SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: K55 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/877-21

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: K55 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum (sone1102), fase 2 - søknad om dispensasjon fra gjeldende planer Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 dispensasjon fra gjeldende planer for gjennomføring av sikringstiltak i Klæbu sentrum i henhold til sikringsplan datert og oversiktskart med avgrensning av trinn for gjennomføring. Vedtaket gjelder trinn 2 innenfor fase 2, og omfatter dispensasjon fra arealformål i følgende planer: Kommuneplanens arealdel, vedtatt Reguleringsplan for Skarpsnovegen, vedtatt Reguleringsplan for Hesttrøv. 13, Daltun 21/46 og Dalheim 21/54, vedtatt Reguleringsplan for prestegården, kirka/kirkegården, vedtatt Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, vedtatt Formannskapet vurderer fordelene med å gi dispensasjon som klart større enn ulempene, og begrunner vedtaket med følgende: Tiltakene er samfunnsmessig viktig, og omfatter sikring mot kvikkleireskred, utbedring av fylkesveg, bedre trafikksikring og utbygging av vann- og avløpsanlegg. Området tilbakeføres i hovedsak til samme formål som før. Tiltakene er grundig utredet i en tiltaksplan for sikringsarbeidet, ved omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger, og ved detaljert prosjektering av anleggene. Vilkår: Utover vilkår og forutsetninger som framgår av tiltaksplanen for sikringsarbeidet forutsettes at matjord som berøres i størst mulig grad tas vare på og tilbakeføres etter at sikringstiltakene er gjennomført. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart med inndeling, trinn 1-3, kart dat Plan- og profiltegning, Haugdalen, dat Planforslag, Flåttådalen til kryss Prestegårdsvegen/fv. 921, dat Uttalelser Saksopplysninger Bakgrunn

2 Norges vassdrags- og energidirektorat og Klæbu kommune skal gjennomføre sikring av kvikkleiresonen i den sørlige del av sentrumsområdet i Klæbu. Prosjektet medfører også heving av fv. 885 på en strekning i Haugdalen, og utbygging av nye vann- og avløpsanlegg. Klæbu kommune er tiltakshaver. Gjennomføring av arbeidet forutsetter dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner, i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19. Det tas sikte på å starte selve anleggsarbeidet så snart det foreligger nødvendige tillatelser, antagelig rundt Nærmere informasjon om prosjektet Det er tidligere foretatt mindre nedplanering og oppfylling i den nordlige delen av sentrum, samt steinsetting av en strekning på ca. 250 m i Håggåbekkdalen. Denne steinsettingen ble betegnet som fase 1. Det arbeidet som skal utføres nå, betegnes som fase 2 og består av 3 trinn. Trinninndeling er vist på kart i vedlegg 1. Det presiseres at det i denne omgang ønskes avklart dispensasjon for trinn 2. Trinn 1 er et noe mindre omfattende og komplisert arbeid som NVE prioriterer å få i gang snarest mulig. Pr forventes dispensasjon og tillatelse til tiltak behandlet administrativt i løpet av få dager. Trinn 1 omfatter først og fremst fylling langs Håggåbekken øst og vest for fv Arbeidet i dette området skal utføres av NVE, og vil ha førsteprioritet. Det vil bl.a. bli kjørt inn ca m 3 stein. Eksisterende adkomstveg til eiendommene øst for fylkesvegen, bl.a. Sveanv. 68, vil bli lagt om. NVE har funnet det hensiktsmessig, allerede som en del av trinn 1, å bygge en midlertidig anleggsveg langs Håggåbekken nordover til vegen til Borgen. Trinn 2 vil omfatte støttefyllinger og utslaking av østskråningen i Haugdalen, nord for Håggåbekken. Det skal samtidig bygges nye vann- og avløpsanlegg i Haugdalen, og foretas en heving av fylkesvegen. Hevingen av vegen vil skje på en ca. 500 m lang strekning sørover fra krysset med Østbyvegen. Nord for Haugdalen skal ledningsanleggene videreføres i Flåttådalen og opp mot krysset fv. 921/Prestegårdsvegen, kombinert med en begrenset masseutskifting og fylling. Ved legging av nye ledninger i Haugdalen forutsettes det bygd en anleggsveg over ledningene. Denne vil strekke seg fra Østbyvegen og fram til avkjørsel til Eidstuvegen/Husby. Arbeidet skal fordeles på to anbud. Det ene vil omfatte arbeidene i Haugdalen og opp til avkjørselen til Eidstuvegen og Husby, langs fv Det andre vil omfatte strekningen i Flåttådalen og opp til krysset Prestegårdsvegen/fv Tiltakene i prosjektet er begrunnet med sikkerhetshensyn, og bidrar bl.a. til å sikre alle berørte eiendommer på en bedre måte. Fylkesvegen vil bli oppgradert på en ca. 500 m lang strekning. De nye vann- og avløpsanleggene vil også medføre en oppgradering tilpasset framtidige behov, og er prioritert i kommunens handlingsprogram for Den nevnte «anleggsvegen» vil gi tilgang til ledningsnettet, men har også som formål å sikre gående og

3 syklende på en bedre måte. Det er usikkert om, og eventuelt når, det vil skje en utbygging av permanent gang- og sykkelveg i denne traseen. Vann- og avløpsanleggene i Haugdalen er i hovedsak plassert langs østsiden av fylkesvegen. Dette har delvis sammenheng med grunnforholdene. Ved etablering av anleggsvegen som gang- og sykkelveg medfører dette kryssing ved Østbyvegen. Dette vil være naturlig med tanke på eventuell senere framføring til Ståggåvegen, der bebyggelsen for det meste ligger på østsiden. Fv. 885 planlegges stengt i inntil ½ år på strekningen sør for Østbyvegen. Dette vil mest sannsynlig skje fra ca Trinn 3 vil omfatte videre oppfylling i Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået. Dette trinnet vil bli avklart senere, gjennom en ny dispensasjonssak og søknad om tiltak. Her skal også nevnes at det i en tidligere fase av planleggingen var forutsatt at et areal mellom Zakarias Brekkes veg og fv. 885 skulle fylles opp. Det var også forutsatt en nedplanering på Klæbu prestegård, like øst for kirkegården. Pga endrede retningslinjer, med noe lavere krav til sikkerheten som skal oppnås, er disse tiltakene ikke lenger nødvendig. Planer, utredninger og konsekvenser NVE har utarbeidet tiltaksplan for sikringsarbeidet i Håggåbekkdalen og Haugdalen. Her framgår bl.a. omfattende beskrivelser av disse arbeidene, med profiler og annet tegningsmateriale, samt beskrivelse av naturforhold, avbøtende tiltak m.m. Tiltaksplanen med tilhørende vedlegg, datert , kan ses på kommunens hjemmeside, under Planer/Igangsatte prosjekter/sikringstiltak mot kvikkeleireskred Som grunnlag for tiltaksplanen er det gjennomført omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger. Fylkesmannen har foretatt vurderinger av sikringsplanen i brev av , med spesiell fokus på biologiske verdier og miljøkonsekvenser, og vurdering etter naturmangfoldloven Miljøkonsekvensene anses tilstrekkelig avklart, og Fylkesmannen mener at det ikke foreligger behov for ytterligere biologiske undersøkelser/ konsekvensutredninger. Fylkesmannen har gitt anbefalinger og satt enkelte vilkår, spesielt for Håggåbekken, jf. senere gjennomgang av uttalelser. For anleggsarbeidene i Haugdalen og Flåttådalen er det snart ferdig utarbeidet tekniske planer for veg-, vann- og avløpsanleggene, og for støttefyllinger og nedplanering. Planen vist i vedlegg 3 er en foreløpig utgave som bl.a. viser bekkeløp langs fv. 921, fra krysset med Prestegårdsvegen til området ved Selli Rehabiliteringssenter. Et slikt bekkeløp er imidlertid ikke aktuelt og tas ikke med i den endelige planen. Prosjektet vil i hovedsak medføre at areal blir tilbakeført til tidligere bruk. I tilknytning til trinn 1 vil omlegging av avkjørselen ved Håggåbekken imidlertid medføre at 0,4-0,5 dekar dyrka mark omdisponeres. Den aktuelle anleggsvegen innebærer at ytterligere 1,1-1,2 dekar dyrka mark omdisponeres.

4 Representanter for Sør-Trøndelag fylkeskommune og Klæbu kommune har foretatt befaring i området med tanke på eventuelle kulturminner. Avklaring for trinn 1 og 2 foreligger i uttalelse, jf. senere gjennomgang. Eiendommer som blir berørt Tiltakene vil utenom kommunal eiendom og vegareal i tilknytning til fylkesvegen først og fremst berøre eiendommene gnr 21/1, 21/307, 23/1 og 26/1. Avkjørselen til gnr 23/3 og del av 23/1 øst for fylkesvegen, vil bli lagt om. For trinn 1 er det inngått avtaler med de to aktuelle private grunneierne. For trinn 2 er det først og fremst Opplysningsvesenet fonds eiendommer som berøres. Her er innholdet i avtalen avklart, men den er ikke signert ennå (pr ). Ut fra de tegninger som foreløpig foreligger for vann- og avløpsanleggene, kan det sørvestlige hjørnet av eiendommen gnr 21/1/61, bli berørt. Arbeidet med disse anleggene vil også komme nært eiendommen gnr 21/54. Hvis det viser seg at eiendommene blir direkte berørt, vil kommunen ta nærmere kontakt. Det er ikke noe som tyder på at de øvrige boligeiendommene langs vestsiden av fv. 885 vil bli direkte berørt. Gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner Arealene som berøres av tiltakene er i kommuneplanens arealdel, vedtatt , i hovedsak vist som landbruks-, natur- og friluftsområder. Et areal sør for Zakarias Brekkes v er avsatt til boligformål. Gjennomføring forutsetter dispensasjon fra formålet i kommuneplanen. Det er i hovedsak tale om midlertidig dispensasjon. Arealene skal føres tilbake til opprinnelig formål, når prosjektet er gjennomført. Unntaket er der det foretas utvidelse av vegareal. Tiltakene berører også mindre areal som inngår i gjeldende reguleringsplaner, og kan medføre behov for midlertidig dispensasjon fra arealformålet: Reguleringsplan for Skarpsnovegen, vedtatt Dette gjelder vann- og avløpsanlegg vest for Zak. Brekkes v. 25 og en mindre nedplanering av skråninger langs vestsiden av Hallset-platået. Reguleringsplan for Hesttrøv. 13, Daltun 21/46 og Dalheim 21/54, vedtatt Vann- og avløpsanlegg vil muligens berøre areal regulert til boligformål i nordkant av planen. Reguleringsplan for prestegården, kirka/kirkegården, vedtatt Vann- og avløpsanlegg vil berøre areal regulert til jordbruk. Reguleringsplan for Prestegårdskrysset, vedtatt Vann- og avløpsanlegg vil ligge i kanten av areal regulert til vegformål/busslomme. Gjennomgang av uttalelser Det foreligger to uttalelser til søknaden om dispensasjon: Statens vegvesen, brev av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av , som også inneholder uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen

5 Uttalelsen inneholder ikke konkrete merknader til løsningen, men det pekes på at det må gjøres en egen avtale med vegvesenet for vegtiltakene som berører fylkesvegen. Videre at det må søkes om eventuell endret bruk av avkjørsler. Kommentar Utbyggingsavtale mellom Statens vegvesen og kommunen nærmer seg avklaring. Endringer av avkjørsler vil bli omsøkt i forbindelse med at det blir søkt om tiltak. Dette blir ivaretatt av Rambøll, som ansvarlig søker. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen påpeker at tiltakene er uheldig for ravinedalen, men aksepterer at de må gjøres ut fra sikkerhetshensyn. Fylkesmannen viser til sine innspill og vurderinger i brev av , og forutsetter at tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Her var det bl.a. lagt vekt på følgende: Kommunen må rydde opp i eventuelle punktutslipp av kloakk. Bekken må følge opprinnelig løp i størst mulig grad. Planter og vekstmasser som tilbakeføres må ikke inneholde fremmede arter. Tiltaket bør gjennomføre i juli-september. Motorferdsel må begrenses. Det må gjennomføres avbøtende tiltak mot forurensning. Det bør gjøres etterundersøkelser et år etter at tiltaket er gjennomført. Fylkesmannen minner om at det i behandlingen av søknaden bør gjøres en vurdering av om tiltaket kan ha betydning for samfunnssikkerheten i området, og om det er spesielle forhold som må hensyntas i gjennomføringen. De gjør bl.a. oppmerksom på en høyspentlinje. Fylkeskommunen har ut fra sitt ansvar for kulturminner ikke merknader til trinn 1 og 2. Når det gjelder trinn 3, vil de vurdere behovet for undersøkelser når det er mer avklart hvor mye av Hallsetplatået som blir berørt av nedplanering og eventuelle andre inngrep. Kommentar Merknadene er gjennomgått sammen med NVE. De miljømessige hensyn som er påpekt, er ivaretatt så langt det er mulig i NVE s tiltaksplan. Gjennomføring kun i perioden juli-september er imidlertid vanskelig. Det er også et poeng at tiltaket bør gjennomføres så raskt som mulig. Når det gjelder kloakkutslipp, vil tilknytninger til kommunalt anlegg bli videreført. Eier av eiendommen Sveanv. 68 må påregne pålegg om tilknytning. Utover dette er det ikke spredte utslipp i prosjektområdet. Når det gjelder etterundersøkelser av bekken, har kommunen et fast prøvepunkt i området, der det tas prøver med jevne mellomrom. Fylkesmannens anmodning om etterundersøkelser vil bli etterkommet. Av andre samfunnssikkerhetshensyn som Fylkesmannen sikter til, skal nevnes at aktuell kraftlinje vil bli lagt om/kablet i samarbeid med TrønderEnergi Nett. Videre at området i en periode på ca. ½ år vil bli stengt for biltrafikk, men at det vil bli lagt til rette for at eventuell gang- og sykkeltrafikk kan passere på en trygg måte. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen er klarlagt ved behandlingen av «kommunevedtak» og avtale med NVE Samlet vurdering, konklusjon

6 Tiltakene er gjort kjent for kommunestyret ved behandling av nevnte «kommunevedtak» og avtale. Det er ikke foretatt vesentlige endringer av planene etter dette. Rådmannen anbefaler at det blir vedtatt dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og berørte reguleringsplaner, med sikte på gjennomføring av sikringstiltak i området. Vedtaket vil gjelde den del av sikringsarbeidet ved Klæbu sentrum som er betegnet som trinn 2 innenfor fase 2. Begrunnelsen for å gi dispensasjon er først og fremst knyttet til at området skal sikres mot kvikkleireskred, og at det i hovedsak tilbakeføres til samme formål som før. Det er også et moment at tiltakene er grundig utredet i en sikringsplan, ved omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger, og ved detaljert prosjektering av anleggene. Tiltaket vil ikke føre til at hensynet til kommunale planer blir vesentlig tilsidesatt. Etter en samlet vurdering er fordelene med å utføre tiltaket klart større enn de ulempene dette vil medføre. Utover de vilkår og forutsetninger som framgår av tiltaksplanen vil rådmannen anbefale at det i vedtaket tas inn et vilkår om at matjord som blir berørt, i størst mulig grad tas vare på og tilbakeføres etter at sikringstiltakene er gjennomført.

7

8 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax DATO: Kvikkleiresone 1102 Klæbu Plan-og profiltegning Fylkesveg m/anleggsveg(framtidig GSV) Profil TEGN: SFN KONTR: TGE Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status SAMF C TGE Filnavn T_GEOM_veg.dwg A:1:1000 / A3:1:2000

9 TEGNFORKLARING PLANLAGT ANLEGG: Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning Vannkum AF-/spillvannskum Overvannskum EKSISTERENDE ANLEGG: Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning AF-ledning Eks. ledninger som skal fases ut Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase PLANFORSLAG Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen TRONDHEIM - Tel Fax KLÆBU KOMMUNE VAV HAUGDALEN FORELØPIG PARSELL FRA HAUGDALEN VESTOVER AREAL FOR OMLEGGING AV LEDNINGER/ BEKK DATO: TEGN: JMT KONTR: MJN Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status K V MJN Filnavn TRASE VEST FOR HAUGDALEN.dw A1= 1:2000

10 Statens vegvesen Klæbu kommune Postboks KLÆBU Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Marthe Fjellheim / / / Uttalelse - Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum - Dispensasjon fra gjeldene planer Vi viser til oversendt sak for uttalelse, mottatt For de vegtiltakene som berører fylkesvegen, skal det gjøres egen avtale med vegvesenet. Dette innebærer bl.a. at detaljplan for veg- og trafikkanlegg skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging av anleggene starter. Avtalen vil også regulere det videre arbeid på fylkesvegens grunn. Hvis det er andre enn kommunen som skal være byggherre på tiltakene langs fylkesvegen, vil det også bli krevd at avtalen sikres økonomisk med bankgaranti. Videre minner vi om at det må søkes om eventuell endret bruk av avkjørsler i forbindelse med byggingen og at dette skal godkjennes av Statens vegvesen før arbeidet settes i gang. Statens vegvesen har ingen merknader til dispensasjonene ut over dette. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Erik J. Jølsgard seksjonssjef Marthe Fjellheim Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref / Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan - sikringstiltak i kvikkleireområde - Klæbu sentrum - Klæbu kommune Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Miljøvern Fylkesmannen påpeker at det omsøkte tiltaket innebærer utfylling i en ravinedal med verdi A, svært viktig. Naturtypen ravinedal er rødlistet og vurdert som en sårbar naturtype. Fylkesmannen påpeker videre at de tiltakene som skal gjennomføres vil være veldig uheldige for ravinedalen, men har forståelse for at dette er et nødvendig sikringstiltak i kvikkleireområde. Fylkesmannen viser til våre innspill og vurderinger i brev av , og forutsetter at tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Samfunnssikkerhet Det er positivt at det skal gjennomføres sikringstiltak i kvikkleiresonen. Ettersom tiltaket utføres i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sektormyndighet på flom og skred, forutsetter vi at alle deler av prosjektet er klarert med NVE og utføres i henhold til deres retningslinjer og faglige råd. Vi minner samtidig om at det i behandlingen av søknaden bør gjøres en vurdering av om tiltaket kan ha betydning for samfunnsikkerheten i området og om det er spesielle forhold som må hensyntas i gjennomføringen. Vi gjør blant annet oppmerksom på at det innenfor det aktuelle området ligger en høyspentlinje. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og har utover dette ingen merknader til tiltaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som har følgende innspill i saken: Trinn 1 og 2 i forbindelse med det planlagte tiltaket har vi ingen spesielle merknader til da det antas at det vil være lavt potensiale for automatisk fredete kulturminner i ras- og erosjonsskråninger. Det forutsettes at gjenværende rester av jernaldergravfeltet i sentrumsområdet ikke vil bli berørt av tiltaket. Vi minner også om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

12 2 fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Sør-Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka. Når det gjelder tiltakets trinn 3 vil vi gjøre en vurdering av behovet for registreringsundersøkelser når det er mer avklart hvor mye av Hallsetplatået som blir berørt av tiltaket i form av nedplanering og eventuelle andre inngrep. Ut over dette viser vi til Statens vegvesens innspill i brev datert Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Engvik Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER

13 E Dokld WSOTOZQQHA/45443) _ Fylkes nnnnn u vumenng angaende snknngsultak mol kvikkleireskred i-laggabekkenfase I ved men i Sør-Trøndelag vosmoks 4/1u Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (besoppgittved svar) Silje Meslo Lien / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Norges vassdrags og energidirektorat Vestre Rosten TILLER Fylkesmannens vurdering angående sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Håggåbekken fase 2 og Haugdalsbekken - Klæbu kommune Fylkesmannen støtter planen for erosjonssikring av Håggåbekken fase 2 og Haugdalsbekken, forutsatt at nødvendige avbøtende tiltak for å ivareta biologiske verdier gjennomføres. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev fra NVE datert med plan for sikringstiltak mot kvikkleireskred for Håggåbekken fase 2 og Haugdalsbekkeni Klæbu kommune. Fylkesmannen har i brev av uttalt seg til sikringstiltak i fase 1 for Håggåbekken.DenaktuellekvikkleiresonenHallsetharfaregrad <<middels>>,konsekvensklasse <<meget alvorlig>>,og har risikoklasse 4. Innenfor sonen Iigger Hallsetheimen, Sletten skole, gårder, bolighus, idrettshall og fylkesveg. Hensikten med sikringstiltaket er å sikre bebyggelsen innenfor området mot kvikkleireskred. Den vesentlige virkningen av tiltakene er at stabilitet i sonen blir akseptabel,og videreat den pågåendeerosjonenstanses,slikat sannsynligheten for skred med fare for tap av liv og verdier reduseres. Fylkesmannens vurderinger Sikringen av Håggåbekken og Haugdalsbekken innebærer omfattende fysiske inngrep som vil endre bekken og nærmiljøet. Miljøtilstanden til bekken i dag er beskrevet til å være moderat og har dermed potensiale for bedring ved slike tiltak ved at punktutslipp tas inn på kommunalt nett, og at kantvegetasjonen styrkes i etterkant. Miljøkonsekvensene ved en sikringav Håggåbekkenanseså væretilstrekkelig avklart, og Fylkesmannen mener at det ikke foreligger behov for ytterligere biologiske undersøkelser/ konsekvensutredninger. I så måte kan tiltaket gjennomføres uten at fylkesmannen vil kreve konsesjonsbehandling i henhold til vannressursloven og ser det nødvendig å gi egen tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Dette forutsatt at de avbøtende tiltakene beskrevet i planen gjennomføres. Fylkesmannen kan ikke se at tiltaket i seg selv vil medføre utslipp som på sikt kan forverre forurensningssituasjonen i Håggåbekken og Haugdalsbekken, eller i vassdraget nedstrøms. Tiltak av denne typen behøver derfor ingen formell tillatelse i henhold til forurensningsloven, jfr. lovens 8. Klæbu kommune skal parallelt med sikringstiltaket anlegge nye ledninger for kloakk, overvann etc. langs Haugdalsbekken, og det forutsettes at det samtidig E-oost: fmstoostmottak@fvlkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

