ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BISLETBEKKEN

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BISLETBEKKEN

2 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Bisletbekken barnehage har 26 barn i alderen 8 mnd. til 3 år, disse er fordelt på to avdelinger. Personalet består av to pedagogiske ledere, en barnehagelærer 2 og fem assistenter. Vi har felles styrer med Lille Bislet barnehage. Vi som jobber i Bisletbekken er opptatt av et godt samhold og har fokus på trivsel for store og små. Fordi barnehagen kun består av to avdelinger blir vi godt kjent med hverandre og vi samarbeider mye på tvers av avdelingene. Vi har stor frihet til å gå på turer når vi måtte ønske, uteplassen vår er liten, men stor nok til at begge avdelingene kan være ute samtidig. Dette gjør at vi lettere kan imøtekomme barnas ønsker og behov. Vi har fokus på at barna skal trives like godt inne som ute og personalet bidrar til at barna får mange gode og varierte opplevelser i barnehagen. Brukerundersøkelsen i 2013 ga oss en score på 5,66 av 6,0. Vi mener at noe av det som gjør Bisletbekken til et godt sted for foreldrene å levere fra seg barna er at: Vi vektlegger respekt, omsorg og omtanke for både barn og foreldre Vi har en god dialog med alle Vi gir barna nærhet og omsorg hele dagen Vi er gode på tilvenning Vi tar faget på alvor Vi vektlegger informasjon om hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen Vi lager gode ukesrapporter Vi lar barna bestemme mye av aktivitetene ut fra dagsform og ønsker Atmosfæren i barnehagen er lun og trygg Vi er en sentrumsnær barnehage, som ligger inne på campus på Høyskolen i Oslo og Akershus.

3 Årsplan Årsplanen i barnehagen er en del vår dokumentasjon over det arbeidet vi gjør og er bygget på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Årsplanen et arbeidsredskap for personalet med hovedlinjer i vårt pedagogiske opplegg. Den er også informasjon til foreldrene, der de kan se hva vi legger vekt på i vårt pedagogiske arbeid. Årsplanen fastsettes endelig i barnehagens samarbeidsutvalg. Følgende dokumenter er styrende for Bisletbekken studentbarnehage Lov om barnehager av 17. juni 2005 Rammeplan for barnehager av 1. mars 2006 Vedtekter for SiO revidert 2011 Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, og målet med planen er å gi personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Vedtektene er i samsvar med Lov om barnehager, og omhandler bl.a. foreldreråd, samarbeidsutvalg, fordeling av plasser, åpningstid, oppsigelse av plass osv. Vedtektene kan leses på SiOs nettsider. Studentspesifikke tilbud Vi holder åpent i romjulen og påskeuken. Dersom studentforeldrene må være tidlig på praksisstedet, kan vi åpne kl SiO har tilbud om en sommerbarnehage 3 uker i juli da de andre barnehagene holder stengt. SIO har lørdagsbarnehage i eksamensperioder vår og høst. Foreldre kan levere syke barn i barnehagen den dagen de har eksamen. SiOs verdiord er: Nær Målrettet Oppfinnsom Dette ønskervi skal gjenspeile seg i det arbeidet vi gjør.

4 FAGLIG INNHOLD Sosial kompetanse Sosial kompetanse betyr at man har evne til å inngå relasjoner med andre, ta hensyn, løse konflikter på en positiv måte og kunne samarbeide med andre og samtidig fremstå som en selvstendig person. Å utvikle sosial kompetanse er en stor og viktig del i barnas utvikling. Dette er ikke noe som kommer av seg selv, men noe man utvikler i samspill med andre gjennom hele livet. Personalet i barnehagen er bevisste på sin rolle i denne utviklingen, og vår grunntanke er at barna lærer av det de ser sine rollemodeller gjør. Derfor skal vi alltid møte barna med respekt, tillit og anerkjennelse i den daglige omsorgen. Rammeplanen sier at danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. For å nå dette målet må personalet være tilstede for barna til enhver tid og se når de trenger ekstra støtte. Vår oppgave er å møte barna fra det ståstedet de er, veilede dem og hjelpe dem til å komme frem til løsninger. Vi snakker med barna om det som skjer og vi hjelper barna til å uttrykke og sette ord på følelser og tanker. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, til å skape gode relasjoner og ta ansvar for seg selv og fellesskapet. Vi jobber aktivt med å hjelpe barna med å mestre sinne og løse konflikter på en konstruktiv måte. Vi er sammen med barna i leken og i samspillsituasjoner og oppmuntrer dem til å ta andre barns perspektiv. Barnehagen er en naturlig arena for vennskap, her får mange av barna sitt første møte med relasjoner til jevnaldrende. Å være venn innebærer at man mestrer samspill med andre og forstår lekekodene, dette krever erfaringer og muligheten til å delta i fellesskapet. Det krever også at personalet støtter barna når misforståelser oppstår og at også personalet har evne til å se en situasjon fra flere sider. Vi mener at barnehagen har et stort ansvar for å fremme sosial kompetans hos barna. For oss er det viktig at alle barna skal få

