sin bolig, hybel, til den enslige mindreårige, og delta i oppfølgingen av ungdommen. Oppdraget som husvert innebærer ca. 4 timer pr. uke sammen med ungdommen. Husvertenes oppgave er å bidra til at ungdommen blir inkludert og integrert i Klæbu, skape trygghet og trivsel hvor ungdommen bor. Husverten skal hjelpe ungdommen med å bli kjent i nærområdet sitt, delta i samfunnslivet, bli trygg på nye sosiale arenaer samt bidra til ungdommens norske språkforståelse. Oppdraget vil i hovedsak utføres på hjemmebane, med veiledning i bl.a. middagslaging, renhold og hygiene, handleturer, økonomi, deltagelse i nærmiljøet/ sosiale arenaer med jevnaldrende, lekser m.m. For å bli oppdragstaker og husvert for enslige mindreårige flyktninger i Klæbu kommune, må husvertene igjennom en godkjenningsprosess. Husvertene intervjues, og taushetserklæring samt politiattest må fremlegges som en del av godkjenningsprosessen. Klæbu kommune inngår en oppdragsavtale med husvertene som godkjennes. Informasjon om tiltaket og rekruttering av mulige vertsfamilier planlegges gjennomført gjennom åpne informasjonsmøter, aktuell annonsering samt familiebaserte veiledningssamtaler. Tilrettelegging for husverter Faglig og systematisk oppfølging av husverter og enslig mindreårig flyktning inngår som en viktig del av den «kommunale støttepakken». Systematikken ser omtrent slik ut: Månedlige møter: Opplæring og veiledning vedrørende ungdommen gis til hver enkelt husvert av miljøterapeuten(e) fra Klæbu kommune. 4 husvertsamlinger årlig: Husvertsamlingene gir rom for å diskutere utfordringer og dele erfaringer med andre husverter, eks. psykisk helse, religion og religionsutøvelse, relasjonsog avvisningsproblematikk m.m. Her vil både interne og eksterne foredragsholdere/ veiledere leies inn for å utvide kunnskapen og kompetansen både hos husverter og miljøterapeuter. Generell kontakt/ oppfølging utenom faste møter: Miljøterapeuten er husvertenes nærmeste samarbeidspartner, og det forventes at kontakten mellom husverter og miljøterapeut også foregår imellom de faste møtene. 4 evalueringsmøter årlig: Faste evalueringsmøter hvor husverttiltaket og ungdommens behov blir tatt opp til diskusjon. Er tiltaket egnet for ungdommen, utvikling og utfordringer hos ungdommen, ungdommens mål m.m. Ungdommen er fast deltaker i disse evalueringsmøtene. Ungdommer bosatt i husvertordning Enslige mindreårige flyktninger Nybosatt år. Behov for ekstra voksenstøtte, trygghet og omsorg. Behov for ekstra veiledning/ opplæring rundt daglige gjøremål og rutiner. Side 31 av 35

32 Sak 95/16 Ikke egnet for ungdommer med sosiale vansker, rusproblematikk eller uttalte psykiske utfordringer. Enslige mindreårige er fellesbetegnelsen på alle barn og unge under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar i Norge. Dette inkluderer også de som kommer til landet i følge med andre voksne, for eksempel eldre søsken, tante, onkel og lignende, men som ikke er deres foreldre. Mindreårige som er gift og enslige mindreårige som har eller skal ha barn, anses som enslige mindreårige når det gjelder dette tilskuddet. Opplæring for ungdom år Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven 3-1. Retten innebærer at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Minoritetsspråklig ungdom som fyller vilkårene for inntak har samme rett til videregående opplæring som andre Grunnskoleopplæring for voksne (fra 16 år) Dersom minoritetsspråklig ungdom ikke har rett til videregående opplæring, vil de likevel kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne. Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år, med oppholdstillatelse, som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole. Hvilke fag dette er følger av forskrift til opplæringsloven. Opplæringen skal tilpasses ungdommens situasjon og språklig tilrettelegging vil være noe som kan inngå i opplæringstilbudet. Ungdommer som bosettes i Klæbu vil dermed i utgangspunktet naturlig starte- og følge et tilpasset grunnskoletilbud på ungdomsskolen. Etter hvert er overgang til innføringsklasse- og oppstart i videregående skole i Trondheim en ønsket progresjon. Vurdering Tidligere vurderinger som er foretatt på bakgrunn av bosetting av enslige mindreårige i eget bofellesskap viste til store økonomiske utfordringer ved den type bosetting. Husvertordningen er en betydelig rimeligere løsning, men ikke mindre arbeidskrevende. For å gjennomføre og lykkes med en slik ordning så er det helt nødvendig med ekstra administrativ ressurs, alt etter hvor mange husverter Klæbu kommune klarer å rekruttere. Klæbu kommune er avhengig av at voksne, ressurssterke enslige eller familier stiller seg positive til å inkludere en ungdom i hjemmet sitt. Egnet bolig er også et krav. Husvertordningen krever gode forberedelser og oppfølging. Husvertordningen er uten tvil en god måte å integrere på. Økonomiske og administrative konsekvenser Integreringstilskudd Regler gjeldende for 2016, - ennå ikke stadfestet for 2017: Tilskuddet utbetales selv om personen har fylt 18 år ved bosettingen, gitt at personen ved ankomst til landet er registrert som enslig mindreårig og at søkerens faktiske alder da var under 18 år. Enslige mindreårige overføringsflyktninger som fyller 18 år før ankomst til Norge utløser det særskilte tilskuddet. Side 32 av 35

33 Sak 95/16 Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger differensieres etter bosettingstidspunkt i bosettingsåret. Tilskuddet beregnes fra den måneden vedkommende blir bosatt. Dersom en kommune bosetter en enslig mindreårig i januar har kommunen krav på kr Finner bosettingen sted først i februar eller mars, har kommunen krav på henholdsvis kr (11/12) eller kr (10/12) av tilskuddsbeløpet osv. Kommunene vil i tillegg motta kroner per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i Hele beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av tidspunkt for bosetting. I tillegg til ovennevnte to(2) hovedkilder for tilskudd, eksisterer det flere supplerende tilskuddsmuligheter ved spesielt krevende omstendigheter/em. Barnetrygd Barnetrygd kan gis for barn under 18 år. Barnet må ha oppholdstillatelse og være bosatt i riket. Krav om barnetrygd settes frem av den som har den faktiske omsorgen for barnet og har rett til å motta barnetrygd. Når barnet bor i fosterhjem eller i barneverninstitusjon, framsettes kravet henholdsvis av fosterforeldrene eller styrer ved barnevernsinstitusjonen. Barnetrygdloven har ikke noen bestemmelse om hvem som har krav på barnetrygd når barnet bor i bofellesskap eller hybel i regi av kommunen. Det kan være ulik praksis for om vergen eller kommunen søker om barnetrygd for disse barna. Hvis både kommunen og vergen søker om barnetrygd for samme barn, vil NAV avgjøre hvem som skal motta barnetrygden Husvertordningen Husvertordningen vil kreve økte ressurser i ansvarlig enhet/avdeling for tiltaket, eks. barneverntjenesten eller flyktningetjenesten, i form av miljøterapeut(er). Ressursbehovet må sees i sammenheng med hvor mange husverter som rekrutteres. Utgangspunktet er en 100% stilling som miljøterapeut pr. 4-6 en enslige mindreårige avhengig av sammensetning. Husvertene mottar arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning for oppdraget de utfører. Arbeidsgodtgjøringen utgjør 50% av KS sine satser for fosterhjem, mens utgiftsdekningen utgjør 20% av KS sine satser for fosterhjem. Utgiftsdekningen er øremerket direkte kontakt og aktivitet mellom husvertene og ungdommen. 20% av utgiftsdekning: 1481,- 50% av arbeidsgodtgjøring: 3900,- Totalt pr mnd.: 5381,- Husvertene vil også motta husleie for hybelen de leier ut. En hybel vil sannsynligvis koste mellom kr i mnd. Økonomisk anslag, gjennomsnittlig helårlig ramme basert på antakelse om 6 EM bosatt i Klæbu. INNTEKTER Integreringstilskudd x 6 EM Ekstratilskudd x 6 EM SUM Side 33 av 35