14 2 ryddes opp i eventuelle spredte avløpsløsningeri Haugdalsbekken og Håggåbekken. Fylkesmannen forutsetter at planen også avklares i henhold til annet gjeldende lovverk. Bekkene er sidevassdrag til Nidelva. Nidelva blir stadig mer påvirket av menneskelig aktivitet og dette fører til at sidevassdragene får høyere verdi som gyteområder for aure. Laks- og innlandsfiskeloven ( ) skal sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt at andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven, og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Hensynet til fiskeinteressene og ivaretakelse av fisk- og ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområde skal innpasses i planer etter plan og bygningsloven i kommune og fylke ( 7). Fylkesmannen vurderer at det planlagte tiltaket på noe sikt vil kunne føre til forbedret produksjon for laksefisk. Det er positivt at planen skal legge til rette for at fisk kan vandre fritt oppover Håggåbekkenved at eksisterendekulverter under fv. 885 erstattes av en ny og tilpasset kulvert. Det er også positivt at det er planlagt at bekken skal følge sitt opprinnelige løp, med svinger, varierende bredde, små kulper, stryk og eventuelt flatere partier i størst mulig grad. Deler av strekningen skal heves og senkes, vi anbefaler at kontinuiteten i vannstrengen i den forbindelse opprettholdes eller forbedres slik at tiltaket ikke blir et nytt vandringshinder. Det vises i planentil at om dammenei Håggåbekkener dype nok vil de fungere som oppvekstområde og overvintringsområde for fisk. Dersom det er mulig med hensyn til sikkerheten foreslår fylkesmannen at dammene utarbeides slik at de blir egnet til det formålet. Foreliggende planer tilsier at stedlige vekstmasser og vegetasjon skal legges til side og tilbakeføres. Vi støtter planene om begrensing av skade på, og reetablering av kantvegetasjonen. Planter eller vekstmasser som tilbakeføres må imidlertid ikke inneholde fremmede arter. Det er planlagt å legge Haugadalsbekken i rør. Fylkesmannen meneri utgangspunktet det er uheldig å legge nye strekninger av bekken i rør, men dersom dette er eneste løsning med tanke på sikkerhet har vi ingen innvendinger. Tiltak i elva bør gjøres i perioden juli-september. Dette for å unngå forstyrrelse i gytetiden, og at rogn nedstrøms tiltaket ikke forringes ved at partikler tetter gytesubstratet i elva. Fylkesmannen tilrår at motorferdsel i vassdraget begrenses til det absolutt nødvendige. Det bør legges en plan for effektivisering av nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltaket. Når det gjelder avbøtende tiltak mot forurensing, så bør entreprenøren presentere et sikkert opplegg for fylling av drivstoff, og for verkstedplasser. Presentasjon av et sikkert opplegg for håndtering av drivstoff og drift av verksted bør derfor omfatte en vurdering av fast dekke og bruk av oljeutskiller, eller alternative metoder med tilsvarende sikkerhetsnivå. Vi minner om at alle som skal jobbe ved anlegget må informeres om at akutt forurensing umiddelbart skal meldes til 110-sentralen.

15 3 Det er gjort undersøkelserav Håggåbekkeni forbindelse med implementeringen av vanndirektivet. Fylkesmannen mener at det også bør gjøres undersøkelser et 0.. O O... ar etter at tiltakene er gjennomført for a se pa virkningen av tiltakene. Naturmangfoldloven(nml) har som formål å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Prinsippene i nml 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget Saken er godt opplyst gjennom plan fra NVE og geotekniske rapporter fra Rambøll. Samfunnssikkerheten er avgjørende i denne saken, og tiltak må gjennomføres for å øke stabiliteten i området og redusere faren for ras med påfølgende fare for liv og verdier. 9 Føre-var-prinsippet Fylkesmannen vurderer tiltaket til å være nødvendig av hensyn til samfunnssikkerheten. Likevel skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Fylkesmannen mener dette er ivaretatt i plan, gjennom en bevisst holdning i forhold til bekkeløpets verdi og vegetasjonens betydning. Økosystemet skal tilbakeføres i så stor grad som mulig, gjennom bruk av stedegne masser og plantevekster til reetablering av terreng og kantvegetasjon. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er viktig å både planlegge og tilrettelegge for framtidig bruk av vannressursene ved gjennomføring av slike tiltak. I dette tilfellet må man ikke se saken kun ut fra dagens tilstand med hensyn på for eksempel fisk, men vurdere helheten når ogsåandre sektorer gjør sine tiltak. Det er dermed viktig å tilrettelegge for vandringsmulighet for fisk i planområdet. Når tiltaket er ferdig bør også kantvegetasjonssonen styrkes langs hele bekken, og det bør jobbes for å redusere evt. avløpsproblematikk til bekken. Dette gjør at den samlede belastningen til bekken reduseres. Tiltaket vil ha stor negativ innvirkning på dyre- og fugleliv i anleggsperioden, men Fylkesmannen antar at dette gradvis vil bedres når området reetableres. 11 Kostnadene av miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver skal dekke kostnadeneved å hindre eller begrenseskade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Dette inngår i planforslaget. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrenseskade på naturmangfoldetskal det tas utgangspunkt l driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultater. Dette er etter Fylkesmannens vurdering godt ivaretatt i plan for sikringstiltaket.

16 4 Konklusjon Fylkesmannen ser behovet for at nødvendig sikring prioriteres og gjennomføres etter vurdering av risiko og behov for samfunnssikring. Innen rammen av dette bør de nødvendige inngrepene innrettes slik at sluttresultatet fremmer god økologisk tilstand i vassdraget, og ivaretar vassdraget som viktig levested for sjøaure og andre arter. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener NVE har en god plan i forhold til avbøtende tiltak og en tilbakeføring av terrenget mot dagens tilstand. En oppsummering av Fylkesmannens vurdering tilsier at o Kommunen må rydde opp i eventuelle punktutslipp av kloakk i forbindelse med etablering av nye ledninger for kloakk og overvann etc. o Bekken skal følge sitt opprinnelige løp i størst mulig grad og ingen av tiltakene skal føre til nye vandringshinder. o Det skal så langt det er mulig legges til rette for at dammene i Håggåbekken skal kunne fungere som overvintringsplass og oppvekstplass for fisk. o Prosjektettar sikte på å styrke kantvegetas'oneni hele tiltaksområde, planter og vekstmasser som tilbakeføres ma ikke inneholde fremmede arter. o Tiltaket bør gjennomføres i juli- september. o Motorferdsel i vassdragene må begrenses og det må gjennomføres avbøtende tiltak mot forurensning. o Det bør gjøres etterundersøkelser, et år etter at tiltaket er gjennomført. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Silje Meslo Lien miljøverndirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Klæbu kommune Postboks KLÆBU

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/657-9 Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr 38/2 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for Forset steinbrudd ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende endres på plankartet: Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Driftsveg/turveg endres til formål grønnstruktur turveg/driftsveg. Atkomstveg inn til steinbruddet opprettholdes som anleggsveg. 3. Før forslaget legges ut, må følgende innarbeides i reguleringsbestemmelsene: Fellesbestemmelser suppleres med ny bestemmelse «Driftsplan»: Uttakets utstrekning i areal bestemmes av formålsgrensene i reguleringsplankartet. Detaljert plan for uttaket reguleres av driftsplanen som til enhver tid skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Fellesbestemmelse 2-3 suppleres med: Uttak, istandsetting og bevaring av vegetasjon innenfor område skal til enhver tid skje slik at uttaksområdet blir minst mulig synlig fra omgivelsene. 2-4 «Driftsveier» strykes. Driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Det presiseres i 4-1 at drift ikke skal forekomme innenfor grønnstrukturen. I tillegg suppleres bestemmelsen med: Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til skjerming blir ivaretatt. Under bestemmelse for turveg/driftsveg presiseres følgende: Krysningsområdet mellom turveg/driftsveg og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turveg/driftsveg skal gi et mest mulig grønt preg. Turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel og være tilgjengelig for landbruksdrift. 5-1 Driftsvei/Turvei strykes. Nye rekkefølgekrav tas inn i 8:

18 - Støyvoll mot øst skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført, og før videre uttak nedover. - Istandsetting av området skal avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. - Turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. 4. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret skal følgende være vurdert: - Planforslaget må beskrive hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. - Det må foreligge en plan for revegetering av steinbruddet. 5. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer på plankart og bestemmelser, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart 2. Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, datert april ROS-analyse, datert januar Illustrasjoner og terrengsnitt/profiler (A, B, C) datert Terrengsnitt av voll i sørøst 7. Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran datert Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Saksopplysninger Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid B Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Pro Invenia, på vegne av Forset Grus AS. Hensikten med planarbeidet har vært å utarbeide en detaljert reguleringsplan for Forset Steinbrudd, der det ønskes en utvidelse av eksisterende uttak. Eksisterende steinbrudd er snart tomt for ressurser, og det er behov for utvidelse for at driften skal kunne fortsette. Planavgrensningen viser en mindre overskridelse i forhold til avgrenset område for fremtidig råstoffutvinning i kommunedelplan for Vassfjellet (R1 A, B, C), vedtatt , men er for øvrig i tråd med intensjoner i overordnet plan. Klæbu kommune har i planarbeidet vært opptatt av å redusere de landskapsmessige konsekvensene ved tiltaket, slik at innsyn til steinbruddet fra omgivelsene reduseres. Problematikk rundt støv og støy har vært andre viktige tema. Planforslaget legges fram for formannskapet som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn.

19 Planområdet Planområdet ligger sør for boligbebyggelsen på Tanem i Klæbu kommune. Planområdet ligger videre mellom FV 704 Brøttemsvegen og Vassfjellet. Eksisterende reguleringsplan omfatter et område for råstoffutvinning på 36,8 daa. Planområdet ønskes utvidet slik at område for råstoffutvinning utgjør 88 daa. Totalt areal utgjør 137 daa. I dette inngår 41 daa til buffersone og grønnstruktur. Utvidelsen vil i sin helhet skje innenfor gnr/bnr 38/2. Gjeldende plangrunnlag Planområdet omfattes i dag av reguleringsplan for Øvre Forset, vedtatt (Planid K ). Det ble den innvilget dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 daa i buffersonen sør for dagens uttak. I samme vedtak er 16,2 daa i nordvestlig skråning endret fra uttaksområde til buffersone, for å begrense uttaket. Ny reguleringsplan erstatter gjeldende regulering innenfor den viste planavgrensningen. Planområdet er i all hovedsak avsatt til råstoffutvinning i kommunedelplan for Vassfjellet. Utenfor regulert steinbrudd, er arealene avsatt til LNF og grønnstruktur. Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet og avklart i kommunedelplan for Vassfjellet. Ny konsekvensutredning i forbindelse med detaljplan vurderes ikke som nødvendig. Siden planavgrensningen avviker fra kommunedelplanen, er det likevel nødvendig å belyse virkninger av tiltaket, spesielt i forhold til landskap, innsyn, nærvirkning/fjernvirkning, støv og støy. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Pro Invenia har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen hittil og planforslaget er nærmere beskrevet. Beskrivelsen med vedlegg belyser også konsekvenser av forslaget. Vurdering Hovedtrekk - forholdet til kommunedelplanen Planforslaget er i hovedtrekk i tråd med gjeldende kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt Kommunedelplanen stiller konkrete bestemmelser for Øvre Forset, herunder rekkefølge for uttak og istandsetting samt generell drift innenfor området. Med unntak av driftstid, anses planforslaget i hovedtrekk å være i tråd med generelle bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. Planforslaget avviker imidlertid fra formålsavgrensningen vist i kommunedelplanen. Avviker gjelder utvidet planavgrensning i vest og i sørøst, der forslag til utvinning i sørøst anses som særlig problematisk. Volumberegning for planlagt uttak av masser utgjør 1.6 mill m 3, hvorav ca m 3 ligger utenfor kommunedelplanens avgrensning. I tonn utgjør dette totalt ca. 4,3 mill tonn, hvorav 1 mill tonn ligger utenfor kommunedelplanens avgrensning. Fremtidig trasé for ny fv. 704 er fortsatt ikke avklart, og hensynssone båndlegging for regulering av fylkesvegen videreføres fra kommunedelplanen. Virkninger for landskapet og innsyn

20 Illustrasjoner viser at ny situasjon innebærer at terrenget lengst sørøst for steinbruddet, som i dag fungerer som en god visuell buffer mot anlegget, vil bli en god del lavere enn dagens situasjon. Utvidet planavgrensning medfører såpass store konsekvenser i forhold til innsyn og fjernvirkning at det må gjennomføres tiltak for å dempe landskapsvirkningene. Forslag til ny grønn buffersone med voll anses ikke å være tilstrekkelig for å hindre innsyn. Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst må endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk må derfor rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Dagens terreng må i større grad ivaretas. Det er viktig at forslagsstiller kan dokumentere hvordan anlegget skal istandsettes underveis og i ettertid, og hvordan en grønn buffersone skal kunne etableres og formes for å hindre innsyn fra omgivelsene. Det har i tillegg vært viktig å sikre tilgjengelighet og plassering av turveg nord og øst for uttaket, med gode buffersoner på hver side av denne. Det er generelt ønskelig med et høyt ambisjonsnivå når det gjelder istandsetting og revegetering. Dette vil kompensere noe for det landskapsinngrep de nye pallene i vest vil medføre. Omlegging av turveg/driftsveg og etablering av ny voll vil gi terrenginngrep som i en periode fram til vegetasjonen er vokst opp igjen, vil være eksponert for turgåere. Øvrig regulert grønnstruktur sikrer i utgangspunktet en god buffer mellom steinbrudd og LNF-areal, i tillegg til å sikre buffer mellom steinbrudd og skogsveg/turveg. Avbøtende tiltak De øvre pallene i gammelt brudd er allerede tilsådd og det er positivt at planforslaget legger opp til en tilsåing av nye paller etter hvert som disse er tatt ut. På denne måten vil bruddet bli gradvis revegetert og steinbruddets bakvegg vil på sikt skille seg mindre ut fra det øvrige terrenget. Støy og støv Uttak av mineraler forutsetter økt belastning av støv og støy, som er en kjent problemstilling ved anlegget. Det er gjort forsøk på avbøtende tiltak som vasking av fylkesvegen, vanning av masser og etablering av støyvoller. Planforslaget forutsetter ikke en økning av driftsaktivitet, og utfordringer med støv og støy vil i utgangspunktet være den samme som i dag. Det er planlagt en støyvoll mot øst i steinbruddet, som vil medføre at boliger vil ligge utenfor gul støysone. Det er stilt krav i bestemmelsene om at det vil bli gjennomført vanning ved behov av massene i steinbruddet. Planforslaget legger til rette for en videreføring av dagens voll sørøst for steinbruddet. Med foreslått endring av voll mot øst anses løsningen som akseptabel med tanke på støy. Turveg/driftsveg Turveg/driftsveg øst for uttaket er del av et mye brukt turvegnett i Vassfjellet. Etablering av grønn buffersone krever noe omlegging av denne. Det reviderte planforslaget viser nå en situasjon som i større grad sikrer turvegen. Å regulere vegen inn under formål grønnstruktur turveg/driftsveg vil bidra til å sikre denne viktige forbindelsen ytterligere, og det foreslås at kart og bestemmelser endres med tanke på dette.

21 Det ønskes en presisering i bestemmelsene om at turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel. Før 2. gangs behandling, må beskrivelse av utforming og tilrettelegging i krysningspunktet mellom atkomsten til steinbruddet og turvegen/driftsvegen beskrives ytterligere. Driftstid Forslag til reguleringsbestemmelser viser en driftstid som avviker fra generelle bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Vassfjellet. Begrensninger i driftstider er et viktig tiltak for å bidra til å redusere støyplagene for nærmiljøet. Rådmannen er derfor skeptisk til å utfordre driftstider som er forankret i kommunedelplanen, og som går ut over forutsetninger i tidligere støyutredning (Vassfjellet støyutredning, Rambøll datert ). Det vises til tidligere vedtatt driftstid på hverdager fram til kl og fram til kl på lørdager. Rådmannen anbefaler at driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen kjente.

22 )RUVHW YUH 6WHLQEUXGG 'HWDOMUHJXOHULQJ 3ODQNDUW.DUWJUXQQODJ 8706 (NYLGLVWDQVH P $ $5/

23 Klæbu kommune Reguleringsbestemmelser for plan , Forset Øvre steinbrudd 1 Avgrensning og reguleringsformål Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Planen er fremmet etter 3-7, overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet. Reguleringsbestemmelsene er datert: Vedtatt i formannskapet: xx.xx.xxxx Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xxxx Reguleringsgrensen følger av plankartet, og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Råstoffutvinning Grønnstruktur (PBL 12-5 nr. 3) - Grønnstruktur Samferdsel og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr.2) - Anleggsvei/Turvei Hensynsoner (PBL 12-6) - S190 Andre sikringssoner - H710 Båndlegging for regulering etter PBL 2 Fellesbestemmelser 2-1 Sikring Under driftsperioden skal de deler av området som kan utgjøre fare for mennesker, vilt eller husdyr holdes forsvarlig sikret. Med sikring menes i all hovedsak gjerder. 2-2 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid oppdages fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og Fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminneloven 8.