5 oppleve gode samspillsituasjoner med andre barn hver dag. Vi mener at gjennom disse situasjonene får barna mulighet til å inngå en fellesskapsfølelse som ikke kan sammenlignes med samspillene de har med voksne. Vi legger til rette for dette i mindre grupper med både voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter. Fagområder i Rammeplanen Barnehagen forholder seg til rammeplanens syv fagområder. Under er det beskrevet enkeltvis hvordan vi jobber med dette, men i hverdagen vil disse fagområdene bli sett i sammenheng. Vi har et helhetlig læringssyn, noe som innebærer at vi ser på fagområdene som viktige sider av våre hverdagsaktiviteter og at det ikke kan sees separat. Kommunikasjon, språk og tekst Vi er en småbarnsbarnehage, og mye av kommunikasjonen som foregår i barnehagen er gjennom det non-verbale språket. Hos oss skal alle barna høres uavhengig av deres verbale språkferdigheter. Vi er opptatt av at barna skal kunne kommunisere godt både med hverandre og med vokse. Dette gjør vi gjennom å ha et aktivt språkmiljø hvor vi blant annet setter verbale ord til barnas ytringer, legger til rette for gode kommunikasjonsmuligheter mellom barna i både lek og hverdagsaktiviteter, vi veileder barna til å lytte til andre barns meninger. Vi gir barna oppgaver som de har mulighet for å løse, ( f.eks hente en kopp), dette gir mestringsfølelse og det lærer barna at det er en sammen heng mellom ord og handling. Vi forteller eventyr samtidig som de blir dramatisert, vi leser og snakker om bøker og bilder, både fra litteraturen og fra selvopplevde hendelser. Samlingsstundene er preget av musikk, sang og fortellinger/eventyr. Vi repeterer mye, vi lar barna få delta og vi bruker mange konkreter slik at barna ser gjenstanden samtidig som vi utrykker ordet verbalt. Antall, rom og form Matematikken vi bruker, er den som finnes i hverdagsaktivitetene. Vi teller og benevner tall i alle mulige situasjoner, og vi snakker om størrelsesforhold, mengde, lik/ulik osv. der det er naturlig. Barna har