34 Sak 95/16 UTGIFTER Vertsfamilier utgiftsdekning og arbeidsgodtgjøring a kr/mnd Vertsfamilier husleie, 6.500/mnd per hybel Miljøterapeut, 100% stilling inkl. sosiale kostnader Stønad/lommepenger EM ca kr/mnd SUM Balanse 0 Mulighet for vanlig barnetrygd til vertsfamilie eller kommunen, samt studiefinansiering til den enkelte EM fra Statens lånekasse til er ikke medregnet i oversikten, - men er mulige og aktuelle individuelle supplerende tilskuddskilder. Side 34 av 35

35 Sak 96/16 Åpen post, formannskapet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 96/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 35 av 35

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra - gnr 20/30 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for boliger, del av Haugamyra, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Forslaget fremmes i to alternativer: Alternativ 1 forslag fra Plansmia AS, i samsvar med plankart og bestemmelser datert henholdsvis og Alternativ 2 østlig del, område BF2 i Plansmias forslag, endres til grønnstruktur friområde, jf. skisse datert Formannskapet mener foreløpig at alternativ 2 bør vedtas. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Illustrasjoner, snitt, dat Fotoillustrasjoner 6. Oppsummering av innspill med kommentarer, pr. januar Uteromsanalyse, revidert Nye innspill, pr. august/sept Alternativ skisse, dat SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Plansmia AS og Boligpartner AS har på vegne av tiltakshaver, Arve Hansen, sendt inn privat reguleringsforslag for et areal på ca. 2 dekar mellom Torvmarkvegen og Skomakervegen. Formålet med planen er å endre arealformålet fra fellesareal til boliger. Det er planlagt en enebolig med utleie og en tomannsbolig. Forslag til plankart, bestemmelser, planbeskrivelse, illustrasjoner m.m. framgår av vedleggene til saken. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av private reguleringsforslag går fram av plan- og bygningsloven Når et slikt forslag er mottatt, skal kommunen, vanligvis innen en frist på 12 uker,

37 avgjøre om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Hvis kommunen avslår forslaget, skal forslagsstilleren underrettes. Er forslaget i samsvar med kommuneplanen, kan avslaget kreves lagt fram for kommunestyret. Ved positivt vedtak gjennomføres en høringsrunde på 6 uker, og deretter ny behandling i formannskapet. Hvis det ikke foretas større endringer, legges saken fram for kommunestyret for vedtak. Vedtaket skal kunngjøres. Berørte parter har rett til å klage på vedtaket. Regionale og statlige myndigheter har ved høringen anledning til å reise innsigelse. Kommunestyret kan ikke vedta planen uten at den rettes opp i samsvar med innsigelsen, eller forholdet er nærmere avklart gjennom drøfting og eventuelt mekling. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Plansmia AS har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen og planforslaget er nærmere beskrevet (vedlegg 3). Beskrivelsen belyser også konsekvenser av forslaget. Fra rådmannens side ble det fra starten lagt vekt på at omregulering til boliger måtte vurderes opp mot behovet for lekeareal i området, og ba om en analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder for lek i Haugamyra-Stormyra-området. En slik analyse følger som vedlegg 7. Saken har ført til stort engasjement blant de som bor i området. Utover innspill som forelå i startfasen, foreligger det et nytt brev på vegne av beboerne i august 2016, og motsvar og kommentarer fra henholdsvis Plansmia AS og Advokatfirmaet Nidaros DA, jf. vedlegg 8. Ordføreren har invitert til møter med partene , slik at de kan orientere nærmere om sitt syn på saken, før den legges fram for formannskapet. Berørte beboere er imot at området skal omreguleres fra fellesareal til boliger, og legger vekt på bl.a. følgende: De går imot Plansmias påstand om at området er lite i bruk, og mener det har vært mye i bruk gjennom tidene, til bl.a. gjemsel, hyttebygging, bærplukking, orienteringspostområde m.m. Det er lagt vekt på å bevare området som naturområde. Lekearealet vest for Skomakervegen, benevnt som område 6 i analysen, er vanskelig tilgjengelig og lite aktuelt som lekeområde for Torvmarkvegen og Klokkarvegen. Rekkehusområdet på Haugamyra nord har mest lekeareal, men er for langt unna. Stormyra sine områder er kun skog og myr og ikke innenfor rekkevidde for mindre barn i Klokkarvegen og Torvmarkvegens midtre område. Plansmias utredning tar ikke høyde for at det er planlagt stor byggeaktivitet også på Stormyra. Det vil skje generasjonsskifte som medfører flere barn i området. Tidligere fortetting og nye prosjekt understreker viktigheten av å opprettholde friareal til felles bruk. De er redd for at flere friareal vil bli søkt utbygd etter samme modell, og er sterkt imot dette av hensyn til bomiljøet og oppvekstmiljøet. Kommunen må sikre gode, trygge framtidige friareal jevnt fordelt på boligområdet. Prosjektets utforming tar ikke hensyn til eksisterende bebyggelse. Plansmia AS har i et motsvar bl.a. trukket fram følgende: Planlagt bebyggelse samsvarer med overordnede retningslinjer i Interkommunal arealplan og kommuneplanen. Fellesarealet har ikke vært i bruk til formålet. Det er ikke tydelige tegn på bruk.

38 Med bakgrunn i bl.a. Trondheim kommunes uteromsveileder viser analysen at det er arealoverskudd av regulerte lekeplasser, og at dette gir muligheter for fortetting. Område 6 i uteromsanalysen er mye i bruk, og er lett å finne selv om området ikke ligger åpenlyst og lett tilgjengelig fra veg. Dersom det legges til rette for omfattende utbygging av Stormyra, vil kommunen sette krav om tilstrekkelig uteoppholdsareal for de nye boligene. Utnyttelsesgraden er høyere enn på omkringliggende tomter, men tilpasset eksisterende bebyggelse. Den nye bebyggelsen er lagt godt ned i terrenget, og blir ikke vesentlig høyere. VURDERING Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, eller om det skal avslås. Hvis formannskapet går inn for å legge ut planforslaget, må det vurderes om det skal gjøres endringer i forslaget før det sendes ut. Forholdet til kommuneplanen Kommuneplanen åpner for tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal, og inneholder retningslinjer for fortetting innenfor «etablerte områder». Retningslinjene beskriver hensyn som skal ivaretas knyttet til bebyggelsens karakter, trafikksikkerhet, solforhold m.m. Det er også lagt vekt på vedtatte retningslinjer i Interkommunal arealplan. Kommuneplanen har avsatt områdene Haugamyra, Stormyra og Torvmarka som et større, sammenhengende boligområde, men tar ikke konkret standpunkt til arealdisponeringen innenfor området. Planen er med andre ord til dels positiv til fortetting, men er en grov, overordnet plan som medfører at aktuelle prosjekt må avklares gjennom reguleringsplan. Dette kan bety avslag eller vedtak om regulering, ofte med en del begrensninger. Avgjørelser vil være basert på skjønnsmessige avveininger av aktuelle hensyn. Det er et moment i saken at kommuneplanen legger mest vekt på tett utnytting nært sentrum, og at det fins stort potensial for boligbygging i ulike områder som er avsatt i planen. Planen inneholder imidlertid ikke føringer som taler mot fortetting på Haugamyra. Det er fordelaktig at området ligger nært kollektivåre og at eksisterende infrastruktur utnyttes. «Bitvis» regulering har en del uheldige sider fordi det vanskeliggjør helhetlige vurderinger. Kommunen er uansett reguleringsmyndighet og har ansvaret for helheten. Den framlagte uteromsanalysen gir i dette tilfellet et godt grunnlag for dette. Behovet for lekeareal Rikspolitiske retningslinjer gir strenge føringer for omdisponering av lekeareal, jf. barnerepresentantens uttalelse nedenfor. Et viktig poeng er om det er avsatt tilstrekkelig areal som er egnet for lek. Rådmannen har ikke innvendinger til Plansmias vurdering av at det er «overskudd» på areal i området som helhet, sett ut fra aktuelle retningslinjer. Dette forutsetter at det ved eventuell regulering av nye boliger på Stormyra avsettes et større lekeareal. Analysen har ikke tatt med et areal på ca. 1,4 dekar som er regulert som friområde og turveg ved nordenden av Klokkarvegen. Dette øker det samlede areal som er avsatt til lek.