24 2-3 Tilbakeføring og istandsetting Terrenget i uttaksområdet skal avsluttes og sikres. Paller blir istandsatt, påført toppmasser og tilsådd med stedegen vegetasjon. Tilbakeføring skal skje etter driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. 2-4 Driftsveier Innenfor planområdet kan det etableres midlertidige anleggsveier som er nødvendige for driften. 2-5 Forholdet til Mineralloven Uttaket skal til enhver tid være i samsvar med driftsplan og konsesjon godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. 3 Bebyggelse og anlegg 3-1 Råstoffutvinning (R1) I området avsatt til råstoffutvinning kan det foretas uttak, knusing, sikting, vasking, transport og lagring av steinmasser. Driften skal deles inn i etapper. I tillegg til uttak av stein kan området benyttes til annen beslektet industri basert på masser, herunder mottak av stein, asfalt og betong til knusing og bearbeiding. 3-2 Driftstid Det er tillatt med aktivitet i steinbruddet mandag fredag kl og lørdag Drift på knuse/sorteringsverk tillates mandag fredag Sprengning vil foregår mellom mandag fredag Det skal ikke foregå virksomhet av noen art i massetaket på søn-, hellig- og høytidsdager. Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom fastsatt driftstid når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner, utbedring av veier og andre tiltak hvor det det foreligger store samfunnsmessige behov. Kommunen skal varsles før nødvending transport gjennomføres. 4 Grønnstruktur 4-1 Grønnstruktur (G1-G3) Grønnstrukturen skal fungere som buffer mot omgivelsene. Området skal fremstå som grønt og vegetasjonskledd til enhver tid. Det skal legges vekt på bevaring av eksisterende vegetasjon og eventuell supplering av denne ved planting. Det skal ikke

25 foregå uttak eller varig lagring av masser innenfor områdene. Mellomlagring tillates ved behov. Etter endt mellomlagring skal berørt areal tilbakeføres og tilsås. 4-2 Grønnstruktur G1 Det skal være minimum 20 meter bred buffer mellom uttaksgrense og plangrense. 4-3 Grønnstruktur G2 Etablert høyde i voll G2 skal opprettholdes. 4-4 Grønnstruktur G3 Naturlig skråning mot sør skal opprettholdes. 6 Samferdsel og teknisk infrastruktur 6-1 Anleggsvei/Turvei Anleggsvei/Turvei skal til enhver tid holdes åpen. Anleggsvei/turvei kan benyttes til transport av masser når det er nødvendig. Området rundt turveien/anleggsveien skal gis et mest mulig grønt preg. 5 Hensynssoner 5-1 S190 Sikringssone turvei Innenfor sikringssonene skal det etableres trafikksikkerhetstiltak for brukere av turveien. Turveien blir merket. Sikringssonen skal holdes oversiktlig, og vegetasjon skal holdes under 0,5m. Det skal ikke lagres masser innenfor sikringssonen. 5-2 H710 Båndleggingssone for regulering etter PBL Ny FV704 Sonen er avsatt med hensyn til ny FV704. Lagring av masser, og arbeid som kan karakteriseres som normal driftsaktivitet for masseuttak kan foregå. Uttak av stein er tillat. 6 Forurensning 6-1 Støy Miljøverndepartementets retningslinjer i T-1442/2012 skal overholdes. Støy fra området skal aldri overstige følgende grenser (forurensingsforskriften 30 7)

26 Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax 6-2 Støv Nedfallsstøv fra massedeponiet målt ved plangrensen og berørte eiendommer skal ikke på noe tidspunkt overstige 5 g/m 2 per 30 døgn. I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. 6-3 Forurensing i grunn Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container el) og skal være sikret for å hindre avrenning i grunnen. 6-4 Forholdet til reguleringsplan for grustaket planid: XXXXXXX All aktivitet fra steinbruddet som foregår i grustaket skal overholde rammene gitt bestemmelsene for plan XXXXXXX kapittel 3. Dette inkluderer all uttransportering av masser. 7 Rekkefølgebestemmelser 7-1 Krav til konsesjon Før driften av bruddet igangsettes skal de foreligge konsesjon etter Lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( nr.45) 43

27 April 2016 Planbeskrivelse Detaljregulering for Forset Øvre Steinbrudd, utvidelse av eksisterende uttak Klæbu Kommune

28 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 1 av 24 Forord Forset Grus AS har drevet et mindre brudd på Forset i ca. 10 år. Bruddet ble startet i forbindelse driften av grustaket. Pro Invenia er engasjert som plankonsulent for utvidelse av bruddet. Planprosessen og dialog med statlige organer og naboer har vært god, med god forståelse av hverandres behov og interesser. Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Forset Øvre Steinbrudd Planid: Oppdragsgiver: Forset Grus AS Oppdragsgivers representant: Ole Arild Haugum Dokument: Planbeskrivelse Dato: Plankonsulent: Pro Invenia AS V/ Andreas Lindheim Antall sider: 25 Vedlegg: 4 Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: Utarbeidet av: Andreas Lindheim Andreas Lindheim Kontrollert av: Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Godkjent av: Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mindre justeringer Revisjon etter møte med kommunen Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøring dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia

29 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 2 av 24 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Planprosessen og medvirkning Planstatus og rammebetingelser Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av planforslaget ROS Analyse Virkning av planen Forholdet til plan XXXXXXXXXXX Rekkefølgekrav Innkomne innspill, merknader Juridiske dokumenter Vedlegg...23

30 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 3 av 24 1 Sammendrag Eksisterende steinbrudd på Forset Øvre er snart tom for ressurser, og det er derfor et behov for å utvide eksisterende reguleringsplan for at videre drift skal kunne fortsette. Reguleringsplanen omfatter eksisterende steinbrudd på gnr/bnr 38/2, samt en utvidelse av område slik at ressursen kan utvinnes på en bergforsvarlig måte. Videre er det et mål at alle mineralressurser skal utnyttes fullt ut, før de avsluttes. Dette muliggjøres ved utvidelse. I gjennomsnitt bruker hver innbygger i landet ca. 10 tonn pukk og grus årlig. Det er kun ett pukkverk i Klæbu kommune (2006), og kommunen er derfor avhengig i å importere masser fra andre kommuner, se «Grus og pukk i trondheimsregionen del 1 1» Videre følger det av del 2 at «Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen». Det er alltid en utfordring at gode pukklokaliteter nedbygges før de utnyttes. Dette er uheldig, og kan føre det knappet på pukk lokalt. Materialet fra bruddet selges i dag i hovedsak til kommunaltekniske formål. Plankonsulent har opplevd godt samarbeid med kommune og naboer. Det har forståelig nok vært en del kommentarer fra naboer når det gjelder problematikk rundt støv/støy samt bevaring av turstien i området. Det foreligger konsekvensutredning i overordnet plan, og mye informasjon er hentet derfra. 2 Bakgrunn Forset Grus AS har tatt ut pukk i uttaket siden Daglig leder av Forset Grus AS, Ole Arild Haugum er sammen med kona Bjørg Kristin Haugum grunneier. Bruddet er i dag nesten tom for mineralressurser. For å kunne utnytte hele ressursen, og drive på en mer bergmessig forsvarlig måte, er det behov for å ta ut verdifull masse som ligger utenfor eksisterende reguleringsplan. Det ble den avholdt oppstartsmøte med Klæbu Kommune, med påfølgende drøftingsmøte den Dagens reguleringsplanområde omfatter for råstoffutvinning er ca. 36,8 daa. Det er nå ønskelig å utvide planområdet til et areal på totalt ca. 137 daa. I dette inngår ca. 88 daa avsatt til råstoffutvinning, og ca.41 daa som buffersone (Grønnstruktur) Utvidelsen er innenfor eiendomsgrensen til gnr/bnr 38/2 og vil ikke medføre at flere grunneiere berøres. 1 EDTATT% pdf

31 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 4 av Hensikten med planen Formålet med planarbeidet er å legge til rette for fortsatt drift i bruddet med at driftsområdet utvides. Videre er den langsiktige planen at bunnen i dette bruddet skal benytte til foredlingsområde for et nytt steinbrudd sør for dagens uttak. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tiltakshaver og forslagstiller er Forset Grus AS. Plankonsulent er Pro Invenia v/ Andreas Lindheim. Eiendomsopplysninger Gnr./Bnr. 38/2 Adresse Eiers navn Forset Øvre Ole Arild og Bjørg Kristin Haugum 2.3 Tidligere vedtak i saken Det foreligger reguleringsplan for deler av det området som nå ønskes regulert. Eksisterende reguleringsplan for Forset steinbrudd er vedtatt av kommunestyret den I 2011 ble det søkt om dispensasjon for utvidelse av planen for 2 områder. Ett område på 7 daa i buffersonen i sør. Det ble innvilget positivt dispensasjonsvedtak på ca. 7 daa den I samme vedtak ble 16,2 daa i den nordvestre skråningen omgjort fra uttaksområde til buffersone, slik at uttak her ikke ble tillatt. Eksisterende reguleringsplangrense er delvis blitt brutt, og det ble den søkt om midlertidig dispensasjon for drift i disse områdene i påvente av dette reguleringsplanarbeidet. Denne søknaden ble avslått. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtaler i denne saken. 2.5 Krav om konsekvensutredning Det er ikke foretatt en konsekvensutredning i forbindelse med dette detaljreguleringsplanarbeidet. Kommunedelplan for Tanem Tulluan er på planstadiet. Saken er sendt på høring, og ettersom konsekvensutredning er gjennomført i overordnet plan er det ikke ansett som nødvendig med konsekvensutredning på detaljreguleringsnivå. 3 Planprosessen og medvirkning 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstartsmøte ble holdt med Klæbu kommune den , med påfølgende drøftingsmøte den Under oppstartsmøte ble det gjennomgått de temaer som er aktuelle å belyse i planen, viktige hensyn, hvilke naboer som skulle varsles og planlagt planprosess.

32 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 5 av 24 Varsel om oppstart ble sendt ut til berørte parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser etter liste mottatt fra kommunen. Samtidig ble det gjort tilgjengelig på Pro Invenia AS og Klæbu kommune sine hjemmesider. Videre ble det varslet oppstart i Adresseavisen den Frist for merknader og innspill ble satt til Planutkastet ble sendt inn til kommunen den , drøftingsmøte med administrasjonen ble avhold Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Deler av planområdet er i gjeldende kommuneplan satt av til råstoffutvinning. Utenfor regulert steinbrudd, er arealene avsatt til LNF og grønnstruktur. Figur 1 Eksisterende kommuneplan Det arbeides med ny kommunedelplan for Tanem-Tulluan. I kommunedelplanen er området avsatt til Råstoffutvinning. Da denne planen er nært foreliggende, er det etter dialog med

33 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 6 av 24 kommunen ansett som er mest hensiktsmessig at planarbeidet på detaljplanen gjøres mot den nye foreslåtte kommunedelplanen. Figur 2 Forslag til ny kommunedelplan Tanem-Tulluan 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplanen for Øvre Forset, gnr. 38/2- grusuttak/steinbrudd er av Planid K Den innvilget formannskapet etter søknad dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 daa i buffersonen sør for dagens uttak. I samme vedtak er 16,2 daa i nordvestlig skråning endret fra uttaksområde til buffersone, slik at uttak der ikke er tillatt.

34 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 7 av 24 Reguleringsgrensen er delvis brutt. Et eventuelt uttak utenfor eksisterende formålsgrenser vil ikke være aktuell før denne reguleringsplanen er vedtatt. Figur 3 Eksisterende reguleringsplan 4.3 Tilgrensende planer Denne reguleringsplanen erstatter deler av eksisterende reguleringsplan, den delen som omhandler uttaket av stein. Parallelt med dette reguleringsplanarbeidet utarbeides det også ny reguleringsplan for grusuttaket. Denne reguleringsplanen forventes vedtatt i løpet av våren/sommeren Det vil si at det blir tre reguleringsplaner for området, og i de områder hvor det overlappes vil nyeste plan gjelde. Nord for grusuttaket, på Tanem foreligger det reguleringsplaner for eksisterende bebyggelse, samt en ny reguleringsplan for det nye boligfeltet på Langmo. Øst for mineraluttaket, på andre siden av FV 704 foreligger det planer for et deponi. Her er det sendt ut varsel om oppstart for reguleringsplanarbeid.

35 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 8 av 24 Videre er det planer om ny FV 704. I denne saken er det ikke valgt trase pr og det er usikkert når trase og ny vei blir en realitet. Mest sannsynlig vil reguleringsplan for ny 704 grense til denne planen for steinbruddet. 4.4 Statlige planretningslinjer, rammer / føringer I rapporten «Grus og pukk i Trondheimsregionen del 1 og 2 2» fremgår det at det kun ett pukkverk i Klæbu kommune (2006), og kommunen er derfor avhengig i å importere masser fra andre kommuner, se «Grus og pukk i trondheimsregionen del 1» Videre følger det av del 2 at «Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen». Det er alltid en utfordring at gode pukklokaliteter nedbygges før de utnyttes. Dette er uheldig, og kan føre det knappet på pukk lokalt. Det bør derfor legges til rette for uttak av mineralforekomster i området. Det er vedtatt i regjeringsplattformen til Solberg-regjerningen punkt 5 avsnitt Industri og Mineralnæring heter det; «I mange deler av Norge kan mineralnæringen føre til økt aktivitet og sysselsetting. Det er store verdier i fjellene våre. Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde» Videre skal regjeringen «Legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser 3» 4.5 Andre relevante lover Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven LOV nr. 101) Loven oppstiller en rekke krav til dem som ønsker å utvinne byggeråstoffer. Blant det viktigste er krav om kompetanse til bergmessig forsvarlig drift, økonomisk sikkerhetstillelse for tilbakeføring av areal, krav til driftsplan og konsesjon. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften, FOR nr. 931) Forskriften kommer med krav til maksimal støy, støv og utslipp til omgivelsene fra steinbrudd. Naturmangfoldsloven (Lov ) Alle planer med vesentlige virkinger må vurderes mot naturmangfoldsloven 9, føre-var prinsippet 4.6 Driftskonsesjon Forut for oppstart er ikke tiltakshaver bare avhengig av at området er planavklart etter plan og bygningsloven, det er også nødvendig at konsesjon etter mineralloven er innvilget. 2 Trondheimsregionen/ 3

36 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 9 av 24 Konsesjonssøknad er sendt inn for eksisterende brudd, og ble innvilget den Direktoratet ønsker at ressursen blir sett på som en helhet, så arbeidet med ny utvidet søknad om konsesjon for de områder som nå er under regulering er påbegynt parallelt med planprosessen. Dette gir en helhetlig planlegging for området. 5 Beskrivelse av planområdet 5.1 Beliggenhet og avgrensning Området ligger sør for boligbebyggelsen på Tanem i Klæbu kommune. Området ligger mellom FV 704 og Vassfjellet. Avstanden til Klæbu sentrum er ca. 2,5 km og avstanden til Trondheim er ca. 11 km. Begge målt i luftlinje. En regner at lønnsomt hovedmarked for et pukkverk bør ligge i en radius på mindre enn ca. 30 km. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Store deler av omsøkt område er i dag benyttet til mineralutvinning. Området rundt, hvor en ønsker utvidelse av eksisterende brudd er avsatt til Råstoffutvinning i kommunedelplanen for Tanem-Tulluan. Området bærer preg av skog som er avvirket, samt en opparbeidet voll mot øst. Utenfor dette området består områdene av skog i nord og vest, og grustak i sør og øst.

37 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 10 av 24 Nærmeste jordbruksareal er på andre siden av FV 704. Dette området er også under regulering. Her jobbes det for å etablere et deponi. 5.3 Ressursen Fjellet i steinbruddet består av Gråvakke, det har en kulemølle på ca. 20 og en densitet på Dette gir mye m 3 pr tonn ferdig vare, og en god miljøgevinst. Kvaliteten er tilfredsstillende, dette bekreftes av uttaksvolum og tilbakemeldinger fra entreprenører etter flere års bruk av råstoffet. Massene fra Forset vil etter all sannsynlighet i fremtiden ikke tilfredsstille kravene til topplag i veger med høy trafikk, jfr. Vegvesenets håndbok N200. Produktene er godt egnet til fylling, under bygging og drens/telefrie masser innen bygg og anleggstiltak og andre volumleveranser der det ikke er krav til mekanisk styrke. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området, hverken innenfor eksisterende reguleringsplan eller innenfor ny plangrense. I brev datert kommer Sør-Trøndelag fylkeskommune med følgende uttalelse (vårt utdrag): «Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike» Selv om det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner, skal arbeid innenfor planområdet stanse ved funn av kulturminner. Dette er gjort juridisk bindene i reguleringsbestemmelsene, samt den generelle bestemmelsen i kulturminnelovens Naturverdier Vassfjellet er Trondheimsregionens høyeste fjellområde, men utover dette er det ikke knyttet spesielle naturverdier til området. Etter informasjon fra Norsk Ornitologisk Forening er registrert en spillplass for Storfugl ca. 600 meter sør, sør-vest for steinbruddet. Under Tiurleiken om våren er storfuglen spesielt var for forstyrrelser. Omdisponering av areal er videre en av hovedårsakene til reduksjon av bestanden. Det er ukjent om denne er aktiv per dags dato, men det er gjort funn av spillspor etter Tiur i perioden , samt observasjon av 2 røy i spilltiden i Spillområdet er per desember 2015 ikke registrert i Miljødirektoratets database. Spillområdet vil ikke komme innenfor planavgrensningen. 5.6 Friluftsliv/ rekreasjon I tilknytning til steinbruddet er det to kartlagte friluftsområder, FK Vassfjellet Nord 4 og FK Turtrase Forset Grustak 5. Vassfjellet er et mye brukt friluftsområde, og er kategorisert som viktig. Vassfjellet Nord har høy symbolverdi og stor utstrekning. Toppen av fjellet ligger på moh. Det blir arrangert en rekke turer og idrettsarrangement, blant annet Vassfjellet opp og Vassfjellet rundt. Lengre sør på Vassfjellet ligger Vassfjellet skisenter, dette er et populært skisenter og har godt besøk hele vintersesongen. Rundt

38 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 11 av 24 Vassfjellet er områdene preget av forskjellige mineraluttak, landbruk og noe industri. Området har mange tilkomstmuligheter, hvorav to stier som passerer grustaket og steinbruddet. Turtrase Forset Grustak er en kartlegging av stiene/turvegen rundt grustaket på Forset. Disse trassene blir til dels mye brukt, med god tilgjengelighet og lite stigning. Langs grusveiene er det varmestue og benker 900 meter fra Tanem Oppvekstsenter. Grusveien kobles videre opp mot sti nettet som fører til toppen av Vassfjellet. 5.7 Landbruk og skogdrift Nærmeste jordbruksarealer ligger øst for planområdet, på nordøstsiden av FV 704. Skogområdene i planområder har middels til lav bonitet, og er for det meste avvirket og uten verdi for grunneier. 5.8 Trafikkforhold Steinbruddet har adkomst fra FV 704, via eksisterende avkjøring til grustaket. Fartsgrensen på FV 704 er 80 km/t på ved avkjørselen, mens den er 40 km/t forbi mer tettbygde områder. ÅDT er 1180 i 2014 ved avkjørsel, og 3380 gjennom Tanem 6. Avkjørselen har god oversikt, og siktlinjene holdes fri for gjengroing. Arealene rundt veien består av eneboliger i Tanem og Tulluan, og flere jordbruksområder. 5.9 Barns interesser Et viktig nasjonalt mål når det gjelder barn og unges interesser i planlegging er å sikre disse et oppvekstmiljø som gir dem trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov (T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven). Det er en forutsetning for barn og unges bruk av naturen at de har tilgang til naturområder i nærmiljøet. Det er ikke registrert noen konflikter i forhold til barns interesser, da planområde i stor grad er anleggsområde. Barns interesser må sees i sammenheng med kapittel 5.6, og da spesielt brukt av turveien langs grustaket og steinbruddet. Sør for steinbruddet og grustaket ligger boligområder på Tanem, og et planlegges nytt, mindre boligfelt på Langmo. Dette kan medføre at antall barn i området øker Grunnforhold, stabilitetsforhold og rasfare Området har ikke forekomster av kvikkleire. På NVE sitt fareatlas er et område inne i bruddet avmerket med risiko for jord og flomskred. Da all overflatemasse allerede er tatt ut i det aktuelle område, vil ikke dette lengre en aktuell problemstilling 6

39 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 12 av Støv og støy Uttak av mineraler medfører økt belastning av støv og støy. Dette er en kjent problemstilling i området, og det er vært gjort forsøk på flere typer avbøtende tiltak. For FV 704 er det inngått avtale om vasking av vei en gang i uken, eller ved behov. For øvrig er vanning av masser og støyvolder etablert for å avhjelpe situasjonen for naboer. I forbindelse med utarbeidelsen av ny kommunedelplan for Tanem-Tulluan er det gjort konsekvensutredning i egne rapporter for støv og støy. Disse rapportene er laget av henholdsvis Rambøll og Tom Myran, professor ved NTNU. Rapportene følger vedlagt, det vises til disse i sin helhet ROS-analyse kommunedelplan I forbindelse med kommunedelplanen for Tanem-Tulluan er det utarbeidet en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse. Ut ifra denne er det spesielt støy og støv som er en utfordring, og det mest aktuelle for steinbruddet. Nedenfor følger et utdrag fra ROS-analysen i kommunedelplanene. For detaljreguleringen er det gjort en engen risiko og sårbarhetsanalyse, med forslag til avbøtende tiltak der det er behov, se kapittel 7. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål Reguleringsgrensen følger av plankartet og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Råstoffutvinning (R1) Grønnstruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Grønnstruktur (G1-G3) Samferdsel og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr.2)

40 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 13 av 24 - Anleggsvei/Turvei Hensynsoner (PBL 12-6) - S190 Andre sikringssoner - H710 Båndlegging for regulering etter PBL Råstoffutvinning (R1) Område R1 er avsatt til råstoffutvinning, og har et areal på ca.88 daa. Det kan innenfor område R1 foregå sprenging, knusing, vasking, sikting, mellomlagring og lasting av byggeråstoffer som er utvunnet på området. Drifteveger kan etableres innenfor planområdet. Driften foregår slik at fjell først sprenges. Det er planlagt om lag 20 salver per år. Blokkene pigges og mates inn for-knuser med gravemaskin. Deretter kjøres de grovknuste steinmassene ned i grustaket hvor de blir matet inn i et finknuskeverk via en tunellmater. Til slutt blir massene siktet ned til de enkle fraksjoner og lagret før leveranse. Steinmassene lastes så opp i knuseverket ved hjelp av bl.a. hjullastere. Knuseverket vil knuse stein i ulike fraksjoner avhengig av marked og kvalitet på stein. Ferdig produkt lastes så lastebiler og kjøres til kunde. Noen produkter vil mellomlagres i grustaket. Uttak vil foregå etappevis, og nedre kote vil ligge på ca MOH. Årlig uttak vil ligge på omtrent fm3. Bruddet vil drives med en flat profil adkomsten, og med paller mot terrenget rundt. Pallene bil bli utformet med en høyde og bredde på meter, og vil være rassikre. Dette er i tråd med anbefalinger fra Direktoratet for Mineralforvaltning. Direktoratet for Mineralforvaltning har strenge krav til drift av brudd. Ytterligere og grundigere informasjon om driften vil fremgå av uttakets driftsplan. Driftsplanen følger konsesjonssøknaden og denne skal være godkjent og konsesjon skal være innvilget før drift igangsettes på utvidet området. Driftsplanen gjøres juridisk bindende i planbestemmelsene Grønnstruktur Det er avsatt et område på ca. 41 daa rundt deler av planområdet. Dette området skal fungere som en buffersone mot omgivelsene. Innenfor buffersonen settes det opp anleggsgjerder og støyvold ved behov. Ut over dette vil området være tilgjengelig for allmenheten. G1 Buffersonen skal holdes minimums 20 meter bred mellom uttaksgrense og plangrense. Vegetasjon bevares. G2 Det er etablert en voll i området G2. Høyden på denne skal beholdes, men dersom det er behov vil det på vestsiden av vollen, innenfor området avsatt til råstoffutvinning, foregå masseuttak/masseutskifting. Uttak her vil kun gjøres dersom det er et behov etter normal

41 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 14 av 24 bergmessig forsvarlig drift (Hindre utglidning, stabilisere skråning o.l) Mot øst skal vollen bevares og fremstå som grøntområde. Driften på vestsiden av vollen vil ikke medføre økt innsyn. G3 Den naturlige skråningen mot sør bevares, og fungerer som en støyvold mot omgivelsene Anleggsvei/turvei Anleggsvei/turveien skal holdes åpen for almen ferdsel, samt mulighet for å kjøre anleggsmaskiner for utnyttelse av eiendommen for grunneier. Dette er en videreføring av dagens bruk. Den er nylig omlagt, og holder god standard. Det blir iverksatt trafikksikkerhetstiltak der anleggsvei/turvei krysser bruddet i nordenden Hensynsone S190 Andre sikringssoner Sikringssone turvei Innenfor sikringssonene skal det etableres trafikksikkerhetstiltak for brukere av turveien. Turveien blir merket. Sikringssonen skal holdes oversiktlig, og vegetasjon skal holdes under 0,5m. H710 Båndlegging for regulering etter PBL Ny FV704 Det er planlagt ny FV 704 gjennom Klæbu. Det er per daga dato ikke valgt trase, men alternativene er av avsatt som båndleggingsområder i kommunedelplanen Tanem-Tulluan. Skraver område i nord er derfor båndlagt for regulering av ny FV704. Innenfor området skal det ikke etableres varig bebyggelse. Lagring av masser, og arbeid som kan karakteriseres som normal driftsaktivitet for masseuttak kan foregå.