6 tilgang på bygge- materiell (klosser, sand) og leker som gir muligheter for klassifisering og sammenligning (eks etter farge, art, type). Etikk, religion og filosofi For de yngste barna er etikk bl.a. hvem som har rett på ting, et spørsmål vi forholder oss til sammen med barna mange ganger i løpet av en dag. Konflikthåndtering rundt temaer som dette er noe vi møter sammen med barna gjennom samtaler og undring. Vi snakker med barna om hva som er rett og galt, men like viktig som å forstå det, ønsker vi at barna forstår at vi ikke er like og at mennesker har forskjellige ønsker. Vi tilrettelegger for markering av tradisjoner som er viktig for foreldregruppa og vi tilpasser markeringen slik at den skal være meningsfull for ett og to åringer. Kunst, kultur og kreativitet Barnas kultur og kreativitet er først og fremst barnas egen, og vår tanke er at selv om barna får oppgaver som i utgangspunktet er voksenstyrt, er det barnas eget uttrykk som må stå sentralt. Det er de som ut fra alder og modenhet, bestemmer sitt eget kreative uttrykk. Hos oss er det prosessene barna går igjennom i møtet med materialer som er viktigst og barna skal oppleve disse møtene som meningsfylte. Kulturen vi finner i barnehagen er både for, med og av barna. Dette gjør vi blant annet gjennom sang og dramatisering av eventyr og hendelser. Vi tar gjerne immot innspill fra andre lands kulturer som er representert i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Medvirkning og demokrati er viktige underkategorier til dette punktet. I vår barnehage skal alle barna bli tatt på alvor og hørt, uavhengig av deres alder eller kjønn. Dette gjør vi blant annet ved å dele opp barnegruppen slik at barna kan gjøre noe de synes er meningsfylt. Hos oss trenger ikke alle barna oppleve det samme, men alle skal ha gode opplevelser. For at barna skal få dette, må personalet lytte til det enkelte barnet og finne løsninger hvor alle barna får tilfredsstilt sine behov. Når vi er sammen med barna i mindre grupper, vil alle barna lettere kunne føle at de bidrar til barnehagens fellesskap. Vi bruker nærmiljøet vårt aktivt, gjennom for eksempel turer i parkene, lek eller mindre turer rett utenfor porten (i bekken, se på trikken, sykkelturer) og vi ser på studentforestillinger ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

7 Kropp, bevegelse og helse Barnas bruk av kroppen står sentralt i alt vi gjør i barnehagen. Barna har en indre trang til å være i bevegelse, noe vi hele tiden tar utgangspunkt i. Vi legger til rette for den grovmotoriske leken ved å la barna få mulighet til de store kroppslige opplevelsene utendørs, som å løpe, huske og sykle. Det viktigste vi gjør er å la barna prøve, oppmuntre dem til å forsøke og være tilstede og hjelpe dem. Vi har tillit til at de klarer selv! Barnehagen får jevnlig låne gymsalen, vi opplever annet terreng på turer og vi lar barna leke vilter og fysisk lek innendørs. De klatrer i vindusposten og hopper fra sofaen. Gjennom fysisk lek lærer barna å kjenne sin egen og mestringsevne. Vi ønsker å la barna utforske sine kroppslige muligheter og begrensninger, og vi legger til rette for at barna opplever kroppslig mestring, noe some er med på økt selvfølelse. Vi ønsker at alle barna skal ha et positivt forhold til mat, og vi prøver å gi barna flest mulig matopplevelser både de selv og voksne mener er gode. Vi baker grovt brød hver dag og vi lager et varmt måltid en gang i uken. Natur, miljø og teknikk Vi er en barnehage som ligger midt i Oslo sentrum, og barnas opplevelser rundt natur, miljø og teknikk skal bære preg av det. Barna blir tidlig kjent med forskjellige kjøretøy og de må lære seg hvordan de forholder seg til dette når vi er på tur. Vi er mye på tur i nærmiljøets parker, og der utnytter vi den årstiden og været som er. Barna møter på dyr som er vanlig i byen, mens vi leker og snakker/synger om dyr vi ikke kan finne i byen. Barna får også kjennskap til IKT i barnehagen, i 2014 vil hver avdeling få egen pc, i tillegg tar vi i bruk nettbrett. Bruk av pc vil alltid være i samarbeid med personalet. Teknikk er også å bli kjent med bruk av kamera, telefon, kopimaskin og skru av og på lyset. Barnehagen vil jobbe mere med kildesortering dette året.