39 Rådmannen støtter også at opparbeidede areal og anlegg i barnehagen og ved skolene medvirker til dekning av behovet. Med uklare ansvarsforhold, og manglende opparbeiding og vedlikehold av ulike lekeareal, er barnehage- og skoleanlegg attraktive. Nærhet til store naturområder er også et aktivum. Det neste spørsmålet er om avstanden fra bolig til lekeareal er i henhold til retningslinjene. Analysen har bl.a. lagt til grunn et avstandskrav på maksimum 200 m til kvartalslekeplass. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalinger sier maksimum 150 m til nærlekeplasser. Avstanden fra boligene i deler av Torvmarkvegen og Klokkarvegen og aktuelle lekeareal blir for stor, og er i hvert fall på grensen av det akseptable hvis forslaget til regulering blir vedtatt. Det neste spørsmålet blir om området som nå foreslås regulert til boliger, er godt egnet for lek. Rådmannen ser at området kan ha et potensial som natur- og aktivitetsområde, men at bruken av området har vært meget begrenset. Det kan også være diskutabelt hvor godt egnet arealet er som nærlekeplass, ut fra terrengforhold og beliggenhet. Muligheter for å skaffe erstatningsareal er meget begrenset. Arealene i området er stort sett disponert. Stormyra har kanskje et potensial, men ligger for langt unna. At området ble foreslått fra kommunens side til boliger på 1970-tallet, kan ikke tillegges vekt. Det har hele tiden vært regulert som fellesareal. Forholdet til naboene Formålet med regulering er bl.a. å skape forutsigbarhet for omgivelsene. At arealet i lang tid har vært avsatt til fellesareal gir naboene grunnlag for å forvente at dette videreføres. Ved kjøp av tomt eller bolig er beliggenhet ved siden av et naturområde et aktivum og en verdi. Hvilke betingelser som er avtalt i festeavtaler og skjøter er privatrettslige forhold, og angår ikke kommunens behandling av reguleringsplanen. Kommunen skal vurdere arealdisponeringen. I dette tilfellet er det behovet for areal til lek og aktivitet som er det sentrale spørsmålet. Reguleringsforslaget legger opp til en moderat utnytting, og de nye husene er tenkt plassert lavt i terrenget og med høyder som avviker lite fra eksisterende bebyggelse. Mulige alternativer Utover å vedta planforslaget slik det foreligger, eller avslå forslaget, kan et mulig alternativ være følgende, jf. reguleringsskisse i vedlegg 9: Utbyggingen begrenses til tomta mot Skomakervegen. Det tillates noe høyere utnytting og 3 etasjer, med 3. etasje tilbaketrukket, eventuelt med skråtak over 2. etasje. Det tillates 3-4 boenheter. Tomta mot øst avsettes som grønnstruktur friområde. Det alternative forslaget vil ha likhetstrekk med tidligere regulert tomt like nord for dette arealet. Fordelene med alternativet er at det bidrar til bedre dekning av behovet for lekeareal for boliger i Torvmarkvegen og Klokkarvegen, og til at området/kollen blir bedre bevart som naturområde. God utnytting innenfor byggegrensene gir rom for minst 500 m 2 gulvflate innenfor byggegrensene, inklusive garasjer.

40 Barn og unge barnerepresentantens uttalelse «Det bør ikke foretas omregulering til boligformål, men la området fortsatt være avsatt til fellesareal/friområde for nærområdet. Dette ble overprøvd og stadfestet av Fylkesmannen i Ved en eventuell omregulering skal det stilles krav om fullverdig erstatningsareal. Se «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», punkt 5d: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Barnerepresentanten kan ikke se at for eksempel regulert lekeplass merket 6 er en fullverdig erstatning, spesielt med tanke på beboere i Klokkarvegen og Torvmarkvegen. Område 6 er som fellesareal for nevnte beboere for langt unna og vanskelig tilgjengelig til å være fullgod erstatning. Dette pga at det ikke er mulig å nå området (sørenden) uten ferdsel over private eiendommer. Ifølge kart er det ikke avsatt arealer til veg for å nå inn i området fra sørsiden. Dalen øst for Klokkarvegen er dårlig egnet som erstatningsareal, siden det er et restareal/dalsøkk med lite tilgang på sol. Rikspolitiske retningslinjer sier også at framtidens behov for areal avsatt til fellesareal/ friområde skal oppfylles. Det er derfor ikke et argument at det pr i dag ikke er opparbeidet.» Samlet vurdering, konklusjon Det sentrale spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig med egnede areal for lek og aktivitet i området Haugamyra-Stormyra, både i dag og på sikt. Rådmannen mener det foreliggende forslaget til detaljregulering kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og at det vil være feil å avslå forslaget ut fra de hensyn som er vurdert i saksframlegget. Uavhengig av holdning vil saken bli best belyst gjennom en høring. Ut fra vurderingene ovenfor foreslår rådmannen at det i tillegg fremmes et alternativt forslag der østlig del av arealet reguleres som grønnstruktur friområde.

41 Y Y Y Y TEGNFORKLARING PBL 12-5 Arealformål i reguleringsplan Linjesymboler og punktsymboler Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse - BF frittliggende småhusbebyggelse (1111) RpGrense (1201) RpFormålGrense (1202) Regulert tomtegrense (1203) Byggegrense (1211) Avkjørsel (1242) X X X X N f_ = felles o_ = offentlig c+ = Kote/Meter over havet m MÅLESTOKK = 1 : 500 Format A3 Ekvidistanse: 1m Detaljreguleringsplan for Haugamyra Klæbu kommune Offentlig kartgrunnlag: UTM Sone 32 Høydegrunnlag: NN2000 Utrekksdato: XX.XX.2016 PlanID.: XXX FORVARSEL / ANNONSE 1. GANGS BEHANDLING OFFENTLIG ETTERSYN 2. GANGS BEHANDLING KOMMUNESTYRET KOMMUNESTYRETS VEDTAK ANNONSERING Saksnr.: Dato Sign. X X Revidering PLANEN ER UTARBEIDET AV : PLANEN ER DIGITALISERT AV : Saksnr.: Dato: Sign: Y Y Y Y LID Tegnet av: LID - Dato: Prosjekt: A

42 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr/bnr 20/30 Reguleringsbestemmelser Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankart: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjenning i kommunestyret: plankart og bestemmelser 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Boligpartner AS og Plansmia AS, tegnet av Mjøsplan og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (1111) 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 Bebyggelse Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg. Viste plassering av bebyggelsen er kun retningsgivende. Endelig form og plassering av bebyggelsen tas i søknad om tillatelse til tiltak 3.2 Plassering av bebyggelse og anlegg Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser som vist på plankartet. Viste bebyggelses plassering og form er retningsgivende. Plassering og form på bebyggelse inkl. tilhørende avkjørsel til en enkelte tomt/boenhet tas ved søknad om tillatelse til tiltak. Plassering og utforming av bebyggelse og anlegg skal ikke være til hinder for drift (renovasjon, brøyting og lignende) utrykning, brann og redning. 3.3 Avkjørsler Det tillates 1 avkjørsel pr. boenhet. Det kan i byggesøknaden tillates mindre justering av plassering avkjørslene tilpasset bebyggelsen. 3.4 Støytiltak Støyforholdene skal tilfredsstille kravene satt i T-1442/ BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Boliger Innenfor områdene BF1-BF2 tillates konsentrert boligbebyggelse. Adkomst til BF-områdene er som følger: BF1 skal ha adkomst via Skomakervegen BF2 skal ha adkomst via Torvmarkvegen 4.2 Grad av utnytting Grad av utnytting innenfor planområdet er som vist på plankartet. 1

43 4.3 Utforming av bebyggelse og anlegg Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, materialbruk og farger utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. Balkonger/terrasser tillates plassert inntil 2,5 meter utenfor byggegrenser der det er mulig, men ikke mot kjøreveg. Sammen med byggesøknad skal det leveres en detaljert plan for utearealet. Planen skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. 4.4 Bebyggelsens høyde og takform Maks gesims/mønehøyde for bebyggelse innenfor område: BF1: BF2: maks kote + 175,5 moh maks kote + 182,5 moh Det er tillatt med saltak, flatt tak og pulttak. For bebyggelse med sal- eller pulttak er tillatt takvinkel maks 30 grader. 4.5 Parkeringsdekning For hver boenhet skal det settes av areal på egen tomt for 2 p-plasser for bil hvorav den ene skal være i carport/garasje. Sykkelparkering skal også være på egen tomt. 2

44 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune PLANBESKRIVELSE av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20, bnr. 327, Klæbu kommune Kommunens arkivsaksnummer: 15/609, arkivkode GNR Planforslag, skisser er datert: plankart beskrivelse og bestemmelser Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Oppdragsgiver: Prosjektleder/Arkitekt: Planlegger: Arve Hansen Boligpartner as v/ Ola Lian og Idar Sambu Plansmia AS v/ May Eli Vatn Kristiansen Skrevet av: May Eli Vatn Kristiansen Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 1 av 11