42 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 15 av 24 7 ROS Analyse Det er utarbeidet fullstendig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av planen. Nedenfor gjengis tabellen. Fullstendig ROS analyse, med forslag til avbøtende tiltak er vedlagt. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Jord- og flomskred Ja Ja 1 3 Det er markert fareområde for jord- og flomskred innenfor eksisterende steinbrudd. Dette er dog lite relevant da all jord er fjernet, og det vil således var liten sannsynlighet for et slikt skred. - Skog/gress brann Ja Ja 1 3 Uttak av masse vil kreve bruk av en del større maskiner. Det vil alltid være en viss fare for at slike maskiner tar fyr, eller det oppstår gnister under arbeid. - Endret terrengformasjon Ja Ja 3 5 Et steinbrudd vil nødvendigvis medføre endre terrengformasjon. Avbøtende tiltak vil bli gjennomført for å hindre helse og økonomisk skade Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. risiko som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) - Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) Ja Ja 3 2 Ulykker kan skje i forbindelse med feil håndtering av anleggsmaskiner og sprengstoff. Ja Ja 1 4 Det vil ikke bli varig lagret sprengstoff i bruddet. All håndtering av farlige stoffer vil bli gjennomført av eksterne leverandører med spesialkompetanse. -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan forekomme. - Påkjørsel av myke trafikanter Ja Ja 1 3 FV704 er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging. - Fallfare ved steinbrudd Ja Ja 2 3 Bruddkanter medfører fare for fall, med potensielt alvorlige konsekvenser. Avbøtende tiltak, gjerder og god skilting. - Transport av farlig gods Ja Ja 1 4 Kan ikke utelukke at det skjer ulykke i forbindelse

43 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 16 av 24 med frakt av sprengstoff. Farlig gods håndteres etter ADR og ADK Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Utrykningstid for brannvesen Ja Ja 2 2 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden en innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. - Slukkevannskapasitet /vanntrykk Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. - Manglende alternativ vegforbindelse Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensing Kan tiltaket medføre: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Luftbåren støy Ja Ja 4 2 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Enkelte hus vil have innenfor gul sone. Avbøtende tiltak vil bli gjennomført - Vibrasjoner Ja Ja 4 1 Vibrasjoner vil forekomme når det sprenges. Varsles med lyd. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran - Forurensing av grunn Ja Ja 2 2 Mulig med mindre lekkasjer av olje og kjemikalier. Olje og kjemikalier oppbevares forsvarlig innlåst. - Forurensing av sjø, vassdrag Ja Ja 2 2 Mulig litt søl av olje og drivstoff. Kun små mengder (fra anleggsmaskinene) og ansees som ikke farlige mengder

44 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 17 av 24 Sårbare objekter Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentar tiltak Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Skole Ja Ja 3 2 Lite risiko for skole utover utfordringene mot med støv og støy. Se egne avsnitt temaene. -Barnehage Ja Ja 3 2 Som over. Det er lite risiko for barnehagen utover utfordringen behandlet i støv og støykapitlene. - Kulturminner /kulturmiljøer Ja Ja 1 3 Det er ikke registrert kulturminner, og fylkeskommunen mener det er liten sannsynlighet for at det finnes kulturminner innenfor planområdet. - Viktige friluftsområder Ja Ja 3 3 Kartlagt friluftsområde Vassfjellet Nord. Blir påvirket av støv og støy. Turvei må fjernes for å utnytte ressursen fullt ut. - Viktige oppholdsområder og trekkveien for vilt Ja Ja 3 2 Spillområde for Tiur ca. 600 meter sør, sør-vest for steinbruddet. Etter avbøtende tiltak er gjennomført vil vurderingen av risiko og sårbarhet ha følgende vurdering: Objekt Vurdering før avbøtende tiltak Ny Sannsynlighet/ko nsekvens Ny risiko Avbøtende tiltak Kommentar tiltak 1-5 Farge - Fallfare ved steinbrudd 1/4 Inngjerding av området Etter området er inngjerdet vil det være liten sannsynlighet for at uvedkommende faller i bruddet. - Endret terrengformasjon 3/2 Istandsetting av paller og gjerde Bruddet blir utformet med rassikre paller med m høyde. Disse tilsås, slik at synligheten blir mindre - Støy 3/2 Støyvold Det etableres støyvold mot vest. Denne vil bedre situasjonen for beboere vest. - Støv 3/2 Vanning Ved behov innføres vanning i bruddet -Viktige friluftsområder 2/2 Omlegging av turvei og trafikklys Turvei forbi steinbrudd omlegges til samme standard som eksisterende vei. Trafikklys der eksisterende turvei krysser brudd

45 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 18 av 24 8 Virkning av planen Nedenfor gis en kort beskrivelse av virkningen av planene, utover ROS analysen i kapittel Ressursen Etter endt drift av steinbruddet vil ressursen være helt utnyttet, og området kan benyttes til andre formål. Det er et mål fra Direktoratet for Mineralforvaltning av ressurser utnyttes før de bygges ut. Dette utgangspunktet er med på å sikre at gode mineralressurser ikke blir nedbygd, og at man kan hente ut stein lokalt. 8.2 Naturverdier Steinbruddet vil etterlate et åpent sår i landskapet. Pallene vil bli istandsatt og tilsådd, mens bunnen av bruddet er planlagt brukt som knuseverk for fremtidige brudd. Dette vil gi en naturlig skjerming mot støy fra knuseverk og til omgivelsene. Storfuglene i området vil bli påvirket, både i form av omdisponering av areal og støy. Vassfjellet, der Storfuglene har sitt leveområde er et populært turområde, tett på en storby. Omkring fjellet er det både støyende industri og jordbruksarealer. Det er påregnelig av det er mer støy i slike bynære utmarksområder, enn områder lengre unna byer. 8.3 Friluftsliv/ rekreasjon Flere faktorer påvirker friluftslivet. Støv og støy er omhandlet i eget delkapittel, utover dette ber turveien/anleggsveien blitt omlagt og området får en påvirkning visuelt. Der turveien krysser bruddet vil turveien merkes, og krysningspunktene vil holdes oversiktlig. Steinbruddet vil bli inngjerdet i sin helhet.

46 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 19 av 24 Steinbruddet vil under drift være et åpent sår i landskapet, som vil være synlig i et område. Dette påvirker ikke muligheten for å utøve friluftsliv, men kan påvirke den visuelle kvaliteten for enkelte. Det bører likevel ikke en stor grad av fremmedelement, da det finnes flere brudd, og andre menneskelige inngrep i området. Når ressursen er ferdig utvunnet, vil pallene blir istandsatt, og beplantet. Steinbruddet vil da være noe mindre synlig.

47 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 20 av Trafikkforhold Det er ikke planlagt økt aktivitetsnivå ved bruddet. Utvidelsen av steinbruddet vil er for å utnytte ressursen fullt ut, da det innenfor dagens reguleringsgrense er lite stein å ta ut. Fremtidig trafikkbilde vil derfor bli omtrent samme som dagens trafikkbilde. 8.5 Barns interesser Barns interesser blir lite påvirket direkte av utvidelsen i steinbruddet. Påvirkningen på barns interesser vil i utgangspunktet være redegjort under 9.6, 9.3 og 9.4. Utover dette vil et anleggsområde med dertil «spennende» maskiner og utforming muligens kunne tiltrekke barn. For å forhindre ulykker, og at barn tar seg inn i området, er det satt opp gjerder mellom turveien og grustaket, mens steinbruddet er inngjerdet i sin helhet. 8.6 Støv og støy Viser her til konsekvensutredning og målinger gjort i forbindelse med kommunedelplanen Tanem-Tulluan, som er vedlagt dette dokument. Disse utredningene går dypere inn på problemstillingen. Det er ikke planlagt en økning i driftsaktivitetsnivået, selv om bruddet utvides. Støy og støv utfordringen vil derfor være de samme som eksisterende situasjon. Det er planlagt en støyvold mot vest i steinbruddet, og etter at denne er opparbeidet vil alle boliger med varig person opphold være utenfor gul sone i støykartet. Videre vil det bli gjennomført vanning ved behov av massene i steinbruddet. 9 Forholdet til ny reguleringsplan for grustaket. 9.1 Generelt Planene grenser til plan for grustak i nord. Innenfor planområdet er det bygget opp et større anlegg for knusing, sortering og lagring av masser. Sambruk av grustak og steinbrudd er positivt, da man kan benytte seg av samme maskinpark, og man kan utnytte areal som det allerede er gjort inngrep i. Det er planlagt knusing, sortering og uttransportering fra eksisterende anlegg i grustaket. 9.2 Forurensing Da mye av aktiviteten knyttet til driften av steinbruddet vil foregå innenfor planavgrensningen til grustaket gjelder de rammene satt i forhold til forurensing i grustaket. Kapittel 3 i bestemmelsene vil følgelig gjelde for aktivitet fra steinbruddet som foregår innenfor grustakets planområde, samt all utkjøring fra steinbruddet.

48 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 21 av Rekkefølgekrav 10.1 Krav til konsesjon Før driften av bruddet igangsettes skal de foreligge konsesjon etter Lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( nr.45) 43. Direktoratet for mineralforvaltning er sektormyndighet i konsesjonssaker for mineralbransjen. 11 Innkomne innspill, merknader Følgende innspill/merknader er mottatt i forbindelse med varsling av planoppstart. Harald Hansen Vedkommende hadde spørsmål vedrørende plasseringen av bruddet i forhold til hans egen eiendom. Kommentar: Ble besvart direkte, med kart som viser avstand og plassering av bruddet. Marita Nerdal Kom med innspill og spørsmål vedrørende friluftsområdene, da spesielt turveien forbi bruddet og hvordan bruddet kommer til å påvirke rekreasjonsmulighetene. Videre spørsmål om hvordan trafikken til og fra bruddet vil påvirke turveien. Ønsket at disse utfordringen ble tatt opp i planarbeidet. Kommentar: Spørsmålene var veldig aktuell i planarbeidet. Alle spørsmål er besvart i ROS-Analyse og planbeskrivelse, med forslag til avbøtende tiltak. Blant annet blir turveien omlagt. Det er ikke planlagt økt trafikk ut fra bruddet i forhold til eksisterende situasjon. Kristine Stene Kom med bekymringer for beboerne på Tulluan. Det fryktes at bruddet vil generere mer støv og støy for beboerne på Tulluan, og ønsker at reguleringsbestemmelsene for driftstiden skal videreføres. Ønsker svar i form av tilsendt planutkast. Kommentar: Planutkast blir tilsendt. Når det gjelder støv og støy vises til ROS-analyse, planbeskrivelse og konsekvensutredning for kommunedelplan Tanem-Tulluan. Når det gjelder driftstid er dette satt etter prinsipp av like konkurranseforhold for alle bedrifter i området, samt at det skal samsvare med annet reguleringsarbeid Forset Grus har under utarbeidelse.

49 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 22 av 24 Skillingsveien Sameieforening Sameieforeningen er bekymret for støvflukten fra steinbruddet. De er i utgangspunktet negative til utvidelsen da tiltak for å bedre støvflukten ikke har vært tilfredsstillende. Krever at det gjennomføres konsekvensutredning. Kommentar: Når det gjelder støv og støy plager har Forset Grus AS stor forståelse for dette, og de ønsker en tettere dialog med naboene. Det er ikke planlagt en utvidelse av aktivitetsnivået i bruddet. Utvidelsen vil således ikke føre til en økning i trafikk. Støvflukten vil derfor holde seg på samme nivå som dagens, dersom et ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Det er planlagt vanning av massene, slik at støvflukten blir bedre. Norsk Ornitologisk forening Brev mottatt. Det er lokalisert tiurleikområde rett i nærheten av uttaket, ønsker at plangrensen flyttes 200 meter for å ta hensyn til dette Kommentar: Se ROS analyse og planbeskrivelse. Det er ikke planlagt avbøtende tiltak, eller flytting av plangrense da dette ikke er økonomisk eller bergteknisk forsvarlig. Sør Trøndelag fylkeskommune Innspill angående kulturminner. Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet, og anser det ikke som sannsynlig at dette vil forekomme. Minner likevel om aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Kommentar: Aktsomhetsplikten vil bli ivaretatt og videreført i planbestemmelsene. Det foreligger ikke andre kommentarer fra Fylkeskommunen, men det gjøres oppmerksom på at det kan komme en egen uttalelse fra sametinget. En slik uttalelse er ikke mottatt. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Viser til at det må tas tilstrekkelig miljøhensyn. Forurensingsforskriften må overholdes, og avbøtende tiltak må beskrives. Dette gjelder spesielt med tanke på støv og støy. Videre krever de ROS-Analyse. Det vises også til tidligere uttalelse vedrørende regulering av Forset Øvre grustak. Kommentar: Fylkesmannens temaer er omhandlet i ROS-analyse, planbeskrivelse og planbestemmelser. 12 Juridiske dokumenter Plankartet og planbestemmelsen er vedlagt. Disse dokumentene er juridisk bindene.

50 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 23 av Vedlegg 1. Plankart 2. Planbestemmelser 3. ROS-Analyse a. Sjekkliste for Ros-analyse 4. Konsekvensutredninger a. Rapport Støv b. Rapport Støy

51 Januar 2016 Risiko -og sårbarhets analyse Detaljregulering for Forset Øvre Steinbrudd Klæbu kommune

52 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 1 av 18 Forord Forset Grus AS planlegger en utvidelsen av steinbruddet på Forset, i Klæbu kommune. I den anledning er Pro Invenia engasjert til å utarbeide komplett reguleringsplan i saken. Tiltaket er konsekvensutredet i overordnet plan. Det er gjennomført Risiko og sårbarhetsanalyse etter gjeldene bestemmelser i plan og bygningsloven. Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Planid: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers representant: Dokument: Forset Øvre Steinbrudd Forset Grus AS Andreas Lindheim ROS-Analyse Dato: Plankonsulent: Antall sider: 18 Vedlegg: 1 Pro Invenia AS Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: 19/01-16 Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Andreas Lindheim Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0 19/01-16 Mindre justeringer Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengelig gjøre dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia.

53 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 2 av 18 Innhold 1 Innlending Metode Beregning av risiko Identifikasjon av uønskede farer og hendelser Sjekkliste Oversikt over uønskede farer og hendelser Analyse av risiko og forslag til avbøtende tiltak Jord og flomskred Skog/gressbrann Endret terrengformasjon Industrianlegg Lagerplass for farlige stoffer Trafikkulykker og anleggstrafikk Påkjørsel av myke trafikanter Fallfare ved steinbrudd Transport av farlig gods Utrykningstid for brannvesen Slukkevannskapasitet/vanntrykk Manglende alternativ vegforbindelse Veier, gang og sykkelsti Luftbåren støy Vibrasjoner Forurensning av luft Forurensing av grunn Forurensning av sjø og vassdrag Skole Barnehage Kulturminner og kulturmiljø Friluftsområder Viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt ROS-Analyse etter avbøtende tiltak... 17

54 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 3 av 18 1 Innlending I plan og bygningsloven 4-3 fremgår følgende; Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Erfaring viser at å forebygge uønskede hendelser krever en bevissthet om risiko og sårbarhet tidlig i planprosessen. Dette er grunnlaget for at det i alle plansaker skal utarbeides en ROS- analyse som skal følge de øvrige plandokumentene. Denne ROS Analysen gjelder for Forset Øvre Steinbrudd og det vises til planbeskrivelsen for nærmere orientering om bakgrunn og formål med planarbeidet. 2 Metode Arbeidet med ROS analysen er delt inn i 2. Den første delen består i å indentifisere de forhold som er aktuelle for planen. Dette gjennomføres ved at forhold kvitters ut ved et nei i sjekkliste, se vedlegg. De forhold som ikke er aktuelle er ikke en del av den videre ROS analyse. Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet 1 (rev. jan 2011). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt inn i: Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Kan skje regelmessig; hendelsen inntreffer mer enn en gang hvert år Kan skje av og til; hendelsen inntreffer mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Kan skje; hendelsen inntreffer mellom en gang hvert 10. år og hvert 50. år Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold; inntreffer mindre enn en gang hvert 50. år Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt inn i følgende kategorier: 1

55 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 4 av 18 Liv /Helse Miljø Skade på eiendom, forsyning m.m. Ubetydelig/ufarlig (1) Ingen personskader miljøskader, kun mindre forsinkelser; Ingen miljøskader, kun mindre forsinkelser Systembrudd er uvesentlig/midlertidig. Ikke behov for reservesystemer Mindre alvorlig/en viss fare (2) Ingen eller få/små personskader Ingen eller få/små miljøskader Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem/ alternativer ikke fins. Omkostninger opp til NOK 3 millioner. Alvorlig/farlig (3) Inntil 4 døde og /eller få men alvorlig (behandlingskrevende) personskader Større skader på miljøet med opptil 10 års restaurering System settes ut av drift over lengre tid (flere døgn). Omkostninger opp til NOK 30 millioner. Meget alvorlig/meget farlig (4) Under 25 døde og/eller inntil 10 farlige skader, mange alvorlige og lettere skader. Alvorlige skader på miljøet med opptil 25 års restaurering. Systemer settes ut av drift over lengre tid; andre avhengige systemer rammes midlertidig. Omkostninger opp til NOK 500 millioner. Katastrofalt (5) Over 25 døde og/eller mer enn 10 farlige skader og et stort antall andre skader. Meget alvorlige og omfattende skader på miljøet med over 25 års restaurering. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Omkostninger over NOK 500 millioner.

56 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 5 av Beregning av risiko Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Meget alvorlig/ meget farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig De ulike risikoverdiene må i tillegg gis risikofarge som vist i tabellen ovenfor. Merk at risikoverdier kan ha forskjellig farge avhengig av graden av konsekvens og/eller sannsynlighet. For hendelser som ligger i rød sone, er risikoen uakseptabel. Dette innebærer at det må utføres risikoreduserende tiltak, for å få risikoen innenfor akseptable rammer (helst grønn sone). Dette kan innebære at et planlagt tiltak må tas ut av planen eller reduseres i omfang. Det kan også lages bestemmelser med rekkefølgekrav om sikringstiltak. Hvis en ikke har god nok kunnskap om risikoen, kan det stilles krav om nærmere undersøkelser i sammenheng med byggetiltak eller reguleringsplan, slik at risikoen kan kartlegges mer presist slik at eventuelle forebyggende eller avbøtende tiltak kan planlegges. Når det gjelder hendelser i gul sone, skal tiltak bli vurdert for å bedre sikkerheten. Det skal være et mål å få risikoen så lav som praktisk mulig. Hendelser i grønn sone er i utgangspunktet uttrykk for akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak bør gjennomføres når det er mulig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger.