8 Barns rett til medvirkning Både FNs barnekonvensjon, barnehageloven og rammeplanen sier at alle barn har rett til medvirkning. Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Siden Bisletbekken barnehage kun har barn under 3 år, er det særlig viktig at personalet er lydhør ovenfor hva barna mener og sier, da mye av kommunikasjonen foregår non-verbalt. Vi anser alt barna gjør som et uttrykk for noe og ingen handlinger er irrasjonelle. Med denne holdningen mener vi å lettere kunne imøtekomme alle ytringer, og vi vurderer forløpende hvordan vi velger å møte ønskene. Vi er åpne for at barna oppfatter en situasjon annerledes enn voksne, og andres måter å tenke på skal anerkjennes. I hverdagen kan medvirkning sees gjennom at vi ofte endrer både planer og rutiner fordi vi fortløpende vurderer barnas ønsker og meninger som viktigere. Eksempler på det er at barna kan få noe å spise utenom et måltid, vi endrer på en tur midt i turen fordi barna oppdaget noe interessant vi ikke kunne forutse, eller vi gjør mye av aktiviteter som vi opplever at barna liker ekstra godt. I planlegging av både kortere og lengre perioder er det alltid barnas nåværende oppfattelse av hvordan dagen fungerer som ligger til grunn for hvordan dette blir videre. Barnas medvirkning kommer også til uttrykk gjennom valg av leker både ute og inne. Gjennom å se hva barna er opptatt av i sin lek, legger vi til eller trekker fra leker som samsvarer med hva barna liker å leke med. Vi er opptatt av at det skal syns i både planarbeid, aktiviteter og fysisk utforming hvilke barn som går på akkurat denne avdelingen akkurat nå. Barn skal få være barn og de skal få være akkurat den unike personen som hver enkelt er. Vi anerkjenner barndommens egenverdi. Barna lever i nuet og vi vil gi barna mulighet til å oppleve alle dager som meningsfulle, magiske og ubegrensede. Hos oss står leken og barnas undring i fokus gjennom hele dagen. Vi møter barna med humor og åpenhet. Barn kan oppleve små øyeblikk som magiske, dette tar vi vare på. Vi vil

9 stoppe opp og gi barna tid for disse magiske øyeblikkene. Barna skal få mulighet til å være spontane og impulsive, derfor blir dagene våre til underveis i samhandling med dem. Planlagte turer og aktiviteter forandres i møte med barna, dette for å gjøre disse meningsfulle og interessante for dem. Språk som satsningsområde For andre år på rad velger vi å ha språk som satsningsområde. Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i barns liv og de første årene i barnehagen har betydning for hvordan barnet utvikler sine språkferdigheter. Barn lærer ikke språk automatisk, men de voksne som er sammen med det lille barnet, må oppfatte og bekrefte barnets tidlige uttrykk for kommunikasjon. Småbarn kommuniserer mye av sin våkne tid med hjelp av kroppen; lyder, blikk, pekende fingrer og ord. For å gjøre kommunikasjonen betydningsfull for barna, må vi voksne gi barna respons som samsvarer med barnets fokus og intensjoner. Dette krever mye av den voksne. Ved å satse spesielt på språk også dette året, er hensikten å fortsette å bevisstgjøre personalet slik at vi best mulig kan gi barna den støtten de trenger for å utvikle sitt verbale språk. Med mange små barn uten verbalt språk, vil vi også vektlegge det non-verbale språket. For å oppnå økt bevissthet rundt dette, skal flere av årets personalmøter brukes til å gjennomgå ulike sider av språket. Å lese relevant litteratur, praksisfortellinger, observasjoner og andre ulike oppgaver er eksempler på hvordan vi vil jobbe med dette. Gjennom økt kunnskap og mer bevisste valg, vil vi kunne gi barna et rikt og godt språkmiljø i barnehagen. Et miljø der alle barna blir sett og hørt og får gode muligheter for å utvikle de gryende språkferdighetene. Vi anser

10 et godt språkmiljø som noe vi møter på i enhver aktivitet og samtale gjennom hele dagen. Som en ekstra støtte, vil vi benytte oss av «Snakkepakken». Dette er et pedagogisk verktøy som har som mål å styrke barns språkferdigheter, gjennom aktivitet og fortellinger er tanken å gi barna en lekende måte å lære på. Noe av hovedtanken bak «Snakkepakken» er å benytte konkrete gjenstander sammen med et bevisst språkvalg. Å synliggjøre ord med gjenstander er et viktig verktøy for å skape forståelse og sammenheng hos barnet. Barn lærer best i lek og samspill med andre mennesker, og for at læringen skal bli meningsfull for barnet må de være involverte, bevege seg, oppleve og eksperimentere. Med «Snakkepakken» vil vi skape felles opplevelser som kan inspirere videre til lek og ny forståelse for språket. Snakkepakken tar opp 7 forskjellige temaer som er sentrale i barnas liv; mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Vi vil bruke innholdet fra «Snakkepakken» som inspirasjon til både hverdagsaktiviteter og samlingsstunder. Vi ønsker at våre samlingsstunder skal oppleves som magiske der alle barna kan føle seg engasjert og få en felles forståelse for språket vårt. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING I Bisletbekken barnehage har vi to skriftlige planer å forholde oss til. Årsplanen som gjelder for hele barnehagen, og periodeplaner som er utarbeidet av hver enkelt avdeling. Periodeplanen er basert på dokumentasjon og vurdering av arbeidet vårt. Hver periodeplan starter med en kort evaluering av perioden som har vært, for deretter å beskrive hva vi vil jobbe med i kommende periode. Periodene varierer fra en til fire måneder, de er utarbeidet av hele personalgruppen med bakgrunn i barnas behov og interesser, men er skrevet og konkretisert av pedagogisk leder.