45 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 1. Bakgrunn Tidligere avklaringer og vedtak for eiendommen gnr. 20 bnr Reguleringsplan Haugamyra Kommuneplanens arealdel Kunngjøring/annonsering Annonsering Planforslag - vedlegg Planprogram, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse Beskrivelse og vurdering av alternativer Avvik fra overordnet plan Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Samråds- og medvirkningsprosess Samråd Innkomne innspill Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Område for bolig BF1-BF Adkomst VA Renovasjon Sol-/skyggeanalyse Foto-illustrasjoner Uteområder og regulerte områder for lek Virkninger av planforslaget Økonomiske konsekvenser for kommunen Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 2 av 11

46 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 1. BAKGRUNN Illustrasjoner, beskrivelse og bestemmelser er utarbeidet av Boligpartner AS og Plansmia AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Arve Hansen. Plankartet er tegnet av Mjøsplan. Hensikten med å starte planprosessen for en mindre del av Haugamyra boligområde, del av gnr 20, bnr 30 er Det søkes med dette om endring av arealformålet fellesareal til 2 boligtomter slik det opprinnelig var regulert og vedtatt av Klæbu kommunestyre. Det omsøkte arealet er på ca. 2 daa og det er ønskelig å regulere for en noe høyere utbyggingstetthet enn slik det var regulert på tallet. Planforslaget viser to tomter (slik det også var vist i 1973) hvorav den ene planlegges bebygd med enebolig + utleie og den andre med en tomannsbolig. Fellesarealet har aldri vært opparbeidet for fellesformål/felles bruk. Fram til for ca. 2-3 år siden var parsellen bevokst av høyreist skog. Tømmeret ble hogd ut slik at pr. dd. er parsellen åpen og består av krattskog. Parsellen er fortsatt ikke opparbeidet og viser ikke tegn til bruk/slitasje fra lek eller uteopphold. Det er heller ingen tydelige tegn i bunnvegetasjonen etter ferdsel, tråkk eller opphold. Se også vedlegg 11, Analyse Uteområder og regulerte områder for lek. 2. TIDLIGERE AVKLARINGER OG VEDTAK FOR EIENDOMMEN GNR. 20 BNR Reguleringsplan Haugamyra Arealformålet fellesareal var regulert og vedtatt til boligformål av Klæbu kommunestyre i Da Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skulle godkjenne vedtatt plan, ble kommunens faglige vurderinger og vedtak overprøvd og reguleringsformålet ble endret fra boligformål til fellesareal. Reguleringsplan Haugamyra ble stadfestet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag med endring av arealet vedtatt til boligformål til formål fellesarealer. Klæbu kommune har ikke funnet nærmere dokumentasjon eller møtereferat om begrunnelsen for denne endringen. Utsnitt av plankartet for Haugamyra, stadfestet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel , Klæbu kommune ligger den omsøkte parsellen innenfor Haugamyra/Stormyra boligområde, vist med symbolet i kartutsnittet av kommuneplanens arealdel. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 3 av 11

47 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Utsnitt av kommuneplanens arealdel Kommuneplanen inneholder retningslinjer for fortetting, som forutsetter at søknader skal vurderes ut fra følgende prinsipper og hensyn: Ny utbygging bør ikke føre til overskridelse av vedtatt utnyttingsgrad Bebyggelsens karakter beholdes ny bebyggelse bør ikke skille seg vesentlig fra det som er vanlig i området med hensyn til form, størrelse og avstand mellom bygninger Trafikksikkerhet Solforhold, utsikt og innsyn Vedtatte retningslinjer i IKAP (interkommunal arealplan) Videre er det fokus på leke- og grøntarealer. 3. KUNNGJØRING/ANNONSERING 3.1 Annonsering Planforslaget ble kunngjort i Adressa og på Klæbu kommunes hjemmeside med frist for å komme med innspill innen Samtidig med annonsering ble naboer og andre direkte berørte parter direkte tilskrevet og varslet om planoppstarten. Innen fristen kom det 7 innspill til planoppstart. Del av eiendommen gnr./bnr. 20/30 Klæbu kommune Kunngjøring om igangsatt reguleringsendring av deler av stadfestet plan; Haugamyra datert Iht. Plan- og bygningsloven 12-8, varsles det herved om igangsatt planarbeid for del av eiendommen gnr./bnr. 20/30 i Klæbu kommune. Hensikten med planarbeidet er reguleringsendring av del av eiendommen gnr/bnr 20/30 fra formål fellesareal til formål bebyggelse og anlegg bolig med tilhørende adkomster fra Skomakervegen og Torvmarkvegen. Planområdet er på ca. 1,9 daa. Varslet planoppstart for reguleringsendring er gjort i samråd med Klæbu kommune. Klæbu kommune har avklart at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning iht. forskrift. Det skal i tillegg til planmaterialet utarbeides analyse av eksisterende uteområder/ regulerte områder for lek innenfor avgrenset del av Haugamyra boligområde. Forslag til detaljplan utarbeides av Boligpartner AS og Plansmia AS. Nærmere opplysninger om planarbeidet fås ved henvendelse til Plansmia AS, v/may Eli Vatn Kristiansen Nedre Ila 39, 7018 Trondheim. Naboer, grunneiere og andre berørte parter vil også bli varslet direkte. Innspill til planarbeidet sendes til Plansmia AS, Nedre Ila 39, 7018 Trondheim eller på e-post til mayeli@plansmia.no innen 9. desember Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 4 av 11

48 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 3.2 Planforslag - vedlegg VEDLEGG 1. Beskrivelse - Detaljregulering av del av Haugamyra, del av gnr. 20, bnr. 30, Klæbu kommune VEDLEGG 2 Bestemmelser VEDLEGG 3 Plankart VEDLEGG 4 Referat oppstartsmøte VEDLEGG 5.1 Annonse Kunngjøring planoppstart VEDLEGG 5.2 Brev til naboer VEDLEGG 5.3 Brev til offentlige høringsparter VEDLEGG 6.1 Innspill fra nabo Kåre Bjørkøy VEDLEGG 6.2 Innspill fra nabo Bjørn Lukkedal VEDLEGG 6.3 Innspill fra nabo Steinar Thun m.fl VEDLEGG 6.4 Innspill fra nabo Steinar Thun m.fl, supplerende opplysninger VEDLEGG 6.5 Innspill fra nabo Leif Lihaug VEDLEGG 6.6 Innspill fra Advokatfirmaet Nidaros VEDLEGG 6.7 Innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune VEDLEGG 6.8 Innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag VEDLEGG 6.9 Sammenstilling av alle innspill m/kommentarer VEDLEGG 7 Illustrasjon ny bebyggelse VEDLEGG 8 Snitt VEDLEGG 9.1 Fotoillustrasjon VEDLEGG 9.2 Fotoillustrasjon VEDLEGG 10 Sol-og skyggeanalyse VEDLEGG 11 Analyse: Uteområder og regulerte områder for lek 4. PLANPROGRAM, KONSEKVENSUTREDNING OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Jfr. plan og bygningsloven kapittel 4. Generelle utredningskrav, er det krav om at alle planer som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Videre, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. I vurdering av søknad om tilbakeføring av parsellen fra fellesareal til boligformål har Klæbu kommune i oppstartsreferatet konkludert med at det ikke er behov for egen konsekvensvurdering og da heller ikke planprogram og egen ROS-analyse. Det er i samme referat påpekt fra Klæbu kommune at nødvendige utredninger tas i planbeskrivelsen. Etter krav fra Klæbu kommune følger det en egen analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder for lek som følger planforslaget. 5. BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER Det foreligger ingen alternativer for utnyttelse av parsellen. Dette begrunnes ut fra størrelsen på den omsøkte parsellen samt at den ligger i et eksisterende boligområde. Den valgte arealutnyttelsen kunne kanskje vært enda høyere enn slik det er omsøkt, ut fra overordnete målsettinger om effektiv arealutnyttelse og vern om de ubebygde arealene. Valgte utnyttelsesgrad begrunnes ut fra kommuneplanens retningslinjer for fortetting av nye boliger innenfor etablerte boligområder, hvor det blant annet er fokus på at bebyggelsens karakter skal beholdes, dvs. hovedsakelig ene- og tomannsboliger men også utnyttelsesgrad. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 5 av 11