57 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 6 av 18 3 Identifikasjon av uønskede farer og hendelser 3.1 Sjekkliste Det er utarbeidet en sjekkliste for å avgrense hvilke forhold som er aktuelle. Dersom et forhold ikke er relevant for planen, vil den ikke bli videre analysert i denne rapporten. Sjekklisten er vedlagt dette dokumentet. 3.2 Oversikt over uønskede farer og hendelser Hendelse / Situasjon Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Ja / Nei Ja / Nei Farge - Jord- og flomskred Ja Ja 1 3 Det er markert fareområde for jordog flomskred innenfor eksisterende steinbrudd. Dette er dog lite relevant da all jord er fjernet, og det vil således var liten sannsynlighet for et slikt skred. - Skog/gress brann Ja Ja 1 3 Uttak av masse vil kreve bruk av en del større maskiner. Det vil alltid være en viss fare for at slike maskiner tar fyr, eller det oppstår gnister under arbeid. - Endret terrengformasjon Ja Ja 3 5 Et steinbrudd vil nødvendigvis medføre endre terrengformasjon. Avbøtende tiltak vil bli gjennomført for å hindre helse og økonomisk skade

58 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 7 av 18 Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. risiko som: - Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) - Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk - Påkjørsel av myke trafikanter Ja / Nei Ja / Nei Farge Ja Ja 3 2 Ulykker kan skje i forbindelse med feil håndtering av anleggsmaskiner og sprengstoff. Ja Ja 1 4 Det vil ikke bli varig lagret sprengstoff i bruddet. All håndtering av farlige stoffer vil bli gjennomført av eksterne leverandører med spesialkompetanse. Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan forekomme. Ja Ja 1 3 FV704 er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging. - Fallfare ved steinbrudd Ja Ja 2 3 Bruddkanter medfører fare for fall, med potensielt alvorlige konsekvenser. Avbøtende tiltak, gjerder og god skilting. - Transport av farlig gods Ja Ja 1 4 Kan ikke utelukke at det skjer ulykke i forbindelse med frakt av sprengstoff. Farlig gods håndteres etter ADR og ADK

59 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 8 av 18 Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: - Utrykningstid for brannvesen - Slukkevannskapasitet /vanntrykk - Manglende alternativ vegforbindelse Ja / Nei Ja / Nei Farge Ja Ja 2 2 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden en innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger. Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensing Kan tiltaket medføre: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Luftbåren støy Ja Ja 4 2 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Enkelte hus vil have innenfor gul sone.

60 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 9 av 18 Avbøtende tiltak vil bli gjennomført - Vibrasjoner Ja Ja 4 1 Vibrasjoner vil forekomme når det sprenges. Varsles med lyd. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran, ved NTNU - Forurensing av grunn Ja Ja 2 2 Mulig med mindre lekkasjer av olje og kjemikalier. Olje og kjemikalier oppbevares forsvarlig innlåst. - Forurensing av sjø, vassdrag Ja Ja 2 2 Mulig litt søl av olje og drivstoff. Kun små mengder (fra anleggsmaskinene) og ansees som ikke farlige mengder Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentar tiltak Sårbare objekter Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Skole Ja Ja 3 2 Lite risiko for skole utover utfordringene mot med støv og støy. Se egne avsnitt temaene. - Barnehage Ja Ja 3 2 Som over. Det er lite risiko for barnehagen utover utfordringen behandlet i støv og støykapitlene. - Kulturminner /kulturmiljøer Ja Ja 1 3 Det er ikke registrert kulturminner, og fylkeskommunen mener det er liten sannsynlighet for at det finnes

61 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 10 av 18 kulturminner innenfor planområdet. - Viktige friluftsområder Ja Ja 3 3 Kartlagt friluftsområde Vassfjellet Nord. Blir påvirket av støv og støy. Turvei må fjernes for å utnytte ressursen fullt ut. - Viktige oppholdsområder og trekkveien for vilt Ja Ja 3 2 Spillområde for Tiur ca. 600 meter sør, sør-vest for steinbruddet. 4 Analyse av risiko og forslag til avbøtende tiltak I det videre følger en analyse av de uønskede hendelser, med tanke på utløsende årsaker og sannsynlighet for at hendelsene inntreffer. Det er foretatt en vurdering av risiko, med tanken på eventuelle konsekvenser av hendelsene og behovet for forebyggende og/eller skadebegrensende tiltak 4.1 Jord og flomskred Det er registrert område med risiko for jord og flomskred innenfor planområde, i eksisterende brudd. Vurderingen er gjort med lav posisjonell og tematisk nøyaktighet, lav oppløsing og med generalisering. Da all jordmasse er fjernet i område anser vi det usannsynlig at det vil gå jord og/eller flomskred i området Risiko vurderes som akseptabel. 4.2 Skog/gressbrann Uttak av stein innebærer sprenging og arbeid med større maskiner, og man kan ikke utelukke at oppstår brann eller gnister fra disse maskinene. Innenfor uttaksområdet vil all gress og skog fjernes. I all hovedsak er dette allerede gjort. Skogbrannfaren vil derfor være avgrenset til buffersonen og omkringliggende terreng. Maskinparken til Forset Grus AS er relativ ny, og maskinene oppfyller dagens sikkerhetskrav. Maskinene vil i alle hovedsak benyttes innenfor uttaksgrensen, hvor det er svært lite brennbart materiale, for det meste stein. Det vil derfor kun kunne oppstå brann i skog og gress dersom det skjer en ulykke samtidig som det er vind og tørt i området. Forset Grus har HMS rutiner som gir retningslinjer for hvordan ansatte skal handle dersom det skulle oppstå brann. Se avsnitt om Brannvesen for nærmere informasjon om utrykkingstid

62 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 11 av 18 Risiko vurderes som akseptabel. 4.3 Endret terrengformasjon Steinbrudd medfører at naturlig terreng fjernes. Dette medfører groper i terrenget i forskjellige størrelser. Planen er å gå ned til kote med paller på ca meter i høyde og bredde. Pallene vil være av en slik utforming at de ikke skal rase ut. Utformingen av bruddet blir slik at høydeforskjellen blir størst si vest og øst, mens den er lavere mot sør. Mot nord vil det ikke være noe bratt høydeforskjell da innkjøringen til bruddet vil være her. Etter bruddet er avsluttet vil pallene tilsås. Et fall på meter mot steingrunn vil ha stort skadepotensiale for mennesker og dyr. Avbøtende tiltak vil derfor være å inngjerde hele områder med anleggsgjerder og skilting som vil forhindre ferdsel inn til området. Dette er allerede gjort. Etter inngjerding vurderes risiko som akseptabel. 4.4 Industrianlegg Uttak av stein innebærer håndtering av sprengstoff, anleggsmaskiner og lastebiler. Ved håndtering av slike maskiner kan det oppstå ulykker. Innenfor anleggsområdet vil det kun oppholde seg mellom 2-10 ansatte. Den største potensielle faren er ulykke i forbindelse med feil håndtering av sprengstoff. Det skal derfor være et minimum av personer innenfor anleggsområdet ved sprenging. Arbeid med sprengstoff blir utført av underleverandør med nødvendig kompetanse. Alle ansatte som håndterer sprengstoff er sertifisert til bruk av dette. Videre er det utarbeidet HMS rutiner for føring av anleggsmaskiner, og det blir gjennomført opplæring. Risiko vurderes som akseptabel. 4.5 Lagerplass for farlige stoffer Det vil ikke bli varig lagret sprengstoff innenfor planområdet. For sprengning er det innleid eksterne leverandører med spesialkompetanse på feltet. Disse vil ha kontroll over sprengstoffet. Øvrige stoffer, som olje og kjemikalier vil bli lagret forsvarlig innlåst i egen container. Risiko vurderes som akseptabel. 4.6 Trafikkulykker og anleggstrafikk Steinbruddet har avkjøring via FV704. Der er ikke planlagt noe økning i driften, kun en utvidelse av bruddet og dermed forlengelse av driften. På denne måten kan

63 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 12 av 18 ressursen utnyttes i sin helhet For trafikkbildet vil dette si at det ikke vil være en økning i ÅDT på FV704. Dagens ÅDT er på 1180 forbi bruddet, og 3308 forbi Tanem. Risikonivået på veien vil derfor være den samme som dagens situasjon. Det er planlagt en utbedring av FV704. Denne utbedringen vil medføre en bedring i situasjonen. Risiko vurderes som akseptabel. 4.7 Påkjørsel av myke trafikanter Som nevnt i kapittel 4.6 vil ikke en utvidelse av steinbruddet medfør en økning i trafikken. Det er rapportert lite problemer fra naboer if.t tungtransport og myke trafikanter. Når den nye FV704 er ferdig, vil dette bedre situasjonene for mye trafikanter i området. Risiko vurderes som akseptabel. 4.8 Fallfare ved steinbrudd Ved etablering av steinbrudd vil det etableres bruddkanter. Disse vil variere mellom meter i høyde. Fall ned slike høyder vil være potensielt meget alvorlig. Det er turstier i område, så det vil ferdes en del uvedkommende i området. Som avbøtende tiltak settes det opp solide anleggsgjerder rundt bruddet, slik at uvedkommende ikke kan komme seg til bruddkanten. For de ansatte vil HMS retningslinjer og arbeidsmiljøloven være de viktigste virkemidlene. Etter avbøtende tiltak vurderes risiko som akseptabel. 4.9 Transport av farlig gods Ved sprengningsarbeid vil det blir fraktet sprengstoff til steinbruddet. Sprengstoffet blir håndtert av en ekstern leverandør, med sertifikat ADK og ADR, samt trafikksikkerhetshåndboken kapittel Risiko vurderes som akseptabel. 2

64 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 13 av Utrykningstid for brannvesen Forskrift om innsatstid lister blant annet opp krav for utrykningstid. Utenfor tettsteder er dette kravet satt til 30 min. Det er ca. 6,5 km til Sandmoen Brannstasjon: Dette gir en beregnet utrykningstid på ca. 10 min. (Det er lagt til grunn at utrykkingen skjer i fartsgrensen, reelt vil det gå noe fortere) Videre er det ca. 14 km og beregnet utrykningstid på 18 minutter fra Trondheim Brann og redningstjeneste sin stasjon på Sluppen. Risiko vurderes som akseptabel Slukkevannskapasitet/vanntrykk Det vil være mulig vanntilkobling fra gården Forset Øvre. Sedimentbasseng vil også kunne benyttes ved sterkt behov, men er da avhengig av medbragt pumpe. Risiko vurderes som akseptabel Manglende alternativ vegforbindelse Steinbruddet har bare én avkjørsel, og det er lite trolig at denne vil stenges i begge retninger. Det vil ikke stå fare for liv og helse ved stengt veg, men forholdet kan få økonomisk betydning i form av forsinkelser på prosjekter med behov for uttak av masser. Risiko vurderes som akseptabel Veier, gang og sykkelsti Steinbruddet har avkjøring fra Forset Øvre grustak til FV704. Denne veien er dimensjonert for tungtransport, og har en ÅDT på ved avkjøringen, og 3380 gjennom Tanem. Siktlinjen i avkjørselen er god. Fartsgrensen ved avkjørselen er 80 km/t, med 40 km/t i mer tettbygde områder på Tanem. Statens vegvesen planlegger ny vei, dimensjonert for fremtidens trafikbehov. Den nye veien planlegges utenom tettbygde strøk. Det er enda usikkert når denne vil komme. Transporten til og fra bruddet medfører støv og gjørme på veien. På tørre dager vil denne virvles opp. Som avbøtende tiltak er Forset Grus forpliktet til å vaske veien ved behov etter avtale med Statens Vegvesen. Dette blir gjort med eget utstyr. 3

65 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 14 av 18 Sårbarhet vurderes som akseptabel 4.14 Luftbåren støy Det er utført støymålinger av Rambøll under konsekvensutredningen for kommunedelplanen. Denne tar utgangspunkt i T-1442 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging»4 Uten impulslyd vil 3-4 boliger havne innenfor gul sone. Det er viktig å merke seg at dette gjelder for alle brudd og grustak i området samlet. Om kvelden vil ikke støy fra steinbruddet overskride gjeldene retningslinjer. Viser videre til Rambøll utredning for støy 5. For steinbruddets del (Merket E i støyutredningen) vil det bli opparbeidet en vold mot bebyggelsen, som vil dempe lyden. Videre vi lall knusing foregå nederst i eksisterende brudd. Disse tiltakene vil bedre lydsituasjonen for naboer fra steinbruddet. Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel 4.15 Vibrasjoner Vibrasjoner og rystelser vil forekomme under sprenging. Disse vil ikke utgjøre fare for liv og helse eller medføre økonomisk skade. Rystelser vil dog merkes både utendørs og innendørs. Det er planlagt sprenging mellom 2-4 ganger årlig. Disse blir varslet med lyd. Risiko vurderes som akseptabel Forurensning av luft Det er utarbeidet rapport om støvnedfall fra Forset grus i forbindelse med kommunedelplanen for Tanem-Tullan. Støvmålinger rundt driften til Forset Grus har foregått siden Det er satt opp 2 målepunkter, delt inn i 3 perioder. For begge punktene ser det ut til er resultatet og prøvene tuklet med. Dette antas da det er funnet støvpartikler som er for store til å transporteres over slike avstander i luft. Utdrag fra støvrapport «Dette er partikler som er så grove at de ikke vil kunne transporteres mange meter før de faller ned igjen. Ved inntak av prøve ble det også registrert at noen hadde klatret på Tulluan/8_st%c3%b8yutredning_rev.pdf

66 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 15 av 18 stativet med prøvebøtten. Det må derfor stilles spørsmål ved hvor representativ denne prøven.» Det foreligger derfor kun 2 målinger fra 2 perioder som er reelle. For målepunkt 2 ved Hansen overskrider ikke støvflukten satte grenseverdier. For målepunktet ved Tanem skole overskrider målingen satte grenseverdier med ca. 10 %. Som avbøtende tiltak vil man bedre vanningsanlegget for driften, slik at støvflukten bedres. En antar at mesteparten av støvet kommer fra grustaket, da dette ligger nærmest naboene. Situasjonen vil derfor bedre seg når grusressursen i nord er ferdig uttatt. Dette selv om det er full drift i steinbruddet. Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel 4.17 Forurensing av grunn Det kan forekomme mindre lekkasjer fra maskinparken i steinbruddet. Disse er regnet som såpass små at det ikke vil ha stor innvirkning på omgivelsene. Dersom det lagres potensielt forurensende stoffer og kjemikalier vil dette lagres i sikrede containere e.l., som er sikret mot uvedkommende og avrenning i grunnen Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel Forurensning av sjø og vassdrag Se pkt Skole Tanem skole blir påvirket i all hovedsak påvirket i form av støv. Se derfor avsnitt 4.13 og rapport om støv i kommunedelplanen for utdypende utredninger. Risiko vurderes opp mot avsnitt Barnehage Tanem Barnehage vil først og fremst bli berørt av støvflukt. Se derfor avsnitt 4.13 og rapport om støv i kommunedelplanen for utdypende utredninger. Risiko vurderes opp mot avsnitt 4.13

67 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 16 av Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i Riksantikvarens database. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har i skriv uttalt at det er liten sannsynlighet for at man finner automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Dersom man skulle finne kulturminner vil ansvarlig myndighet bli varslet. Risiko vurderes som akseptabel Friluftsområder Steinbruddet ligger inntil kartlagt friluftsområde FK og turtrasé FK Forset grustak. Område er i hovedsak brukt av lokale, med stor symbolverdi, god tilgjengelighet og stor utstrekning. Steinbruddet påvirker friluftsområdet dirkete ved at turveien må omlegges, og indirekte ved støv og støy. Støv og støy vil kun påvirke områdene i nært bruddet. For videre utredninger vises til konsekvensutredning om temaene i kommunedelplanen og pkt i ROS analysen. Hovedutfarten vil være i helger og ettermiddager. I normale tilfeller vil det være mindre aktivitet i bruddet på disse tidspunkt. Følt påvirkning vil derfor variere etter tid på døgnet. Steinbruddet vil under drift være et åpent sår i landskapet, som vil være godt synlig i området. Dette påvirker ikke muligheten for å utøve friluftsliv, men kan påvirke den visuelle kvaliteten for enkelte. Det bører likevel ikke en stor grad av fremmedelement, da det finnes flere brudd, og andre menneskelige inngrep i området. Turtrase Forset Grustak er en av hovedinnfartsårene for lokalbefolkningen til Vassfjellet, og friluftsområdene rundt. Den holder god standard, noe som gjør den tilgengelig for mange grupper i samfunnet. Langs vegen er det blant annet en grillhytte. Turveien krysser i dag bruddet i nord, og fortsetter øst for bruddet. Der turveien krysser bruddet vil i nord vil trassen bli tydelig merket, og det settes opp trafikklys for å hindre ulykker. For å utnytte ressursen full ut må turveien i øst omlegges. Den nye turveien vil ligge noe mer øst for eksisterende grusvei, se plankart for trasse. Turveien som omlegges vil minimum holde samme standard som turvei. Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel Viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt Omdisponering av areal er videre en av hovedårsakene til reduksjon av bestanden av storfugl. Det er ukjent om denne er aktiv per dags dato, men det er gjort funn av spillspor etter Tiur i perioden , samt observasjon av 2 røy i spilltiden i 2014.