11 I tillegg til disse planene, foregår detaljplanleggingen daglig og muntlig, hvor både barn, foreldre og ansattes interesser blir ivaretatt. Vi mener vi har best grunnlag for å detaljplanlegge dagen først når dagen er der, og dette er grunnen til at vi for eksempel ikke har faste turdager, faste inne og utetider osv. Dagsplanen blir satt på bakgrunn av vurdering av tidlige erfaringer. Vi dokumenter dagene våre både for barna, foreldre og personalgruppen. Dokumentasjon for foreldre og barn er bilde/videorammen i gangen og barnas formingsprodukter på veggene. I tillegg bruker vi bilder fra aktiviteter barna har vært med på, som utgangspunkt for samtaler. Daglig, muntlig informasjon til foreldrene om hvordan barnet har hatt det er også dokumentasjon. Hver uke/annenhver uke vil foreldrene få en ukesrapport hvor vi beskriver hva som har skjedd den siste tiden. Den er basert på hele personalets erfaringer og observasjoner, pedagogisk leder samler disse erfaringene i en ukesrapport som blir sendt foreldrene. Aktiviteter og hendelser i barnegruppen vil hele tiden bli vurdert av personalet og vil være et vurderingsgrunnlag for videre planlegging. Vi følger rammeplanen og dokumenterer ikke enkeltbarn for å vurdere måloppnåelse uten at dette er i samtykke med foreldrene. Ukesrapportene gjør at foreldrene får større innsyn i barnehagens innhold, oppgaver og kvalitet. Hver avdeling har møte hver uke, hvor det daglige arbeidet vårt vurderes gjennom diskusjoner og refleksjoner. Vi vurderer i større grad helheten av vårt arbeid i forhold til rammeplan og årsplan på planleggingsdager og personalmøter. Alt vårt vurderingsarbeid er grunnlaget for all videre jobbing med barna.

12 SAMARBEID OG MEDVIRKNING Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere og vi ønsker et nært og åpent samarbeid. Hos oss skal både foreldre og barn føle seg velkomne og bli møtt på en hyggelig måte ved levering og henting. Slik får vi mulighet til å utveksle informasjon om barnet og dagen. Vi vil at dere, som foreldre, skal være synlige og tydelige. Vi har behov for tilbakemeldinger på hva dere ønsker for deres barn, og tilbakemeldinger med ros og ris. Å arbeide godt, tett og åpent med foreldrene er helt avgjørende for at barnehagen vår skal bli et bra tilbud til barna. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Barnehageloven, 4, Foreldrerådet og samarbeidsutvalg. Alle foreldrene er medlemmer av foreldrerådet. Samarbeidsutvalget (SU) består av 2 representanter fra foreldrene (en forelder fra hver avdeling) og 2 representanter fra personalgruppa. SU har vanligvis to møter i året hvor det tas opp det som er viktig for foreldrene og barnehagen. Har man ting man ønsker å ta opp, men ikke vil gå direkte til personalet, kan man henvende seg til SU. Samarbeidsutvalget våren 2014: Avdeling Navn e-post / telefon Vara Sol Anders Bortne (pappa til Johanne) anders.bortne@riksrevisjonen.no Kundoe Ceesay Kundo.ceesay@gmail.com Sissel Hansen Sissel.hansen@sio.no Izabela Bury Måne Kristian Mehlum Lie (pappa til Jo) kristianmehlum@gmail.com ruth@heggenonline.com Tina Skare tinamarii@gmail.com Bjørg Jørgensen Ruth Heggen