49 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune 6. AVVIK FRA OVERORDNET PLAN Sjøl om det søkes om endring av arealformål, vurderes søknaden likevel ikke til å ha vesentlige avvik fra gjeldende planer, bestemmelser og retningslinjer eller vedtak, både kommunale, regionale og statlige. Jfr. PBL 4.2. I kommuneplanens arealdel for Klæbu er et felles mål og prinsipper for arealforvaltning at boligutbygging prioriteres med bakgrunn i retningslinjene i Interkommunal arealplan, IKAP. I IKAP er det fokus på at boligbygging skjer nær servicetilbud og kollektivtrafikk. Videre at kommunene skal prioritere framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas. Viktige kriterier er reiseavstand, skolekapasitet og fordeling mellom boliger og andre typer boliger. Et annet mål i kommuneplanens arealdel, tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære arealene. Den planlagte bebyggelsen samsvarer de overordnete målsettingene i kommuneplanens arealdel og IKAP i forhold til utnyttelsesgrad i sentrumsnære deler av kommunen. Utnyttelsesgraden er høyere sett i forhold til omkringliggende boligtomter, men tilpasset omkringliggende bebyggelse. Parkering planlegges på den enkelte tomt; 2 p-plasser pr. boenhet. 7. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Omfang og valg av tema for beskrivelse av planområdet er hovedsakelig tilpasset søknaden om regulering av del av Haugamyra til boligformål, og er som følger: Beliggenhet Hvor Del av Haugamyra boligområde, med adkomst fra både Torvmarkvegen og Skomakervegen.. Avgrensning og størrelse på En avgrenset del av Haugamyra boligområde, ca. 2 dekar. planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk Rasfare Forurensning i grunnen Offentlige ledninger og bekker Landbruksverdi Andre jordressurser Registrerte, verneverdige naturområder Verdifull vegetasjon Det omsøkte området var bevokst med tett furuskog. Denne ble hogd ned for 2-3 år siden og området besår nå av lauvskog og lyng. Både nord og sør for parsellen er det eneboligtomter, utbygd på 1970-tallet. Grunnforhold Jfr. Norges vassdrags- og energidirektorats aktsomhetskart for kvikkleire, ligger den omsøkte parsellen ikke innenfor registrerte kvikkleireområder. Ingen kjente registreringer. De omsøkte tiltakene kommer ikke i konflikt eller berøring med hovedledningsnettet. Ved utbygging av området planlegges eksisterende infrastruktur benyttet som ligger i Torvmarkvegen og Skomakervegen. Ingen. Berører ikke jordbruksarealer. Naturverdier Det er ikke registrert spesielle/verneverdige naturverdier i området eller innenfor planområdet. Det er ikke registrert spesiell verdifull vegetasjon. Store deler av åsen består av furuskog inkl. også området som skal benyttes til boligformål. Vilt Kommer ikke i berøring med trekkveier for elg, jfr. viltkartet fra Annen biologisk mangfold Ingen registreringer. Rekreasjonsverdi Friluftsområde, Regulert til fellesareal, men det er ikke synlige stier, slitasje på vegetasjon eller markaområde skogbunn at området er i bruk for uteopphold/rekreasjon. Grønnstruktur, offentlige Ikke benyttet. friområder Om området brukes av barn Det er ikke synlige stier, slitasje på vegetasjon eller skogbunn at området er i og unge til aktiviteter bruk for uteopphold/rekreasjon. Stedets karakter: Topografi Liten høyde i boligområdet avgrenset av boliger og vegsystem. Bebyggelsens struktur og form Eksisterende bebyggelse består i hovedsak av tradisjonelle eneboliger fra 1970-tallet. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 6 av 11

50 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Arkitektonisk særpreg Vegsystem, trafikkmengde og kapasitet Gang- og sykkeltilbud, skoleveg Kollektivtilbud Støy fra trafikk Luftforurensning fra trafikk Trafikksikkerhet Skolekrets og kapasitet Barnehage Energiforsyning Høyspentanlegg Kapasitet for vannforsyning og avløp Ingen spesielle. Trafikkforhold Adkomstene til boligområdene går via Torvmarkvegen og Skomakervegen.. Vegene er av god standard og bredde med ensidig fortau lagt langs eksisterende boligeiendommer. Løsninger for gang- og sykkeltrafikk vurderes som tilfredsstillende ivaretatt. Det er etablert et sammenhengende, separat anlegg for gående og syklende langs Tanemsbruvegen til Sørborgen skole. Kollektivtilbudet i området er lagt til Tanemsbruvegen. Ikke annen utover vanlig boligtrafikk. Ikke annen luftforurensning fra trafikk enn fra vanlig boligtrafikk. Trafikksikkerheten i området vurderes som god da både Torvmarkvegen og Skomakervegen er en del av et mindre, lokalvegnettsystem i et etablert boligområde. Annen infrastruktur Tilfredsstillende kapasitet. Sørborgen barneskole er nærmeste skole. Lauvåsen barnehage ligger i umiddelbar nærhet. Barnehagen er etablert og i drift Adkomsten til barnehagen er via Lauvåsvegen. Eksisterende trafo innenfor planområdet og med tilfredsstillende kapasitet. Tilfredsstillende. Tilfredsstillende. 8. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 8.1 Samråd Det søkes om reguleringsendring for del av gnr. 20, bnr. 30, fra formålet fellesareal til boligformål. Innen fristen til varslet planoppstart kom det inn 7 innspill til planoppstart, 4 innspill fra naboer, 1 fra andre og 2 fra fylkesnivå. Innspillene er av en slik karakter og omfang at det er vurdert at det ikke vil være behov for samråd eller medvirkning ved utarbeidelse av planforslaget utover oppstartsmøte med kommunen og annonsert planoppstart. Dersom det ved utlegging til offentlig ettersyn kommer innspill som tilsier at det er behov for informasjonsmøte/samråd, kan det tas da. 8.2 Innkomne innspill Ved kunngjøring av planoppstart kom det inn følgende innspill: 1. Kåre Bjørkøy datert : mener det er uklart opplyst i brev om reguleringsendring angående utarbeidelse av analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder. Påpeker at det er viktig at viktig informasjon ikke blir skjult bak innsnirklet og byråkratisk språk. Forslagsstillers kommentar: I mail av til Kåre Bjørkøy ble det opplyst at det skulle utarbeides uteromsanalyse etter krav fra Klæbu kommune. Videre, ble det informert om planprosedyrene iht. PBL og at naboer, berørte parter og andre får anledning til å komme med innspill flere ganger i løpet av planprosessen og før endelig vedtak i kommunestyret. 2. Bjørn Lukkedal datert ber om å få tilsendt fasadetegninger av huset som tenkes bygd i Torvmarkvegen. Forslagsstillers kommentar: I mail av til Bjørn Lukkedal ble det opplyst om at det ikke foreligger fasadetegninger. Lukkedal fikk tilsendt de foreløpige illustrasjoner av bebyggelse som ble benyttet av kunden ved varsling av planoppstart blant de nærmeste naboene. 3. Steinar Thun m.fl. datert 05. og ; innspill i brev datert med tilleggsopplysninger i mail og som følger: Naboer ønsker at området skal bevares slik det er i dag; regulert friområde. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 7 av 11