68 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 17 av 18 Omkringliggende områder rundt Vassfjellet bærer preg av industri og jordbruk. Det er også betydelig med utfart til området. Det er påregnelig av det er mer støy i slike bynære utmarksområder, enn områder lengre unna byer. Sårbarhet vurderes som akseptabel. 5 ROS-Analyse etter avbøtende tiltak Under følger ROS-analyse skjema etter avbøtende tiltak er gjennomført. Objekt Vurdering før avbøtende tiltak Ny Sannsynlighet/ konsekvens Ny risiko Avbøtende tiltak Kommentar tiltak 1-5 Farge - Fallfare ved steinbrudd 1/4 Inngjerding av området Etter området er inngjerdet vil det være liten sannsynlighet for at uvedkommende faller i bruddet. - Endret terrengformasjon 3/2 Istandsetting av paller og gjerde Bruddet blir utformet med rassikre paller med m høyde. Disse tilsås, slik at synligheten blir mindre - Støy 3/2 Støyvold Det etableres støyvold mot vest. Denne vil bedre situasjonen for beboere vest. - Støv 3/2 Vanning og støvdemping smidel -Viktige friluftsområder 2/2 Omlegging av turvei og trafikklys Ved behov innføres tiltak som vanning og støvdempings middel i bruddet Turvei forbi steinbrudd omlegges til samme standard som eksisterende vei. Trafikklys der eksisterende turvei krysser brudd

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80 Forset Øvre Steinbrudd Detaljregulering Plankart Kartgrunnlag: UTMS 32 Ekvidistanse: 1m 1:2000 (A2) 01 ARL

81 Vest Snitt A Øst Snitt lokasjon UTM Vest: Øst: , , Vest Snitt B Øst Snitt lokasjon UTM Vest: , Øst: , Vest Snitt C Øst Snitt lokasjon UTM Vest: , Øst: , Tegnforklaring: Responsible dept. PI Eiendom Legal owner Forset Grus AS Technical reference Endelig brudd design Dagens terreng Creator Audun Sletten M.Eng Document type Approved by Plangrense Uttaksgrense Document status Voll Scale: 1:1 500 (A3) 0m 25m 50m 75m 100m Title Reguleringsplan for utvidelse av Forset Øvre Steinbrudd Identification number Rev. Date of issue Sheet

82 Vedlegg lengdeprofil 1:200 A A' Voll Etableres med helning 1:3 Driftsvei -/ anleggsvei Eksempel på palleinndeling

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96 Oppdragsgiver Klæbu kommune Rapporttype Støyutredning VASSFJELLET STØYUTREDNING

97 2-(28) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Vassfjellet - Klæbu kommunedelplan Dokument nr.: C-rap Filnavn: C-rap Vassfjellet Støyutredning Revisjon Dato Utarbeidet av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Kontrollert av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Godkjent av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Beskrivelse Støyutredning Oppdatert maskinpark/driftstider/ utnyttelsesgader Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppdatering av maskinpark og driftstider/utnyttelsesgrader Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Rambøll

98 STØYUTREDNING 3 (28) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PLANOMRÅDET DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV Kriterier for soneinndeling Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Driftstider og støykilder Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere Impulslyder RESULTATER Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Støysonekart kveld (L evening ) Støysonekart natt (L night ) Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (L AFmax ) Støysonekart, lørdag Støysonekart, døgnekvivalent (L den ) VURDERING Generelt Støy fra drift mandag-torsdag Med impulslydkorreksjon Uten impulslydkorreksjon Maksimalverdier på natt Støy fra drift lørdag Mulige avbøtende tiltak Støy fra veitrafikk OPPSUMMERING APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart... 5 Figur 2: Planområde... 6 Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 8 Figur 4: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db Rambøll

99 4-(28) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db Figur 6: Støysonekart L evening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L evening 45 db og rød sone L evening 55 db Figur 7: Støysonekart L night for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L night 45 db og rød sone L night 55 db Figur 8: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db Figur 9: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db Figur 10: Fasadenivåer L AFmax kl man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L AFmax 60 db og rød sone L AFmax 80 db Figur 11: Støysonekart L den for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 45 db og rød sone L den 55 db Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 7 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall i db, frittfeltsverdier... 9 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget 11 Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.11 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442) Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442) Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442) Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 2: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon Vedlegg 3: Støysonekart L evening -nivå (kveld) for drift mandag-fredag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 4: Støysonekart L night -nivå (natt) for drift mandag-fredag Vedlegg 5: Støysonekart L den -nivå for drift lørdag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 6: Fasadenivåer L den for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 7: Fasadenivåer L den for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon Vedlegg 8: Fasadenivåer L AFmax for drift (natt) mandag-fredag Rambøll

100 STØYUTREDNING 5 (28) 1. SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy i ulike områder ved Vassfjellet i Klæbu kommune. Beregninger i henhold til grenseverdier i T Følgende er behandlet i rapporten: - Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger - Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier - Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: L den, L e, L n, L AFmax - Beregninger for hele området av aktivitet på lørdager: L den - Videre kommentarer angående støysituasjonen - Generelle avbøtende tiltak for støy fra industrivirksomhet - Vurderinger av samlet støybelastning (sumstøy) fra både veitrafikk og industrivirksomhet 2. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra Klæbu kommune gjort en støyutredning av industrivirksomhet i tilknytning til masseuttak og oppfylling for et område langs Vassfjellet fra Tanem til Tulluan. Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for området. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Figur 1 Situasjonskart Rambøll

101 6-(28) STØYUTREDNING 3. PLANOMRÅDET Figur 2: Planområde Figuren over viser plasseringen av de ulike områdene A-J i planområdet: A: Deponi uten støyende aktivitet B: Boliger uten støyende aktivitet C: Deponi - Forset Grus AS D: Grusuttak/næring Forset Grus AS E/F: Steinuttak Forset Grus AS G: Grusuttak Ramlo Sandtak AS H: Næringsområde I: Deponi/uttak Søbstad AS J: Grusuttak uten støyende aktivitet Rambøll

102 STØYUTREDNING 7 (28) 4. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L e (L evening ) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra L n (L night ) L p,aeq,t L 5AF ( L AFmax) Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra som er definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Rambøll

103 8-(28) STØYUTREDNING 5. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 5.1 Kriterier for soneinndeling T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll

104 STØYUTREDNING 9 (28) Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og støynivå i støynivå lørdager og støynivå i søndager/ nattperioden søndager/ nattperioden helligdager kl helligdager kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Uten Uten impulslyd: Uten impulslyd: impulslyd: Uten impulslyd: Øvrig industri L den 55 db L evening 50 db Med lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: L night 45 db L AF,max 60 db L den 65 db L evening 60 db Med lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: L night 55 db L AF,max 80 db impulslyd: lørdag: L den 45 db impulslyd: lørdag: L den 55 db L den 50 db søndag: L den 40 db L den 60 db søndag: L den 50 db L evening 45 db L evening 55 db L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». Rambøll

105 10-(28) STØYUTREDNING 5.2 Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder Tabellene under er utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder for aktuelle bygningstyper i området. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L d eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Rambøll

106 STØYUTREDNING 11 (28) 6. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 6.1 Driftstider og støykilder Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Kildetype Knuseverk, finknuser Knuseverk, grovknuser Effektnivå L w Driftstid, man-tors Driftstid, fredag Driftstid, lørdag Driftstid, søn- /helligdager 120 dba 07:00-19:00 07:00-15: dba 07:00-19:00 07:00-15: Vaskeanlegg 105 dba 07:00-19:00 07:00-15: Bulldozer 115 dba 07:00-19:00 07:00-15: Hjullaster 113 dba 06:30-20:00 06:30-20:00 08:00-13:00 - Gravemaskin 113 dba 07:00-19:00 07:00-15: Boraggregat 118 dba 07:00-17:00 07:00-15: Sikter 105 dba 07:00-19:00 07:00-15: Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. Maskinene har ulik utnyttelsesgrad (effektiv drift innenfor driftstiden) avhengig av hvilket område de er plassert i, som tabellen nedenfor viser: Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene. Område Type aktivitet/eier Utnyttelsesgrad Maskinpark C Deponi, Forset Grus AS 30 % av driftstid 1 stk. bulldozer D E F G H I Grusuttak/næring, Forset Grus AS Steinuttak, Forset Grus AS Steinuttak, Forset Grus AS Grusuttak, Ramlo Sandtak AS Næringsområde Søbstad AS 100 % av driftstid 1 stk. vaskeanlegg 1 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. sikter 100 % av driftstid 1 stk. finknuser 1 stk. hjullaster 100 % av driftstid 10 % av driftstid 1 stk. hjullaster 1 stk. grovknuser 1 stk. Gravemaskin 1 stk. boraggregat 80 % av driftstid 1 stk. finknuser 1 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. sikter - Ikke nok grunnlag for å kunne vurdere støy 50 % av driftstid 10 % av driftstid 1 stk. finknuser 2 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. Grovknuser 1 stk. boraggregat Rambøll

107 12-(28) STØYUTREDNING Driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene, og beskriver den reelle driften i området. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og reguleringsplaner. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene. 6.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Våre beregninger er gjort for etappe 2 for alle områdene (med unntak av område C som er etappe 3), der terrenget for de ulike områdene er basert på grunnlag utarbeidet av Rambøll. 6.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m 20 x 20 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større Rambøll

108 STØYUTREDNING 13 (28) område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Knusere, sikter og vaskeanlegg er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskiner og boreaggregat er lagt inn som punktkilder 2 m over bakken, mens hjullastere og bulldozere er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken. 6.4 Impulslyder For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen highly impulsive sound eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO : : Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv karakteristikk og høy grad av forstyrrelse. I følge M kan typen impulser som skal regnes med være: Slag ved containerhåndtering Ryggevarslere Pigghammer Pele- og spuntslager Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende. Videre står det i retningslinjen T-1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Vi har dermed valgt å ta med denne korreksjonen da aktiviteten forbundet med utgraving av masser kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Hvis impulslyd-skjerpingen skal fravikes må dette vurderes på stedet ved å analysere hyppigheten og tydeligheten av impulslyder. 1 M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014 Rambøll

109 14-(28) STØYUTREDNING 7. RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier for øvrig industri (T-1442) både med og uten impulslydkorreksjon (5 db skjerping) i alle støysonekart. Ekvivalentnivåene for kategorien «øvrig industri» i T-1442 skal beregnes som døgnmiddelverdi (verste døgn) på grunn av stor variasjon i driftsmønster. Det er derfor beregnet støynivåer fra driftssituasjonen mandag til torsdag da dette er det verste driftstilfellet. Driftsituasjonen på fredager er derfor ikke tatt med. 7.1 Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Relevante grenseverdier for området for aktivitet mandag-torsdag er listet opp i tabellen nedenfor. Støysonekartene i dette avsnittet er vist med 5 db skjerping av grenseverdiene (impulslydkorreksjon). Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone L den (kl ) med impulslyd 50 db 60 db L evening (kl ) med impulslyd 45 db 55 db L night (kl ) 45 db 55 db L AF,max (kl ) For mer enn 10 hendelser natt 60 db 80 db I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen. Rambøll

110 STØYUTREDNING 15 (28) Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Figur 4: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db. Figur 4 viser støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Figuren viser at nærliggende støyfølsomme bygninger (boliger) ligger i gul sone med støynivåer over L den 50 db. Ingen støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone i dette tilfellet. En liten del av fremtidig boligområde B (skravert grønt felt i figur) ligger innenfor gul støysone. Rambøll

111 16-(28) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db. Figur 5 viser fasadenivåer L den for støyfølsomme bygg i området. Det er kun bygninger med nivåer over L den 50 db (nedre grenseverdi for gul sone, med impulslydkorreksjon) som er inkludert. Nivåene er maksimalt nivå av L den uavhengig av etasje, slik at det kan være ulik beregningshøyde for de ulike punktene. Figuren viser at det er overskridelser mellom 1-7 db for de ulike bygningene, der de fleste verdiene ligger mellom 1-4 db over grenseverdien. Figuren skal bare gi en illustrasjon av antall støyfølsomme bygninger som er berørt av aktiviteten (ca. 25 stykker) i området, og hvilket støynivå som kan forventes for de ulike bygningene. Rambøll

112 STØYUTREDNING 17 (28) Støysonekart kveld (L evening ) Figur 6: Støysonekart L evening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L evening 45 db og rød sone L evening 55 db. Figur 6 viser støysonekart L evening for drift mandag-torsdag, der det kun er hjullasteren som er i drift. Det vil være ca. én bolig (sør for område G) som vil få en overskridelse av grenseverdien på ca. 1 db. Rambøll

113 18-(28) STØYUTREDNING Støysonekart natt (L night ) Figur 7: Støysonekart L night for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L night 45 db og rød sone L night 55 db. Figur 7 viser støysonekart L night for drift kl mandag-torsdag. Dette kartet viser at ingen støyfølsomme bygninger vil få overskridelser av grenseverdiene i dette tilfellet. Rambøll

114 STØYUTREDNING 19 (28) 7.2 Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Relevante grenseverdier er listet opp i tabellen nedenfor, der impulslydkorreksjonen på 5 db ikke er medtatt: Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone L den (kl ) uten impulslyd 55 db 65 db L evening (kl ) uten impulslyd 50 db 60 db L night (kl ) 45 db 55 db L AF,max (kl ) For mer enn 10 hendelser natt 60 db 80 db I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Figur 8: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db. Rambøll

115 20-(28) STØYUTREDNING Figur 8 viser støysonekart L den for drift mandag-torsdag dersom grenseverdiene uten impulslydkorreksjon er lagt til grunn. Figuren viser at det da kun vil være 3-4 boliger nær område G og I som da vil få overskridelser på 1-2 db. Fasadenivåer for samme situasjon er vist i figuren nedenfor. Figur 9: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db I figur 9 er det kun bygninger med nivåer over L den 55 db (nedre grenseverdi for gul sone) som er inkludert. Dette viser at det da kun vil være ca. 3 boliger med overskridelser. Rambøll

116 STØYUTREDNING 21 (28) 7.3 Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (L AFmax ) Figur 10: Fasadenivåer L AFmax kl man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L AFmax 60 db og rød sone L AFmax 80 db. Figur 10 viser maksimalverdier L AFmax ved fasader fra aktivitet i tidsrommet om natten kl mandag-fredag. Dette er med for å vise hvilke maksimalverdier som kan oppstå i forbindelse med driften mellom kl. 06:30 og 07:00, der det kun er hjullasteren som er i aktivitet. Det vil her kun være ca. én bolig nord for område I som vil kunne få overskridelser (ca. 2 db). Det må vurderes om det er 10 eller flere hendelser med disse nivåene som overskrider L AFmax 60 db, da kravet til maksimalnivåer kun er gjeldende dersom dette er tilfellet. Rambøll

117 22-(28) STØYUTREDNING 7.4 Støysonekart, lørdag På bakgrunn av maskinpark og driftstider i tabell 5 og 6, vil relevante grenseverdier på lørdager være: Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone L den (kl ) med impulslyd 45 db 55 db Støysonekart, døgnekvivalent (L den ) Figur 11: Støysonekart L den for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 45 db og rød sone L den 55 db. Figur 11 viser støysonekart L den for drift lørdag. Figuren viser at det fra drift på lørdager ikke vil være noen overskridelser av grenseverdiene, selv med impulslydkorreksjonen. Rambøll

118 STØYUTREDNING 23 (28) 8. VURDERING Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinparken Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 20 x 20 m 8.1 Generelt Det er i denne støyutredningen lagt til grunn reelle driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og reguleringsplaner. Resultatene i denne rapporten forutsetter at det er disse driftstidene og utnyttelsesgradene som brukes. Det er i denne rapporten benyttet grenseverdier i T-1442 for «øvrig industri» både med og uten impulslydkorreksjon (skjerping av grenseverdier med 5 db). Støysonekart der grenseverdier uten impulslyd er lagt til grunn gir betydelig mindre overskridelser. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Dersom det skal vurderes å legge grenseverdiene uten impulslyd til grunn, bør det bli gjort befaringer i området for å undersøke hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Dette på bakgrunn av at retningslinjen T-1442 åpner for at det i noen tilfeller bør gjøres mer omfattende vurderinger av situasjonen der man er i tvil om andelen impulslyd. 8.2 Støy fra drift mandag-torsdag Med impulslydkorreksjon Dersom det tas høyde for impulslyder (5 db skjerping av grenseverdier) vil flere støyfølsomme bygninger (boliger) bli liggende i gul støysone. En liten del av det fremtidige boligområdet (område B) vil også ligge i gul støysone. Overskridelsene vil være opp til 7 db, men at de fleste overskridelsene vil ligge 1-4 db over grenseverdiene Uten impulslydkorreksjon Dersom det ikke tas høyde for impulslyder vil det kun være ca. 3-4 boliger som ligger mellom område G og I som vil få støynivåer som overskrider grenseverdien. Det vil da kun være overskridelser for det døgnekvivalente nivået L den Maksimalverdier på natt Det er beregnet at ca. én bolig vil kunne få maksimalnivåer fra drift på natt (i tidsrommet 06:30-07:00) som overskrider grenseverdien med ca. 2 db. Dette kravet er kun gjeldende dersom det er 10 eller flere hendelser i dette tidsrommet med nivåer over grenseverdien L AF,max 60 db. Rambøll

119 24-(28) STØYUTREDNING 8.3 Støy fra drift lørdag Støysonekartet for L den for drift på lørdager viser at det ikke vil forekomme overskridelser for nærliggende støyfølsom bebyggelse selv om det benyttes 5 db skjerping av grenseverdiene grunnet impulslyder. 8.4 Mulige avbøtende tiltak Pukkverk må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra støyømfintlige formål. Område for mer permanent pukkverkdrift bør reguleres, slik at det fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse. Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik industrivirksomhet: 1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene 2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 3. Redusere driftstider 4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene bygge inn de faste installasjonene som f.eks. knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med senkebor. Ved bordrift utsatte steder, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å begrense støyen. 5. Tilpasse drift slik at det blir færre enn 10 impulslydhendelser i timen. Eksempler på dette kan være: Opplegg for sprenging slik at behov for pigghammer blir minimalt og eventuelt slå av ryggealarmer dersom det er mulig/forsvarlig. Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det ventes derfor at støynivåene vil minske over tid dersom det fortsettes med utgraving. 8.5 Støy fra veitrafikk I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Retningslinjen T-1442 kapittel sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier enn angitt i tabell 2. Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer. Den eksisterende veien fv. 704 har ÅDT 1180 i 2013 med skiltet hastighet mellom 60 km/h og 80 km/h. Dette vil kunne gi overskridelser av grenseverdiene for veitrafikk (presentert i tabell 2) for støyfølsomme bygninger som ligger nær denne veien. Det antas at eventuelle nye alternative plasseringer av denne veien (se gul og rød linje i figur 12) vil ha en tilsvarende trafikkmengde, som også vil kunne gi overskridelser for nærliggende bygninger. Som beskrevet innledningsvis vil det da kunne bli nødvendig å benytte strengere grenseverdier i slike tilfeller. Rambøll

120 STØYUTREDNING 25 (28) Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704 Rambøll

121 26-(28) STØYUTREDNING 9. OPPSUMMERING Det er tatt utgangspunkt i driftsituasjonen for mandag-torsdag, da dette er situasjonen som genererer mest støy. Dette fordi T-1442 spesifiserer at virksomheter som faller under kategorien «øvrig industri» skal beregnes som verste døgn. Det vil ikke være overskridelser for drift på lørdager. Det vil med driftforutsetningene i denne rapporten være overskridelser ved drift mandag-torsdag (overskridelsene er ca. 1-4 db i de fleste tilfeller) dersom grenseverdier med impulslydskorreksjon legges til grunn. Dersom grenseverdier uten impulslydkorreksjonen benyttes vil kun 3-4 av boligene nærmest område G og I få overskridelser på ca. 1-2 db. Det bør i dette tilfellet gjøres en vurdering av hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Boliger nær område I i sør vil kanskje ikke bli preget av impulslyder fra område D i nord og omvendt grunnet store avstander. Slike vurderinger kombinert med en tilpassing av driftsopplegget for å oppnå færre enn 10 impulslydhendelser i timen kan være en mulig begrunnelse for å eventuelt fravike skjerpingen av grenseverdiene med 5 db. Eventuelle tiltak som kan redusere støynivået kan være å redusere driftstidene, og/eller gjøre tiltak på maskinparken som f.eks. å bygge inn de faste installasjonene. Rambøll

122 STØYUTREDNING 27 (28) 10. APPENDIKS A 10.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 11. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 Rambøll

123 28 (28) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 2: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 3: STØYSONEKART L EVENING -NIVÅ (KVELD) FOR DRIFT MANDAG-FREDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 4: STØYSONEKART L NIGHT -NIVÅ (NATT) FOR DRIFT MANDAG- FREDAG VEDLEGG 5: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 6: FASADENIVÅER L DEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 7: FASADENIVÅER L DEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 8: FASADENIVÅER L AFMAX FOR DRIFT (NATT) MANDAG-FREDAG Rambøll

124 Støysonekart L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 1 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 50 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

125 Støysonekart L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 2 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Uten impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 55 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

126 Støysonekart L e, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 3 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L e Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L e db(a): 45 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

127 Støysonekart L n, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 4 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L n Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri (T-1442) Støynivå L n db(a): 45 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

128 Støysonekart L den, lørdag - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 5 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 45 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

129 Fasadenivåer L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 6 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 50 <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

130 Fasadenivåer L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 7 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri - Uten impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 55 <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

131 Fasadenivåer L den, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 8 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L AF,max Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri - Uten impulslyd (T-1442) Støynivå L AF,max db 60 <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

132 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/895-7 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune Uttalelse fra Statens vegvesen 3. Uttalelse fra FAU Tanem 4. Uttalelse fra skolen på Tanem ved enhetsleder 5. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening 6. Saksframlegg ved utleggelse av plan til høring 7. Saksprotokoll fra behandling ved utleggelsestidspunkt Saksopplysninger Forslag til Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune har vært på høring over sommeren. I tillegg til at planen har vært formidlet internt i kommunen har planforslaget blitt sendt til følgende eksterne mottakere: Statens vegvesen region midt Klæbu lensmannskontor Sør-Trøndelag politidistrikt Trondheim kommune, byplankontoret Sør-Trøndelag fylkeskommune Melhus kommune Norges Handikap Forbund Trøndelag Det er mottatt 5 høringsinnspill, hvorav 4 blir lagt ved. Den femte gjelder korrigering av fakta rundt informasjon om sikring av barn, en informasjon som Helse- og familietjenesten har hånd. Dette er lagt direkte inn i kapittel 2.2. Likeledes er det det innhentet noe mer fakta om ulykkestall som er mer informativ enn den statistikken som ble vedlagt første gang. Dette er lagt inn direkte inn under kapittel 4, med kommentarer. Den gamle ulykkesoversikten er fjernet. Det er utført noen flere andre korrigeringer. Det er blitt noen justeringer med hensyn på kapittelnummerering, men ingen vesentlige endringer ut over det som er påpekt, er gjennomført. Andre opplysninger: Det er tilkommet informasjon om at samarbeidsprosjektet om avløp og reservevann har fått innvilget 1,5 millioner kroner av Kommunaldepartementet til planlegging av gang- og

133 sykkelvegtiltak langs denne traseen. Hvorvidt dette vil resultere i fysisk resultat er det for tidlig å si noe om. Andre momenter som er vurdert i høringstiden er tanken om at noen av de pengene som brukes til sikringskjøring av skolebarn heller kunne vært brukt til gang- og sykkelveg der dette var hensiktsmessig. Dette bør vurderes nærmere. Vurdering Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, avdeling for Plan- og trafikkseksjonen. I uttalelsen anmerkes det om planen tar høyde for sammenslåing med Trondheim kommune. Dette er det tenkt på, og Trondheim kommune har vært høringspart. I tillegg vil det bli tatt initiativ til samtaler med de som arbeider med veg og trafikksikkerhet i Trondheim kommune. Dette vil bli en viktig del av arbeidene på dette fagområdet i tiden som kommer fram til sammenslåing. Det oppfordres også fra Statens vegvesen om å ta tak i dette med Trafikksikker kommune, med idedugnadsamlinger som kommunen riktignok må ta initiativ til. Det vises til, i det ulykkesanalysematerialet som ble oversendt fra Statens vegvesen, at klæbyggen er involvert i mange ulykker utenfor kommunen. Poenget med dette resonnementet er å vise at selv om det kanskje ikke skjer så mange ulykker i Klæbu kommune, så er det mange ulykker der klæbygger er involvert. Dette har betydning for kommunens ansvar i forhold til folkehelseloven og kommunens ansvar (kostnader) i forhold til samhandlingsreformen. Dette viser at det er viktig å satse på holdningsskapende og adferdsrettet arbeid i kommunene. Arbeidet med holdningsskapende arbeid er ressurskrevende, spesielt om en skal kvalifisere til å bli opptatt som medlem i «Trafikksikker kommune». Noe arbeid med holdningsskapende arbeid kan være oppnåelig med hensyn på ressurssituasjonen hvis oppgaver kan fordeles på en bedre måte enn i dag Høringsuttalelse fra FAU Tanem og enhetsleder ved Tanem oppvekstsenter Uttalelsen fokuserer på adkomstvegen til skolen og parkeringsforhold. Innspillene er godt gjennomarbeidet og peker på viktigheten av at Tanem oppvekstsenter og adkomstveger blir prioritert. Dette foreslås styrket gjennom at det foreslås en konkret tiltaksplan for området. Uttalelse fra Stuggugrenda velforening Det anmodes om å få til en forbedring for gående og syklende. Dette er tiltak som det er omhandlet i planen. I saksprotokoll fra utvalgsbehandlingen i utvalg for miljø i juni ble det protokollført at skilting av viltovergang skulle undersøkes. Det noteres etter forepørsel at viltoverganger krever at det er dokumenterte vilttråkk, hvor det er mye større fare for påkjørsler enn øvrige steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltak på kommunale veger forutsetter en egenandel på 40 %. For 2016 er det vedtatt et budsjett på kr i egenandel. Det foreslås at det innarbeides i økonomiplanen for 2017

134 2020 en egenandel på kr per år. Det forutsettes at større trafikksikkerhetstiltak, i tråd med tidligere praksis, blir gitt egne bevilgninger. Eksempler på tiltak som er utført med den praksisen er Trafikksikring Sørborgen, Torvmarkvegen, samt miljøgate Tine Bugges veg.