13 Overgang til ny barnehage Siden Bisletbekken barnehage er en ren barnehage for barn fra 8 mnd. 3 år, må de over i en annen barnehage det året barnet fyller 3 år. Studentforeldre kan da søke seg til andre SiO barnehager, men de fleste søker seg til Lille Bislet barnehage. Det vil da bli lagt vekt på gode opplegg for overføring av barna og vi vil dra på besøk til Lille Bislet barnehage med de barna som skal fortsette der. Ellers forbereder vi barna gjennom å ha fokus på av- og påkledning, at de går selv når vi er på tur, do- trening og at de føler en viss grad av mestring ved måltidene sånn at de er klare for livet på en storebarnsavdeling. AKTIVITETER OG TRADISJONER Bursdagsfeiring Vi henger ut flagg og bursdagsplakat på morgenen, og bursdagsbarnet får krone med navn og pynt på. Vi har bursdagssamling hvor vi blant annet synger bursdagssangen, og bursdagen blir feiret på barnets avdeling. Det er opp til dere foreldre å ta med noe å spise til feiringen. Det er mulig å låne barnehagen for å feire bursdag utenom åpningstid, ta kontakt med personalet. Turer Vi går jevnlig på turer i nærområdet. På grunn av beliggenheten til barnehagen så benytter vi oss mye av Slottsparken, der mater vi blant annet fuglene og aker på vinteren. Vi drar også til steder som Frognerparken, Stensparken, Botanisk hage på Tøyen og Aker brygge. Vi er opptatt av at barna skal forholde seg til trafikken, da vi er en sentrumsnær barnehage. Vi tilpasser turene etter alder og ønsker fra barna.

14 Juleforberedelser Vi legger opp til en hyggelig og rolig adventstid for barna. Vi ønsker at barna skal oppleve dette som en meningsfull tid. Vi lager julegaver, baker, synger julesanger og tenner adventslys. Nissefest Alle barna kommer utkledd som nisser til barnehagen. Vi spiser grøt og får besøk av julenissen. Karneval Barn og personale kler seg ut. Vi danser, synger og har det gøy! 17-maifest Noen dager før 17.mai feirer vi nasjonaldagen med is og pølser. Vi går i tog med barna inne på barnehageområdet og vi synger nasjonalsangen. Vi arrangerer også ulike leker som barna kan delta i. Foreldrearrangement Med jevne mellomrom arrangerer vi foreldrekaffe/foreldrefrokost. Her kan foreldre få bedre tid til å bli kjent med hverandre og personalet. Barna får også mulighet til å vise fram barnehagen sin. Påskefrokost Vi inviterer til påskefrokost noen dager før påske. Sommerfest Vi arrangerer sommerfest for barn og foreldre. Her er det vanlig at foreldre tar med seg en rett hver, vi spiser sammen og har en hyggelig avslutning på barnehageåret.

15 Høstfest Vi inviterer til høstfest i oktober. Vi serverer enkel mat, som noen av barna er med å tilberede. Vi holder muligheten åpen for å ha festen utendørs hvis været tilsier det. Luciafrokost Foreldrene inviteres til frokost på morgenen med lussekatter og kaffe. Foreldremøte Vi har foreldremøte i september/ oktober. Her blir det valgt representanter til samarbeidsutvalget. Foreldresamtaler Vi har foreldresamtaler på høsten og våren. Og ellers ved behov hvis det er ønskelig fra foreldre eller personal. SU møter Samarbeidsutvalget har møte høst og vår. Dagsrytmen Frokost for de barna som ønsker det. Frokost må spises før kl Lek, planlagte aktiviteter, utetid, turer ol. Barnet bør være i barnehagen før kl Samlingsstund Lunsj Sovetid Andre måltid Tidspunktet for lunsjen blir tilpasset barnegruppen Lek, utetid ol.

16

17

18 VI TAR VARE PÅ BARNDOMMENS MAGI!