51 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Fylkesmannens ønsker om at denne parsellen skulle endre formål var fordi regulerte friområder var lagt under høgspentlinjer i området. Videre påpekes det at dette området er ett av få grønne lunger igjen i boligområdet og naboene som ligger nærmest dette området, kjøpte tomtene med den forutsetning om at dette området var et friområde. Området er en naturperle. Viser til ensartet utbygging av området, som gir et harmonisk boligområde. Mener at de framlagte skissene avviker veldig i forhold til eksisterende bebyggelse; 3 etg. blokk med takterrasse. Videre påpekes det at utbygging av parsellen vil sannsynligvis føre til mangelfull plass for lagring av snø. Ellers påpekes det at barn leker i området og haugen er ofte benyttet som orienteringspost av Klæbu idrettslag og skolene på Sørborgen. Barnehagen bruker også området som turområde. Ellers er det mange som har bodd i området og ved utskifting av beboere hvor yngre med barn flytter inn er det derfor viktig at dette området opprettholdes som nærnaturområde. Naboene skjønner grunneieres ønsker om å tjene penger på å selge hus/tomter, men mener at Haugamyra er nok utbygd og at dette området er like viktig for alle innenfor Haugamyra boligområde. I mail den ble det opplyst om festetomter og i tillegg betaling for ideell bruksrett til fellesarealer. Forslagsstillers kommentar: Regulerte friområder under høyspent er fjernet i den seinere tid, slik at dette pr i dag er nevnte friområde et godt leke- og uteområde. Friområdet bærer tydelig preg av mye bruk og godt vedlikehold. Sammen med planforslaget skal det følge en uteromsanalyse etter krav fra Klæbu kommune. Denne skal dokumentere uteområder og regulerte friområder/lekeplasser og hvilke områder som er i bruk og ikke. Videre er det i området regulert store tomter og brede veger for ivaretakelse av muligheter for blant annet snøopplag. Ved befaring i området sommer 2015 var det ingen tydelige tegn i terrenget i form av slitasje av bunnvegetasjon, stier/tråkk eller andre elementer som skulle tilsi at det omsøkte regulerte fellesarealet var/er mye i bruk av barn og unge eller til andre uteaktiviteter. Når det gjelder utforming av bebyggelse Ang. innspill om økonomiske forpliktelser for fellesarealer, se innspill fra Advokatfirmaet Nidaros. 4. Leif Lihaug : Innleder med at det ikke er mottatt brev med varsel om planoppstart. Opplyser også at uttalelser fra naboene i brev datert støttes. Forslagsstillers kommentar: Både i tlf. og i mail av ble Lihaug gjort oppmerksom på at dersom han ønsket utvidet frist for å komme med innspill, var dette uproblematisk. Lihaug ønsket ikke dette. 5. Advokatfirmaet Nidaros DA : Flere innspill fra grunneiere har opplyst at festekontrakter for boligeiendommene har også omfattet festeavgift for ideell bruksrett for friarealer. Dette var tilfelle da festekontraktene ble opprettet i begynnelsen av 1970-årene. Etter hvert har flere festere innløst festetomtene og avgifter for fellesarealer opphørte ved salg/kjøp av boligtomtene. Forslagsstillers kommentar: Festeavgift for boligtomter og ideell bruk av friarealer er opphørte ved salg av boligtomtene i området og også for den omsøkte parsellen. 6. Sør-Trøndelag fylkeskommune datert : Opplyser at det er ikke er uvanlig at det blir søkt om omregulering av fellesarealer til byggetomter. Viktig at man lokalt kommer til en enighet om tiltaket, slike fellesarealer inngår som en del av omgivelsene. Ber om at barnas talsperson uttaler seg om saken. Viser til slutt til den generelle aktsomhetsplikten iht. kulturminneloven Forslagsstillers kommentar: er kjent med den generelle aktsomhetsplikten og varslingsplikten i forhold til kulturminner. Det viste fellesarealer var opprinnelig tiltenkt formål bolig og ble vedtatt slik av Klæbu kommunestyre, men vedtatt formål ble endret av fylkesmannen i Sør-Trøndelag til fellesareal. Innenfor regulerte boligområde er det rikelig med fellesområder og uteområder. Se uteromsanalysen som følger planforslaget. Barnas talsperson er kjent med ønsket planendring og deltok på arbeidsmøte med Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert : Viser til at området er vist i kommuneplanens arealdel med formål eksisterende boligbebyggelse. Sosial og helse: Området planlegges omregulert fra fellesareal, men det er ikke beskrevet hvordan Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 8 av 11

52 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune arealet er utformet eller benyttes. Det er av betydning for den videre vurderingen. Positivt at det skal utarbeides en uteromsanalyse innenfor boligområdet. Folkehelserelevante tema må ivaretas; støy, støv, forurenset grunn, elektromagnetiske felt, høyspent, trafikksikkerhet, plan for grønnstruktur, samt tilgang til anlegg idrettslig aktivitet og større sammenhengende rekreasjonsområder. Barn og unge og miljøvern Fortetting er fordelaktig ut fra at arealforbruk til både byggegrunn og infrastruktur totalt sett blir mindre enn for et tilsvarende nytt byggeområde. Mener fortettingspotensialet ikke ubegrenset av hensyn til områders bæreevne. Fortetting fører til økt bruk, men i tillegg beslaglegge ett av få fellesarealer i nærområdet. Ønskelig at kommunen vurderer konsekvenser av en ytterligere fortetting både i forbindelse med naturmangfold og tilgang til grøntarealer i nærområdet. Må vise erstatningsarealer og avbøtende tiltak slik at hensynet til friarealer blir ivaretatt. Miljøvern Fokus på forurensning som støv, støy og forurensning i grunnen og hensyn til naturmangfold og landskap være sentrale tema i vurdering av planen. Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Forutsetter ROS-analyse. Skal legges ved planen og synliggjøres i forslag til reguleringsplan. Det er kommunen som godkjenner ROS-analysen. Universell utforming Ivareta universell utforming i plan. Avslutter innspill til planoppstart med å varsle om at dette er veiledende uttalelser. Forslagsstillers kommentar: I planbeskrivelsen skal dagens bruk dokumenteres. Den omsøkte parsellen viser tydelig preg av at området ikke er i bruk til lek eller uteopphold. Området er heller ikke opparbeidet eller tilrettelagt for lek/opphold. For ca. 1 år siden hogde naboen ned skogen i området. Sammen med planforslaget følger det en uteromsanalyse. Fortettingsproblematikken innenfor boligområdet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Konsekvenser ved fortetting inkl. evt. avbøtende tiltak blir også bli omtalt i planbeskrivelsen. ROS-analyse foreligger i forbindelse med kommuneplanens arealdel og er så langt lagt til grunn i dette planarbeidet iht. råd fra Klæbu kommune. 9. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Ved utarbeidelse av et planforslag for boliger har forslagsstiller i dialog med Klæbu kommune kommet fram til en arealutnyttelse og form på bebyggelsen mest mulig i samsvar med retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Det reguleres for 1 enebolig med utleie og en 2-mannsbolig, og begge med adkomst fra tilgrensende veger; Torvmarkvegen og Skomakervegen. Vedtatt plan fra 1973 viser regulert felles adkomst for boliger fra en felles avkjørsel fra Skomakervegen. Ut fra en planfaglig vurdering er det vurdert som mest gunstig å regulere inn adkomster direkte fra de tilgrensende kjøreveger til parsellene. 9.1 Planlagt arealbruk Planområdet planlegges med formål byggeområde boliger med tilhørende adkomst og uteoppholdsarealer. Det legges til rette for høyere arealbruk enn dagens og med parkering og uteoppholdsarealer på egen tomt. Eiendommen dele av Haugamyra gnr. 20 bnr. 30 omfattes av planforslag med følgende formål iht. PBL og som følger: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (1111) 9.2 Område for bolig BF1-BF2 Planområdet for boliger viser maks 4 boenheter, er på til sammen ca. 2 dekar og fordelt på to parseller. For hele planområdet er det satt maks % BYA =38% og min % BYA =25% Det planlegges med 2 p-plasser pr. boenhet på egen tomt; 1 p-plass i carport/garasje og p-plass nr. 2 som biloppstillingsplass på egen gårdsplass. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 9 av 11