135 Foto: Frank TRAFIKKSIKKERHETSPLAN for KLÆBU KOMMUNE Vedtatt XX.XX.XXXX av kommunestyret i Klæbu - ESA sak 16/895

136 Forord Trafikksikkerhetsplanen er en strategisk plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Klæbu kommune for kommende fireårsperiode. Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune er en rullering av gjeldende plan for perioden Planen er todelt. I hoveddelen av planen omtales overordnede visjoner og målsettinger. Dette leder til en tiltaksdel med konkrete tiltak. En vedtatt trafikksikkerhetsplan gir også mulighet for å søke om fylkeskommunale midler gjennom Aksjon skoleveg, som et bidrag til gjennomføring og planlegging av trafikksikkerhets-prosjekter på fylkeskommunal og kommunal veg. Vedtatt av Kommunestyret xxxxx, som sak xxxx 1. Bruk av forkortelser. Fv: Fylkesveg, GS: Gang- og sykkelveg, TS-plan: Trafikksikkerhetsplan Innholdsfortegnelse Forord Bruk av forkortelser Figurliste: Tabeller: VISJON OG MÅLSETTING Nasjonale mål Fylkeskommunale mål Kommuneplanens samfunnsdel Interkommunal plan 2 (IKAP2) Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Klæbu kommune DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN Administrativt ved plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) Oppfølging på den enkelte enhet Andre etater NÅSITUASJON. REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE Generelt om Klæbu kommune og trafikkforhold Befolkningssammensetning, aldersfordeling Sikringskjøring og skolekjøring ULYKKESREGISTRERINGER Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

137 7.1 Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune Uhellskategori Aldersfordeling Ulykker som Klæbygg er involvert i utenfor kommunens grenser Andre registreringer og problemområder Strekninger langs fylkesveger med manglende gang- og sykkelveg Veglys samlet oversikt over registrert behov Situasjonsbeskrivelser Andre registrerte problemstillinger TILTAK Utførte tiltak siste 5 år. Tiltak på gang (igangsatte tiltak og tiltak i prosess) Årlige tiltak Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på fylkesveger (100%) Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på kommunalt vegnett (60%) Andre fysiske tiltak på fylkesvegnettet Andre fysiske tiltak på kommunale og øvrige veger Holdningsskapende tiltak Øvrige tiltak Arealbruk Forebyggende tiltak ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN EVALUERING INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN Uprioriterte gang- og sykkelveger Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger Figurliste: Figur 1 Oversiktskart... 9 Figur 2 Befolkningssammensetning Figur 3 Grafisk framstilling av antall ulykker og skadeomfang i Klæbu kommune Figur 4 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune alvorlighetsgrad, se tegnforklaring Figur 5 uhellskategori grafisk framstilling av antall ulykker Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

138 Figur 6 uhellskategori antall ulykker i prosent sammenlignet med fylket Figur 7 Aldersfordeling for drepte og skadde i Klæbu kommune Figur 8 Aldersfordeling for drepte og skadde sammenlignet med fylket Figur 10 Politiregistrerte trafikkulykker der minst en av de involverte førerne var fra Klæbu Figur 11 Tanem oppvekstsenter. Endret trafikkbilde. Adkomst til hall gjennom skolegården Figur 12 Siktproblematikk Tabeller: Tabell 1 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune Tabell 2 Uhellskategori, politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune Tabell 3 Kartlegging av manglende GS-veg tilbud Tabell 4 Kartlegging av strekninger med manglende veglys Tabell 5 Andre registrerte problemstillinger Tabell 6 Fv 704 Tiltak utført og i gang Tabell 7 Fv 921 Tiltak utført og på gang Tabell 8 Fv 885 Tiltak utført og på gang Tabell 9 Øvrige fv. Tiltak utført og på gang Tabell 10 Kommunale veger. Tiltak utført og på gang Tabell 11 Årlige tiltak på trafikksikkerhet Tabell 12 Tiltak på fylkesveger innenfor Aksjon skolevegmidler Tabell 13 Tiltak på kommunale veger innenfor Aksjon skolevegmidler Tabell 14 Andre fysiske tiltak på fylkesvegnett Tabell 15 Andre fysiske tiltak på kommunalt vegnett Tabell 16 Holdningskapende arbeid Tabell 17 Egenandeler i trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

139 4. VISJON OG MÅLSETTING 4.1 Nasjonale mål Overordnede styringsdokumenter for trafikksikkerhetsarbeidet er Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (NTT) på veg , som igjen bygger på Nasjon transportplan (NTP) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er bygd opp rundt en struktur bestående av fire nivåer: Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Etappemål Det skal maksimalt være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Tilstandsmål I tiltaksplanen er det satt ulike mål for tilstander med hensyn til trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet, alt for å oppnå etappemål og hovedmål. Tiltak Tiltaksplanen gir en samlet beskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden. Dette gjelder både videreføring av pågående trafikksikkerhetsarbeid og gjennomføring av nye tiltak. 4.2 Fylkeskommunale mål Visjon 0-visjonen er vedtatt å ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet for Sør-Trøndelag fylke. Langsiktige mål Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag Aktivitetsmål Minimum 10 kommuner i Sør Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikkerkommune» innen 2018 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) vil gjennomføre RPM-programmet hvert år i planperioden. (RPM = rett på målgruppa. Dette er en spisset satsing retta mot risikoutsatte, unge menn) Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen skal bli gjennomført. FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på videregående skole FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger. FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig 5 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

140 4.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret I arealdelen er det flere mål og prinsipper som omhandler trafikksikkerhet. Bl.a. skal boligutbyggingen prioriteres med bakgrunn i retningslinjene fra Interkommunal arealplan. (IKAP2). Videre skal det være sammenheng mellom utbygging av bolig- og næringsområder og infrastruktur, slik at gang- og sykkelveger må bygges ut parallelt med områder for boliger og næringsbebyggelse. Det er også en målsetting at den største boligveksten skal foregå i tettbebyggelsen. 4.4 Interkommunal plan 2 (IKAP2) Trondheimsregionen er et samarbeidsorgan for kommunene Klæbu, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik, samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Medlemskommunene danner en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Arealutvikling i Trondheimsregionen skal bidra til at Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster. IKAP2`s mål er å ha en klimavennlig areal- og transportutvikling. Strategien er at flest mulig reiser i regionen skal skje med kollektiv, sykkel eller til fots og transportbehov i Trondheimsregionen skal begrenses og i Trondheim reduseres. Kommunene skal prioritere utbygging i områder med gang-/ og sykkelavstand fra sentrene. Største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang-/sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. VISJON 4.5 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet (TS-arbeid) i Klæbu kommune 0-visjonen skal legges til grunn for alt TS-arbeid, dvs at Klæbu kommune skal legge til rette for et veg- og trafikksystem som hindrer drepte eller alvorlige skadde personer. HOVEDMÅL Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene. Samtlige veger; kommune- og fylkesveger skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, dens brukere og fartsnivået skal overholdes. Det skal gis TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt holdningsskapende informasjon til øvrige del av kommunens innbyggere. DELMÅL 1 SIKRING AV MYKE TRAFIKANTER OG KJØREVEGER Krysningspunkt over kjøreveg for myke trafikanter skal ha nødvendige sikringstiltak. Eksisterende og nye 30-soner skal sikres bedre mot fartsoverskridelser. Man skal fortsatt ha høy standard på sommer- og vintervedlikehold av veger. DELMÅL 2 6 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

141 SKILTING OG FARTSNIVÅ DELMÅL 3 Foreta en gjennomgang av skilt på veger og områder for å sikre riktig skilting. I samråd med Statens vegvesen vurdere senking av fartsnivå på deler av fylkesveger, med påfølgende ny skilting. HOLDNINGSSKAPENDE/ OPPLÆRING Kommunens ulike skoler og barnehager skal ha TS- undervisning tilpasset alder og lokale forhold. Redusere foreldrekjøring til skolene og inne på skoleområdene. 5. DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN 5.1 Administrativt ved plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) Administrasjonen har håndtert søknader om tilskudd til fysiske trafikksikkerhetstiltak og bestilt arbeider for gjennomføring av tiltak. 5.2 Skolene. Oppfølging på den enkelte enhet Arrangerer skoleturer til Eberg trafikkgård. Sørborgen barneskole har etablert en praksis for å avhjelpe i de kaotiske minuttene når hundrevis av elever trygt loses over veg før skolen starter. Skolekjøring skjer i henhold til reglement. Skolene har i sin lærerplan krav om at elevene skal lære om trafikk, og hvordan eleven skal oppføre seg i trafikken. Skolenes samarbeidsutvalg er lokale trafikksikkerhetsutvalg i generelle saker. Sykkelkontroll 5. klassetrinn. Refleksdemonstrasjon på 1. årstrinn. Helsestasjonen. Fra hjemmebesøk informeres det om sikring av barn i bil. Ulykkebrosjyrene gis ut ved 1/2, 2 og 4 år. Brosjyren "sikring av barn i bil" gis ut ved 2 år. Ved fylte 4 år gis det ut brosjyre om "riktig belte-bruk", samt at det står litt om å sitte på sykkel i brosjyren "barns miljø og sikkerhet". Brosjyre til skolestarterne utgis: "6-åringer på skolevei". 3.klasse har ikke brosjyre om sykkelhjelm/sykling, men helsesøstrene tar det muntlig. Ulike virksomheter: Arbeid med utviklingshemmede. Sikringskjøring (drosje/buss) for psykisk utviklingshemmede. Følge til/fra arbeidsplasser. Opplæring i trafikken. 7 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

142 5.3 Politiet. Andre etater Håndhever fartsgrenser. Omfattende trafikkontroller. Årlige aksjoner og kontroller ved skole start. Holdningsskapende arbeid på skolene. Vurdering av skilting. Rådgiving i trafikkspørsmål Statens vegvesen region midt (SVV). Trafikksikkerhetskoordinatorer opp i mot kommunene. 8 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

143 6. NÅSITUASJON. REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE 6.1 Generelt om Klæbu kommune og trafikkforhold Klæbu kommune er en forholdsvis liten landkommune (186 km2), med et innbyggertall på Klæbu kommune har 2 sentra med 2 skoleområder, en barneskole/sfo på Tanem og en barneskole/sfo og en ungdomsskole på Sørborgen i Klæbu tettsted, se figur 1. I tillegg er det en rekke større og mindre barnehager. Kommunens beliggenhet er slik at det ikke er noe stor gjennomgangstrafikk, og etter at bomringen ble satt opp på begge hovedfartsårene til Klæbu, fv 704 og fv 885, er også dette bidraget til volumet kraftig redusert. Unntaket er helgeutfart (og inn) fra Trondheim, hvor en del kjører fv 885 gjennom sentrum og videre forbi via fv 704 og fv 712 ned til Ler. Se figur for stedsangivelse. Figur 1 Oversiktskart 9 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

144 Prosent 6.2 Befolkningssammensetning, aldersfordeling Klæbu kommune er i jevn vekst og har en relativt ung befolkning, se figur 2. Dette krever spesielt fokus på trafikksikkerhet rundt skoler og på skoleveger. Figur 2 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetning Klæbu Fylket 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% 0 1 til til til til til til til til til pluss Alder I følge Trondheimsregionens retningslinjer skal kommunene prioritere utbygging i områder med gangog sykkelavstand fra sentrene, og største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang- og sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. Spredt utbygging genererer større grad av sikringskjøring og dårlig trafikksikkerhet ved ferdsel langs veg uten gang- og sykkelveg. 6.3 Sikringskjøring og skolekjøring Selv om det er en bevisst holdning til dette med sentralisering og fortetting av boligutbygging er det fortsatt et behov for noe sikringskjøring, og et samtidig fokus på å få redusert dette. I Klæbu er det ca. vel 70 elever (inkludert ungdomsskoleelever) som har vedtak på dette. Samlet utgjør dette en kostnad på ca kroner årlig (tall for 2015/2016). Merknad: Noe av de pengene kunne kanskje blitt brukt til tiltak som reduserte skolekjøring til et minimum, gangveger etc. Sett i et folkehelseperpektiv er dette ønskelig. 7. ULYKKESREGISTRERINGER Statens vegvesen har vært behjelpelig med å skaffe fram statistikk, som presenteres i følgende delkapittel. Det er politiregistrerte trafikkulykker som er kilden til statistikken. Først presenteres statistikk for henholdsvis og Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune I perioden ble 1 person drept og det var 4 hardt skadde i trafikken i Klæbu, mens det for de to neste periodene på 5 år ikke ble drept noen, mens antall hardt skadde var det samme. 10 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

145 Tabell 1 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune År. Antall ulykker Ant. drepte / skadde Ant. lettere skadde Ant. drepte Ant. meget alv skadde Ant alvorlig skadde Sum Ant. drepte/ hardt skadde 11 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

146 Figur 3 Grafisk framstilling av antall ulykker og skadeomfang i Klæbu kommune Antall ulykker Klæbu kommune Antall drepte/skadde, Klæbu kommune Antall drepte/hardt skadde, Klæbu kommune Antall ulykker og skadestatistikk for Klæbu kommune Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

147 Figur 4 Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune alvorlighetsgrad, se tegnforklaring 13 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

148 Andel (%) 7.3 Uhellskategori Det er forholdsvis flere utforkjøringsulykker i Klæbu enn i fylket for øvrig, 43 % mot 28 %, se figurer under, samt noen flere møteulykker prosentuelt. Dette er ikke overraskende. Utbedring av fylkesveg 704 er en konsekvens av dette. Det er dårlig horisontalkurvatur (skarpe svinger) også på flere andre veger. Dette gjelder spesielt fv 921 på begge sider av Tanem bru der det også er bakker som gjør noe av det ekstra utslaget på statistikken. Fv 885 har likeledes knappe svinger i Amundsdalen. Tabell 2 Uhellskategori, politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Andre uhell Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Sum Antall lettere skadde Figur 5 uhellskategori grafisk framstilling av antall ulykker Andre uhell Ulykker i Klæbu kommune fordelt på ulykkestyper Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Figur 6 uhellskategori antall ulykker i prosent sammenlignet med fylket 45 Ulykker fordelt på ulykkestyper Klæbu 35 Sør-Trøndelag Andre uhell Samme kjøreretning Motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring 14 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

149 Andel (%) Aldersfordeling Det er forholdsvis flere barn og unge som blir skadd i trafikken i Klæbu enn i fylket for øvrig, se figurer under. Noe av dette kan skyldes en noe høyere andel unge, men dette er for uvisst til at det kan sies noe sikkert om dette. Tallene indikerer i alle fall at en bør fokusere noe mer på dette. Figur 7 Aldersfordeling for drepte og skadde i Klæbu kommune Drepte/skadde fordelt på alder. Klæbu Figur 8 Aldersfordeling for drepte og skadde sammenlignet med fylket Drepte/skadde fordelt på alder Klæbu Sør-Trøndelag Ulykker som Klæbygg er involvert i utenfor kommunens grenser I de foregående kart, figurer og tabeller er det vist alle ulykker som er registrert i Klæbu kommune Dette er i alt 57 ulykker. I disse ulykkene var det i alt 81 enheter (involverte kjøretøy) innblandet. 45 av disse enhetene var fra Klæbu kommune. I de 3 neste kartene er det vist alle ulykker i landet i samme periode der minst en av enhetene er fra Klæbu. Dette er i alt 165 ulykker. Fra Namsos i nord til Oslo i sør. Bare 36 av de 165 ulykkene skjedde i Klæbu. Til sammenligning skjedde det 85 ulykker med Klæbygg involvert i Trondheim kommune. Dette har betydning for kommunens ansvar i forhold til Folkehelseloven og kommunens ansvar (kostnader) i forhold til samhandlingsreformen. Dette viser at det er viktig å satse på holdningsskapende og adferdsrettet arbeid i kommunene. 15 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

150 Figur 9 Politiregistrerte trafikkulykker der minst en av de involverte førerne var fra Klæbu 16 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

151 8. Andre registreringer og problemområder I det følgende kapittelet er det gjort en registrering av mulige problemområder. 8.1 Strekninger langs fylkesveger med manglende gang- og sykkelveg I tabellen under er det registrert hvilke vegstrekninger som mangler gang- og sykkelveg langs fylkesveg. Tabell 3 Kartlegging av manglende GS-veg tilbud Veg Strekning* Lengde i km Estimert kostnad i 1000 kr (4000 kr/løpemeter) Fv 704 Tanem - gamle Tulluan skole 2, Fv 704 Gamle Tulluan skole Moen 1, Fv 704 Moen (krysset) Hyttfossen 2, Fv 704 v/hyttfossen 0, Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru 1, Fv 885 Langelandvegen Lysklett 1, Fv 885 Østbyvegen Eidstutrøa/Husbytrøa 1, Fv 885 Lysklett kommunegrensa mot Trondheim 1, Fv 885 Eidstutrøa/Husbytrøa Svean 0, *GS-veg langs fv 704 fra Skjøla til Tanem er uttatt grunnet vedtatt gjennomføring. 8.2 Veglys samlet oversikt over registrert behov I tabellen under er det registrert hvilke vegstrekninger som mangler veglys langs fylkesveg. Tabell 4 Kartlegging av strekninger med manglende veglys Veg Strekning Lengde i km Antall stolper det er behov for Fv 704 Tanem Tulluan 1, Fv 704 Moen Hyttfossen 1, Fv 712 Målsjøen, busslomme Fv 885 Ulset-kommunegrense 1, Fv 885 Østbyv.-Husbytrøa 1, Fv 885 Eidstutrøa-Svean 0, Fv 885 Svean Moen 1, Fv 922 Nordset- retn. mot Fjærem 0, Fv 922 Krokum-Rønningsv. 0, Fv 924 Holten, Bostad 0, Fv 924 Lysklett-nordre Solem 1, Fv 924 Solem-Storugla 1, Fv 926 Teigtrøa Brøttem 1, Komm. Ståggåvegen 3, Komm. Rønningsvegen 2, Estimert kostnad i 1000 kr (30000kr/lyspunkt) 17 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