53 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune Arkitektonisk grep - Boligområdet ligger på en liten høyde i terrenget. For å få til en best mulig plassering av bebyggelsen både i terrenget er bebyggelsen lagt noe ned i terrenget. Dette er gjort for å ivareta tilfredsstillende adkomst til boligene, men også for å kunne ivareta orden og systematikk i forhold til terreng, eksisterende nabobebyggelse og naboers interesser i forhold til lys og utsikt, visuelle kvaliteter og omgivelsene. Det er i planbestemmelsene satt maks høyde i meter for bebyggelsen iht. kote på terreng samt på plankartet.. Det er foreslått muligheter for variasjon i takform; flatt tak, saltak og pulttak. 9.3 Adkomst Det planlegges dirkete adkomst til boligene fra både Skomakervegen og Torvmarkvegen. 9.4 VA Vann- og avløpsledninger ligger i Skomakervegen, og ikke i Torvmarkvegen. Det er derfor naturlig at boligene knyttes til anleggene i Skomakervegen. Kapasiteten på VA-nettet er så langt vurdert som tilstrekkelig. 9.5 Renovasjon Det skal etableres renovasjonsløsninger i samsvar med krav fra renovasjonsselskapet ENVINA. Det planlegges for renovasjonsbeholderer på egen tomt. 9.6 Sol-/skyggeanalyse Vedlagt følger en sol- og skyggeanalyse for den omsøkte parsellen inkl. deler av nabolaget. Analysen viser at den planlagte bebyggelsen ikke vil gi vesentlige endringer av sol/skygge for naboene enn dagens situasjon. Dette forklares ut fra at topografiske forhold samt foreslåtte plassering av den nye bebyggelsen. Tomannsboligene som planlegges med adkomst fra Skomakervegen er lagt godt ned i landskapet for å ivareta tilfredsstillende adkomst til bolig. Det gjør at terrenget skygger mer enn boligen til gitte tidspunkt. Den planlagte eneboligen med adkomst fra Torvmarkvegen er også plassert ned i terrenget både for å sikre en bedre adkomst men også av hensyn til eksisterende naboer. Det vil bli noe skygge for eksisterende enebolig nord for eiendommen i mars kl , men ikke kl Dette er tilsvarende situasjon den eksiterende nabobebyggelsen skygger for hverandre allerede i dag. 9.7 Foto-illustrasjoner Vedlagt planmaterialet følger det foto-illustrasjoner av den planlagte bebyggelsen. Bebyggelsen blir liggende litt høyere enn omkringliggende bebyggelse pga. topografien, men vurderes til å ikke være vesensforskjellig fra eksisterende bebyggelse verken i størrelse, form eller uttrykk. Deler av terrenget tas ned for bedre tilpassing av nye boliger i eksisterende miljø. 9.8 Uteområder og regulerte områder for lek Etter krav fra Klæbu kommune er det foretatt en analyse av uteområder og regulerte områder for lek innenfor en større del av Haugamyra/Stormyra boligområder. Denne er vedlagt planforslaget. Ved befaring av området og gjennomgang av vedtatte reguleringsplaner viser det seg at det er godt med områder for lek og opphold for barn og unge i boligområdet. Det er regulert flere lekeplasser som ikke er opparbeidet og som brukes til andre formål. Videre er det flere store friområder som er delvis opparbeidet og delvis i bruk mens andre deler er mer eller mindre gjengrodde. Omsøkte parsell er en type friområde som ikke har vært særlig i bruk. Ved befaring av området i 2015 viste Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 10 av 11

54 Detaljregulering av del av Haugamyra boligområde, del av gnr. 20 bnr. 30, Klæbu kommune området ingen tydelige tegn i terrenget eller på vegetasjonen på at området er/var i bruk. Med dette utgangspunktet vurderes det som faglig forsvarlig å omregulere/tilbakeføre parsellens opprinnelige formål, som var boligformål i VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Positiv virkning for Klæbu kommune og Trondheimsregionen, ved å kunne tilby boliger ut fra et klima-, miljø- og landbrukshensyn. Det legges opp til utbygging av sentrumsnære områder, effektiv arealutnyttelse samt utnytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur. 11. ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Ingen kjente. Plansmia as Nedre Ila Trondheim Sist revidert Side 11 av 11

55

56

57

58

59 DETALJREGULERING AV HAUGAMYRA, KLÆBU Innspill til planoppstart, Dat

60 1. Formål Formålet med reguleringsplan for Hugamyra, Klæbu kommune er reguleringsendring av et område innenfor reguleringsplan Haugamyra stadfestet av fylkesmannen i Sør- Trøndelag Det søkes om omregulering av et mindre område med formål fellesarealer til boligformål. Boligområdet Haugamyra/Stormyra er i hovedsak regulert til boligformål på og 80- tallet. Området preges av store eneboligtomter og godt med regulerte uteområder og områder for lek. I området har det i den seinere tid foregått en del fortetting til boligformål av både eksisterende regulerte boligeiendommer og i deler av friområder. 2. Oppstart av reguleringsplanarbeidet Jfr. Plan- og bygningsloven er igangsetting av planarbeidet annonsert og varslet, og gitt enn frist innen for å komme med innspill til planforslaget. 1. Planforslaget har vært annonsert under kunngjøringer i Adressa og på hjemmesida til Klæbu kommune 2. Offentlige myndigheter, organisasjoner, velforeninger og private berørt parter er også varslet særskilt via vanlig brevpost. Videre har det vært dialog med naboer til omsøkte parsell utover varslingsbrevet/kunngjøringen. Der det har vært naturlig, er også naboer/berørte parter oppringt eller tilskrevet. 3. Innspill Tabellen er en oppsummering av innspill som har kommet til planforslaget i forbindelse med kunngjøring av planoppstart. Det er kommet følgende innspill/oppklaringer til planforslaget; Statlige, regionale og kommunale myndigheter Organisasjoner/institusjoner Private parter Annet Sør- Trøndelag fylkeskommune Kåre Bjørkøy Advokatfirmaet Nidaros Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Bjørm Lukkedal Steinar Thun m.fl. Leif Lihaug

61 Dato Høringspart og sammendrag av innspill Forslagsstillers kommentarer STATLIGE, REGIONALE OG KOMMUNALE MYNDIGHETER Sør- Trøndelag fylkeskommune Opplyser at det er ikke er uvanlig at det blir søkt om omregulering av fellesarealer til byggetomter. Viktig at man lokalt kommer til en enighet om tiltaket, slike fellesarealer inngår som en del av omgivelsene. Ber om at barnas talsperson uttaler seg om saken Viser til slutt til den generelle aktsomhetsplikten iht. kulturminneloven 1. Det viste fellesarealer var opprinnelig tiltenkt formål bolig og ble vedtatt slik av Klæbu kommunestyre, men vedtatt formål ble endret av fylkesmannen i Sør- Trøndelag til fellesareal. Innenfor regulerte boligområde er det rikelig med fellesområder og uteområder. Se uteromsanalysen som følger planforslaget. 2. Barnas talsperson er kjent med ønsket planendring og deltok på arbeidsmøte med Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Viser til at området er vist i kommuneplanens arealdel med formål eksisterende boligbebyggelse. Sosial og helse Området planlegges omregulert fra fellesareal, men det er ikke beskrevet hvordan arealet er utformet eller benyttes. Det er av betydning for den videre vurderingen. Positivt at det skal utarbeides en uteromsanalyse innenfor boligområdet. Folkehelserelevante tema må ivaretas; støy, støv, forurenset grunn, elektromagnetiske felt, høyspent, trafikksikkerhet, plan for grønnstruktur, samt tilgang til anlegg idrettslig aktivitet og større sammenhengende rekreasjonsområder. Barn og unge og miljøvern Fortetting er fordelaktig ut fra at arealforbruk til både byggegrunn og infrastruktur totalt sett blir mindre enn for et tilsvarende nytt byggeområde. Fortettingspotensiale ikke ubegrenset av hensyn til områders bæreevne. Fortetting fører til økt bruk, men i tillegg beslaglegge ett av få fellesarealer i nærområdet. Ønskelig at kommunen vurderer konsekvenser av en ytterligere fortetting både i forbindelse med naturmangfold og tilgang til grøntarealer i nærområdet I planbeskrivelsen skal dagens bruk dokumenteres. Området viser tydelig preg av at det ikke er i bruk til lek eller uteopphold. Området er heller ikke opparbeidet eller tilrettelagt for lek/opphold. For ca. 1 år siden hogde naboen ned skogen i området. 2. Sammen med planforslaget følger det en uteromsanalyse. 3. Fortettingsproblematikken innenfor boligområdet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. 4. Konsekvenser ved fortetting inkl. evt. avbøtende tiltak blir også bli omtalt o planbeskrivelsen. 5. ROS- analyse foreligger i forbindelse med kommuneplanens arealdel og