152 8.3 Situasjonsbeskrivelser Tanem oppvekstsenter. Endret arealbruk kan føre til endringer i trafikkbildet, og ved Tanem oppvekstsenter er det noe mer kaotisk når adkomst til ny idrettshall går gjennom skolegården. Selv om midlertidige tiltak er gjort så gjenstår en del for at situasjonen skal bli helt trygg, gjennom skolegården og til skolen. Se bilde. Figur 10 Tanem oppvekstsenter. Endret trafikkbilde. Adkomst til hall gjennom skolegården. Siktproblematikk. Det er tre steder som peker seg spesielt ut med tanke på dårlige avkjøringsforhold i Klæbu. Det ene, se bilde, er avkjøring til Vangsmo fra fv 885. Nr 2: Avkjøring til Svean fra fv 704. Nr 3: Avkjøring til Leiråkervegen fra fv 885 i Amundsdalen. Figur 11 Siktproblematikk 18 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

153 8.4 Andre registrerte problemstillinger Her følger en uprioritert liste over registrerte problemstillinger. Tabell 5 Andre registrerte problemstillinger Veg Strekning/sted Problembeskrivelse Fv 704 Trangfossen- Usikker strekning mht. steinsprang/ras Svebakken Fv 704 Hyttfossen For stor hastighet gjennom boligfeltet. Fv 712 Hyttfossen.kommune For høy tillatt hastighet: 80 km/t -grensen Fv 885 Husbybakken Uoversiktlig strekning, skråning mot vest hindrer sikt, og for liten vegbredde. Fv 922 Osen Uoversiktlig, spesielt ved bakketopp Fv 923 Vangsmobakken Bakketopp, smal veg Fv 924 Bostad Smal vegbane, bakketopper mellom Salem og Solem som gir dårlig oversikt Fv 924 Hele strekningen Ikke fast dekke på vegen. Er i perioder i svært dårlig forfatning. Rute- og skolebuss kjører daglig Komm. Rønningsvegen Stor fart gjennom Rønningsgrenda. Mangler fast dekke og fartsdempende tiltak. Komm. Brannåsv. 27/29 Skarp sving nederst i Brannåsv med bratt skråning nedenfor, autovern mangler Komm. v/finnmyrv. 30-sone som delvis mangler fartsdempende tiltak Komm. Haugamyrv. v/nr 15 Skilt Gjennomkjøring forbudt overholdes ikke. En del gjennomgangstrafikk. Komm. Generelt for lite kunnskap/ferdigheter, spesielt blant de helt unge og eldre trafikanter. Komm. En del dårlige holdninger i flere aldersgrupper Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

154 9. TILTAK 9.1 Utførte tiltak siste 5 år. Tiltak på gang (igangsatte tiltak og tiltak i prosess). Innenfor de ressurser som er satt av er det arbeidet systematisk for å få på plass en del tiltak som en vet gir trafikksikkerhetsgevinst. Dette gjelder i hovedsak veglystiltak, gang- og sykkelvegrettede tiltak, fartsreduserende tiltak, og tilrettelegging for bruk av kollektivmidler. Et stort og viktig prosjekt er trafikksikring av Sørborgen som er nesten fullført. Det ble stans i dette viktige arbeidet grunnet ombygging av skolen. Det har tradisjonelt vært satset på fysiske tiltak da dette gir god virkning, er noe mer målbart, og kan implementeres i andre prosjekter. Holdningsskapende arbeid virker også, men er ressurskrevende. I prinsippet er det mest håndfaste klasseturer til Eberg, noe som er omsøkt hvert år og belønnet med midler til bruk i skolene. I tabellene nedenfor er de viktigste tiltakene ramset opp for hver veg. Av viktige tiltak som ikke blir tatt med her, er de årlige tiltakene, med siktrydding og godt vedlikehold av vegene generelt. Bommer og fartshumper er heller ikke medtatt, ei heller nymerking av fotgjengerfelt, men er ikke desto mindre viktige tiltak. I tillegg er en del nyskilting og justering av fartgrenser ikke medtatt i tabellene. Tabell 6 Fv 704 Tiltak utført og i gang FV 704 Busslommer Moen 2012 Fartsreduserende tiltak gjennom Tanem 2014 Utførelsesår Ombygging av ny fylkesveg fra Rødde til Tanem Ombygging av ny fylkesveg fra Tanem til Tulluan Tabell 7 Fv 921 Tiltak utført og på gang FV 921 Kyss og klemfelt ved Sørborgen 2012 Utførelsesår Trafikksikring Sørborgen v/fv og adkomstveg, busslommer med mer Reguleringsplan Prestegårdskrysset 2012 Overgang og GS fra Ulstadvegen 2013 Busslomme Prestegårdskrysset nordre 2014 Ombygging av busslomme Prestegårdskrysset søndre 2016 Trafikksikring Sørborgen, tiltak indre skoleområde Tabell 8 Fv 885 Tiltak utført og på gang FV 885 Veglys fra Lysklett til avkjøring til Bostad 2012 Miljøgate Tine Bugges veg, delparsell med rundkjøring 2015 Utførelsesår Haugdalen, oppgradering med bedre tilrettelegging for myke trafikanter Amundsdalen Miljøgate Tine Bugges veg, delparsell 2 med rundkjøring (foreslås) Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

155 Tabell 9 Øvrige fv. Tiltak utført og på gang Øvrige fylkesveger Utførelsesår Fv 922: veglys fra Osen til Vangsmo Tabell 10 Kommunale veger. Tiltak utført og på gang Kommunale veger og øvrige veger Utførelsesår Ståggåvegen, asfaltering og rekkverkssikring Rønnningsvegen, rekkverk GS mellom Lauvåsenvegen og Gammelsaga 2013 Forsterket beslysning busslomme Brannåsen 2013 Torvmarkvegen, oppgradering, etablering av GS-veg og forsterket belysning 2014 Gang- og sykkelveger Tanem (Flatheim, inntil ny barnehagen) 2014 Hallsetbakken (oppgradering med fortau og belysning) 2015 Skarpsnovegen veglys med mer Ordfører Nerviks veg (oppgradering med fartshumper) Finnmyrvegen Årlige tiltak Tabell 11 Årlige tiltak på trafikksikkerhet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Ansvar Alle fylkesveger Alle fylkesveger Alle kommunale veger Gjennomgang av fartsgrenser og skilting pluss en ny gjennomgang av hvilke skoleveger som er trafikkfarlige Søknad om tilskudd til siktrydding utarbeides. Gjennomgang av fartsgrenser og skilting pluss en ny gjennomgang av hvilke skoleveger som er trafikkfarlige. Alle kommunale veger Siktrydding KK 30-soner Anlegge fartshumper KK Alle kommunale veger Oppmerking av fotgjengerfelt KK Alle kommunale veger Godt vedlikehold både sommer og vinter KK Revidering av tiltaksplan for trafikksikkerhet Statens vegvesen region midt SVRM/Klæbu kommune (KK) Egen plan hvert år, KK (SVRM) KK KK 21 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

156 9.3 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på fylkesveger (100%) Strategien for å mest mulig ut av ressursene for både fylket og kommunen er å søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som kan flettes inn i eksisterende planer langs fylkesveger og langs kommunale veger. Tabell 12 Tiltak på fylkesveger innenfor Aksjon skolevegmidler År Pri orit et Fv Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag Eks mva Hyttfossen Fartsreduserende tiltak gjennom Hyttfossen (fartshumper), samt tiltak for gående og syklende. Siktrydding for å synliggjøre bedre at det bor folk der Tiltak ved innkjøring til Tanem oppvekstsenter Planlegging og utførelse av enkle tiltak som skal bedre forhold for skolebarn Østbyv.-Husbytrøa Veglysbehov på 1,2 km/30 stolper etappe 1. Lengde 600 meter, 15 stolper (a ) Ulset - kommunegrensa Veglysbehov på 1,1 km/28 stolper Østbyv.-Husbytrøa Veglysbehov på 1,2 km/30 stolper etappe 2. Lengde 600 meter, 15 stolper Østbyv.-Husbytrøa Gang- og sykkelvegtiltak, sluttfinansiering med asfaltdekke Osen-Vangsmo Endre trafikkforhold ved bakketopper Kommer i tiltaksplan ved rullering 9.1 Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på kommunalt vegnett (60%) Tabell 13 Tiltak på kommunale veger innenfor Aksjon skolevegmidler År Pri orit et Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag Eks mva Tanem oppvekstsenter Forbedre Tilrettelegging for barn og andre myke trafikanter langs veg inn til skole og idrettshall Sørborgen skole Tilskudd til sykkelstativer Haugamyra/Sørborgen Tiltak Haugamyrvegen /fysisk hinder for gjennomkjøring Sørborgen skole Tiltak indre skoleområde Rønningsvegen Veglys i forbindelse med VA-prosjekt, Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

157 meter, 14 stolper Rønningsvegen Asfaltering og fartshumper i forbindelse med VA-prosjekt, 560 meter Kommer i tiltaksplan ved rullering Prestegårdsvegen/ Vinterlebakken Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Asfaltering og fartshumper i forbindelse med VA-prosjekt, 600 meter Andre fysiske tiltak på fylkesvegnettet Tabell 14 Andre fysiske tiltak på fylkesvegnett År Pri orit et Fv Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag. Eks.mva Sentrum kommunegrensa (og til Eklesbakken) Utbedring av forhold for gående og syklende. Etappe Husby-Husbytrøa Utbedring av forhold for gående og syklende Sentrum kommunegrensa (og til Eklesbakken) Tanemkrysset til Tanem bru Sentrum kommunegrensa (og til Eklesbakken) Tanemkrysset til Tanem bru * Koordineres mot kvikkleiresikringstiltak. Utbedring av forhold for gående og syklende. Etappe 2 Utbedring av veg og forhold for gående og syklende. Etappe 1 Utbedring av forhold for gående og syklende. Etappe3 Utbedring av veg og forhold for gående og syklende. Etappe Ikke spesifisert Ikke spesifisert 9.1 Andre fysiske tiltak på kommunale og øvrige veger Tabell 15 Andre fysiske tiltak på kommunalt vegnett År Pri orit et Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag. Eks.mva Hele Klæbu Oppgradering av gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

158 Hele Klæbu Etablering av snarveger for gående og syklende Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Kommer i tiltaksplan ved rullering Holdningsskapende tiltak Det er ressurskrevende med holdningsskapende arbeid. Det har blitt tildelt midler til dette, men gjennomføringsevnen er per i dag for liten. Idedugnad for gode tiltak sammen med barnehage, foreldre, skole kan hjelpe noe på ressursknipa. Tabell 16 Holdningskapende arbeid Post Holdningsskapende arbeid. Bestemt av TS-utvalg etter innkomne forslag. Kommunal egenandel 9.1 Øvrige tiltak Drift- og vedlikeholdsavdelingen legger ned mye arbeid i vedlikehold av veger, både sommer som vinter. For øvrig er ved behov når man foretar Ved utbedring på vann- og avløpsnettet forsøker man å tilpasse slik at man samtidig kan utføre enkle trafikksikkerhetstiltak hvor dette er mulig. 9.2 Arealbruk Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal ivaretas i arealplanleggingen og arealforvaltningen. Dette gjelder både ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og ved behandling av enkeltsaker. Miljøutvalget som trafikksikkerhetsutvalg skal forelegges de ulike planer. Ansvar: Politi. 9.3 Forebyggende tiltak Politi og fartskontroller langs vegene gjennomføres kontinuerlig etter kapasitet. Vedlikehold av veger slik at både gående og kjørende kan ferdes trygt. Gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Drift- og vedlikeholdsavdelingen /Statens vegvesen region midt (SVRM). Ansvar: Skole Riktig og god skilting, samt fartsdempende tiltak. Ansvar: VVA-ansvarlig /SVRM. Sikringskjøring. 10. ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN Mindre sikringskjøring ved gjennomføring av tiltak som blant annet gang- og sykkelveger. 24 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

159 TS planen vedtas og Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag har en fylkeskommunal tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om midler (Aksjon skolevegmidler). Det kan søkes om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger. Vegholder må stå for minimum 40 % av finansieringen av tiltaket. Dette betinger at kommunen må bevilge penger til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger slik at omsøkte tiltak er mulig å gjennomføre. Tabell 17 Egenandeler i trafikksikkerhetsarbeid Post Summerte egenandeler fra fysiske tiltak i perioden fra Aksjon skoleveg 40 % av fysiske tiltak på kommunale veger. Kommunal egenandel Egenandeler mindre tiltak til trafikksikringstiltak Holdningsskapende arbeid. Bestemt av TS-utvalg etter innkomne forslag. Sum egenandeler 11. EVALUERING INNKOMNE FORSLAG TIL FYSISKE TILTAK I KOMMUNEN Kapittelet blir oppdatert ved rullering av tiltaksdel Uprioriterte gang- og sykkelveger Uprioriterte fysiske tiltak på fylkesveger Uprioriterte fysiske tiltak på kommunale veger 25 Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune

160 Merknader til trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune fra Statens vegvesen, Plan- og trafikkseksjonen: Merknader til planen: Eventuelt kapittel: Merknad: Generelt Er det tatt høyde for overganger i forbindelse med kommunesammenslåing fra ? Generelt Kap. 1 gir en fin oversikt over visjoner og hoved/delmål. 2.3 Det er vel Statens vegvesen Sør-Trøndelag som er rett benevnelse (SVV) Kap 5 Nummerering er feil (5.1 står f.eks. 4 ganger i kapittelet) 3. figur 2 Denne viser at Klæbu har flere ungdommer og færre eldre enn fylket for øvrig. Dette kan nevnes/kommenteres. 4. Ulykkesregistrering Kartene er ikke så informativ som de kunne vært siden ulykkene blir samlet i grupper. Det kunne også vært interessant å se på hva slags ulykkestyper vi har i Klæbu og hvordan aldersfordelingen er blant de involverte. SVV kan gjerne utarbeide dette dersom det er ønskelig. 4.1 Er dette satt opp i prioritert rekkefølge? 4.2 Her bør det føyes til en kolonne med et prisestimat for hver strekning. 4.4 Prioritering? 5.1 (side 15) Tabell 9; stavefeil gatenavn siste linje 5.2 (side 19) Holdningsskapende Tiltak rettet mot barnehage, foreldre, skole: tiltak Kan kommunen ta et initiativ overfor disse til en felles idédugnad for å finne gode tiltak? Kostnader til lokaler/enkel servering o.l. kan dekkes gjennom tildelte støttemidler til trafikantrettede/holdningsskapende tiltak. Se for øvrig forslag om sertifisering til «Trafikksikker kommune» 5.3 (side 17) Overskrift endres til: Fysiske tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler på fylkesveger 5.3 (side 17) Kostnadsoverslagene framstår som realistiske. 5.3 (side 17) Presisere tiltak Hyttfossen. Hva ligger i fartsreduserende tiltak? 5.3 (?) (side 20) Forebyggende Er det avklart kapasiteten til politiet? tiltak

161 Forslag til nye tiltak: Problem som skal løses Tekst eller skisse/kart Fylkeskommunen har som mål at minimum 10 kommuner i Sør-Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen Har Klæbu kommune vurdert å starte prosessen med å få en slik godkjenning på plass i planperioden? Organisering av ts-arbeidet Forslag til tiltak Tekst/skisse/kart Trygg trafikk har utarbeidet en veileder for godkjenningsordningen. ent/uploads/2013/09/veileder_ mal_trykklar.pdf: Bør Klæbu kommune opprette et eget TS-utvalg med politikere og konsultative medlemmer? Dette kan bidra til større fokus og være med å forankre TS politisk. Evnt kostnader, finansieringsmåte etc. Primært kreves personressurser til å få på plass et systematisk ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. FTU har fram til nå årlig gitt stimuleringsmidler til kommuner som inngår avtale om å jobbe mot å bli Trafikksikker kommune.

162 FAU ved Tanem oppvekstsenter Tanem Svar på høring - trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune FAU ved Tanem oppvekstsenter har sett at trafikksikkerhetsplanen for Klæbu kommune er lagt ut på høring og vil med dette komme med merknader og forslag til nye tiltak. Vårt fokus er da området på Tanem nært oppvekstsenteret. Det gleder oss å se at kommunen har ført opp Tanem oppvekstsenter som første prioritet for tiltak innenfor Aksjon skolevegmidler! Vi fastslår at skolevegen for elevene ved Tanem oppvekstsenter har to retninger: 1. Fra undergangen fra Brannåsen via Skillingsvegen, inn til skolegården via barnehageområdet. 2. Fra undergangen fra Brannåsen via Tanemsmovegen, Nybrottsvegen, inn til skolegården via skolens parkeringsområde. Merknader til årlige tiltak hvor Klæbu kommune har ansvar: 5.2 Årlige tiltak Tiltak Merknad Alle Gjennomgang av fartsgrenser og skilting kommunale pluss en ny gjennomgang av hvilke veger skoleveger som er trafikkfarlige. FAU ønsker at kommunen inviterer med FAU på denne gjennomgangen. 30-soner Anlegge fartshumper FAU ønsker at eksisterende fartshumper fra krysset 704/Tanemsmovegen forbedres. Alle kommunale veger Alle kommunale veger Oppmerking av fotgjengerfelt Godt vedlikehold både sommer og vinter Se bilder som viser dårlig vedlikeholdte fartsdumper og fartsdumper som ikke oppfyller hensikten med sin eksistens. FAU ønsker opptegning av fotgjengerfelt på skolevei hvor vei må krysses. Se bilder som viser aktuelle kryss. Kantstein mangler langs gangfelt på skoleveien: Det mangler da et naturlig skille mellom gangfelt og kjørebane, slik at barna lett går og sykler ned fra gangfeltet og ut i veien. Se bilder som viser for dårlig vedlikehold/opretting av kantstein etter brøyting

163 Fartsdumpen er for svak konkav, slik at den ikke demper farten til bilene. Den fyller heller ikke ut kjørebanen i sin helhet, slik at bilene kjører ut til siden for å unngå å kjøre over dumpen. Se grusen på venstre side i bildet. Forbedring av fartsdump bør innebære spissere dump og forlengelse i bredda. Siste fartsdump før parkeringsplass på skolen Fartsdumpen er for svak konkav, slik at den ikke demper farten til bilene. Biler holder ut til høyre (se grusen) og unngår dermed å senke farten. Forbedring av fartsdump bør innebære spissere dump og forlengelse i bredda. Nybrottsvegen Fartsdumpen er for svak konkav, slik at den ikke demper farten til bilene. Biler holder ut til høyre og unngår dermed å senke farten. Forbedring av fartsdump bør innebære spissere dump og forlengelse i bredda.

164 Tanemsmovegen. Det samme gjelder også neste fartsdump i Tanemsmovegen. FAU ønsker fotgjengerovergang her. Krysset Tanemsmovegen/Skillingsvegen FAU ønsker fotgjengerovergang her. Fra undergangen og over Skillingsvegen

165 Kanstein mangler flere meter. Barna veksler mellom å gå/sykle på gangfelt og uti veien. Nybrottsvegen Kantstein mangler. Barna veksler mellom å gå/sykle på gangfelt og uti veien. Tanemsmovegen Kantstein mangler. Barna veksler mellom å gå/sykle på gangfelt og uti veien. Tanemsmovegen/Nybrottsvegen

166 Problem som skal løses Tekst eller skisse/kart Forslag til tiltak Etablering av fysisk sikring, autovern eller høyere gjerde. Et forslag er samme type gjerde som på andre siden av undergangen/skillingsvegen, et slags netting-gjerde. Gangfelt langs 704 ned mot undergangen: Her mener vi det mangler fysisk sikring som hindrer ungene i å gå/løpe over veien. Det observeres jevnlig at ungene krysser veien her (sannsynligvis også pga midlertidig nedkjøring pga husbygging på Myra til venstre i bildet), men det er også observert unger som leiker i veien.

167 Etablering av fysisk hindring, for eksempel en fastlåst bom, på samme måte som bommen som står ved siden av (ikke vist på dette bildet) Gjennomkjøring forbudt-skilt blir ignorert og det går trafikk fra Skillingsvegen via Granheimsvegen videre til 704. Dette medfører at ekstra biltrafikk unødvendig krysser to punkter langs skoleveien: 1. Gangfelt(Skillingsvegen) før inngang/port til barnehageområde 2. Granheimvegen/Nybrottsvegen. Passering forbi denne åpne bommen skjer som oftest på morgen og ettermiddag ifm jobb og det er også da elevene befinner seg på skoleveien. FAU ønsker også at større endringer utredes mtp gjennomførbarhet og kostnader: 1. Etablering av kyss og klem-felt langs 704, slik at foreldrekjøring langs gangvei (Tanemsmovegen til skolens parkeringsområde) reduseres. 2. Etablering av parkeringsplasser foran Tanem idrettshall med innkjøring direkte fra 704. Her er det et stort åpent område som ikke har vært brukt til noe i over 30 år. Her kan det være både ansatteparkering og område for levering/henting.