62 Må vise erstatningsarealer og avbøtende tiltak slik at hensynet til friarealer blir ivaretatt. Miljøvern Fokus på forurensning som støv, støy og forurensning i grunnen og hensyn til naturmangfold og landskap være sentrale tema i vurdering av planen. Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad Samfunnssikkerhet Forutsetter ROS- analyse Skal legges ved planen og synliggjøres i forslag til reguleringsplan. Det er kommunen som godkjenner ROS- analysen. Universell utforming Ivareta universell utforming i plan. Avslutter innspill til planoppstart med å varsle om at dette er veiledende uttalelser. PRIVATE PARTER Kåre Bjørkøy Mener det er uklart opplyst i brev om reguleringsendring angående utarbeidelse av analyse av eksisterende uteområder/regulerte områder. Påpeker at det er viktig at viktig informasjon ikke blir skjult bak innsnirklet og byråkratisk språk Bjørn Lukkedal Ber om å få tilsendt fasadetegninger av huset som tenkes bygd i Torvmarkvegen 05. og Steinar Thun m.fl. Innspill i brev datert med tilleggsopplysninger i mail Naboer ønsker at området skal bevares slik det er i dag; regulert friområde. Fylkesmannens ønsker om at denne parsellen skulle endre formål var fordi regulerte friområder var lagt under høgspentlinjer i området. Påpeker at dette området er ett av få grønne lunger igjen i boligområdet. er så langt lagt til grunn i dette planarbeidet iht. råd fra Klæbu kommune. I mail av til Kåre Bjørkøy ble det opplyst utarbeides uteromsanalyse og omfanget av den er etter krav fra Klæbu kommune. Videre, ble det informert om planprosedyrene. I mail av til Bjørn Lukkedal ble det opplyst om at det ikke foreligger fasadetegninger. Lukkedal fikk tilsendt de foreløpige illustrasjoner av bebyggelse som foreligger og som ble benyttet av kunden ved varsling av planoppstart blant de nærmeste naboene. 1. Regulerte friområder under høyspent er fjernet i den seinere tid. 2. Det skal følge en uteromsanalyse etter krav fra Klæbu kommune. 4

63 Naboene som ligger nærmest dette området, kjøpte tomtene med den forutsetning om at dette området var et friområde. Området er en naturperle Ensartet utbygging av området, som gir et harmonisk boligområde. Mener de framlagte skissene avviker veldig i forhold til eksisterende bebyggelse; 3 etg. blokk med takterrasse. Utbygging av parsellen vil sannsynligvis føre til mangelfull plass for lagring av snø. Påpeker at barn leker i området og haugen er ofte benyttet som orienteringspost av Klæbu idrettslag og skolene på Sørborgen. Barnehagen bruker også området som turområde. Mange som har bodd i området og ved utskifting av beboere hvor yngre med barn flytter inn er det derfor viktig at dette området opprettholdes som nærnaturområde. Skjønner grunneieres ønsker om å tjene penger på å selge hus/tomter. Mener at Haugamyra er nok utbygd. Mener at dette området er like viktig for alle innenfor Haugamyra boligområde. I mail den ble det opplyst om festetomter og i tillegg betaling for ideell bruksrett til fellesarealer Leif Lihaug Innleder med at det ikke er mottatt brev med varsel om planoppstart. Opplyser med at uttalelser fra naboene i brev datert støttes ANNET Advokatfirmaet Nidaros DA Flere innspill fra grunneiere har opplyst at festekontrakter for boligeiendommene har også omfattet festeavgift for ideell bruksrett for friarealer. Dette var tilfelle da festekontraktene ble opprettet i begynnelsen av årene. Etter hvert har flere festere innløst festetomtene og avgifter for fellesarealer opphørte ved salg/kjøp av boligtomtene. Denne skal dokumentere uteområder og regulerte friområder/lekeplasser. 3. I området er det regulert store tomter brede veger for ivaretakelse av muligheter for snøopplag. 4. Ved befaring i området sommer 2015 var det ingen tydelige tegn i terrenget i form av slitasje av bunnvegetasjon, stier/tråkk eller andre elementer som skulle tilsi at området er mye i bruk. 5. Økonomiske vurderinger er ikke relevant i forhold til arealforvaltning. 6. Advokatfirmaet Nidaros har kommentert innspillet ang, betaling av festeavgifter og for bruk av fellesarealer se under Annet 1. Både på tlf. Og i mail av ble Lihaug gjort oppmerksom på at dersom han ønsket utvidet frist for å komme med innspill, var det greit. Festeavgift for boligtomter og ideell bruk av friarealer er i opphørt i området den omsøkte parsellen. 5

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98 Alternativ 2 - reguleringsskisse Grønnstruktur - friområde

99 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 - endring av reguleringsbestemmelse Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven følgende mindre endring av reguleringsbestemmelsene for Furuhaugen, 3.10, nest siste setning: «Ingen skråninger skal være brattere enn 1:1,5 i områder der driften er avsluttet, etter endt uttak og/eller deponi.» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad fra Søbstad AS, med profiler, mottatt Reguleringskart, vedtatt Reguleringsbestemmelser, vedtatt Uttalelser Saksopplysninger Detaljregulering for Furuhaugen ble vedtatt av kommunestyret Søbstad AS har søkt om endring av bestemmelsenes 3.10, slik at kravet til skråningsvinkler for deponi endres fra 1:2 til 1:1,5 (fra 50 % til ca. 67 %). Søknaden er begrunnet med at dette er nærmere slik situasjonen er fra naturens side. Følgende forslag til endring av bestemmelsenes 3.10, nest siste setning, ble sendt på høring : «Ingen skråninger skal være brattere enn 1:1,5 i områder der driften er avsluttet, etter endt uttak og/eller deponi.» Ved høringen kom det inn uttalelser fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Direktoratet for mineralforvaltning, jf. vedlegg 4. Det foreligger ingen merknader til forslaget. Vurdering Saken kan behandles som mindre reguleringsendring etter plan- og bygningsloven Rådmannen anbefaler at nevnte forslag til endring av reguleringsbestemmelsenes 3.10 vedtas. Endringen er basert på at det benyttes masser til oppfylling som er stabile nok for en slik skråningsvinkel, at det ikke er til hinder for istandsetting og tilplanting, og at skråninger og vegetasjon kan opprettholdes permanent.

100 Graving Planering Sprenging Betongarbeid Vann og avløp Sand Pukk Gartnerarbeid Klæbu kommune v/geir Magne Sund Postboks 200 Søbstad AS v/per Arne Enge 7541 Klæbu Sandmovegen Tiller Reguleringsplan 1662 K Furuhaugen grustak Søknad om endring av reguleringsbestemmelser Planbestemmelsene for plan 1662 K sier i 3.10: 3.10 Landskapsforming Skråning mot fylkesvei 925 og skråning i sydvest bevares lengt mulig. Vegetasjonen bevares og skjøttes. Det skal i driftsperioden stå igjen en voll mot uttaksområdet med minimum høyde på 3 meter for å skjerme mot støy, støv og innsyn. Skråninger i avsluttet område, som ikke berører neste uttaksområde, skal planeres og tilsåes senest innen 2 år etter avsluttet grustak. Stedegne masser tilbakeføres området og det beplantes med stedegne treslag. Ingen skråninger skal være brattere enn 1:2 i områder der grusen er ferdig uttatt. Bruddkantene må avrundes så de går naturlig inn i landskapet. Det står her at ingen skråninger skal være brattere enn 1:2 (50% helning) i områder der grusen er ferdig uttatt. Det er noe uklart om det her menes kantene innvendig i grustaket, eller om dette også omfatter skråningene som blir fylt opp som permanente skråninger. Søbstad ønsker uansett å for inn i reguleringsbestemmelsene at skråninger som fylles opp kan være brattere enn 1:2. Vedlagt følger en del snitt av eksisterende terreng som viser at området opprinnelig har en varierende helning på mellom 60% og 80%. Søbstad ønsker at det blir skrevet inn i bestemmelsene at skråningene kan bygges med helning 1:1,5 (75% helning). Dette mener Søbstad da er nærmere slik situasjonen fra naturens side er. Søbstad foreslår at følgende setning tas inn under 3.10: «Skråningene der det skal fylles opp etter ferdig uttak kan ikke være brattere enn 1:1,5.» Med vennlig hilsen Per Arne Enge Anleggsingeniør Dag Søbstad Daglig leder Sandmovegen 22 Telefon: faktura@sobstad.no 7093 Tiller E mail: firmapost@sobstad.no Kontonummer: Foretaksreg. NO Hjemmeside:

101

102

103

104

105

106 Y Y Y Y Y Y X X X X X X TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5, nr 1) Kombinert bebyggelse og anleggsformål - masseuttak/deponi Samferdselsanlegg (Pbl 12-5, nr 2) Veg Grønnstruktur (Pbl 12-5, nr 3) Turveg Vegetasjonsskjerm Lanbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (Pbl 12-5, nr 5) LNFR-areal for nødvendige tiltak for LNFR Hensynssone (Pbl 12-6) Sikringsone - Frisikt X Linje- og punktsymbol Planens begrensning Bestemmelsegrense Formålsgrense Frisiktslinje Sikringsonegrense Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: N FKB 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 1 Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Klæbu kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN X m m Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Søbstad AS Kartprodusent: Selberg arkitekter AS SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Selberg arkitekter AS / Klæbu kommune K GSU